Presidenten: Etter ønske frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegget frå statsråden innanfor den fordelte taletida.

Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Freddy de Ruiter (A) [12:11:55]: (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke for et godt samarbeid. Komiteen har langt på vei felles virkelighetsoppfatning når det gjelder utfordringer knyttet til inneklima ved en del skoler. Komiteen er også enig om at det er viktig at elevene skal ha et godt arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og ser det bl.a. i sammenheng med de mangler knyttet til inneklima som er ved en del skoler.

Den nylige kartleggingen fra Utdanningsdirektoratet og Helsediektoratet av skoler og barnehager viser at halvparten av skolene som ble undersøkt, ikke oppfyller forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er urovekkende. Jeg er derfor glad for at det vil bli fulgt opp gjennom en omfattende undersøkelse av alle grunn- og videregående skoler høsten 2009. Det er positivt at det er fokus på disse utfordringene, kombinert med et velfungerende tilsyn og en ansvarliggjøring av skoleeierne.

Komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, finner dagens tilsynsordning tilstrekkelig. Det er selvsagt ikke til hinder for et tettere samarbeid med Arbeidstilsynet, slik at en eksempelvis kan foreta felles tilsyn med elevenes og lærernes arbeidsmiljø.

Komiteen peker også på at det kan være en god idé at ulike tilsynsaktører, KS og frivillige organisasjoner som bl.a. Norges Astma- og Allergiforbund, bør ha en dialog for å lære av hverandre og få best mulig felles kunnskap på området. Det viktigste er nok likevel at fokus rettes mot skoleeierne. Kommunene og fylkeskommunene har et betydelig ansvar for å sikre elevene et godt arbeidsmiljø. Det handler om både holdninger og kompetanse, men ikke minst om ressurser og vilje til å prioritere et godt skolemiljø. Det må i den forbindelse sies at mange kommuner og fylkeskommuner har lagt ned et betydelig arbeid med å ruste opp sine skoler. Rentekompensasjonsordningen har i så måte vært et virkemiddel.

Denne regjeringen har fulgt opp denne ordningen etter at den ble innført i 2002. Totalrammen på 15 milliarder kr ble brukt opp allerede i 2007, altså en raskere bruk av den samlede investeringsrammen enn tidligere forutsatt. I den forbindelse vil jeg også vise til en samlet merknad fra kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med Innst. S. nr. 231 for 2006-2007, hvor man bl.a. ber Regjeringen «vurdere ordninger som gir insentiv for fortsatt opprustning av skolebygg i kommunene».

Kommuneøkonomi er selvsagt også viktig for å sette skoleeierne i stand til å satse på skole. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil fortsette å prioritere velferd, herunder kommuneøkonomi, framfor skattelette.

Anders Anundsen (FrP) [12:15:35]: Bakgrunnen for dette forslaget er den virkelighetsforståelsen som saksordføreren hevder at komiteen er enig i, nemlig at veldig mange elever i sitt daglige virke opplever at læringsmiljøet er for dårlig, og at inneklimaet er fryktelig dårlig. Jeg har selv besøkt mange skoler, hvor elevene forteller at de har med seg Paracet og Ibux på skolen for i det hele tatt å holde gjennom en helt normal skoledag. Rundt lunsjtider må de ta et par Ibux for å holde de tre siste timene. Det er en virkelighetsbeskrivelse som er ganske alvorlig og dramatisk, og det er årsaken til at Fremskrittspartiet har lagt frem disse tre forslagene for Stortinget i dag.

Jeg synes det er viktig å peke på det saksordføreren gav uttrykk for. Cirka halvparten av skoler og barnehager tilfredsstiller ikke forskrift om miljørettet helsevern. Likevel konkluderer flertallet, med regjeringspartiene i spissen, med at dagens tilsynsordning er tilstrekkelig god. Det er en litt underlig konklusjon, for dagens tilsynsordning er at det er skoleeierne selv - i de aller fleste tilfellene altså kommuner og fylkeskommuner - som skal kontrollere hvorvidt de er i stand til å oppfylle opplæringsloven kap. 9a og tilhørende forskrifter som skal oppfylles, knyttet til læringsmiljøet. Og så viser det seg at dette systemet fungerer så dårlig at halvparten av skolene ikke er godkjent. Det viser seg at vi fortsatt har et vedlikeholdsetterslep i skoleverket på 55 milliarder kr. Da synes jeg rett og slett det er på grensen til å være noe freidig å si at dette er et tilsynssystem som fungerer bra. All erfaring viser at det ikke gjør det.

Vi er i en akutt situasjon. De siste årene har Arbeidstilsynet stengt - hvis ikke jeg husker feil - 128 skoler på grunn av at det er fare for liv og helse. Det er ganske dramatisk. Derfor vil Fremskrittspartiet som en akutt løsning gi Arbeidstilsynet muligheten til å gå inn og kontrollere skolene og helt konkret gi pålegg til skoleeier om utbedring, frister og deretter dagbøter, eventuelt stenging hvis situasjonen er for alvorlig. Det må såpass drastiske tiltak til hvis man skal få endret den holdningen som er i Kommune-Norge, hvor de åpenbart legger ansvaret på den enkelte elev. Hvis man ikke er fornøyd, må man klage, og så må man gå gjennom det ordinære klagesystemet, og så får vi se hva resultatet blir til slutt. Dette fungerer for dårlig!

På lengre sikt vil Fremskrittspartiet ha et alternativt kontrollsystem der man ikke bare kontrollerer miljøet for elevene, men kontrollerer hele utdanningssystemet og kvaliteten på utdanningen. Det er det som står som det tredje punktet i forslaget i innstillingen. Jeg har lyst til å nevne det særskilt, fordi vi har hatt noen runder i spørretimen og i den offentlige debatt, hvor statsråden og andre har latt som om det å flytte kontrollansvaret fra ett organ til et annet, altså fra dagens kontrollsystem gjennom kommunene til Arbeidstilsynet, i seg selv ikke vil bedre læringsmiljøet for elevene. Det er riktig, men det er jo derfor forslaget ikke går ut på det. Det er ett av flere tiltak som skal gjennomføres for å bedre situasjonen.

Jeg synes det er underlig at saksordføreren skryter litt av at denne regjeringen har fulgt opp rentekompensasjonsordningen. Det er riktig at de har fulgt opp den vedtatte rentekompensasjonsordningen, som hadde en begrensning når det gjaldt investeringer. Men de har altså avsluttet ordningen i stedet for å fortsette med en ordning som har vist seg å være meget vellykket, og som har gitt svært mange skoleelever en vesentlig bedre skolehverdag enn det de tidligere har hatt.

Det er en enkel måte å løse dette på, og det er gjennom å ta grep fra statens side og si at dette er noe man faktisk prioriterer. I stedet velger Regjeringen å lene seg godt tilbake og si: Vi ser utfordringen, vi forstår at det er mange elever som bruker Paracet for å komme gjennom skolehverdagen, men vi synes i grunnen at dagens system fungerer godt nok. Det er Fremskrittspartiet uenig i.

Jeg tar med dette opp det forslaget som er fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har teke opp det forslaget han nemnde.

Gunnar Gundersen (H) [12:20:24]: Jeg vil takke saksordføreren for greit arbeid i komiteen.

Inneklimaet er et veldig viktig tema. Omtrent på dagen for ett år siden hadde jeg en interpellasjon om det samme temaet, som dekket dette ganske grundig. For det er, som også representanten Anundsen sa: Når en undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet rapporterer at 50 pst. av skolene ikke er godkjent etter dagens regler og forskrifter, er jo det et meget alvorlig signal om at det er noe galt der ute.

Inneklimaet berører svært mange, og mange plages av det i læringssituasjonen. Det er altså en svært viktig forutsetning for læring og dermed muligheten for å ta til seg kunnskap. Forskning dokumenterer ganske godt at inneklimaet er et sentralt element for at skolen skal kunne lykkes med sin sentrale oppgave, læringsoppgaven. Men det innebærer på den andre siden også at det er store investeringer knyttet til dette. Det vil bli store forpliktelser for kommunene som skoleeiere. Så det er ingen enkel måte å komme rundt det på.

Det er heller ikke slik at det ikke stilles krav i dag. Det stilles krav både gjennom opplæringsloven og gjennom forskrifter, så utfordringen er faktisk, som også saksordføreren sa, å få skoleeierne rettet mot å se hvor viktig inneklimaet faktisk er. At det er krav til både kontroll og oppfølging lokalt som må ha fokus framover, er det vi tror på. Det dreier seg om å finne ganske enkle og praktikable løsninger ute på hver skole. Derfor synes vi det er viktig at komiteen i sin innstilling ber om at det vurderes å sette i gang et samarbeid mellom KS, som jo representerer skoleeierne, og Arbeidstilsynet, som er kontrollinstans, og Norges Astma og Allergiforbund, som jo representerer de berørte. Som jeg har sagt tidligere, dreier det seg i stor grad om å finne løsninger innenfor rammene av eksisterende bygningsmasse. Da må en få med seg flere på en god og kreativ prosess lokalt, hvis vi virkelig skal komme nærmere målet. For det er jo ikke slik som man fikk litt inntrykk av fra Fremskrittspartiet, at alle er fornøyd med dagens tilstand. Snarere tvert imot, alle er vel nokså bekymret over dagens tilstand. Men vi skal jo bringe prosessen framover i en ganske komplisert virkelighet, og da har jeg tro på at det er ett av tiltakene som kan være viktig å få i gang, for utfordringen er stor.

Grunnen til at vi ikke går inn for å overføre dette til Arbeidstilsynet, er at vi rett og slett ikke tror det bringer det noe nærmere en løsning. Arbeidstilsynet har ikke kapasitet i dag til å følge opp de oppgavene de har, og de vil neppe kunne gjøre noe annet enn å utføre noen få stikkprøveaksjoner. Da er vi i grunnen ikke noe særlig nærmere målet enn vi er ved det systemet vi allerede har i dag. Skoleeierne har, som jeg har sagt, plikter. Fylkesmannen har jo pålegg om at de skal følge opp situasjonen i skolen, men vi vet alle at det ikke fungerer.

Så igjen: Det dreier seg om å finne tiltak som vil fungere lokalt, og om å få engasjementet opp lokalt når det gjelder hva som må til for å få til et godt inneklima for elevene. Vi håper at et slikt samarbeidsprosjekt kanskje kan bringe dette litt nærmere målet.

Lena Jensen (SV) [12:24:36]: Elevene har sin egen arbeidsmiljølov. Opplæringsloven kap. 9a slår fast at hver enkelt elev har rett til et arbeidsmiljø som fremmer læring, helse og trivsel. Loven skal sikre at elevene har det godt psykososialt, altså at de ikke trenger å bli mobbet og trakassert på skolen, og elevene har rett til et godt fysisk miljø, altså gode skolebygg.

Hver skole skal ha sitt eget arbeidsmiljøutvalg som skal behandle saker. Elever og foreldre skal være i flertall der. Dette er for å sikre at elevene skal få oppfylt sine rettigheter på best mulig måte - ikke bli plaget, ikke bli mobbet, ikke få hodepine før lunsj på grunn av dårlig inneklima.

Vi har et tilsyn, og vi har klare strafferammer i lovverket om det blir brudd på loven og det ikke skjer en oppfølging av rapporterte saker. Vi vet at gode bygg, godt inneklima og fravær av mobbing fremmer læring.

For to dager siden ble Elevundersøkelsen 2008 presentert - en undersøkelse som er viktig, fordi elevene selv forteller hvordan de opplever læringsmiljøet. Det er en liten økning - men en økning - i antall elever som sier at de mobbes på skolen. Elevene har krav på en trygg arbeidsdag. 24 pst. av elevene sier at de blir mobbet. De som sier at de blir mobbet alvorlig eller hyppig, utgjør 5,4 pst. 28,7 pst. er ikke fornøyd med luften i klasserommet, og en like stor andel er ikke særlig fornøyd med toaletter, dusj og garderober på skolen.

Vi har gjort en kraftig innsats ved å etablere en lov, og vi har hatt en rentekompensasjonsordning hvor det er brukt 15 milliarder kr på å pusse opp skolebygg. Det har vært et viktig bidrag til å få i gang byggeprosesser, til å få i gang bygging av viktige, gode skolebygg. Disse pengene har vært brukt på 1 130 skoler. Men vi vet at man sliter med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er beregnet at det vil koste 40-70 milliarder kr å få alle skolene i god nok stand for elevene.

Jeg var på et møte med Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal for noen uker siden. Der la de fram noen undersøkelser fra fylkets skoler som viser at vi har langt å gå for å sikre at alle ungene våre skal få oppfylt sin lovmessige rett. Kommuneøkonomien har vært styrket kraftig under denne regjeringen, men det er på langt nær nok til at alle elevene skal få de bygg de fortjener.

Jeg er veldig glad for det engasjementet statsråd Solhjell viser ved å ta initiativ til å kontakte kommuner og fylkeskommuner for å bidra til bedre løsninger når det gjelder skolebygg.

For noen år siden ble det vedtatt i Stortinget å legge tilsynet med arbeidsmiljøet til fylkesmannen. På det nåværende tidspunkt mener SV at det ikke er noen grunn til at vi skal endre på dette. Det er slik at lærerne har tilsyn fra Arbeidstilsynet, og det er ekstremt viktig at disse to instansene samarbeider godt og tett. Jeg vil be statsråden om å følge det opp slik at han sikrer at samarbeidet mellom disse instansene fungerer optimalt.

Det er viktig igjen å rette blikket hen på de arbeidsmiljøutvalgene som skal være etablert ved hver enkelt skole. Disse utvalgene er viktige for at elevene skal kunne sikres de rettighetene de har til å ha et skolemiljø som er fritt for mobbing, og et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Jeg vil også utfordre statsråden til å følge opp de arbeidsmiljøutvalgene som skal være etablert ved de enkelte skoler, slik at de kan fungere optimalt i tiden framover.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:28:51]: Det er liten tvil om at et godt skolemiljø både fysisk og psykososialt er avgjørende for å skape en enda bedre skole. Elevorganisasjonene sier de mottar skremmende mange henvendelser fra elever som opplever at arbeidsmiljøet er til hinder for trivsel, motivasjon og god læring.

Senest den 8. mai hørte vi om Hokksund ungdomsskole i Øvre Eiker som i mange år har slitt med dårlig inneklima. Flere elever har fått helseplager som følge av dette, og pr. dags dato er skolen fortsatt ikke godkjent av kommunelegen.

Forholdene ved norske skoler er noen ganger så dårlige at Arbeidstilsynet har sett seg nødt til å stenge - jeg kan opplyse representanten fra Fremskrittspartiet om at han husker riktig - 128 skoler over åtte år. Når Arbeidstilsynet går til det skrittet å stenge en skole, er det fordi de vurderer at det er akutt fare for liv og helse. Det var høye verdier av støv, soppsporer, bakterier og CO₂ i bygninger. Og det er et stort problem ved flere norske skoler. Voksne og barn som oppholder seg i bygninger med dårlig inneklima, får helseplager. Dette går ut over læring og læringskvalitet hos elevene og arbeidsmiljøet for lærerne.

Etter Kristelig Folkepartis mening er ikke dagens tilsyn til hinder for å ha et samarbeid med Arbeidstilsynet, f.eks. gjennom et felles tilsyn av elevenes og lærernes arbeidsmiljø. Jeg mener en bør vurdere nærmere om det også bør opprettes et verneombud for elever som vil fokusere enda mer på dette. Et slikt ombud vil bedre kunne ivareta elevenes skolemiljø.

Det er utrolig at samtidig med den økte oppmerksomheten om dårlig inneklima ved norske skoler, og når vi vet at etterslepet på vedlikehold på kommunale bygg er i milliardklassen, som representanten fra SV meget godt klargjorde her, velger Regjeringen å avslutte den svært gode og vellykkede rentekompensasjonsordningen for skolebygg, men hadde hun vært i opposisjon, er jeg helt sikker på at avslutningen hadde vært at vi ikke burde avslutte den. Jeg må si at det er vanskelig å forstå, når man ser de utfordringene man har. I likhet med regjeringspartiene er vi også svært fornøyd med at den ordningen har bidratt med midler til 1 420 prosjekter fordelt på 1130 skoler. Men i motsetning til SV og regjeringspartiene er ikke vi tilfreds. Det store spørsmålet er: Er vi i mål? Er vi det, er det god grunn til å avslutte denne ordningen. Det var denne summen vi hadde satt opp da vi innførte ordningen, men når vi da ser at vi ikke er i mål, er det ingen grunn til å avslutte denne ordningen, når situasjonen er så dramatisk som den er på flere skoler.

Kristelig Folkeparti har derfor foreslått og vil fortsette å jobbe for at denne ordningen blir gjeninnført. Vi registrerer at dette er Elevorganisasjonens største ønske, både inn mot revidert nasjonalbudsjett og også inn mot statsbudsjettet for 2009. Mitt ønske er at om ikke Regjeringen hører på Kristelig Folkeparti - det hender de gjør det, men ikke alltid - kunne de kanskje høre på Elevorganisasjonen i så henseende. Målet vårt må være at alle skoler har et tilfredsstillende miljø, et læringsmiljø som gjør at det ikke hemmer, men fremmer læringskvaliteten hos elevene og gir et godt arbeidsmiljø for lærerne. Da vil også vi bli tilfreds.

Odd Einar Dørum (V) [12:32:40]: De to viktigste tingene i skolen er at vi har friske bygg, og at vi har mange og gode nok lærere. Tema i denne debatten er friske bygg. Alle er jo i virkeligheten enig. Hensikten til Fremskrittspartiet deles av alle her. Venstre er blant dem som ikke tror på Fremskrittspartiets virkemidler, men skal man tro på noen virkemidler, må det jo bli politisk strid om dette lokalt, og det handler f.eks. om at bygger du nytt før du setter i stand noe gammelt? Og hvordan prioriterer du dine kroner?

Hvis vi kan starte i den byen som vi nå er i, Oslo, klarte man, etter at man systematisk lot alle skolene forfalle fordi man mente at man ikke skulle bruke penger på bygg, men på drift av kommunens virksomhet, å bygge opp et kjempestort etterslep mellom 1975 og 1995. Etter 1995 er det brukt 1 milliard kr hvert år i Oslo for å sette i stand skoler og bygge nye. I og med at jeg har besøkt 100 av de ca. 170 av disse skolene, ser jeg hva som nytter, hva som gjør forskjell, og ser at det nytter. Men det helt avgjørende er at da har man jo prioritert som en del av skolesatsingen å sørge for at man har friske bygg.

Så er det ulik økonomi i kommunene, og det har det vært i lang tid. Men det er slik at det Oslo gjorde på et visst tidspunkt, var å bruke gamle dagers arvesølv, nemlig avkastning av kraftpenger, ikke salg, men avkastning, på vår tids arvesølv, nemlig bygg. Det finnes mange kommuner i Norge som har det slik. De kommunene som ikke har det slik, burde fått oppleve at den rentekompensasjonsordningen, som også representanten Dagrun Eriksen var inne på, hadde blitt videreført. Dette lille spleiselaget mellom stat og kommune, hvor kommunen må låne, men staten tar rentene, er en god ordning. Vi vet jo at da den ble oppbrukt, konstaterte bare den rød-grønne regjeringen at den var oppbrukt. Jeg skal være veldig kontant: Man syntes det var mye viktigere å dele ut frukt og grønt i skolene i norske kommuner enn å forlenge rentekompensasjonsordningen. Rentekompensasjonsordningen er vekslepenger i forhold til frukt og grønt-ordningen. Hvis man først er opptatt av helse, burde friske bygg gjennom en skikkelig rentekompensasjonsordning vært prioritert foran det jeg selv opplever på mine skolebesøk, frukt og grønt-ordningen. Men Regjeringen har fått for seg at frukt og grønt er viktigere enn alt mulig annet, det er viktigere enn friske bygg. Altså: Prioriteringsmessig var det viktigere å bruke pengene inneværende år, ca. 90 mill. kr, på frukt og grønt, istedenfor å bruke i underkant av 60 mill. kr for å lage en sikkelig rentekompensasjonsordning. Da gjorde man et politisk valg. Man gjorde det valget at man rett og slett ikke ville ha de friske byggene, man prioriterte det rett og slett ikke, selv om man visste at dette var noe som virket. I møte med mange, bl.a. dem som har skolen som sitt arbeidssted, enten det er lærerorganisasjoner eller Elevorganisasjonen, kom de fram, som det er sagt her, at Elevorganisasjonen hadde en topprioritet, noe de satte på topp foran alt annet, og det var friske bygg. Det er klart at da har man jo gitt et politisk signal om at det prioriterer man ikke.

Denne kampen handler ikke primært om hvorvidt vi har tilsyn. Vi har lover, regler og tilsyn i bøtter og spann i dette landet, men det vi trenger, er at det handles etter dem, og at det handles lokalt. Det lokale ledd har krav på en nasjonal støtte. Den nasjonale støtten, vilje i forhold til friske bygg, hadde vært videreført med nok midler i en rentekompensasjonsordning, slik at den altså hadde levd videre og kunne vært brukt av kommunene. Det ville skapt løsninger, noe som alle ville kunne ha gjort. Jeg konstaterer at Regjeringen hadde én prioritering: frukt og grønt - som i grunnen nå har blitt redusert fra et varmt måltid etter Kristin Halvorsens signingsferd på tvers av landet før siste valg. Det ble, når det kom til stykket, viktigere å prioritere i en budsjettoppsetting enn å sikre rentekompensasjonsordningen. Så er det litt forskjellige budsjett, men i Regjeringens samlede satsing var det den prioriteringen som ble gjort.

Det er intet i denne debatten, i kampen om hvorvidt en skal flytte ansvaret til Arbeidstilsynet, som Fremskrittspartiet mener, som skal få tilsløre at her er det gjort en prioritering som førte til at man ikke prioriterte friske bygg først. Venstre konstaterte det, så vi hadde det i vårt alternative budsjett for inneværende år. Det tapte vi hjertelig, som alle andre, da vi møtte den massive rød-grønne forsvarsmuren. Den er jo slik at har man bestemt seg for noe, har man jo sett lyset uansett om alle andre mener at et annet lys er sterkere. Her foretrakk man da bananer framfor friske bygg. Den prioriteringen har jeg tenkt å fortelle det norske folk lenge og grundig, inntil Regjeringen skjønner at friske bygg faktisk er helt grunnleggende for elevers helse og for helsen til alle som er i skolen. Jeg skal formulere det veldig tydelig på vegne av Venstre: Friske bygg er viktigere enn frukt og grønt. Friske bygg er viktigere enn bananer.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:37:48]: Inneklima, bygg og omgivnader er viktige for elevane, for kva dei lærer og korleis dei har det. Eg har sjølv møtt mange elevar som har kunna fortelje om hovudverk og mangel på konsentrasjon i skulen på grunn av gamle, nedslitne bygg. Eg trur òg det speler ei signalrolle i forhold til kva vi vil med skulen, og kva vi signaliserer til foreldre og elevar om dei møter nye, flotte bygningar med moderne, godt utstyr eller gammalt, nedslite utstyr. Men eg har òg sett veldig mange nye, flotte skulebygg der ein har flytta inn den entusiasmen som følgjer elevar og lærarar. Eg var nyleg i Mosjøen og såg på ein flott, nyopna ungdomsskule. Eg var òg for kort tid sidan i Lillesand og såg på ein skule frå begynninga av 1960-talet som var ganske nedsliten, men der ein ny, moderne og flott skule var under bygging, og eg såg den entusiasmen som følgjer når ein er i gang med eit sånt prosjekt.

Derfor prioriterer vi skulebygg. Vi har i dei siste åra sett opprusting av mange skulebygg rundt omkring. Heldigvis har vi òg utrusta norske kommunar og fylkeskommunar med ein økonomi som gjer at mange har kunna prioritere bygg rundt omkring i Noreg, sjølv om det framleis er eit stort etterslep som vi har hatt med oss frå mange år tilbake.

Gjeldande krav til det fysiske miljøet ved offentlege og private grunnskular og vidaregåande skular er lovfesta i opplæringslova §§ 9a-1 og 9a-2 og privatskulelova § 2-4, der det vert slege fast at skulane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det vert teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Skulen og skuleeigarane har ansvaret for at krava i kapittel 9a i opplæringslova om fysisk skulemiljø vert teke omsyn til i det daglege arbeidet.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for det statlege tilsynet med verksemda til skulen og om skuleeigarane oppfyller krava som følgjer av opplæringslova. Oppgåva har departementet delegert vidare, via Utdanningdirektoratet, til fylkesmannen. Dersom det ved eit statleg tilsyn vert oppdaga forhold som står i strid med krava i lova, kan Fylkesmannen gje pålegg om å rette på forholda. I tillegg til å gje pålegg skal Fylkesmannen gje rettleiing i korleis krava kan verte komne i møte, og samarbeide med skuleeigar for å sikre eit godt resultat for elevane.

Kravet til det fysiske miljøet ved skulane er òg regulert i forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular, som er gjeve etter kommunehelsetenestelova, og som Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for. Skulane skal etter forskrifta bl.a. ha ei godkjenning som inneber at dei oppfyller dei krava forskrifta set til bl.a. utforming, inneklima og reinhald. Kommunen som skuleeigar er ansvarleg for at skulane er godkjende. Det er Helsetilsynet i fylket, etter lov om statleg tilsyn med helsetenesta, som skal føre tilsyn.

Eg meiner at Fylkesmannen ut frå sin lovfesta samordningsfunksjon framleis vil vere best rusta av aktuelle statlege instansar til å opprette nødvendig samarbeid der fleire instansar er involverte i eit tilsyn med kommunens tenesteproduksjon. I denne forbindelsen vil eg nemne at fleire fylkesmenn har rapportert tilsyn gjort i samarbeid med Arbeidstilsynet der både elevane sitt skulemiljø og lærarane sitt arbeidsmiljø har vore tema. Eg er ikkje kjend med at det er rapportert om at dagens deling av tilsynsansvaret har skapt problem knytte til desse tilsyna.

Det går fram av forslaget at kontrollorganet òg skal kontrollere kvaliteten i grunnopplæringa, i tillegg til læringsmiljøet. Det å opprette eit eige kontrollorgan for grunnopplæringa som skal ha ansvar for kontroll av kvaliteten, vil medføre store organisatoriske, lovmessige og økonomiske konsekvensar. Eit slikt forslag bør i så fall byggje på kunnskap om at sjølve organiseringa av tilsynet er avgjerande for om lovene vert følgde. Eg er ikkje kjend med at slik kunnskap ligg føre i dag. Vi har som hovudprioritet å syte for at lovene vert følgde. Eg meiner det er viktigare enn organiseringa for oppfølginga i dag.

På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har TNS Gallup gjennomført ei undersøking av skulemiljøet. Undersøkinga tek utgangspunkt i kravet om at alle skular skal vere godkjende. Kartlegginga viser bl.a. at halvparten av skulane ikkje er godkjende etter forskrift om miljøretta helsevern. Eg har derfor saman med helse- og omsorgsministeren bede fylkesmennene og Helsetilsynet om at dei må bruke desse resultata aktivt, og spesielt følgje opp dei kommunane der det er gjort ein for dårleg jobb, for å gje elevane det skulemiljøet dei har krav på.

Eg meiner òg at vi må gjere det representanten Jensen var inne på, nemleg følgje opp etableringa av arbeidsmiljøutval ved skulane. Så har vi store utfordringar vidare med å syte for ein kommuneøkonomi som gjer at ein både kan pusse opp skular og vurdere andre tiltak frå stat og lokalt vidare.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:43:05]: Alle her vet at dårlig inneklima for elevene fører til nedsatt funksjon, dårligere læreevne, dårligere produktivitet og nedsatt trivsel og livskvalitet. Alle her vet at 50 pst. av de skolene som er blitt kartlagt, hadde et ikke-godkjent arbeidsmiljø. Vi ser alle sammen et enormt vedlikeholdsetterslep, og vi vet at mange skolebygg har både råte, fuktskader og dårlig ventilasjon som gjør at elevene kan påføres helseplager. Det eneste Regjeringen sier, er at de vil gjennomføre en ny kartlegging, og de håper på at kommunene har gjort sitt.

Så mitt spørsmål blir: Er ikke denne saken et typisk eksempel på at staten skylder på kommunene, at kommunene skylder på staten, og at brukerne, altså elevene, blir de store taperne?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:43:50]: Det har dessverre i veldig mange år vore slik at vi har hatt eit etterslep når det gjeld vedlikehald i norske skular. Den rentekompensasjonsordninga som vi har hatt i mange år, har vore eitt statleg svar på det, men det er klart at det viktigaste svaret er å syte for at kommunar og fylkeskommunar har god økonomi. Sjølv med ei slik ordning er det dei som ber hovudkostnadene for vedlikehald, oppussing og nye skulebygg rundt omkring i Noreg. Det er her ein markant forskjell frå den førre regjeringa, som gjennomførte kutt i heile Skule-Noreg, til den endringa vi har sett no, med den styrkinga av kommuneøkonomien som denne regjeringa har gjennomført.

I tillegg må vi vere opptekne av å kontrollere og sjekke at lover og forskrifter vert haldne, for vi veit at det òg fører til at det vert auka merksemd om det lokalt, og at ein faktisk prioriterer å gjere noko med dei feila som vert avdekte.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:44:52]: Statsråden sa noe sånt som at vi satser på skolebygg - og nesten så det hørtes ut som om han bygde. Det har jeg hørt fra tidligere statsråder på barnehagesektoren. Jeg tror vi må gi litt honnør til kommunene for dette.

Jeg lurer på to ting. Det ene er: Har statsråden noe dokumentasjon på at den satsingen som ble gjort under rentekompensasjonsordningen - som vi alle i Stortinget var enige om, og som var en vellykket ordning - ikke har stoppet opp? Så er hovedsaken her tilsyn og tilsynsmyndigheter, og hvordan vi skal gjøre dette. Jeg har bakgrunn fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den komiteen som fylkesmennene lå under. En bekymring vi hadde der, var om det var nok midler hos fylkesmennene til å kunne utføre alle de tilsynsoppdragene de har. Det er utrolig viktig når det gjelder lokalt selvstyre, at vi har nok tilsyn, slik at vi får de resultatene vi ønsker. Og til sist: Ønsker statsråden å innføre verneombud for elevene?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:45:54]: Eg er einig med representanten Eriksen i at kven som skal ha æra, eller for den saks skuld skulda, er mindre viktig enn det sentrale, nemleg at elevane skal få eit inneklima og eit miljø på skulen som gjer at dei kan ha det bra der og, ikkje minst, konsentrere seg om læring, skaffe seg kunnskap, danning og det som skulen handlar om.

Så tek representanten opp eit viktig tema, nemleg tilsyn. Eg er òg oppteken av at vi må følgje opp om det faktisk er kapasitet hos fylkesmennene til å føre tilsyn, og vi må innafor utdanningssektoren peike ut dei sentrale tilsynsoppgåvene når vi skal gjere dei prioriteringane vi der er nøydde til å gjere. Det vil eg følgje opp, og eg vil sjå etter at det òg vert ført tilsyn med skulebygga på ein god måte.

Eg har oppfordra fylkeskommunane i Noreg til å opprette eit elevombod. Om vi no får det i alle fylke, og ikkje berre i dei fleste, vil det vere eit stort framsteg. Så får vi sjå om vi skal vurdere ytterlegare ordningar.

Gunnar Gundersen (H) [12:47:03]: Jeg synes det er litt merkelig at statsråden fortsetter å bygge opp forventninger rundt kommuneøkonomien, for der snakker han faktisk mot bedre vitende. Kommunene er pålagt så mange nye oppgaver at kommuneøkonomien ikke har blitt bedre de siste årene, det har snarere gått nedover. Men Regjeringen får ha lykke til med sitt prosjekt med stadig å bygge opp nye forventninger.

Jeg synes erfaringene fra Oslo er ganske interessante. Dette dreier seg om å få i gang engasjementet lokalt. Mange kommuner har gjort en veldig god jobb, så det viser seg at det faktisk er der vi må jobbe. Rentekompensasjonsordningen var selvfølgelig viktig, men jeg tror også det er viktig å få i gang den type samarbeidsprosjekter som er nevnt i innstillingen fra komiteen. Spørsmålet er: Vil statsråden ta tak i det og sette i gang et slikt prosjekt, så vi kan få enkle måter å følge opp dette på lokalt?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:48:05]: Eg er einig i at det er heilt avgjerande, same kva ordningar vi har, at det er god nok økonomi lokalt til å prioritere vedlikehald og oppussing av skulebygg. Når Høgre snakkar om dårleg kommuneøkonomi, bør ein lytte, for det har dei god greie på og lang erfaring med. Tilfellet er at ein har ei heilt anna satsing i Kommune-Noreg i denne perioden enn då Høgre hadde ansvaret for kommuneøkonomien.

Representanten er sannsynlegvis kjend med kva som står i Soria Moria-erklæringa når det gjeld rentekompensasjonsordninga, og vi må då kome tilbake i budsjettet med kva for prioriteringar Regjeringa vil gjere i neste runde.

Odd Einar Dørum (V) [12:48:56]: Ofte når en skal finne løsninger i Norge, samarbeider en lokalt og nasjonalt. Ett eksempel på det, som statsråden har vært engasjert i, og som hele opposisjonen har vært engasjert i, er det å bygge opp kunnskapen hos lærerne, altså den systematiske etterutdanningen av lærere, som ligger i avtalen fra Bondevik II-regjeringen med KS som utdanningsorganisasjon, og som den sittende regjeringen følger.

Rentekompensasjonsordningen går på den andre pilaren i skolen. Det går på friske bygg. Det er et kjent grep å forutsette at kommunene har sin økonomi, men når staten kommer inn med noe i tillegg, er summen av dette så pass bra at det gir resultater. Nå har tidligere statsråder fortalt at de bruker lysbildeserier for å overbevise Finansdepartementet. Jeg kan betro den sittende statsråden at jeg også har gjort det i sin tid - uten å kommentere hvilken effekt det hadde. Jeg antar at statsråden med stor kreativitet vil slåss for det som er viktig. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at rentekompensasjonsordningen er en prinsipielt viktig ordning for å få tatt tak i det vi alle er opptatt av, nemlig friske bygg?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:49:56]: Det med lysbildeseriar og verkemiddel skal eg ta med meg vidare og tenkje på. Eg er òg oppteken av å få stort gjennomslag for viktige saker på mitt område. Eg meiner at det prinsipielt viktige er at elevar i Noreg skal ha eit godt inneklima og oppleve å vere i flotte bygg der dei kan lære. Så er eg oppteken av verkemiddel. Eg er veldig for det verkemidlet vi har hatt i mange år, som vi òg i vår periode har nytta til å pusse opp mange skulebygg, og som det har vore brei semje om, og eg er for det som står i Soria Moria-erklæringa om ei slik ordning vidare. Så må vi kome tilbake i budsjetta med prioriteringane, som Regjeringa gjer år for år.

Åse M. Schmidt (FrP) [12:50:46]: Det er to uttrykk jeg begynner å bli temmelig lei av. Det er «tidligere regjeringer», og det er «Soria Moria».

Alt ser greit ut på papiret, men i det virkelige liv er situasjonen faktisk en helt annen. Som kommunepolitiker gjennom 14 år ser jeg at midler til opprustning av kommunale bygg faktisk står nederst på listen. Jeg ser også at statsråden godtar at barna våre skal ha et dårligere inneklima enn han selv. Er det da sånn at barnas inneklima teller mindre enn voksnes, når statsråden ikke vil ha samme mulighet til kontroll og kontrollfunksjoner?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:51:22]: Nei, tvert om. Barna skal alltid gå føre, og deira inneklima i skulen er ekstremt viktig. Det betyr mykje for korleis dei har det og for læringa deira. Det er difor eg er så engasjert i det, det er difor vi har hatt rentekompensasjonsordninga, det er difor veldig mange kommunar og fylkeskommunar stiller opp med brorparten av pengane og prioriterer sin eigen bygningsmasse og sine eigne skulebygg. Så er spørsmålet: Korleis fører vi tilsyn med det på best måte? Der er mi vurdering at det ikkje er ved å opprette ein eigen instans eller ved å overføre det til ein annan instans. Vi vil oppnå det best ved å følgje det systemet vi har i dag, men sørgje for at det vert gjort på ein god måte, at feil vert retta opp, og at det vert prioritert å gjere noko med nedslitne skulebygg frå nasjonalt hald, og ikkje minst frå kommunane, som har ansvaret for det. Grunnen til at vi skal gjere det, er at elevane skal stå i sentrum.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ib Thomsen (FrP) [12:52:16]: Sopp, mugg og murpuss som ramler av veggene, og dyr som kryper på veggene, er status ved skoler i Norge i dag. Det er ikke annet enn tragisk at elever og ansatte blir syke av å gå på skolen. Dårlig inneluft må ta mye av skylda for at astma er blitt den nye folkesykdommen.

Mange av skolene våre er blitt lappet på i årevis. De store oppussingsprosjektene er blitt utsatt gang på gang på grunn av slunkne kommunekasser. Når kommunene endelig har litt penger mellom hendene, må de betale uforholdsmessig mye for restaurering. Det er kostbart å pusse opp i oppgangstider, men kommunene har ikke noe annet valg enn å punge ut det som kreves. Ungene våre må ha frisk luft for å lære.

Det er kjent at inneklimaet ved flere barneskoler på Romerike er så dårlig at det må settes inn strakstiltak. Et eksempel er at samarbeidsutvalget ved en skole og en rektor har engasjert et konsulentfirma som har utarbeidet en rapport. Rapporten ble ikke frigitt i første omgang, men hemmeligstemplet for pressen og offentligheten. Og hvorfor det? Antagelig fordi det som står i den, er så graverende. Det har, som sagt, vært en del snakk om unormalt høyt sykefravær, og at det kan skyldes dårlig inneklima i norske skoler.

Mange foreldre har startet underskriftkampanjer og truet med å holde ungene hjemme fra skolen inntil noe ble gjort med det elendige inneklimaet. Foreldrene klager over at ungene er helt utslitt etter å ha kommet hjem fra skolen, og at de ofte må gå og legge seg. Dårlig inneklima påvirker dermed ungenes sosiale liv, og det viktigste er at det i tillegg til at det nå går ut over læringsprosessen, også innvirker på helsen.

Et annet eksempel er foreldre og elever som gikk i fakkeltog til et rådhus på Romerike i håp om å kunne påvirke politikerne i budsjettprosessen til å forsere det nødvendige arbeidet med rehabilitering av sin skole. Etter å ha møtt ordføreren og de andre politikerne med slagord som «La oss slippe hodepine» og «Vi trenger frisk luft for å lære», vedtok kommunestyret opprustning av skolen. Men det er da ikke sånn det skal være!

Denne saken er et grelt eksempel på hvordan samfunnet tillater seg å behandle ungene våre. Hadde det vært noe annet enn en skole, ville Arbeidstilsynet møtt opp og pålagt umiddelbare utbedringer, eller stengt stedet umiddelbart.

Vi kan ikke utsette dette viktige spørsmålet. Det er uansett mer enn lenge nok å vente for alle dem som har en utdatert skole som lærings- og arbeidsplass.

Anders Anundsen (FrP) [12:55:39]: Jeg er klar over at det er fredag, og jeg skal prøve ikke å provosere til en ny debatt, men det er et par ting som har kommet frem her som jeg synes det er viktig å kommentere.

Representanten Gunnar Gundersen sa det vel først: Alle er bekymret for dagens situasjon. Utfordringen er at det gjøres lite. Bekymringen som Høyre har i forhold til Arbeidstilsynets kapasitet, løses ved Fremskrittspartiets forslag II, der vi ber Regjeringen komme tilbake til finansiering og gjennomføring, så det er ikke et argument mot forslagene fra Fremskrittspartiet.

Så lytter jeg bestandig med spesiell stor oppmerksomhet når representanten Lena Jensen har ordet, fordi jeg tidligere har hatt gleden av å referere fra hennes innlegg fra hennes tid i opposisjon, og innleggene ligner litt. Den gang skisserte hun også veldig mange av de samme problemene som er innenfor skoleverket i dag, men da hadde hun også løsningene. Nå holder hun på en måte de samme innleggene, men hun har droppet løsningene. Det synes jeg er litt bekymringsverdig, for når man er i posisjon, bør man også tilstrebe å gjennomføre de løsningene man i opposisjon har ment er de rette.

Jeg synes også det er bekymringsverdig når statsråden både i hovedinnlegget og i replikkordskiftet sier: Jeg er opptatt av elevenes arbeidsmiljø - det er derfor vi har hatt en rentekompensasjonsordning. Men det er vel på grensen til å villede, for det er ikke på grunn av denne statsrådens bekymring for inneklimaet at vi har hatt en rentekompensasjonsordning. Den ble iverksatt i forrige stortingsperiode. Denne statsråden kunne bidratt med sitt engasjement hvis han hadde utvidet virkefeltet til rentekompensasjonsordningen. Da hadde han hatt sine ord i behold. Men det som nå skjer, er på en måte et forsøk på å ta æren for noe en ikke har æren for. Det forsterkes også ved at statsråden sier at vi - og da regner jeg med at han mener Regjeringen - prioriterer skolebygg. Da er det rentekompensasjonsordningen, som er avsluttet, som det blir vist til, og så er det den forsterkede kommuneøkonomien, og nå er det store diskusjoner om hvor mye forsterket den kommuneøkonomien i realiteten har blitt. Men la nå det ligge. Det statsråden gjør, er å skyve ansvaret over til kommunene og tro at det er kommunene som skal gjennomføre arbeidet på det satsingsområdet som han som kunnskapsminister mener er viktig. Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at det foreligger ingen incitament fra statens side for noen kommuner i noen sammenheng til å bruke penger på skolebygg - ingenting. Rentekompensasjonsordningen var det. Det har denne regjeringen effektivt satt en stopper for.

Det høres ikke så veldig galt ut når vi sier «dårlig inneklima», det er dårlig luft, osv., men det er mer enn det. Det er alvorlig. Det fører til slapphet, det fører til trøtthet. Det kan føre til astma og allergi, og det kan føre til alvorlige kreftlidelser. Dette er ikke et område en bør være handlingslammet på.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, sjå side 3358)