Presidenten: Stortinget mottok måndag melding frå Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til munnleg spørjetime.

Statsministeren er til stades, og vi er klare til å starte den munnlege spørjetimen.

Dei representantane som i tillegg til dei førehandspåmelde ønskjer å stille hovudspørsmål, blir bedne om å reise seg. -

Vi startar då med det første hovudspørsmålet, frå representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:01:20]: Jeg har lyst til å lese opp et sitat som jeg regner med at statsministeren husker:

«Den siste tiden har prisen på råolje økt kraftig. Det har ført til at prisen på bensin og diesel er rekordhøy. Det merkes spesielt sterkt i et land som Norge. Regjeringen mener at prisen på bensin og diesel må bli lavere. Det er nødvendig for å redusere transportkostnadene både for familier og næringsliv. Bensinavgiften prisjusteres derfor ikke ved nyttår, slik det er vanlig. Tvert imot settes avgiften 1. januar ned med 50 øre. Fra 1. juli settes avgiften ned med ytterligere 32 øre.»

Dette sa daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fra Arbeiderpartiet da han under Stoltenbergs første regjering la frem statsbudsjettet for 2001. Da var råoljeprisen betydelig lavere enn den er nå. Hva er det som har skjedd med statsminister Stoltenberg fra han ledet Stoltenbergs første regjering, til Stoltenbergs andre regjering? Nå er jo argumentasjonen snudd stikk rundt. Nå som råoljeprisen er på et rekordnivå og mange, både næringsdrivende og vanlige folk, har problemer med å møte denne skyhøye prisøkningen på bensin og diesel, er altså Regjeringens svar å øke avgiften på både bensin og diesel fra 1. juli. Hvorfor, president?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:03:06]: Jeg forstår at mange mennesker synes at bensin- og drivstoffprisene nå er høye, for de er på et høyere nivå enn det vi har hatt i de siste årene. Det er også riktig at den forrige regjeringen jeg ledet, reduserte avgiftene på drivstoff. Det gjorde vi bl.a. som et resultat av en større avgiftsreform, momsreform. Vi reduserte jo ikke de totale skatteinntektene, men vi la om avgiftssystemet. Det gav rom bl.a. for redusert avgift på drivstoff.

Det legger vi ikke opp til nå, dels fordi vi ikke planlegger noen større avgiftsreform. Det er tre grunner til at vi ikke legger opp til å redusere avgiftene, selv om jeg forstår at folk synes at drivstoffprisene er høye. Det ene er at vi er opptatt av å gjøre valg. Hvis vi bruker penger på å redusere avgiftene, har vi mindre penger til eldreomsorg, til skole, til veier, til andre fellesskapsoppgaver. Vi mener simpelthen det er viktigere å bruke penger på det store spleiselaget som heter velferdssamfunnet, framfor å redusere avgifter. Selv om det alltid er hyggelig å love lavere avgifter, mener vi det er viktigere med eldreomsorg og skole.

Det andre er at det har en miljøeffekt, og hensynet til og opptattheten av de økte utslippene av drivhusgasser er veldig viktig for oss. I likhet med andre europeiske land vil vi altså ikke gå inn for reduserte avgifter, simpelthen fordi det vil være i strid med den klimapolitikken som det store flertallet her på Stortinget stiller seg bak.

Den tredje grunnen er at det er en del av klimaforliket. Der står det helt uttrykkelig hva avgiftene på bensin og diesel skal være. Det klimaforliket stiller selvfølgelig vi oss bak, som de andre partiene. I tillegg har Høyre garantert at klimaforliket står fast, selv om de skulle samarbeide med Fremskrittspartiet. Denne debatten er egentlig over, fordi Fremskrittspartiet altså har måttet bøye seg for at Høyre garanterer for klimaforliket.

Siv Jensen (FrP) [10:05:14]: Høyre kan verken avlyse eller garantere for deler av Fremskrittspartiets politikk. Det er det bare Fremskrittspartiet som gjør, så det må statsministeren slutte å si.

Det er to feil i det statsministeren sier. Det er ikke slik at man er nødt til å opprettholde det skyhøye avgifts- og skattenivået i Norge for å få løst det store spleiselaget, som statsministeren alltid snakker om. Sannheten er at man anslår at staten kommer til å gå med 450 milliarder kr i overskudd for inneværende år. Det er jo ikke slik at statsministeren mangler penger. Problemet oppstår hos den enkelte fordi man nå må ut med et sted mellom 6 000 og 10 000 kr mer i året bare på grunn av høyere drivstoffutgifter. Jeg lurer på hvilket svar statsministeren har til folk som har halvparten av hans egen lønn, og som må betale for sitt eget drivstoff - i motsetning til statsministeren.

Den andre feilen er miljøeffekten. Transportøkonomisk institutt har beregnet at man må doble avgiften, at man altså må ha en pris på opptil 25 kr, før det i det hele tatt har en miljøeffekt. Hva er svaret på det, statsminister?

Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål - frå Erna Solberg, Hans Olav Syversen, Lars Sponheim og Ulf Leirstein.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:24]: Jeg vil gjerne svare på spørsmålet, president!

Presidenten: Ja, unnskyld!

Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:29]: Tusen hjertelig takk, president!

Det er altså slik at det ikke er statens inntekter som bestemmer hvor mye penger staten kan bruke. Det er hvor mye rom det er i økonomien. Vi får ikke noe mer rom til å bruke mer penger selv om oljeprisen er høy. Jeg er forberedt på at jeg senere i denne spørretimen kommer til å få spørsmål om rentene. Nettopp av hensyn til rentene, som ikke bør øke, er vi opptatt av å være ansvarlige i den økonomiske politikken. Derfor er det slik at vi må velge mellom enten å bruke penger på å redusere avgifter eller å bruke penger på skole, helse og eldreomsorg. Da velger vi å bruke penger på skole, helse og eldreomsorg.

Så kan ikke jeg garantere noe som helst på vegne av Fremskrittspartiet. Jeg bare merker meg at Høyre garanterer på vegne av Fremskrittspartiet. De har for det første garantert at klimaforliket står fast. Det vil si at Fremskrittspartiet må stemme for 5 øre høyere bensinavgift, det gleder jeg meg til.

Siv Jensen (FrP) [10:07:25]: Det gjør vi.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:26]: Da skal jeg ta replikk med innlevelse og glede. Det andre er at de har garantert for at man ikke skal øke pengebruken. Så Høyre og Fremskrittspartiet må snart rydde opp i hva de egentlig mener i disse spørsmålene.

Siv Jensen (FrP) [10:07:31]: Jeg skjønner at statsministeren allerede har varslet sin oppsigelse.

Presidenten: Då prøver vi å gå vidare. Igjen, vi får fire oppfølgingsspørsmål - først Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:07:52]: Jeg skjønner at statsministeren er mest opptatt av andre partier og lite av sin egen politikk.

Jeg garanterer fortsatt for at vi kommer til å stemme for 5 øre i økt bensinavgift. Men jeg mener også at den situasjonen vi i dag har, påkaller at man tenker litt mer enn statsministeren gjorde nå.

Vi har en situasjon hvor fiskebåtnæringen får betydelig økte utgifter, på toppen av en avgift som vi ikke har garantert for, som denne regjeringen har innført. Vi ser at kollektivtrafikken - og det burde interesse en statsminister som skal satse mer på kollektivtrafikk, i samsvar med klimaforliket - får større utgifter fordi busser faktisk går på den typen drivstoff. Vi ser at lastebilnæringen og bedrifter i Distrikts-Norge får større konkurranseulemper.

Da synes jeg statsministeren skulle møtt denne debatten med en litt annen holdning, tenkt igjennom hvordan vi kan sørge for at disse næringene og kollektivtrafikken nå ikke opplever å bli undergravd, men at det finnes andre deler av skatte- og avgiftstrykket som kan lettes, slik at vi ikke f.eks. får stopp i kollektivtilbudet.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:58]: Jeg mener at det ikke er noen grunn til at Høyre nå skal være forurettet. Det jeg gjorde, var å gi tre grunner for Regjeringens politikk. Den ene var at vi mener at det er viktigere med helse, omsorg, utdanning og veier enn å redusere avgifter. Den andre var miljøhensyn. Den tredje var at vi står ved forlik, og det gjør også Høyre - et forlik der Høyre var stolte av at de fikk presset Regjeringen, som de sa, et forlik der Høyre fikk gjennomslag for å øke avgiftene både på diesel og på bensin. De har til og med garantert for at det står ved lag, selv om de skulle samarbeide med Fremskrittspartiet. Det var det jeg begrunnet. Jeg begrunnet egentlig det Høyre mener, og det burde man være takknemlig for.

Presidenten: Hans Olav Syversen - til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:09:56]: Jeg skjønte på svaret til Siv Jensen at statsministeren gledet seg til opposisjonstilværelsen, men jeg regner med at han har tenkt å holde ut ett år til i den nåværende posisjonen. Ellers ser jeg fram til en avklaring i så måte.

Det er jo slik at en del vil ha utfordringer med økte drivstoffavgifter, og det skal vi ta på alvor. Samtidig er det kanskje de som trenger et håndslag - de som overhodet ikke har råd til bil - som burde ha mest oppmerksomhet. Revidert budsjett ble framlagt, og vi må vel rett og slett si at når det gjelder kampen mot fattigdom, var det stort sett rensket for nye forslag fra Regjeringen for å bekjempe fattigdom, en fattigdom som det viser seg er økende. Så mitt spørsmål er: Hva vil statsministeren og Regjeringen gjøre for dem som faktisk ikke engang har råd til bil?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:54]: Denne regjeringen er veldig opptatt av å redusere sosial ulikhet, hjelpe dem som har det økonomisk vanskelig. Det handler om veldig mange forskjellige mennesker i forskjellige livssituasjoner, derfor må vi gjøre veldig mange forskjellige ting.

For det første har vi hevet minstepensjonene. Vi har også hevet en del andre minsteytelser rundt omkring i trygdesystemet, hevet sosialhjelpssatser og en del andre ytelser i trygde- og stønadssystemet.

For det andre har vi vært med på å bidra til at arbeidsløsheten er halvert. Aldri før har flere mennesker vært i arbeid. Det at flere er i jobb, at færre går ledige, bidrar til å redusere sosial ulikhet.

Så har vi hevet arbeidsløshetstrygden for dem som fortsatt er ledige, mens den forrige regjeringen kuttet i arbeidsløshetstrygden. I tillegg til det har vi sørget for at vi nå har fått et helt nytt program - og det er kanskje det viktigste grepet - kvalifiseringsprogrammet, som handler om å få langtids sosialhjelpsmottakere inn i arbeid.

Dette er mange tiltak, som alle drar i én retning, nemlig mindre sosial ulikhet.

Presidenten: Lars Sponheim - til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:12:01]: Det er tydelig at for mange kan gleden over sommervarmen bli ødelagt av tallene på bensin- og dieselpumpene. Jeg er enig med statsministeren i at det er viktig å holde hodet kaldt. Det finnes nemlig en framtidsrettet oppskrift for å få ned drivstoffkostnadene, nemlig å følge det løpet som nå er lagt gjennom klimaforliket, få fram de gode motoralternativene som gir lavere forbruk, få fram attraktive kollektivtilbud som gjør at flere velger å la bilen stå hjemme, og dermed i sum få lavere drivstoffkostnader enn det en ellers ville ha. Den oppskriften er bærekraftig, og det bærer.

Regjeringen har valgt å forskuttere ett element i klimaforliket, nemlig noen øre på drivstoffavgiften. Det får vi ta til etterretning og selvsagt støtte i klimaforlikets ånd, men vi venter i spenning på at Regjeringen følger opp de andre elementene som får ned drivstoffkostnadene, i høstens budsjett, og gjerne lar seg inspirere av denne situasjonen til å komme med andre og nye tiltak. Jeg tror jeg over bordet skal varsle støtte også for de tiltakene, som kan gjøre at vi får mer kollektivtrafikk, bedre motoralternativer og mindre utslipp.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:13]: For det første vil jeg si at jeg er helt enig i det representanten Sponheim nå sier om hvordan vi skal håndtere de økte drivstoffprisene, at det er viktig at vi står ved klimaforliket, at det er et bredt flertall på Stortinget for det, og at det å få til mer miljøvennlige biler, også er en måte å redusere folks drivstoffkostnader på.

Vi har også fulgt opp andre elementer i klimaforliket i revidert. Jeg mener at vi bl.a. har økt bevilgningene til miljøforskning, slik vi lovet. Jeg tror også det er et par andre momenter som har kommet i revidert. Så vi har startet gjennomføringen av klimaforliket, og vil følge videre opp i statsbudsjettet. For vi står ved alle delene av klimaforliket, det er viktig at vi gjør mer for å redusere utslippene både i Norge og i andre land. Derfor har vi også i revidert økt bevilgningene til tiltak for å redusere avskoging, noe som kan bidra til virkelig store reduksjoner i utslippene av klimagasser.

Presidenten: Ulf Leirstein - til det siste oppfølgingsspørsmålet.

Ulf Leirstein (FrP) [10:14:10]: Jeg kan berolige statsministeren med at Fremskrittspartiet er meget komfortabelt med rollen som det eneste partiet som i dette storting faktisk er interessert i å kutte drivstoffavgiftene ganske dramatisk, for det vil jo faktisk gi velgerne et veldig klart alternativ når de skal gå til urnene i september neste år.

Så til det jeg har lyst til å stille spørsmål om. I revidert statsbudsjett valgte Regjeringen altså å fremme forslag om å øke drivstoffavgiftene ytterligere. Bakteppet for dette, argumentasjonen til Regjeringen selv, er klimapolitikken. Man er opptatt av at folk skal bruke bil mindre, og man mener at ved økte drivstoffavgifter vil folk bruke bil mindre. Problemet er at man i dette reviderte statsbudsjettet legger opp til at hele denne økningen av diesel- og bensinavgiften skal rett inn i statskassen som en økt inntekt. Ergo tror man ikke at folk skal kjøre bil mindre. Man tar som utgangspunkt for provenyet at folk skal kjøre bil akkurat like mye, og ergo tar staten disse 135 millionene inn i statskassen. Med andre ord er dette rett og slett en bløff. Betyr dette at Regjeringen ikke tror på sin egen retorikk om at folk da skal kjøre bil mindre?

Presidenten: Før statsministeren svarer, vil presidenten gjere merksam på at «bløff» vel ikkje er eit parlamentarisk uttrykk.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:23]: For det første vil jeg si at det ikke er et klart alternativ velgerne får hvis de stemmer på Fremskrittspartiet. Det er svært uklart, det alternativet velgerne får hvis de stemmer på Fremskrittspartiet. Det skyldes at Fremskrittspartiet sier at de skal redusere drivstoffavgiftene, bensinavgiftene. Samtidig sier Fremskrittspartiet at de skal samarbeide med Høyre. Og Høyre garanterer at drivstoffavgiftene, bensinavgiftene, skal opp. Da er altså spørsmålet: Hva kan Fremskrittspartiet og Høyre si sammen om bensinavgiftene? Det er det som er det interessante, og det er svært uklart.

For det andre er det altså hensynet til rente og til norsk økonomi som gjør at vi ikke ytterligere øker bruken av oljepenger på å redusere bensinavgiftene. Og kjøpekraften til folk øker jo. Det er en lønnsvekst på 5-6 pst. og en prisvekst på rundt 3 pst. Så det ligger an til å bli 3 pst. forbedring i kjøpekraften også i år, selv etter at vi har tatt hensyn til bensinprisene. Det betyr at de aller fleste kommer til å ha mer å rutte med også i år.

Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:16:36]: La meg først få lov å kommentere et tidligere svar statsministeren gav. Det er nok ikke slik som han gav inntrykk av, at Høyre i klimaforliket har slåss for å få bensinprisen opp med 5 øre. Vi har sagt at vi ikke kommer til å stoppe et klimaforlik fordi om Regjeringen slåss for å få opp bensinavgiften. Det er to forskjellige ting. Det koster kr 1,92 mer å kjøre Bergen-Oslo med den femøresøkningen, beregnet ut fra mitt bensinforbruk etter jul!

Det jeg tenkte jeg skulle stille spørsmål om, var noe statsministeren tok opp i forrige uke.

President, klokken går ikke. - Fint, da begynner jeg nå!

I forrige uke sa statsministeren at det neste valget kom til å være en folkeavstemning om velferdsmodellen i Norge. For meg var det et klart tegn på at statsministeren igjen kommer til å starte en lang skremselsvalgkamp hvor han konsentrerer seg om å snakke om andre partier og ikke om egen politikk. Istedenfor å være opptatt av sine egne visjoner, sine egne saker og hvorfor man skal stemme på Arbeiderpartiet, skal man altså bruke tiden på å gå inn i enkeltsaker og hva andre partier måtte stå for, på en falsk måte. Man har rett og slett vært i bøttekottet med partisekretær Kolberg og funnet frem ny retorikk.

Men hvis man går inn og ser på hva som er det historiske faktum i Norge, er det sånn at i løpet av de siste 30 årene har det i litt over halvparten av årene vært en arbeiderpartiledet regjering eller ren arbeiderpartiregjering som har styrt, i litt under halvparten har det vært borgerlige regjeringer som har styrt. Velferdsordningene har bestått - ja, de har blitt utviklet og utvidet under borgerlige regjeringer og Høyre-ledete regjeringer. Det debatten om velferdsordningene i Norge i dag går på, er ikke spørsmålet om de skal være finansiert av det offentlige eller skattefinansiert, men først og fremst spørsmålet om det skal være sånn at valgfrihet innenfor offentlig finansierte ordninger skal være for de få, f.eks. private helsetjenester for statsråder med god lønn, eller om det skal være for de mange, nemlig alle andre som ønsker å kunne velge litt mer privat innenfor systemet.

Statsministerens beskrivelse av vår historie er feil. Mener statsministeren at det er dette vi skal drive valgkamp på til neste år? Eller mener han at vi skal snakke om hvilke politiske saker vi skal møte velgerne med de neste fire årene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:18]: For det første vil jeg gjerne understreke følgende: Alle partier på Stortinget tror jeg bør ha det utgangspunktet at det ikke er natt eller dag om det ene eller andre partiet styrer, at det ikke liksom går lukt til - altså at det går helt galt, eller alt går bra, avhengig av hvem som styrer. Det er mye felles, og det er mye som er bra uansett.

Men det som er avgjørende, er at retningen og kursen for samfunnsutviklingen blir en annen om det er et sentrum-venstre-samarbeid og dagens regjering som styrer, eller om det er et høyre-fremskrittsparti-dominert regjeringsalternativ. Det handler om hvorvidt det vi kaller den norske modellen, troen på at vi løser ting sammen, og at de viktigste oppgavene i samfunnet - omsorg, utdanning, trygghet - skal tas vare på i fellesskap, eller om det skal overlates mer til den enkelte. Det er et veivalg og et spørsmål om verdier, der vi velger fellesskap.

Jeg kan nevne noen eksempler på hva det betyr. For det første er det slik at denne regjeringen velger velferd framfor skattelette. Det er en konkret forskjell. Fordi vi har valgt å avlyse de store skattelettelsene til den forrige regjeringen og velger velferd framfor skattelette, har vi mer penger til sykehus, til eldreomsorg, til skole, men også til vei enn det Høyre hadde i forrige periode. Det er et veivalg. Vi velger fellesskap framfor privatisering. Vi mener at f.eks. privatisering av skolen eller privatisering av tilleggspensjonen i folketrygden, som Fremskrittspartiet går inn for, undergraver den norske modellen. Og så er vi opptatt av å trygge arbeidstakernes rettigheter, ikke svekke arbeidstakernes rettigheter, slik den forrige regjeringen gjorde bl.a. gjennom å svekke oppsigelsesvernet, kutte i arbeidsledighetstrygden og gjøre andre ting. Dette er konkrete veivalg, verdivalg, der det er forskjell. Vi står altså på fellesskapstanken, rettferdighetstanken, opp mot skattelette og økt sosial ulikhet, som følger av et høyre-fremskrittsparti-alternativ.

Erna Solberg (H) [10:21:17]: Revidert nasjonalbudsjett viser at denne regjeringen har fått over 150 milliarder kr mer inn i skatteinntekter. Det viser én grunnleggende ting: Det som skal til for at velferden i dette landet sikres, er at verdiskapingen øker, at vi har bedrifter, at folk er i jobb, og det er et resultat både av internasjonale forhold og av den forrige regjeringens politikk. For vi snudde en utvikling hvor bedrifter flyttet ut av dette landet. Vi snudde utviklingen, noe som gjorde at vi fikk et mye bedre grunnlag for velferden fremover. Det betyr at vi har mer enn ti ganger så mye å disponere, på grunn av at verdiskapingen har økt, enn de skattelettelsene dere har tatt inn. Det er nok et eksempel på at statsministerens forklaring ikke er rett.

Men jeg registrerer at statsministeren er betydelig roligere nå. Det hørtes ikke ut som folkeavstemning om velferden fremover, dette. Det store valget i velferdspolitikken fremover er spørsmålet: Skal vi foreta noen frihetsreformer som gjør at vi ikke har allergi mot private løsninger, at rusomsorgen styrkes, og at vi satser på å bruke alle krefter i vårt samfunn fremover?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:27]: Jeg er helt enig i at verdiskaping er viktig. Derfor er Regjeringens budskap - det står i Soria Moria-erklæringen - at vi er for å skape og å dele. Men i motsetning til mange Høyre-folk mener vi at det faktisk ikke er noen motsetning mellom det å skape og det å dele. Vi tror for det første at man må skape for å ha noe å dele, men vi tror i tillegg at hvis man er god til å dele, blir man også bedre til å skape. For et samfunn der alle er med, der folk trekkes inn og ikke stenges ute, der vi har sosial rettferdighet, der alle har tilgang til god utdanning, der det er trygghet i et offentlig pensjonssystem, er også et samfunn med mindre konflikter, høy yrkesdeltakelse og mer verdiskaping. Og derfor er vi faktisk ganske stolte av at vi i denne perioden har hatt den sterkeste økonomiske veksten siden 1960-tallet. Man skremte fra høyresiden med at en rød-grønn regjering ville føre til mindre verdiskaping, men det er en SV-finansminister som administrerer den sterkeste veksten på flere tiår, og det er et uttrykk for at vi har en god regjering, som er opptatt av både å skape og å dele.

Presidenten: Presidenten vil gi høve til fire oppfølgingsspørsmål - først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:23:44]: Jeg prøver å finne ut hva den norske modellen, som Stoltenberg kaller det, er, for det kan mer og mer se ut som om det dreier seg om en mest mulig velfylt statskasse og tommest mulige kasser i både statsbedrifter, privateide bedrifter og for så vidt også i hjemmene til folk flest. Nå har altså NSB vært kritiske til den utbyttepolitikken som staten har. De skjønner ikke hvorfor staten tar ut alt overskuddet bedriften klarer å oppdrive, slik at de ikke klarer å reinvestere og kjøpe nye vogner osv., som de har behov for. Det samme ser vi i privateide bedrifter. Utbytteskatt, formuesskatt og en rekke andre skatter gjør at en skal sitte igjen med minst mulig overskudd til reinvestering. Det samme opplever folk flest, en stadig økende skatte- og avgiftsbyrde, som gjør at det er vanskelig for de fleste privathusholdninger i det hele tatt å gå med overskudd.

Da er spørsmålet: Hvorfor er det så fantastisk å sitte med en statskasse som nå, bare i 2008, antakelig går med 450 milliarder kr i overskudd, når vi ser et stadig økende forfall i det samfunnet som statsministeren har ansvaret for å styre?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:52]: Det er helt feil at det er et stadig økende forfall. Du må være medlem av Fremskrittspartiet for å tro at det er et stadig økende forfall i det norske samfunnet. Det er faktisk slik at alle andre som ser på Norge, ser at Norge går i riktig retning, fordi vi har valgt den norske modellen. Den norske modellen er en modell der vi altså forsøker å gjøre ting sammen, der vi tror på fellesskapet, der vi tror på det jeg kaller det store spleiselaget, nemlig at utdanning, helse og velferd organiserer og betaler vi for i fellesskap. Det er en utrolig god modell, fordi vi bidrar til sosial rettferdighet - vi er ikke i mål, vi er ikke fornøyd, men vi har altså kommet lenger enn de fleste andre land når det gjelder å utjevne levekårsforskjeller. Og det andre som er fantastisk med den modellen, er at den har vist seg utrolig dyktig også til å skape verdier. Vi har høyere produktivitetsvekst, sterkere omstillingsevne i norsk økonomi og i offentlig sektor enn i de fleste andre land. Det er fordi trygge mennesker våger, trygge mennesker tar risiko, og derfor har vi vilje både til omstilling og fordeling i Norge. Det er den norske modellen.

Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund - til oppfølgingsspørsmål.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:26:05]: Jeg regner med at det var en glipp at statsministeren glemte at folketrygden, selve bærebjelken i velferden, ble innført av Kristelig Folkepartis sosialminister Egil Aarvik, i en ikke-sosialistisk regjering i 1967.

Valget i 2009 kommer til å dreie seg om Arbeiderpartiets velferdsvariant, der staten skal bestemme hva som er best for den enkelte, og opposisjonens alternativ, der den enkelte får bestemme selv. Ta kontantstøtten: Den sikrer frihet for den enkelte familie til å velge mellom å være hjemme mens barna er små, eller å sende dem i barnehage. Ser statsministeren at muligheten til å velge er en viktig verdi i velferdssamfunnet, og at mange er urolige for at en fortsatt rød-grønn regjering skal bli den første i moderne tid som vil avskaffe en viktig velferdsordning som har bred folkelig oppslutning, og har stor fordelingseffekt?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:10]: Det er en veldig viktig egenskap, et kjennetegn, ved de verdiene jeg tror på, ved det vi også kaller den norske modellen, at man skal gi mennesker valgfrihet, og det er nettopp de gode, trygge velferdsordningene som gir folk valgfrihet. Enten det nå er at vi har en god skole, eller at vi har f.eks. nok sykehjemsplasser, er det det som gir folk valgfrihet. Når denne regjeringen har satset så massivt på utbygging av barnehager, skyldes det nettopp at vi vet at det største hinderet for valgfrihet for barnefamilier er at de som ønsker barnehageplass, ikke kan få velge å få barnehageplass.

Når det gjelder kontantstøtten, er problemet ikke at man gir en støtte til barnefamilier - det er denne regjeringen for - men vi er mot at man gir en støtte på det ene vilkår at man ikke har barn i barnehage. Det å betale folk for å la være å bruke et viktig velferdsgode mener vi er et galt prinsipp, og det er det vi kritiserer ved kontantstøtten. Valgfrihet er vi for. Derfor er vi, i likhet med Kristelig Folkeparti, motstandere av å bruke de store pengene på nye store skattelettelser, slik Høyre og Fremskrittspartiet lover, men vil heller bruke dem på å ruste opp eldreomsorgen og bekjempe sosiale ulikheter.

Presidenten: Lars Sponheim - til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:28:23]: Det skal bli en valgkamp om den norske og nordiske velferdsmodellen. Jeg er sikker på at statsministeren verken er så historieløs eller kunnskapsløs at han tillegger Venstre, i historien eller i nåtid, å skulle motarbeide den nordiske velferdsmodellen. Selv om dette ikke er stedet for noen under fire øyne-samtale mellom Arbeiderpartiets og Venstres leder, må vi iallfall kunne dele den kunnskapen at vi bør kunne dele likt på viktige bidrag for å få det gode samfunn som vi har i den nordiske velferdsmodellen, som nettopp klarer å få til de solidariske løsningene og trekke veksler på ulike sektorer i samfunnet.

Den nordiske velferdsmodellen, den norske velferdsmodellen, evner også å ta tak i utfordringene i dårlige tider. Stoltenberg II-regjeringen vil om et år ha bak seg fire år med bonanza i norsk økonomi. Men modellen står seg også i dårlige tider, og da vil det være behov for å mane til kollektiv fornuft, til moderasjon og framfor alt til å ta i bruk private løsninger der det er mer effektivt, f.eks. frivillig sektor. Fellesskap er veldig mye mer enn stat og kommune. Det har dessverre ikke denne regjeringen fått med seg i den nordiske velferdsmodellen.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:28]: Det er helt sikkert en del ting som egner seg best under fire øyne, men hvis representanten Sponheim lover ikke å si det til noen, vil jeg si til ham at Venstre har hatt en betydelig rolle i byggingen av det norske velferdssamfunnet. Historisk har Venstre stått for veldig mye av de samme verdiene, troen på fellesskap. Castberg og Knudsen er viktige arkitekter for den norske velferdsmodellen. Det skal Venstre ha ære for.

Det jeg er urolig for når det gjelder Venstre, er de gangene Venstre samarbeider med Høyre og Fremskrittspartiet, for de står for andre verdier, som bryter på viktige områder med fellesskapstanken i den norske modellen.

Jeg mener at private har en plass, og det sa f.eks. Harlem Brundtland-regjeringen i langtidsprogrammet i 1993. Da hadde vi en omtale av betydningen av private som et supplement og også som en viktig samarbeidspartner for det offentlige. Det betyr jo at vi samarbeider med private, både de ideelle private, Frelsesarmeen, Diakonhjemmet, Lovisenberg Sykehus, men også ikke-ideelle private, som f.eks. i primærhelsetjenesten og fastlegeordningen.

Presidenten: Per-Kristian Foss - til oppfølgingsspørsmål.

Per-Kristian Foss (H) [10:30:40]: Etter å ha lyttet til statsministeren nå i denne spontanspørretimen og en rekke andre, skjønner jeg dem som sier at vi har en statsminister som for tiden er uten politiske visjoner om hva Regjeringen vil fremover. For det som åpenbart underholder statsministeren mest nå, er to ting: Det ene er å erte Fremskrittspartiet - det får så være - det annet er å se frem til å komme i opposisjon og fortsette å erte daværende regjeringspartier.

Men viktigere er kanskje det at statsministeren nå, også i denne spontanspørretimen, har avlyst det han proklamerte fra Sørmarka, nemlig at valget i 2009 skulle være en folkeavstemning om velferdsstaten. Kanskje har statsministeren da funnet ut at den nordiske velferdsstaten, som den norske er en del av, for tiden forsvares stort sett av høyredominerte regjeringer i Norden. Kanskje har statsministeren også kommet til den konklusjon at det faktisk er mer privat i en rekke av våre naboland, fremmet av sosialdemokratiske regjeringer. I Sverige er det langt flere innslag av private skoler, fremmet av sosialdemokratiet i tidligere regjeringer, enn i Norge. Det er det samme i helsesektoren. Den er langt mer privat i Sverige og Danmark, fremmet av sosialdemokrater, enn i Norge.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:51]: Først: Når det gjelder det å erte politiske motstandere, vil jeg si at jeg opp gjennom årene har hentet mye inspirasjon fra Per-Kristian Foss til å utvikle den egenskapen, og takker for inspirasjonen.

For det andre vil jeg si at jeg må vel nesten ta det som en kompliment at Per-Kristian Foss nå sier at jeg «for tiden» ikke har visjoner, for det betyr jo at jeg på et eller annet tidspunkt har hatt det. Det er også mer enn han pleier å gi meg av komplimenter.

Så er det slik at jeg mener at det norske velferdssamfunnet kjennetegnes ved at det offentlige må ta hovedansvaret. Men det er plass til private. Og som jeg prøvde å forklare i stad, er det altså slik at f.eks. hele fastlegereformen bygger på at vi har private leger. Fastlegene er i all hovedsak privatpraktiserende leger. Vi har et omfattende samarbeid med private, ideelle organisasjoner i helsevesenet, i rusomsorgen osv. Vi har også kommersielle, som Volvat. Daværende nestleder i Arbeiderpartiet forklarte at det var viktig at vi samarbeidet også med Volvat, så tidlig som i 1993.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:01]: Denne våren har statsministeren både vært sjenerøs og rundhåndet. I lønnsoppgjøret punget statsministeren ut med 100 milliarder kr i framtidige ekstra utbetalinger over statsbudsjettet. LOs Per Østvold har sagt han er overrasket over hvor mye penger Arbeiderpartiet har lagt på bordet, men hevder at dette var noe partiet måtte gjøre, for Arbeiderpartiet visste at kritikerne i LO måtte få sitt, for å unngå konflikt. Østvold sier at LO aldri har dratt så mye penger ut i et lønnsoppgjør noensinne.

Jeg skal ikke spørre om lønnsoppgjøret, men jeg skal spørre om politiske prioriteringer. Denne regjeringen sier jo at den vil bruke de store pengene på de viktigste spørsmålene. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende viktig at vi bygger et samfunn med plass til alle. Vi må dessverre konstatere, til tross for de flotte slagordene som statsministeren har gjentatt her i dag, at utviklingen går i feil retning når det gjelder fattige. Utviklingen går i feil retning når det gjelder å inkludere yrkeshemmede i arbeidslivet. Det er blitt flere, ikke færre fattige, og antallet nye mottakere av uføreytelser vokser like mye som før.

Nå står statsministeren sikkert allerede og verker etter å fortelle hvor mye mer penger denne regjeringen har brukt enn den forrige regjering gjorde når det gjelder målrettede tiltak mot fattigdom. Det skulle da virkelig også bare mangle, så mange ekstra milliarder som denne regjeringen har hatt til disposisjon i denne perioden, at den ikke har brukt penger, og mer penger, på tiltak for å forebygge fattigdom.

Men nå står vi mot slutten av denne stortingsperioden og må konstatere at det virker ikke, statsminister! Da er spørsmålet: Når vi ser denne utviklingen, som går i feil retning, ser statsministeren at det nå kan være behov for å gå til Stortinget og invitere til et samarbeid om å ta noen nye grep, sette inn noen nye målrettede tiltak for institusjoner for rusomsorg, gjeldsordning for gjeldsofre og kapasitet i barnevernet, og målrettede tiltak for mennesker som har store fattigdomsproblemer?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:06]: La meg først bare knytte noen få kommentarer til lønnsoppgjøret, siden representanten tok opp det i innledningen til spørsmålet sitt. Det er riktig at vi forhandlet fram en avtale om pensjon i privat sektor, der også staten la inn en del penger. Det gjorde vi fordi det var riktig av oss å gjøre det, for å sikre en god avtalefestet pensjon fra 62 år. Vi har sagt hele tiden at vi er opptatt av at man skal ha en god AFP-ordning fra 62 år. Det har vi fått på plass nå i privat sektor.

Det andre var at vi så jo allerede tidlig at det som kalles levealdersjustering, hadde stor virkning på folketrygden, og derfor hadde vi en mildere innfasing av ordningen. Det er innenfor pensjonsforliket. Det innebærer at vi får på plass en veldig god pensjonsreform, som bl.a. gjør det mulig for folk å gå av fra 62 år med en god pensjon og likevel jobbe fritt ved siden av uten noen som helst avkorting. Det er en pensjonsreform vi er veldig fornøyd med. Jeg tror ingen andre hadde forhandlet fram en bedre avtale, for å si det slik, enn det Regjeringen oppnådde gjennom de forhandlingene.

Så når det gjelder fattigdom: Fattigdom handler om veldig mange ulike typer mennesker, og vi ønsker selvsagt å samarbeide med Stortinget om både å forbedre eksisterende tiltak og å utvikle nye tiltak. Men nettopp fordi det handler om så mange ulike mennesker, er det så mange mål på om vi lykkes eller ikke. På noen områder lykkes vi. For eksempel er en halvering av arbeidsløsheten en enorm seier i kampen mot sosial ulikhet. Det at vi har bedret en del stønadsordninger, f.eks. arbeidsløshetstrygden, som ble kuttet under den forrige regjeringen, er et bidrag til å redusere fattigdom. Det viktigste vi gjør nå, er å gjennomføre kvalifiseringsprogrammet, som handler om å gi et godt tilbud til dem som er langtids mottakere av sosialhjelp, ved opplæring og kvalifisering som gjør at de slipper å være mottakere av langtids sosialhjelp.

Minstepensjonen er hevet med nesten 11 000 kr, og vi har satt inn andre tiltak for å bedre vilkårene for dem som har minst.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:14]: Statsministeren gjentar nå mange gode ting som denne regjeringen har gjort i denne perioden. Men han svarer ikke på spørsmålet.

Problemet er at denne regjeringen, som skulle avskaffe fattigdommen, har kjempet mot fattigdommen i hele denne perioden, og fattigdommen har vunnet. Det er det som er situasjonen. Og da er spørsmålet: Hvilke nye grep har den regjeringen som skulle bekjempe og avskaffe fattigdommen, å komme til Stortinget med? I revidert nasjonalbudsjett har vi lett med lys og lykte, og vi finner ingenting. Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil statsministeren i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett være med på å ta nye grep overfor bl.a. de spesielle gruppene som han nevnte?

Problemet er at vi ikke inkluderer disse gruppene på arbeidsmarkedet, til tross for at vi har tidenes sterkeste arbeidsmarked, som statsministeren selv sa. Vi må tilbake til 1960-tallet for å finne et bedre arbeidsmarked. Og da er spørsmålet: Vil statsministeren ta initiativ til at vi i Stortinget kan ta noen nye grep for å bekjempe fattigdom?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:22]: Jeg tar gjerne initiativ til nye grep for å redusere sosial ulikhet, for å bekjempe fattigdom. Regjeringen jobber med det kontinuerlig. Vi jobber med det i disse dager. Vi kommer til å legge fram nye forslag, og vi kommer også med forslag i statsbudsjettet. Så vi jobber løpende, kontinuerlig med forslag som kan bidra til å hjelpe dem som har lite fra før av. Vi har, som jeg har sagt, allerede gjort noe. Vi har økt pensjonen med rundt 11 000 kr for enslige minstepensjonister. Vi ser på ytterligere tiltak for å bidra til å redusere fattigdom.

Vi kommer alltid til å ha mål vi kommer til å strekke oss mot. For eksempel har det stått i alle de programmene jeg har vært med på å vedta i mitt politiske liv: arbeid for alle. Det betyr jo ikke at vi når målet om arbeid for alle bokstavelig talt, ved at absolutt alle har arbeid. Selv i dag er det rundt 40 000 mennesker som går på arbeidskontoret og ikke får jobb. Men vi har likevel målet om arbeid til alle.

Målet om å avskaffe fattigdom er et mål vi alltid kommer til å strekke oss mot, selv om vi ikke nødvendigvis når det 100 pst. Akkurat som vi ikke når målet om arbeid til alle 100 pst., skal vi alltid strekke oss mot det.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Per Sandberg.

Per Sandberg (FrP) [10:39:40]: Jeg forstår godt at statsministeren har utfordringer i spørsmålet om kampen mot fattigdom, for sannheten er jo den at aldri har lønnsforskjellene vært større, aldri har vi hatt så mange minstepensjonister under fattigdomsgrensen. I sin helhet har vi aldri hatt så mange under fattigdomsgrensen. Vi har 700 000 som nærmest står utenfor arbeidslivet. Det er en betydelig arbeidskraftreserve, som Regjeringen ikke gjør noen ting for å utnytte.

Tidligere i spørretimen i dag synes jeg statsministeren avslørte seg, for Regjeringen forsvarer økte skatter og avgifter med at det blir en økt kjøpekraft på 3 pst. på grunn av lønnsoppgjøret. Alle disse menneskene vi snakker om i forbindelse med fattigdom, vil ikke være med i den typen lønnsforhøyelser som vi har nå, og de vil ikke oppnå den økte kjøpekraften. Dermed vil skatte- og avgiftsøkningen fra Regjeringen slå negativt ut bare for én gruppe, og det er disse 700 000 menneskene som står utenfor arbeidslivet. Så her synes jeg statsministeren kan prøve å rense samvittigheten sin med hensyn til disse gruppene.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:49]: Det er mye ugjort når det gjelder sosial urett i Norge, men det som er felles for det vi skal gjøre når det gjelder å bekjempe sosial urett, gi mer til dem som har lite fra før av, er nettopp at vi må satse mer på fellesskap, mer på sosial utjevning. Og det er denne regjeringen som står på de verdiene, mens høyrepartiene tradisjonelt har gjort andre valg når de har hatt makt og innflytelse - som for eksempel Fremskrittspartiet. Da de samarbeidet med Høyre i forrige stortingsperiode, valgte de å kutte i trygdeordningen for dem som hadde minst, kutte i arbeidsløshetstrygden for å finansiere skattelette for dem som har mest. Det er resultatet når Høyre og Fremskrittspartiet samarbeider.

Vi skal sørge for ikke bare at de som har lønninger, får økt kjøpekraft i år. Vi skal sørge for at også de som lever av stønader og trygd, får økt kjøpekraft. Derfor er vi nå midt oppe i et pensjonistoppgjør, der vi nettopp skal få på plass en vekst i trygdene som gjør at også de trygdede får en bedring i kjøpekraften, får en inntektsutvikling som er god. Vi er opptatt av å få til løsninger som gjør at vi også reduserer sosial ulikhet (presidenten annonserer neste taler) og hever dem som har minst.

Presidenten: Erna Solberg - til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:42:05]: Av og til synes jeg statsministeren går på autopilot når han svarer på denne typen spørsmål.

Noe av det mest interessante som har skjedd med denne regjeringen, er at den er blitt litt mer edruelig i den kompliserte og vanskelige fattigdomsproblematikken. Men når statsministeren later som om han har prioritert dem som er svakest, er jo ikke det riktig. Den veksten man har hatt i inntektene, har man brukt mindre av til målrettede fattigdomstiltak enn det den forrige regjeringen gjorde med den veksten man da hadde.

Så er det sånn at det er mange små tiltak som bidrar til at vi gjør noe med de store utfordringene. Det ene er å sørge for at sosialhjelp ikke går vi arv. Derfor må vi ha tiltak til ungdom og barn i faresonen. Det andre er å sørge for at ungdom som havner utenfor og er på vei inn i sosialhjelpen, blir snudd i døren med en gang, sånn at vi sørger for at de ikke venner seg til å gå på sosialhjelp, men er i aktivitet. De nås ikke med kvalifiseringsprogrammet. De nås ikke med tiltakene som Regjeringen har. Det foreslår vi i revidert nasjonalbudsjett å gjøre noe med. Vil statsministeren støtte oss i det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:14]: Jeg har i mange år understreket at fattigdom er et komplisert problem. Det gjør det ikke mindre alvorlig. Det gjør det på mange måter mer alvorlig, fordi vi vet for eksempel at veldig mye av fattigdommen i Norge er knyttet til rus. Det å bekjempe rusproblemer er en krevende og vanskelig oppgave. Vi vet det er knyttet til psykiatri. Derfor betyr det for eksempel at når vi nå bruker betydelige ekstrasummer på å ruste opp psykiatrisk behandling her i landet, er det et helsetiltak, men det er også et viktig fattigdomstiltak. Så vet vi at den viktigste årsaken til sosial ulikhet i Norge er tilknytning til arbeidsmarkedet. Derfor er en halvering av arbeidsløsheten og en rekord i antall nye jobber et bidrag til å redusere sosiale ulikheter i Norge.

Så har representanten Solberg helt rett i at det er et ekstra problem at mange mennesker som går på sosialhjelp, blir varige mottakere av sosialhjelp. Enten skal man leve av egen inntekt i jobb, eller så skal man ha en trygd. Disse sosialhjelpsordningene er bare midlertidige ordninger. Det er grunnen til at vi har laget kvalifiseringsprogrammet, og derfor satser vi alt på det.

Presidenten: Laila Dåvøy - til det siste oppfølgingsspørsmålet.

Laila Dåvøy (KrF) [10:44:28]: Som statsministeren nettopp sa, rusmisbruk fører ofte med seg fattigdom. Likevel svikter Regjeringen i rusomsorgen. Det kjøres en anbudspolitikk overfor ikke-kommersielle institusjoner i rusomsorgen i dag som truer tilbudet til hundrevis av brukere, dette til tross for at EØS-avtalen åpner for unntak fra anbudskravet.

Kristelig Folkeparti inviterte til høring om dette forrige uke. Tilbakemeldingen var entydig fra mer enn 20 institusjoner. Rusbehandlingen i Helse Sør-Øst-området er i oppløsning, pasienter avvises, køene vokser, institusjoner som har drevet godt i mange tiår, er på vei mot avvikling, og mange ansatte har allerede fått sin oppsigelse - alt dette på grunn av Regjeringens anbudspolitikk og aversjon mot private ideelle institusjoner.

I spørretimen for en måned siden uttrykte statsministeren forståelse og lovet å se nærmere på dette. Situasjonen er langt verre nå. Har han fått sett på saken? Vil han nå gripe inn? Til høsten er det faktisk for sent.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:34]: For det første merker jeg meg - og det er i og for seg helt greit - at signalene fra ulike partier i opposisjonen er veldig sprikende. Fra Høyre og Fremskrittspartiet har vi hørt ønske om mer privatisering, mer konkurranse og mer anbud i velferdsproduksjonen. Hvis det skal være anbud og konkurranse, er det klart at da vil noen få anbudet, og da vil de få noe å drive med. Andre vil ikke få anbudet, og da får de ikke noe å drive med. Slik er det når det er konkurranse og anbud. Høyre og Fremskrittspartiet vil ha mer av det.

Kristelig Folkeparti tar til orde for en noe annen modell, nemlig at man skal ha anbud og konkurranse, ikke for de private kommersielle, men bare for de ideelle. Om det går an å foreta den type avgrensninger, ser vi nå på. Det har kommet et forslag fra Stortinget som Regjeringen går igjennom. Men også hvis man avgrenser anbudene og kontraktsforhandlingene bare til de ideelle, så vil det være noen som får, og noen som ikke får. Så det at noen ikke får, vil være et resultat av at en velger mellom flere tilbydere.

Presidenten: Vi går til neste hovudspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:46:46]: Statsministeren har trippet litt gjennom hele spørretimen etter å få gå løs på spørsmål om renteutviklingen og det lønnsoppgjøret vi forhåpentligvis snart har bak oss.

Jeg hadde gleden av, må jeg vel ha lov å si, å våkne til nyhetene kl. 06 i dag tidlig og allerede da kunne høre statsministerens stemme, hvor han gav uttrykk for irritasjon over uttalelser fra NHO-sjefen, som i går hadde mant til moderasjon i tradisjonell stil: Vi må være forsiktige og tenke på konkurranseutsatt sektor, og bruker man mer penger på ett område i statsbudsjettet, så får man bruke mindre på andre områder, osv. Jeg skvatt litt ved at statsministeren brukte så sterke ord som han gjorde. Det er viktig, men også noe rituelt over at noen har som oppgave å mane til moderasjon og forsiktighet.

Det er i hvert fall ikke mitt anliggende her å ha noen mening om hvem som bør være vinnere og tapere i et lønnsoppgjør. Jeg har stor forståelse for at offentlig ansatte, som gjør en stor jobb, har helt legitime krav. Det er partene som avgjør resultatet og hvem som blir vinnere og tapere. Mitt anliggende som politiker er å ta ansvar for helheten. Hva gjør denne helheten med oss alle? Steller vi oss slik at vi alle blir skadelidende? I så fall må vi i politikken handle.

Derfor var det jeg med litt overraskelse hørte statsministeren med litt bred penn si at det er ingen fare for at denne situasjonen kan legge noe press på renta, faktisk antydet han at det å mane til moderasjon, slik jeg opplevde at NHO-sjefen gjorde, i seg selv kan bidra til å få opp renta. Jeg undrer meg veldig over dette. Jeg vil derfor bruke denne anledningen til å utdype det. Jeg har også lyst til å ta med sitater fra sentralbanksjefen, som møtte i Stortinget til høring rett før helgen. Han sa:

«Aldri før har norsk arbeidskraft vært så dyr i forhold til arbeidskraft i andre land.»

Og han svarte på spørsmål fra undertegnede:

«Når vi er opptatt av at kapasitetsutnyttingen i økonomien må komme ned, har det også sammenheng med at vi allerede er på en nominell lønnsveksttakt som ikke er opprettholdbar over tid.»

Sterkere advarsler er det vanskelig å komme med: Nå må vi alle moderere oss og holde igjen, ellers kan vi gjøre mer skade enn gagn. Er statsministeren enig i at fra nå av trenger vi en moderasjonslinje i lønnsdannelsen framover?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:01]: Det jeg reagerte på fra NHOs side, var at NHO valgte å gå ut og kritisere staten og statsoppgjøret. For det første mener jeg at man der er kommet fram til et godt og forsvarlig oppgjør. Jeg mener at statsansatte som jobber på sykehusene, i forskningsinstitusjonene, i Forsvaret, i politiet og med mange andre viktige oppgaver i samfunnet, fortjener de lønnspåslagene de nå har fått. Jeg synes det er underlig at NHO-sjefen velger å kritisere alle de tusener ansatte som jobber med velferd, forskning, kunnskap i offentlig sektor. Det er den ene grunnen til at jeg valgte å svare på kritikken fra NHO-sjefen, som kritiserte det oppgjøret staten hadde inngått med de statlig ansatte.

Den andre grunnen er at jeg synes det er underlig å høre ham kritisere oss for det oppgjøret vi har inngått, med en ramme på rundt 6 pst., når topplederne i de største norske bedriftene har hatt lønnsvekst på over 20 pst. Man skal være veldig varsom med å representere ledere som har over 20 pst. i gjennomsnittlig lønnsvekst på store lønninger, og så være kritisk til ansatte i helseforetak, i universiteter og høyskoler, i politiet, i Forsvaret og andre steder, som får 6 pst. lønnsvekst. Det reagerte jeg på, og derfor svarte jeg på kritikken fra NHO-sjefen når han valgte å gå ut mot Regjeringen.

Det tredje var at jeg mener at når dette lønnsoppgjøret er innenfor de rammene som er forutsatt - Norges Bank regner omtrent denne lønnsveksten i sine framskrivninger - er det ikke grunnlag for å si at lønnsoppgjøret øker presset på renta eller gir ny informasjon som tilsier økt rente. Og når han likevel sier det, så mener jeg at han uttaler seg på en måte som norsk økonomi ikke er tjent med.

Lars Sponheim (V) [10:50:54]: I tillegg har da også Norges Banks sjef sagt til Stortinget at den type lønnsvekst som vi har hatt nå gjennom dette lønnsoppgjøret, er det ikke mulig å fortsette med. Da vil vi gjøre kollektiv skade på økonomien vår. Derfor er det etter mitt skjønn også viktig at landet har en statsminister som i denne situasjonen, selv om det kanskje ikke er det mest populære en kan gjøre, maner til moderasjon.

Så er jeg enig i at trenger vi moderasjon, som jeg mener vi trenger framover for å ta vare på verdiene i norsk økonomi, må de moderere seg mest som har mest. Det er på en måte solidaritetslinjen i norsk lønnsdannelse jeg mener vi må sterkere tilbake til, f.eks. ved neste års oppgjør, som også en del tar til orde for.

Men så er det slik at vi har hatt et dyrt lønnsoppgjør, selv om det kanskje er innenfor prognosene. Det er ikke bærekraftig, sier sentralbanksjefen. Vi har fått levert et revidert nasjonalbudsjett som er på den ekspansive siden. Og statsministeren har så langt i sin regjeringstid heftende ved seg at det har vært 14 renteøkninger.

Ser statsministeren at noe av det som skjer denne våren, selv om det ikke er ønsket fra hans side, kan bidra til at vi får, isolert sett, en norsk renteøkning som ikke er ønskelig?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:02]: Jeg mener det er viktig at vi har ansvarlige lønnsoppgjør, og at det vises tilbakeholdenhet og moderasjon. Det mener jeg er viktig, for over tid må lønnsveksten i Norge speile produktivitetsutviklingen i industrien. Det er den norske modellen for lønnsfastsettelse. Det mener jeg er en god modell, som vi må videreføre. Derfor mener jeg også det er interessant at en del forskere nå har tatt til orde for at vi bør forsøke å reetablere en form for solidaritetsalternativ, der vi får et nytt og mer forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet, for å sikre ansvarlige lønnsoppgjør i fortsettelsen.

Mitt poeng var bare at når vi har et lønnsoppgjør på linje med det som er forutsatt både fra Norges Bank og fra andre som har anslått lønnsveksten - det er lagt inn i renteberegningene - er det galt å si at lønnsoppgjøret nå gir ny informasjon som tilsier økt rente.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål - først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:53:18]: Som en liten sidekommentar må jeg si jeg merker meg den rørende flørten som pågår mellom Sponheim og statsministeren for øyeblikket. Det tyder på at Sponheim er i ferd med å søke mot et nytt partnerskap, og det kan vi jo ta til etterretning.

Så til lønnsoppgjøret. Jeg legger merke til de prinsippene som statsministeren nå trekker opp, som skal være bærebjelken i lønnsoppgjørene. Mye av det kan man være enig i. Men hvorfor gjelder ikke de prinsippene for landbruksoppgjøret, som også er et lønnsoppgjør? Der ser vi at Regjeringen sender regningen direkte videre til forbrukerne - til folk flest, til skattebetalerne - som altså kan risikere økt pris på matvarer som følge av at Regjeringen driver med en total ansvarsfraskrivelse på dette området.

Er det ikke snart på tide å finne andre virkemidler og andre metoder for landbruksoppgjøret enn dem vi har hatt gjennom all tid - som ikke gir forbedret utvikling for bøndene, og som bare fører til problemer?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:26]: Landbruksoppgjøret er ikke et lønnsoppgjør. Det er et oppgjør om rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende bønder. Og de mottar ikke lønn, de mottar næringsinntekt.

For det andre er det slik at det denne regjeringen er opptatt av, er å sikre landbruket gode vilkår - det står i Soria Moria-erklæringen. Bøndene har i år hatt en mye dårligere utvikling enn forutsatt. Derfor får de altså et godt oppgjør for neste år som er forhandlet fram i år.

Det som kanskje ikke så mange har lagt merke til i landbruksoppgjøret, men som jeg mener er veldig viktig, er at som en del av landbruksoppgjøret gjennomfører vi også ganske omfattende strukturtiltak, modernisering av landbruket, når det gjelder håndteringen av melkekvoter, av samdrift og av andre ting, som gjør at vi kan få mer omstilling, et mer konkurransedyktig norsk landbruk. Det er et viktig element i landbruksoppgjøret.

Presidenten: Jan Tore Sanner - til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:55:29]: Det er ingen grunn til at statsministeren trenger å hisse seg opp over at NHO har påpekt at vi står i fare for å få enda flere renteøkninger. Da Stoltenberg var i opposisjon, mente han at den ene renteøkningen, som kom våren 2002, var regjeringens ansvar alene, mens han nå sitter med ansvaret for 14 renteøkninger. Det er åpenbart overhodet ikke Regjeringens ansvar.

Vi har fått et lønnsoppgjør i offentlig sektor som er over det Regjeringen la til grunn, og som også er over hva markedet hadde forventet.

Mitt spørsmål er i forlengelsen av det Sponheim tok opp, nemlig situasjonen for konkurranseutsatt industri, som Arbeiderpartiet, i likhet med LO, en gang var bekymret for, og som sentralbanksjefen nå har påpekt vil møte utfordringer på grunn av den sterke lønnsøkningen, en styrket krone og Regjeringens manglende strukturpolitikk. Hva vil Regjeringen gjøre fremover for å bidra til at konkurranseutsatt industri kan styrke sin konkurranseevne, slik at vi unngår konkurser og utflagging av norske virksomheter?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:36]: For det første var det slik at allerede våren 2005, i god tid før valget 2005, spådde Norges Bank en renteøkning gjennom flere renteøkninger, fordi vi da hadde et unormalt lavt rentenivå. De varslet allerede da, før valget, at vi måtte være forberedt på å bringe rentene tilbake til mer normale nivåer. Så det tror jeg vi må erkjenne er noe som var varslet lenge før valget - og som også er en bakside av medaljen, ved at arbeidsløsheten har gått mye raskere ned og sysselsettingen mye raskere opp enn det vi trodde for kort tid siden.

Det andre er at jeg er veldig opptatt av å legge forholdene til rette for konkurranseutsatt industri. Det er grunnen til at jeg mener vi må ha et inntektspolitisk samarbeid som gjør at vi får ansvarlige lønnsoppgjør, og jeg tror på inntektspolitisk samarbeid. Det er også grunnen til at vi gjennomfører viktige strukturreformer. Kanskje er pensjonsreformen den største og viktigste vi gjennomfører, fordi den bidrar til at vi øker tilgangen av arbeidskraft, vi gjør det mye enklere å kombinere arbeid og trygd. Det er den største strukturreformen for å bedre vekstevnen i norsk økonomi som er gjennomført i Norge på mange tiår.

Presidenten: Hans Olav Syversen - til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:57:55]: Som representanten Sponheim var inne på, touchet sentralbanksjefen spørsmålet om produktivitetsveksten i norsk økonomi. Lønnsgapet mellom norske arbeidstakere og utenlandske arbeidstakere er høyere enn noen gang. Vi har vært reddet av en sterk produktivitetsvekst, men sentralbanksjefen understreket at den nå var fallende. Og det gir jo grunn til bekymring.

Så ser vi lite av hva statsministeren og Regjeringen ønsker å gjøre i offentlig sektor. Det vi har sett, er i realiteten et hodeløst angrep på frivillige organisasjoner i rusomsorgen, i form av en helt hodeløs anbudspolitikk som kommer til å skape mer utgifter enn de inntekter man regner med å spare. Det bør man legge bort og heller satse på noe helt annet. Derfor var det interessant å høre at statsministeren snakket om solidaritetsalternativet. Jeg vil spørre statsministeren: Vil han ta noe initiativ overfor partene i arbeidslivet for å få et nytt solidaritetsalternativ?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:00]: Jeg vil i hvert fall drøfte med partene hvordan vi skal legge til rette for et ansvarlig lønnsoppgjør neste år. Det er da et såkalt mellomoppgjør. Jeg tror at det viktige er at jeg drøfter det med partene først, før Regjeringen går ut og erklærer noen bestemte hensikter når det gjelder hvordan dette best bør gjøres - i respekt for partene, for det er et trepartssamarbeid.

Jeg er av politisk overbevisning sterk tilhenger av at vi har et samarbeid. Jeg tror at det velorganiserte arbeidsmarkedet, de sterke, ansvarlige arbeidstakerorganisasjonene vi har i Norge, har gjort at vi har kunnet ha en lavere arbeidsløshet og høyere sysselsetting og likevel en mer ansvarlig lønnsutvikling enn de aller fleste andre land. Når man reiser til andre land og sier at antallet registrerte arbeidsløse er 38 000 og lønnsveksten ikke er mer enn 5-6 pst., er de meget imponert over det. Vi må ta vare på det og passe på at vi ikke gjentar feil fra tidligere, hvor lønnsveksten har kommet helt ut av kontroll.

Så jeg vil gjerne snakke med partene. Men hva vi skal snakke om, tror jeg vi må snakke med dem om først.

Presidenten: Trine Skei Grande - til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [11:00:14]: Først vil jeg bemerke at hvis Siv Jensen oppfattet det som skjedde mellom statsministeren og Lars Sponheim som flørting, kan hun ikke være spesielt romantisk anlagt.

Jeg har lyst til å stille et spørsmål til statsministeren. Jeg har bare et lite grunnfag i sosialøkonomi, og statsministeren har nok mange flere vekttall å brife med, men høy rente er kanskje det som gjør at det overføres mest penger fra fattige til rike, fra fattige generasjoner til rike generasjoner, fra fattige kommuner til rike kommuner. Det er ingen ting som omfordeler så mye penger som høy rente - i motsatt lei av det de aller fleste partiene her ville sagt at man ønsker å gjøre. Likevel opptrer finansministeren som om vi bare har nådd et normalisert rentenivå nå. Det er liksom ikke et ønske om å komme ned på det nivået de borgerlige partiene klarte i sin tid. Det er faktisk slik at nå har det normalisert seg, og renta er ikke lenger så nøye for omfordeling. Jeg lurer på om statsministeren har den samme oppfatning, med sin bakgrunn.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:22]: For det første tror jeg nok at grunnen til at finansministeren viste til at vi har kommet tilbake til et normalt rentenivå, er at det varslet Norges Bank før valget i 2005. Så det var noe vi måtte være forberedt på uansett. Det betyr ikke at vi ikke ser at det er problemer knyttet til økte renter. Det er derfor vi holder igjen og er varsomme med pengebruken, nettopp fordi vi er opptatt av alle dem som f.eks. er i etableringsfasen, som sliter når rentene går opp.

Hvis realrenten, altså renten etter at en har trukket fra prisstigningen, øker, da omfordeler man penger fra de som har gjeld, til dem som har fordringer. Det er i noen grad å ta fra dem som har lite, og gi til dem som har mye. Men vi vet også at de aller fattigste i Norge ikke har gjeld, så de rammes ikke av økt rente. Tvert imot vet vi at noen av dem faktisk har formue og slik sett tjener på det. Uansett har økt realrente veldig vilkårlige og til dels urimelige fordelingseffekter. Derfor må vi holde igjen og være forsiktige for å unngå ytterligere renteøkning.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [11:02:34]: Når flørten og et eventuelt partnerskap mellom Stoltenberg og Sponheim allerede har vært et tema, er det kanskje grunn til å nevne at i neste uke vil flertallet i denne sal stemme for en ny ekteskapslov, mot Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis stemmer. Da vil det kanskje bli reelt at Stoltenberg og Sponheim ganske raskt inngår det ekteskapet, slik at velgerne får avklart situasjonen før valget i september neste år.

Men mitt spørsmål går i retning av at det er vår, og det er streik. Min utfordring til statsministeren er selvfølgelig ikke at han skal kommentere konflikten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg ønsker heller ikke at statsministeren skal ta utfordringen i at det er hans venner i fagforeningene som nå streiker, men mer kommentere konflikten på et generelt grunnlag.

Det er tverrpolitisk enighet om at streikeretten skal bevares, og det er tverrpolitisk enighet om at helse og liv skal stå i fare før man griper til tvungen lønnsnemnd. Men det som kjennetegner streikene denne våren, er at det er monopolet som streiker. Det betyr at det nærmest bare er de streikende som tjener på det, og de som er uskyldige, taper. Arbeidsgiver taper ikke på det, og arbeidstakeren taper ikke på det.

For å ta eksempelet med lærerne som nå streiker: De har full lønn, mens kommunene faktisk jubler fordi de sparer 17 mill. kr hver eneste dag. Det er enkelte kommuner som faktisk vil redde budsjettsituasjonen gjennom streiken nå. Da har streik fått en helt annen dimensjon. Når monopolet blir så stort og svært at det rammer bredere og bredere, vil streikevåpenet bli så sterkt etter hvert at noen får et sterkere våpen enn andre. Det samme så vi under streiken i Avinor. Der var det bare uskyldige som ble rammet. Arbeidsgiver og arbeidstakerne ble nærmest ikke rammet i det hele tatt.

Jeg ønsker statsministerens kommentar til denne utviklingen - når monopolet streiker på denne måten.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:04:39]: Først vil jeg si at den nye ekteskapsloven er jeg for. Jeg mener at uavhengig av kjønn skal kjærligheten seire, og folk skal få lov til å inngå ekteskap selv om de er av samme kjønn. Det mener jeg er en modernisering av Norge som jeg er stolt av at denne regjeringen har tatt initiativ til. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet vil stemme mot det. Jeg mener det er bra at Venstre er for. Det er i pakt med en god tradisjon i Venstre om å vise toleranse og respekt for mangfold. Det er en tradisjon jeg gjerne vil være med på å støtte oppunder.

Når det så gjelder monopolet som streiker, er jeg litt usikker på hva representanten Sandberg mener. I Fremskrittspartiets partiprogram står det at fagforeninger er «monopollignende» organisasjoner, og at det er negativt for arbeidsmarkedet. Det er ikke min vurdering av fagforeninger. Min vurdering av fagforeninger er at de faktisk har vært et viktig redskap til å gi mennesker trygghet, til å gi mennesker inntekt og til å gi dem sosial sikkerhet. Derfor er jeg tilhenger av at vi har et velorganisert arbeidsliv med sterke, ansvarlige fagforeninger. Det er det ikke bare jeg som mener. Det er også ganske mange forskere som har sett på det norske samfunnet og kommet til at én grunn til at vi har greid å fordele inntekt mer rettferdig, eller mindre urettferdig enn andre land, er nettopp at vi har sterke fagforeninger. Så jeg er simpelthen uenig i at fagforeninger er monopollignende organisasjoner. Hvis den enkelte arbeidstaker selv skulle forhandle om lønn, ville vi hatt mye større lønnsforskjeller, mye større sosial utrygghet, og det ville ført til en kraftig svekking av arbeidstakernes rettigheter. Fremskrittspartiet er mot sterke fagforeninger. Jeg er for. Det er en stor forskjell mellom denne regjeringen og Fremskrittspartiet.

Så er det alltid tragisk når det er streik. Det tror jeg alle mener. Tredjepart rammes, men også kommuner som ønsker å gi befolkningen sin et godt tilbud, rammes, for vi driver jo kommunene for at folk skal få skoler. Og når skolene streiker, er det et problem for mange.

Per Sandberg (FrP) [11:06:46]: Jeg vet ikke om statsministeren bevisst misforstår, eller om det var jeg som var litt uklar. Jeg snakker ikke om fagforeningene som monopol, det gjør ikke Fremskrittspartiet. Vi snakker om profesjonene.

Det er slik at 95 pst. av lærerne i Norge jobber i offentlig sektor. Derfor får de en dimensjon og en kraft som ingen andre arbeidstakere har. Det samme gjelder Avinor, som har ansatte ved 46 flyplasser. Da har man monopol. Profesjonene her har monopol på å drifte flyplasser. Og når disse går til streik, får de en helt annen slagkraft enn andre som bruker streik som våpen. Og det er jo i en slik situasjon at Regjeringen kanskje burde se på streikeretten i forhold til det som oppstår i monopolsituasjoner. Det fører meg over til at Regjeringen kanskje, likeens som Fremskrittspartiet, i større grad bør se på en modernisering av offentlig sektor. Når det gjelder Avinor, er det slik at hvis en splitter opp Avinor, får en selvstendige enheter på flyplassene, slik at det blir konkurranse mellom flyplassene og de ansatte. Det samme kan man gjøre med lærerne, med en større andel private skoler bl.a.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:54]: Jeg viser til det som også står i Fremskrittspartiets program. Der står det at fagforeninger er «monopollignende» organisasjoner, og at det ikke er bra for arbeidsmarkedet at man har den type organisasjoner. Jeg mener det er bra, og jeg mener at fagforeninger spiller en veldig viktig rolle i Norge for nettopp å sikre arbeidstakerrettigheter og lønn.

Så skjønner jeg at når det er streik i offentlig sektor, rammes tredjepart, og det er altså ofte ikke mulig å velge en alternativ løsning. Jeg er for en modernisering av offentlig sektor. Jeg er for en omorganisering av offentlig sektor. Men jeg kommer ikke til å gjøre det i den hensikt å svekke lønnstakerne. Jeg mener at lærere, omsorgsarbeidere, helsearbeidere, politifolk og mange andre har krav på gode lønninger, og jeg mener at de har krav på organisasjoner som taler deres sak. Så har vi spilleregler og systemer for hvordan det håndteres. De spillereglene har jeg tenkt å respektere, ikke gå til angrep på, slik Fremskrittspartiet har gjort ved mange anledninger.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål - først Ine Marie Eriksen Søreide.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:09:02]: Jeg skal naturlig nok ikke gå inn i de pågående lønnsforhandlingene. Men i VG 21. mai kunne vi lese at Utdanningsforbundets leder, Helga Hjetland, mistenkte statsminister Stoltenberg for å tenke mer på finansiering av sin egen valgkamp enn på å skape verdens beste skole. Hjetland henviser til de tette båndene mellom Arbeiderpartiet og LO, og hun sier:

«Det er helt utrolig at folk ikke reagerer. De setter seg ned i den avsluttende meglingen og diskuterer valgkampstrategien. Midt i meglingen reiser han til Sørmarka for å skaffe seg penger til sin egen valgkamp. Det var ikke spesielt lurt. LO fikk være der, mens halve fagbevegelsen ikke får bli med.»

Jeg skal ikke sette meg til doms over hvem som har rett. Mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt: Hvorfor setter han seg i en situasjon der det skapes mistanke om at dette er tilfellet?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:09:54]: Jeg har veldig god samvittighet i forhold til hvordan vi har håndtert oppgjøret, både i kommunal sektor og i statlig sektor. I statlig sektor nådde vi fram til avtale med alle organisasjonene, også de som representerer utdanningsgruppene. Tidligere i dag er jeg blitt kritisert for at det har vært et for sjenerøst oppgjør i statlig sektor. Jeg er uenig i det, men det er et ansvarlig oppgjør.

I kommunal sektor er man kommet fram til enighet med mange, men ikke med alle - bl.a. er lærerne i den gruppen. Da vil jeg si følgende: Det som er litt underlig å merke seg, er at Høyre nå tar opp det spørsmålet etter at Høyre overførte forhandlingsansvaret fra staten til kommunene. Det var det Høyre som gjorde i 2003 eller i 2004. Det kan man mene hva man vil om, man kan ha ulike meninger om det, men da å komme etterpå og være kritisk til måten staten håndterer oppgjøret på i forhold til lærerne, blir litt underlig - når man har gitt fra seg muligheten til å være forhandlingsmotpart for lærerne.

Det andre er at sist gang lærerne fikk et lønnsløft (presidenten klubber), var under den forrige arbeiderpartiregjeringen, da de fikk et betydelig løft (presidenten avbryter) …

Presidenten: Siv Jensen - til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [11:11:13]: Sannheten er jo at mange av dem som nå er i konflikt, er grupper som har bidratt kraftig til Arbeiderpartiets valgkampkasse, fordi de trodde på Arbeiderpartiets løfter om at bare de fikk makt og innflytelse, ville også lønnen øke.

Per Sandbergs spørsmål er høyst relevant, fordi det viser at på nesten alle områder i samfunnet som er underlagt offentlig monopol, er lønnen gjennomgående lavere enn i yrker som er utsatt for mer konkurranse og mangfold. Derfor ville det være å gjøre både lærerne, sykepleierne og andre som i dag nærmest er i situasjoner med offentlig monopol, en tjeneste hvis man skapte mer mangfold og konkurranse, fordi det på alle andre områder har vist seg at det gjør noe med lønnsutviklingen. Jeg skjønner at det ikke er denne regjeringens politikk, og det er synd. Men vi er nå i en situasjon der lærerne gjennom denne streiken aktivt påfører sine egne kunder, altså elevene, en stor utfordring, ved at de streiker midt under eksamen og derved gir elevene store framtidsutfordringer.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:22]: Jeg tror vi alle erkjenner at det er et problem når det er streik, og jeg tror ingen setter pris på at man havner i den situasjonen. Men det er en del av et system for lønnsfastsettelse, der vi må respektere spillereglene. Det gjør denne regjeringen, og det gjør jeg.

For det andre er jeg ganske lei av at man stadig mistenkeliggjør Arbeiderpartiet for partiets samarbeid med fagforeninger - med LO og med andre organisasjoner. Det er et samarbeid jeg er stolt av, det er et samarbeid som gjør at vi er opptatt av å ivareta arbeidstakeres rettigheter her i landet. Det er en viktig del av vår politikk, og det står vi åpent fram og forsvarer - enten det er sykelønnsordning, arbeidsmiljølov eller andre ting.

Det må være et mye større problem for Fremskrittspartiet at de samarbeider med de aller rikeste menneskene i Norge, som gir dem millionstøtte, og så lover Fremskrittspartiet tilbake millioner i skattelette til akkurat de samme menneskene. Jeg har ikke tenkt å drive valgkamp på det nivået, men når Fremskrittspartiet om og om igjen mistenkeliggjør at vi samarbeider med vanlige norske lønnstakere, er det lov til å minne om at de absolutt rikeste menneskene i Norge får store skattelettelser av Fremskrittspartiet, og så gir de stor støtte til Fremskrittspartiets valgkamp.

Presidenten: Vi går vidare til det siste hovudspørsmålet.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:13:37]: Vi har en situasjon i skolen der stadig færre søker seg til lærerutdanningen. Vi har mange unge lærere som slutter i yrket. Vi har mange eldre lærere som er i ferd med å gå av med pensjon ganske snart.

Høyre har ved flere anledninger fremmet konkrete forslag om å lage rekrutteringsplaner for lærerne. Vi har i tillegg fremmet forslag om seniortiltak for eldre lærere for å beholde den kompetansen de har i skolen, lenger.

Framleggelsen av PISA- og PIRLS-undersøkelsene høsten 2007 medførte en ganske stor debatt, og etter hvert engasjerte til og med statsministeren seg i debatten og skulle skape verdens beste skole. Men så vet vi jo samtidig at det viktigste verktøyet for å skape en god skole er engasjerte og kompetente lærere. Det har vi heldigvis mange av i skolen, men vi trenger flere av dem. Da er det slik at Utdanningsforbundet har gjort beregninger som tyder på at vi årlig vil mangle ca. 1 000 kvalifiserte lærere i åra framover. De to siste åra, viser tall fra NAV, er det blitt 3 500 nye ledige stillinger i utdanningssektoren.

I VG 21. mai sier Helga Hjetland:

«Jeg opplever at skoleverket forvitrer rundt Jens Stoltenberg og at han sitter og ser det forfaller. Vi har en meget stor lærermangel, vi har stadig flere ufaglærte i skolen og søknadene til lærerutdanningen er falt med 50 prosent på ti år.»

Da Høyre tok opp dette spørsmålet i spørretimen forrige onsdag, mente statsråd Solhjell at dette ikke var noen aktuell problemstilling, og at vi i dag har nok kvalifiserte lærere.

Da blir mitt spørsmål: Hvem mener statsministeren tar feil her? Er det Utdanningsforbundet og kommunene, som merker lærermangelen på kroppen, eller er det statsråd Solhjell som har feil virkelighetsoppfatning?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:15:22]: Jeg mener det er veldig bra at Høyre er engasjert i disse spørsmålene. Det er litt typisk at man kommer med mange forslag - det renner inn Dokument nr. 8-forslag på dette området - og at man ikke tenkte på noe av dette mens man selv satt i regjering.

For det andre tror jeg vi må erkjenne følgende: Når vi nå har rekordhøy sysselsetting, når vi har den laveste arbeidsløsheten på veldig, veldig mange år og svært mange bedrifter mangler arbeidskraft og gjør mye for å skaffe seg arbeidskraft, da sliter vi med rekruttering til veldig mange yrker. Det er baksiden av den medaljen som handler om at vi har veldig høy vekst, veldig mange i jobb. Da er det vanskelig å få en ekstra ansatt, enten det er i private bedrifter, i industrien eller i skolesektoren. Svaret på det er ikke økt arbeidsløshet. Svaret er å mobilisere mer arbeidskraft. Det jobber denne regjeringen med, enten det er pensjonsreform, kvalifiseringstiltak, arbeidsinnvandring eller andre ting. Det er det grunnleggende, det som er et rammevilkår for det vi skal gjøre i skolen.

Når det gjelder skolen, gjør vi flere ting. For det første har vi styrket kommunenes økonomi betydelig. Det er de som finansierer skolen - derfor er det ansatt flere lærere, og kommunenes økonomi har gjort dem i stand til det. Vi har varslet at det kommer en stortingsmelding om kvalitet i utdanningen og også en om lærerutdanningen. Selv om vi ikke har lagt fram meldingene, kan jeg nevne at noe av det vi bl.a. vil se på, er innholdet i lærerutdanningen - f.eks. behov for mer praksis, mer fordypning - og etter- og videreutdanning i forhold til behovet for kanskje lengre og mer kvalifiserende og kompetansegivende kurs istedenfor mange korte.

Jeg mener det også er et element i forhold til rekruttering til læreryrket at vi skal erkjenne at det er problemer, utfordringer og mye som ikke fungerer godt nok i den norske skolen. Det har vi gitt utrykk for. Men det er også veldig viktig å ikke svartmale, da gjør vi situasjonen verre.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:17:29]: Under normale omstendigheter ville jeg ha takket statsministeren for svaret, men det forutsetter at han svarte på det jeg spurte om. Det gjorde ikke statsministeren denne gangen heller.

Lærertettheten går faktisk ned, og gruppestørrelsen øker i kommunene. Det har skjedd mens Jens Stoltenberg har vært statsminister. Vi vet også at den stortingsmeldinga om lærerutdanning som statsministeren nå snakker om, der det sikkert kan være mulig å finne mange tiltak vi kan være enige om, har Stortinget ventet på siden høsten 2006. Da kom evalueringen av allmennlærerutdanningene. Statsråd Øystein Djupedal foretok seg ingenting for å få den meldinga fram til Stortinget, han foretok seg ingenting for å øke rekrutteringen til allmennlærerutdanningen.

Men jeg tror jeg er nødt til å gjenta det som var mitt spørsmål. Statsråd Solhjell stod her i spørretimen forrige onsdag og sa at det ikke var en aktuell problemstilling at vi har en stor rekrutteringsutfordring når det gjelder læreryrket. Helga Hjetland sier i VG 21. mai at det er en stor rekrutteringsutfordring, hun sier også at skoleverket forvitrer, mens Jens Stoltenberg sitter og ser på at det skjer. Det kan ikke være så veldig vanskelig (presidenten prøver å avbryte taleren) for statsministeren å vurdere om det er statsråd Solhjell eller om det er Helga Hjetland som har rett i sin beskrivelse.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:18:37]: Skoleverket forvitrer ikke. Vi investerer betydelige midler, og vesentlig mer enn Høyre, i skole. Hvis det nå er slik at det går veldig dårlig med skolen, må det ha vært veldig elendig under Høyre. Denne regjeringen har sørget for vesentlig mer penger til skole enn det den forrige regjeringen, med Høyre i spissen, greide. I tillegg sørget de for å legge om forhandlingene for lærerne, slik at kommunene tok over det forhandlingsansvaret. Vi har sørget for mer penger, og vi kommer til å sørge for mer penger. Det er ingen forvitring i norsk skole.

En av hensiktene med meldingen vi skal legge fram, er nettopp å komme med en samlet framstilling av dokumentasjon, av analyser, og av hvor store rekrutteringsutfordringene er når det gjelder læreryrket. Vi har fått litt ulike rapporter og litt ulike forskningsresultater. Vi skal gå gjennom det og presentere en helhetlig framstilling av det. Vi skal uansett gjøre mer for å styrke rekrutteringen til læreryrket, bedre lærerutdanningen og styrke etter- og videreutdanningen av lærerne.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål - først Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [11:19:48]: Denne regjeringen har blitt veldig flink til å prate om hva de skal gjøre i fremtiden, hva slags vurderinger de vil gjøre i fremtiden, og sier veldig lite om hvilke handlinger som faktisk er gjennomført.

Å rekruttere lærere handler om å bli tatt på alvor og å se helheten. Statsministeren gjorde et stort poeng i sin egen nyttårstale av hvor viktig skole var, og skapte store forventninger i Skole-Norge.

Utfordringene står i kø: Ungene våre blir syke av dårlig inneklima på skolen, Regjeringen fjerner rentekompensasjonsordningen. Resultatene i norsk skole blir dårligere, Regjeringen lovfester retten til bananer og gulrøtter. Skolen skriker etter kvalitet og kvalifiserte lærere, Regjeringen går imot alle forslag om rekrutteringstiltak for lærere. Lærerne ber om kompetanseløft, Regjeringen går imot forslag etter forslag om etter- og videreutdanning for lærere. Elevenes behov for spesialundervisning øker, Regjeringen kutter 7 mill. kr i det nasjonale spesialundervisningssenteret. Bråk og uro er et kjempeproblem i norsk skole, Regjeringen går imot alle tiltak.

Når planlegger statsministeren å slutte å bare prate om skolesatsing, og å begynne å handle i tråd med det han prater om?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:20:56]: Denne regjeringen har rustet opp og kommer til å fortsette å ruste opp norsk skole. Det handler både om hva vi skal gjøre i framtiden, og også om hva vi faktisk har gjort.

Det kanskje viktigste vi har gjort, er å sette kommunene i stand til å bruke mer penger på skole. Derfor bevilges det mer penger nå enn noen gang til norsk skole, og mer penger bevilges til norske skoler enn da Fremskrittspartiet gjorde budsjettavtale med Høyre og de andre borgerlige partiene i forrige stortingsperiode. Vi har sørget for mer penger til skolen enn det Fremskrittspartiet og Høyre sørget for i forrige periode. Det er punkt én.

Punkt to: Vi har økt timetallet i skolen. Det har vi gjort både fordi vi mener det er et poeng at vi får flere timer og også fordi det har satt oss i stand til å styrke noen av de fagene der vi vet at elevene i norsk skole sliter mest - språkfag, realfag, matematikk. Det kommer på plass, pengene er bevilget, og det ansettes flere lærere. Det er noe vi allerede har gjennomført.

Vi har varslet at det kommer til å bli gjort mer for tidlig innsats, for vi ser at problemene ofte kommer tidlig i skolen. Mange flere tiltak kommer.

Presidenten: Dagrun Eriksen - til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:22:08]: Det er ikke første gang vi snakker om skole og kvalitet i spørretimen, og det kommer vi helt sikkert til å gjøre igjen. Statsministeren har tidligere sagt, og sa også i dag, at flere timer var en enkel og sikker løsning for å skape kvalitet og mer læring i skolen. Dette vil jo skape et økt behov for lærere, lærere som vi ikke har, og som vi i hvert fall ikke har i framtiden.

For Kristelig Folkeparti er svaret på å skape en god skole ganske enkelt. Vi er enige med elever, lærere og foreldre som sier at læreren er en viktig ressurs og kanskje den viktigste, for å klare å skape en god skole. Da blir det feil svar å ha en svær diskusjon med en veldig engasjert kunnskapsminister som har som sitt største ønske å få lovfestet en ordning med frukt og grønt i skolene. Det utgjør mange lærerstillinger på flere skoler. Det blir helt feil svar å snakker om flere timer istedenfor å snakke om flere lærere. Det blir feil svar, som noen ønsker, å snikinnføre et nytt kull med unger i skolen, og det blir også helt feil å si nei til å videreføre etter- og videreutdanningen, som opposisjonen har foreslått.

Tror man virkelig at dette er rette grep for å skape en god skole for lærere i framtiden?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:23:18]: Kvalitetsutvalget, et eget utvalg av eksperter, ble nedsatt for å vurdere hva vi kan gjøre for å styrke norsk skole, og det var Trond Giske som nedsatte det i 2000. Da var det et ønske om å heve kvaliteten i norsk skole, de fremmet mange forslag, og mange av dem er fulgt opp i Kunnskapsløftet. Jeg tror, i likhet med det som utvalget og det som den daværende Bondevik II-regjeringen sa, at det å øke timetallet er ett av flere virkemidler for å bedre norsk skole. Det er ikke det eneste virkemiddelet, men det er ett viktig virkemiddel, for det gir oss mer tid og større mulighet til å undervise flere elever, spesielt i småskolen, der skoledagen er ganske kort. En bieffekt av at vi satser på kunnskap i skolen med flere timer, er at behovet for skolefritidsordningen blir mindre. Det tror jeg også en del setter pris på, fordi vi bl.a. får reduserte utgifter.

Så mener jeg at ordningen med frukt og grønt er et tiltak først og fremst for å bedre ernæringen. Jeg mener det er viktig for barn, men det er selvsagt ikke hele svaret (presidenten avbryter) ...

Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [11:24:33]: Den nordiske velferdsmodellen som statsministeren har snakket om, hviler på en skole med gnistrende gode lærere - den hviler på at kunnskap er makt. På dette området er det igjen likhetstrekk mellom statsministeren og hans kunnskapsminister, de bedriver ord, men ikke handling. De har så mange kjærlighetserklæringer til lærere at det går an å skjønne hvorfor man blir frustrert som lærer.

Fordi: Forslag fra Venstre, og senere opposisjonen, om rekruttering - nedstemt, nedstemt, nedstemt. Forslag om å stille kompetansekrav til det å undervise - nedstemt. Forslag om å forbedre lærerutdanningen - nedstemt. Forslag om systematisk videreutdanning for lærere, kompetansegivende, som nå gjennomføres i Sverige - nedstemt.

Og så toppen av alt sist uke, når vi vet at man i norske kommuner, også under denne regjeringen, må prioritere: Når folk lokalt vil prioritere lærere og ikke bananer, har denne regjeringen sørget for at bananer er viktigere enn lærere.

Er lærerne virkelig i praksis viktigst for statsministeren?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:25:33]: Jeg mener at det er viktig å satse på skolen, derfor har vi sørget for mer penger til skolen. Vi sier ikke at det er nok, vi sier ikke at vi er i mål, men vi sier at når denne regjeringen sørger for at det bevilges mer til skole nå enn under den forrige regjeringen, er det et skritt i riktig retning.

Det andre er at det er typisk for - hva skal jeg si - partier som har vært i regjering, at de plutselig, når de kommer ut av regjeringskontorene, finner på mange forslag. Vi avviser ikke alle de forslagene om rekrutteringsplaner og andre tiltak, men vi har sagt at vi nå skal presentere et helhetlig dokument. Det kommer om noen måneder, og da kan vi ta stilling til både store og små tiltak for å styrke lærerens rolle i skolen.

Presidenten: Gunnar Gundersen - til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Gundersen (H) [11:26:20]: Skoleverket forvitrer, sier Helga Hjetland, og det er jo ingen hvem som helst i skolesystemet. Jeg noterer meg at det blir mye prat i svarene. Statsministeren gikk til angrep på dette med forhandlingsansvar. Det var noe det var tverrpolitisk enighet om, som den borgerlige regjeringen gjennomførte, og som Arbeiderpartiet ikke turte å ta tak i. Jeg tror det mer er det som er realiteten.

Så var det kommuneøkonomien. Når man har fått 158 milliarder kr mer til disposisjon, skulle det også bare mangle at man ikke kan skryte av å bruke litt mer penger.

Jeg registrerer også at statsministeren sier at det regner inn med Dokument nr. 8-forslag. De er ganske konkrete, og de følger opp den linjen som vi hadde i forrige regjering. Vi registrerer samtidig at det meste blir nedstemt.

Da blir spørsmålet til statsministeren: Når skal han skjønne at han gjennom nyttårstalen faktisk knyttet seg opp til at det er noen utfordringer i skolen som det må tas tak i ganske raskt for å skape resultater?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:27:23]: Som jeg har nevnt før, har vi allerede gjort en del: innført flere timer, styrket økonomien for skolene, osv. - jeg gjentar ikke det. Men det kommer to viktige dokumenter om skole fra Regjeringen i løpet av dette året. Det ene er en stortingsmelding om kvalitet i skolen. Der kommer det forslag hvor vi tar opp bl.a. det vi sliter med i forhold til PISA-undersøkelsene, uro, frafall, osv. Vi kommer også med et eget dokument om læreryrket og lærerrekruttering. Der kommer vi til å kvittere ut våre vurderinger av mange store og små forslag som har kommet her i Stortinget om hvordan vi kan bedre lærerrekrutteringen. Jeg tror det bl.a. handler om mer tid til fordypning og mer systematisk etter- og videreutdanning av lærere.

Når det gjelder forhandlingsansvaret, var ikke mitt poeng å ta opp det, utover det at jeg fra Høyre ble kritisert, eller det ble åpnet for at jeg skulle ta ansvar for at man var misfornøyd med oppgjøret i forhold til lærerne. Da sier jeg at det er litt underlig å høre det fra Høyre, når Høyre valgte å flytte forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene. Det er det jeg ber meg frabedt, å bli kritisert for at det skjedde.

Presidenten: Den munnlege spørjetimen er omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.