Berit Brørby (A) [10:02:04]: (ordfører for saken): Økt internasjonalt samarbeid i kampen mot terrorisme, nye lover og bestemmelser hvor ønsket om personvern kommer i konflikt med fellesskapets behov for å beskytte seg, sammen med en stadig utvikling på teknologiens område stiller store krav til dem som skal øve kontroll med de såkalte hemmelige tjenester. Det er derfor veldig hyggelig å kunne konstatere at en samlet komite uttrykker stor tilfredshet med EOS-utvalgets arbeid.

Utvalgets arbeid tar sikte på å sikre at det ikke øves urett mot enkeltmennesker under gjennomføring av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester, og at virksomheten skjer innen de rammer folkevalgte organer har fastsatt. Jeg er glad for å kunne konstatere at det heller ikke i 2007 er avdekket alvorlig rutinesvikt eller graverende forhold. Jeg er også tilfreds med at Stortingets styringssignaler eksplisitt kommenteres i årsmeldingen for 2007.

I året som ligger bak oss, har det vært gjennomført en rekke inspeksjoner i samtlige tjenester, og det har vært avholdt en rekke interne arbeidsmøter i utvalget. Videre har utvalget hatt utstrakt kontakt med tilsvarende organer i andre land.

Det er en svak økning i antall klagesaker, men uten at noen av disse har gitt grunnlag for kritikk mot noen av tjenestene.

La meg si litt om utvalgets kontroll med Politiets sikkerhetstjeneste, PST. På bakgrunn av avslag på krav om innsyn fra enkeltpersoner har utvalget funnet grunn til å se nærmere på PSTs praktisering av sikkerhetsloven og offentlighetsloven, og hvorledes reglene er utformet. Spørsmålet er tatt opp både med PST og Justisdepartementet, og en samlet komite ber om å bli orientert om resultatet av gjennomgangen i årsmeldingen for 2008. Det vil også bli sett nærmere på rutinene for informasjonsutveksling mellom PST og Utlendingsdirektoratet. På dette feltet er det mange vanskelige saker, og det er av avgjørende betydning at samarbeidet mellom disse to organene fungerer godt.

Den såkalte innsynsloven, som nå er opphevet, gav enkeltpersoner rett til innsyn i opplysninger om dem selv i overvåkingspolitiets arkiv. For mange representerte retten til å se mappa si et gjennombrudd for å kunne renvaske seg mot rykter og anklager. Av hensyn til forskernes mulighet til å skrive om denne delen av vår historie er det viktig at opplysninger av betydning sikres for etterslekten ved overføring til Riksarkivet. Spørsmålet om hvorvidt en person som er slettet eller ikke registrert som eget objekt, som det heter i den terminologien, skal kunne figurere i PSTs register i tilknytning til et annet objekt, er av prinsipiell betydning. En samlet komite understreker viktigheten av klare retningslinjer og har merket seg at utvalget har bedt om en tilbakemelding fra PST.

I vår globaliserte verden oppstår det stadig oftere behov for utlevering og utveksling av personopplysninger mellom samarbeidende tjenester over landegrensene. Dette er viktig og nødvendig, men det må alltid være slik at formålet med å utlevere opplysningene må stå i forhold til konsekvensen for den personen det gjelder. Jeg er tilfreds med at vilkårene for utlevering av slike opplysninger nå er slått fast i retningslinjene, noe som gir EOS-utvalget mulighet til å føre kontroll med at det følges.

Spørsmålet om bruk av skjulte tvangsmidler var et tema under behandlingen av utvalgets årsmelding for 2006. Bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting, ransaking mv. for å oppklare forhold, men også for å avverge straffbare forhold, stiller strenge krav til utøverne av myndigheten. Det er betryggende at gjennomført kontroll i 2007 ikke har gitt grunnlag for kritikk.

Under behandlingen av utvalgets årsmelding for 2006 ble det forutsatt at det skulle utarbeides retningslinjer for samarbeidet mellom PST og tollmyndighetene. Per i dag er ikke dette gjort. Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratet er det riktignok undertegnet en samarbeidsavtale mellom direktoratet og PST, men det foreligger fortsatt ikke retningslinjer på området. En samlet kontrollkomite forutsetter at utarbeidelsen av slike retningslinjer gis høy prioritet.

Når det gjelder Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har utvalget behandlet to klager i forbindelse med sikkerhetsklarering, hvor det i det ene som var avgjort av Forsvarets sikkerhetsavdeling, FSA, ble uttalt kritikk.

Under behandlingen av fjorårets årsmelding viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til en klagesak om anmodning om autorisasjon for «Begrenset» etter at vedkommendes sikkerhetsklarering var tilbakekalt. Denne saken er fortsatt uløst, og kontrollkomiteen forutsetter at det omgående tas tak i saken.

Ved en inkurie er det i merknaden vist til behandlingen av en annen personalsak i Forsvaret som EOS-utvalget tidligere har kommentert, og som Stortinget har hatt til behandling. Status i denne saken framgår ikke av EOS-utvalgets årsmelding.

Ellers har utvalgets stikkprøver avdekket svakheter i Statsbyggs behandling av klareringssaker, og dessuten avdekket at Utenriksdepartementet fortsatt ikke etterlever fastsatte rutiner for autorisasjon av ansatte der nærstående har utenlandsk tilknytning. Jeg forutsetter at disse forholdene bringes i orden.

Så litt om E-tjenesten. Jeg er glad for å kunne registrere at antall inspeksjoner av E-tjenesten er økt i tråd med komiteens anbefaling, og at dette anses å ha bidratt til å gi utvalget bedre grunnlag for å vurdere virksomheten. Den tekniske utvikling går stadig raskere. Det er derfor av stor betydning at kontrollen av tjenesten retter seg mot den tekniske informasjonsinnhentingen, og at utvalget har tilstrekkelig teknisk kompetanse til å kunne foreta reell vurdering av de problemstillinger kontrollen avdekker.

Samhandlingen med utenlandske etterretningstjenester skaper særlige utfordringer. Det er positivt at utvalget i 2007 har etablert en kontrollrutine for sambandssystemene i tjenesten, og at E-tjenesten har bidratt til å legge forholdene til rette for inspeksjoner fra utvalget på dette området.

Spørsmålet om etterretningstjenesteloven som hjemmel for å bruke inngripende metoder og hva det har å si for om en metode er lovlig eller ikke, har vært oppe til vurdering. En samlet komite deler departementets syn at bruk av nye metoder krever politisk godkjenning for å være lovlige. Betryggende rutiner for notoritet og dokumentasjon av den politiske godkjenningsprosessen av tjenestens metoder og operasjoner er en forutsetning. Når det gjelder hastesaker, må det etableres gode prosedyrer.

Det er helt nødvendig at informasjonsutvekslingen mellom PST og E-tjenesten følger bestemte rutiner. Opprettelsen av en foreløpig midlertidig felles analyseenhet for de to virksomhetene fra 2008 vil kunne bidra til å bedre analysekapasiteten både kvantitativt og kvalitativt.

I fjorårets årsmelding ble det orientert om undersøkelser av eventuelle ulovlige fangtransporter på norsk jord. Undersøkelsene utvalget gjorde, gav ikke holdepunkter for at tjenesten skulle være involvert eller ha kunnskap om slik virksomhet. Også de tilleggsundersøkelser som er foretatt i 2007 hos norske luftfartsmyndigheter, styrker denne konklusjonen.

De siste årene har det blitt etablert en rekke private sikkerhetsselskaper som tilbyr tjenester innenfor sikkerhet og etterretning, spaning osv. Internasjonalt har utviklingen nådd enda lenger, slik at tilbudene også omfatter polititjenester og deler av det militære ansvarsområdet. Dette er en alvorlig utvikling, og det er svært viktig at det føres kontroll med disse selskapene. Jeg har med tilfredshet merket meg at justisministeren bl.a. i en artikkel i Aftenposten den 23. mai er opptatt av denne problemstillingen og vil sette i verk tiltak for å føre kontroll med å «rydde opp» i sikkerhetsbransjen.

EOS-utvalgets arbeidsområde er svært viktig og omfattende. La meg helt avslutningsvis igjen understreke komiteens tilfredshet med det arbeidet EOS-utvalget utfører på vegne av Stortinget.

Statsråd Knut Storberget [10:12:48]: Jeg har behov for å kvittere ut det som komiteen tar opp av enkeltstående forhold i sin innstilling.

For oss i Justisdepartementet og i Regjeringa er det maktpåliggende at vi nå sikrer tilliten til politiet og PST i særdeleshet i deres virke i kampen mot svært alvorlig kriminalitet. I så måte er jeg veldig oppløftet over det arbeidet som EOS-utvalget gjør. Det er også for oss i vår styring av politiet og hvordan det er organisert, særdeles nyttig å ha med seg det arbeidet.

I det konstitusjonelle ansvaret som Regjeringa bl.a. har for metodebruken i det forebyggende sporet, gir EOS-utvalget også viktige faktiske grunnlag for en kontroll. Jeg har bare behov for å si fra denne talerstol at vi står i en tid da vi mer enn noen gang er avhengig av at vi sikrer legitimiteten til de forholdsvis inngripende metodene som bl.a. Politiets sikkerhetstjeneste er gitt anledning til å bruke. Hvis den legitimiteten brister, er jeg overbevist om at effektiviteten i det å drive etterforskning på så vanskelige felter som det PST gjør, faktisk også brister. Så her er det ikke bare spørsmål om kontroll og noe som eventuelt skulle svekke effektiviteten, det er snarere tvert imot noe som bidrar til å styrke effektiviteten. Jeg understreker det. Ved siden av dette har vi fra Regjeringas side også gitt beskjed om og tatt initiativ til at PST i større grad skal legge til grunn åpenhet i den politiske debatten om både budsjettets størrelse, hvor omfattende bl.a. telefon- og romavlytting og kontroll er, og også hva slags rolle man skal spille i det offentlige rom. Det skal bidra til å styrke legitimiteten. Det er den eneste forutsetningen for at vi vil kunne si at de metodene som man bruker, skal være tuftet på rettsstatens grunn.

Jeg har behov for å si at de forhold som er tatt opp av kontroll- og konstitusjonskomiteen, vil det selvfølgelig bli jobbet videre med i departementet, slik at vi kan imøtekomme de punkter som EOS-utvalget peker på, og som kontroll- og konstitusjonskomiteen viderebringer til oss.

Øystein Djupedal (SV) [10:15:54]: Jeg ønsker bare å knytte noen veldig korte kommentarer til betydningen av EOS-utvalget.

EOS-utvalget ble født i strid, etter en periode da man avdekket alvorlige overgrep mot enkeltpersoner i Norge. Det var en langvarig batalje om hvordan man skulle sørge for at de hemmelige tjenester kom under en form for kontroll. Den løsningen Stortinget valgte, med et EOS-utvalg der enkeltmennesker kunne henvende seg og få sin rettssikkerhet ivaretatt, har vist seg å være veldig god og hensiktsmessig. Det gir tjenestene større legitimitet, som også statsråden var inne på - det gir selvfølgelig legitimitet i det norske samfunn at man har et parlamentarisk kontrollorgan som ivaretar enkeltborgeres rettssikkerhet.

Når vi i dag har - og det er ikke første gang - en enstemmig innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, som betyr at alle partier i Stortinget stiller seg bak den innstilling som her foreligger, om hvordan EOS-utvalget i sin kontakt med de ulike tjenester har ivaretatt sin oppgave, sier det veldig mye om at vi har klart å finne en modell for dette som både Stortinget og, ikke minst, det norske samfunn har sett seg tjent med, og som ivaretar borgernes sikkerhet. Dette er i seg selv ganske spesielt. Så langt jeg kjenner til, er det veldig få andre land som har en så sterk parlamentarisk kontroll på noe som er så hemmelig som de hemmelige tjenester i de forskjellige avdelingene.

Når jeg ønsker å si dette, er det først og fremst fordi de som har vært her i huset i mange år, husker hvordan Lund-kommisjonen og etterdønningene av den skaket det norske samfunn, skaket det parlamentariske system, skaket regjeringer. Og det betyr at den løsningen vi da fant, var god, langsiktig og framtidsrettet. Derfor skal EOS-utvalget ha all mulig honnør og ære for at de gjør en skikkelig, ordentlig jobb, på vegne av Stortinget og på vegne av det norske samfunn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.