Ola T. Lånke (KrF) [10:18:32]: (ordfører for saken): Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å undersøke i hvilken grad Justisdepartementet ivaretar samordningsansvaret for samfunnssikkerheten i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen konkluderer med at det er svakheter på departementsnivå når det gjelder arbeidet med overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser for hele departementsområdet. Det er også svakheter i hvordan Justisdepartementet følger opp tilsynsarbeidet i departementene, og hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet i departementenes styringsdialog prioriteres. Justisdepartementet har videre i liten grad inntatt en aktiv rolle som samordningsdepartement på samfunnssikkerhetsområdet.

Som en følge av evalueringen av erfaringene fra flodbølgekatastrofen i Sør-Asia ble det foretatt en gjennomgang av krisehåndteringen sentralt. Det ble så i forlengelsen gjort en del grep for å styrke framtidig krisehåndtering. Regjeringens kriseråd ble opprettet, og det ble etablert en ny krisestøtteenhet som skulle bidra med støttefunksjoner for lederdepartementet og Kriserådet i deres krisehåndtering. Justisdepartementet skulle fortsatt være samordningsdepartementet på samfunnssikkerhetsområdet. Riksrevisjonens rapport tyder på at det fortsatt gjenstår en del, før arbeidet på dette området er fullt ut tilfredsstillende.

Det er nødvendig at alle departementene har overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser for hele sitt departements ansvarsområde, og at det planlegges og øves for å kunne håndtere kriser og katastrofer som kan oppstå. Justisdepartementet må bruke sitt samordningsansvar aktivt, i den grad det er nødvendig, for at alle fagdepartementene skal gjøre sin bit av jobben. Det må også vurderes om Justisdepartementet som en del av sitt samordningsansvar bør sterkere inn i oppfølgingsarbeidet i fagdepartementene, etter tilsynsbesøkene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det er urovekkende at flere departementer mener at Justisdepartementets samordningsansvar er uklart. Dette må Justisdepartementet ta tak i, slik at uklarheter blir ryddet av veien.

Øvelser er viktig og nødvendig for å få testet at planer og tiltak fungerer. Det gamle ordtaket «øvelse gjør mester» gjelder vel også her. Alle departementer må jevnlig og planmessig avholde egne øvelser, og det må også jevnlig avholdes større øvelser som berører flere departementer og samfunnsinstitusjoner ellers, slik som Øvelse Oslo 2006. Evalueringen av denne øvelsen viste at ikke alt fungerte like godt. Erfaringene herfra må tas med videre, og svakhetene må bli rettet opp. Det ble under øvelsen også avdekket enkelte gråsoner. Det er påkrevd at slike gråsoner blir identifisert, slik at ansvar kan avklares.

Vi ser stadig eksempler på at det moderne samfunn også er et sårbart samfunn. Folk må kjenne trygghet for at vi har en beredskap som innebærer at krisesituasjoner som oppstår, håndteres på en samordnet, god og effektiv måte.

Stortinget drøfter med jevne mellomrom samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringen har nylig fremmet en ny stortingsmelding om saken, som vil bli behandlet til høsten. I denne forbindelse regner jeg med at Stortinget også vil drøfte mer konkret både organisatoriske spørsmål og krisehåndteringsarbeidet.

Fremskrittspartiet har en egen merknad og et forslag i innstillingen vedrørende den organisatoriske plassering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Kristelig Folkeparti er uenig i Fremskrittspartiets forslag, men dette er en sak som eventuelt bør vurderes i en større sammenheng, f.eks. ved behandlingen av den foreliggende samfunnssikkerhetsmeldingen.

Svein Roald Hansen (A) [10:23:14]: Beredskap mot det uventede, enten det kommer fra naturens side eller fra menneskenes side, er viktig, men krevende. Vårt samfunn er sårbart. Våre forventninger til at hverdagen forløper som vi er vant til, nesten uavhengig av vær og føreforhold, er blitt store. Det øker også kravene til beredskap og en rask løsning når problemer oppstår.

Arbeidet med samfunnssikkerheten hviler på ansvarsprinsippet og nærhetsprinsippet. Det betyr at den som har ansvaret når det går normalt, også har ansvaret når det går galt. Slik må det være. Den som kjenner virksomheten, er best rustet til å takle også det uventede og uvante.

Men i et samfunn - om ikke alt henger sammen med alt, så er det mye som henger sammen - er det behov for samordning og samspill, både når det gjelder beredskapsplanlegging, og når uhellet eller ulykken er ute. Det ansvaret er politisk plassert hos Justisdepartementet. Dermed er vi i et klassisk dilemma. Et ansvar som deles, kan fort pulveriseres. På papiret er alt fordelt og klart. Men det framgår av Riksrevisjonens rapport at noen som sitter med det operative ansvaret, både for planlegging og utføring ut fra ansvars- og nærhetsprinsippet, likevel har en forventning om at samordningsansvarlige skal trå mer hjelpende til.

Dessuten viser erfaringen fra Oslo-øvelsen, som også saksordføreren berørte, at virkeligheten oppleves ulikt, hvilket heller ikke er noen stor overraskelse. Riksrevisjonens rapport viser med andre ord at det er grunnlag for forbedringer.

Dette er et felt hvor det ikke er noen politisk uenighet om viktigheten, selv om det kan være noen forskjeller i hvilken organisering man tror er mest effektiv. Fremskrittspartiet mener at Statsministerens kontor skal ha samordningsansvaret. Det vil ikke fjerne dilemmaet mellom ansvarsprinsippet og nærhetsprinsippet. Det vil bare flytte ansvaret. Dessuten tror jeg vi skal holde fast ved prinsippet om at det er Regjeringen som organiserer sin egen virksomhet.

Fordi det er bred enighet om betydningen av dette, burde det ligge til rette for en konstruktiv behandling av den stortingsmeldingen justisministeren allerede har oversendt Stortinget - St.meld. nr. 22, Samfunnssikkerhet. Den ble godkjent i statsråd 9. mai, altså en drøy uke etter at kontrollkomiteen avgav innstilling i foreliggende sak.

I meldingen er det bl.a. tatt utgangspunkt i de svakheter Riksrevisjonens undersøkelse avdekket. Justisdepartementet vil igangsette en revisjon av de gjeldende retningslinjer for samordningsrollen for å tydeliggjøre og avgrense denne rollen. Det er nødvendig når noen av de som samordningsrollen skal være en hjelpemotor for, forveksler hjelpemotoren med hovedmotoren.

Ett av problemene i dette bildet er jo at justisministeren, som samordner og tilsynsfører overfor sine regjeringskolleger, ikke har noen instruksjonsmyndighet. Men kollegene gjør klokt i å sørge for at de gjør noe med de mangler som tilsynet, dvs. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, påpeker. For går noe galere enn det kunne gjort fordi ansvaret ikke er tatt på forhånd, er det de og ikke justisministeren som må svare for seg her i salen.

Nå er allerede Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet etablert, noe som burde bety at samordningen fungerer som det er ment på dette nivået. Det er viktig og bør lette styringssignalene utover i departementenes ulike etater på dette området.

Det viktigste nå er at Stortinget har muligheten til å videreføre arbeidet med å styrke vår samlede beredskap gjennom sin behandling og bidra til at Riksrevisjonen neste gang den ser på dette området, kan komme med en revisjonsrapport som er uten alvorlige anmerkninger.

La meg bare legge til at hvis vår samlede samfunnsberedskap skal være uten alvorlige svakheter, må også alle andre aktører ta inn over seg sitt ansvar - kommunene, næringslivet og den enkelte av oss.

Lodve Solholm (FrP) [10:27:24]: (leiar i komiteen): Eg vil aller først ta opp det forslaget som er teke inn på side 8 i innstillinga. Eg vil berre kort grunngi det med å streke under viktigheita av at Stortingets krav om at beredskapsførebuingane skal planleggjast etter eit felles mønster, blir følgt opp.

Vi er for så vidt ikkje så ueinige om dette. Eg vil vise til saksordføraren og for så vidt også til representanten Hansen sine innlegg - det er brei semje.

Det er litt usemje om organiseringa. Vi er av den meininga at når det gjeld større saker, synest vi det er riktig at dei blir lagde under Statsministerens kontor, og at dei er statsministerens ansvar. Det er ikkje dermed sagt at det ikkje er eit ansvar for heile regjeringa.

Med bakgrunn i Riksrevisjonens undersøking og avdekking av fleire svakheiter i det beståande systemet og eit aukande terrorbilete - det har vi opplevd dei seinaste dagane også - ønskjer vi å vise til Innst. S. nr. 265 for 2004-2005 om flodbølgjekatastrofen i Sør-Asia, der ein under «Merknader til kap. 7 - Krisehåndtering på strategisk nivå» fokuserer på systemet med leiaransvar etter kva slags katastrofe det er snakk om. Vi meiner dette systemet er lite eigna og inneber svakheiter. Derfor foreslår vi at det overordna ansvaret for samfunnssikkerheitsarbeidet blir lagt til det øvste nivået i regjeringa, altså Statsministerens kontor.

Til slutt: Med erfaringa frå den ulukka som skjedde i ein by i Noreg nyleg, må eg seie at eg har følt på kroppen kor viktig det er at organiseringa er god, og at ansvaret blir lagt der det bør vere, og for så vidt på høgste nivå. Det er viktig at folk der ute veit kven som har ansvaret, kor det ligg, og kven ein skal vende seg til. Eg synest at når vi har så store ulukker som dei som har vore nemnde her, bl.a. naturkatastrofen i Sør-Asia, og når vi ser ein del andre som kan kome gjennom terrortrusselen, synest vi det har vore viktig å flytte dette ansvaret opp på høgste nivå i Regjeringa, og at Statsministerens kontor er dei som har det berande ansvaret. Til sjuande og sist er det jo statsministeren som er ansvarleg også i Regjeringa.

Presidenten: Representanten Lodve Solholm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Knut Storberget [10:30:27]: La meg innledningsvis starte med å si at de store hendelser vi har hatt i vårt eget land som har fordret samordning, og som har fordret innsats fra flere etater, viser at vi har utfordringer med samordning på mange forskjellige slags nivåer. Representanten Svein Roald Hansen var inne på det. Her er det mange aktører som har ansvar, og som må ha ansvar.

Samtidig viser de erfaringer som vi høster i forbindelse med hendelser også i Norge - enten det er flom eller ras eller det gjelder det som skjedde i Ålesund - at vi har et stort potensial for å stille med mye krefter i kritiske situasjoner. Og mye av det arbeidet går bra. Det er et godt incitament til å gå videre både når det gjelder å styrke samordningen mellom lokale og private og offentlige etater, og ikke minst når det gjelder det samordningsansvaret som ligger til Justisdepartementet.

Riksrevisjonens undersøkelser har som mål å undersøke i hvilken grad Justisdepartementet ivaretar sitt samordningsansvar for samfunnssikkerhet i tråd med Stortingets forutsetninger. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Justisdepartementet har styrket samordningsansvaret ved bl.a. å peke på svakheter på følgende områder: arbeidet med overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser på departementsnivå, oppfølging av tilsyn med departementenes sikkerhets- og beredskapsarbeid og ivaretakelse av samfunnssikkerhet i departementenes styringsdialog med underlagte etater. Disse innspill og disse synspunkter fra Riksrevisjonen og de vurderinger Riksrevisjonen gjør seg, har vært sentrale i vårt arbeid med den stortingsmelding som nå i mai er blitt framlagt om samfunnssikkerhet.

Riksrevisjonens undersøkelse har vært et svært viktig grunnlag for omtalen av Justisdepartementets samordningsrolle i denne stortingsmeldingen. Den har også vært et veldig viktig grunnlag i de tiltak som vi skisserer i denne meldingen, og som vi er i ferd med å gjennomføre.

I stortingsmeldingen presenteres tiltak for å styrke samfunnssikkerhet på kommunalt, regionalt og sentralt nivå, bl.a. lanseres en kommunal beredskapsplikt, som innebærer en plikt for kommunene til å etablere beredskapsplaner og foreta risiko- og sårbarhetsanalyser på sitt nivå. Men ingen sektor kan alene forebygge eller håndtere alle samfunnssikkerhetsutfordringer. Samvirke og samordning på tvers av sektorer er helt nødvendig, og det er krevende.

Jeg vil understreke at det er det ordinære konstitusjonelle ansvaret som ligger til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet, både når det gjelder forberedelser, og når det gjelder håndtering. Utover dette er jeg tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap, og jeg fører også tilsyn med departementenes arbeid med sikkerhet og beredskap. For å øke de ressurser som departementene kan trekke på i krisesituasjoner, ble det, som det også er opplyst, i 2006 etablert en krisestøtteenhet, og i det daglige bidrar enheten i departementsfellesskapets beredskapsarbeid.

I stortingsmeldingen presenteres tiltak for å styrke samordningsrollen. Jeg skal bare kort peke på noen av de tiltakene som vi mener imøtekommer og kan bidra til å avhjelpe de utfordringer vi nå ser når det gjelder samordningsrollen.

Forventningene til det enkelte departements løpende beredskapsforberedelser skal tydeliggjøres.

Oppfølgingen etter Justisdepartementets tilsyn med departementene skal i større grad tilpasses det enkelte departement.

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringa legge økt vekt på bruk av øvelser på alle nivåer. Justisdepartementet skal legge økt vekt på å tilrettelegge for tverrsektorielle øvelser, f.eks. en nasjonal øvelse om IKT i 2008 og en om pandemi i 2009.

Jeg har foretatt grep som skal sikre at jeg til enhver tid på en god, tilstrekkelig og rask måte er informert om aktuelle hendelser og saker som har konsekvenser for samfunnssikkerheten. Det skal bl.a. utpekes en kontaktperson i departementet for dette formål.

For å sikre et godt samarbeid mellom sentrale aktører vil det blir gjennomført regelmessige fellesmøter mellom justisministeren og Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for nettopp å styrke koordinering og samordning.

Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet, som også ble nevnt, ble etablert i 2007 som et sentralt forum for informasjons- og erfaringsutveksling mellom departementene i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, redningstjeneste og sivilt-militært samarbeid.

Jeg har allerede fått DSB til å utarbeide en veileder for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Departementene har også mottatt en ny veileder om informasjonsberedskap og krisekommunikasjon, som gir praktiske råd om kommunikasjonstiltak før, under og etter en krise, til dels basert på de erfaringene vi har høstet fra Øvelse Oslo.

Justisdepartementet skal i større grad tilrettelegge for risiko-, trussel- og sårbarhetsvurderinger som felles planleggingsgrunnlag i ulike sektorer. Vi skal i større grad ta initiativ til å identifisere gråsoner og avklare ansvarsforhold.

Jeg vil i tillegg revidere gjeldende retningslinjer for samordningsrollen, slik at forventningene til departementene tydeliggjøres og min samordningsrolle tydeliggjøres og avgrenses.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.