Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Thomas Breen (A) [21:02:56] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg gi full støtte til forslagsstillernes intensjoner om at en kunnskapsstyrt, analysebasert forskning, en politistudie, vil være nødvendig for å gi både storting, departement og direktorat gode beslutningsgrunnlag. Så intensjonen bak forslaget har jeg stor forståelse for. Det er også helt i tråd med hva vi har sagt i Soria Moria-erklæringen, at vi skal ha en kunnskapsstyrt justispolitikk. Allikevel har vi kommet til en annen konklusjon enn det forslagsstillerne hadde ønsket i behandlingen av denne saken, og det har flere momenter ved seg.

For det første: Da vi tok over makten etter forrige stortingsvalg, hadde vi noen ganske akutte problemstillinger i Politi-Norge. Vi så fort at vi hadde store utfordringer med bemanningen. Det førte bl.a. til at vi kjapt økte opptaket på Politihøgskolen for å imøtekomme de utfordringene. Men vi var, slik som forslagsstillerne gir uttrykk for her, også usikre på hvor store utfordringer vi stod overfor i et lenger tidsperspektiv. Det var bakgrunnen for at Regjeringen satte ned bemanningsprosjektet i januar i fjor. Det er et prosjekt som sluttføres i disse dager, og som jeg ser veldig fram til å få resultatet av. Det vil i hvert fall gi et bilde av de viktigste utfordringene i politiet i Norge i framtiden, nemlig hvor stor bemanning vi trenger fram mot 2015-2020.

Det var altså et av de sentrale punktene i forslaget fra forslagsstillerne. I tillegg er det etter hvert blitt slik at vi har debattert Politi-Norge mange ganger, både i komiteen og i denne sal. Og som en følge av det har vi også etterspurt noe gjennom merknads form og fra talerstolen om bemanningsprosjektet, om de kan se på andre momenter også. Da har jeg skjønt at det har de tatt opp i seg delvis, så det skal bli spennende å se hvilke type momenter de har avdekket i det arbeidet som nå har pågått i ett og et halvt år.

Så er det også slik at en etat som politietaten, med den etatstruktur den har, selvfølgelig har en begrenset kapasitet når det gjelder hva den kan bedrive av analyse av egen etat. Det er bakgrunnen for at flertallet i justiskomiteen vil at forslaget skal vedlegges protokollen. Vi frykter at hvis vi nå på nytt setter ned et stort utvalg for å se på politietaten, vil det bli mye dobbeltarbeid. Vi vil derfor avvente resultatet av bemanningsprosjektet og gjennom det kanskje også få avdekket andre problemområder som forslagsstillerne ikke har tatt med her, for å se om det er nødvendig med enda mer utredning for framtiden. Men det svaret vet vi ikke pr. i dag, og derfor er flertallets innstilling at forslaget vedlegges protokollen. Vi anbefaler Stortinget å støtte det.

Elisabeth Aspaker (H) [21:06:30]: Flertallet i komiteen har i sine merknader vist til det pågående bemanningsprosjektet i Politidirektoratet og mener derfor forslaget om en politistudie er ivaretatt. Da kan man ikke ha lest forslaget og begrunnelsen for politistudien. For det første er tidshorisonten vesentlig lenger fram, og for det andre - og det er aller viktigst: Poenget med en bredt anlagt politistudie er jo å involvere samfunnet for øvrig i arbeidet med utformingen av framtidens politi. Dette ville legge grunnlaget for en større samfunnsdebatt om Politiet og gi en annen legitimitet enn den lukkede prosessen rundt bemanningsprosjektet. Jeg er selvsagt klar over referansegruppen, men jeg anser likevel ikke at dette har vært en åpen prosess, og Stortinget har heller ingen informasjon om hvordan anbefalinger i bemanningsprosjektet vil bli gjenstand for behandling utenfor politikretser og i Stortinget, og om og når vi får resultatet presentert. Det vet vi pr. i dag ingenting om. Utredningen skal ifølge statsrådens svar være avsluttet 1. juni, og da er det kanskje nærliggende å anta at saken vil bli presentert i budsjettet for 2009.

Opplistingen av bemanningstiltak i Politiet i nuet er interessant, men hovedpoenget med politistudien er å gi storting og regjering et mer solid fundament for langsiktige og helhetlige planer for videreutvikling av politi- og lensmannsetaten i Norge.

Statsråden problematiserer i sitt svar til komiteen at Høyre har vist til forsvarsstudien som modell for en politistudie. Vårt poeng har aldri vært en blåkopi, men å peke på at vi trenger den samme systematikken og langsiktigheten og en bredere samfunnsmessig tilnærming til en utredning om Politiet, som spiller en så vesentlig rolle i hverdagen og for den enkeltes livskvalitet. Det er få ting som opprører folk mer og som skaper mer uro, enn at Politiet kommer til kort og ikke makter å stille opp for enkeltpersoner og lokalsamfunnet når behovet for hjelp oppleves akutt. Hele samfunnsmoralen utfordres når ordensmakten ikke strekker til. Derfor er det i vår felles interesse å sørge for at Politiet faktisk strekker til.

Dette burde derfor vært en sak som samlet Stortinget. Slik blir det jo ikke. Det beklager jeg - når det er ganske åpenbart at politiutviklingen mange steder ikke har holdt tritt med verken oppgavene eller folketallsutviklingen. Oslo har f.eks. siden årtusenskiftet lagt på seg 60 000 innbyggere, eller en by på Tromsøs størrelse, uten at politistyrken reflekterer dette. Et oppslag i VG 1. juni forteller at Stavanger i 2008 har færre politiressurser enn i 1960 - til tross for at kommunen har fått tredoblet sitt folketall i samme tidsperiode.

Dette er ikke ment som kritikk mot sittende regjering, men et bilde på at samfunnsutviklingen har gått sin gang, uten at skiftende regjeringer har tatt høyde for befolkningsendringer.

Det er gode grunner for å planlegge Politiets slagkraft i et like langsiktig perspektiv som Forsvarets. Å utdanne og oppbemanne Politiet tar tid. Analyser av trusselbildet, kriminalitetsutviklingen og trender i samfunnet generelt er alle faktorer som spiller inn ved fastsettelse av størrelsen på framtidig politistyrke, det behovet de har for kompetanse og standard for utstyr. En politistudie må også innebære nye analyser av situasjonen for Oslo-politiet i lys av hovedstadsoppgaver og et tydelig mer utfordrende kriminalitetsbilde. Å sikre PST nødvendige ressurser til å møte de alvorligste former for kriminalitet må selvsagt også stå sentralt.

I Norge sammenligner vi oss ofte med våre naboland. Da bør det være til ettertanke at både Sverige og Danmark i dag har betydelig flere politifolk pr. innbygger enn oss, enda politioppgavene der er færre.

Stadig flere lokalpolitikere engasjerer seg for å videreføre et synlig og nært politi, fordi dette skaper trygghet i lokalmiljøet. Dette engasjementet må vi ta vare på. Det kan bl.a. skje ved at kommunenivået involveres og blir hørt i saker som berører landets framtidige politistyrke og oppgaveportefølje. Det har vi etter mitt skjønn ikke vært flinke nok til.

Jeg har merket meg at Politiet Fellesforbund, som har vært en pådriver for politistudiet, og som sitter i referansegruppen til bemanningsprosjektet, er helt uenig med statsråden når han argumenterer for at bemanningsprosjektet overflødiggjør en politistudie.

Det er nå fristende å repetere en av fjellvettreglene: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Hvis statsråden mener alvor med å ansvarliggjøre lokalpolitikerne gjennom politiråd, hvis statsråden ønsker seg et mer effektivt politi i nært samspill med andre sentrale samfunnsinstitusjoner, og hvis han vil ligge i forkant av kriminalitetsutviklingen, hvorfor vil han da ikke ta initiativ til en stor og grundig politiutredning? Hva man kaller barnet - utredning eller politistudie - må være av underordnet betydning, bare dette viktige arbeidet blir gjort.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:11:44]: Dette er også en debatt som har vært tatt mer enn én gang her i salen. Det er muligens ikke siste gang i dag heller.

Først og fremst vil jeg gi honnør til forslagsstillerne. Dernest hadde jeg ønsket med all mulig respekt at man ville vært like opptatt av dette i forrige periode. Det sitter mange tunge justispolitikere fra forrige justiskomite i salen nå, som også hadde mulighet til å fokusere på dette i forrige periode, uten at man kanskje gjorde det i stor nok grad. Samtidig betyr ikke det at vi ikke skal gjøre jobben nå, for det trengs. Statsråden og regjeringspartiene hevder at ved å utdanne det antallet man nå satser på, skal dette gå bra. Noen av oss er nok fortsatt i tvil om det kommer til å holde helt til mål - ikke minst med tanke på at man fra regjeringspartienes side fokuserer veldig mye på utdanning. Men jeg oppfatter faktisk at distriktene der ute mangler midler til å ansette folk, at det er et større problem enn det å utdanne folk. For det hjelper altså ikke med flere utdannede politifolk hvis man ikke i distriktene har midler til å ansette dem.

Samtidig er det slik at historien om det som skjedde i forrige periode, og det som skjer i denne perioden, har vært diskutert opp og ned og fram og tilbake, og det er vel en «never ending story», for å bruke et godt norsk begrep. Så vi kommer til å fortsette med det.

Jeg tror likevel at hvis det er noe vi skal lytte til og rette oss etter, så er det tilbakemeldinger vi får fra publikum. Jeg har en opplevelse av at dette året, 2008, er et år som er nesten like ille som 2004, da Arbeiderpartiet inngikk budsjettforlik med regjeringen Bondevik II. Jeg husker at vår nåværende politidirektør sa i et debattprogram at man ikke drev uforsvarlig, men helt i grenseland. Det var det Arbeiderpartiet fikk til den gang. Nå hevder statsråden at alt går så meget bedre, for å bruke et Høyre-uttrykk. Om det er kledelig korrekt, skal jeg la være usagt, for det er det sikkert delte meninger om i denne salen.

Det som iallfall er sikkert, er at publikum forventer mer enn det Stortinget er i stand til å levere i dag. Det synes jeg er ille. Vi har en politilov i Norge. §§ 1 og 2 er ganske tydelige på statens ansvar. Det er min ærbødige påstand overfor statsråden at pr. i dag er vi ikke der vi burde ha vært. Det er for lang avstand mellom de forventningene publikum har, og den tjenesten de får tilbake. Følt trygghet er selvfølgelig ikke noe man kan vedta. Det er kanskje også vanskelig å innfri den hundre prosent, men det vi skal være veldig bevisste på, er at hvis avstanden blir for stor mellom publikums forventninger og det Politiet er i stand til å levere, får vi et problem, og vi får et problem som vil være økende, ikke minst i forhold til den etaten som gjør jobben, nemlig Politiet. Politiet er verktøyet og balansepunktet mellom rett og galt når lovlydige borgere trenger hjelp for å ordne opp i et eller annet forhold. Nå virker det som at om enkeltpersoner ønsker å levere en anmeldelse, får man henleggelsen omtrent før man kommer hjem, hvis man er så heldig å få lov til å levere inn anmeldelsen.

Vi har mottatt henvendelser fra politifolk som har fått utdelt nye enhåndsvåpen, som har skutt opp og gjort seg ferdig med å bli godkjent, men som ikke får tilgang til ammunisjon for å opprettholde det nivået man selv ønsker seg. Det synes jeg er leit. For det kan altså komme situasjoner hvor de samme tjenestefolkene står i en skarp situasjon, og de vil føle, i verste fall, at de ikke er komfortable med situasjonen, ikke minst med basis i manglende trening.

Det vi kanskje burde gjøre, var å slutte med en intern krangel om hvem som har gjort hva, om hvem som har lovte hva, og om hvem som ikke har gjort hva. Vi burde heller ha greid å enes om et fokus og tatt tak i det som det faktisk bør fokuseres på. Etter mitt skjønn vil det være ting som: Hvor lang tid skal publikum kunne måtte vente fra de ber om assistanse til de får den nødvendige assistansen - altså en utrykningstid? Tør vi å gå inn på den debatten for å avklare behovene vi har i framtiden? Og ikke minst: Hvilke forventninger skal publikum ha når det gjelder leveranse og tilstedeværelse av norsk politi? Vi kan godt diskutere utdanningstall, hvem som var best, og hvem som var dårligst, men det hjelper ikke dagen i dag, det gjør ikke det. Vi løser ingen ting ved å diskutere historien. Vi løser muligens ting ved å se framover og se på de felles problemene vi alle har, og så finne en løsning som tjener publikum. At vi her fokuserer på politisk mangfold, kompetanse og klokskap - ja, det er mulig at det er til stede i denne salen. Jeg tror dessverre at det er slik at de på utsiden av denne salen ikke nødvendigvis bestandig ser samme klokskap. Det er muligens fornuftig at de er kritiske til det vi gjør, men det bør iallfall være en rettesnor i forhold til å utfordre oss til å ta tak i de tingene som er viktigst. Det er ikke å krangle om historien, men å ha et fokus framover for å ta tak i de problemene som jeg er sikker på at vi alle ser, muligens med litt forskjellig politisk forankring.

Presidenten: Skal representanten Ellingsen ta opp forslag?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:16:44]: Ja, da tar gjerne representanten Ellingsen opp forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Odd Einar Dørum (V) [21:17:04]: Vi hadde vel en debatt som ligner på denne, for ca. en måned siden. Da var jeg i Vestunionen. Og jeg skjønner at det var noen som syntes det var en ærerik sak å ta opp hva jeg mente i mitt fravær. Hvis noen vil prøve seg i dag, er jeg nærværende. Da skal jeg svare, men jeg har ikke behov for å rippe opp i forhistorien. Jeg tjener Stortinget i Vestunionen, og jeg regner med at man følger de spillereglene at man tar opp ting med folk ansikt til ansikt. Så har jeg sagt det - og vi går ikke tilbake til den dagen i mai, vi forholder oss til dagen i juni.

Når jeg nå går på talerstolen og støtter det forslaget som er fremmet, er det fordi jeg har bestemt meg for å være ganske masete og gneldrete, nesten litt pressende, når det gjelder å få på tallet noe som er forpliktende i forhold til å ha flere politifolk. Det skyldes at som vandrende i denne byen synes jeg etter hvert jeg begynner å bli sjenert av å se hvor mange vektere jeg ser i forhold til politi, f.eks. på Karl Johan. Jeg vet at en del av dette kommer av hvor mange politifolk vi utdanner. Jeg vet at en annen del av det, som vi faktisk kan gjøre noe med veldig raskt, og som vi diskuterer i hvert eneste budsjett, er hvor mange sivile stillinger vi setter inn i politiet, fordi det kan frigjøre noen til å gjøre andre jobber. Jeg skal ikke gjenta alt dette.

Venstre hadde et konkret forslag som var oppe til behandling for ca. en måned siden. Venstre fremmet det forslaget primært, og støttet subsidiært et forslag hvor vi stemte sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti for både å utdanne flere, for å ansette flere sivile og for det å bruke politireserven. Og det siste er jo også en del av den saken som nå går på samfunnssikkerhet og sårbarhet, og som skal behandles. Så når jeg i dag støtter forslaget om politistudier, så er det fordi det rett og slett er et politisk grep for å prøve å få grep på hva som skjer.

Det er helt riktig at det var mye frimodig tale sommeren 2004. Jeg var da statsråd for å bestyre denne frimodige talen. Den frimodige talen gikk ikke ut over noen form for ansvarslinjer eller lojalitet, men den var en korrekt beskrivelse av situasjonen. Fordi det var en korrekt beskrivelse av en situasjon som var presset, men ikke uforsvarlig, så førte jo det til at man i et budsjett for 2005 gjorde et krafttak for å sikre politiet. Representanten Ellingsen var jo med på å doble krafttaket, og satt deretter i noen interessante budsjettforhandlinger hvor han fikk tilfredsstilt noen viktige behov som han hadde for å sikre norske borgere trygghet.

Tilbake til saken: Venstre stemmer for forslaget rett og slett for å markere at vi ønsker å ha meldinger om det vi trenger i politiet, både av utdannete politifolk og av sivile. Og vi ønsker å ha det til en skikkelig behandling. Så vil jeg gjerne si noe - og nå skal jeg ikke være polemisk: Enhver norsk justisminister har bortimot ingen investeringsbudsjett å operere med. Og når man får noen investeringer, så er det svære tak, enten det er fengsler, helikopter eller nødnett. Det er altså slik at Forsvaret sitter f.eks. med ymseposter som enhver som har statsråd Storbergets posisjon, bare vil kunne drømme om. Hvis man f.eks. hadde 10 pst. av ymseposten i Forsvarsdepartementet, så ville man hatt en betydelig råderett for å ha tatt veldig mange fornuftige grep, som jeg er helt sikker på at alle som nå sitter i justiskomiteen, ville vært med på.

Jeg mener det er en saklig grunn utover den jeg gav i sted, til å argumentere for at det må tas et grep på justissektoren, og det er at hvis justissektoren, som er så personalintensiv som den er, har budsjetter som går på folk, og nesten ikke på noe annet, skal ha en sjanse, så må det være noen grep som gjør at man kan tenke lenger. Det er helt klart at Forsvaret har de grepene. Man kan diskutere verdien av langtidsplanene, men de fører i hvert fall til at man får dagsordener skapt. Vi har hatt forskningsmeldinger. Det gjør at vi må tenke lengre linjer. Det er svært bra at statsråden og departementet jobber med en bemanningsplan, det er å følge opp det som er vedtatt i forbindelse med behandlingen av politirollemeldingen sommeren 2006. Men jeg tror at en studie som åpner perspektivene, gir en mulighet for å se politiet i en større samfunnsmessig sammenheng - det gir rett og slett armslag.

Så forventer jeg ikke at mine resonnement til støtte for et forslag jeg selv ikke har fremmet, uten videre skal vekke begeistring. Men mitt resonnement fremmer jeg nå på denne måten med en viss innsikt i å kunne fremme det, og jeg vil få lov til å avslutte det. Jeg sa det litt muntert til representanten Sandberg bak i rotunden da jeg gikk hit, at vi bør jo ikke finansiere politiet på bompenger, men jeg har nesten vært med på å gjøre det. Jeg har sittet i en regjering der det var skrint om penger - derfor er bøtene i Norge ganske skyhøye. Hva gjør du når du er blakk? Da foreslår du de forslagene du kan ha for å få penger til å drifte politiet. Og når noen ikke liker det, ser du på folk og sier: Er du for eller mot politi? Er du for eller mot kriminalitet? De fleste er mot kriminalitet, og de er for at vi skal ha politi. Men det er klart vi er nødt til å skape en større forståelse og trygghet for at vi skal ha godt utdannete folk. Jeg tror at enhver norsk justisminister uansett partifarge vil slite med det på grunn av strukturelle forhold ved hvordan man bygger opp budsjettene og får dem til.

Så vil jeg si at de forslagene som er fremmet, også er parallelle med Venstre-forslag. Men mer prinsipielt: Venstre støtter de forslagene som er fremmet i dag av Høyre og Fremskrittspartiet.

Hans Olav Syversen (KrF) [21:22:22]: I Dagsavisen i dag sier representanten Odd Einar Dørum at han er inne i sin siste periode på Stortinget.

Jeg må jo si det påligger de kommende medlemmer av justiskomiteen i neste periode, eventuelt dem som deltar i debatten, et stort ansvar: å sørge for at man har noenlunde present den historie som er nødvendig for å ha en kontinuitet i justisdebatten. På den annen side er jeg sikker på at samfunnsdebattanten Odd Einar Dørum vil sørge for at eventuelle faktafeil eller hull i hukommelsen likevel kommer til å bli påtalt, dersom det skulle være nødvendig.

Vi fra Kristelig Folkeparti støtter mindretallet. Jeg har sett at det er noen som synes at bemanningsprosjektet i Politidirektoratets regi er et tilfredsstillende svar på mindretallets forslag. Jeg synes personlig at det måtte vært veldig greit å få en bred tilnærming i arbeidet, både når det gjelder oppgavedefinering, og når det gjelder dimensjonering av framtidig politistyrke, og at dette arbeidet også må involvere langt flere enn det som det nåværende prosjektet gjør, uten at det dermed er sagt noe galt om det.

La meg bare nevne ett eksempel. Det gjelder spørsmål knyttet til samfunnssikkerhet. Grensesnittet mellom politiet og Forsvaret tror jeg det kunne være nyttig å ta med i en slik studie som mindretallet her foreslår.

For øvrig viser jeg til merknadene fra mindretallet. Jeg kan i stor grad slutte meg til dem. Dermed har jeg også gitt en anvisning om vår stemmegivning.

Statsråd Knut Storberget [21:24:19]: Jeg gjør meg interessante betraktninger om de innlegg som er blitt holdt.

Det som slo meg og Regjeringa da vi kom inn i regjeringskontorene for å overta ansvaret for bl.a. politiet i Norge, var først og fremst at her trengtes det ikke flere utredninger - her trengtes det handling. Det var egentlig nok av planer for hele justisfeltet.

Det er helt riktig at det trengs penger til bl.a. investeringer, noe også representanten Dørum var inne på. Men hva er det som skjer når det gjelder investeringer?

Når det gjelder fengsler, vil vi ha investert over 2 milliarder kr når byggingen av Halden fengsel er vel i havn. 1,4 milliarder kr skal brukes til det. Det er en stor investering. Når det gjelder viktig politiutstyr, er det vi som har valgt å sette i gang utbyggingen av nødnett, med en investeringskostnad på 3,6 milliarder kr. Det lå mange planer om dette i departementet da vi kom dit. Når det gjelder spørsmålet om redningshelikopterbaser, lå det mange planer i departementet om tilstedevakt og ny base i Florø. Det er vi som setter det i gang.

Så jeg er stolt over å tilhøre en regjering som velger å sette ut i livet de planene som foreligger. Det er dét det står om. Jeg kunne ha nevnt mange andre områder innenfor justissektoren, men jeg skal konsentrere meg om politiet.

Vi trenger kunnskap og analyser om hvordan vi utvikler norsk politi. Men vi vet sannelig mer enn nok om de utfordringene vi står overfor. I løpet av den perioden vi har sittet i regjering, har vi bevilget over 0,5 milliarder kr ekstra til politi- og påtalemyndighet, sist i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, hvor vi inviterer Stortinget til å bevilge 75 mill. kr ekstra.

Det mest prekære - enten man liker historieskrivning eller ei - er at vi i dag uteksaminerer for få politifolk til bl.a. å patruljere i Oslos gater. Derfor var det maktpåliggende for Regjeringa å øke opptaket på Politihøgskolen. Det trengte vi ikke mange utredninger og planer for å gjøre. Det at vi i fjor og i år har hatt det største opptaket på ti år, med 432 studenter, var et av de viktigste grepene vi kunne ta for å få flere politifolk ut i gatene. Det at man nå tar sikte på å øke opptaket ved Politihøgskolen ytterligere i årene som kommer, vil være en svært viktig del av strategien for å følge opp den debatten som vi bl.a. hadde i forbindelse med politirollemeldinga, hvor vi også bestemte oss for å utarbeide en bemanningsanalyse. Den bemanningsplanen - kan jeg glede Stortinget med å si - er nå like rundt hjørnet. Vi regner med at den vil bli offentliggjort mandag, slik at også opposisjonen og andre samfunnsaktører kan få ta del i den debatten som dreier seg om bemanning og om politiets oppgaver i framtida. Det var en oppgave som vi syntes det var særdeles viktig å gripe fatt i, for å få analysert hvilke behov vi faktisk har.

Jeg vil peke på at det nå er investert betydelig i politiutstyr. Det var et akutt behov for å foreta en oppgradering av verneutstyr - av både hjelmer og vester - særlig for kvinner, men også for menn. Det var altså behov for nytt verneutstyr. Det var prioritert å investere i dette, og det er blitt gjort. Det er også gjennomført en utskifting av revolvere til pistoler. De nye pistolene vil bli tatt i bruk etter at opplæring er blitt gitt.

Det neste investeringsområdet som vi nå går inn på, gjelder kjøretøy. Vi holder det vi lovet i Soria Moria-erklæringa.

Jeg mener at dette ikke var områder hvor vi trengte nevneverdige planer og utredninger for å forstå behovene. Behovene lå der. Dem var det ikke tatt tak i. Det er store investeringer - det er jeg enig med representanten Dørum i - og vi kommer oss ikke unna dem ved å skrive nye stortingsmeldinger eller legge nye planer.

Så vil jeg peke på at Regjeringa, som en del av vår satsing for å få mer politikraft ute, også har tatt tak i dette med å få etablert en samhandling mellom lokalt politi og lokale politikere, noe også opposisjonen har vært svært opptatt av. Jeg er glad for å kunne si i dag at pr. april 2008 er det etablert politiråd - eller gjort avtale med kommunene om etablering av slike råd - i hele 269 kommuner. Det vil bli en viktig møteplass for å diskutere hvordan politiet skal fungere i nærmiljøet, og, ikke minst, se på mulighetene for å forbygge kriminalitet.

Til sist vil jeg peke på at en av de største satsingene, som også ble diskutert i Odelstinget i dag, er satsingen på et DNA-etterforskningsregister. Det å bruke nærmere 100 mill. kr ekstra på dette, ved å sørge for sentralfinansiering, vil gi politiet et unikt virkemiddel for å oppdage mer kriminalitet.

Flertallets svar på mindretallets behov for en politistudie er vel egentlig at nå trenger vi ikke flere planer. Nå trenger vi handling.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Einar Dørum (V) [21:29:44]: Til vanlig er jeg her i huset utdanningspolitiker og jobber med Kunnskapsløftet. Før jeg kom på Stortinget, tok jeg historie som fag. En del av faget historie handler om kildeforståelse og om kildekritikk.

Hvis man går inn i stortingsdokumentene, vil man se at nødnett er et romertallsvedtak i budsjettet for 2005. Deretter vil man se at bevilgningene ligger i budsjettet for 2006, og så vil enhver som kjenner den saken, vite at det senere har tatt tid - av grunner som jeg ikke skal gå inn på, men som sikkert har vært greie nok. Og i likhet med enhver som har vært i nærheten av å kjempe for en slik bevilgning som jeg har gjort, fra 1999 til 2004, vet jeg akkurat hva det krever å få den. Jeg er veldig glad for at statsråd Storberget ikke tapte en omkamp om det, for de som ikke liker det, vil alltid ta omkamper. Men det lå der som en satsing.

Når det gjelder fengselet i Halden, lå det som en oppstart i Bondevik-regjeringens siste budsjett, for 2006. Det er helt strålende at man erkjenner det. Men det er slik at man blir ikke større i nåtid eller i framtid ved å prøve å skrive om historien. Og jeg er selvfølgelig helt klar over at det er riktig å handle, og at en del av handlingen handler om penger - det er ikke det som er problemet. Det som har vært utfordringen her i dag, er det representanten Syversen tok opp, om å la oss få handlingene dokumentert. En historisk studie vil dokumentere handlingene, men enda viktigere: Den vil peke på de behovene vi har nå.

Det er helt fint at statsråden har fått penger til en rekke konkrete formål, men det er ikke nødvendig å skrive om historien for at det skal se bedre ut i nåtid. Det var derfor jeg gikk på talerstolen. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle gå på talerstolen så raskt etter representanten Syversens innlegg - men jeg gjør det. Og siden jeg ennå kjenner den indre psykologiske blodsmaken i munnen av å måtte slåss for nødnett i fem år, klarer jeg ikke å bli fortalt fra talerstolen hvordan det egentlig ble til. Det var slik at jeg faktisk var der, og jeg vet hva det kostet å få det til - både av arbeidsinnsats, utholdenhet, tro, håp og kjærlighet og intens backing fra Stortinget. Det er mulig at jeg er i fristil nå, men jeg var så nær på det. Og jeg er veldig glad for at Regjeringen ikke har forlatt det. Men jeg får jo si fra talerstolen at som norsk borger møtte jeg den borgeren som senere ble statsminister, som spurte meg om jeg var sikker på at det var midler i det avskjedsbudsjettet vi skulle lage, slik at man ikke fikk unødig trøbbel når man skulle forhandle, på Soria Moria. Jeg forsikret ham om at vi ikke hadde slike lurerier i forhold til ham; vi holdt ord. Så er det bra at man senere har holdt ord. Det andre er at det bygges videre. Jeg er litt bekymret fordi det går sent, men jeg er sikker på at det kommer i gang, jeg er sikker på at det kommer til nytte, når man får dette gode systemet for hele landet.

- Noen historiske fotnoter fra en kunnskapspolitiker med historie som fag på denne junikvelden, med så mye vakkert på utsiden og med så mange utfordringer på innsiden.

Presidenten: Det er ikke verst på innsiden heller.

Elisabeth Aspaker (H) [21:32:55]: Da har vi i hvert fall fått oppklart én ting, at bemanningsprosjektet, som det har vært så mye hemmelighet rundt, skal bli offentliggjort på mandag, og at vi da skal få innsyn i hva man har tenkt bak de lukkede dører. Men jeg må også komme med den refleksjonen at når statsråden her gjør de utstyrsinvesteringer og de påplussinger som er gjort i budsjettet til politiet, til et stort poeng, vil jeg minne om at Regjeringen har hatt vel 150 milliarder kr mer til disposisjon enn den forrige regjeringen hadde - eller siden forrige valg - og det skulle bare mangle at ikke politiet skulle få sin del av den veksten i budsjettet.

En annen ting er at opposisjonen i alle budsjetter siden statsråden tiltrådte, faktisk har foreslått større bevilgninger til politiet. Men det sa han naturligvis ikke noe om.

Så har jeg igjen lyst til å utfordre statsråden på at Politiets Fellesforbund, som sitter på innsiden av bemanningsprosjektet, og som var de som først tok opp tråden og ideen om å iverksette en politistudie, en bredere anlagt tilnærming til dette med politiet, fortsatt i dag mener at det bemanningsprosjektet som skal presenteres på mandag, ikke gir den samme brede tilnærming og ikke har det innholdet som man mente at en politistudie skulle ha.

Så er det selvfølgelig gledelig at så mange politiråd nå har sett dagens lys, eller vil se dagens lys i løpet av 2008. Enda er det et par hundre kommuner igjen, og jeg håper vi kommer i mål så fort som mulig med det.

Men det er et paradoks at de lokalpolitikerne vi nå ønsker skal engasjere seg mer i justispolitikk, som vi ønsker skal være med i de store offentlige dugnadene for å få til tryggere lokalsamfunn, for å få til et politi som spiller mer på lag med lokale myndigheter, er de samme lokalpolitikerne som jeg ønsker skulle få lov til å spille en rolle med i en slik større politistudie, men som meg bekjent har stått på gangen når det viktige bemanningsprosjektet, som statsråden refererer til, har gjort sin jobb.

Det slår meg også at når statsråden nå listet opp alle de tiltakene, alle de investeringene og alt det som er gjort med politiet i løpet av - jeg holdt på å si - de siste par-tre årene, er det jo nå-behov som dekkes, mens politistudien skulle se 15-20 år fram i tid. Så jeg kan fortsatt ikke forstå at statsråden ikke ser behovet for at vi skal være føre var, at vi skal se inn i glasskula, og at vi skal bygge en større politistyrke enn det vi har i dag. Men faktum er vel at den økte kapasiteten på Politihøgskolen knapt nok er nok til å dekke den naturlige avgangen og de utfordringene som er i etaten i dag.

Statsråd Knut Storberget [21:36:07]: Den bemanningsstudien som vi venter til uken, er jo nettopp med henblikk på framtida. Det er ikke slik at det skal være neste års budsjettdokument. Det er jo nettopp en bemanningsstudie fram mot 2015 og 2020, slik at her vil man nettopp ha muligheten til å se hvordan vi skal utdanne, hvordan vi skal løfte nivået på politiutdanningen i Norge langt utover det den forrige regjeringa hadde ambisjoner om. Det er det som er mitt anliggende i denne debatten.

Jeg blir egentlig litt lei av at hver gang vi peker på at det er gjort et betydelig løft for politiet, blir det framstilt som falsk historieforklaring. Man skal ha studert historie veldig lenge hvis man kommer til at det er falsk historie. Og når det gjelder spørsmålet om DNA-satsingen, lå det ikke en krone i de budsjettene som ventet på oss, til den DNA-satsingen som et samstemt storting hadde snakket om i mange, mange år. Det lå ikke en krone til barnehus rundt omkring som vi etablerer nå - vi kommer til å få fem i løpet av kort tid. Det lå ikke en krone til det å kunne utvikle og få ned denne soningskøen som lå der som en mare. Og til det fengselet som vi har bygd i Halden: Det er riktig at det lå en oppstartsbevilgning på 20 mill kr, men jeg minner om at det fengselet koster 1,4 milliarder kr. Så man kan jo ikke beskylde Regjeringa for ikke å ta ansvar i forhold til så viktige og så store investeringer. Jeg har lært meg såpass i denne tida at oppstartsbevilgninger på mellom 10 og 20 mill. kr er greit, det må vi ha. Men det er det store investeringsløftet som koster penger. Det samme gjelder for nødnettet - man hadde de samme utfordringene i forhold til å skape den store investeringen som lå i det å gi politiet et avlyttingssikkert, trygt og funksjonelt samband. Jeg kunne sagt det samme om spørsmålet om redningshelikoptertjeneste, hvor vi har tatt betydelige investeringsgrep som er helt avgjørende i forhold til sivil samfunnssikkerhet og i forhold til politiets virksomhet.

Når det gjelder utdanning, skjønner jeg at det er sårt å bli møtt med dette for opposisjonen. Men det er viktig å ha med seg historien her, for historien forteller oss hva slags situasjon vi står overfor neste år, nemlig at vi har for få utdannede politifolk. Da må man skue bakover for i det minste å lære av historien, slik at vi faktisk sørger for at opptakene blir høyere enn det de var tidligere. Så enkelt. Det er det Regjeringa har valgt å gjøre. Derfor legger vi mye inn på å få en bemanningsanalyse som også forteller oss hva slags nivå vi skal ha på politiutdanningen framover, slik at vi kan møte de behovene som finnes her i Norge. Jeg er ikke så fascinert av å sammenlikne med andre land og ha politifolk per capita. Jeg mener at vi skal utdanne politifolk slik at vi føler at vi ivaretar vår trygghet ut fra norske forhold, ut fra den forebyggingspolitikken vi har, og ut fra den samfunnsstrukturen vi har.

Her mener jeg fortsatt at tida ikke er inne for flere planer og utredninger, utover den bemanningsanalysen som nå kommer. Tida er inne for å fullføre det som Regjeringa nå er godt i gang med.

Thorbjørn Jagland overtok her presidentplassen.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:39:36]: Med all respekt: Man skal lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet. Etter å ha hørt på statsråden er jeg ikke i tvil om at virkelighetsbeskrivelsen er noe variabel. Hvis det er så fortreffelig som statsråden forfekter, hvorfor er da tilbakemeldingene fra Politi-Norge slik de er? Jeg oppfatter faktisk at de er negative og påpeker utfordringer som overhodet ikke er løst.

Statsråden sier det er en skikkelig satsing, at de har tatt grep og legger til rette for mer politi osv. Hvis en ser på bevilgningene og styrkingen av kapittel 440 og 441, vil de sannsynligvis dekke opp lønns- og prisstigningen - hvis en er heldig. Virkeligheten ute er en reell nedgang. Selv om statsråden ikke liker det, oppfattet iallfall jeg det slik at det var de tydelige signalene vi fikk fra Politiets Fellesforbund da vi hadde budsjetthøringer i fjor høst. Jeg aksepterer fullt ut at statsråden er uenig i det - men på samme tid er det iallfall hevdet. Prisstigningen er stipulert av Finansdepartementet til ca. 5-5,5 pst., hvis jeg ikke husker helt feil.

Statsråden sier i tillegg at han ikke trenger flere planer. Da er det ganske enkelt for meg å spørre om følgende: Hva trenger statsråden for å ta i bruk, i mye større grad enn han gjør i dag, politihelikopteret vårt? Vi har et av Europas desidert flotteste politihelikoptre, som statsråden mer eller mindre har satt på bakken. Jeg registrerer òg at da det ble etterspurt i helgen, var statsråden for en gangs skyld kledelig beskjeden og viste til Oslo-politiet og at POD skal svare på dette. Det er en ny side ved statsråden som jeg finner kledelig, men jeg er ikke sikker på at den er helt reell - for jeg har ellers registrert at statsråden er rimelig raskt på pletten når det er behov for å kommentere ting. Men av og til oppfatter jeg at statsråden er en solskinnsminister, som i all hovedsak ønsker å være med når det er hyggelige ting. Når det er negative ting, har jeg ikke noen opplevelse av at han er like tilstedeværende som ellers. Det er mulig at det vil oppfattes som urimelig, men jeg forbeholder meg likevel retten til å ha en sånn oppfatning.

Det er òg et faktum som interesserer meg, siden statsråden nå snakker om utdannings- og bemanningsprosjektet. I forbindelse med behandlingen av revidert sendte Fremskrittspartiet noen spørsmål til departementet, bl.a. for å finne ut hvordan det lå an på kjøretøysiden. Det jeg opplever som bekymringsfullt, er at man ikke har oversikt. Vi spurte om hvor mange vakante stillinger man regnet med å ha ute. Man hadde ikke svar på det. Og når det gjelder avgang - om det finnes ledig politikapasitet ute - har man et anslag på hvor mange som er utenfor yrket, men man vet ikke hva de gjør. Hvis det er det statsråden har tatt tak i gjennom sitt nye prosjekt som skal offentliggjøres på mandag, blir det interessant for oss. Da burde han muligens dele den kunnskapen med Finansdepartementet, slik at svarene til Stortinget blir bedre. Per i dag er de langt fra gode nok. Hvis statsråden ønsker det, kan han få kopi av svarene, så skal han få se hvor tynt det er og hvor lite relevant det er - hvis det skulle være av interesse for han.

Ellers er det jo godt å høre at han ikke trenger flere planer. Statsråden er en handlingens mann, og all annen beskrivelse enn at det går bra, er totalt feil.

Hans Olav Syversen (KrF) [21:42:52]: Det er fristende - og det må være lov - når statsråden begynner å snakke om falsk historiebeskrivelse, å utfylle den historien som justisministeren prøver å fortelle. Da bør man også kanskje se litt utover akkurat den sektoren vi nå snakker om.

Hvis vi skal ta for oss den situasjonen som den forrige regjering overtok i - etter Stoltenberg-regjeringen - var det en situasjon hvor norsk økonomi var på full fart nedover. Bondevik II-regjeringen måtte sørge for at man fikk økonomien på rett kjøl, og det fikk man. Effekten kom etter hvert, noe denne regjeringen til fulle har nytt godt av.

Når denne regjeringen på tre år har fått 135 milliarder kr mer til disposisjon, kan man spørre seg om man mener at justissektoren samlet sett har fått sin del av det. Hvis statsråden ser på sine egne budsjettdokumenter, vil han se at veksten innenfor justissektoren er lavere nå enn det den var under forrige regjering, når man tar samlet budsjett under ett. Man kan harselere over startbevilgninger og hvem som begynte med hva når. Poenget er at man heller ikke kan isolere justispolitikken fra en samlet politisk vurdering av hva som faktisk er mulig innenfor de gitte budsjettene.

Denne regjeringen har kommet til dekket bord, og nå ser vi at når det gjelder den økonomiske politikken, får man utfordringer fra denne regjeringen. Det må en ny regjering svare for, dessverre - ikke dessverre i den forstand, men økonomien blir etter hvert svakere, og det må antakelig først og fremst en ny regjering streve med. Poenget er at man ikke isolerer ett departements budsjett, det er det samlede budsjettet som betyr noe. I den settingen vil jeg påstå at Bondevik II-regjeringens budsjett prioriterte justissektoren i minst like stor grad som Storberget gjør. Han har mer penger til disposisjon, delvis takket være forrige regjerings innsats.

André Oktay Dahl (H) [21:45:36]: Da var det slutt på feststemningen her i salen, da var vi tilbake der vi har vært en del ganger før. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men når statsråden setter i gang, må jeg nesten gjøre det siden jeg også er en av forslagsstillerne.

Vi skal altså ikke svartmale eller skjønnmale den situasjonen som norsk politi er i. Det statsråden gjør nå, er å male nonfigurativ kunst, for det blir ikke mer politi ut av det. Det begynner nå altså å avtegne seg et mønster, hvor statsråden når det kommer til politiet, i motsetning til i alle andre saker begynner å innta den samme strategien i det offentlige rom som sin kollega Brustad fra Hedmark - begynner å skyve andre mennesker foran seg fordi han ikke vil svare på spørsmål om den situasjonen som norsk politi er i.

Når vi først snakker om norsk politi - åremålsstillingen til politidirektøren diskuterte man grundig. Jeg synes det er merkelig at man ved første anledning går bort fra de prinsippene vi diskuterte, og sørger for at den sittende politidirektøren får utvidet åremålet. Intet vondt sagt om den nåværende politidirektøren, men det minner litt om at man har en medarbeider som man har et godt forhold til, som det er praktisk å skyve foran seg når det neste år kommer til å bli synlig hvilken situasjon norsk politi er i, når man skal begynne å konfronteres med at man - som Syversen sa - ikke prioriterer politiet. Og man har ikke bare 135 milliarder kr, men 160 milliarder kr mer til fordeling enn det den forrige regjering hadde, som altså lot den sittende regjeringen komme til dekket bord.

Vi i opposisjonen, og for Høyres del, skal passe oss for å svartmale. Derfor benytter jeg også anledningen igjen til å si at vi har en statsråd som er opptatt av veldig mye og gjør veldig mye på veldig mange felt. Men det viktigste feltet nå er norsk politi. 2008 skulle være politiets år - det har det blitt, men med motsatt fortegn. Det er jo litt merkelig hvordan vi fra hele politiet land og strand rundt får høre om en situasjon som er stikk i strid med det denne statsråden sier.

Da kan man jo stille spørsmål om de, og vi, tar fullstendig feil, og om statsråden har fullstendig rett. Kanskje kunne han stukket fingeren i jorden og i hvert fall innrømmet at det er noe midt imellom. Da er det verken svartmaling eller skjønnmaling, og man begynner faktisk å se konkrete figurer - ikke nonfigurative figurer, men politifolk ute i gatene. Det ville vært en kunstform som denne statsråden kunne vist fremover når budsjettene legges frem.

Thomas Breen (A) [21:48:36]: Jeg skal prøve å holde meg til ett område, nemlig bemanningsbiten.

Syversen sa at vi kom til dekket bord. Ja, det kan godt være i forhold til en del av de store investeringene - det var mange planer som lå klare, og investeringer var startet opp. Men i forhold til bemanningssituasjonen er det ikke slik som Ellingsen sier, at det politiet har skreket mest om, er mer penger. Tvert imot har de skreket om at de ikke får besatt sine vakante stillinger. Det kommer altså fra politileder etter politileder over det ganske land - man får ikke tak i politiutdannede folk.

Et resultat av det var et underforbruk for 2007 på en kvart milliard kroner. Det sier noe om situasjonen i norsk politi. Jeg skulle ønske at politiet hadde brukt mer av de 250 mill. kr på å ansette flere sivile, noe de har begynt å gjøre i større grad. Vi kunne gjerne gjort det mye mer, tror jeg. Det har også en samlet komite pekt på, både i forbindelse med politirollemeldingen og ved flere senere anledninger. Men allikevel er det en beskrivelse av hvordan situasjonen er i forhold til bemanning generelt. Jeg tror ikke norske politiledere, hvis de hadde hatt mulighet til å ansette politiutdannede folk, heller hadde sittet på pengene. Det tror jeg bare ikke. På det området er det et faktum, enten man liker det eller ikke, at det var noe langt annet enn et dekket bord vi kom til. Det kommer vil til å slite med, ikke bare i år og neste år, men i flere år framover.

Da kan vi i hvert fall erkjenne det alle sammen, som vi prøvde i merknads form, når vi ikke bare tok med forrige regjering, men også Stoltenberg I-regjeringen og Bondevik I-regjeringen. Så det har ikke vært et angrep mot Bondevik II-regjeringen hele veien her. Vi har flere ganger, både i merknads form og med statistikkskriving, prøvd å peke på at det her har vært en svikt fra mange. Vi har også erkjent at det ikke var noe rungende skrik fra opposisjonen sist om å øke dette veldig. Men nå i dag er det et faktum, og da kan man heller ikke unnlate å ta det inn over seg, selv om man er i opposisjon.

Dette er bare en invitt til at vi nå for en gangs skyld kan legge denne ballen død for framtiden, og så kan vi konsentrere oss videre om det vi felles kan løfte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.