Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:23:11] (ordfører for saken): Regjeringas stortingsmelding om rytmisk musikk gir anerkjennelse til musikksjangere som lenge var sett på som mindre viktige. Det er mange grunner til den positive utviklinga som har skjedd for det rytmiske musikkfeltet i løpet av de siste tre-fire tiåra. Det politiske og kulturelle klimaskiftet som fant sted på 1970-tallet, banet veien for kulturelle uttrykk som tilhørte grupper som slett ikke hadde hatt definisjonsmakt i samfunnet så langt. Det var de unge, opprørerne og de fra utkantene. Det var mennesker fra bygd og by i nord og sør som plutselig så sin egen situasjon i lys av internasjonale strømninger, som satte dagsorden for politikk og kulturliv også her til lands.

Jeg hørte til den første generasjonen av musikkstudenter som med en temmelig mangslungen musikalsk erfaring i bagasjen søkte høyere musikkutdanning. Inntil da hadde opptaket til musikkstudier ved akademiske institusjoner krevd bakgrunn i og kunnskap om vestlig kunstmusikk. Mange av oss som kom fra landsbygda og mindre steder, hadde aldri fått mulighet til opplæring i kunstmusikk, eller klassisk musikk, som var den vanlige betegnelsen. Vi hadde en musikalsk referanseramme i rock, pop, jazz og viser - musikkuttrykk som rett og slett ikke passet helt inn i akademia. Det var musikk for en ny generasjon, musikk som tolka livene våre og gav oss en annerledes plattform for musikkvitenskapelige studier.

Samtidig som de høyere utdanningsinstitusjonene for musikk siden den gang har inkludert nye sjangere, har en parallell utvikling skjedd innenfor andre læringsarenaer. Både musikkskoler, rockeklubber og ulike ikke-formaliserte opplæringsformer har bidratt til å høyne kvaliteten innenfor det rytmiske musikkfeltet. Særlig gledelig er det at det de siste åra har kommet flere markante kvinnelige utøvere innenfor de rytmiske sjangerne - musikkformer som unektelig har ord på seg for å være temmelig mannsdominert. En oppblomstring av møteplasser mellom utøvere og publikum, bl.a. en sterk framvekst av musikkfestivaler, har styrket engasjementet og interessen for rytmisk musikk, skjerpet publikums forventninger om store musikkopplevelser og gitt oss flere dyktige musikere.

Det er ingen tilfeldighet at det nettopp er denne regjeringa som kommer med ei stortingsmelding om rytmisk musikk. Det store løftet på kulturområdet de tre siste åra har gitt betydelig økning i støtta til de rytmiske musikksjangerne. I løpet av denne perioden er bevilgningene over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til jazz, rock, folkemusikk og beslektede musikkuttrykk økt med over 80 pst. Det er en økning som er kommet hele feltet til gode, fra tilskudd til amatørkultur og frivillig musikkliv til en markant styrking av hele det profesjonelle feltet. De rytmiske musikkmiljøene består av aktører som er bosatt i ulike deler av landet, og som virker over hele landet. Det er også et musikkområde som er internasjonalt orientert, og som karakteriseres av kontakt og samarbeid på tvers av miljøer, regioner og landegrenser.

Regjeringa understreker i stortingsmeldinga at samspillet innenfor det rytmiske feltet skal styrkes, bl.a. gjennom bygging av både nasjonale og regionale sentre for rock, pop, jazz og folkemusikk.

Stortingsmeldinga foretar en gjennomgang av det offentlige virkemiddelapparatet for rytmisk musikk, og foreslår en omlegging som i større grad ser de ulike tilskuddene i sammenheng. Et hovedpoeng er å redusere administrasjonen, slik at mest mulig av ressursene skal gå til kunstnerisk virksomhet. Tildelinga basert på faglig kunstnerisk skjønn må være grundig og legge vekt på å beskytte søkerne mot vilkårlighet og forskjellsbehandling.

Komiteen har i sine merknader til meldinga understreket betydninga av at beslutninger basert på skjønnsutøvelse må bygge på desentralisering og spredning av makt. I den foreslåtte strukturen vil dette bety at utvalg og råd som skal utøve skjønn, må være sammensatt slik at god geografisk representasjon og et mangfold av kulturfaglig kompetanse ivaretas.

Jeg er glad for at en samla komite har sluttet seg til hovedtrekkene i meldinga, på linje med et flertall av de høringsinstansene som har uttalt seg. Men jeg må få lov å undre meg over at Fremskrittspartiet nok en gang, og i fullt alvor, tar til orde for at det først og fremst er det frivillige musikklivet og amatørene som trenger tilskuddsordninger, ikke de profesjonelle. Vi mener det går an å ha flere tanker i hodet samtidig. Denne regjeringa har konsekvent, både i ord og bevilgninger, styrka kulturlivet både i topp og bredde. Det er ikke uten grunn at stortingsmeldinga om rytmisk musikk heter «Samspill». Dette feltet er kanskje mer enn noe annet preget av tette bånd mellom profesjonelle, semiprofesjonelle og utøvere av fritidsmusikklivet. Det må også virkemiddelapparatet være innretta på. Skulle derimot Fremskrittspartiets modell realiseres, ville det rett og slett rive beina under det gode samspillet som gjensidig beriker de ulike nivåene og miljøene innenfor det rytmiske feltet.

Stortingsmeldinga om rytmisk musikk omtaler mange av de viktigste oppgavene for dette musikkområdet i åra framover. Den beskriver hvordan et offentlig virkemiddelapparat kan bidra til å utvikle god infrastruktur på feltet og styrke både topp og bredde. I et internasjonalt og flerkulturelt perspektiv er de rytmiske musikksjangerne svært viktige for utviklinga av et spennende, rikt og mangfoldig musikkliv.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:28:43]: Fremskrittspartiet synes det er spennende med denne meldingen. Men jeg vet ikke - jeg liker å behandle stortingsmeldinger med en viss respekt. Jeg synes ikke på noen måte at denne meldingen har fått den respekten den fortjener.

Det er vel egentlig første gang i historien - det er et igjen lite historisk sus - at man legger fram en melding om pop og rock og blues og sånn. Derfor burde vi hatt mer tid til å behandle den. Det har ikke vært annet enn en skriftlig høring, og meldingen baserer seg på en delrapport fra Løken-utvalget.

Jeg hadde nok helt klart vært mer bekvem med i alle fall å ha hatt muligheten til å lese hele Løken-utvalgets rapport, som tar for seg tilskuddsordningene til hele kulturfeltet.

I tillegg synes jeg det hadde vært veldig ok, siden dette er den første meldingen om det rytmiske feltet, at vi faktisk hadde hatt en høring med aktører i bransjen til stede. Derfor tror jeg, med all respekt for saksordføreren, at dette har blitt et venstrehåndsarbeid, dels fordi komiteen også har hatt mange andre store saker som er veldig viktige.

Som stortingsrepresentant har jeg dessverre altfor liten tid så tett oppunder sommeren. Men når det er sagt, har jeg gjort meg noen betraktninger om meldingen.

Jeg har lyst til å spørre statsråden, og jeg håper faktisk at jeg får svar, om hvorfor han ikke har inkludert elektronisk musikk i det rytmiske feltet. Alle som f.eks. har hørt Klaus Schulze, vet at dette så definitivt er rytmisk og burde ha vært med her. Hvis man dessuten velger ikke å ha det med her, faller den elektroniske musikken mellom alle stoler som finnes innenfor musikksektoren. Både statsråden og jeg husker hvordan vi prioriterte ulike elektroniske organisasjoner i budsjettbehandlingen i forrige periode. Jeg vet også hvordan vi sammen satset på NOTAM som et tilbud i hovedstaden. Jeg skulle derfor ønske at statsråden kunne forsikre meg om at denne sektoren også inkluderer den elektroniske musikken.

Så vil jeg skryte litt av statsråden - det er det slett ikke vanlig at jeg gjør. Det er så flott at pop og rock nå er tatt inn i varmen på det etablerte musikkfeltet etter mange år i utlendighet og elendighet. At man tør rokke ved det bestående, er modig, og det viser engasjement. Altfor mange har sett på dette feltet som noe kommersielt, og dermed nærmest noe skittent som det ikke er verdt å gjøre seg noen tanker om.

Fremskrittspartiet støtter hovedmålene innenfor det rytmiske feltet, både når det gjelder konserttilbud over hele landet, at man skal ha god tilgang til innspilt musikk, selv om dette neppe er det store problemet i Norge lenger, og ikke minst at man skal utvikle næringspotensialet innenfor rytmisk musikk.

Fem minutter er ikke veldig land tid. Jeg kunne sagt veldig mye pent om alt det jeg støtter i denne stortingsmeldingen, men jeg velger å ta for meg loven om svartebørsbilletter. Både statsråden og regjeringspartiene viser til at denne loven har hatt en positiv effekt, men det kommer nok litt an på øynene som ser, og hvor man leter. At man har stoppet svartebørshandel og for så vidt også har ilagt en av aktørene når det gjelder billettsalg på FINN.no bot, hjelper lite når man flytter handelen til andre nettsteder. De som virkelig ønsker seg billetter til en konsert, kan bare skrive navnet på artisten i Google-vinduet pluss billetter, og så dukker det opp tilbud i søkk og kav, og mange har et betydelig prispåslag.

Kan hende regjeringspartiene synes det er slik loven skal virke. Fremskrittspartiet mener at andre virkemidler, slik vi skisserte i forbindelse med behandlingen av loven, f.eks. å begrense antall billetter pr. person eller selge billetter pålydende navn, slik det gjøres i andre land, burde være en mer effektiv måte å stoppe «børsing» av billetter på. Jeg håper at statsråden vil evaluere dette forbudet og eventuelt komme tilbake til Stortinget med andre virkemidler.

Avslutningsvis: Jeg er sikker på at man har merket seg at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som står utenom merknaden fra komiteen der man spesielt omtaler høyt lydnivå på konsertarenaer. Vi har valgt å stå utenfor i og med at man på de aller fleste moderne musikkarenaer kan kjøpe ørepropper hvis man synes lydnivået er for høyt. Som min kollega i Fremskrittspartiet som sitter i komiteen sammen med meg, sa det: If it is too loud, you are too old.

Olemic Thommessen (H) [12:34:23]: Stortingsmeldingen «Samspill. Et løft for rytmisk musikk» er en fin og oversiktlig fremstilling av det rytmiske feltet, et felt som har sprunget ut av jazzen, rocken og folkemusikken - uten at man skal lese det på noen snever måte.

Meldingen gir så vidt jeg kan se, god status og løfter frem de viktigste problemstillingene i det vi skal jobbe med fremover. Med unntak av kjente ideologiske, innledende fraser og noen få punkter der vi i andre sammenhenger nok skiller lag, vil jeg si at dette er en melding som vi i store trekk kan slutte oss til og bruke som et godt utgangspunkt for videre utforming av politikken på området. Det er en omfattende melding. Jeg regner med at vi kommer tilbake til en rekke saker og temaer etter hvert som disse blir satt ut i livet.

Det rytmiske musikkfeltet har gjennom et sjeldent sjangerovergripende samarbeid - da tenker jeg først og fremst innenfor organisasjonene - bygd en god felles plattform. Dette grunnlaget bygger nå Regjeringen videre på. Mange av de forslagene som fremkommer, følger opp tidligere diskusjoner og forslag, også forslag som har vært temaer her i huset. Dette er en klok politikk som Høyre gjerne slutter seg til. Vi konstaterer også at det gjennomgående er en bred konsensus om meldingens innhold, både i og utenfor dette hus.

De mest konkrete forslagene knytter seg i stor grad til Løken-utvalgets delutredning om det rytmiske feltet. Nå har vi jo fått hele Løken-utvalgets innstilling. For min egen del har jeg ikke fått anledning til å sette meg inn i detaljene i den. Derfor har vi lagt inn et lite forbehold om å se alt i sammenheng til vi senere kommer til korsveier i denne forbindelse.

Jeg synes jo at det virker som om en del av de forslagene som er lagt fram av Løken-utvalget på dette feltet, treffer godt - kanskje særlig samordningen av tilskuddsordningene til større og mer åpne sjangerovergripende støtteordninger, fonogramordningen, arrangørordningen og musikerordningen. Sjangerne i det rytmiske feltet er jo nettopp preget av å være i en utvikling der det sjangerovergripende ofte har vært iøynefallende og drivende for en veldig konstruktiv prosess. Dette gjør at det rytmiske feltet samlet sett fremstår som et veldig dynamisk og skapende felt. Løken-utvalgets forslag om sjangerovergripende ordninger faller godt inn i den trenden vi ser. Slik sett er det vel god grunn til å prøve seg videre i en slik retning.

Jeg har forståelse for at departementet har ønsket å holde et felles grep om sjangerne og nettopp gjennom det bygge opp under den konsensus som nå synes å bli sterk og veldig konstruktiv. Jeg vil likevel benytte anledningen til å peke på at vi som nasjon, og da mer i et kulturarvperspektiv, har et særlig ansvar for folkemusikken. Dette kunne kanskje vært bedre utdypet eller tydeligere poengtert, enten gjennom en bredere behandling eller ved klart å si at man ikke går inn i det perspektivet, for å komme tilbake til det i andre sammenhenger. Vi har et særlig ansvar for folkemusikken i den sammenheng, og jeg håper at vi ved budsjettet og ved andre korsveier kan synliggjøre nettopp det perspektivet.

Vi støtter også satsingen og samordningen som er tenkt i forhold til utlandet, der Utenriksdepartementets aktiviteter, Norsk musikkinformasjon og Music Export Norway ses i sammenheng, og vil peke på at det selvfølgelig er viktig også i forhold til det næringsperspektivet som ligger i dette.

Så har jeg merket meg at man igjen kommer tilbake til dette at statlige midler skal gis til søkere bare gjennom én ordning. Dette dukker opp i flere sammenhenger, og det er lett å se hva som er bakgrunnen og argumentet for det. Men jeg vil peke på at det er til ettertanke at dette også kan virke svekkende på fleksibiliteten i systemet og bidra til en type båstenkning som man ellers jobber imot.

Men summa summarum: Meldingen gir gode signaler. Tilbakemeldingene vi får, forteller om et samlet musikkmiljø som positivt avventer den videre oppfølgingen, og Høyre vil bidra aktivt til en konstruktiv politikk på dette området.

May Hansen (SV) [12:39:59]: Dette er en historisk melding. Jeg har lyst til å rose statsråden for meldingen, og for den prosessen som har vært ført underveis. Jeg har ikke hørt annet enn at hele musikkmiljøet er veldig fornøyd med de prosessene som er ført i forkant av denne meldinga. Man er veldig fornøyd.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at man kan få oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i et aktivt kulturliv. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunn og enkeltmennesker ved formidling av mangfoldet av kunstopplevelser og kulturopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av bosted eller sosiale skillelinjer. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold.

Norsk musikkliv har de siste tiårene utviklet et stort mangfold av uttrykk innen ulike sjangre. Økning i bredde og kvalitet har gitt nye muligheter for å skape og produsere musikk. Formidlingsarenaene for musikk er stadig mer varierte, og det er økende interesse for betydningen av programmering og nye formidlingsformer. En av hovedutfordringene i dagens kunst- og kulturliv er å gjøre musikk av høy kvalitet i ulike sjangre tilgjengelig for nye publikumsgrupper.

Økningen i bredde og kvalitet blant utøvere har gitt nye muligheter til å skape og framføre musikk. Som følge av dette er det etablert musikkensembler, orkestre, grupper, band osv. som formidler rytmisk musikk på et høyt internasjonalt nivå, og som gjør seg bemerket i både inn- og utland. Særlig innen jazz og improvisasjonsmusikk, men også innen folkemusikken og populærmusikken - og i den senere tid også innenfor den flerkulturelle tradisjonsmusikken i Norge - har det vært en rekke interessante etableringer.

Mange utøvere vil også kunne ha et betydelig kommersielt potensial. Sammen med ulike ledd i verdikjeden som plateselskap, arrangører og støtteapparat utgjør dette et stort næringspotensial. Et hovedmål er å legge til rette for at dette potensialet kan bli realisert.

SV støtter forslaget om at tilskuddsordningene innen det rytmiske musikkfeltet fordeles ut fra to hovedprinsipper: «sakte og grundig» og «raskt og nært». I den første kategorien ligger de største ordningene til profesjonell skapende og utøvende virksomhet som er foreslått omorganisert og fordelt gjennom Norsk kulturråd, som vil få en sentral posisjon med forvaltning og tildeling. I den andre kategorien ligger ulike tilskudd til det frivillige musikklivet, organisasjonene og andre mindre ordninger som særlig Norsk musikkråd får et utvidet ansvar for.

SV er enig i forslaget til ny struktur for Norsk kulturråds tildelinger til det rytmiske feltet, som vil ha fire hovedordninger: fonogram-, arrangør-, musiker- og utstyrsordning. Den nye strukturen kan gi bedre oversikt over og samordning av det rytmiske feltet og dermed bedre samlet effekt av de ulike satsingene. Jeg vil imidlertid understreke at definisjonen av rytmisk musikk forutsetter en grensedragning mot kunstmusikken/klassisk musikk. For enkelte festivaler og ensembler kan dette være problematisk, fordi disse gjerne krysser grensene mellom kunstmusikken og rytmisk uttrykk. Det vil f.eks. gjelde enkelte kor og vokalensembler. Komiteen legger til grunn at det tas hensyn til dette gjennom innrettingen av tilskuddsordningene og definisjon av tiltak.

Vi i Sosialistisk Venstreparti er spesielt fornøyd med at man i meldinga omtaler svartebørssalg. SV har fremmet forslag for å komme svartebørssalget til livs. Forbudet mot prispåslag ved videresalg av billetter har allerede vist seg å ha positiv effekt. Jeg vil særlig peke på betydningen av at Forbrukerombudet og nettsteder for salg av billetter, som f.eks. FINN.no, samarbeider for å hindre svartebørssalg, og at man har klart å stoppe enkelte bedrifter som tidligere drev med dette. Det er vi veldig fornøyd med.

Jeg vil ta med noe fra SVs program:

«SV vil styrke musikklivet, blant annet gjennom å utvide innkjøpsordningen for norske fonogrammer og ved å etablere regionale rock- og folkemusikksentra.»

Rocken har jo fått en stor rolle, og jeg ber statsråden da huske på Halden.

Trine Skei Grande (V) [12:45:13]: Vi i Venstre er også veldig glade for denne meldinga. Det er stor enighet rundt hovedpunktene i meldinga - og det er også en oppfølging av det som skjer mange steder lokalt, der man har laget egne meldinger for den rytmiske musikken.

Det som jeg er litt lei meg for, er at vi i opposisjonen tydeligvis blir sett litt på som rusk i maskineriet. Enten må det være sånn at Regjeringa er redd for at de skal få for mye skryt for at dette er bra, eller så er de redde for at vi skal finne noe i meldinga som vi ikke klarte å finne på den korte tida. For de var veldig opptatt av at dette skulle gå så fort som overhodet mulig, og da ble også engasjementet i Stortinget litt deretter.

Jeg har lyst til bare å bemerke tre ting. Det første jeg har lyst til å bemerke, er NOTAM. NOTAM ble opprettet for 15 år siden og knytter kunstnerisk virksomhet sammen med utdanning, formidling og utviklingsvirksomhet. Sentret har vært tjenesteytende og sentral for både musikk- og kunstlivets oppbygging og kompetanse på medie- og musikkteknologifeltet. Dette er et veldig viktig område, og under budsjettbehandlinga i fjor høst gjorde vi Regjeringa oppmerksom på at NOTAM nå faktisk strever med å kunne tilby publikum og utøvere av elektronisk musikk en god møteplass på grunn av manglende økonomisk satsing. Vi la da til grunn at Regjeringa ville følge opp NOTAMs situasjon i revidert. Vi venter fortsatt på svaret, og vi ser heller ikke at man i stortingsmeldinga svarer på det.

Sjøl om det kanskje er litt spesielt å kommentere i dag, vil jeg si noe om tilgangen på billetter. Det står i meldinga, og SV er glad for at det står i meldinga, at det er en positiv effekt av svartebørsforbudet. Det er hyggelig at SV er glad for at det står at det er en positiv effekt, men jeg syns kanskje at SV skulle bry seg mer om å se på effekten enn at det står at det er positiv effekt. For én bot på ett firma for å selge litt for dyr kebab er jo ikke akkurat det store gjennomslaget for lovverket på denne siden, og de bekymringene som Venstre hadde da vi stemte for, har vi fortsatt.

Til slutt: Det er mange nordtrøndere på talerlista bak meg, så jeg må få lov til, både som Oslo-politiker og som etnisk nordtrønder, å bemerke noen av de viktige scenene vi har.

Jazzscener og riksscener er veldig viktige, og det som skjer innafor de to feltene, viser hvor mye spennende som kan utvikle seg ut fra det som noen syntes var utdøende og traurig.

Via Majorstuen og en rekke andre folkemusikkgrupper er nå den mest turnerende ved årets festivaler - hvis man får billett til dem - Valkyrien Allstars, som har sitt utspring i folkemusikkmiljøet her i Oslo. Det viser hvor mye spennende og hvor mye bra som kan komme ut av slike fokuserte satsinger på kulturområdet.

Jeg vil også henvise til Rock City i Namsos, som jo er et fantastisk prosjekt.

Alle har sine utspring i veldig aktive kunstnermiljø. Men skal sånne ting lykkes, er det veldig viktig at de har sin base i at det er kunstnerne - ja, det er ikke sikkert alle rockemusikere kaller seg det, men jeg kaller dem likevel det - og de musiske miljøene som faktisk er drivkreftene for å få sånne prosjekt i gang. Det er da de vokser fram, og det er da de står - ikke når de er byråkratiinitierte. Det er en utfordring for alle de sentrene som vi nå bygger opp for å klare å holde kontakten og klare å være drivkraft i musikkmiljøene. For det er det som får fram spennende ting, og det er det som skaper mange spennende kulturopplevelser for oss andre.

Statsråd Trond Giske [12:49:36]: Stortingsmeldingen Samspill er et tydelig signal - et vendepunkt, egentlig - om at det rytmiske musikkfeltet pop, rock, jazz, folkemusikk, verdensmusikk, blues, visesang inkludert elektronika skal anerkjennes på lik linje med andre kunstformer. Det er på høy tid. Vi får stadig flere utøvere på det rytmiske musikkfeltet. De gjør seg bemerket i både inn- og utland. De når ut til mange og skaper stort engasjement. Dette er også en av våre viktigste kulturnæringer, med alt det betyr for festivaler, plateselskap, management, arrangører og andre. Målet er at vi skal ha et mangfold av norsk rytmisk musikk av høy kvalitet og musikalsk bredde, som er nyskapende, og som når et stort publikum.

Siden regjeringsskiftet har statens samlede tilskudd til musikkformål økt med 192 mill. kr, hvorav vel 80 mill. til rytmisk musikk. Det er en økning på hele 82 pst. Vi nærmer oss en dobling til dette feltet.

Løken-utvalget leverte i februar en delrapport om det rytmiske musikkfeltet. Meldingen bygger med få unntak på utvalgets konklusjoner og forslag. Vi legger opp til en ny struktur med fire store sjangeruavhengige ordninger for profesjonell virksomhet som skal fordeles på bakgrunn av kunstfaglig skjønn og i armlengdes avstand til departementet.

De fire store ordningene er innkjøp av musikk, tilskudd til arrangører, en tilskuddsordning for musikere og en stor felles utstyrsordning. Noen få større og sjangeruavhengige ordninger kan gi en mer konsentrert og målrettet innsats. Det er også et poeng at den nye strukturen vil være enklere for brukerne å orientere seg i.

Det er to andre viktige tema i meldingen, nemlig internasjonalisering og kompetanseutvikling. Norske musikere, band og ensembler driver omfattende konsert- og turnevirksomhet i utlandet. Satsingen på norsk musikkeksport må både samordnes og styrkes. Sammen med Utenriksdepartementet vil vi se på hvordan innsatsen kan målrettes bedre, basert på bl.a. virksomheten til Rikskonsertene, MIC Norsk musikkinformasjon, Music Export Norway, Utenriksdepartementets tilskudd til slike tiltak og elementer av tilskudd som i dag forvaltes av Norsk kulturråd.

Den store nye satsingen er regionale kompetansesentre for rytmisk musikk. I dag gis det statlig tilskudd til fem regionale jazzsentre og til et senter for rock i Bergen, BRAK. Denne støtten vil bli videreført. Nye sentre er under utvikling og delvis i drift. Vi vil utvikle et landsomfattende og kostnadseffektivt nettverk av regionale kompetansesentre basert på statlig og regional støtte. Sentrene skal tilby et støtteapparat for utøvere i etableringsfasen og være bindeledd mellom utøvere og bransjen. Det legges opp til samarbeid på tvers av sjangre og med andre miljøer og aktører i regionen. Vi må komme tilbake til antallet slike sentre eller lokaliseringen av dem, og vi vil vurdere nærmere de virksomhetene og regionene som har kommet lengst.

Organisasjonene representerer en kompetanse som må komme andre til gode. Vi vil derfor styrke de landsomfattende musikkorganisasjonene, og i tillegg ønsker vi å videreutvikle Norsk musikkråd som et organ for frivillighet på musikkområdet, bl.a. gjennom forvaltning av Frifond og som forvalter av tilskuddet til organisasjonene. Vi ser at overgangen mellom amatør og profesjonell er glidende, og de nye ordningene på det rytmiske feltet retter seg også mot den delen av amatørfeltet som har grenseflater mot det profesjonelle.

Stortingsmeldingen og Stortingets behandling av denne er et viktig bidrag til et løft for rytmisk musikk. For vår regjering skal dette være en like integrert del av kulturpolitikken som alle andre felt. Det er ikke om å gjøre å få mest mulig av norsk kulturliv inn på statlige støtteordninger, men det er et mål at alle i Norge kan delta i og få være med på å oppleve også denne delen av kulturlivet. Da vet vi at markedet alene ikke løser alle problemer. Det trengs noen rammebetingelser både for arrangører, for utøvere og for mange andre i denne bransjen for at vi skal utløse også det store næringspotensialet som ligger innenfor dette området.

Jeg tror at meldingen vil være et betydelig bidrag til å styrke denne sektoren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:54:15]: Jeg har lyst til å spørre statsråden om NOTAM, som var en satsing i forrige periode både fra statsrådens eget parti, og ham selv, for så vidt, som satt i kulturkomiteen, og fra oss alle. Nå har vi hørt at også representanten fra Venstre påpeker den vanskelige økonomien som NOTAM har.

Jeg lurer på om statsråden kan se noen løsning for å sikre at NOTAM vil være et tilbud i hovedstaden også framover.

Statsråd Trond Giske [12:54:54]: Vi omtaler jo NOTAM i meldingen. Vi gir tilskudd i dag til tiltak under kap. 320 post 74, og tiltaket er på 2,7 mill. kr.

Det å ha et nettverk for denne type musikk tror jeg er viktig. Hvordan det organiseres, må i stor grad være styrt av utøverne selv. Men det er nok en realitet at akkurat på dette feltet er miljøene små, de er spredt rundt omkring i landet, og det er viktig å sørge for at disse kan være i kontakt med hverandre og utvikle det feltet som NOTAM forvalter. Så jeg tror vi får ta budsjettbehandlingen når vi kommer dit, men det at vi har nevnt NOTAM også i meldingen, er jo et tydelig uttrykk for at dette er en del av det rytmiske musikkfeltet og skal behandles som sådan.

Presidenten: Flere har ikke bedt om … - jo, Karin S. Woldseth ønsker en replikk til.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:55:59]: Ja, for jeg har nemlig et annet spørsmål, og det gjelder svartebørs og loven om forbud mot salg av billetter med prispåslag.

Nå har det seg sånn at statsråden og regjeringspartiene viser til at man har fått én bedrift bort fra FINN.no. Den har vel for så vidt dukket opp med et nytt navn på nettet, uten at jeg skal reklamere for det her, det liker jeg ikke. I tillegg til det er det i hvert fall fire-fem andre bedrifter som selger billetter, og når vi går på konserter, ser vi fremdeles de samme menneskene som henger utenfor med lange billettremser.

Har statsråden tenkt å foreta en evaluering av loven og se på andre virkemidler, slik at vi kanskje må gjøre flere ting enn bare å forby det?

Statsråd Trond Giske [12:57:01]: Ja, jeg tror det er fornuftig i hvert fall å høste erfaringer med hvordan loven har slått ut. Vi visste jo før vi vedtok loven, at fullstendig bukt med svartebørssalget vil vi sannsynligvis ikke kunne få, bl.a. fordi dette kan foregå fra utenlandske nettsteder osv., men det vil gi arrangørene et verktøy i kampen mot svartebørssalget. Det gjør det f.eks. mulig for forbrukermyndigheter å gå inn mot annonsører av svartebørsbilletter som selges til overpris, og det gjør også arrangørene i stand til å kunne vise bort svartebørsselgere fra området der konserten eller arrangementet finner sted.

Vårt inntrykk er at dette har virket positivt, men fullstendig bukt med problemet har vi nok ikke fått. Vi er veldig åpne for andre forslag som kan styrke arbeidet for at alle skal få tilgjengelighet til konserter og idrettsarrangementer til den prisen som arrangøren har bestemt, ikke til den prisen svartebørshaiene har fastsatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Stokkan-Grande (A) [12:58:30]: Dette er en stor dag for den rytmiske musikken i Norge, og det er med glede jeg konstaterer at et samlet storting stiller seg bak hovedmålene i meldingen, nemlig

• et godt konserttilbud over hele landet

• god tilgang til innspilt musikk av høy kvalitet

• å styrke kompetanseutvikling og kvalitet

• å utvikle næringspotensialet innenfor rytmisk musikk

Jeg vil i mitt innlegg peke på de mulighetene som ligger i særlig de to siste hovedmålene, i lys av den varslede satsingen på Rock City i Namsos - trønderrockens hovedstad.

Senest i går kveld var jeg på plateslipp med trønderbandet Podium her i Oslo og fikk renset sjela mi med trønderrock, noe som gir en følelse av ekstase man sjelden får - i hvert fall i denne salen.

Meldingen slår fast at Rock City skal være et ressurssenter for profesjonell musikk. Rock City skal utvikles i tett samarbeid med regionale og nasjonale utdanningsinstitusjoner for å utvikle den nye utdanningen rettet mot det som er en av verdens største og mest hurtigvoksende industri - opplevelsesbransjen. Også i Norge representerer denne bransjen et viktig næringspotensial, f.eks. innenfor spillutvikling. For å få til det må Rock City gå i tett dialog med den norske delen av denne bransjen, for å lytte til bransjens egne behov. Derfor er det naturlig at Rock City blir gitt et nasjonalt ansvar for å utvikle dette.

Rock City Namsos skal også bestå av et bransjesenter. Fokus er å skape næring og innovasjon. Bransjesenteret skal bestå av en musikkinkubator, etablererservice, idélab og konsulenttjenester gjennomført i samarbeid med profesjonelle aktører fra bransjen og næringsutviklere. Det nasjonale prosjektet KIBIN har vært med på å legge føringer for hvordan en slik næringsutvikling bør fungere, og målet er å skape framtidsrettede profesjonelle arbeidsplasser.

Jeg merker meg at meldingen signaliserer et ønske om å bygge opp regionale kompetansesentre innenfor rytmisk musikk. Også her vil det være naturlig å vurdere om Rock City kan ta på seg et ansvar.

Mye økonomi er allerede på plass. Dette prosjektet har full regional backing. Nord-Trøndelag fylke sammen med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylke har til de grader levert. Man har i 20 år diskutert om det er muligheter for å ha hotell i Namsos. Nå, med dette prosjektet, er det endelig mulig. Det er et godt eksempel på at det skapes ny næring også rundt sånne prosjekter.

Ifølge styreleder i Rock City Namsos AS, Arnfinn Bjerkestrand, er planleggingen i rute, og en beregner byggestart i månedsskiftet september/oktober i år, samtidig med at rockehotellet skal starte opp, med en byggeperiode på ett år. Staten må nå følge opp med nødvendige bevilgninger.

Dermed er år med planlegging over, og visjonen er blitt til virkelighet. I Norges rockeby nr. 1, Namsos, skal det bygges et unikt senter for hele den nasjonale musikken og opplevelsesindustrien tuftet på førstegrads erfaringer fra en artistrekke ingen kjenner maken til.

Inge Ryan (SV) [13:01:59]: Statsråd Giske sa at dette var et løft for rytmisk musikk, og det er tydelig at han har et samlet storting bak seg når han sier det.

Jeg tillater meg å bruke et par minutter av Stortingets tid på å reflektere litt rundt dette, for det er egentlig en samfunnsutvikling vi er vitne til: fra man drev med rytmisk musikk på hobbybasis til at det både i omfang og kvalitet blir noe helt annet. Rytmisk musikk er i ferd med å skape massevis av næringsvirksomhet rundt omkring.

Jeg tenkte at jeg, i likhet med representanten Stokkan-Grande, skulle gi en liten situasjonsrapport fra der jeg kommer fra, nemlig fra Namdalen og Namsos, om hva den satsinga som statsråd Giske så godt beskrev i sitt innlegg, har ført til. Det viktigste det har ført til, er engasjement, et utrolig engasjement fra veldig mange som ønsker å skape noe. Helt siden jeg gikk i kortbukser, tror jeg man har snakket om å bygge hotell i Namsos. Nå ble det hotell i kjølvannet av dette engasjementet. Man snakker om å få til en inkubator, som er godt i gang, altså det å utvikle nye arbeidsplasser. Høgskolen og videregående skole er i tenkeboksen og har forslag til hvordan man skal komme opp med nye, spennende studietilbud. Så har man til og med flyttet garasjen til Åge Aleksandersen fra Trondheim til Namsos for at folk skal få oppleve noen av de effektene som han hadde da han drev med mye av komponeringa si og tekstene sine.

Det er veldig bra at vi har en regjering som har trykk på dette området. Men det er ikke bare kulturministeren som skulle ha hørt innleggene her i dag. Det er antakelig like viktig for næringsministeren, for kunnskapsministeren og for forskningsministeren, for det er såpass mange områder som blir berørt av dette.

Jeg er veldig glad for at vi både i ord og - ikke minst - i handling har et trykk på dette, og at vi får utviklet ressurssentrene videre, slik som det er lagt opp til.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:04:38]: Som sakas ordfører har jeg en kommentar til representanten Woldseth, som mente at vi ikke hadde hatt tid nok på denne meldinga. Det vil jeg sterkt hevde at vi har hatt. Jeg vil også minne om at det var en samla komite som gikk inn for at vi skulle ha skriftlige høringer i en travel vårsesjon, og når komiteen gikk inn for det, var det nettopp på bakgrunn av det grundige forarbeidet som ligger bak meldinga, hvor alle aktører, organisasjoner og relevante høringsinstanser har fått komme med sitt syn. Deres syn er også tatt inn i meldinga. Jeg føler meg veldig trygg på at den store tilslutninga som komiteen har gitt meldinga, ville vi også ha fått om behandlinga av meldinga hadde vært utsatt til høsten eller seinere.

Jeg har bare lyst til å gi en liten kommentar om NOTAM, Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk. Det er riktig som statsråden sa, at det er nevnt helt klart og tydelig i meldinga og holdt fram som en veldig viktig aktør i musikklivet. Like før jeg gikk inn i salen i dag, fikk jeg en mail fra en komponist, Glenn Erik Haugland, som var meget tilfreds med at meldinga så tydelig holdt fram NOTAM som en særdeles viktig aktør på det rytmiske feltet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Thorbjørn Jagland gjeninntok her presidentplassen.