Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Steinar Gullvåg (A) [20:49:07] (ordfører for saken): Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Sjøfartsdirektoratet med ytterligere 28 mill. kr for å avhjelpe personell- og ressurssituasjonen i direktoratet. Stortinget vil senere denne uken slutte seg til dette forslaget. Direktoratet er fornøyd med denne ekstrabevilgningen, hensynet til sjøsikkerheten er ivaretatt, og direktoratet får mulighet til å skaffe seg nødvendig kapasitet ved kjøp av tjenester utenfra.

Jeg har ikke registrert at Høyre har reagert på dette, og antar derfor at Høyre er fornøyd med Regjeringens forslag. Det er med andre ord ikke grunnlag for kritikk mot verken Sjøfartsdirektoratet eller Nærings- og handelsdepartementet for håndteringen av en relativt krevende bemanningssituasjon. I ettertid kan det imidlertid se ut som om Bondevik II-regjeringen var noe optimistisk i sin vurdering av bemanning og rekruttering den gang Sjøfartsdirektoratet ble lagt til Haugesund. Men det er en annen sak.

Ved utgangen av april hadde direktoratet 30 ubesatte stillinger, hovedsakelig innenfor områdene teknisk og maritim kompetanse. Direktoratet arbeider intenst med rekruttering av nye medarbeidere, men i et marked med stor konkurranse om maritim arbeidskraft og kanskje spesielt i direktoratets nedslagsfelt vil det ta noe tid før alle stillinger er besatt. Nye medarbeidere trenger dessuten tid til opplæring og til å samle erfaring. Jeg er derfor redd direktoratet må leve med visse kapasitetsproblemer i noen tid, hvilket i seg selv legger press på både ledelse og ansatte. Mest av alt bør Sjøfartsdirektoratet nå få ro til å bygge opp sin organisasjon og skaffe seg nødvendig kompetanse.

I dagens situasjon er det spesielt viktig å sikre at alle skip skal kunne få sine nødvendige sertifikater i rett tid. Stor nybyggingsaktivitet ved norske verft er en ekstra belastning for direktoratet, og jeg er derfor tilfreds med at de nå kan kjøpe tjenester fra klasseselskapene for å dekke dagens behov.

I sin begrunnelse for representantforslaget uttrykker forslagsstillerne bekymring for sjøsikkerheten og antyder at direktoratet som en følge av bemanningssituasjonen kan fristes til å gå på akkord med sikkerhetskravene. I tid faller dette sammen med at Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, åpenbart mener at det er akkurat hva direktoratet bør gjøre, når han kritiserer næringsministeren for at han ikke griper inn overfor direktoratet, som på sin side har satt seg på bakbeina i forhold til godkjenning av en hvalsafaribåt på Andøya. Her roper Sanner på en politisk løsning for å overprøve gjeldende regelverk. Sånn sett kunne det selvfølgelig være ønskelig om Høyre holdt orden i eget hus.

Ikke mindre bemerkelsesverdig er det at forslagsstillerne tar til orde for opprettelse av et eget sjøfartstilsyn som skal overta deler av Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksomhet. Siden Sjøfartsdirektoratet er et tilsynsdirektorat, vil en slik omorganisering ha karakter av å lage et tilsyn med tilsynsmyndigheten - eller sagt på en annen måte: Her må noen holde kontroll med kontrollørene. Under Bondevik II-regjeringen, med Victor Norman som hovedeksponent, ble tilsynsvirksomhet en utpreget vekstnæring. Tilsynene har bidratt til byråkratisering av offentlig virksomhet, de bidrar effektivt til å gjøre offentlig virksomhet tungrodd og ineffektiv. Det er enda bra at både departementet, Sjøfartsdirektoratet og Rederiforbundet advarer mot at det nå gjøres organisatoriske endringer som vil føre til ytterligere oppsplitting av direktoratets virksomhet.

Øyvind Korsberg (FrP) [20:53:38]: Jeg skal bare knytte noen korte kommentarer til det forslaget vi har.

Denne saken har en forhistorie som går tilbake til 2003, da det var en storstilt flytting av statlige tilsyn, og hovedargumentasjonen var distriktspolitikk. Vi var den gangen imot flytting av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Haugesund, rett og slett fordi vi var redde for at man skulle miste mye god og viktig kompetanse underveis. Det er på mange måter det som har skjedd. Man ser nå at det er store utfordringer med å finne tiltak for å sikre rekruttering og for å beholde kompetansen. Det er riktig, som også saksordføreren sier, at dette vil være et kapasitetsproblem over lang tid.

Derfor fremmer vi det forslaget som ligger i innstillingen i dag. Vi synes det er riktig at dette er en sak Regjeringen ser mer nøye på, og at de kommer tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle løsninger og ikke minst gir Stortinget en statusrapport om hvordan situasjonen er. På den bakgrunnen tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslag han refererte til.

Torbjørn Hansen (H) [20:55:22]: Næringskomiteen har det overordnede ansvaret for å følge opp virksomheter i en rekke statlige etater under de fire departementer som komiteen følger opp i sitt arbeid. Vi er derfor avhengige av at Regjeringen rapporterer inn et noenlunde korrekt bilde av situasjonen på hvert enkelt område, i de årlige budsjettdokumentene vi får til behandling i komiteen.

Et sentralt myndighetsorgan på det maritime feltet er Sjøfartsdirektoratet, som skal bidra til høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Direktoratet er i tillegg et viktig forvaltningsorgan for å medvirke til en konkurransedyktig og effektiv maritim klynge, gjennom en smidig og ubyråkratisk håndtering av kontroll- og tilsynsoppgavene.

Det var ingenting i statsbudsjettet for 2008 som antydet at Sjøfartsdirektoratet hadde store utfordringer med å løse sine primære oppgaver. Det stod derimot der at flyttingen til Haugesund var gjennomført pr. 1. november 2006, ellers virket alt å være i sin skjønneste orden. Derfor var det meget overraskende for Høyre da vi fikk uformelle signaler om at det nærmest var krise i Sjøfartsdirektoratet tidlig i vinter. Videre ble vi av media gjort oppmerksom på brevene fra Sjøfartsdirektoratet sendt til departementet 9. januar og 14. februar, kun kort tid etter at budsjettet var vedtatt.

I brevet av 9. januar, altså ni dager inn i det nye budsjettåret, meldte Sjøfartsdirektoratet inn et behov for 50 mill. kr i ekstrabevilgning på et budsjett på 258 mill. kr. Det framgikk av søknaden at ledelsen dersom Sjøfartsdirektoratet ikke får tilført økte rammer for 2008 og 2009, ser svært alvorlig på situasjonen.

Sjøfartsdirektoratet skrev i brevet av 9. januar at risikoen for at direktoratets saksbehandlere gjør feil, enten som følge av kompetansemangel eller som følge av hardt arbeidspress, er stor og vil bli større, og at det var utfordringer i jobben med å få skip til å seile. Høyre tok derfor saken opp i skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Rolf Jarle Brøske til statsråden datert 12. mars, og fikk som svar at det ble iverksatt visse tiltak med kjøp av tjenester fra klasseselskaper for å bedre kapasiteten. I tillegg ble det oppgitt, i det relativt korte svaret, at Regjeringen mente at situasjonen ikke representerte noen sikkerhetsrisiko.

Vi opplevde likevel at det bildet som Sjøfartsdirektoratet selv tegnet i de to brevene, var såpass alvorlig at vi fant det riktig å fremme det forslag vi behandler i dag, nemlig å be Regjeringen foreta en gjennomgang av virksomheten i direktoratet og i tillegg legge fram forslag til endringer og tiltak som kan sikre at direktoratets virksomhet drives på en tilfredsstillende måte med hensyn til sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø.

Mens denne saken har vært til behandling i næringskomiteen, har Regjeringen kommet på banen med forslag om ekstrabevilgninger i revidert budsjett på 28 mill. kr, som saksordføreren var inne på - ikke de 50 mill. kr som direktoratet opprinnelig søkte om, men et godt stykke på veien til å imøtekomme behovet fra direktoratet. I tillegg gir Regjeringen i revidert budsjett en ganske bred gjennomgang av situasjonen og beskriver en del tiltak som kan avhjelpe denne for Sjøfartsdirektoratet.

Videre har næringskomiteen fått mye skriftlig informasjon og hatt en høring med Sjøfartsdirektoratet om situasjonen. Dette har vært nyttig og interessant. Det har gitt en grei avklaring når det gjelder sikkerhet og service til den maritime klynge, som gir grunnlag for å ta situasjonen til etterretning.

Høyre registrerer at mye av problemet blir henvist til flyttingen i forrige stortingsperiode, i tillegg til høy aktivitet ved norske verft og presset i arbeidsmarkedet. Jeg må imidlertid få slå fast at flyttingen ligger ganske lang tid tilbake, og at erfaringen fra flytting av andre tilsyn har vært bedre enn for Sjøfartsdirektoratet. Jeg synes derfor det er vanskelig å legge skylden for de utfordringer man har hatt, på flytteprosessen alene.

Høyre vil på bakgrunn av den gjennomgang som har vært gitt i revidert budsjett og i næringskomiteen, samt forslagene til ekstrabevilgninger i revidert budsjett, fremme et forslag om å vedlegge denne saken protokollen. Det er imidlertid viktig at Regjeringen følger situasjonen i Sjøfartsdirektoratet svært nøye i tiden framover.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Dag Terje Andersen [20:59:52]: Når forslagsstillerne ber om at forslaget deres vedlegges protokollen, tyder det på at Regjeringens håndtering av situasjonen for Sjøfartsdirektoratet er tilstrekkelig. Det kunne for så vidt forslagsstillerne fått greie på ved å henvende seg til departementet eller direktoratet før forslaget ble framlagt.

I tillegg informerte jeg Stortinget om situasjonen i brev av 14. februar 2008. Gjennom forslag til økte bevilgninger over revidert nasjonalbudsjett styrkes Sjøfartsdirektoratets budsjett med ytterligere 28 mill. kr.

Flyttingen til Haugesund har gitt store utfordringer med å sikre rekruttering og kompetanse. Det sammenfaller også med at vi er inne i en periode med veldig høy skipsbyggingsaktivitet. Det er positivt, men det gir også en stor belastning på arbeidskapasiteten til Sjøfartsdirektoratet. Noen av ekstrabevilgningene skal derfor brukes til å kjøpe tjenester fra klasseselskap slik at sertifisering av skip ikke skal forsinkes.

Jeg er derfor fornøyd med at både komiteens flertall og forslagsstillerne synes å være fornøyd med håndteringen av situasjonen, og jeg kan forsikre om at Nærings- og handelsdepartementet har en løpende dialog med, en tett oppfølging av og samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [21:01:21]: Det er riktig at bakgrunnen for at vi foreslår å vedlegge forslaget protokollen, er at vi opplever at Regjeringens håndtering nå i revidert og gjennomgangen i næringskomiteen er tilstrekkelig, og at direktoratet bør får arbeidsro til å løse opp i de utfordringer de har hatt.

Det som er mitt spørsmål, er imidlertid hvorfor denne situasjonen oppstår. Vi får altså et brev fra direktoratet 9. januar, ni dager inn i det nye budsjettåret. Hvis vi går en måned tilbake, vedtar vi et statsbudsjett hvor det framgår av beskrivelsen av Sjøfartsdirektoratet at det ikke er noen problemer, man har en vanlig utvikling, og flyttingen ble gjennomført i januar 2006.

Hva er bakgrunnen for at denne utfordringen, som umulig kan ha oppstått i løpet av tre måneder, ikke ble omtalt i statsbudsjettet for 2008?

Statsråd Dag Terje Andersen [21:02:10]: Bakgrunnen for det er selvfølgelig at den spesielle situasjonen som vi fikk brev om 9. januar, ikke var kjent før statsbudsjettet ble lagt fram i begynnelsen av oktober. Realiteten rundt det er at man har, som jeg sa i mitt korte innlegg, og som ikke minst saksordføreren utdypet grundigere i sitt innlegg, en utfordring med å rekruttere personell, samtidig som vi har en periode med veldig høy aktivitet.

Det som imidlertid er viktig å understreke, og som Sjøfartsdirektoratet understreket umiddelbart på bakgrunn av de avisoppslag som var om Sjøfartsdirektoratet, er at det var feil å framstille det som at noen båter seilte uten klarering, og at situasjonen i Sjøfartsdirektoratet ikke under noen omstendighet skulle gå ut over sikkerheten. Da gjenstår det å ha tilstrekkelig kapasitet til at det heller ikke går ut over framdriften i Sjøfartsdirektoratets arbeid.

Til slutt må jeg få lov til å si at jeg tror at et seriøst organ som Sjøfartsdirektoratet, med det engasjementet de har for sjøsikkerhet, hadde vært tjent med at det kanskje ble spurt noe mer - at man enten spurte departementet eller Sjøfartsdirektoratet - før det ble konkludert med at sikkerheten var i fare, for det er et organ vi alle trenger å ha tillit til når det er grunnlag for det.

Presidenten: Flere har ikke om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.