Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 5 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venstre 5 minutt. I tillegg blir det foreslått at statsråden får ei taletid på inntil 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg av hovudtalarane frå kvar gruppe og fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.

Sigrun Eng (A) [14:08:25] (ordførar for saka): Årets jordbruksoppgjer er i hamn. Det blei eit godt oppgjer - ja så godt at departementsråd Grue karakteriserte det som historisk. Det seier ikkje så lite, ettersom han har hatt den jobben under skiftande regime i meir enn 20 år. Avtala syner til St.meld. nr. 19 for 1999-2000, Om norsk landbruk og matproduksjon.

Heile komiteen stiller seg bak målet om å sikre ei langsiktig matforsyning i heile landet, og at landbruket skal produsere trygg mat av høg kvalitet. Næringa ynskjer langsiktigheit, som vil gi mange fellesgode, både direkte og indirekte. Landbruket er viktig i våre overordna mål om livskraftige bygder og sysselsetjing i heile landet. Samstundes er bønder og beitande dyr leverandørar av kulturlandskap, slik vi kjenner det i norsk målestokk. Ein samla komite skriv i innstillinga:

«Komiteen vil sikre bøndene stabile og påreknelege rammevilkår, og høve til same utvikling i inntekt som andre.»

Eg går ut frå at kvart parti vil gi uttrykk for sine synspunkt.

Ramma i avtala i år er på 1,9 milliardar kr, fordelt med 1 505 mill. kr i auka råvareprisar, 350 mill. kr som auka løyve over statsbudsjettet i 2009 og 45 mill. kr i overførte midlar frå 2007. Ramma skal brukast til å auke distriktstilskotet, altså styrkje inntektsmoglegheitene for mindre bruk t.d. i Sogn og Fjordane. Påplussinga i pris vil, slik berekninga ligg føre, utgjere 1 kr pr. person pr. dag. Det er ein auke i matbudsjettet dei aller fleste av oss kan leve med, og som gjer at vi òg i framtida vil ha eit landbruk i Noreg - i heile landet.

Når ein tek med i vurderinga alle dei fellesgoda landbruket gir oss, kan vi stå rakryggja og seie: Dette blei eit godt oppgjer for oss alle. Næringsmiddelindustrien er fornøgd; det tryggjer distriktsarbeidsplassane i norsk matproduksjon. Reiselivet er fornøgd; kulturlandskapet blir teke vare på, ikkje minst på grunn av innfallsvinkelen om auka produksjon av saue- og storfekjøt. Dyr skal ut på beite. Det blir gitt sterkare føringar for at beiting skal vere reell, ut frå dyrevelferdsomsyn. Det blir ein smidigare overgang frå båsfjøs til lausdrift. Det blir gitt tilskot for kjøtproduserande dyr, samtidig som den same bonden kan få tilskot for mjølkeproduksjon. Ein kan ha to produksjonslinjer, og mange tomme fjøs kan bli tekne i bruk att.

Bøndene sjølve er fornøgde med avtala. Det er fyrste gong vi har ei avtale som er send ut på urrøysting, og ho gav eit rungande ja.

Eg må få lov å gi heile næringskomiteen ein stor takk for at vi fekk denne innstillinga ferdig. Det blei ei intensiv veke, med knappe fristar.

Landbruksbefolkninga har tiltru til dei raud-grøne. Desse tre åra har næringsgrunnlaget auka med om lag 60 000 kr. I avtala i år er det lagt inn moglegheiter for justeringsforhandlingar dersom prisen på kraftfôr og gjødsel aukar kraftig. Det er vanskeleg å berekne delar av talmaterialet som ligg til grunn for ei slik avtale. Den internasjonale matvaresituasjonen er uviss. Kampen om mat aukar i omfang. Klimaendringar og avlingsskadar tilsier at alle land i større grad enn før bør sørgje for meir produksjon av det naturen gir dei føresetnader for.

Likevel er pessimismen snudd til optimisme. Talet på bruk som blir lagde ned, har flata ut. Behovet for meir investeringsmidlar er eit teikn på framtidstru i næringa. Så er det rydda opp i mjølkesektoren. Enkeltbruk med kvotar under 400 000 liter kan leige av naboane eller andre i rimeleg nærleik for å utnytte kapasiteten. Andre slepp å ta valet om nedlegging. Ein får meir tid til å områ seg.

Ein stram arbeidsmarknad medverkar til ei viss avskaling, men effektivisering gjer at dyretalet er veksande for mange produksjonar.

Regjeringa skal setje ned ei partssamansett gruppe som skal sjå på marknadsordninga for egg og kjøt. Dette må ein ha ein gjennomgang av, for moglegheitene for auka støtte i høve til framtidige WTO-mål er nådd. Noreg deltek aktivt i utviklinga av ei ny WTO-avtale og har som målsetjing at vi òg i framtida skal ha eit levande landbruk over heile landet og sikre nasjonal matproduksjon.

Velferdsordningane er styrkte. Det er viktige tiltak som særleg yngre bønder etterlyser. Det betyr noko å få nokre feriedagar saman med familien, eller å vere sikker på at viss ein er sjuk, så kjem avløysaren.

Betydinga av skogen inn i ei ny tid bør vi fokusere meir på. Det gjeld opptak av CO₂ langt utover det utsleppet landbruket sjølv står for, og moglegheitene til å utnytte skogen til biodrivstoff og biobrensel. Tilplanting, pleie og hausting av ein fornybar ressurs må intensiverast.

Landbruket fokuserer mykje på utslepp, haustpløying og overgjødsling. Store summar er og skal bli brukte for å kartleggje den optimale dyrkingsforma. Denne regjeringa har hatt som målsetjing at økologisk produksjon skal aukast til 15 pst. innan 2015. Det er ambisiøst, men store og små tiltak og tilskot skal bringe oss nærmare opp mot det målet. Avtala i år gir føringar for å gi matprodusentane «gulrøter». Folket ynskjer fleire økologiske tilbod. Her er det eit vekstpotensial som bør nyttast av norske produsentar. Det er over tid lite berekraftig å hente desse matvarene «world wide».

Tilliten til norskprodusert mat er overveldande. Det er stor fokusering på trygg mat. Ein har eit mattilsyn som er på veg opp å stå, og som folk har tillit til. Tiltak er sette ut i livet for å møte epidemiar. Vi har KSL Matmerk og mange gode merkeordningar som folk føler seg trygge med.

Det er ikkje kvar dag vi blir inviterte til å debattere saker i denne salen som har landa så positivt. Sjølv om kravet frå organisasjonane var skyhøgt, har dei fått ei avtale der yrkesutøvarane er fornøgde. Men vi skal følgje nøye med - moglegheitene og utfordringane er mange, både nasjonalt og internasjonalt. Aukar produksjonen, som vi ynskjer, aukar òg innsatsfaktoren.

Opposisjonen ser inga endring i Regjeringa sin landbrukspolitikk. Kanskje har biletet vorte noko klårare etter alle desse innspela og eksempla. Det som i alle fall er heilt klårt, er at om Høgre og Framstegspartiet kjem til makta, blir det inga forhandling om jordbruksavtala i framtida. Føreseielegheita med ei næringsstøtte i botnen og dei strukturendringane desse partia står for, blir nok meir å oppleve som ein blåmåndag!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:16:12]: I innlegg og i merknadene i innstillingen er regjeringspartiene opptatt av bosetting i distriktene. Blant annet landbruksoppgjøret er en viktig del av dette. Det er ikke alle som er enig i det. La meg få sitere fra en artikkel som er publisert på nettet, produsert av NTB:

«Forsker slakter rødgrønn distriktspolitikk.» (…) «Målene er uklare og virkemidlene for smale, mener forsker ved NIBR. Forsker Steinar Johansen i Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) mener den rødgrønne regjeringens distriktspolitiske virkemidler er for ensidig rettet mot produksjon, mens målene handler om bosetting.»

Da har jeg bare lyst til å spørre: Er representanten Sigrun Eng enig med forskeren fra NIBR, eller tar forskeren feil?

Sigrun Eng (A) [14:17:08]: Nei. For dei raud-grøne er det viktig å sjå landbruket som ein viktig del og bidragsytar til ein distriktspolitikk som sørgjer for både arbeidsplassar og busetjing over heile landet.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:17:32]: Høyre legger vekt på å ha et seriøst og ansvarlig alternativ til dagens jordbrukspolitikk. Det begynner å bli en gjennomgående innvending mot en rekke av de prosessene som Regjeringen kjører, at disse ikke er i tråd med demokratiske prinsipper. Høyre reagerer sterkt på at mens Bondelaget hadde over to uker på å behandle jordbruksoppgjøret, fikk landets øverste valgte demokrati - Stortinget - kun fem virkedager. Høyre mener det er uholdbart å forvente at Stortinget skal kunne ha en forsvarlig behandling av jordbruksoppgjøret med en så kort tidsfrist.

Ser ikke saksordføreren at kun fem virkedagers behandlingstid på en så stor og viktig sak blir både uforsvarlig og svært lite demokratisk?

Sigrun Eng (A) [14:18:26]: Som eg sa i innlegget mitt, var tidsfristen knapp. Men om representanten frå Høgre i ein intensiv periode jobbar berre på virkedagar, bruker vi andre dei dagane som finst, og då var det tolv. Så kan ein seie at det er i minste laget. Det er ei vanskeleg og komplisert sak på mange måtar, og ein skulle absolutt hatt moglegheit til å ha gjort eit godt forarbeid med saka. Men vi har landa godt.

Eg må faktisk seie at det eigentleg ville ha vore underleg om vi i eit demokratisk land skulle ha gitt ut føringane i sluttprotokollen før behandlinga var ferdig og det kom frå statsråden og Regjeringa si side. Det er stikk i strid med det som er normalt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:19:29]: I merknadane skriv regjeringspartia at dei òg i framtida vil ha «eit aktivt landbruk med variert bruksstruktur over heile landet». Det er ein flott visjon, heilt i tråd med den visjonen som Bondevik II-regjeringa hadde.

Dette oppgjeret, som har ei høg ramme, og som er vedteke ved uravrøysting, har likevel eit minus, nemleg at ein veldig stor del av dei 1,9 milliardane er teken på målprisar. Det er berre ein liten del som er på budsjettmidlar. Det kan få som konsekvens at dette vert ein fordel for dei store bruka, og at dei små og mindre bruka vil slita, slik at dette er dårleg for dei.

Hadde representanten Eng eigentleg ønskt at fordelinga var litt annleis - at det var gjeve meir på budsjettmidlar, slik at det hadde vore lettare å oppfylla dei intensjonane som går fram av merknadane?

Sigrun Eng (A) [14:20:32]: Eg synest faktisk ikkje at 350 mill. kr er vekslepengar. Det er budsjettmidlar som er brukte til dette. Med den innretninga som er, trur eg faktisk at det er eit godt bidrag til dei små og mindre bruka. I tillegg er det gjort nokre andre grep. Skatteinntaket er senka, slik at ein får større moglegheiter med det som ligg der, for det var ikkje utnytta godt nok slik det låg. Ein har òg senka kravet for å få produksjonsstøtte. Summen av det heile er altså ei god handsrekning til dei middelstore og mindre bruka.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:21:45]: I Stortingets siste uke før den møtefrie perioden gjentar det seg igjen at saksordføreren, Sigrun Eng fra Arbeiderpartiet, nærmest står på Stortingets talerstol med jubel, norske flagg og hornmusikk og hyller Regjeringens inngåtte jordbruksavtale og den rød-grønne landbrukspolitikken. Jeg tror ikke at landbruket kommer til å merke den store forskjellen i forhold til tidligere års avtaler.

Det har vært store forventninger til årets avtale. Det er rimelig, med tanke på de lovnader som de rød-grønne politikerne og landbruksministeren har vært ute med.

Jeg tror oppfatningen blant mange der ute - og jeg er ute og treffer mange bønder - er at de rød-grønne ikke leverer i landbrukspolitikken i forhold til de lovnadene som de har kommet med så langt i denne stortingsperioden. Det har ikke blitt noen store forskjeller i landbrukspolitikken fra Sponheim til Riis-Johansen.

Saksordføreren sier at årets avtale er tidenes beste, og viser til departementsråden i Landbruksdepartementet. Jeg tør minne om den offentlige debatten som har vært rundt denne jordbruksavtalen, hvor forholdsvis kompetente folk som har vært med på mange forhandlinger om jordbruksavtaler tidligere, radbrekker de tallene som er i årets avtale, og hevder nærmest at det motsatte er tilfellet. Dette viser også svakheten med et system som jordbruksavtalen.

Det har i år også vært en merkelig opptakt til jordbruksforhandlingene. Det kom et usedvanlig høyt krav fra bondeorganisasjonene. Saksordføreren karakteriserte det som skyhøyt. Det har vært trusler om aksjoner. Om de har vært reelle eller ikke, har vi ikke fått se noe til, men jeg tror i hvert fall at det er landbruket som har mest å tape med hensyn til å sette i gang aksjoner. Jeg tror heller ikke at landbrukets organisasjoner, som er avdelinger i Senterpartiet og i SV, ville ha satt i gang noen aksjoner mot den sittende regjering. Senterpartiet har truet med å gå ut av Regjeringen, og det var ikke så mange som tok hestehandlerne på alvor når det gjaldt det.

Resultatet av årets jordbruksavtale er at det ble enighet om noe over halvparten av kravet. Da avtaledokumentene skulle underskrives, så vi bilder av lederen i Bondelaget, Undheim, og generalsekretæren, Milli, som smilte fra øre til øre som om de hadde vunnet i tipping. Da kan man spørre seg: Hvor reelt var kravet? Og er det slik at landbrukets organisasjoner skal få innvilget nærmest halvparten av kravet uansett hva slags krav de kommer med? Da blir det morsomt i neste års landbruksforhandlinger. Men det er jo åpenbart at den personen som Bondelaget har satt i Landbruks- og matdepartementet, har levert med hensyn til det arbeidsoppdraget som han har fått fra ledelsen i Bondelaget.

Uravstemningen blant medlemmene i organisasjonene etter at avtalen ble vedtatt, viser at engasjementet rundt jordbruksavtalen egentlig ikke er så stort. Rundt 40 pst. av Bondelagets medlemmer tok seg bryet med å stemme. Det er ikke et veldig stort antall.

I år har vi sett at Senterpartiet ikke lenger får friske midler over budsjettet. Man har nå gått over til prisvirkemidlet, og her er det altså forbrukerne som må ta regningen. Det har vært det enkleste for Arbeiderpartiet, i stedet for å komme med friske midler over budsjettet.

Det har blitt argumentert med at på grunn av den internasjonale prisoppgangen på jordbruksvarer og innsatsfaktorer har man måttet bruke prisvirkemidlet og sette opp de norske målprisene. Og alle kan ha forståelse for at man i et marked hvor de underliggende kostnadene øker, vil ønske å kunne øke prisene i den andre retningen. Men det er jo ikke slik dette systemet virker. Her er det ikke et vanlig markedssystem med tilbud og etterspørsel som fungerer; her er det et politisk fastsatt målprissystem.

Spørsmålet er: Hva skjer hvis de internasjonale råvareprisene går ned igjen? Er det da slik at de norske målprisene vil bli satt ned igjen, slik at forholdet mellom internasjonale priser og norske priser er det samme? Nei, slik er det ikke. Det er jo fordi man her vil sette markedsmekanismene helt ut av spill, at organisasjonene og Senterpartiet kjemper så hardt for målprissystemet. Derfor er det forbrukerne og industrien som må ta kostnadene, og de er ikke representert i forhandlingene.

Spørsmålet er også: Hvor mye mer får bonden? 10 000 kr mer i år og 16 000 kr neste år er ikke stort. Og vi ser i Nationen i dag at dieselprisene har økt betraktelig bare siden avtalen ble inngått. Jeg tror at når vi kommer til neste års forhandlinger, er forholdet mellom landbruket og andre grupper på det nivået som det var da man inngikk avtalen i år. Derfor tror jeg at flere og flere fremover vil stille spørsmål ved om en jordbruksavtale er et egnet virkemiddel i landbrukspolitikken.

Som det fremgår av innstillingen, ønsker Fremskrittspartiet store reformer i landbrukspolitikken. Det tar for lang tid å gå inn på alle punktene her, men det er et betydelig behov for rasjonalisering, regelforenkling og nedbygging av barrierer innenfor landbrukspolitikken.

Som vi har sett den siste tiden i forbindelse med diskusjonen rundt prisfastsetting på landbrukseiendommer, bidrar den norske landbrukspolitikken til å sette markedet ut av spill. Man setter også bonden i en vanskelig situasjon ved at verdier som er opparbeidet gjennom mange generasjoner, nærmest blir fratatt bøndene, spesielt hvis de ønsker å forlate næringen for å gjøre noe annet.

Fremskrittspartiet mener at den pågående strukturutviklingen må fremskyndes, og vi må få enheter som er betydelig mer robuste. Vi tror at vi i fremtiden vil få et todelt landbruk med store volumprodusenter innenfor korn, svin, egg, kylling, melk og storfe og mindre nisjeproduksjoner med fokus rettet mot et mer lokalt marked og mot samarbeid med reiselivsnæringen. Det vil også være rom for dem som har spesialproduksjoner, for å finne et marked i utlandet. «Inn på tunet»-ordningen er en veldig god ordning, som bør utvikles videre. Dette fortjener en helt annen tenkning og vilje til modernisering enn vi har i dag. Vi har nylig også hatt byråkratidebatten, den står like fast som den har gjort, men det hadde vært ønskelig at også Regjeringen hadde den mer i fokus.

I dagens Nationen opplever vi følgende: Høyres Torbjørn Hansen uttaler at det er patetisk og komisk når Asmyhr hevder at vi har noe felles i landbrukspolitikk. Det er ganske oppsiktsvekkende at Høyre velger å ha en slik tilnærming til en mulig kommende samarbeidspartner, for alle som kan lese, ser at i denne innstillingen fremstår Høyre og Fremskrittspartiet som tilnærmet siamesiske tvillinger i landbrukspolitikken. Man må nesten bruke lupe for å se forskjell på Høyre og Fremskrittspartiet, og det er åpenbart at det er kun Torbjørn Hansen i denne sal som ikke ser det faktum.

Jeg tar opp de forslag som Fremskrittspartiet enten står sammen med andre partier eller alene om.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Sigrun Eng (A) [14:32:19]: I innstillinga uttrykkjer Framstegspartiet stor bekymring for framtida til norsk landbruk og meiner aktørane har lita framtidstru, og at tilliten til Regjeringa sin landbrukspolitikk er på eit lågmål. Det blir teikna eit bilete av bonden som fanga i eit «nett» som det er umogleg å komme seg ut av. Påstanden er at landbruket blir styrt av byråkratar som regulerer ned til minste detalj.

Viss det er slik som Framstegspartiet seier, synest ikkje representanten Asmyhr det er underleg at svaret i uravstemminga ikkje tok til motmæle mot dette forferdelege systemet? Eller meiner Framstegspartiet at bøndene ikkje forstår sitt eige beste?

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:33:10]: Som sønn av en bonde vet jeg at bønder er fornuftige og rasjonelt tenkende folk. Men det er helt åpenbart at det nå settes store spørsmålstegn der ute ved den gjeldende landbrukspolitikken. Det er bare å ta seg en tur ut og besøke en del bønder. Vi ser også at det er et økende antall bønder som melder seg inn i Fremskrittspartiet fordi de ikke lenger har noen tro på landbrukspolitikken. Representanten Eng kommer fra Buskerud, hvor dette med vern er en stor sak. Dette er ting som provoserer bøndene stort.

Det er helt åpenbart at bøndene er fanget inn i et nett. Norsk landbruk er verdens mest regulerte landbruksnæring. Det er et uendelig antall lover og forskrifter og et regelverk og et byråkrati som savner sidestykke. Vi har nettopp behandlet en sak (presidenten klubber) hvor det er åpenbart at det er nærmere 7 000-8 000 byråkrater i landbruket. Det er et tall som også representanten Eng burde reagere på.

Presidenten: Presidenten ber om respekt for taletida.

Torbjørn Hansen (H) [14:34:24]: Det er riktig som representanten Asmyhr sier, at det har vært en del krumspring i Nationen når det gjelder hva han oppfatter er et fellesskap mellom Høyre og Fremskrittspartiet i jordbrukspolitikken.

Først vil jeg slå fast at det er svært positivt at Høyre og Fremskrittspartiet står sammen om viktige reformer knyttet til eiendomsrett, knyttet til forenkling og knyttet til avbyråkratisering. Men det er etter min mening fortsatt en fundamental forskjell, når vi ser Fremskrittspartiets halvering av overføringsmidler til jordbruket, og når vi ser Fremskrittspartiets totale uvilje mot å opprettholde geografiske tiltak som sikrer et aktivt jordbruk over hele landet.

Hva man mener om målsettingene for jordbruket, er viktig. Mitt spørsmål er om Fremskrittspartiet er enig i følgende målsettinger for jordbruket: å opprettholde norsk matvareproduksjon, å opprettholde dyrket areal i Norge og å opprettholde aktivt jordbruk over hele landet. Hvis det er tilfellet, ser vi en veldig positiv nyorientering.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:35:22]: Hvis Torbjørn Hansen har fulgt med så langt i denne stortingsperioden, vil han ikke finne det overraskende at jeg svarer ja på det spørsmålet. Det er helt åpenbart at Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde norsk matproduksjon. Vi ønsker å opprettholde et landbruk over hele landet, og vi ønsker å opprettholde produksjonen. Det står også i dagens innstilling. Det er en merknad fra et flertall der Fremskrittspartiet er med og Høyre ikke er med, som også nevner disse punktene. Så det er jo merkelig at Torbjørn Hansen stiller spørsmål om det til oss.

Men jeg forstår at Torbjørn Hansen, som representerer et parti som nå sliter i motbakke, prøver å distansere seg fra Fremskrittspartiet - det har jeg forståelse for - for å komme på banen. Men nå er det snart på tide at også Torbjørn Hansen erkjenner hvem som er hans opphav i landbrukspolitikken.

Ola Borten Moe (Sp) [14:36:38]: Det som slo meg da jeg hørte representanten Asmyhrs innlegg og leste innstillingen fra komiteen, er ordet anstendighet. Det som Fremskrittspartiet karakteriserer som modernisering, omlegging og reform, vil jeg karakterisere som avvikling og rasering. I alle andre sammenhenger snakker Fremskrittspartiet om forutsigbarhet, om trygghet for næringsutøvere. Det er titusenvis av norske familier som har tatt på seg gjeldsforpliktelser og satset innenfor gjeldende rammevilkår. Fremskrittspartiet halverer støtten over statsbudsjettet - 6 milliarder kr netto. De ønsker å ta bort tollvernet, fjerne alle strukturvirkende tiltak og «oppheve alle produksjonsbegrensninger», for å sitere fra Fremskrittspartiets program. Mener du at det er anstendig, og at det ikke vil føre til at folk havner i krise?

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:37:37]: Fremskrittspartiet vil selvfølgelig ikke gjøre noe som raserer norsk landbruk. Men det er jo grunn til å stille spørsmål ved den gjeldende landbrukspolitikken som bl.a. Borten Moe står for, som har ført til at tusenvis av familier i Norge har måttet legge ned jordbruksdriften sin. Men vi skal la det ligge nå.

Jeg oppfatter for så vidt Borten Moe som litt nytenkende, et litt friskt pust i Senterpartiets landbrukspolitikk. Blant annet ønsker representanten å fjerne prisreguleringen for landbrukseiendommer. Det er positivt.

Fremskrittspartiet ønsker å innføre en rekke positive virkemidler, f.eks. å fjerne prisreguleringen for å få inn ny optimisme og drive i landbruket, slik at unge, som Borten Moe og undertegnede, vil satse på jordbruksdrift i fremtiden. Men å kalle Fremskrittspartiets politikk for uanstendig - det er jo bare å spørre alle de velgerne som stemmer på Fremskrittspartiet, om det er tilfellet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torbjørn Hansen (H) [14:39:02]: Næringskomiteen har i år hatt fem virkedager på å behandle landbruksoppgjøret. For noen bransjer i norsk næringsliv ville fem dager på å drøfte rammebetingelsene heldigvis vært tilstrekkelig, men for jordbruket, med over 20 milliarder kr i støtte, et mangfold av politiske målsettinger, en formidabel mengde reguleringer og virkemidler, er dette en uholdbar politisk prosess. Jeg vil beskrive det som et udemokratisk opplegg. Regjeringen har trolig satt rekord i bruk av Stortinget som svingdør i jordbrukspolitikken.

Videre fungerer dette systemet slik at Regjeringen har forhandlet ferdig en avtale mellom Regjeringen og to næringsorganisasjoner. Derfor blir endringsforslag til dette å betrakte som avtalebrudd. Når vi så kommer til budsjettbehandlingen til høsten, vil endringer i jordbruksavtalen være brudd på tidligere vedtak.

Stortinget skal med andre ord ikke blande seg mye bort i jordbrukspolitikken - og regjeringspartiene har i tillegg blokkert Høyres forslag om en egen stortingsmelding om jordbruk.

Norge er det eneste land i verden som har et slikt forhandlingssystem. Høyre vil erstatte jordbruksoppgjøret med en konsultasjonsordning mellom regjeringen og jordbruksorganisasjonene og en ordinær budsjettbehandling. Vi fremmer forslag om dette i innstillingen og vil stemme mot årets oppgjør på prinsipielt grunnlag. Dette medfører ikke at Høyre vil fjerne alle virkemidler som inngår i jordbruksavtalen. Vi står bak mange av målsettingene for jordbrukspolitikken. Det viktigste for Høyre er å opprettholde dagens matproduksjon, sikre et aktivt jordbruk over hele landet og ta vare på det unike norske kulturlandskapet.

Når det gjelder innretningen på årets oppgjør, er det spesielle i år at 80 pst. av økningen kommer som prisuttak mot forbruker. Jeg merket meg VGs leder den 4. juni, om at det «egentlig burde vært hele Norges befolkning som fikk anledning til å stemme over resultatet». Det kan man på mange måter være enig i.

Effekten av oppgjøret for en familie på fire er ikke ubetydelig. Regjeringen legger til grunn en mekanisk modell som gir et utslag på ca. 1 500 kr pr. familie. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon mener imidlertid at den reelle effekten vil bli mellom 3 000 og 3 500 kr for en slik familie. Dette har særlig konsekvenser for familier med svak økonomi og kommer på toppen av 15 renteøkninger, høye drivstoffutgifter og økende priser på andre varer. Dette er med andre ord ikke et tiltak for å fjerne fattigdommen i Norge, for dem som måtte huske den delen av Soria Moria-eventyret.

Næringsmiddelindustrien vurderte situasjonen med økende matvarepriser internasjonalt i et helt annet perspektiv. Industrien ønsket å bruke muligheten til å jevne ut den store avstanden mellom situasjonen i Norge og ellers i Norden. For næringsmiddelindustrien gir vi med dette oppgjøret fra oss en unik mulighet til å styrke konkurransekraften.

Høyre er opptatt av at jordbrukspolitikken må legge til rette for bonden som selvstendig næringsdrivende. Fokus må flyttes fra en debatt om årlige inntektsoppgjør for bøndene til en debatt om rammebetingelser for en viktig næring i Norge. Høyre vil ha en mer framtidsrettet jordbrukspolitikk og gi bøndene økte muligheter for verdiskaping gjennom deregulering, forenkling, styrket eiendomsrett og større muligheter til å etablere et framtidsrettet jordbruk. Vi må fokusere mer på de politiske mål for jordbruket og mindre på antall bruk og antall årsverk.

Statsråden uttalte som kjent i 2005 at ethvert nedlagt bruk var et personlig nederlag. Dette er et farlig perspektiv i jordbrukspolitikken. Regjeringen spår selv at 1 400 bruk vil bli avviklet i 2008, uten at det hindrer solide doser selvskryt i årets debatt om jordbruksoppgjøret.

Det er interessant å se på statistikken for avgang i bruk og årsverk etter 2000. Det framgår ganske klart av statistikken at avgangen var størst i 2003, for deretter å gå gradvis ned i 2005, 2006, 2007 og for så vidt i 2008. Reduksjonen når det gjelder avgang, som har vært regjeringspartienes angivelige bevis på en kursendring for jordbruket, var med andre ord godt i gang før denne regjeringens politikk kom til effekt.

I proposisjonen framgår det at norsk jordbruk fortsatt er dominert av småskala bruksenheter. Gjennomsnittsbruket for melkeproduksjon hadde i 2007 18,5 kyr - en økning fra 14 kyr i 1999. Regjeringen anslår at gjennomsnittet øker til 19,5 ku i 2008, og at økningen er på én ku pr. år. Dette viser at jordbruket har et effektiviseringspotensial og en betydelig omstilling foran seg. Det er veldig interessant å møte bønder som har investert i samdrifter og større enkeltbruk som er flere ganger større enn gjennomsnittet, med melkerobot og moderne utstyr, og som likevel snakker om ekspansjon videre. Jeg tror at vi trenger flere slike bønder, og at vi må legge bort landbruksministerens nasjonalromantiske drøm om det lille norske folkefjøset.

Det er verdt å merke seg at det er så godt som ingen sammenheng mellom volum matproduksjon, mengde dyrket areal og endringer i antall bruk og årsverk. Omstillingen går sin gang, uten at det i særlig grad går ut over de sentrale og viktige målsettingene i jordbrukspolitikken.

Høyre vil legge til rette for en mer framtidsrettet jordbrukspolitikk. En slik utvikling vil gi større enheter, flere på heltid og lavere subsidienivå, men grunnlag for økte inntekter for den enkelte bonde. Det er nødvendig å få til et mer profesjonelt jordbruk med mer robuste aktører og et lavere behov for subsidier. For Høyre er det imidlertid helt sentralt at dette skjer innenfor rammene av dagens opplegg, med et aktivt jordbruk over hele landet.

Bøndene må få tilbake eiendomsretten til egen gård og grunn. Dette er ekstremt viktig i en tid da omstilling, salg og nyinvesteringer er trenden. Det er meningsløst at jordbruket i 2008 skal sitte tilbake som den eneste bransjen i Norge med et utdatert, gammelsosialistisk opplegg med statlig prisregulering for gårdsbruk.

Det er nesten absurd at når selger og kjøper av en gård har forhandlet og blitt enige om en pris, skal staten gå inn og nedjustere den prisen. Dette opplegget gjør at mange bønder ikke får betalt det gården er verdt, dersom de må forlate bransjen. Det er jo 1 400 som vil gå ut av drift i 2008. Unike verdier i hus, beliggenhet, utmark og skog går dermed på billigsalg når prisen blir kraftig justert ned. Mens folk som eier vanlige bolighus, har fått en kraftig verdiøkning de siste årene, ønsker altså Senterpartiet - som styrer jordbrukspolitikken i denne stortingsperioden - at bøndene skal sitte tilbake som en økonomisk underklasse med offentlig nedregulerte eiendomsverdier.

Dette er ikke bare et grovt inngrep, det er helt ødeleggende også som næringspolitisk tiltak. Ingen ønsker å selge under markedspris, og derfor sitter mange på gjerdet i stedet for å slippe nye eiere til, og i stedet for å legge til rette for nye investeringer på bruket.

Ingen vil heller investere store beløp i en gård dersom de vet at gården skal gjennom en prisregulering noen år fram i tid. Ideen om prisregulering av gårdsbruk er mislykket og må avskaffes så raskt som mulig. Vi registrerer det som ganske positivt at en del senterpartister har engasjert seg voldsomt i en enkelt, profilert sak i Akershus. Dette blir litt patetisk. Jeg synes senterpartistene burde ha vært mer opptatt av hvordan prisreguleringen rammer normale gårdsbruk rundt omkring i landet.

Det er ingen tvil om at det er et betydelig potensial for forenkling og avbyråkratisering i jordbruket. Regjeringen blokkerer en debatt om jordbruksbyråkratiet, samtidig som studentoppgaver anslår at dette har en pris på 4 milliarder kr hvert år. Det bekrefter behovet for å tenke nytt. Forenkling vil redusere offentlige utgifter og gjøre hverdagen enklere og mer lønnsom for bonden.

Høyre gjentar også forslag om å fjerne delingsforbudet i jordloven, for å gi bøndene bedre muligheter til å skape verdier på eget bruk. Vi vil også fjerne boplikten, som i likhet med prisregulering er et tungt inngrep i eiendomsretten. Jeg mener at det er en kortslutning at eiendomsretten må fratas bonden, bare fordi han mottar offentlige tilskudd for å produsere offentlige goder.

Jeg har registrert at det gjøres en innsats fra regjeringspartiene, og for så vidt også fra Fremskrittspartiet, for å sette Høyre og Fremskrittspartiet i samme bås i jordbrukspolitikken. Jeg forstår strategien, for det er selvfølgelig krevende for Regjeringen å ha et seriøst og ansvarlig alternativ fra Høyre i jordbrukspolitikken.

Vi er glade for alle som støtter Høyres jordbrukspolitikk, men jeg vil understreke at det er forskjell på en framtidsrettet modernisering og en drastisk omlegging av jordbruket. Hvis man måler politikken i kroner og øre, er det dessverre å konstatere at Høyre ligger nærmere Senterpartiet enn Fremskrittspartiet. Ser vi i tillegg på forslag om endringer i geografiske virkemidler, er det betydelige forskjeller på borgerlig side.

I den grad merknader, utspill og frierier i Nationen bærer bud om en kursendring, vil jeg være den første til å ønske dette velkommen. Dagens jordbrukspolitikk trenger et seriøst alternativ med store ambisjoner og et bankende hjerte for norsk jordbruk og norske bønder.

Når det gjelder Regjeringens opplegg ved dette oppgjøret, merker jeg meg at det er blitt mer stimulering til stordrift enn tidligere. Uttak på pris er riktignok ikke god forbrukerpolitikk, men det premierer større bruk. Det samme gjelder forslaget om å leie melkekvoter. Jeg synes det isolert sett er positivt at Regjeringen nå ser behovet for omstilling, selv om dette ikke akkurat foregår med sjumilssteg.

Til slutt vil jeg nevne at Høyre har fremmet et Dokument nr. 8-forslag om å avvikle markedsordningen for svin. I innstillingen til jordbruksoppgjøret har flertallet, alle utenom medlemmene fra Fremskrittspartiet, vist til at det blir nedsatt et bredt sammensatt utvalg for å se på markedsordningene med det formål at det ikke lenger skal gjennomføres markedsregulerende tiltak. Høyre vil derfor avvente dette arbeidet og vedlegge forslaget protokollen.

Vi behandler også reindriftsavtalen i dag, og jeg vil bare nevne vårt forslag om en stortingsmelding om reindriftsnæringen, som er spesielt nødvendig.

Jeg vil ta opp de forslag Høyre fremmer alene eller sammen med andre i de tre innstillingene vi behandler i denne debatten.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunvor Eldegard (A) [14:49:22]: Den 11. juni i år kunna me lesa i avisa Østlendingen at representanten Torbjørn Hansen slakta Framstegspartiet sin jordbrukspolitikk. Han seier:

«Etter min mening er Fremskrittspartiets jordbrukspolitikk totalt uansvarlig og vil medføre en rasering av jordbruket i Norge. Den type politikk er helt uaktuell for et verdikonservativt parti.»

For oss som har som mål å ha eit aktivt landbruk i heile landet, må eg seia at det i seg sjølv var positiv lesnad. Men så ser me i innstillinga at i heile 19 merknader skriv Høgre og Framstegspartiet seg saman. Det må jo vera paradoksalt at Høgre på den eine sida er veldig oppteke av å få avstand til Framstegspartiet, mens dei på den andre sida klistrar seg saman i innstillinga - som representanten Kielland Asmyhr kalla det, som «siamesiske tvillinger».

Eg vil spørja representanten Hansen: Korleis harmonerer innstillinga og utsegna i avisa Østlendingen?

Torbjørn Hansen (H) [14:50:30]: Det er riktig at innstillingen bærer preg av ganske stor enighet mellom Høyre og Fremskrittspartiet når det gjelder en del moderniseringstiltak. Det går særlig på eiendomsretten til bonden, og det går på avbyråkratisering og forenkling.

Det det derimot sies veldig lite om i innstillingen, er nivået på overføringene til jordbruket. Fremskrittspartiet har tradisjon for å kutte ca. 6 milliarder kr over natten i forbindelse med statsbudsjettarbeidet. Vi mener at selv om det er riktig å gå for et lavere overføringsnivå til jordbruket, så vil den type halvering av tilskuddsordninger - og tilskuddsordningene er jo en dominerende inntektspost for jordbruket - medføre en rasering, nesten uansett hvilken alternativ jordbrukspolitikk man gjennomfører i et slikt tidsperspektiv.

Det betyr at selv om det i antall ord og forslag er mye felles, er det særlig to fundamentale grep fra Fremskrittspartiets side, nemlig en halvering av støtten og det å fjerne de geografiske tiltakene, som gjør at vi likevel påpeker at det er en fundamentalt stor forskjell.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:51:38]: I likhet med den forrige replikanten har jeg også merket meg at Høyre offentlig påstår at de står nærmere Senterpartiet enn Fremskrittspartiet i landbrukspolitikken. Jeg ser at representanten nikker.

Jeg har tatt meg bryet å lese gjennom Høyres program for landbrukspolitikk i dag. Jeg kan vel si at dersom det skulle bli noen forhandlinger mellom Høyre og Fremskrittspartiet etter neste valg, tror jeg Fremskrittspartiet vil ha lite problemer med å innfri det aller meste som står der. Det er mye bra som står der - det går bl.a. på eiendomsretten, og det går på dette med å få bedre regler for samdrift og mer rasjonelle driftsløsninger, bl.a. løsninger som dagens landbruksminister, fra Senterpartiet, motarbeider. Det kunne være interessant å høre om Torbjørn Hansen kunne nevne tre, fire, fem punkter som han (presidenten klubber) regner med å få gjennomslag hos Senterpartiet for. Er det slik at (presidenten klubber igjen) Torbjørn Hansen regner med at Senterpartiet skal komme ham i møte med å kutte 2 milliarder kr i landbruksoverføringene?

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletida under replikk er på inntil 1 minutt.

Torbjørn Hansen (H) [14:53:01]: Først vil jeg takke for noe som jeg opplever som en hyllest til Høyres jordbrukspolitikk, og jeg er svært glad for at representanten Asmyhr hele tiden strekker seg for å komme nærmere Høyre i jordbrukspolitikken. Det er positivt, og jeg synes han har gjort en god innsats på det feltet i forbindelse med arbeidet med denne innstillingen.

Likevel er det vanskelig å komme rundt det ubehagelige faktum at Fremskrittspartiet i budsjettsammenheng halverer overføringene til bøndene. Det oppfatter jeg som lite seriøst og som en ganske fiendtlig handling overfor hele det norske jordbruket. Så hvis en måler de alternative oppleggene i norsk politikk, sett også i sammenheng med budsjettene, er det faktisk en kortere avstand mellom Høyre og Senterpartiet. Det er ikke fordi avstanden mellom Høyre og Senterpartiet er spesielt liten - den er ganske stor - men fordi avstanden til Fremskrittspartiet i praktisk politikk er enda større. Men jeg vil gjerne invitere representanten Asmyhr til å komme tilbake til denne debatten i forbindelse med statsbudsjettbehandling, og se om det er mulig å komme fram til enda mer felles politikk.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:54:12]: Som eneste parti foreslår Høyre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, under punktet Til gjennomføring av jordbruksavtalen, en reduksjon i bevilgningene på 692,3 mill. kr. Ingen andre partier griper inn i Stortingets vedtak om inngått jordbruksavtale. Høyre opptrer her som et useriøst parti, som legger til rette for uforutsigbare rammebetingelser for den delen av næringslivet. Det er svært lite felles mellom Senterpartiet og Høyre - det er det brei enighet om i Senterpartiet - når det gjelder både eiendomsrett og økonomisk politikk.

Min replikk går på at Høyre her gav inntrykk av at en gjorde seg til talsmann for å opprettholde det dyrkede arealet. Arealet går ned. Årsaken er manglende lønnsomhet. Spørsmålet er: Vil jordbruksarealet kunne opprettholdes, sikres for jordbruksproduksjon framover, uten at det er foretaksøkonomisk lønnsomt for gårdbrukerne å bruke jorda?

Torbjørn Hansen (H) [14:55:17]: Jeg synes nesten det er litt overraskende at ikke representanten Lundteigen fulgte med på mitt innlegg, i og med at han tar en slik replikk. Som han må ha registrert gjennom hele denne stortingsperioden, stemmer altså Høyre imot jordbruksoppgjørene. Vi behandler da saker knyttet til jordbrukspolitikken også i budsjettsammenheng. Derfor er det helt forutsigbart at Høyre foreslår endringer i forbindelse med budsjettene i forhold til jordbruksavtaler inngått mellom Regjeringen og aktørene i jordbruket. Det kan umulig være overraskende. Det er tvert imot svært forutsigbart.

Når det gjelder mengden dyrket areal og volumet av matproduksjonen i Norge, er det et faktum at vi har et svært småskalapreget jordbruk. Jeg tror det er enorme muligheter for både å opprettholde arealene og å opprettholde produksjonen - kanskje til og med øke produksjonen og øke mengden dyrket areal - dersom vi legger til rette for en mer framtidsrettet jordbrukspolitikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Inge Ryan (SV) [14:56:34]: I dag behandler Stortinget to veldig viktige saker, to av de viktigste sakene for Norge. Den ene er opplegget for kommunene, kommuneøkonomien, som handler om folks velferd, og den andre handler om maten til folk i Norge.

Jeg tror at det viktige når vi skal diskutere landbrukspolitikk - den store landbruksdebatten i Stortinget hvert år er jo når vi diskuterer landbruksoppgjøret - er spørsmålet om vi klarer å ta vare på matjorda. Klarer vi å ta vare på matjorda, og klarer vi å sørge for at det blir dyrket mat på all matjorda i Norge, i en situasjon der vi vet at folketallet i verden øker, behovet for mat øker, og det faktisk er stadig større etterspørsel og mindre tilgang på mat? Det er det store spørsmålet. Har vi en politikk i dag som tar vare på denne matjorda?

Svaret på det er ja. Vi har en politikk som tar vare på matjorda, men det er krevende, fordi vi har et så variert land. Vi har jordbruket innerst i Sognefjorden kontra jordbruket på Jæren. Det er to helt forskjellige divisjoner i måten å drive jordbruk på, med hensyn til klima, topografi, jordsmonn, osv. Derfor må man i et landbruksoppgjør ha en politikk som ivaretar alle disse bitene. Da er dette med bruksstruktur utrolig viktig. Det er ikke så enkelt som å si at små gårder skal slås sammen fordi det er rasjonelt og fornuftig. Enkelte steder er det ikke mulig å slå sammen små gårder - det er faktisk rett å ha små bruk, det er rett å ha deltidsbønder som tar vare på sin del av matjorda. Mens andre steder kan det faktisk være hensiktsmessig at man finner løsninger der man samarbeider om matjorda og faktisk få større enheter. Altså: Det jeg tar til orde for, er et mangfoldslandbruk. Norge er et mangfoldig land, derfor kreves det at vi har et mangfoldig landbruk som tar vare på dem som har 20-30 mål med dyrket jord, og dem som har svære gårder. Det syns jeg opplegget i årets landbruksoppgjør tar hensyn til.

Så er spørsmålet: Hva er det som skal gjøres for at vi skal klare å levere den varen, mat, som det jo er snakk om her? Vi er et folkeferd som etter hvert blir mer og mer kravstort og mer og mer kresent når det gjelder mat. Klarer vi å levere kvalitet? Når vi først har tatt vare på matjorda, klarer vi så da å levere en kvalitet fra den matjorda som gjør at det norske folk er fornøyd med det? På det spørsmålet er mitt svar ja, men vi må hele tida strebe mot å bli enda bedre. Jeg mener vi i dag har trygg mat i Norge. Vi har beskjedent innslag av sprøytemidler. Vi gjør stadig grep for at maten skal bli tryggere.

Det ypperste av det tryggeste er økologisk landbruk. Regjeringa har satt seg som mål at vi skal opp på 15 pst. økologisk landbruk. Det klarer vi nok ikke i løpet av de neste par årene, men vi er på vei. Vi er på vei mot å få en større andel økologisk produksjon, og det er bra, fordi det er det ypperste og det mest miljøvennlige vi kan drive med. For det første er det mer skånsomt mot jorda, og det er mer i pakt med naturen enn det tradisjonelle landbruket. Når det er sagt, vil jeg si at jeg syns også det tradisjonelle landbruket stadig forbedres, og det drives veldig godt i forhold til å levere trygg mat til innbyggerne.

Så har vi et område som går på dyrevelferd. Vi skal neste år igjen behandle dyrevelferd. Det er utrolig viktig at vi også hele tida fokuserer på det. Jeg tror forbrukerne - i tillegg til at de vil ha trygg mat - vil føle seg forvisset om at maten som man får, blir levert fra bønder som har behandlet dyrene på en skikkelig måte. Der er vi også hele tida på vei mot å gjøre tingene enda bedre. En av de tingene som ligger i dette oppgjøret, gjelder bur til verpehøns. Det er ett eksempel, men det finnes også mange andre eksempler.

Mandag var jeg forresten på Snåsa. Der skal 18 seterdrifter komme i gang i år, altså 18 seterdrifter i en liten kommune. Det handler også etter min mening om dyrevelferd. Det at kyrne får lov til å komme på setra igjen, tror jeg er noe som også forbrukerne vil sette pris på.

Det blir satt spørsmålstegn ved at man tar ut såpass mye på pris. Maten i Norge er utrolig billig. Det skulle bare mangle at vi ikke skulle ta ut mer på pris. Maten er fortsatt billig i Norge, sjøl om vi får et prispåslag etter dette jordbruksoppgjøret.

Helt til slutt vil jeg gi ros til landbruksministeren. Jeg syns han har hatt en hånd om dette jordbruksoppgjøret fra myndighetenes side som det står respekt av, og som vi i SV er godt fornøyd med.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Fostervold (FrP) [15:01:55]: Det kunne vært fristende å ta en replikk på det siste som representanten tok opp, men jeg skal ikke det.

SV er jo kjent for å ville fordele godene. De er sterke tilhengere av skatter og avgifter, en omfordeling, utbytte, formuesskatt, skatter på forbruksmateriell, arveavgift osv. I mandagens utgave av VG kunne vi lese om hvilke konsekvenser landbruksstøtten ville få for enkelte kjendisbønder, som VG kalte dem. Blant annet kunne vi lese at godseier Løvenskiold, som kanskje ikke er av dem som har minst fra før, vil motta nærmere 1,5 mill. kr hvert år som følge av oppgjøret.

Er det ikke et paradoks for SV at mens partiet prøver å fordele godene gjennom skattlegging av dem som har mest fra før, så går de inn for å overføre millioner av kroner til de samme menneskene hvis de skulle ha noen kyr på båsen?

Inge Ryan (SV) [15:02:45]: Det er få Løvenskiold-er i norsk landbruk. De bøndene som jeg kjenner, er hardtarbeidende arbeidsfolk, som bruker mesteparten av tida på å produsere mat. De fleste har et inntektsnivå som kan være tøft i forhold til å forsvare både regninger og utgifter man har for øvrig. Så det å dra fram enkelteksempler syns jeg ikke er hensiktsmessig.

Den store mengden gårdbrukere i Norge - sjøl om det for all del er variasjoner - er hardtarbeidende gårdbrukere som faktisk har hatt en ganske trang økonomi gjennom mange år. Derfor er det løftet som kommer i årets landbruksoppgjør, på sin plass. Så kan vi diskutere innretningen på det, og der kan man sikkert finne eksempler i alle retninger på at man får noen enkelttilfeller. Og det som i hvert fall vår største avis liker å slå opp, er når man har slike spesialsaker som på en måte slår uheldig ut. Hvis det er ting som er helt urimelig i så måte, får da landbruksministeren kikke på ved neste oppgjør.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:03:59]: Vedrørende økning på matvarebudsjettet sa saksordføreren i sitt innlegg at dette er en økning som vi alle kan leve med. NHO Mat og Drikke har uttalt at på enkelte vareslag kan det bli nærmere 10 pst. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har anslått en prisøkning på 3 500 kr pr. familie pr. år. Høyre mener at et slikt uttak på pris har en negativ effekt for økonomisk vanskeligstilte og for familier med svak økonomi, da det er en så kraftig økning at prisen kommer på toppen av mange renteøkninger, økte drivstoffpriser og økt inflasjon.

Maten er fortsatt billig, sa representanten Ryan, som da sa seg enig med saksordføreren. Ser ikke SV at økte matvarepriser i den grad det vises til her, slår svært uheldig ut for småbarnsfamilier, fattige og dem som har minst fra før? Blir ikke en slik omfordeling å ta fra de fattige og dem som har lite fra før, og gi til bøndene?

Inge Ryan (SV) [15:05:04]: Aller først vil jeg si at jeg er glad for Høyres omtanke for dem som har minst. Jeg setter pris på at man fokuserer på det. Det deler også SV. Vi skal fokusere på dem som har minst.

Men det blir umulig å operere med ulike matvarepriser avhengig av inntekt. Det at man i butikkene har forskjellige hyller for ulike inntektsklasser, ser jeg ikke for meg som aktuell politikk. Derfor må vi ha en utjevning gjennom skattesystem, barnetrygd og på andre måter, som gjør at vi hjelper både barnefamilier og dem som har lite. Et eksempel på det er jo at minstepensjonistene får 16 000 kr mer å rutte med neste år etter det oppgjøret som vi nettopp har vært gjennom med dem.

Helt til slutt vil jeg bare poengtere: Maten i Norge er fortsatt billig. Den er billig i forhold til de inntektene vi har. I forrige regjering var Sponheim landbruksminister, og dette var en av de tingene jeg alltid støttet Sponheim i. Han var også opptatt av å satse på kvalitet framfor pris. Det hadde han helt rett i. Det mener jeg at vi nå viser - vi satser på at vi skal ha kvalitet på norsk landbruk. Det koster, og det må forbrukerne være med på å betale.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:06:20]: Representanten Ryan hadde mange interessante refleksjonar. Men eg vil innom eit tema som han ikkje var innom, nemleg reindriftsavtala. I innstillinga skriv regjeringspartia at

«inntektsnivået i reindriftsnæringen generelt er lav, men at næringen, samlet sett, er i en positiv utvikling».

På eit folkemøte i Kvalsund i slutten av mai var representanten Ryan sin partifelle, Olav Gunnar Ballo, ute med ganske sterke fråsegner. Han sa bl.a. at reindriftsnæringa er eit hinder for næringsutvikling, at det er ei gjennomsubsidiert næring, at ho ikkje er liv laga etter dagens premissar og at ein må diskutera gjennom premissane for denne næringa, og at næringa er ein trussel for utviklinga elles i Finnmark - og ein miljøtrussel. Det vart sagt av representanten Olav Gunnar Ballo.

Så mitt spørsmål er: Kva er eigentleg SV sin reindriftspolitikk?

Inge Ryan (SV) [15:07:21]: SV mener at vi skal ha reindrift i store deler av landet. Vi har områder i dag, både i Nord-Norge og faktisk helt ned i Sør-Trøndelag, med tamrein. Det skal det også være i framtida. Reindrifta er absolutt en næring som skal bestå. Vi er opptatt av at vi i dialog med reindriftsutøverne skal få en bærekraftig forvaltning.

Problemet med reindrifta er at man enkelte plasser har hatt for mye rein i forhold til beitegrunnlaget. Det er en trussel både for økologien og for dyrevelferden ved at det blir for lite mat for reinen. Derfor er vi opptatt av at landbruksministeren har en sterk dialog med reindriftsutøverne, sånn at vi klarer å få en økologisk og dyrevelferdsmessig forsvarlig forvaltning av reindrifta. Vi ønsker fortsatt reindrift i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:08:38]: Debatten om årets jordbruksoppgjer stadfestar partia sine etter kvart velkjende standpunkt.

Regjeringas landbrukspolitikk er stort sett ei vidareføring av regjeringa Bondevik II sin politikk. Kristeleg Folkeparti støttar difor hovudtrekka i Regjeringa sin landbrukspolitikk, og me er tilfredse med at det lét seg gjera å koma fram til eit oppgjer som landbruket sine organisasjonar har akseptert.

Kristeleg Folkeparti er generelt tilfreds med storleiken på den samla ramma på 1,9 milliardar kr, men me er urolege for fordelinga av desse nesten 2 milliardane. Etter vår vurdering er altfor mykje lagt på prisauke. Det toler nok dei fleste av oss, men av strukturmessige grunnar burde likevel meir vore gjeve i form av budsjettmidlar.

Dette ville hatt fleire fordelar. For det første ville det ha kome mindre bruk til gode og dermed gjort det lettare å nå det viktige målet om å stimulera til ein variert bruksstruktur. For det andre ville det gjeve mindre kostnader for vanlege forbrukarar og for norsk økonomi samla sett. For det tredje ville større budsjettløyvingar vore meir i tråd med den utviklinga me etter alt å dømma må gjennomføra for å etterleva framtidige WTO-forpliktingar.

Kristeleg Folkeparti er urolege over kostnadsutviklinga i jordbruket. Det er framleis naudsynt med ei opptrapping i overføringane til bøndene, med vekt på større budsjettløyvingar enn det som er tilfellet i dette oppgjeret. Det er òg grunn til å peika på at det framleis er eit stort kapitalbehov i norsk jordbruk. Det er avgjerande å få på plass betre investeringsordningar for å sikra at jordbruket si evne til å investera i langsiktig drift vert ivareteken, og at viktige miljøtiltak og nødvendige dyrevelferdstiltak kan verta gjennomførte.

Det er enno eit godt stykke att når det gjeld å sikra bøndene gode og ordna forhold for ferie og fritid. Òg dei som driv husdyr- og mjølkeproduksjon, må kunna ta del i ulike aktivitetar utanom arbeidet, og dei må kunna ta seg ein skikkeleg ferie på linje med andre i samfunnet. Ein samla opposisjon meiner at Noreg må samordna verkemidla for auka nisjeproduksjon. Forholda ligg godt til rette for at Noreg kan verta eit føregangsland for rein og sikker kvalitetsmat. Bondevik II-regjeringa gjorde mykje for å framheva norsk mat og norske nisjeprodukt som gode merkevarer og kvalitetsprodukt.

Det er òg semje i opposisjonspartia om å føreslå at Regjeringa i neste jordbruksoppgjer sørgjer for at òg samdrifter skal få leiga mjølkekvotar opp til kvotetaket.

Til slutt vil eg nemna Høgre sitt representantforslag om å fjerna marknadsordningane for svin. Som saksordførar for den saka kan eg ikkje unngå å nemna det. Partane i årets jordbruksoppgjer vart samde om å setja ned ei breitt samansett arbeidsgruppe som skal sjå nærare på moglege endringar i marknadsordningane for kjøtt og egg. Den norske kostnadsutviklinga gjer at det no er naudsynt med visse endringar i pris- og marknadsordningane for å leggja til rette for prisaukingar, samstundes som Noreg sine forpliktingar i WTO-avtala vert følgde. Eg set pris på at ein samla komite er samd om ikkje å gjera endringar når det gjeld marknadsordningane for svin, før den varsla, breitt samansette arbeidsgruppa har kome med sin rapport. Det er difor semje om at representantforslaget vert lagt ved møteboka.

Heilt til slutt: Behandlinga av både reindriftslova i fjor og reindriftsavtala i år viser at det er brei politisk semje om at me skal ha ei oppegåande reindriftsnæring i Noreg. Det er bra! Trass i enkelte lyspunkt for denne næringa er det likevel mange utfordringar. Det er no 16 år sidan Stortinget gjennom ei stortingsmelding hadde høve til ei samla drøfting av næringa sine utfordringar. Kristeleg Folkeparti står difor saman med dei andre opposisjonspartia i forslaget om å be Regjeringa leggja fram ei eiga stortingsmelding om reindrift innan våren 2009.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne L. Haugen (A) [15:13:14]: Representanten Sørfonn sier i innstillingen at denne regjeringen viderefører Bondevik-regjeringens landbrukspolitikk - det til tross for at den rød-grønne regjeringen nå tre år på rad har sikret næringen et jordbruksoppgjør som er langt bedre enn noen av de oppgjør som Sponheim og Bondevik-regjeringen stod bak. Jeg lurer på om representanten Sørfonn kan forklare meg hvordan dette henger sammen.

Videre tar Kristelig Folkeparti til orde for at overføringene til bøndene i årene som kommer, må trappes opp. Har representanten Sørfonn tro på at han vil få med seg sine tidligere partnere i Bondevik-regjeringen på å gjøre en slik kraftig snuoperasjon? Dette blir jo det helt motsatte, spesielt av det Høyre går inn for.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:14:08]: Eg skal gjera så godt eg kan i løpet av 1 minutt.

Når det gjeld tidlegare Bondevik II sin jordbrukspolitikk og den politikken som vert ført i dag, er det eit stort samanfall når det gjeld det å halda oppe ein variert bruksstruktur over heile landet. Me kan, om me brukar lupe på dette, sjå små skilnader når det gjeld verkemidla, men dei er rimeleg små. Hovudføringane er dei same, og det synest me er ein god og trygg måte å gjera det på.

Når det gjeld auka løyvingar framover, sa eg i innlegget mitt, og me står fast på det, at det òg i tida framover er behov for auka overføringar til jordbruket for å ivareta både ei god inntektsutvikling, dei nødvendige tilpassingane til WTO, velferdsordningane, og ikkje minst investeringsbehovet i landbruket. Så fleire og større budsjettoverføringar er me nøydde til å koma tilbake til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Ola Borten Moe (Sp) [15:15:11] (komiteens leder): Det er vanskelig å behandle årets landbruksoppgjør uten å ta en kikk utenfor landets grenser og se hva som er den internasjonale situasjonen. Det er at verden mangler mat. Økonomisk vekst, flere mennesker og alternativ bruk av landbruksareal har ført til en eksplosiv prisvekst på landbruksprodukter. Dette har alvorlige konsekvenser for dem som har minst. Når det er sånn at du bruker nesten alt du har på mat, er sult resultatet hvis prisene går ytterligere opp. Det er også vi i Norge nødt til å ta inn over oss. Vi må ta vår del av ansvaret for å produsere den maten som verden trenger. Det er akkurat det vi gjør gjennom dette oppgjøret og gjennom våre posisjoner i Verdens Handelsorganisasjon. Og for å begynne med det siste: Verdens Handelsorganisasjon er håpløst i utakt med tiden, håpløst i utakt med de behovene som verden møter når det gjelder behov for mer produksjon. Vi har gjennom de siste 30 årene sett hva liberalisering, reduksjon av landbruksstøtte og økt handel av mat fører til. Store eksportsubsidier har gjort at veldig mange hjemmemarkeder i Afrika har ramlet sammen. Afrikas totale matproduksjon går ned. Vi ser også nå at enkelte land innfører eksportrestriksjoner for å ta vare på eget folks behov for mat. Dette er alvorlig. Vi forutsetter derfor at en eventuell ny avtale er nødt til å ivareta vårt behov for en nasjonal landbrukspolitikk og en tilstrekkelig nasjonal produksjon av mat.

Denne avtalen dokumenterer det linjeskiftet som den sittende regjeringen har representert for norsk landbruk. De fire oppgjørene som Bondevik og Sponheim hadde ansvaret for, representerte en inntektsvekst på 800 kr. De tre årene vi har hatt ansvaret for, representerer en inntektsvekst på mellom 50 000 og 60 000 kr. Vi ser at produksjonen går opp i alle viktige produksjoner, vi ser at investeringene går opp, vi ser at avgangen går ned, og vi har styrket miljø- og distriktsprofilen. Det er en robust strukturprofil som legger til rette for nødvendig omstilling, bl.a. gjennom innføring av kvoteleie. Denne omstillingsprosessen, snuoperasjonen, trenger vi om vi skal ivareta våre internasjonale forpliktelser til å produsere mer mat, til å øke produksjonen, til å øke utnyttelsen av egne areal og legge grunnlaget for nødvendige investeringer og framtidstro i næringen. Dagens avtale og den eksisterende politikken peker dermed framover og ikke bakover.

Denne innstillingen synliggjør imidlertid at det er to svært viktige forskjeller i norsk landbrukspolitikk og i denne salen. På den ene siden har du regjeringspartiene, og du har Kristelig Folkeparti og Venstre, som er rimelig enige om retning og omfang: Kristelig Folkeparti etter mitt skjønn åpenbart, Venstre enig, men dog motvillig, kanskje fordi man er nødt til å forsvare det som skjedde i forrige periode. De to andre partiene, Høyre og Fremskrittspartiet, legger seg på en helt annen kurs og med avvikling av norsk landbruk som siktemål. Det tar riktignok noe lengre tid med Høyre enn med Fremskrittspartiet.

Den viktigste forutsetningen for denne påstanden er at man ønsker å avvikle avtalesystemet. Man ønsker å ta bort eller svekke tollvernet dramatisk. Man ønsker å svekke de interne overføringene til landbruket, Fremskrittspartiet med 6 milliarder kr og Høyre med 2 milliarder kr. Man ønsker å avvikle viktige strukturvirkemidler og fjerne produksjonsbegrensningene, og man gjør dette samtidig som man skriver inn fagre ord i innstillingen om at man ønsker en variert bruksstruktur og produksjon over hele landet. Det henger ikke i hop, fordi virkemidlene ikke står i forhold til målene. Det dette fører til, i hvert fall hvis du tar Fremskrittspartiets politikk, er en ukontrollert avvikling av landbruket. Konsekvensene kommer til å bli en massiv nedlegging av bruk, og folk som havner i gjeldsklemma. Vi kommer til å få en sterkt redusert produksjon. Vi kommer til å få en sentralisering av produksjonen og tap av alle de tilleggsverdiene som landbruket representerer, enten det er miljø, kulturlandskap eller synergieffekter opp mot reiseliv. Det er titusenvis av familier som kommer til å gå inn i en uholdbar gjeldssituasjon, rett og slett fordi man nå har satset under de rammevilkårene som ligger her.

Dette er en del av den lange valgkampen. Jeg mener at vi gjennom dette oppgjøret har vist at vi leverer, at vi er i stand til å levere, og at vi synliggjør godt de forskjellene som er mellom oss og dem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:21:07]: Det mest spesielle med behandlingen av dette landbruksoppgjøret er Høyres Torbjørn Hansens krumspring i media og den politikken Høyre har tatt til orde for i denne salen i dag, og ført så langt i denne stortingsperioden. Det er jo litt merkelig at Høyre har et behov for å klamre seg til Senterpartiet i landbrukspolitikken.

Jeg har to spørsmål til Borten Moe. Ser representanten en sammenheng i Torbjørn Hansens medieutspill og de forslag som Høyre står bak i innstillingen i dag? Og: Hvor langt har Senterpartiet tenkt å strekke seg for å imøtekomme Høyres politikk når det gjelder den politikken de kringkaster i media?

Ola Borten Moe (Sp) [15:22:02]: Det er ikke min jobb å ta ansvaret for Høyres landbrukspolitikk. Jeg registrerer at det er en betydelig avstand mellom Senterpartiet og Høyre når det gjelder en lang rekke viktige landbrukspolitiske spørsmål. Jeg registrerer dog at avstanden er enda mye større mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Utover det har ikke jeg noen kommentar.

Torbjørn Hansen (H) [15:22:36]: Jeg tror jeg vil konsentrere min replikk om Senterpartiets jordbrukspolitikk.

Det har vært en ganske interessant debatt om prisregulering i det siste, dette gammelsosialistiske vrakgodset som gjør at bonden ikke får markedspris for gården sin. Det blir nå utfordret av at en ekstremt verdifull gård i Akershus skal selges.

I denne saken, som i mange andre saker hvor staten griper inn i eiendomsretten, driver Senterpartiet et slags dobbeltspill, hvor man går aktivt inn for dispensasjon i enkeltsaker, samtidig som man strammer inn regelverket på nasjonalt nivå. Så har jeg registrert at representanten Borten Moe, og for så vidt også Lundteigen, har uttalt seg ganske friskt om at prisreguleringen bør avskaffes eller mykes opp. Riktignok vil de beholde boplikten, men mitt spørsmål til Borten Moe er likevel følgende: Kan Senterpartiets næringspolitiske talsmann fortelle oss hvorfor det er viktig at man avvikler prisreguleringen på gårdsbruk?

Ola Borten Moe (Sp) [15:23:31]: Senterpartiet er inne i oppkjøringen til neste stortingsvalg. Vi skal lage et nytt stortingsprogram, og vi skal ta mange viktige debatter i partiet, også knyttet til landbrukspolitikk. Jeg forutsetter at Høyre har tenkt å legge opp til slike debatter i forkant av sin valgkamp og sitt stortingsprogram.

For min del har jeg sagt at jeg ønsker en debatt rundt prisreguleringen på landbrukseiendommer. Jeg ønsker en debatt rundt delingsforbudet i jordloven. Det er imidlertid en debatt som vi skal gjøre unna i Senterpartiet. Det er en debatt som landsmøtet til Senterpartiet skal konkludere på i mars 2009, og det er der vi kommer til å trekke konklusjonene.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:24:26]: Jeg lyttet med interesse til representanten Borten Moes politiske jordbruksanalyse, og jeg skulle også hatt lyst til å kommentere hans omgang med tall når han sammenlignet de to regjeringene og inntektsutviklingen. Det var ikke det jeg skulle spørre om.

Jeg vil innledningsvis si at Venstre og Senterpartiet er enige om at landbruket ved siden av å produsere mat også har en viktig oppgave i forbindelse med bosetting og distriktspolitikk. Mange eiere av små enheter som tenker på å legge ned, ser etter alternativer, og da er ofte samdrift alternativet. I dag har ikke samdrifter anledning til å leie kvoter, det er avstandsbegrensninger, og det er antallsbegrensninger. Dette rigide regelverket gjør at i stedet for at noen velger å gå inn i samdrift og lykkes med det, er alternativet å legge ned. Synes representanten Borten Moe at dette er en god landbruks- og distriktspolitikk? Og vil representanten gå inn for endringer på nettopp dette området?

Ola Borten Moe (Sp) [15:25:32]: La meg først si at det var denne regjeringen som tok opp spørsmålet om kvoteleie og klarte å få på plass kvoteleie i en landbruksavtale. Det gjorde aldri den forrige regjeringen.

Så er det også slik at Senterpartiet har programfestet at avstandsbegrensningene og deltakerbegrensningene med hensyn til antall samdrifter skal bort. Jeg er selvsagt enig med Senterpartiet når det gjelder dette punktet. Vi kommer til å arbeide framover mot neste landbruksavtale for å få til en ytterligere harmonisering av regelverket når det gjelder produksjonen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:26:31]: Venstre har tradisjon for å stemme for avtaler som er framforhandlet mellom staten og ulike organisasjoner knyttet til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og jordbruksoppgjør. Venstre vil derfor også stemme for den framforhandlede jordbruksavtalen mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for kommende periode. Dette betyr imidlertid ikke at Venstre mener at avtalen ikke kunne vært bedre tilpasset de utfordringene norsk landbruk står overfor, men hovedtrekkene er Venstre enig i, og det er, som det har vært sagt tidligere, i stor grad en fortsettelse av den forrige regjerings politikk.

Først noen ord om prosessen. Det er mangel på respekt for Stortinget når en får en sak så sent at det knapt nok er tid til å behandle den. Mens Bondelagets og Småbrukarlagets medlemmer hadde god tid til å vurdere avtalen, får landets nasjonalforsamling en uforsvarlig kort tid. Det er med denne flertallsregjeringen, som etter eget sigende skulle være så styringsdyktig, som ikke skulle ha rot og kaos, at det skjer som ikke har skjedd før, at Regjeringen er så internt uenig at den ikke evner å legge fram et tilbud slik at forhandlingene kunne komme i gang til fastsatt tid. Dette er mangel på respekt for både motparten og især overfor Stortinget.

Det sies også at det samme gjaldt forhandlingene vedrørende reindriftsavtalen. Forhandlingsmotparten stilte opp med sin delegasjon, men ble stående og vente, da det tok ukevis før staten kom med sitt tilbud. Jeg understreker at dette er statsrådens ansvar, ikke embetsverkets.

Denne regjeringen skal kanskje forhandle om et jordbruksoppgjør til. Jeg ber statsråden tenke igjennom prosessen neste gang, slik at Stortinget får en forsvarlig behandlingstid.

Norsk landbruk har en utfordring når det gjelder det som skjer internasjonalt. Det er viktig å ruste opp norsk landbruk, slik at en kan møte internasjonale avtaler uten at motbakkene blir for store. Uansett vil det bli krevende, men dess lenger en venter, til brattere og vanskeligere blir kneiken en må over. Denne avtalen bærer ikke preg av en slik tenkning, dessverre. For å ruste opp norsk landbruk, både når det gjelder nasjonale forhold som høyt kostnadsnivå og lønnsnivå, og internasjonale forhold med tanke på WTO, kreves nytenkning og modernisering.

Venstre mener at protestene fra deler av jordbruksnæringen mot årets jordbruksoppgjør har utgangspunkt i at Regjeringen på område etter område har skapt forventninger som den ikke har levd opp til. Det kom også fram under høringen om jordbruksoppgjøret.

Landbruket skal ha en viktig plass i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat. Skal dette lykkes, kreves det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Venstre ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket.

Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og bosetting, også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer - en enklere hverdag.

Venstre er innforstått med at norsk landbruk trenger overføringer på om lag dagens nivå. Det er viktig at disse innrettes mot produksjonsnøytrale og miljøvennlige ordninger. For overføringenes legitimitet er det også viktig å se på innretningen på tilskuddsordningene og satsene for de aller minste enhetene. Det er viktig å ta vare på de små, men det er også viktig at de som driver litt større, ser at det blir noe igjen for økte investeringer og hardt arbeid og risikoen forbundet med investeringer.

Venstre mener at det er viktig for norsk landbruk og matproduksjon å samordne virkemidlene for økt nisjeproduksjon. Forholdene ligger godt til rette for at Norge kan bli et foregangsland for ren og sikker kvalitetsmat. Spesielt er det et stort potensial for samarbeid der lokale produsenter kan skape spesielle produkter av lokalt råstoff. Jeg vil vise til det arbeidet som ble gjort under regjeringen Bondevik II for å framheve norsk mat og nisjeproduksjon som gode merkevarer og kvalitetsprodukter.

Jeg hadde også hatt lyst til å komme inn på det gode arbeidet som er gjort i forbindelse med «Inn på tunet» - det er et stadig økende behov for slike tilbud - men tiden strekker ikke til.

Til slutt vil jeg bemerke at det er to partier som ikke vil støtte den framforhandlede avtalen. Fremskrittspartiet har tradisjon for å opptre slik, men sett fra Venstres ståsted er det skuffende at Høyre inntar den samme holdningen. Jeg stiller bare spørsmålet: Hva vil skje, hvilket ras av nedlegginger vil vi få om det blir flertall for et slikt vedtak? Norsk landbruk trenger, som andre næringer, forutsigbarhet og en troverdig behandling i Stortinget.

Helt til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Venstre har framsatt.

Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Steinar Gullvåg (A) [15:32:09]: Jeg registrerer at Venstre sammen med Fremskrittspartiet og Høyre i innstillingen har valgt å kritisere Regjeringen for at de ikke la fram sin proposisjon om landbruksoppgjøret før resultatet av uravstemningen i bondeorganisasjonene var kjent. Lenge trodde jeg det var en inkurie, men jeg hørte nå at representanten Kongshaug gjentok dette. Da er egentlig mitt spørsmål: Kan representanten Kongshaug med sin bakgrunn i og kunnskap om forhandlingssystemet virkelig mene at det ville ha vært riktig av Regjeringen å legge fram en proposisjon før man kjente resultatet av uravstemningen? Da minner jeg om at hvis det hadde blitt nei i uravstemningen, ville altså staten ha gått tilbake til sitt opprinnelige tilbud.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:33:20]: Jeg ser at det er en problematisk måte å gjøre det på, men ting som har vært fremmet for Stortinget før, har også blitt trukket tilbake ved ulike anledninger.

Det som er viktig, og det vi prøver å signalisere, er at man må tenke gjennom, finne fram til, en prosess og en framdrift som vil gjøre at Stortinget får en reell og ordentlig behandlingstid. Da må man eventuelt se på en kortere forhandlingstid, iallfall få lagt fram tilbudet innen det tidspunkt som var ment i forhold til forhandlingspartneren, slik at man kommer i gang. Man kunne eventuelt være tidligere ferdig - sette en frist 8.-10. mai istedenfor 15. mai - noe som gjør at man får bedre rom etter at forhandlingene skal være ferdige. Det er viktig. Jeg håper at representanten Gullvåg er enig i at den tiden vi har hatt til disposisjon, er uforsvarlig i en så stor og viktig sak.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:34:23]: Det er et par ting jeg ønsker å kommentere i forhold til Venstres landbrukspolitikk. Venstre har veldig mye bra i landbrukspolitikken. Jeg tror Venstre og Fremskrittspartiet kunne finne mye positivt å samarbeide om her.

Representanten Kongshaug sa at Venstre har tradisjon for å stemme for inngåtte avtaler, som jordbruksavtalen, men det må vel finnes en smertegrense også for Venstre når det gjelder avtaler som er inngått av en annen regjering enn den Venstre selv er med i.

I tillegg ønsker ikke Venstre å oppheve prisreguleringen på landbrukseiendommer. Det synes jeg står i strid med Venstres liberale tradisjon, der næringsfrihet skal gå foran og er viktig. Ser ikke Venstre at prisreguleringen er med på å frarøve bønder mye av verdiene de sitter på?

Leif Helge Kongshaug (V) [15:35:34]: Jeg har ved gjentatte anledninger sagt at det er behov for å modernisere mye av lovverket innenfor landbrukspolitikken.

Når det gjelder prisreguleringen, er det et viktig virkemiddel for at vi fortsatt skal ha drift på de eiendommene som er landbrukseiendommer i dag. Det er slik at hvis man opphever prisreguleringen, er jeg redd man vil få kjøp og salg, og at salget fører til andre former enn fortsatt drift, for prisene blir så høye at det rett og slett ikke er bærekraftig eller lønnsomt å investere så mye, med den avkastningen landbruket gir. Derfor er vi veldig skeptiske til å oppheve prisreguleringen på landbrukseiendommer.

Jeg vil bare understreke at den forrige regjeringen foretok et par endringer som gjorde at landbrukseiendommene fikk større verdi, men å oppheve totalt sett er ikke Venstre moden for. Det vil vi først se konsekvensene av.

Torbjørn Hansen (H) [15:36:44]: Jeg tar replikk fordi representanten Kongshaug var skuffet over Høyres forslag og at vi går imot jordbruksoppgjøret. Han påstod videre at det ville medføre en avvikling av norsk jordbruk. Hvis det var riktig, ville jeg også ha vært bekymret.

Jeg vil gjøre representanten oppmerksom på at Norge er det eneste landet i verden som har jordbruksforhandlinger, at Høyre har en prinsipiell tilnærming til at vi ønsker en demokratisk debatt i Stortinget om jordbrukspolitikken, og at den blir fastsatt gjennom ordinær budsjettbehandling.

Som jeg sa i mitt innlegg, innebærer ikke vårt prinsipielle utgangspunkt i denne forhandlingsprosedyren at vi av den grunn forandrer noen av virkemidlene som følge av det standpunktet. Jeg vil gjøre representanten Kongshaug oppmerksom på det, og bare spørre ham om han ser noen tiltak i jordbrukspolitikken som ikke kunne ha vært gjennomført på den måten som Høyre nå legger opp til, med behandling i budsjettene og konsultasjon med jordbrukets organisasjoner.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:37:48]: Venstre er enig i at mye av innholdet i jordbruksavtalen burde vært lagt til budsjettprosessen og en demokratisk og åpen diskusjon i Stortinget i forbindelse med budsjettet. Men det som har med direkte inntektsforhandlinger å gjøre, inntekten til de næringsdrivende, er på lik linje med andre forhandlinger som skjer. Det spesielle er at dette skal godkjennes i Stortinget, på lik linje med trygdeoppgjøret. Men hvis det nå ble slik i dag at det ble flertall for å forkaste avtalen, en avtale som skal ha virkning allerede fra 1. juli i år, altså om en fjorten dagers tid, og som har direkte innvirkning på næringsdrivendes inntekt, vil jeg si at dette er veldig lite forutsigbar næringspolitikk, og både Høyre og Venstre står jo for at vi skal ha forutsigbarhet i næringspolitikken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:39:02]: Årets reindriftsavtale har, som i fjor, en ramme på 97 mill. kr. Avtalen har en profil som skal legge til rette for størst mulig slakteuttak og en god omsetning av reinkjøtt i markedet. Det er sentrale bidrag i forhold til en forsvarlig ressursutnytting og en god økonomi i næringa, som har vært omtalt her tidligere i dag som viktige målsettinger. Samla sett bekrefter avtalen den dreininga vi har sett de senere år. Det innebærer et sterkere næringsmessig fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring. Dette vil etter mitt syn være en riktig kurs framover, og jeg er glad for at komiteflertallet slutter opp om dette.

Så til jordbruksavtalen. Bakteppet for årets avtale er vesentlig annerledes enn det vi stod overfor for et år siden. Det er kraftige bevegelser i verdens matmarkeder. Vi må tilbake til tidlig på 1970-tallet for å finne noe lignende. Prisene på sentrale produkter i verdens matforsyning er flerdoblet, ikke minst i land hvor befolkninga bruker over halvparten av inntekten på mat. Det er behov for å øke verdens matproduksjon, og prisen på innsatsvarene stiger. I Norge har vi i stor grad vært skjermet mot disse internasjonale prisøkningene på mat. Men maten har blitt vesentlig dyrere å produsere.

Årets jordbruksavtale med en ramme på 1,9 milliarder kr gjør det mulig å videreføre kursendringa i landbrukspolitikken, og samtidig videreføre et nødvendig inntektsløft i det norske jordbruket. Hjemmemarkedet vokser på grunn av økt etterspørsel, og det gir økte produksjons- og inntektsmuligheter. Men samtidig med dette har kostnadene økt. Derfor lå det før oppgjøret i år an til en klart svakere inntektsvekst i 2008 enn det vi forutsatte i fjor. Årets avtale retter opp det. Årets avtale legger også til rette for en prognosert inntektsvekst på 22 000 kr pr. årsverk i 2009, forutsatt at prognosene for faktorene som ikke er jordbruksavtalebestemt, slår til. Fordi usikkerheten om kostnadsutviklinga er klart større enn det som er vanlig, vil vi også gjennomføre justeringsforhandlinger til høsten for å bidra til trygghet for at resultatet blir i samsvar med forutsetningene.

Selv erfarne fjellfolk kan ikke huske større forventninger til et jordbruksoppgjør enn det vi så i år. Det er et stort behov for bedre inntektsmuligheter, for at vi skal kunne nå målene om et aktivt jordbruk i hele landet og dekke hjemmemarkedet med norsk produksjon. Derfor er jeg glad for at avtalen har fått et så tydelig ja ved uravstemninga som er holdt i organisasjonene.

Forholdet mellom pris og budsjett har vært kommentert i debatten, og avtalen tar ut en større andel i økte målpriser enn det som har vært vanlig de siste årene. Men så er også grunnlaget for avtalen spesielt. De volumavhengige produksjonskostnadene øker, og da må produksjonsinntektene også økes for å sikre lønnsomhet. Det er urealistisk å tro at det viktigste av alt - maten - i en sånn situasjon kan unntas fra prisøkninger.

Samtidig er avtalens budsjett brukt målretta for å sikre konkurransekraften til matindustrien, men særlig for å sikre struktur- og distriktsprofilen i politikken. Økninga i bevilgning for 2009 har i all hovedsak inntektsutjevning, struktur- og distriktshensyn som formål. I tillegg - og det er viktig - omfordeles betydelige midler innenfor budsjettet med samme formål. Så andelen budsjettmidler er sånn sett reelt større, hvis en tenker omfordeling innafor jordbruksavtalen i år.

Svært mye av det som er gjort i år, handler om å legge til rette for det grasbaserte husdyrholdet. Det er for storfekjøtt og sauekjøtt vi er lengst unna å nå målene for politikken som er trukket opp i denne sal. Vi har i en årrekke hatt den situasjonen at målet om å dekke etterspørselen etter mat i Norge, ikke har vært oppnådd. For sauehold ligger det nå an til en inntektsøkning på 83 000 kr over en treårsperiode. I årets avtale tar vi et særskilt løft for kombinasjonsbrukene.

Jeg er glad for at et stort flertall i salen stemmer for årets jordbruksavtale, sånn som innstillinga er å lese. Det forankrer forhandlingsinstituttet. Det gir oss muligheten til å videreføre en positiv inntektsutvikling og sørge for en klar struktur- og distriktsprofil i landbrukspolitikken.

Avtalen forplikter også. Gjennom den er det lagt et offensivt løp for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene. Jordbruket skal redusere utslipp og øke bindingen av CO₂. Regionale miljøprogram skal ytterligere forbedres ut fra ulik miljøsituasjon regionalt. Flaskehalser i økologisk produksjon skal fjernes, slik at økomarkedet kan betjenes bedre. I tillegg åpner avtalen for leie av mjølkekvoter for enkeltbruk, slik at enkeltbrukene på en enkel måte får likeartet fleksibilitet som samdriftene.

Til slutt: Partene skal nå gjennomgå markedsordningene for kjøtt og egg, med sikte på en reform som skal gi en mer fleksibel prisdannelse og - innenfor WTO-avtalens bestemmelser - gi best mulig prisstabilitet for produsentene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:44:36]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, mener Fremskrittspartiet at jordbruksforhandlingene er forholdsvis ufullstendige på den måten at de omhandler bare én gruppe i hele verdikjeden som er blitt påført kostnader i forbindelse med denne jordbruksavtalen.

Det er spesielt industrien jeg nå er opptatt av. Vi ser at store industrigiganter som Tine og Nortura har problemer med å tjene penger. De har selvfølgelig en usedvanlig tung kostnadsstruktur som de ikke har gjort noe med på veldig mange år.

Jeg kunne godt tenke meg å høre hvordan statsråden ser på industripolitikk. Vi ser i våre naboland, bl.a. i Finland, at de har vært veldig flinke til å rasjonalisere industrien sånn at den er konkurransedyktig. Hva er statsrådens tre viktigste punkter for å få en god industripolitikk i næringsmiddelindustrien?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:45:46]: De to tiltakene som antakeligvis står øverst på representanten Asmyhrs liste, å endre strukturen i foredlingsindustrien og å sette prisene ned, vil for det første være utenfor mitt ansvarsområde og for det andre i strid med den politikken jeg fører.

Det viktigste grepet vi tar overfor industrien i denne avtalen, er den bevilgninga som ligger inne til RÅK. Konkurranseforholdet til norsk industri i forhold til utenlandsk industri forbedres gjennom den bevilgninga, og sånn sett har vi da en forutsigbarhet for industrien.

I tillegg er det i år et bidrag til forutsigbarhet for industrien å legge til rette for sikre tilførsler av kjøtt. Vi har sett at med en sviktende inngang på kjøttsida har deler av industrien rett og slett hatt utfordringer når det gjelder å ha nok råvarer å foredle. Når vi nå i år legger til rette for bedre økonomi, ikke minst i kombinasjonsbruk med sau, storfe og mjølk, betyr det bedre forutsigbarhet og større muligheter for industrien til å tjene penger framover.

Torbjørn Hansen (H) [15:46:54]: Regjeringen bekrefter selv i sine anslag for utviklingen til neste år at omstillingen og avgangen i form av årsverk og bruk fortsetter. 1 400 bruk vil forsvinne i 2008. Men til tross for omstilling og avgang er norsk bruksstruktur svært fragmentert. Gjennomsnittsbruket for melk er 18,5 kyr og vil øke med én ku til neste år.

Det som vi ser av utviklingstrender i jordbruket, er imidlertid at mange bønder investerer i store samdrifter og store enkeltbruk som er flere ganger større enn det som er gjennomsnittsbruket. Hver gang det skjer, reduseres subsidienivået pr. produsert enhet på den type bruk.

Høyres oppfatning er at man kunne fått gjennomført mye av det som er målsettingen i dagens jordbrukspolitikk, dersom man hadde lagt til rette for en mer effektiv jordbruksproduksjon i hver enkelt region. Ser ikke statsråden at utviklingen viser at det er et stort potensial for effektivisering, og at det kan oppnås innenfor de viktige målsettingene som Stortinget, stort sett, står samlet om?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:48:05]: Det er på dette området forskjellen i retorikken til Høyre og innholdet i politikken tydeligst viser seg fram.

Det er ikke mulig å slippe strukturen fri i norsk landbruk og tro at man klarer å ivareta distriktslandbruket. Vi kan opprettholde en vesentlig del av produksjonen med en samling om færre bruk og økt produksjon på de enkelte brukene, men det å kjøre en fristilling her og tro at en klarer å ha en geografisk differensiering på produksjon, mener jeg er helt, helt umulig. Derfor er jeg uenig med Høyre.

Når det gjelder endring, effektivisering, mener jeg at endring, utvikling, skal vi ha. Mjølkeroboten kommer. Den fører til færre arbeidstimer i norske fjøs, men det er ikke noen løsning å si at vi ikke skal ha mjølkerobot. Det som er utfordringa, er å sørge for at vi klarer å fornye landbruket gjennom nye arbeidsplasser, i en takt som står i forhold til den effektivisering og de endringer som skjer hver dag ute på norske gårder.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:49:10]: Statsråden gjorde grundig greie for vesentlege element i dette oppgjeret, men norsk landbruk rir ikkje inn i solnedgangen med dette oppgjeret. Det er framleis store utfordringar, og Kristeleg Folkeparti meiner at me treng ei opptrapping òg framover av løyvingane over statsbudsjettet, bl.a. for å gje bøndene ei inntekstutvikling vidare, for eventuelt å tilpassa seg ein WTO-avtale, for å ta vare på velferdsordningane, investeringsbehovet i landbruket, osv.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Om statsråden framleis er i den posisjonen at han kan påverka kva som skal skje seinare, vil han sørgja for at det vert ei opptrapping av løyvingane over statsbudsjettet i neste oppgjer?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:50:16]: Jeg hørte representanten Sørfonn i sitt hovedinnlegg si at han syntes 1,9 milliarder var en passende ramme for jordbruksoppgjøret. Jeg må si jeg synes det var synd at han ikke kom på det før.

Realiteten er at det vi nå gjør, er å foreta en opptrapping for å rydde opp i det som er skjedd tidligere. Etter fire år med ekstremt dårlig inntektsutvikling i landbruket har vi nå tilført landbruket en mulig inntektsvekst over en treårsperiode på oppimot 60 000 kr, etter at vi var på - si - om lag en sjettepart i løpet av fire år med representanten Sørfonn i posisjon. Vi gjennomfører altså en opptrapping for å rydde opp etter forrige stortingsperiode og det som ikke ble gjort da.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:51:01]: Både statsråden og jeg har den glede at vi hver vår har muligheten til å slippe ut dyr, og vi har vel begge to merket den forskjellen det er på å slippe ut dyr som har stått på bås hele vinteren, og dyr som har gått løse i fjøset. De som har stått på bås, er så yre av glede at de spretter og hopper rundt, mens de andre, som har fått bevege seg, går roligere og roer seg fortere ned. I tillegg er de som har stått på bås hele vinteren, etter to dager så støle og stive at man ser det på ganglaget. Dette mener jeg er et godt eksempel på at løsdrift er god dyrevelferd.

Hvorfor går statsråden inn for å utsette kravet om løsdrift med ti år, når man allerede har gjort mye for å legge forholdene til rette for løsdrift? Og er det ikke, som Inge Ryan sa, viktig med god dyrevelferd? Er ikke det en av kvalitetene ved norsk landbruk?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:52:10]: Representanten Kongshaug og hans parti foreslo heller ikke å innføre løsdriftskravet over natta, fra dag én. Hvis vi skulle følge resonnementet som representanten her framfører, ville det vært en naturlig konsekvens å ta en veldig rask innfasing. Det ble valgt en overgang fram til 2024, samtidig som næringskomiteen i Stortinget sa at en her måtte foreta en vurdering etter det.

Det som har blitt vurdert nå, er om det er fornuftig å innfase dette over noe lengre tid. Det er det som ligger i innstillinga fra næringskomiteens flertall, ikke at en ikke skal ha en overgang til løsdrift, men at en får en gradvis innfasing over noe lengre tid.

Så vet både representanten Kongshaug og jeg at det som bygges av nye fjøs, og det som foretas av store moderniseringer, er overgang til løsdrift. Det er selvsagt en riktig utvikling, men det er samtidig viktig å si, uansett om vi mener at 2024 eller 2034 er rette årstallet, at det skal være og må være god dyrevelferd også i norske båsfjøs.

Kåre Fostervold (FrP) [15:53:26]: Statsråden var i sitt innlegg inne på dette med at det er behov for å øke verdens matvareproduksjon. Jeg regner med at statsråden gjennom det forslaget han kom til Stortinget med i dag, har lagt til rette for at også Norge skal være med og bidra der - i hvert fall sørge for at vi skal være mest mulig selvforsynt, så vi ikke behøver å ta fra matvarelageret til resten av verden. Men samtidig har Stortinget vedtatt en målsetting om 15 pst. økologisk produksjon. Her kan man møte motstridende interesser, for det er jo slik i dag at økologisk produksjon ikke er så produktiv som den ordinære landbruksproduksjonen.

Hvordan tenker statsråden å balansere disse interessene i tiden fremover?

Statsråd Terje Riis-Johansen [15:54:16]: Jeg vil vel mene at Fremskrittspartiets forslag om å halvere overføringa til norsk landbruk er en noe større utfordring i forhold til norsk matproduksjon enn det å øke andelen økologisk produksjon til 15 pst.

God økologisk drift, som også er god agronomisk drift, ser vi i mange tilfeller gir resultater i form av avling som ikke er langt unna det som en oppnår i konvensjonell drift. Vi ser også at de som satser økologisk, i mange tilfeller går foran i forhold til generell økologisering av norsk landbruk, og i og for seg også utenfor landets grenser. Så det å få fram den økologiske, miljøvennlige produksjonen i Norge er bra i forhold til å gi forbrukerne i Norge et alternativ, en valgmulighet, og også i forhold til å gå i front når det gjelder en generell økologisering.

Det er viktig innafor økologisk landbruk at en klarer å være så flink at det volumet som blir produsert pr. enhet, er så nært den konvensjonelle produksjonen som mulig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Arne L. Haugen (A) [15:55:44] (ordfører for sak nr. 6): Jeg skal legge fram innstilling om reindriftsavtalen, en avtale som har en ramme på 97 mill. kr, for øvrig tilsvarende fjorårets avtale.

Sammen med en økning av reindriftsfradraget gir virkemidlene i årets reindriftsavtale grunnlag for en fortsatt positiv utvikling av reindriften. Avtalen støtter også opp om den politikk Regjeringen fører, der det legges større vekt på næringsutvikling og tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring.

Det er fortsatt slik at det må settes i gang tiltak i forbindelse med radioaktivitet i kjøtt, og det er satt av 3 mill. kr til å finansiere kostnader knyttet til det.

Av tilrådingen går det fram at alle partier med unntak av Fremskrittspartiet slutter seg til avtalen, men med ulike merknader.

Jeg synes det er bemerkelsesverdig at ingen av opposisjonspartiene synes å se noe positivt i det som skjer i norsk reindriftsnæring for tiden. For min del vil jeg gjerne si: Ja, det er utfordringer og problemer, men det er også en positiv utvikling. Jeg føler et ansvar for å få fram noe av det jeg mener er positivt, spesielt gjelder det i Finnmark, der vi ser at det har vært en prisøkning på 20 pst. de siste fire årene. Når det gjelder slakteuttak i dette fylket, har det økt med 57 pst. fra perioden 2001-2003 til perioden 2004-2007. Men inntektsnivået er selvsagt generelt lavt i næringen, og det er store regionale forskjeller. Spesielt i Nordland og Nord-Trøndelag er produksjonen betydelig redusert de to siste driftsårene grunnet store tap.

Rovdyrproblematikken er krevende, ikke bare for reindriften i dette området, men for all utmarksbeiting. Dette er det grunn til å ha i fokus, både fra forvaltningens side og næringens side. Også Stortinget må vie disse problemene oppmerksomhet.

I proposisjonen vises det til at NRL - Norske Reindriftsamers Landsforbund - har tatt opp at landbruk og reindrift er underlagt forskjellige avgiftsregimer. Dette er ikke noe forhandlingstema under reindriftsavtalen, og jeg vil ikke gå nærmere inn på det nå. Jeg vil bare si at jeg har forståelse for synspunktet om at disse to næringene bør likebehandles.

Avslutningsvis vil jeg kommentere at en samlet opposisjon vil ha fram en stortingsmelding om reindrift innen våren 2009. For å være sikker på at jeg holder meg innenfor en akseptabel parlamentarisk språkbruk, vil jeg nøye meg med å spørre om opposisjonspartiene fortsatt er i ventemodus, noe som preget den forrige regjeringen på dette området, og om man rett og slett har sovet i timen, siden man ikke fått med seg at noe av det første denne regjeringen tok fatt i da den kom inn i regjeringskontorene, var arbeidet med å få på plass en ny reindriftslov. Det bør være kjent at denne hadde man ventet på lenge. Nå arbeides det for å implementere denne i organiseringen av reindriften. Det er et krevende arbeid. Et flertall i komiteen ber om en statusrapport på dette arbeidet i forbindelse med neste års reindriftsavtale.

Videre er nå Samerettsutvalgets utredning og innstilling ute på diskusjon og høring. Det er en meget omfattende sak som berører mange interesser innenfor denne næringen. Jeg mener derfor at det er dårlig politisk prioritering hvis vi nå skulle sette i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om reindrift.

Jeg anbefaler at Stortinget slutter seg til flertallsinnstillingen.

Kåre Fostervold (FrP) [16:00:16]: Nok en gang har statsråden kommet til Stortinget for å anbefale oss å godta et forhandlingsresultat som visstnok skal skape gode rammevilkår for landbruket. At oppgjøret er dårlig for landbruksnæringen, pleier vi normalt sett ikke å få servert av statsråden, men blir nok, som i år, å finne i grunnlagsmaterialet for neste års oppgjør.

Det er en merkelig seanse å observere når partene i landbruksoppgjøret kommer frem til enighet. Da fylles champagneglassene, og lovordene spres i rikt monn. Man skulle tro at alt var vel. Men etter et par dager kan vi lese om stor frustrasjon blant bøndene i ulike aviser. Da er ikke alt så rosenrødt lenger.

Når Fremskrittspartiet påpeker mangelen på samsvar mellom målsettinger og bruk av virkemidler, blir vi bestandig møtt med at alt blir mye verre med Fremskrittspartiet. Statsråden er den fremste målbærer av dette poenget, uten å kunne vise til praktisk erfaring.

Hva er det egentlig som skjer under dagens rigide regime? La oss se litt nærmere på målsettinger og resultater:

• Regjeringen har hatt som målsetting at landbruket skal ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Resultatet er at avstanden til andre grupper øker.

• Regjeringen prøver ved hjelp av bo- og driveplikt og delingsforbud å innfri målsettingen om drift og bosetting over hele landet. Resultatet er over 34 000 tomme landbrukseiendommer.

• Regjeringen har den samme målsettingen ved bruk av BU-midlene. Allikevel har fraflyttingen fra distriktene og til sentrale strøk bare økt, og rekrutteringen til yrket svikter. Gjennomsnittsalderen i landbruket er nå på 50 år.

- Sånn kunne jeg fortsatt lenge, for tegnene er tydelige, og resultatene snakker for seg selv.

Statsråden har selv uttalt at enhver bonde som gir opp, er et nederlag. Allikevel fører statsråden en politikk som medfører at i perioden fra stortingsvalget i 2005 og fram til statsråden må pakke snippesken og forlate kontoret neste år, har 10 pst. av de bøndene som var i landbruket da han tiltrådte, gitt opp produksjonen - 10 pst.! Jeg kan vanskelig se at det er noe å slå seg på brystet for. Konsekvensen av den nye avtalen er ifølge beregninger at det legges ned over tre gårdsbruk hver dag resten av året og neste år. Skal det være resultatet av en god næringspolitikk? Jeg synes dette tydelig viser at den planøkonomiske tilnærmingen som Regjeringen legger til grunn overfor landbruket, er feilslått.

Fremskrittspartiet ønsker en ny tilnærming i landbrukspolitikken. Vi ønsker å fjerne en politikk der man bestemmer pris og omfang av produksjon, eller hva som skal produseres. Restriksjoner på driftsformer bør liberaliseres, slik at bøndene blir likestilt med det øvrige næringsliv. Jordbruksbyråkratiet bør reduseres betraktelig. Støtteordninger og reguleringer må gradvis reduseres, eventuelt kombineres med kompensasjonsordninger som i en periode gir støtte til dem som på en negativ måte blir vesentlig berørt av endringer i landbrukspolitikken. Det samme vil gjelde for skatter og avgifter, slik at produsentene kan konkurrere på like vilkår, uten annen innblanding fra det offentlige enn hva som måtte fremkomme av helse- og miljøkrav samt krav til dyrevern.

Vi ønsker å styrke eiendomsretten til bøndene ved å fjerne prisreguleringsordningen og delingsforbudet. Det faktum at landbrukseiendommer ikke kan forvaltes og omsettes fritt til markedspris når kjøper og selger er enige, viser bare hvor lite eiendomsretten betyr for denne regjeringen.

Det er synd at Regjeringen og statsråden ikke tar inn over seg de negative konsekvensene av sin politikk. Det er synd at Regjeringen fører en politikk som gjør at norsk landbruk ikke er i stand til å være konkurransedyktig den dagen en ny WTO-avtale skulle komme på plass. Det er synd at Regjeringen velger å føre en politikk som gjør matvarer i Norge betydelig dyrere enn i våre naboland.

Fremskrittspartiet kan ikke være med på en politikk som samtlige produsenter og forbrukere vil tape på. Det avtaleutkastet som vi nå skal ta stilling til, vil nettopp få det som resultat, og vi vil derfor stemme imot. Nå er det på tide med nytenkning. Det har vi kommet med gjennom våre forslag i saken. Vi ønsker et bærekraftig landbruk, der man fokuserer på muligheter og ikke på restriksjoner.

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Gunvor Eldegard (A) [16:04:59]: Ein raud-grøn landbrukspolitikk er òg ein del av løysinga på miljø- og klimautfordringane me står overfor. Difor er eg veldig glad for at jordbruksavtalen òg omhandlar dette, og for at me har ei regjering som tek klimaet på alvor.

Landbruket har ei rekkje viktige funksjonar, m.a. å ta vare på biologisk mangfald, produsera mat på ein klimavennleg måte og halda oppe det verdifulle kulturlandskapet. Arbeidarpartiet vil ha ei framtidsretta landbruksnæring, og ho må sjølvsagt ta miljøutfordringane på alvor. Det gjeld ikkje minst utslepp av klimagassar, da jordbruket står for 9 pst. av dei totale CO₂-utsleppa i landet.

Samstundes må eg få understreka at skogen bidreg til stor binding av CO₂, ja så stor at eg meiner vi må byggja enda meir i tre, f.eks. ein ny holmenkollbakke.

Eg er glad for at partane er samde om at norsk landbruk må ha ein langsiktig og offensiv strategi for å tilpassa jordbruket til klimautfordringane. Difor vert det satsa 15,5 mill. kr i 2009, med viktige målsetjingar om

• ein vesentleg reduksjon av ordinær haustpløying innan 2020

• ei betre utnytting av husdyrgjødsel innan 2020

• ein reduksjon av metan frå drøvtyggjande husdyr kombinert med auka karbonbinding ved lagring av karbon i jord

Når det gjeld metangassen, finst det no ny teknologi som sørgjer for at me kan reinsa gassen og bruka den til oppvarming av fjøset. Det vil jo verta reine kinderegget - både reinsing og oppvarming på ein gong.

Det er òg eit mål å stimulera til vedvarande høg tilvekst av skog og å leggja til rette for ein auke av bioenergi frå skogen og frå jordbruksavfall.

På miljøområdet inneber avtalen at me aukar løyvinga i beitetilskotet med 49 mill. kr. Det regionale miljøprogrammet vil verta vidareført med 390 mill. kr. Og det vert avsett 125 mill. kr til den kommunale ordninga som heiter «Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap». I tillegg har me Morsa-prosjektet, som me har jobba med i veldig mange år. Eg er glad for at Regjeringa framleis satsar på tiltak for dette vassdraget. Landbruksministeren la fram ei tiltakspakke for Vestre Vansjø før jul, og pr. 1. april er det 74 pst. av gardbrukarane rundt Vestre Vansjø som har underteikna forpliktande miljøavtalar. Desse inneber bl.a. reduksjon av fosforgjødsling, bygging av fangdammar og buffersoner rundt bekkar. Dette vil vera med på å gje resultat for Vansjø og Morsavassdraget.

Eg er ikkje i tvil om at næringa sjølv ser kor viktig det er at dei gjennom tiltak som eg her har nemnt, set fokus på miljø og klima. Dette er bra, for det vil gje resultat både globalt og lokalt.

Det er gledeleg at me no har ein situasjon på den norske marknaden der etterspørselen etter norsk mat er større enn tilbodet. Da må me stimulera til auka produksjon, og det vert det òg lagt til rette for. Eg vil spesielt seia litt om tiltaka på mjølkesektoren. Det vert no gjeve moglegheit for innføring av leige av mjølkekvotar for enkeltbruk innanfor omsetnadsregionane. Det vil gje større fleksibilitet, ein kan nytta kapasiteten på garden betre, og det vil gje færre sovande kvotar. Det vert innført ei eiga ordning for nyetablering i mjølkeproduksjon, der det vert sett av 5 mill. liter kumjølkkvote, noko som bl.a. vil bidra til å auka rekrutteringa i næringa, som eg meiner er svært viktig.

Leigekvotar på enkeltbruk, og framleis moglegheit for samdrifter på opp til 750 000 tonn, vil gje ein større fleksibilitet i næringa og fleire valmoglegheiter for den enkelte bonden. For oss i Arbeidarpartiet er samdrift ei viktig ordning, som gjev moglegheiter for meir volumproduksjon, arbeidsfellesskap og ordna ferie og fritid.

Når me no skal vedta jordbruksoppgjeret for i år, merkar eg meg at Framstegspartiet og Høgre vil ta frå bøndene forhandlingsmoglegheiter og redusere overføringane med enorme beløp. Venstre vil framleis ha forhandlingar, og Kristeleg Folkeparti vil både ha forhandlingar og større overføringar til jordbruket. Debatten i dag om jordbruket kjem i rekkja av mange andre saker som berre stadfestar at det framleis er store sprik og kaos på borgarleg side.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [16:10:22]: Høyre mener at en robust landbruksnæring bidrar til å nå viktige mål om en fortsatt betydelig norsk matvareproduksjon, en differensiert bosetting og et velpleid kulturlandskap. Høyre vil derfor arbeide for at bonden skal få større utviklingsmuligheter framover.

Høyre mener at en omstilling til større og mer effektive enheter er nødvendig for å sikre at landbruksnæringen blir mer framtidsrettet og mindre avhengig av overføringer, og at jordbrukspolitikken bør legge bedre til rette for dette.

Samarbeidsregjeringen gjorde et viktig arbeid for å framheve norsk mat, og i dag har mange nisjeprodukter fått fotfeste i det norske markedet. Det er derfor viktig at Regjeringen intensiverer dette arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.

Høyre registrerer at omstillingene i landbruket fortsetter, og at det er etablert nærmere 2 000 samdrifter pr. januar 2008, noe som betyr en fordobling siden 2002. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i juli 2007 var 49 800 aktive jordbruksbedrifter i Norge. Det er 1 400 færre enn året før. Samtidig kan vi med glede registrere at mengden produsert mat og mengden dyrket areal stort sett er stabil. Tallenes tale tyder på at vi gradvis får færre, men større og mer drivedyktige jordbruksbedrifter.

Det er med glede Høyre har registrert at vi på et par punkter kan ønske Regjeringen velkommen etter. Regjeringen åpner nå for leie av melkekvoter, noe Høyre tidligere har foreslått. Leie av melkekvoter er det mest strukturdrivende grep som er tatt i norsk landbrukspolitikk, og er i strid med Regjeringas politikk så langt på området. Jeg registrerer også med glede at partene i jordbruksoppgjøret nå åpner for å revidere markedsordningene. I de senere dager har vi i media også sett en viss glidning ved at senterpartirepresentanter har åpnet for å oppheve eller lempe på prisreguleringen på landbrukseiendommer. Høyre mener det er et åpenbart behov for en grundig gjennomgang av jordbrukspolitikken, og vi viser til at Høyre i Dokument nr. 8:79 for 2006-2007 fremmet forslag om en stortingsmelding om en framtidsrettet jordbrukspolitikk. Vi har også fremmet en hel rekke andre gode forslag.

For nok en næring ser vi at denne regjeringen betyr tapte år og tapte muligheter. Spørsmålet er bare: Når kan vi ønske den rød-grønne regjeringen velkommen etter på alle de andre gode forslagene som vi i Høyre har fremmet om et mer framtidsrettet og drivedyktig landbruk?

Steinar Gullvåg (A) [16:13:46]: Det er sagt at det bare er Gud, lederen av Bondelaget og statens forhandlingsleder som fullt ut skjønner alle deler av jordbruksoppgjøret. Når nå bondelagslederen, Undheim, og departementsråd Per Harald Grue gir seg, vil jeg tro at det ligger an til at Gud tar styringen neste år. Men når Undheim og Grue nå forlater scenen, er det i forvissning om at de har forhandlet fram et landbruksoppgjør som er det beste noensinne. Bøndene får en betydelig inntektsøkning, og det koster oss ca. 1 krone hver om dagen. Det er altså prisen vi betaler for levende bygder, et trivelig kulturlandskap og produksjon av sunn og god mat.

Jordbruksavtalen er jo ikke noe vanlig lønnsoppgjør. Bøndene er pr. definisjon selvstendig næringsdrivende som gjennom sine organisasjoner forhandler med staten om rammene for sin næringsvirksomhet og et konglomerat av støtteordninger. Alternativet til slike forhandlinger er at Stortinget ensidig fastsetter bøndenes inntekter, hvilket også skjer når partene ikke blir enige. Hver gang det har skjedd, har bøndene tapt på det. Men det er jo slik Fremskrittspartiet og Høyre vil ha det. De vil avvikle jordbruksoppgjøret.

Jeg har tidvis og i ulike sammenhenger anklaget disse partiene for å appellere til egoismen. Ikke så i dette tilfellet. For hvis det finnes en bonde som etter dette jordbruksoppgjøret gir sin støtte til Fremskrittspartiet eller Høyre, er det i hvert fall ikke av egeninteresse.

Etter regjeringsskiftet i 2005 har vi vært vitne til en snuoperasjon i landbrukspolitikken. Ikke siden landbruksminister Oskar Øksnes’ dager på 1970-tallet har bøndene opplevd maken til inntektsvekst. I dette ligger selvsagt erkjennelsen av at bøndene er blitt hengende etter i inntektsutviklingen. Forventningene til årets jordbruksoppgjør var derfor høye. Jeg skal innrømme at jeg med bakgrunn i enkelte møter i Vestfold Bondelag følte at buen kunne bli spent noe høyt, men i dag konstaterer vi at forventningene i stor grad er innfridd.

Med tilfredshet noterer jeg tiltakende optimisme blant bøndene. Det skyldes ikke bare jordbruksoppgjørene, men også i høy grad den internasjonale utviklingen. Vi må produsere mat for å brødfø verdens befolkning, og matvareprisene har økt kraftig det siste året. I det ligger også betydelige muligheter for norske bønder.

Jenny Klinge (Sp) [16:17:07]: Det er sjarmerande når Torbjørn Hansen talar varmt for det norske jordbruket og seier at landbrukspolitikken til Høgre ligg nærare Senterpartiet sin landbrukspolitikk enn Framstegspartiet sin. Dette handlar heldigvis om at avstanden mellom Høgre og Framstegspartiet er ganske stor i denne viktige saka. Dessverre handlar det ikkje om at Høgre ligg nært opp til Senterpartiet. Spørsmålet om eigedomsretten og den økonomiske politikken er vesentlege forskjellar.

Eg undrar meg stadig over korleis Høgre vil få til å gjennomføre den såkalla moderniseringa av landbruket med større einingar og ein lønsam volumproduksjon samtidig som det vakre kulturlandskapet dei talar om, skal haldast i hevd.

Når vi ser litt tilbake på formuleringar som har vorte brukte om Senterpartiet sin landbrukspolitikk, tykkjer eg Leif Helge Kongshaug frå Venstre kan siterast. Han har sagt at han håpar at «Arbeiderpartiet manner seg opp til å nedkjempe Senterpartiets bakstreberske vetorett innenfor landbrukspolitikken».

Når eg samanstiller den såkalla moderniseringa som Høgre talar for, og omtalen Kongshaug frå Venstre har av Senterpartiet som bakstreversk, finn eg det nødvendig å spørje kven det er som har hevd på å bli definert som moderne og framtidsretta. Når Senterpartiet i regjering har bidrege sterkt til gode jordbruksoppgjer som sikrar ein nasjonal matproduksjon og eit aktivt landbruk i heile landet, vil eg hevde at nettopp dette er framtidsretta.

I årets jordbruksoppgjer legg vi til rette for nyrekruttering, m.a. ved å setje av 5 millionar liter i mjølkekvote spesielt for unge bønder. Gjennom dette oppgjeret legg vi til rette for at dei som driv i yrket, skal få auka inntektene sine. Vi bidreg til å opne næringa og gi folk moglegheit til å drive med det dei har lyst til.

Vi i Senterpartiet stikk fingeren i matjorda og er fullstendig klare over at vi aldri kan bli eit land med ein matproduksjon som kan konkurrere på volum og pris. Men det er uansett vår plikt å sørgje for at vi kan produsere mat til vår eiga befolkning. Med tanke på matvaresituasjonen i verda, der mange faktisk svelt, må vi her i landet ta i bruk dei areala som vi har moglegheit til å produsere mat på.

No er det kjekt å leve i eit land der siste krig ligg over 60 år tilbake i tid, og der dei fleste er så rike at dei kan kjøpe seg det aller meste, uansett om det er produsert her i landet eller er importert. Dessverre veit vi ingenting om framtida, anna enn at det uventa alltid vil kunne skje.

For å vere førebudd på uventa situasjonar og kriser av ulik art er det vesentleg å ha ein målretta nasjonal jordbrukspolitikk for å kunne sikre og auke matproduksjonen vår. Derfor er eg glad for politikken denne regjeringa fører, og eg ser fram til at Senterpartiet skal kunne vere med og bidra til nye, gode jordbruksoppgjer i åra som kjem.

Peter Skovholt Gitmark (H) [16:20:16]: La meg aller først begynne på et overordnet ståsted: Verden trenger en ny WTO-avtale. Handel er grunnleggende positivt, også for jordbruksvarer. Vi vet at bare de seneste årene har millioner av mennesker blitt hentet ut av bunnløs fattigdom nettopp på bakgrunn av handel. Vår landbrukspolitikk er dessverre fremdeles med på å holde mennesker i fattigdom.

Vi har likevel kommet et skritt på veien, gjennom bl.a. MUL-import, som Bondevik II-regjeringen opprettet i 2002, og som også er utvidet under dagens regjering, fordi vi vet, som jeg nettopp begynte med, at handel er positivt og det viktigste virkemiddelet for å hente mennesker varig ut av fattigdom.

Det gjør at jeg også ønsker å knytte en liten kommentar til norsk bistand og handel. Vi har muligheten til å bruke norske bistandsmidler til f.eks. kontroll av matvaresikkerhet, slik at de aller fattigste får muligheten til å bruke den ordningen som MUL-import er, nemlig ingen restriksjoner ved eksport til Norge.

La oss så komme inn på de mer hjemlige ting. Jeg synes det er grunnleggende positivt at bønder er selvstendig næringsdrivende. Problemet er likevel at bondestanden er gjennomregulert. Norsk landbruk og norske bønder er særs viktig både når det gjelder matvareproduksjon, når det gjelder bosetting, og når det gjelder å opprettholde et kulturlandskap. Men problemet, når man ser på tallene, er at både dagens og også tidligere landbrukspolitikk er grunnleggende mislykket. Vi har 49 800 aktive jordbruksbedrifter, mens vi samtidig har 34 000 tomme gårdsbruk. Vi har 18,5 melkekyr i snitt pr. bruk, som heldigvis er en oppgang de siste årene. Men likevel ser vi fremdeles en nedgang på anslagsvis 2,5 pst. i antallet aktive jordbruksbedrifter både for i år og anslått til neste år.

Høyres politikk er jo nettopp å slippe bonden fri og få til, der man faktisk har muligheten til det, å utvikle de positive sidene som man har som selvstendig næringsdrivende. Det betyr at man skal fjerne både priskontroll og boplikt, at man skal se på delingsforbudet i jordloven, og at man også ønsker betydelig mer konkurranse inn i norsk landbruk.

Kaoset er åpenbart i Regjeringen, noe Gullvåg ikke tok med, fordi vi ser at Senterpartiet også gjennom media varslet at de ønsket å gå av dersom de ikke fikk viljen sin i denne saken.

Bendiks H. Arnesen (A) [16:23:43]: Jeg tar ordet i denne saken fordi jeg hver eneste dag ser hvor viktig landbruket er for landet vårt. Dette gjelder ikke bare matproduksjonen, men også betydningen for bosetting, for kulturlandskapet, for reiselivet og for annet næringsliv. En tidligere statsminister sa at alt henger sammen med alt.

Jeg bor i en flott jordbruksbygd i Nord-Norge, hvor jeg har unge, aktive gårdbrukere rundt meg. Dette er folk som ikke kan låse døra og gå hjem på ettermiddagen og komme tilbake neste morgen. Nei, dette er folk som har lange arbeidsdager og et meget stort ansvar, et ansvar som følger dem både i fritid og i ferier. Likevel trives de med yrket, og de utvikler bedriften sin kontinuerlig. Ingen må komme og si at landbruket ikke omstiller seg.

Jeg registrerer at det fra næringen har kommet signaler om at opptrappingen i bøndenes inntekter går for sent, men jeg registrerer samtidig at det er tilfredshet med den kursendring som har skjedd siden 2006.

Det er en sterk oppfatning i næringen at uten regjeringsskiftet i 2005 ville næringen ha hatt en meget vanskelig situasjon i dag. Når jeg leser dagens innstilling, er jeg overbevist om at denne oppfatningen stadig vil forsterkes.

Det snakkes om at det fortsatt er nedgang i landbruket, men jeg er overbevist om at med et sikrere inntektsgrunnlag og mer forutsigbarhet vil det skapes framtidstro og dermed vekst i næringen. Ikke minst er den nye ordningen med justeringsforhandlinger ved sterk kostnadsvekst på gjødsel og kraftfôr viktig for å skape forutsigbare inntekter.

Jeg synes det er trist at store og toneangivende opposisjonspartier som Fremskrittspartiet og Høyre gang på gang forsøker å skape usikkerhet for næringen. Disse to partiene har for tiden en ganske sammenfallende landbrukspolitikk på sentrale punkt.

Når disse partiene ikke vil godkjenne årets framforhandlede avtale, og i tillegg vil fjerne hele jordbruksavtalen, er dette noe som helt klart er med på å skape en usikkerhet for næringen. Min påstand er at dersom dette anslaget mot norsk landbruk skulle bli realisert, vil det bety slutten for landbruket i store deler av landet vårt.

Klima og topografi kan ikke omstilles av verken bønder eller politikere. Derfor trenger vi en jordbruksavtale og reguleringer som tar høyde for de forskjellige driftsforhold, og dermed gir levelige vilkår for bønder over hele landet.

Arne L. Haugen (A) [16:27:04]: «Slipp bonden fri!». «Frigjør Bygde-Norge!» Det er fremskrittspartislagord som Høyre nå også profilerer seg med. For en som er født og oppvokst og har virket hele livet på bygda, er det helt umulig å kjenne seg igjen i den retorikken som følger disse uttrykkene.

Selvsagt er det krevende å opprettholde bosetting og et aktivt landbruk og næringsliv i alle bygder. Dette er en utfordrende situasjon som må møtes med en aktiv og kreativ landbruks- og distriktspolitikk. Jeg mener Regjeringen leverer i forhold til disse utfordringene, og vi registrerer at det nå er mye optimisme og investeringslyst i landbruket.

Landbruket har en viktig plass i Regjeringens offensive nærings- og distriktspolitikk. Ja, landbruket er selve bærebjelken i mange bygder og sikrer bosetting og verdiskaping, men også produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Regjeringen har nå levert tre gode jordbruksavtaler som legger grunnlaget for at vi også i årene som kommer, skal kunne ha et aktivt landbruk rundt om i landet.

Jeg mener at den svartmalingen som høyrepartiene står for, er helt grunnløs i nåværende situasjon, da nasjonal landbrukspolitikk og prisutviklingen på den internasjonale arenaen så definitivt er positiv for den norske bonden. Etterspørselen etter norsk mat er nå større enn det den norske bonden evner å levere. Det er en helt ny situasjon som gir landbruket nye muligheter. Med en regjering som vil satse på landbruket og på distriktsutvikling, er det ingen grunn til å la de borgerlige partienes svartmaling legge en demper på den optimismen som nå sprer seg rundt om i Bygde-Norge.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [16:29:31]: Kristelig Folkeparti er glad for at partene kom fram til et jordbruksoppgjør som gir bøndene et nødvendig løft på mange områder. Vi er positive til at den samlede rammen ble på 1,9 milliarder kr. Vi kunne imidlertid tenkt oss en annen fordeling av denne rammen, med mindre på pris og mer på budsjettoverføringer. Dette ville vært bedre for mindre bruk. Mindre grad av prisøkninger ville også vært positivt for vanlige forbrukere og for økonomien samlet sett. Det må være et paradoks for Regjeringen at staten tar inn mer i merverdiavgift enn den budsjettoverføringen som dette oppgjøret legger opp til.

En god landbrukspolitikk er en del av løsningen på miljøutfordringene. Landbruket har viktige funksjoner når det gjelder biologisk mangfold, klimavennlig matproduksjon og kulturlandskapspleie.

Samtidig har jordbruket, som andre sektorer i samfunnet, et forbedringspotensial når det gjelder miljø. Jordbruket står for 9 pst. av det totale CO₂-utslippet i Norge. Jordbruket er dessuten en kilde til forurensning av vannforekomster. Det gjelder bl.a. Vansjø og Haldenvassdraget i mitt eget fylke. Morsaprosjektet har gjennom jordbruksavtalen fått 25 mill. kr i år og neste år for å redusere forurensningsproblemene. Dette er positivt og i tråd med Kristelig Folkepartis merknader i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år.

Samtidig synes jeg det er litt underlig at Østfold, med sitt betydelige og bynære jordbruk, ikke har blitt valgt ut som ett av forsøksfylkene når det gjelder spredeteknikk av husdyrgjødsel og slam. Dette er et viktig forsøk, og vi skulle gjerne vært en del av det.

Soria Moria-erklæringen slår fast at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Til tross for økt produksjon er det langt igjen til dette målet. Kristelig Folkeparti mener at det har lite for seg å sette seg ambisiøse mål dersom de ikke følges opp.

Fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk påpekte i høringen at det «er et stort gap mellom økologisk forbruk og produksjon i Norge». Jeg håper at Regjeringen legger merke til det utsagnet, og at dette blir bedre ivaretatt i neste års jordbruksoppgjør.

Vera Lysklætt (V) [16:32:20]: Det er sagt mye om norske bønder her i dag. Jeg vil trekke fram spesielt to forhold som gjelder reindriftsnæringen.

Reindriftsnæringen representerer en svært god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig mangfold, den utgjør en svært viktig bærebjelke i den samiske kulturen, og dermed er den også svært viktig med tanke på å ivareta de ulike samiske språk. Det er derfor veldig mange viktige grunner til at vi fortsatt må ha en oppegående reindriftsnæring her i landet - som både sikres en framtid, og som kan styrkes og utvikles.

NRL har en egen protokolltilførsel til den inngåtte reindriftsavtalen for 2008-2009. Den handler om avgifter knyttet til kjøp og bruk av driftsmidler i forbindelse med reindrifta. NRL viser her til at man i reindrifta oppfatter dagens avgiftsregime som både urimelig og urettferdig. Man forventer at reindrifta behandles som en næring, og at den blir sidestilt med andre primærnæringer når det gjelder avgiftsfritak i forbindelse med anskaffelse og bruk av driftskjøretøy.

Jeg er helt enig med NRL. Dette er både urimelig og urettferdig. I mine øyne er næring næring, enten du driver som gårdbruker på Jæren og har behov for traktor i næringsøyemed, eller du er reindriftsutøver på Finnmarksvidda og har behov for snøscooter i næringsøyemed.

Jeg har tidligere tatt opp denne saken skriftlig med landbruksministeren. Riktignok ble min henvendelse besvart av finansministeren, men jeg håper at vi ikke har en så til de grader stivbent forvaltning her i landet at ikke landbruksminister og finansminister kan snakke sammen, slik at de i fellesskap snarest kan få løst den helt urimelige forskjellsbehandlingen av ulike primærnæringer.

En annen og svært viktig sak i denne sammenheng er at reindriftsnæringen i dag opplever et stadig sterkere trykk når det gjelder beitearealene. Det er spesielt knyttet til Forsvarets aktiviteter, med skytefelt, til utbygging av store hytteområder og sist, men ikke minst, til planer om utbygging av store vindmølleparker, slik som på Fosen og langs Finnmarkskysten, og til mineralutvinning og gruvedrift.

I slike saker vil jeg anmode myndigheter på ulike nivå om å ha en god dialog og å ta spesielt hensyn til reindriftsnæringen ved planer om store naturinngrep. En god dialog er også særdeles viktig med tanke på å unngå konflikter mellom reineiere og den øvrige befolkningen, slik vi f.eks. opplevde for noen dager siden, da en reineier fant fem av sine rein skutt i Storelvdalen i Alta. En slik nedskyting av rein er selvfølgelig helt uakseptabelt, og det bekymrer meg. Dette må vi ta på alvor, slik at vi kan forhindre slike konflikter mellom folk i framtiden.

Reindrifta er en særlig arealavhengig næring, og inngrep og uro innenfor beiteområder og kalvingsland har økt betraktelig de siste årene. For at reindrifta fortsatt skal være det bærende elementet i samisk kultur, er det viktig at den blir oppfattet og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:35:52]: Jeg var så heldig å få anledning til å delta på FNs matvareorganisasjon, FAO, sitt møte i Roma fra 2. til 6. juni - 183 land, 4 000 delegater, alle hadde fokus på matvaresikkerheten. Internasjonal matvarepolitikk snur nå fra billig, sårbar, til tryggere og bedre betalt for matvarer. Fellesnevner: Dagens matvaresituasjon - en trussel mot alle FNs tusenårsmål. Sult rammer nå over 1 milliard mennesker. Det kommer oppfølging i flere av FNs organer utover i året. Det haster med både kort- og langsiktige tiltak. Møtets innstendige appell: styrk jordbruket, utnytt produksjonsarealene. Sterk erkjennelse av markedets begrensning for å gi trygg matforsyning. For lite mat - skyhøye prisøkninger truer flere lands styresett. Internasjonal matvarepolitikk må korrigere markedskreftene. Norske system, importvern og målpriser og tidligere lager av mat vil få en renessanse.

Felles erkjennelse: høyere, men mer stabile priser på mat. Internasjonale forhold vil få enda større konsekvenser for norsk matforsyningspolitikk i de kommende år enn de sterke kostnadsøkningene på kunstgjødsel som vi nå vil oppleve i dagene framover. Eksempelvis 110 pst. økning for kunstgjødsel 21410 er likevel uventet for meg. Det er dramatisk.

Norsk jordbrukspolitikk står derfor overfor store nyorienteringer, og jeg vil oppfordre folk til å se hen til 1974 for fellesnevnere og ulike trekk den gangen. Det førte til endring i stor grad da.

Jeg vil slå fast: Den rød-grønne regjeringa har en helt annen, positiv holdning til jordbruksarbeid enn både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres Sponheim. Det er noe jeg er helt enig i. Men norsk jordbruk er nå så skakkkjørt at det trengs svært sterke, positive tiltak etter den utviklinga som har vært tidlig på 1980-tallet, for at ungdom i næringa skal få framtidstru.

Derfor - som en følge av høykonjunktur i Norge og sterk internasjonal prisvekst på olje og kunstgjødsel - opplever nå norsk jordbruk en kostnadsvekst langt utover det som er budsjettert i fjorårets jordbruksavtale, samt en lønnsvekst hos andre grupper i 2008 som er langt større enn det som er budsjettert. Det er krevende for den norske regjering. Den norske regjering har vist vilje til dette på en helt annen måte enn tidligere, men står overfor store utfordringer, fordi situasjonen både internasjonalt og nasjonalt er helt annerledes, og det trengs endring. Tida arbeider for jordbruket dersom det er en politisk vilje til det, og det ser vi.

Ola Borten Moe (Sp) [16:38:49]: Det er noen av de forholdene som har vært framme i debatten, som fortjener å bli kommentert. Fremskrittspartiet og Høyre angriper norsk landbrukspolitikk fordi den er gjennomregulert og gjennombyråkratisert. Man antyder at det er 7 000 - 8 000 byråkrater som arbeider med norsk landbruk. Jeg har lyst til å uttrykke to ting. Det er en grunnholdning som sier at man ikke skal ha en landbruksforvaltning som er større enn nødvendig. Fins det unødvendig byråkrati, bør det selvsagt bort. Men så er det slik at det ikke er mer enn drøyt to og et halvt år siden vi kom inn i regjeringskontorene. Vi har arvet hele dette forvaltningssystemet etter fire år med Høyre-dominert regjering. Vi har ikke innført nye reguleringer som har avstedkommet behov for et nytt byråkrati. Det man derimot ser når man leser gjennom proposisjonen og merknadene til spesielt Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen, er at de gangene de skriver noe positivt, er det for å støtte opp under virkemidler og virkemiddelbruk som er byråkratidrivende. De brede ordningene innenfor landbrukspolitikken, som arealtilskuddene, er en veldig effektiv måte å organisere landbruket på. De smale ordningene, som verdiskapingsprogrammet, satsing på nisjemat og den type ting, som både Høyre og Fremskrittspartiet skriver positivt om, er det som avstedkommer det store behovet for landbruksbyråkrater.

Alternativet for Høyre og Fremskrittspartiet er jo EU. Saken er jo at i Sverige og Finland, som er EU-medlemmer, har behovet for byråkrater gått vesentlig opp. Det er blitt et eget yrke å hjelpe bønder å fylle ut den mengden av søknadsskjemaer som man er avhengig av. Så jeg synes man farer med mye rammel som det er vanskelig å dokumentere, når man drar fram dette.

En annen ting jeg har lyst til å kommentere, er Høyres mas om at vi er nødt til å få en effektiv bruksstruktur, omstilling, og man viser til store fjøs. Jeg har lyst til å fortelle en historie fra virkeligheten. Det gjelder et fjøs som Høyre ville likt. Det bygges i mitt nabolag. Det er et fjøs til 18 mill. kr på 750 tonn, med to melkekvoter, tror jeg. Det må være midt i blinken. Men så er det kapitalbehovet - dette er en gård som nå er belånt med nesten 20 mill. kr. Så må man spørre seg selv: Hvilken type bruk er det som er mest avhengig av at vi har en nasjonal landbrukspolitikk der man både får robuste tilskudd, der man har beskyttelse på pris, og der man får tatt ut pris i markedet? Går melkeprisen ned med 40 øre, betyr det 300 000 kr for denne gården. Det vil kanskje være kroken på døra når gjeldsrentekostnadene går opp. Jeg syns det er rart at man spesielt fra Høyres side ikke har tatt dette inn over seg i større grad, og at man ikke i større grad er i stand til å nyansere de hensynene man ønsker å ta.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [16:42:07]: Saksordføraren for reindriftsavtala, Arne Haugen, kom i skade for å seia at opposisjonspartia ikkje hadde noko positivt å seia om reindriftsavtala. No kan det vera at lyttartilhøva i den delen av salen der representanten Haugen er, er rimeleg dårlege, for i innlegget mitt sa eg bl.a. at behandlinga både av reindriftslova i fjor og reindriftsavtala i år viser at det er brei politisk semje om at me skal ha ei oppegåande reindriftsnæring i Noreg. Eg sa òg at trass i nokre lyspunkt er det mange utfordringar for denne næringa. Så heldt eg fram med å argumentera for at etter 16 år burde Stortinget få eit nytt høve til ein grundig gjennomgang og ei samla vurdering av og diskusjon om reindriftsnæringa sine moglegheiter og utfordringar. For det er greitt nok at dei raud-grøne ber Regjeringa koma tilbake med ein statusrapport om implementering av reindriftslova ein gong til neste år. Slik sett opptrer dei raud-grøne i fleirtal svært lojalt, snilt og disiplinert overfor si regjering. Men det hadde vore greitt om dette fleirtalet hadde hatt mot og vilje til å stø kravet om ei stortingsmelding, for då kunne me fått ei heilt anna, grundig og naudsynt utmeisling av framtidig politikk og rammevilkår for ei viktig næring i landet vårt.

Tord Lien (FrP) [16:44:07]: I en debatt som handler om en av de store næringene i Norge, er det betimelig å peke på at debatten i hovedsak handler om subsidier og reguleringer.

Så er det slik at alle jordbrukere har én ting til felles: De er alle grunneiere. Eiendomsretten blir i veldig liten grad nevnt, særlig av de representantene som representerer regjeringspartiene.

Hvert eneste år blir det 3 000 færre bønder i Norge. Det er ikke med representanten Hans Frode Kielland Asmyhr som landbruksminister, men med statsråd Riis-Johansen som landbruksminister. Likevel blir kulturlandskapet i stor grad opprettholdt. Det er i hovedsak naboen til den gårdbrukeren som slutter, som opprettholder driften på de arealene som den ene har sluttet med. Delingsforbudet som man taler varmt om fra rød-grønt hold, gjør at de gårdbrukerne som fortsatt ønsker å drive større og mer effektivt enn de gjorde før, blir gjort til leilendinger ved denne loven. De blir tvunget til å leie og ikke kjøpe jorda av den som eier den, mens naboen, som har sluttet med gård og kunne tenke seg å selge jorda til naboen, fratas retten til fritt å forvalte egen eiendom.

Prisreguleringsbestemmelsene er nok en hindring. Man fratas retten til fritt å forvalte egen eiendom, noe vi har sett gjentatte eksempler på i de senere dager i mediene.

Skogen er omtalt i innstillingen, og der sier komiteen at den vil streke under verdien av god skogpleie og uttak av hogstmoden skog i alle deler av landet. Dette har liten sammenheng med den realiteten som oppleves ute i Norge. Trillemarka er et veldig godt eksempel på det. Og jeg er sikker på at grunneierne i Trillemarka ikke opplever at de får ta ut hogstmoden skog i alle deler av landet. Det samme er tilfellet på Helgeland. Vern av statsgrunn med allmenningsrett og Statskogs eiendom på Helgeland vil alvorlig svekke virkestilgangen for Bergene Holm og andre avtakere på Helgeland og i Nord-Trøndelag.

Vern hvor grensen er politisk bestemt, er én ting. Men inngrepsfrie områder, som man snakker mye om, skal ikke reduseres, sier Regjeringen. En betydelig del av den skogen som er kommersielt tilgjengelig de neste 20 år, står i inngrepsfrie områder. Fremskrittspartiet har foreslått at skogsbilvei ikke skal regnes som et teknisk inngrep, for dermed å redusere inngrepsfrie områder. Dessverre har ingen stemt for vårt forslag.

Summen av vern og hindringer for skogsbilveibygging representerer til sammen en alvorlig trussel mot store deler av den bedrifts- og samfunnsøkonomisk mest lønnsomme delen av norsk landbruk - nok et eksempel på at Regjeringen ikke er opptatt av å ivareta grunneierinteressene i norsk landbrukspolitikk.

Torbjørn Hansen (H) [16:47:11]: Jeg synes at noen i denne debatten har forsøkt å tegne et landbrukspolitisk kart som er vesentlig enklere og mindre nyansert enn det virkeligheten gir grunnlag for.

Regjeringspartiene setter systematisk Høyre og Fremskrittspartiet i samme bås. Jeg har for så vidt et avslappet forhold til den slags øvelser i denne sal, men jeg vil understreke at Høyre har ambisjoner og målsettinger for norsk jordbrukspolitikk. Vi ønsker å opprettholde produksjonen, vi ønsker å opprettholde arealer, vi ønsker å sikre et godt kulturlandskap, og vi ønsker et aktivt jordbruk over hele landet.

Så har representanten Arne L. Haugen irritert seg over mottoet «Slipp bonden fri!» Jeg kan informere Haugen om at dette var tittelen på en utmerket utredning om jordbrukspolitikk som Høyres stortingsgruppe fikk utarbeidet på 1990-tallet. Mange av de anbefalinger og utviklingstrekk som stod i den rapporten, har blitt virkelighet. Fasiten er at den omstillingen som har skjedd siden den gang, som da har gått i motsatt retning av det Senterpartiet snakket om den gang, har vist at vi har opprettholdt de viktigste målene i jordbrukspolitikken, til tross for en betydelig omstilling. Men til representanten Haugen, for å gi dette med frihet litt substans: Høyre ønsker altså å slippe bonden fri fra delingsforbudet. Det betyr at man kan utnytte mulighetene på gården langt bedre enn det man kan i dag, og man kan få økte verdier på gården. Vi ønsker også å ta bort prisreguleringen, slik at man blir fri fra en statlig prisregulering av privat næringsvirksomhet. Vi ønsker også å slippe bonden fri fra boplikt, som er en regulering som gjør at det står tusenvis av gårdshus tomme rundt omkring i Norge. Vi ønsker også å slippe bøndene fri fra unødvendig byråkrati.

Og da er vi inne på det som representanten Ola Borten Moe ganske kunnskapsløst påstod om Høyres politikk for forenkling. Det er åpenbart at hvis man fjerner prisregulering og boplikt, hvis man fjerner delingsforbudet, og hvis man fjerner Statens landbruksforvaltnings ansvar for å overkjøre fylkeslandbruksstyrene i Norge, så vil det frigjøre mye ressurser i landbruksforvaltningen, med de forslagene som Høyre allerede har fremmet.

Jeg vil også si at det Borten Moe sa om samdrifter, er riktig. Det er riktig at store bruk er avhengige av at rammebetingelsene er stabile. Men det er også riktig at store bruk får vesentlig mindre overføringer enn det tilsvarende produksjon basert på små bruk vil gi. Det betyr at større og mer effektive bruk gir et mindre behov for subsidier og overføringer enn mange små bruk gjør. Derfor er det et godt grunnlag for å effektivisere norsk jordbrukspolitikk å kunne styrke bøndenes inntekter og opprettholde våre viktige målsettinger, med et lavere overføringsnivå.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:50:12]: Jeg har behov for å følge opp med noen vurderinger omkring tallene i årets jordbruksoppgjør.

Som nevnt er det sterk kostnadsvekst internasjonalt på kunstgjødsel og diesel. Et norsk eksempel er verkstedregninger. Konsekvensen av det er jo da at inntektsmulighetene blir annerledes enn det som er budsjettert.

Årets jordbruksavtale budsjetterer med en inntektsvekst på 11 700 kr pr. årsverk, inklusiv egenkapital, for 2008. Dette er langt mindre enn det andre grupper får. I tillegg ser vi at kostnadene ligger an til å bli større i 2008 enn det Budsjettnemnda for jordbruket har lagt til grunn. For 2009 er tallet 21 800 kr pr. årsverk, og kostnadsveksten og lønnsveksten for 2009 er enda mer usikker enn for 2008. Dette gir grunn til ettertanke og nødvendig nytenkning, både i næringa og i det politiske miljø, i arbeidet fram mot neste års jordbruksavtale. Fra 1950 til 1981 fulgte jordbruksavtalen avlingsåret, altså fra 1. juli inneværende år til 1. juli neste år. I perioden 1981 til 2003 var avtaleåret inneværende kalenderår slik som for LO-NHO-oppgjøret. Fra 2003 har da jordbruksavtalen gjeldt for det kalenderåret som er kommende år, ulikt alle andre lønnsoppgjør.

Årets jordbruksavtale skal altså gjelde for 2009, samtidig som årets avtale rettet opp noe av sviktende økonomiske forutsetninger for 2008. Dette systemet er og blir svært komplisert og bygger på forutsetninger som alle vet svikter, i jordbrukets disfavør. Mange lederskribenter og sentrale politiske beslutningstakere samt store deler av gårdbrukerne har i tillegg store problemer med å forstå dette avtalesystemet. For denne regjering bør det derfor være naturlig å ha samme avtaleår som for LO-NHO. Det vil forenkle debatten, og det vil bedre sikkerheten ved forutsetningene. Derfor er det behov for å gå igjennom systemet for å sikre at den intensjonen som ligger i Soria Moria-erklæringa, kan realiseres, at en kan ta inn over seg den internasjonale matvaresituasjonen, at en kan ta inn over seg det faktum at jordbruksarealet i Norge går ned, at en kan ta inn over seg det faktum at vi har en historisk stor mjølimport til Norge. Det er altså en rekke utfordringer som det er nødvendig å gå inn i for at vi skal få en situasjon hvor interessert ungdom, enten de er arbeidsvillige eller har mye penger, men hvor begge gruppene ønsker å ha sitt virke i jordbruket, kan få et framtidshåp ved å gå inn i næringa.

Som nevnt, tida arbeider positivt for jordbruket nå. Det er veldig mye opp til organisasjoner, jordbrukere og det politiske system å virkeliggjøre de manges drøm og den nødvendige trygghet for at vi skal få en annen og mer positiv kurs også i Norge, i forhold til de internasjonale utfordringer som vi ser klart for oss.

Øyvind Korsberg (FrP) [16:53:44]: Helt på slutten av debatten har jeg lyst til bare å knytte noen kommentarer til ting som har blitt sagt.

Ola Borten Moe sa at med Fremskrittspartiets politikk ville man hatt en «ukontrollert» nedleggelse av landbruket. Jeg vet ikke hvilke ord man skal bruke på den utviklingen landbruket har hatt de siste 20 årene. Hvert eneste år har det altså blitt færre og færre bønder, og i mange av de årene har Senterpartiet hatt landbruksministeren. Så hvis det er snakk om å legge ned landbruket, har Senterpartiet en stor del av den æren, for å si det på den måten.

Leif Helge Kongshaug sa at med Fremskrittspartiet ville man avvikle norsk landbruk. Jeg synes det er trist å høre at det er så liten tro på norsk landbruk. Jeg har tro på at norske bønder er bønder helt i verdensklassen, og at de er i stand til å produsere produkt som man vil ha både i Norge og ute i verden. Det klarer man i andre land, og jeg kan ikke se at noe er til hinder for at man også skulle klare det i Norge.

Jeg har lyst til å trekke fram som et eksempel norsk fiskerinæring, som er en subsidiefri næring, som klarer å eksportere for snart 40 milliarder kr årlig, og som har stor suksess. Jeg tror det vil være fullt mulig også for norske bønder å gjøre det, dersom man får muligheten. Svaret er ikke bare skyhøye overføringer på over 20 milliarder kr i direkte og indirekte støtte. Man må gi norske bønder muligheten til å stå på egne ben. Da er jeg ganske sikker på at de klarer det. Det er nok flere og flere bønder som ser at det er mulighet for akkurat det.

Bendiks Harald Arnesen var i sitt innlegg inne på landbruk over hele landet. Og han sa bl.a. én ting: Klima og topografi kan man ikke få gjort noe med. Det er jeg helt enig i. Jeg har stått på denne talerstolen og hele tiden sagt at den menneskelige aktivitet påvirker ikke klimaet. Det er hyggelig at Bendiks Arnesen kunne bekrefte i sitt innlegg at det er riktig.

Så har mange vært inne på den globale matvaresituasjonen og manglene. Det er et viktig tema som blir tatt opp. Men da vil jeg bare minne om det klimaforliket som er inngått i denne salen, der satsing på biodrivstoff er et viktig tiltak. Og hvordan produserer man biodrivstoff? Jo, det er noen som må dyrke det som det skal produseres biodrivstoff av. Og det går på bekostning av matvareproduksjonen. Så når man snakker om klima, når man snakker om biodrivstoff, så se på begge sidene ved regnestykket. Det lønner seg.

Presidenten: Ola Borten Moe har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Borten Moe (Sp) [16:56:59]: Jeg legger merke til at Høyre gjennom hele denne debatten har prøvd å distansere seg fra Fremskrittspartiet. Nå er jeg ikke i tvil om at man har skrevet mye pent i innstillingen, men én ting er å ha ambisjoner, en annen ting er å ha virkemidler. Og hvis man ser på den politikken som man i praksis legger opp til, er det en formildet utgave av det som Fremskrittspartiet promoterer.

Når det så kommer til delingsforbud, til priskontroll og til lettelser for Statens landbruksforvaltning: Statens landbruksforvaltning har 189 årsverk. De har mye annet å holde på med. For det første gjennomførte ikke Høyre dette mens de satt med makten, og for det andre har det versert et tall her som bl.a. Høyre har promotert, 7 000. Det monner lite for Statens landbruksforvaltning.

Jeg skal avslutte med å si at Høyre kutter 693 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Det er penger som var bevilget i fjorårets landbruksavtale, svært lite forutsigbart, og jeg gleder meg til å se om Høyre, som uttrykte seg svært negativt til AFP-ordningen, tør å kutte tilsvarende i AFP-ordningen over statsbudsjettet. Det bør i så fall være i Høyres ånd.

Leif Helge Kongshaug (V) [16:58:24]: Det som får meg til å ta ordet på slutten av debatten, er innlegget til den ellers saklige representanten Arne Haugen. Han framstilte reindriftspolitikken som om det ikke skjedde noe under Bondevik II-regjeringen, men til nå, med denne regjeringen, er det ikke måte på alt som har skjedd. Jeg minner om at arbeidet med reindriftsloven startet under den forrige regjeringen, og mye av føringene ble da lagt.

Men det som er viktigere, og som er presserende, er at det blir tatt tak i utfordringene med sterk nedbeiting av lav, rovdyrtap og press på arealene. Jeg viser her til merknaden fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, som er opptatt av å nå målet om en bærekraftig reindrift. Synes ikke representanten Haugen at det er positivt sagt? Det har vært flere gunstige beitevintre, men plutselig kan en få vanskelige år, med tap av store mengder dyr. Jeg ber Regjeringen involvere seg i arbeidet med fokusering på det og satsing på kvalitet.

Videre hadde representanten Haugen en panegyrisk hyllest til Regjeringens landbrukspolitikk. Det var ikke måte på optimisme. Det som representanten Haugen ikke nevnte, var det som representanten Lundteigen var inne på i et innlegg - som jeg for øvrig var helt enig i - og det var kostnadsutviklingen og rentenivået i norsk landbruk. Gjødselprisene har hatt en økning på 80 pst. Byggekostnadene har økt med 30-40 pst. Rentenivået har økt. Det er dette som gir den store frykten for nyinvesteringer i norsk landbruk. Da er det viktig å føre en økonomisk politikk som motvirker ytterligere renteøkninger.

Leie av kvoter innenfor et geografisk område er positivt, men det fordrer ofte bygninger og dermed et akseptabelt rentenivå. Økte kostnader med derpå økte lønnsutgifter - for slik er det i forhandlingene mellom staten og ulike organisasjoner osv. - er landbrukets største fiende. Derfor er en god økonomisk politikk viktig for landbruksnæringen - og kanskje det aller viktigste: å holde rentenivået og kostnadene nede, for landbruket klarer ikke å konkurrere med den lønnsutviklingen som det ellers vil være i samfunnet.

Bendiks H. Arnesen (A) [17:00:57]: Jeg har ikke til hensikt å forlenge denne debatten unødig, men når representanten Korsberg blander klimadebatten inn i det som gjelder klimaet for produksjon av landbruksvarer i hele landet, forteller det meg at det er en trasig mangel på kunnskap om nordnorsk landbruk, bl.a., hos Korsberg. Jeg synes det er fryktelig trist at en framtredende representant for et stort parti ikke skal skjønne at det å produsere landbruksvarer i den landsdelen både jeg og representanten Korsberg kommer fra, er noe annet enn å produsere landbruksvarer i de land som Korsberg mener vi skal konkurrere med. Derfor er jordbruksavtalen så viktig: for at vi skal kunne ha et landbruk over hele landet, for at vi skal kunne produsere mat som folk på hele kloden trenger. Det synes jeg vi skal fortsette med, og derfor trenger vi den landbrukspolitikken som de rød-grønne nå driver. Det gir en framtid for landbruket.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [17:02:16]: Denne landbruksdebatten har vært rimelig forutsigbar. Posisjonen prøver å fremstille sin landbrukspolitikk ved å angripe Fremskrittspartiet og Høyre og si at hvis Fremskrittspartiet og Høyre får gjennomført sin landbrukspolitikk, vil det bety en rasering av norsk landbruk. Det er ganske spesielt, fordi man burde kunne forlange av tre partier som attpåtil har flertall i Stortinget, at de var tydelige på hva som er deres landbrukspolitikk.

Jeg har prøvd å være rimelig konsentrert gjennom denne debatten, men jeg kan ikke se hva som er nytt i de tre partienes landbrukspolitikk. Hvis vi også ser nærmere på den innstillingen som vi nå behandler, er de nye - kanskje - elementene i landbrukspolitikken til de tre partiene at man nå øker målprisen og sender regningen til forbrukerne, og at man gjør et grep på kvoteleie. Det er ikke noe mer som er nytt i denne jordbruksavtalen. Men hvis man ser på forslagene fra opposisjonen, er det betydelige strukturelle forslag, og det er betydelige forslag som gjelder å redusere byråkrati, lover og regelverk som er til hinder for en effektiv næringsdrift i landbruket.

Er det noen som har en aktiv, offensiv og fremtidsrettet landbrukspolitikk, er det Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som bruker denne anledningen til å fremme sin politikk. Og det jeg faktisk tror at aktørene ute i landbruket er opptatt av, er at Stortinget - når man behandler denne typen dokumenter - skal benytte anledningen til å fremme en offensiv, tydelig politikk, slik at man vet hvordan fremtiden kommer til å se ut der ute.

Det er jo ganske spesielt når representanten Borten Moe beskylder Fremskrittspartiet for å skape mer byråkrati. Det viser at Borten Moe har gått helt tom for argumenter, og det han sier om at Fremskrittspartiets politikk vil føre til en økning av kostnader ved gjeldsrenter, er å skyte langt unna mål. Alle vi som har gjeld, vet hvilke ekstra kostnader vi har fått under denne regjeringen.

Representanten Lundteigen har skjønt mye av situasjonen i landbrukspolitikken. Han ser at det antakeligvis er vanskelig for bonden å få noe særlig mer ut av dette jordbruksoppgjøret, når man tar alle faktorene som man må ta med, i betraktning.

Statsråd Terje Riis-Johansen [17:05:34]: Jeg vil bare helt kort ta ordet. Når representanten Kielland Asmyhr har lest både innstillinga og budsjettproposisjonen og henviser til at kvoteleie pluss noe annet er reformene som han finner i proposisjonen, tror jeg at jeg må bidra litt.

Det som er den største og viktigste reformen som er fremmet, noe som representanten Kielland Asmyhr tydeligvis ikke har fått med seg, er at vi setter i gang et betydelig arbeid med en gjennomgang av pris- og markedsordningene for kjøtt og egg. Det er en stor og betydelig reform i landbrukspolitikken som kommer til å ha innvirkning på hvordan landbruket og landbrukspolitikken utvikler seg i lang tid framover.

I tillegg: Når representanten Kielland Asmyhr sier at regjeringspartiene ikke har synliggjort sin landbrukspolitikk, vil jeg si at regjeringspartienes landbrukspolitikk er synliggjort gjennom en 100 siders budsjettproposisjon, som er sendt til komiteen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:06:41]: Til Kielland Asmyhrs uttrykk «aktiv, offensiv og fremtidsrettet landbrukspolitikk», som Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre står for. Punkt1: Ta Fremskrittspartiet og Høyre - vekk med importvernet, verdensmarkedspris, de sier i innstillinga at man ikke kan konkurrere på pris i Norge, samtidig som de sier at det ikke skal ha konsekvenser for lavere arealbruk. Det henger ikke sammen. Punkt 2: Teoretisk tro på fri prisdannelse - faktum; for lite mat - skyhøye priser; for mye mat - elendig lave priser.

Dog skal jeg gi Fremskrittspartiet rett på ett punkt: at det er forskjellig fra partiet Høyre. Mens partiet Høyre, som det eneste partiet, foreslår at bevilgningene fra statsbudsjettet i 2008 reduseres med 692,3 mill. kr, gjør ikke Fremskrittspartiet noe tilsvarende. De har tross alt respekt for de avtaler som et flertall har inngått her på Stortinget. Men det har partiet Høyre ikke. De går inn og reduserer bevilgningene i et år hvor alt er vedtatt og avklart. Det er helt uansvarlig! Høyre ville ikke tort å gjøre noe tilsvarende overfor andre næringer. Høyre tror sjølsagt at jordbrukets folk ligger nede og dermed vil akseptere det. Høyre kommer snart til å oppleve at noe annet er tilfellet. Jordbrukets folk vil nå se at det internasjonalt er bruk for en. Da bør det også være bruk for en i det norske samfunnet. Dette er en ny situasjon, og jeg tror at det er siste gang Høyre tør å komme med slike forslag.

Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr får ordet til en kort merknad.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [17:08:31]: Jeg vil takke Lundteigen for hyllesten til Fremskrittspartiet. Jeg deler hans syn med hensyn til at det å trekke inn midler som allerede er betalt ut, er i overkant av «harry».

Men så vil jeg stille Lundteigen et spørsmål: Hvor i innstillingen til budsjettproposisjonen og hvor i Fremskrittspartiets stortingsvalgprogram finner Lundteigen at Fremskrittspartiet vil fjerne importvernet? - da snakker vi om å fjerne det totalt, som jeg oppfatter at Lundteigen sier. Det er ikke tilfellet, og det håper jeg er siste gang vi hører fra denne talerstol - man bør være mer presis. Det er riktig nok at Fremskrittspartiet, i en situasjon hvor Fremskrittspartiet ønsker å få tilgang for andre viktige produkter som Norge produserer, må kunne gi noe når det gjelder importvernet for landbruket. Men da forstår jeg at Senterpartiet lar landbruket komme foran alle andre næringer, bl.a. den viktige fiskerinæringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4, 5 og 6.

(Votering, se sidene 3849 og 3852)