Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Torstein Rudihagen (A) [20:57:07] (ordførar for saka): Representantforslaget, som for så vidt blir gjenteke i innstillinga av Kristeleg Folkeparti og Venstre, er samanfatta i tre punkt, som eg reknar med at andre representantar vil gå inn på og gjere grundigare greie for enn det eg vil gjere no.

Kort fortalt foreslår ein for det fyrste ein handlingsplan for betre tilrettelegging for syklistar i byar og tettstader, for det andre ei støtteordning, tilsvarande påskjønningsordninga for kollektivtrafikk, og for det tredje ei endring av regelverket for køyregodtgjersle som gjer det meir lønnsamt å sykle.

Eit fleirtal, som består av dei andre partia enn Kristeleg Folkeparti og Venstre, foreslår at representantforslaget blir lagt ved protokollen. Men det er grunn til å streke under at eit fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, som har sine eigne merknader, gir forslaget ein svært positiv omtale. Vi er einige i at betre tilrettelegging for syklistar gir store samfunnsgevinstar når det gjeld trafikksikkerheit, miljø og trafikkavvikling, i tillegg til gevinstane for helsa.

Vi peiker på at forholda for syklistane no er altfor dårlege i det meste av landet. Ulykkesrisikoen med å sykle er altfor stor. Manglande tilrettelegging, forvirring om og manglande respekt for trafikkreglane fører til trafikkfarlege situasjonar for alle trafikantar.

Det er ønskjeleg og mogleg at mange av dei reisene som i dag skjer med bil, kan gjennomførast med sykkel. Stat og kommune må derfor setje i verk ei rekkje tiltak for å leggje til rette for at fleire vel sykkel. Dette fleirtalet meiner òg at det trengst auka satsing på fysisk tilrettelegging for syklistar, betre opplysning og opplæring i trafikkreglane for syklistar, haldningspåverknad både overfor syklistar og andre trafikantar og ei rekkje andre tiltak.

Arbeidarpartiet, Høgre, SV og Senterpartiet viser til at Regjeringa vil leggje fram forslag til Nasjonal transportplan no snart. Dette fleirtalet meiner at denne planen må innehalde ein sykkelstrategi med klare tiltak. Vi seier òg heilt klart at representantforslaget omtaler fleire gode idear og tiltak som Regjeringa bør merke seg og vurdere i arbeidet med transportplanen. Så det er ingen tvil om at forslaget blir positivt møtt i denne innstillinga. For min eigen del vil eg streke under betydninga av ein eigen strategi med klare tiltak. Ja, om ein vel å kalle det ein handlingsplan, så gjerne det for meg. Men det er likevel dei årlege budsjetta som blir avgjerande for om vi greier å prioritere sykkeltiltak godt nok. Når Regjeringa no skal leggje fram forslag til ein ny nasjonal transportplan, er det der det naturlegvis høyrer heime.

Det er òg ein sykkelstrategi i den noverande transportplanen med klare målsetjingar om at 8 pst. av alle reiser skal føregå med sykkel. Dersom eg ikkje siterer klimaforliket feil, meiner eg at det står at målsetjinga er 10 pst. I byar og tettstader er målsetjinga at sykkeltrafikken skal doblast, og det er òg sagt at 80 pst. av barn og unge skal gå eller sykle til og frå skulen.

Det er klart at skal vi nå desse målsetjingane, må ein leggje til rette for sykling på ein langt betre måte, og det må prioriterast i større grad framover.

I etatane sitt forslag til sykkelstrategi i NTP er ei rekkje tiltak foreslått. Det er rett nok ikkje nemnt det med ei støtteordning à la påskjønningsordning, og heller ikkje er kjøregodtgjersle frå fyrste kilometer nemnd. Så eg meiner det er konstruktive innspel som ligg i forslaget her, som ein må ta med seg i det vidare arbeidet med Nasjonal transportplan.

I andre land ser vi at målretta innsats har gitt resultat. I Stockholm har faktisk syklinga auka med 50 pst. sidan 1998. Men vi ser òg i mange andre land at talet på syklistar er langt større, men der er det òg ein annan sykkelkultur og ei anna haldning til syklistar hos bilistane. Ikkje misforstå meg - eg meiner òg at syklistane skal respektere trafikkreglar og oppføre seg ordentleg i trafikken. Men dei haldningane ein møter når ein er ute på sykkelvegen i Noreg, finn ein ikkje nedover i Europa. Tvert imot, der heiar dei på syklistane - i Noreg er det tommelen ned og ansiktet ut av bilen for å bruke ein stygg munn på syklistane.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [21:02:37]: Kristeleg Folkeparti driv ikkje med industriell masseproduksjon av Dokument nr. 8-forslag og resirkulerer Dokument nr. 8-forslag. Dei kjem med nokre ganske få. Det betyr at ein må behandla dei seriøst. Det har regjeringspartia gjort. På den måten kjem me Kristeleg Folkeparti i stor grad til møtes, i staden for berre å stemme ned dei ideane dei har, slik ein ofte gjer med forslaga frå dei som produserer over evne.

Så må eg ha standardreplikken min til dei gamle regjeringspartia - nemleg at SV fekk vedteke i samband med friluftsmeldinga ein nasjonal sykkelstrategi som Bondevik-regjeringa og andre parti skulle utarbeida. Men eg registrerer jo at dei ikkje blei overarbeidde då dei sat i regjering, av å ha gjort noko for syklistane. Tvert imot - me måtte skifta ut regjeringa for at det skulle skje noko òg for syklistane, slik som i dei fleste andre saker. Men no er me i gang. Det blir satsa mykje meir på syklistane, men det kan bli betre, og det er jo utgangspunktet til det gamle regjeringspartiet Kristeleg Folkeparti når dei fremmar dette.

Sjølv har eg eit veldig godt forhold til tohjulingane, både dei som har motor, og dei som er utan. Det er eit viktig og smidig framkomstmiddel, det eine med motor forureinar jo, men det andre gjer det ikkje. Det er ein måte å halda seg i form på og ein måte å koma seg fram på som ikkje skader nokon - iallfall ikkje i hovudsak skader nokon, og det er miljøvennleg.

Å gjera det som Kristeleg Folkeparti seier - å sjå på skattlegginga og på om det er mogleg å stimulera fleire til å sykla, som dei seier i eit av punkta, synest eg har noko for seg. Det er òg noko av det me har diskutert internt i Regjeringa. Me har ikkje kome til nokon konklusjon, men det er absolutt eit forslag som eg synest er lurt - med utgangspunkt i klima, i miljø og i helse.

Når det gjeld dette med å få ein eigen handlingsplan, det å få ei påskjønningsordning for syklistane, vil eg seia at det ein no gjer med miljøbilsatsing i Miljøverndepartementet - der ein seier at ein skal påskjønna dei som satsar meir på bymiljø, som satsar på klimaet, som satsar på å få eit betre miljø, som satsar på å få fleire på sykkel - er me allereie i gang med. Så får me vurdera forslaget vidare i forhold til NTP-prosessen som regjeringspartia no held på med. Likevel er altså utgangspunktet at det å få fleire på sykkel er noko som Regjeringa ønskjer. Det er noko eit fleirtal på Stortinget eigentleg ønskjer seg. Eg registrerer at dei som stadig vekk diskuterer kvifor dei er for bompengar i Oslo, men mot bompengar i resten av Noreg, ikkje engasjerer seg i å få fleire til å sykla. Det synest eg er litt dumt. Det hadde vore kjekt om alle partia hadde vore med på det.

Kristeleg Folkeparti har kome med eit forslag som delvis allereie er vareteke av Regjeringa, men som ein skal sjå nærare på, slik at det blir ein meir offensiv strategi for å få fleire til å sykla i Noreg. Dermed er det ikkje meir å seia om det.

Jan Sahl (KrF) [21:06:40]: La meg først få lov til å takke saksordføreren for en effektiv og god behandling av et representantforslag som kom noe sent inn.

Vi er enige om at det er svært viktig å legge forholdene bedre til rette for dem som ønsker å bruke sykkel som framkomstmiddel. Det er miljøvennlig, det er godt for helsen, og det er trafikkeffektivt.

I dag er forholdene for syklister altfor dårlig de fleste steder, noe også et flertall i komiteen erkjenner. Jeg er selvsagt glad for at flertallet ber Regjeringen merke seg de gode forslagene som omtales i representantforslaget.

Men er det noe syklistene er vant til, så er det fine ord, som representanten Hallgeir Langeland var inne på når det gjaldt den forrige regjeringen. Dette representantforslaget er fremmet fordi det fortsatt, stort sett, bare er fine ord når det gjelder sykkel, og vi trenger i fellesskap å ta et tak i så henseende.

Det vi trenger nå, er konkret handling. Det er tverrpolitisk enighet om hvor viktig det er å legge til rette for syklister, og jeg synes den positive mottakelsen som forslaget har fått, er gledelig.

Komiteens flertall beskriver i innstillingen at Regjeringen bør merke seg og vurdere tiltak i forbindelse med Nasjonal transportplan, og ber om en egen sykkelstrategi. Det er vel og bra, men Nasjonal sykkelstrategi har eksistert i mange år. Det er ikke mangel på strategi som er problemet. Det er mangel på handling og gjennomføring av konkrete tiltak som er problemet, som flere har understreket her. Nettopp derfor foreslår Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre, at det utarbeides en egen, separat handlingsplan med konkrete forpliktelser.

I Nasjonal sykkelstrategi, som altså har eksistert i mange år, og som senest ble revidert i forbindelse med etatenes forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019, gis det en rekke anbefalinger om tiltak som ligger innenfor infrastrukturområdet. De fleste av tiltakene som transportetatene anbefaler i Nasjonal sykkelstrategi, ligger innenfor Nasjonal transportplan, men noen av tiltakene ligger utenfor. Derfor er det at Kristelig Folkeparti ønsker seg en plan som er noe mer enn en strategi innenfor Nasjonal transportplan. Transportplanen kan ikke ivareta bredden av tiltak. Det gjelder bl.a. de økonomiske virkemidlene. Dessuten har Regjeringen vist manglende evne til å følge opp sykkelstrategien, og jeg er redd syklistene nok en gang vil «forsvinne» i stortingsmeldingen.

Nå er tiden inne for å samle, synliggjøre og ansvarliggjøre en innsats for sykkel. De siste 20 årene har vist at skal man få til en satsing på sykkel, må temaet behandles på et selvstendig grunnlag og ikke som en del av Nasjonal transportplan. En egen handlingsplan er nødvendig for å sikre en forpliktende og tverrdepartemental innsats.

I innstillingen peker Fremskrittspartiet på at sykkelrelaterte ulykker øker kraftig. Partiets representanter understreker syklistenes ansvar for ansvarlig trafikkatferd. I Kristelig Folkeparti slutter vi oss til bekymringen over skadestatistikken. Jeg er selvsagt enig i at syklister, som alle andre trafikanter, har ansvar for å opptre med aktsomhet. Ikke minst har de ansvar for å kjenne til og følge trafikkreglene. Det er nødvendig med et samspill med andre trafikantgrupper, og det er absolutt nødvendig å legge til rette for en bedre opplæring av syklister. Da tenker jeg særlig på den opplæringen vi kan få til i grunnskole og videregående skole.

Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å bedre på dette ved å etablere et sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder, der sykkeltrafikk får egne veinett som er atskilt fra biler og gående.

Til slutt vil jeg understreke kommunenes ansvar for å sikre et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Det er de som sitter med nøkkelen, og kommunene må ansvarliggjøres i større grad enn i dag. Det er nødvendig med tydeligere nasjonale retningslinjer. Kristelig Folkeparti fremmer forslag om dette. Vi foreslår at man kan se på lovgivingen innenfor plan- og bygningsloven, og om man via den kan få lagt til rette for en bedre utbygging av sykkelveinettet.

Kristelig Folkeparti foreslår også, sammen med Venstre, å premiere de kommunene som kan vise til gode resultater. Derfor foreslår vi at det etableres en statlig støtteordning for kommuner og fylkeskommuner, etter modell av den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikken.

Presidenten: Representanten skal kanskje ta opp forslag?

Jan Sahl (KrF) [21:11:53]: Det skal jeg selvfølgelig.

Jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har alene, og de forslagene som vi har sammen med Venstre.

Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jenny Klinge (Sp) [21:12:15]: Landet vårt, med fire skiftande årstider, er flott på mange måtar, og opp gjennom tida har menneska funne på stadig nye måtar å kome seg fram på, trass i vêr og vind, inn i fjordar og dalar og over fjell - og i bygatene. Sykkelen skapte stort oppstuss da han kom, men har halde fram med å vere eit kjært framkomstmiddel, sjølv om det er dei motoriserte køyretøya som er aller mest brukte.

Med det landskapet, dei avstandane og dei nemnde årstidene vi har i Noreg, kan ikkje sykkel bli det mest brukte framkomstmiddelet. Potensialet er likevel stort for at endå fleire enn no slengjer seg på sykkelen når dei skal på arbeid eller på fotballtrening, i staden for at dei set seg i bilen. Det handlar om å leggje til rette for det, og det er nettopp dette med korleis ein skal leggje betre til rette for syklistar i byar og tettstader, som er temaet i representantforslaget vi debatterer her i kveld.

Eit tre eller ei plante kan rotne på rot, og heldigvis kan ikkje vi menneske det. Men sit vi lenge nok, kan det kjennast ut som om vi rotnar der vi sit, anten på kontorstolen, i sofaen eller i bilsetet. Dei fleste av oss sit rett og slett for mykje, og det er ikkje bra for oss. Derfor er det fint å sjå at i sterkt trafikkerte bustadområde er det mange fleire som går og syklar til kvardags der det blir bygt gang- og sykkelvegar. Og di fleire som går og syklar i staden for å køyre, di mindre klimagassutslepp blir det, og di tryggare blir trafikken.

Vi i Senterpartiet og i dei andre regjeringspartia er glade for at fleirtalet i komiteen sluttar seg til målet vårt om at stat og kommune skal satse meir på gang- og sykkelvegar og på m.a. betre opplæring i trafikkreglane for syklistar. Vi er godt i gang med å planleggje ny nasjonal transportplan, og vi går inn for at denne planen skal innehalde ein eigen sykkelstrategi med klare tiltak. Vi vil signalisere at vi vil ta med oss ideane frå representantframlegget i arbeidet med den nye nasjonale transportplanen, og gjere vårt til at strategien ikkje blir berre tomme ord, men blir følgd av konkret handling.

Borghild Tenden (V) [21:14:52]: Sykkel som framkomstmiddel er og har vært et satsingsområde for Venstre. Tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm startet arbeidet med å lage en nasjonal sykkelstrategi allerede i 2002, en nasjonal sykkelstrategi som skulle inngå i arbeidet med Nasjonal transportplan.

I mai 2007 ble den nevnte sykkelstrategien rullert, men det vises fortsatt til den forrige grundige sykkelstrategien fra Bondevik II-regjeringen.

Nasjonal sykkelstrategi er for så vidt et godt grunnlagsdokument for NTP, men den er ikke direkte førende. I tillegg er det slik at mange av de tiltakene som ønskes gjennomført for sykkel, ikke hører hjemme i NTP.

Mange har i debatten vært inne på fortreffeligheten av utbygging av sykkelstier. Det gjelder spesielt miljøperspektivet, men også helseperspektivet. Som saksordføreren sa, foreslår Regjeringen i St.meld. nr. 34 for 2006-2007, Norsk klimapolitikk, et mål om en nasjonal sykkelandel på 10 pst. Statens vegvesen har hittil arbeidet mot et mål om å øke sykkelandelen til 8 pst. Til tross for disse politiske ønskene har vi ikke sett noen positiv utvikling når det gjelder sykkelsatsing i Norge. Sykkelandelen er lav, 5 pst., og selv om antallet syklende øker, øker de andre transportmidlene mer, særlig bil. Dermed forblir andelen på et lavt nivå og langt under våre naboland - Sverige med 12 pst. og Danmark med 17 pst.

Det er tiltakene som savnes nå, ikke utredninger og prat. Den nasjonale sykkelstrategien inneholder flere forslag til tiltak som kan iverksettes for å øke sykkelandelen i Norge, men det krever en samlet tverrsektoriell innsats der flere departementer må ansvarliggjøres.

Jeg vil berømme Kristelig Folkeparti for dette representantforslaget, og Venstre støtter de fleste av Kristelig Folkepartis forslag i innstillingen, men det er slik at den konkrete oppfølgingen av planer og strategier skjer gjennom bevilgninger over de årlige budsjettene, og her ser jeg ikke at Kristelig Folkeparti følger opp. Jeg vil i den forbindelse vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008, hvor Venstre foreslo 50 mill. kr mer til satsing på gang- og sykkelveier utover Regjeringens forslag. Dette følger vi nå opp i revidert nasjonalbudsjett med å foreslå å øke satsingen på trafikksikkerhetstiltak og gang- og sykkelveier med 40 mill. kr. Jeg håper partiene som her i dag har snakket om viktigheten av bedre tilrettelegging for syklister, vil følge opp og støtte Venstres forslag i forbindelse med revidert i morgen.

Hver vår ser vi i alle medier samferdselsministeren på sykkel i forbindelse med «Sykle til jobben»-aksjonen, og lovnadene om en sykkelsatsing sitter løst. Det er veldig bra, og Venstre har følgelig store forventninger til neste års budsjett. Inntil nå ligger Regjeringen kraftig etter målene i handlingsprogrammet, selv med Hallgeir H. Langeland og SV i en flertallsregjering. Ifølge stortingsproposisjonen for budsjettåret 2008 er oppfølgingsprosenten etter tre år i regjering i antall kilometer vei tilrettelagt for gående og syklende kun på 48 pst. Dette står i grell kontrast til lovnadene i Soria Moria-erklæringen om å øke satsingen på gang- og sykkelveier, og at flere arbeidsreiser, spesielt i byene, skal foretas på sykkel. Det står også i grell kontrast til nåværende statsminister, som gikk høyt på banen i valgkampen, og som nå blir framstilt som sykkelentusiast og stadig er avbildet i media - med sykkel.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:19:01]: Det er i Dokument nr. 8:121 føreslått at det vert lagt fram ein eigen handlingsplan for sykkel og sett fram forslag som gjeld støtteordningar og regelverk for køyregodtgjersle.

Det er viktig å leggje til rette for auka bruk av sykkel, ikkje minst i byar og tettstader. Dette vil kunne bidra til redusert bruk av bil og dermed òg til reduserte klimagassutslepp, og det vil kunne gi ein positiv helseeffekt for den enkelte, altså ein vinn-vinn-situasjon.

Eg meiner difor at representantforslag nr. 121 om betre tilrettelegging for syklistar i byar og tettstader tek opp fleire viktige problemstillingar og peikar på gode forslag for å betre framkommelegheit og trafikktryggleik for syklande. Det er t.d. heilt klart til hinder for framkommelegheit og tryggleik for syklistane at dei i dag i stor grad må bruke same køyrefelt som bilar.

Potensialet for meir sykling er størst i byar og tettstader, og det er størst på dei korte reisene som i dag vert gjorde med bil. I dag er nesten halvparten av alle reiser kortare enn 5 km, og halvparten av desse vert utførde med bil. Det same gjeld for reiser under 1 km. Transportøkonomisk institutt har i ein rapport frå 2002 berekna at det er eit potensial for å overføre ein tredjedel av desse bilturane til sykling, og dette åleine vil auke syklinga med 35 pst.

Eg vil få peike på at denne regjeringa har som målsetjing at flest mogleg skal velje sykkel som framkomstmiddel, særleg til og frå arbeid. Me ynskjer difor å leggje forholda til rette for gåande og syklande. I 2008 nyttast det i alt 590 mill. kr på gang- og sykkelvegar, medrekna 250 mill. kr i bompengar. Dette er ein auke på 208 mill. kr - eller 90 pst. - i høve til 2007. Auken i statlege midlar er 80 mill. kr, altså 34 pst.

I tillegg kjem utbygging av gang- og sykkelvegar som del av nyanlegg på vegnettet, og som dermed vert finansiert av ordinære riksvegløyvingar og i somme tilfelle av bompengar.

Planavklaringa for gang- og sykkeltiltak i byar og tettstader er ei utfordring. Etter initiativ frå Samferdsledepartementet vart det i fjor halde møte med Oslo kommune. På bakgrunn av møtet er det oppretta ei gruppe med representantar for Oslo kommune, Statens vegvesen og Samferdsledepartementet for å følgje opp planlegging og sikre at prosjekt skal vere klare for utbygging når pengane kjem.

Som fleirtalet i komiteen peikar på, vil Regjeringa i løpet av året leggje fram Nasjonal transportplan for 2010-2019. Her vil tiltak for auka bruk av sykkel uansett vere eit viktig område som vil få brei omtale. Eg meiner difor, som fleirtalet, at det vil vere tenleg å bruke Nasjonal transportplan og ikkje leggje fram ein eigen handlingsplan. Eg har merka meg at fleirtalet har bedt om at Nasjonal transportplan må innehalde ein eigen sykkelstrategi med klare tiltak. Eg har merka meg forslaga i representantforslaget og vil ta dei med meg i det vidare arbeidet.

Representanten Borghild Tenden lyfta i sitt innlegg fram den førre regjeringa sin sykkelstrategi. Eg er samd med Tenden i at sykkelstrategien er bra, men enno betre er det at det vart eit regjeringsskifte, slik at strategien vert følgd opp med pengar. Og ja, det er rett at statsråden tek fram sykkelen om våren og syklar til og frå jobben så ofte statsråden kan. Og det er faktisk ganske ofte. Etter at eg flytta til Oslo, har eg faktisk teke i bruk sykkelen meir enn eg gjorde heime. Det handlar sjølvsagt om at her har eg ein halvtimes sykkeltur, medrekna ein ekstra runde for å få litt meir bevegelse, medan eg heime ofte må køyre fleire timar med bil for å kome dit eg skal på møte i arbeidssamanheng.

Eg ser, som aktiv syklist i Oslo, at denne byen, til liks med fleire andre byar, treng fleire gang- og sykkelvegar. Det er nettopp derfor me set ned ei arbeidsgruppe som skal planleggje og samordne denne satsinga med Oslo kommune. Her er det fleire partar som må gjere ein jobb for at me skal få fortgang i dette viktige arbeidet.

Dei forslaga som ligg her, skal me i positiv forstand ta med oss i det vidare arbeidet. Me skal i året som kjem, leggje fram ein nasjonal transportplan, som Stortinget sjølvsagt skal få drøfte grundig, der me skal leggje dei konkrete strategiane for auka sykling i heile landet, men i denne samanhengen først og fremst i byar og tettstader.

Presidenten: Det blir replikkordsskifte.

Jan Sahl (KrF) [21:23:42]: Jeg takker ministeren for positiv mottakelse av representantforslaget. Jeg synes det er gledelig at vi står sammen om å tenke på å legge til rette for mer sykling, ikke bare i byer og tettsteder, men også i Distrikts-Norge.

Komiteen har ved flere anledninger når vi har vært på reise med buss, også i Distrikts-Norge, blitt stanset av personer med barnevogn og barn som vandrer langs veien, særlig på skoleveier. Der er det sterkt behov for gang- og sykkelveier.

Formålet med representantforslaget var altså å lodde stemningen for en handlingsplan for sykling, for når det gjelder en sykkelstrategi lagt inn i NTP, er det problematisk å få tatt inn det som går på det tverrsektorielle, altså det som er overgripende når det gjelder flere departement.

Jeg vil spørre ministeren om muligheten for å få en handlingsplan.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:24:51]: Til liks med representanten Sahl synest eg òg at det er svært positivt at det er brei semje om at me skal satse på tilrettelegging for syklistar. Eg trur det er noko folk i dette landet faktisk ynskjer. Me ser jo òg at stadig fleire tek sykkelen og for så vidt beina fatt når det vert lagt til rette for at ein kan gjere det trygt. Så det er sjølvsagt viktig.

Det vart nemnt skulevegar, og då må eg nemne noko som eg ikkje sa i innlegget mitt, nemleg at me jo har ei kartlegging av kostnadene når det gjeld å få lagt til rette for gang- og sykkelvegar i ein omkrets av 2 km rundt alle landets skular. Me ventar på innspel på det.

Eg står fast ved det som har vore hovudtonen i innstillinga, nemleg at me skal ta inn gang- og sykkelvegar i Nasjonal transportplan. Det skal me gjere i eit godt og breitt samarbeid og drøfte korleis det skal gjerast, slik at me skal få ei god oppfølgjing av dette i det vidare arbeidet i samband med budsjettet for året som kjem.

Borghild Tenden (V) [21:26:08]: Jeg vil først takke for at statsråden er en ivrig syklist. Det er kjempeviktig å gå foran med et godt eksempel.

Så til spørsmålet: Hvordan kan statsråden forklare at oppfølgingsprosenten bare er på 48 pst., etter tre år i regjering? Jeg ble faktisk selv overrasket over at den var så lav. Hvordan vil hun forklare det? Og hva har hun tenkt å gjøre med det?

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:26:36]: Forklaringa på oppfølgingsprosenten - som òg dessverre er låg på nokre andre såkalla sekkepostar - er sjølvsagt det me har sett av budsjettsprekkar på ein del igangsette prosjekt. Dei er delvis igangsette av den førre regjeringa, og nokre av den noverande regjeringa. For å få ei rasjonell framdrift på dei, som har vore eit viktig punkt for denne regjeringa, har ein ikkje evna å følgje opp alle andre gode tiltak.

Men det er ikkje den einaste forklaringa. Det er òg slik at det f.eks. i Oslo har vore eit ynske om å leggje inn fleire prosjekt, og så har ein ikkje hatt prosjekt som har vore klare til å starte opp. For å unngå at det òg skulle verte tilfellet i 2009-budsjettet, vart det for eit års tid sidan frå staten si side sett ned ei arbeidsgruppe som skal samhandle med kommunen, slik at me skal kunne ha prosjekt klare når me kan følgje opp med pengar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på 3 minutter.

Irene Johansen (A) [21:27:54]: Forslaget fra Kristelig Folkeparti om bedre tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder er et viktig forslag, som jeg mener vi bør ta med oss i arbeidet med revisjon av Nasjonal transportplan og den reviderte sykkelstrategien som ligger der. Det jobbes det jo med nå, og den skal vedtas neste vår. Jeg mener det er viktig å se transportformene i sammenheng når vi skal tilrettelegge og planlegge for et transportsystem som er effektivt, og som ivaretar trafikksikkerhet og miljø, også når det gjelder transport- og tursykling.

I planen fra etatene ligger det forslag til en egen strategi for transportmiddelfordeling, der det skal tilrettelegges slik at kollektiv sykkel- og gangvei blir et reelt alternativ. Fremskrittspartiet har tolket dette slik at de i sine merknader til saken finner grunn til å «advare mot å tillegge sykkelen som transportmiddel en rolle den ikke vil være i stand til å fylle». De peker på

«at sykkel kan fungere som et utmerket supplement til andre transportmidler særlig i byer og tettsteder, men kan for de store grupper reisende på ingen måte fungere som et hensiktsmessig alternativ til motorisert transport».

Det er vel ikke det etaten eller forslagsstillerne heller har ment, vil jeg tro, uten at jeg helt vet hva Fremskrittspartiet har ment med sin merknad.

Vi i Arbeiderpartiet mener det er veldig viktig å ha en egen nasjonal sykkelstrategi, ikke bare for å få til en økt satsing på utbygging av sykkelveier både for tur- og transportsykling, men også for å heve trafikksikkerheten og bedre framkommeligheten for gående og syklende. Det er ikke minst viktig med tanke på målsettingen om at 80 pst. av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen.

Det pekes i NTP-forslaget på at skal man få flere til å sykle i byene, er det flere faktorer som er viktige, bl.a. at forskjellen i reisetid mellom bil og sykkel er liten, nivå på parkeringsavgifter for bil, kollektivandel, utbyggingsmønster, befolkningssammensetning og til sist vær og topografi. Forskjellen i reisetid blir minst dersom det kan sykles på en sammenhengende sykkelvei med jevn flyt. Tiltak som derfor bør inngå i en slik strategi, kan bl.a. være:

• å bygge atskilte gang- og sykkelveier, og på sikt, når de er bygd ut, legge ned forbud mot å sykle på fortau og i gågater og forbeholde disse til gående

• å stille krav til å bygge ut sykkelveiene sammenhengende, ikke slik som vi ser mange steder i dag, at sykkelveiene er bygd ut vekselvis på den ene og andre siden av veien, med farlige kryssinger på trafikkert vei som resultat

• å tydeliggjøre og drive opplæring i regler for hvordan bilister og syklister skal forholde seg til hverandre

• å drive holdningskampanjer for å få flere til å velge sykkel og gange der det er mulig og tilrettelagt for det, i stedet for å bruke bil

I dag har vi altså ca. 5 pst. sykkelandel. Andre land i EU har opp mot 30 pst., så vi har noe å strekke oss etter. En slik sykkelstrategi med konkrete tiltak og målrettet innsats er derfor et viktig grunnlag for å nå første milepæl, som er 10 pst.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [21:31:12]: Jeg syklet så fort jeg kunne for å rekke denne debatten. Det var nesten så det gikk på livet løs en stund, men jeg kom fram.

Jeg har lyst til å starte med å berømme forslagsstillerne for å ha lagt fram dette forslaget, også fordi de tilbakemeldingene som både statsråden og jeg får som «Sykle til jobben»-ambassadører, er at sykling ofte glemmes i debatten om transport. For eksempel når vi diskuterer miljø og klima, er det veldig ofte kollektivtrafikk vi snakker om, men ikke sykling.

Dette er også en viktig komponent i miljø- og klimapolitikken. Det er jo slik - hvis vi skal ta det store bildet - at tre av fire nordmenn er bekymret for at klimaendringene skal få alvorlige konsekvenser for livet på jorda. Over 80 pst. er engstelige for at endringene i klimaet skal få alvorlige konsekvenser for livet til etterkommerne. Det viser jo at folk flest er opptatt av det som skjer med jorda vår - heldigvis. Folk er også ganske bevisste på at vi som lever i dag, har et ansvar for kommende generasjoner. Likevel er det ofte vanskelig å ta de rette valgene i hverdagen, som ofte er presset.

Det er selvsagt politikernes ansvar å ta de store grepene som kan redde jorda vår fra overbelastning og kollaps, men samtidig vet vi at hver og en av oss kan bidra til store forandringer gjennom små endringer i hverdagen. Det betyr noe om barn lærer å kjenne gleden ved å bruke sin egen kropp, oppleve naturen og ta ansvar for å komme seg rundt, i stedet for å bli kjørt overalt hele tida. De vanene vi får som små, legger grunnlaget for oss senere, og bevisste foreldre er derfor hverdagshelter på mange måter.

En fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra transportsektoren, og de er sterkt økende. Fram til 2020 vil utslippene øke med 40 pst. hvis vi ikke gjør noe, og det kan vi bare ikke stå og se på.

Det er påpekt fra flere her at en veldig liten andel av reisene i Norge skjer med sykkel. 5 pst. er det sagt. Jeg tror tallet er 4 pst. - at det er blitt en nedgang. I de ti største kommunene i Norge har andelen syklende i alle fall falt. Potensialet for økt sykkelandel er stort. I dag er nesten halvparten av alle reiser kortere enn 5 km, og halvparten av disse utføres med bil. 30 pst. av reisene mellom 400 og 700 meter foregår med bil, så det er ganske mye vi kan gjøre. Noen av innspillene er kommet her i dag i representantforslaget, andre forslag er fra Syklistenes Landsforening. Det gjelder momssats, det gjelder arbeid med å fjerne fordeler for arbeidsgivere som gir sine ansatte gratis parkering, og det gjelder veipakker for strekningsvise utbygginger som bør pålegges for å ivareta sykkeltrafikken.

Vi kan også gjøre ganske mye for å sikre framkommeligheten, som det er blitt påpekt, både ved at sykkeltrafikk kan prioriteres foran eller på linje med bil på offentlig vei, på gategrunn og i kryss, og ved at man bl.a. må legge til rette for at man har oppmerkinger, slik at man faktisk vet hvor man skal sykle, og hvor man har fortrinnsrett til å sykle.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.