Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [20:28:42] (ordfører for saken): Denne saken er en del av en større samleproposisjon, St.prp. nr. 45, hvorav de øvrige ni enkeltsakene er behandlet tidligere her i Stortinget. Denne delsaken dreier seg om styringssystemer i Statens vegvesen etter at evalueringsrapporten for raset i Hanekleivtunnelen ble lagt fram av Regjeringen og behandlet her i Stortinget som egen sak tidligere.

Saken er grundig utredet fra departementets side og omtaler hvordan departementet tilsidesatte Vegdirektoratets egen internrevisjon på grunn av ufullstendighet og, jeg vil tilføye, partiskhet overfor egen ledelse og organisasjon, og hvordan departementet deretter engasjerte Agenda Utredning & Utvikling AS til å foreta en gjennomgang av saken, fordi internrevisjonens egen rapport «ikkje gav svar på dei spørsmåla Samferdselsdepartementet ønskte å få avklara», for å sitere proposisjonen.

La meg legge til at en av grunnene til at dette kapitlet i proposisjonen ble behandlet for seg, var at komiteen trengte mer tid på saken, og den har i dette arbeidet gått relativt dypt inn i hendelsesforløpet og sakens dokumenter. I denne anledning vil jeg takke departementet for ekspeditt levering av det materialet komiteen ønsket å se nærmere på. Det tok kanskje litt tid med enkelte ting, men prosessen avdekket personfølsomme forhold, og materialet vi mottok, var fyllestgjørende og avklarende på en slik måte at det ikke ble nødvendig med høring i saken. Etter min oppfatning hadde en høring vært mer egnet til å skade saken enn til å virke oppklarende.

Sakens både offentlige og ikke offentlige dokumenter viser med all tydelighet at interne kontrollorgan hos Statens vegvesen ikke har hatt den objektivitet som er nødvendig for å ivareta internkontrollinstituttet i Vegdirektoratet på en tillitvekkende måte.

Departementet overprøvde umiddelbart Vegdirektoratets egen internkontroll og tok fatt i saken, som dessverre nødvendiggjorde at vegdirektøren måtte permitteres, og deretter gikk av for aldersgrensen.

Tillat meg å bli litt personlig: Jeg tror vi er flere i komiteen som føler behov for å uttrykke at Olav Søfteland var en vegdirektør som i politiske kretser nøt stor anerkjennelse som fagmann og samarbeidsmann i møte med oss politikere. Han var også en entusiast, og imøtekommende, så langt det lot seg gjøre, overfor de mange initiativ til viktige vegprosjekt fra det ganske land som han ble konfrontert med.

Flertallet bemerker i innstillingen at om Vegdirektoratets egne kontrollorgan og deretter ledelsen hadde håndtert saken på en mer tillitvekkende og korrekt måte, ja, så ville kanskje også utfallet blitt et annet. Jeg skal ikke gå i detalj, men sakens dokumenter taler sitt tydelige språk omkring disse forholdene.

Agendarapporten viser til utilstrekkelige styrings- og kommandolinjer i organisasjonen og påpeker de åpenbare mangler som har vært til stede i Vegdirektoratet ved opprettelsen av en egen produksjonsenhet i 1995. Hanekleivtunnelen ble som kjent påbegynt i 1996.

Agendarapporten er også tydelig på at omorganiseringen i Statens vegvesen i 2003, ved utskillelsen av Mesta, har bidratt til at denne type uklarheter og mangelfulle rapporteringssystemer ikke lenger vil være mulig, fordi utbyggingsavdelingen er skilt ut fra Statens vegvesen som egen bedrift.

Hovedkonklusjonen i Agendarapporten er at man etter en modernisering av etaten, nemlig ved å legge ned utbyggingsavdelingen, har fått klare ansvarsområder, og Vegdirektoratet er i større grad blitt en bestillerorganisasjon, med klare ansvarsforhold og styringssystem «som i hovedsak er tilfredsstillende», som departementet beskriver det.

Komiteens flertall har tillit til at nåværende ledelse i Vegdirektoratet arbeider for å gjenopprette tilliten ved å sørge for at interne kontroll- og rapporteringsorgan og rapporter holder et faglig og tillitvekkende nivå som ikke gir grunn til å betvile at sakene er korrekt, saklig, utendensiøst og objektivt framstilt.

Fremskrittspartiet har egne merknader, og jeg regner med at de vil redegjøre for sine synspunkt selv.

Fra Høyres side arbeider vi målbevisst for å modernisere også den statlige transportforvaltningen og byråkratiet. Vi mener at denne saken viser at Bondevik II-regjeringens utskillelse av Mesta som eget selskap var riktig, og at dette er en linje vi bør fortsette.

Vegdirektoratet bør etter Høyres mening bli en rendyrket planleggings-, bestiller- og kontrollorganisasjon, og alle oppgaver som kan utføres av andre, bør skilles ut.

Fra Høyres side har vi tidligere tatt initiativ til et eget vegtilsyn. Vi er kjent med at departementet utreder dette nå, men finner det likevel naturlig, i forlengelsen av denne saken, å ta opp igjen vårt forslag som vi har fremmet i innstillingen sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg tar derfor opp forslaget.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torstein Rudihagen (A) [20:34:07]: Opphavet til denne saka er raset i Hanekleivtunnelen 25. desember i 2006. Heldigvis blei ingen skadd. Det kan vi vere glade for. Hendinga blei likevel ein alvorleg vekkjar. Vi har jo hatt den oppfatninga at Noreg og Statens vegvesen har hatt den største kompetansen og ekspertisen på tunnelbygging og drift. Hendinga utløyste derfor ein debatt om sikkerheit og organisering i samband med veg- og tunnelbygging. Dette er ein viktig debatt, og rapporten som samferdselsministeren bestilte, gir oss svar på mange av dei sentrale spørsmåla om rutinar og kommunikasjon som er reiste i debatten. Samtidig er det sett i gang eit omfattande arbeid med ekstra tunnelinspeksjonar over heile landet. Så i samband med raset i Hanekleivtunnelen og den aktive oppfølginga frå Regjeringa si side kan ein kanskje seie, som det ofte blir sagt, at det aldri er så gale at det ikkje er godt for noko.

Regjeringa presenterer ein grundig gjennomgang av sakskomplekset. Eg synest det er grunn til å vise til at komiteen, unnateke medlemmene frå Framstegspartiet, rosar Regjeringa for dette arbeidet og den detaljerte dokumentasjonen. Framstegspartiet kostar ikkje på seg ei einaste positiv formulering.

Eg vil framheve statsrådens handlekraft og arbeidsinnsats i denne saka. Frå raset gjekk har ho hatt eit fast grep om å reparere og sikre tunnelen, styrkje ettersynet med andre tunnelar, skaffe ekstraløyvingar slik at sikringa av Hanekleivtunnelen og auka ettersyn ikkje blir teke frå andre vegprosjekt, og no, å finne ut årsakene til raset og initiere forbetringar i rutinane for å unngå at slike ulykker skjer i framtida. Det er sjølvsagt ein av statsrådens mange oppgåver, men eg vil berre understreke at samferdselsministeren har gjort jobben sin på ein grundig og eksemplarisk måte.

Gjennom dei mange rapportane som er utarbeidde etter hendinga 1. juledag 2006, sist den såkalla Agendarapporten, som er bakgrunnen for den saka vi behandlar her i dag, har det kome fram at omorganiseringa i 1995 førte til eit sprik i oppfatninga av byggherrerolla i ulike delar av Statens vegvesen. Dette spriket førte til manglande kontroll i samband med bygging av Hanekleivtunnelen, som igjen ser ut til å ha ført til det dramatiske raset i den vanlegvis så sterkt trafikkerte tunnelen. Dei forholda som er avdekte, er fullstendig uakseptable - noko eg og Arbeidarpartiet har peikt på ei rekkje gonger - for det har vore mange moglegheiter til å uttale seg i denne saka, som har vore i medias søkjelys ei rekkje gonger etter raset.

Når vi no har fått rapporten som påviser uklar organisering og uklare ansvarsforhold, framstår det sterke fokuset frå media på raset i Hanekleivtunnelen som rett, sjølv om mange nok har tenkt i sitt stille sinn at hadde eit slikt ras gått langt vekk frå Akersgata, ville det ikkje ha fått den same merksemda. Uansett har vi fått påvist at ulike oppfatningar av kontrollrutinar i Statens vegvesen har ført til at den aktuelle tunnelen ikkje blei bygd som føresett.

Rapporten viser heldigvis òg at Vegvesenets avdelingar i andre fylke har oppfatta rolledelinga riktig og i tråd med intensjonen. Dermed gir ikkje rapporten nokon grunn til å frykte ein landsomfattande tunnelskade. Samtidig har nye organiseringar eliminert det forholdet som skapa uklarheita i Vestfold.

Vegvesenet er etter sterkt påtrykk frå Regjeringa kome langt i det interne oppryddingsarbeidet og etablerer no betre rutinar på ei rekkje område for å styrkje kvalitetssikringa i vegprosjekt generelt og tunnelprosjekt spesielt.

Rapporten slår fast at det er eit potensial for forbetring av kvalitetsrutinar, og det er dette potensialet som no skal utnyttast. I tillegg er forskriftene for vegtunnelar skjerpa, så det er god grunn til å tru at tunnelsikkerheita i Noreg er aukande.

Det er sjølvsagt synd at ikkje Statens vegvesens kontrollorgan sjølv kunne levere ein tilsvarande tydeleg rapport om organiseringa omkring tunnelbygginga i nordre Vestfold. Men no har vi fått fakta på bordet, og Vegvesenet er godt i gang med å forbetre sine rutinar. Og det er godt.

Arne Sortevik (FrP) [20:38:49]: Kortversjonen er at det er et «uvesen» i Statens vegvesen. Det har det vært, og det er det dessverre fortsatt. Det er uakseptelt, og etter Fremskrittspartiets mening må statsråden rydde bedre opp.

På bakgrunn av raset i Hanekleivtunnelen har flere undersøkingsgrupper og arbeidsgrupper samt internrevisjonen i Vegdirektoratet sett på de bakenforliggende årsakene til raset og eventuelle tiltak for å unngå slike hendelser i fremtiden.

Etter at dette er gjort i etatens egen regi, har altså departementet kommet til at spørsmålet må avklares bedre. En ekstern undersøkelse er utført av Agenda om rapporteringsrutiner og formidling av styringsinformasjon i perioden da E18 i nordre Vestfold ble bygd, sammen med en gjennomgang av tilsvarende forhold i Statens vegvesen i dagens organisasjon. Dette siste er kanskje vel så viktig som selve utgangspunktet.

Både informasjon og dokumentasjon viser - som jeg startet med å si - at det etter vår mening har vært et «uvesen» i Statens vegvesen, en ukultur for å gi egen etat enklere regler og mindre kontroll, da etaten selv også hadde produksjonsavdeling. Det er selvsagt uakseptabelt.

Jeg siterer fra Agendarapporten under overskriften «Rapportens hovedbudskap»:

«I følge retningslinjene var det ikke forutsatt å være nødvendig med egen byggeleder for spesiell oppfølgning av produksjon i egen regi. Dette hadde antagelig sin begrunnelse i at man ikke skulle behøve å kontrollere egne ansatte på samme måte som private entreprenører. På den annen side sier retningslinjene at det ikke skulle stilles mindre krav til egen produksjon. Forenklet kontroll og oppfølgning av produksjon vil nødvendigvis også medføre en overføring av ansvar. Vegdirektoratet bidro ikke til å avklare dette forholdet». - Jeg understreker det sterkt. Dette var altså rapportens konklusjon. -

Og videre:

«Dette ga grunnlag for forskjellig praksis. Flere informanter gir uttrykk for at det var en alminnelig oppfatning i etaten at produksjon i egen regi skulle kontrolleres mindre enn produksjon i regi av private entreprenører.»

Fremskrittspartiet mener at dette fremstår som sterk kritikk av Vegdirektoratets ledelse. Fremskrittspartiet mener denne kritikken åpenbart også rammer utbyggingsavdelingens ledelse, men konstaterer at denne ledelsen ikke er endret.

Fremskrittspartiet har merket seg Samferdselsdepartementets understrekning av at departementet er enig med Agenda i at Vegvesenet har et potensial for forbedring på viktige, konkrete områder, nemlig det som gjelder dokumentasjon og rapporteringsrutiner av kvalitet og vurdering av risikoforhold i utbyggingsprosjekter.

Vi har notert oss det Agenda har sett på av styringssystemer og ansvarsforhold innenfor dagens vegvesen, den såkalte frivillighetskultur når det gjelder etterlevelse av styringssignaler og rapporteringskrav. Fremskrittspartiet forutsetter at Samferdselsdepartementet forsikrer seg om at nødvendig forbedring faktisk gjennomføres og videreføres.

Vi har spesielt merket oss utsagnet i selve saken, som er grunnlaget for innstillingen her. Jeg siterer:

«Selv om krav til kvalitetssystem og rutiner er godt skildret og gjort kjent, gjenstår det ennå en del når det gjelder å sikre at systemer og rutiner blir forstått, dokumentert og rapportert.»

Fremskrittspartiet legger til grunn at Samferdselsdepartementet også forsikrer seg om at disse forhold følges godt opp, spesielt med bakgrunn i at utbyggingsavdelingen i Vegdirektoratet har uendret ledelse etter Hanekleiv-hendelsen. Vi forutsetter at dette blir gjort gjennom eksterne vurderinger, og at Stortinget på egnet måte holdes orientert om arbeidet. Vi mener selvfølgelig at slik ukultur som vi får dokumentert, er uakseptabelt.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Vi mener fortsatt at denne saken med all ønskelig tydelighet dokumenterer - jeg får vel nesten si dessverre - at det haster med å få på plass et helhetlig og selvstendig transporttilsyn, et tilsyn for hele transportsektoren.

I tilknytning til et selvstendig transporttilsyn foreslår vi at det etableres et system for klassifisering av det nasjonale veinettet. Dette henger jo nøye sammen. Det må jo være et system å føre tilsyn etter. Og vi foreslår utvidelse av statens juridiske ansvar i veiloven.

Subsidiært vil vi støtte Høyres forslag om å etablere et eget veitilsyn.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [20:44:19]: Det vi foretar oss i dag, er på mange måter en oppsummering og en evaluering av det som skjedde i forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen, som skapte en ganske stor og bred debatt rundt sikkerhet i tunnelene rundt om i landet.

Jeg har ikke tenkt å bruke mine fem minutter til dette. Jeg ønsker å takke saksordføreren for en svært grundig og god jobb med denne saken. Det er en jobb som har ført til at opposisjonen og posisjonen faktisk kan stå sammen og trekke felles konklusjoner og se framover mot en tid da vi har fått på plass nye rutiner som skal sikre at tunnelene i framtiden får en sikkerhet som gjør at vi kan ha tillit til driften og utlysning av anbud i forbindelse med tunnelbygging. Jeg synes det er svært gledelig at jeg som sentrumsrepresentant kan slutte meg til både innlegget til saksordføreren og innlegget til talsmannen for posisjonen, Rudihagen, og at vi i fellesskap nå står sammen om å legge til rette for en framtid med sikker tunnelbygging i Norge.

Jeg vil også gi ros til ministeren, som grep tak i denne saken og på en forbilledlig måte har brakt fram et materiale til komiteen som gjorde at vi kunne ende sånn som vi nå har gjort, med behandlingen av denne saken.

Så vil jeg til slutt bare understreke at Kristelig Folkeparti fortsatt står på sitt standpunkt om at det vil skape større trygghet ved bygging av tunneler dersom vi får opprettet et frittstående vegtilsyn. Jeg vil be posisjonen se på forslaget. Jeg vet at ministeren tidligere har sagt at de har dette med tilsyn i vegsektoren til vurdering. Jeg håper at vi får en debatt om det i forbindelse med Nasjonal transportplan, og kanskje ser muligheten for å få opprettet et sånt tilsyn.

Borghild Tenden (V) [20:47:18]: Innledningsvis vil også jeg takke saksordføreren for et godt og grundig arbeid.

Venstre er svært opptatt av at alle skal kunne ferdes trygt på vegene våre, uten trafikkfarlige forhold som kan sette folks liv i fare. Jeg er derfor glad for at statsråden har gjennomført en grundig gjennomgang av raset i Hanekleivtunnelen.

Jeg er også glad for at flertallet i komiteen peker på den innsatsen Bondevik II-regjeringen gjorde på dette området, når man viser til at Agendarapporten fastslår at man gjennom utskillelsen av produksjonsoppgavene i Statens vegvesen har skapt et klart og entydig skille mellom bestiller- og utførerrollen i vegsektoren. Bondevik II-regjeringen fikk mye kritikk av daværende opposisjon for utskillelsen av Mesta AS - et grep som i ettertid har vist seg å ha gitt klarere ansvarsforhold, mer effektiv drift og mer veg for pengene. Utskillelsen av Mesta AS har spart det offentlige for milliardbeløp, og samtidig kan man altså vise til disse positive effektene her i dag. Jeg hadde ønsket at man hadde vist vilje til å overføre disse erfaringene til jernbanesektoren, som i dag er preget av tilsvarende rollekonflikter og uklare ansvarsforhold - uten at det er tema her i dag.

Til tross for at forrige regjering gjorde noen grep som har gitt en bedre organisering og tydeligere ansvarsforhold i vegsektoren, er det altså slik i dag at Statens vegvesen fremdeles har ansvaret for sikkerheten, samtidig som de har ansvar for de økonomiske prioriteringene innenfor de rammene de etatene blir tildelt. Det er fremdeles slik at sikkerheten står i fare for å bli salderingspost når Statens vegvesen kjøper tjenester fra vegentreprenører. Det er følgelig en fare for at man ikke vektlegger sikkerheten høyt nok ved nyanlegg, ved vedlikehold og ved utbedring. Jeg har selv opplevd at publikum har henvendt seg til meg om trafikkfarlige forhold fordi de ikke har kommet gjennom hos Statens vegvesen.

Dagens organisering gjør det også vanskeligere for uavhengige aktører og offentligheten å etterprøve sikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen. Det er uheldig at Statens vegvesen driver kontroll med seg selv innenfor et område som til enhver tid krever stor åpenhet og ydmykhet overfor publikum.

Til slutt: Venstre vil vektlegge betydningen av at det opprettes et uavhengig vegtilsyn i Norge for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. Dette vil bedre trafikksikkerheten og bidra til mer åpenhet i vegsektoren. Det er derfor bra at Regjeringen har satt ned et utvalg for å utrede behovet, selv om Venstre mener, i likhet med en rekke organisasjoner, at behovet er til stede. Venstre hadde sett at Regjeringens utvalg i stedet hadde utredet tilsynets myndighetsområde.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:50:28]: Eg vil fyrst seie at eg er svært tilfreds med at ein samla transport- og kommunikasjonskomite, med unntak av Framstegspartiet, verkar å vere nøgd med den jobben som er gjord med å gå gjennom systema og rutinane for styring og rapportering i Statens vegvesen. Eg vil òg takke for gode ord i debatten.

Dei mest tunneltekniske sidene knytte til raset i Hanekleivtunnelen for halvtanna år sidan vart som kjent omtala i ein proposisjon som Stortinget handsama i fjor vår. Mitt hovudfokus etter dette har vore å få eit bilete av kva som gjorde at desse hendingane kunne skje, rett og slett kvifor dei ikkje vart fanga opp, og om det er nokon som helst grunn til å tru at noko liknande skal kunne skje i dag.

For å få ei mest mogleg uhilda vurdering av desse sidene valde eg å engasjere eksterne konsulentar som skulle sjå på systema for styring og rapportering i vegetaten, både i perioden då Hanekleivtunnelen vart bygd, og i dag. Sjølv om rapporten frå Agenda kan seiast å vere kritisk til systema i Statens vegvesen på 1990-talet eller oppfølginga av desse, vel eg å leggje mest vekt på vurderingane av Vegvesenet slik det er i dag. Her vurderer Agenda ansvarsforholda mellom dei ulike nivåa i Vegvesenet sin organisasjon som klåre, og at rapporteringskjeda er klår. Jamvel om Agenda meiner at noko liknande som det som skjedde i Hanekleivtunnelen, ikkje skal kunne skje i dag, peikar dei på einskilde område som kan betrast, og desse har eg presentert i St.prp. nr. 45 for 2007-2008. Dette gjeld dokumentasjon av kva som faktisk vert gjort, rapporteringsrutinar knytte til kvalitet på arbeid som vert gjort, og vurdering av risikoforhold i utbyggingsprosjekt.

Eg er godt nøgd med at eit breitt fleirtal er tilfreds med, ja til og med seier dei er glade for, vurderingane eg har presentert, og at dei nemnde områda for forbetring vert tekne tak i og arbeidd aktivt med å vidareutvikle. Eg trur eit slikt breitt fleirtal vil vere eit verdig punktum for den politiske diskusjonen som har handla om kva som skjedde for ti-femten år sidan, kven som gjorde kva, kor ansvaret var eller skulle ha vore, og kven som burde ta hatten sin og gå. Dette breie fleirtalet tolkar eg som eit ynske om å gå vidare på den vegen eg har forsøkt å skissere i proposisjonen, og som handlar om å ta naudsynte grep for at Statens vegvesen vert sett endå betre i stand til å gjere den jobben dei faktisk skal gjere.

Eg har registrert at det er større usemje når det gjeld prosessen knytt til om vi skal ha eit sjølvstendig tilsyn i vegsektoren. Samstundes legg eg merke til at det er fleire ulike forslag frå mindretalet om kva som er den beste løysinga på dette. Det offentlege utvalet som er sett ned, skal leggje fram si utgreiing innan årsskiftet, og når denne utgreiinga ligg føre, vil eg, saman med Regjeringa, ha eit godt fagleg grunnlag for å vurdere spørsmålet. Saka vil så verte lagd fram for Stortinget på høveleg måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [20:53:27]: Jeg har ikke oppfattet at denne saken er en karakterbok til statsråden, men la meg iallfall si at det er bra å ha statsråder som reagerer og agerer. Det gjør denne statsråden.

Jeg er enig med statsråden i at det viktigste med saken faktisk er dagens situasjon. Jeg vil igjen sitere fra selve proposisjonen, side 3, kolonne 1. Etter at man konstaterer at det er et forbedringspotensial, konkluderer man med følgende:

«I denne samanhengen er det ei viktig leiaroppgåve å ha merksemd retta mot lojalitet til rutinar og prosedyrar, og sørgje for at manglande lojalitet får konsekvensar.»

Jeg går ut fra at det gjelder på alle nivåer, at dette ikke bare er en ovenfra og ned-holdning, en truende pekefinger til folket på golvet eller nede i organisasjonene, men at dette gjelder hele organisasjonen, også den øverste ledelsen og ledernivået i organisasjonen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [20:54:36]: Det gjeld sjølvsagt på alle nivå. Eg er glad for at denne rapporten konkluderer som han gjer, med at Statens vegvesen har gjennomgått ei gjennomgåande forbetring etter det tidspunktet då grunnlaget for hendingane i Hanekleivtunnelen fann stad, altså bygginga av sjølve tunnelen.

Ein organisasjon som Statens vegvesen er ein stor og kompleks organisasjon. Det krev tydeleg og god leiing på alle nivå. Sjølvsagt krev det òg lojalitet til avgjerder på alle nivå og system som er kontrollerbare. Det er gjort ein stor jobb med å forbetre systema. Eg meiner rapporten er tydeleg på det. Det skal framleis vere slik i ein levande organisasjon at ein kvar einaste dag skal jobbe med forbetringar for å verte endå betre. Eg har stor tiltru til at det arbeidet ein gjer på nettopp dette området i Statens vegvesen i dag, vil gi frukter, og at me vil få endå betre system for vegbygging i framtida - og det er målet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 9.