Presidenten: Etter ønske fra transport‑ og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:01:48] (ordførar for saka): Dei tre sakene som me behandlar i dag, er regjeringspartia glade for at me får tilslutning til frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Dette er altså dei same partia som utgjer klimaforliket på Stortinget. Det partiet som ikkje er med, er Framstegspartiet, som held fast på den bompengeprofilen som dei har i nasjonalforsamlinga, men som dei ikkje har når dei har posisjonar og makt lokalt. Heller ikkje når dei har hatt anledning i samband med statsbudsjettet til å forhandla med Bondevik, har dei klart å gjera noko med den bompengepolitikken dei påstår dei står for. Men eg håpar at me ikkje nok ein gong skal bruka lang tid i nasjonalforsamlinga på å diskutera Framstegspartiet sin bompengepolitikk, for den er vanskeleg nok å forstå.

Det er kanskje litt drygt å seia at dei tre sakene me behandlar i dag, er ein del av Regjeringa sin motkonjunkturpolitikk når det gjeld finanskrisa, for dei blei jo lagde fram før den krisa. Men utvilsamt vil dei fungera som det, for dei vil skapa ny aktivitet i desse områda i Hordaland og Rogaland, og dei vil gje arbeid for maskinentreprenørar og bygg‑ og anleggsbransjen. Det er bra. Men det er først og fremst lokale krav me i dag innfrir i Stortinget.

T‑sambandet har ein halde på med i over 20 år i Rogaland. Det var først då SV kom i regjering, at saka kom gjennom. Tidlegare har det vore somla frå alle parti og regjeringar. Dei har ikkje klart å rydda opp i dette. På tross av at området kryr av Kristeleg Folkeparti‑ og Høgre‑ordførarar, og eg heldt på å seia det som verre er, har ikkje denne saka blitt sett ut i verda. Men det skjer altså i dag. Framstegspartiet – berre for å retta opp i det – kunne òg ha rydda denne saka av vegen når dei var i posisjon med Bondevik.

Prosjektet er på 1,5 milliardar kr. Det meste av dette – 69 pst. – er bompengar og lokal finansiering, og staten tek 31 pst. Dette er altså eit klart spleiselag.

Klimaforliket forlanger ein karbonrekneskap. Ingen av desse sakene har det, men det vil me koma tilbake til når det gjeld nye saker. Men det er slik at i saka om T‑sambandet følgjer klimakameratane – alle unnateke Framstegspartiet – opp den profilen som klimaforliket er oppteke av, ved at dei peiker på at dette området bør bli vurdert i samband med belønningsordninga. Klimaforliket sørgjer for at me no har ei dobling av belønningsordninga, altså 323 mill. kr, til disposisjon for tiltak som kan føra til at fleire reiser kollektivt og færre kjører bil. Føresetnaden for å få pengar er altså redusert biltrafikk. Det er det viktig å ha med seg, seier alle partia som er med i forliket. Det me treng i dette området, med 90 000 innbyggjarar, er ei auka satsing på kollektivtransporten og ei satsing på gang‑ og sykkelvegar. Me gjer noko av dette i Haugalandspakka, som òg sørgjer for aktivitet i dette området for entreprenørbransjen, men me gjer ikkje nok. Faktisk er det slik at alle partia er litt kritiske til den manglande satsinga det er på dette lokalt.

Eg er nøgd med at me no legg fram ei innstilling om utbygging av T‑sambandet etter 20 års venting.

Lat meg berre til slutt seia noko om det som mitt parti, SV, ønskjer seg meir av i Haugalandsområdet. Haugesunds Avis har slått opp ei sak om bybane på Haugalandet. Me meiner at det vil vera ein klok idé å utgreia det lokalt, for ein bybane vil nettopp kunna føra til at me flyttar trafikk frå vegen og over på bybanen. Og det å tenkja vidare i forhold til at bybanen kan gå inn på Flotmyr stasjon, der det i dag berre er bussterminal, til ein framtidig høgfartsbane, då nærmar me oss noko stort i framtida. Dette er ikkje Regjeringa sitt syn, dette er SV sine visjonar om framtida på Haugalandet. Me trur at dette er lurt.

Og heilt til slutt: Då SV foreslo bybane på Nord‑Jæren i 1993, var alle partia imot, og dei rista på hovudet av det. I dag er alle partia på Nord‑Jæren for bybane, og Regjeringa har løyvd 6 mill. kr til planlegging av bybane på Nord‑Jæren. At dette tek tid, må folk på Haugalandet forstå, men no må dei skjerpa seg og jobba for bybane der òg.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Tore Nordtun (A) [10:07:14]: Jeg vil uttrykke stor glede for at vi nå endelig får denne saken til Stortinget og blir ferdig med den. Jeg er glad for det av flere grunner. Dette har vært på tapetet og vært til politisk behandling i fylkeskommunen og mellom staten og kommunene i mange, mange år.

Vi har ei bru i området som knytter den tredje største kommunen i Rogaland, nemlig Karmøy, med litt i underkant av 40 000 innbyggere, sterkere til fastlandet. Den brua som de har nå, som de må passere, Karmsund bru, er bygd i oktober 1955. Det er kontinuerlig vedlikehold, men den trenger absolutt en avlastning. Det får den med dette prosjektet, og det gir et nytt veisamband mellom Karmøy, Haugesund og Tysvær kommuner. Det er også store planer for næringsutvikling i disse områdene i tilknytning til denne forbindelsen.

Hele utbyggingen vil koste ca. 1,4–1,5 milliarder kr. Det er et veldig bra spleiselag man tar fatt på her, mellom staten, Rogaland fylkeskommune og Karmøy kommune, og ikke minst yter trafikantene sitt til dette.

Det som man også ser av prosjektet, er at det er uttrykk for en meget sterk vilje og evne på lokalt hold til å samarbeide om de gode løsningene. Dette er en god løsning når det gjelder trafikktilbudet i dette sterkt voksende området. Og ikke minst er det viktig, som også saksordføreren sa, at man får inn formuleringer om en styrking av kollektivtransporten i regionen, og at det følges videre opp. Klimaforliket, som alle bortsett fra Fremskrittspartiet skrev under på, har dette med, så jeg regner med at det står på solid grunn når vi skal gå videre i saken.

Jeg sa litt tidligere at det er veldig viktig at vi har dette sambandet for å utvikle de tunge industriområdene i området. Jeg vil bare minne om Kårstø og de formidable utbyggingene som pågår der for tiden – det er rett i nærheten av der tunnelen skal komme opp. Tysvær kommune har planlagt et stort næringsområde der, og de planlegger også en ny type energiproduksjon, bl.a. Det er i dette området ekspansjonen vil skje, og det er dermed viktig at infrastrukturen er på plass.

Så ser jeg at denne etterskuddsinnkrevingen av bompenger skal ta til når veiprosjektet er ferdig – det må vi bare ta til etterretning – at man kommer i gang med og fullfører de planene som er med bl.a. bomstasjon på øst–vest‑sambandet ved Mjåsund vest for krysset med E39, altså at finansieringen står på et solid grunnlag videre framover. Garantibeløpet fra Rogaland fylkeskommune og Karmøy kommune på 150 mill. kr, er også meget vesentlig, og det viser viljen i dette området.

Jeg har pekt på at veisambandet blir viktig for veitrafikken, og ikke minst for kontakten og en sterkere tilknytning mellom de to store tunge industrielle områdene i Rogaland, nemlig Karmøy/Haugesund og Stavanger‑området. Det vil bli betydelig forbedret nå. Når det gjelder kyststamveien, kobler dette seg veldig tungt på, og vil også være et bidrag til det. Som jeg sa tidligere, er det for den tredje største kommunen i Rogaland, Karmøy, med nær 40 000 innbyggere og med en tung industri, veldig viktig å få dette ordentlig på plass nå. Det vil bli en ny tid i Haugesund, og ikke minst på Karmøy og i Tysvær kommune, hvor denne parsellen nå skal gå, under Karmsundet og som tunnel.

Jeg avslutter med dette, og vil si at det nå, forhåpentligvis, blir slutt på de mange spørsmål om dette sambandet. Nå er vi ferdig med det, og jeg synes det er en gledens dag.

Arne Sortevik (FrP) [10:11:52]: Fremskrittspartiets bompengepolitikk er enkel å forstå: Det er staten som skal finansiere og staten som skal betale for statens veier.

Stortinget behandler i dag tre proposisjoner om bompengefinansiering av samferdselsprosjekt. De tre prosjektene er svært ulike, men de knyttes sammen i en felles bompengeskjebne.

La meg si litt om bompenger først. Regjeringen Stoltenberg har i den perioden den har sittet, åpnet for økt bompengeandel i bompengefinansierte prosjekter. Bompengene brukes ikke bare til investering i kollektivtrafikk, men også til drift. Under denne regjeringen er bompengefinansiering blitt en av hovedpilarene i statens finansiering av investeringer i samferdselsmessig infrastruktur. Dette mener Fremskrittspartiet er en beklagelig utvikling, og en helt unødvendig utvikling. Norge er rikere enn noen gang før, og Fremskrittspartiet har lenge ment at deler av den avkastningen av landets formue som vi nå har, bør investeres i innenlands realkapital uten risiko, og ikke bare i utenlandske finansmarkeder med svært høy risiko. Den siste tids utvikling viser hvor riktig Fremskrittspartiets politikk har vært og er, også på dette området.

I mange av de stortingsproposisjonene om bompengefinansierte samferdselsprosjekter som er fremmet av Regjeringen, og som Stortinget har ferdigbehandlet i denne perioden, er både prinsippene om nytte og etterskuddsinnkreving brutt. Linjen med prinsippbrudd fortsetter også i nye saker. Strømmen av bompengesakene fortsetter også.

I denne saken har det vært krevd inn forhåndsbompenger ved bruk av ferje siden 2001. Totalt har bilistene betalt nesten 400 mill. kr over ferjebilletten når året 2008 er slutt! Her er det forskjell på liv og lære. Det preger ofte bompengebruken i slike saker. Det er enkelt å finansiere egne prosjekter når man kan sende regningen til andre.

Fremskrittspartiet beklager en slik utvikling. Fremskrittspartiet peker på at med moderne finansieringsverktøy som kan koble tilgjengelig kapital og prosjekter, kan Norge bygge et effektivt, moderne, sikkert og miljøvennlig veinett på 25 år – og utenå bruke bompenger.

Så til prosjektet i denne saken. T‑forbindelsen vil gi viktig og nødvendig forbedring av transportnettet mellom de berørte kommunene Haugesund, Karmøy og Tysvær i Rogaland. Området som får effekt av prosjektet, er sentralt i det viktige verdiskapingsområdet Haugalandet. Også for veitransporten mellom Karmøy og Stavanger er prosjektet viktig. Fremskrittspartiet er selvfølgelig positiv til gjennomføring, men samtidig svært kritisk til den finansieringen som er foreslått. I tillegg til å betale bompenger som en del av finansieringen av prosjektet, skal bilistene dekke finansieringskostnader på 75 mill. kr og innkrevingskostnader på 47 mill. kr. Totalt blir det en ekstraregning på 122 mill. kr. Av hele denne pakken, der bilistene altså medvirker, vil regningen til bilistene være på nesten 950 mill. kr – nesten 1 milliard kr.

Fremskrittspartiet mener prosjektet skal finansieres av staten. Det store beløpet, nesten 400 mill. kr, som fra 2001 er innkrevd som forskuddsbompenger av bilistene på to fergestrekninger, Mortavika–Arsvågen og Mekjarvik–Skudeneshavn, vil vi rett og slett betale tilbake til bilistene som bruker fergen, på samme måten som de er innkrevd, ved redusert regulativ og redusert pris på Mortavika–Arsvågen.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen og ber om alternativ votering.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [10:16:34]: La meg først få knytte en kommentar til saksordførerens innlegg. Jeg syns det er sjarmerende å oppleve SVs Hallgeir Langeland stå her og snakke varmt for et prosjekt han har arbeidet imot i 20 år. Hva det har med regjeringssamarbeid å gjøre, kan man bare spekulere på, men det er nok kanskje der hunden ligger begravet. Han redegjorde ikke så mye for selve prosjektet, men det gjorde heldigvis representanten Tore Nordtun, fra samme regjeringskoalisjon, på en utmerket måte.

Dette er en sak med svært lang fartstid, 20 år. Det er en sak som er viktig for utviklingen i Nord‑Rogaland, og spesielt vil jeg framheve tilknytningen til E39, kyststamvegen for hele Haugalandet.

Det er stor enighet om prosjektet nå. Jeg skal derfor ikke gå særlig i detalj. Men fra Høyres side vil jeg igjen berømme kommunene og brukerne for å ta på seg et så stort løft. Her påtar man seg altså to tredjedeler av finansieringen. I motsetning til Fremskrittspartiet har Høyre i alle saker hvor det er så stort engasjement og ønske om så å si å pålegge seg selv en slik merbelastning, funnet det rett å støtte den type finansieringsopplegg og prosjekter.

Flertallet har pekt på at Haugalandet er et folketett område, med 90 000 mennesker. Og trekker man inn naboregionen i nord, Sunnhordland, med sine 50 000–60 000 mennesker, er vi i en relativt tett befolket region med 150 000 mennesker som ligger som en viktig utviklingsregion mellom Bergen og Stavanger. Det er midt i dette området dette prosjektet er lokalisert.

Bondevik II tok initiativ til belønningsordningen, og Høyre har vært opptatt av å utvikle denne belønningsordningen. Vi satte derfor som et av våre krav i klimaforliket å utvikle belønningsordningen til nettopp å bli hovedincitamentordningen for å fremme kollektivtrafikk og mindre bilbruk. Derfor er vi enig med saksordføreren og flertallet i de formuleringer som er tatt inn i denne saken.

Men jeg har lyst til å presisere at klimaforliket lyder temmelig ordrett slik at det er lokale og regionale tiltak for å redusere biltrafikk som er det det dreier seg om. Det er ikke synonymt med vegprising eller rushtidsavgift. Dessuten har Stortinget før denne stortingsperioden behandlet prinsippet knyttet til rushtidsavgift og sagt at man ikke under noen omstendighet skal ha dobbeltbelastning, hvis det allerede er bompengeordninger i et område. Det er det jo i dette området, både med Haugalandspakken og med T‑forbindelsen.

Med disse kommentarene vil jeg bare slutte meg til Nordtun, som sa at dette er en gledens dag for Haugalandet. Det blir spennende å se utviklingen videre.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:20:59]: Over denne saken er det skrevet ett ord: Endelig. Endelig kan Stortinget i dag fatte vedtak om utbygging og finansiering av T‑forbindelsen. Det har vært en lang prosess fram mot et sluttvedtak, en altfor lang prosess. Men i dag er det en gledens dag både for berørte trafikanter, for kommunene som har stått på for å få dette realisert, og for næringslivet, som har ventet i årevis. T‑forbindelsen berører primært kommunene Haugesund, Tysvær og Karmøy, men er etterlengtet og viktig for hele regionen.

Prosjektet har vært utsatt og revidert en rekke ganger, og jeg må si at dette har tatt veldig lang tid, altfor lang tid. Det ble godkjent av Stortinget første gang i 2001. Reviderte reguleringsplaner som følge av nye standardkrav ble godkjent i slutten av 2005. I denne perioden har Kristelig Folkeparti flere ganger etterlyst framdrift i saken. Men jeg synes ikke det er grunn til å dvele for lenge ved det nå. Vi har fått på bordet et revidert finansieringsopplegg, bl.a. basert på oppdaterte kostnadsoverslag og trafikkprognoser. Nå er det på tide å sette i gang. Det som nå er viktig, er å få dette vedtatt, og det vil det bli, heldigvis.

Det er også gledelig at SV, som har vært imot dette prosjektet før, nå har snudd og vil stemme for utbyggingen. Da jeg hørte representanten Langeland i dag, minnet han mest om en nyomvendt, og i Kristelig Folkeparti tar vi veldig godt imot nyomvendte, så jeg skal ikke gjøre noe polemisk poeng av det i dag!

Når forbindelsen står klar i 2013, vil det bety mye for folk i hverdagen i form av kortere og enklere reiseveier, og ikke minst er det viktig for næringslivet i regionen. Det er derfor med tilfredshet at Kristelig Folkeparti stemmer for prosjektet, som vi i dag får satt et punktum for ved behandlingen her i Stortinget.

Haugalandet er et veldig tett befolket område. Jeg vil understreke en merknad i innstillingen der flertallet peker på at Haugalandet er et område som i altfor liten grad har et trafikksystem som er lagt til rette for gode kollektivløsninger og gang‑ og sykkelveier. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at vi i økende grad prioriterer godt utbygde og sammenhengende nett av gang‑ og sykkelveier, og jeg vet at statsråden vil merke seg akkurat det i innstillingen. Jeg deler også flertallets syn, slik det gis uttrykk for i innstillingen, om at det bør vurderes om ikke Haugalandet på sikt bør bli en del av et byområde med mulighet til å søke tilskudd fra den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:23:50]: Eg er svært nøgd med at heile komiteen gir uttrykk for at dei vil sjå dette viktige prosjektet gjennomført. Dette er eit prosjekt som fyrste gong vart handsama i Stortinget i 2001, og som har vore gjennom ein lang prosess før det i vår endeleg vart funne løysingar i samråd med dei involverte kommunar og fylke. Det har gjennom heile mi tid som samferdsleminister vore eit stort engasjement frå lokale styresmakter og næringsliv for å få denne saka fram. Difor var det med stor glede eg 20. juni i år kunne leggje denne saka fram for godkjenning i statsråd og få ho oversendt til Stortinget. Dette var mindre enn to månader etter at fylkeskommunen gjorde sitt vedtak om finansieringsopplegget.

Prosjektet omfattar eit nytt samband mellom E39 ved Mjåsund i Tysvær kommune i aust og rv. 47 ved Håvik i Karmøy kommune i vest og eit nytt samband mellom E134 ved Raglamyr i Haugesund kommune i nord og Fosen i sør. Samla lengd for vegprosjektet er 19,9 km, der 10 km er tunnel.

Å opne for dette prosjektet vil betre kommunikasjonen til og frå Karmøy monaleg og vil avlaste Haugesund sentrum for mykje gjennomgangstrafikk. Både kollektivtrafikken og viktige næringsområde vil verte tettare samanknytte. Transportkostnader og køyreavstandar vil verte reduserte, og det legg til rette for at kollektivsystemet mellom dei nordlege og sørlege delane av Rogaland kan verte betra. Industriaksen Håvik–Kårstø vil verte forsterka til liks med tilgangen til Haugesund lufthavn Karmøy.

Det ligg føre godkjende reguleringsplanar for heile det nye vegsambandet. Det ligg òg føre godkjende reguleringsplanar for plassering og bruk av overskotsmassar frå tunneldrivinga fleire stader i nærleiken av prosjektet. Slike massar vil òg verte nytta til vegbygginga.

Det vert lagt opp til anleggsstart våren 2009, med trafikkopning rundt årsskiftet 2012/2013.

At det er eit mindretal i komiteen som vel ikkje å ta omsyn til at budsjetta faktisk set nokre grenser for dei statlege rammene for investeringar, skal eg ikkje la øydeleggje det at vi no faktisk får sett i gang dette flotte prosjektet.

Fleirtalet i komiteen har ein merknad om belønningsordninga. Sidan ordninga vart oppretta i 2004, har mengda søkjarar som vert inviterte til å søkje om midlar, vorte utvida to gonger. Sjølv om det er påskjøning av satsing på tiltak for betre kollektivtransport og redusert bilbruk i utvalde byområde som er føremålet med ordninga, er det den ansvarlege styresmakta for kollektivtransporten som er søkjar, dvs. fylkeskommunane og Oslo kommune. Søknadene skal likevel utformast i nært samarbeid med byområda.

I 2007 vart belønningsordninga evaluert, og for søknad om midlar i 2008 vart talet på inviterte søkjarar auka frå seks til ni. På bakgrunn av handsaminga av klimameldinga og klimaforliket i Stortinget har Samferdsledepartementet no revidert retningslinene før søknad om og løyving av midlar frå belønningsordninga for 2009. Dei nye retningslinene gir høve til å søkje om anten eittårig løyving eller fleirårig løyving. I samband med revisjonen av retningslinene er krava for løyving skjerpa. Blant anna føreset fleirårig løyving ein klar plan for styrking av restriktive verkemiddel retta mot bilbruk, og at nødvendige lokale vedtak ligg føre før departementet kan inngå ein fleirårig avtale med aktuelle søkjarar. På bakgrunn av at det nyleg har vore ei utviding av talet på søkjarar, og at retningslinene har vorte reviderte, er det ynskjeleg at belønningsordninga får verke ei tid før nye endringar vert vurderte. Eg er difor noko skeptisk til at ordninga, som har avgrensa midlar, skal få ei brei utviding no. Om Haugalandet vert teke inn, er det fleire andre byområde som er i same kategori, og som dermed har krav på likebehandling. Men eg skal sjølvsagt likevel gjere ei vurdering, slik Stortinget ber om.

Dette er ein god dag for Haugalandet, og det er ein god dag for Rogaland. Det er viktige prosjekt som vil sjå dagens lys, og eg er heilt sikker på at det vil medverke til ytterlegare vekst og utvikling i eit område der det er ein stor folkesetnad – og allereie ein folkesetnad som viser at dei evnar å skape verdiar, både for regionen og for landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [10:28:29]: Vi kan fort bli enige om at det er en gledens dag, og vi kan fort bli enige om at Regjeringen ikke vil bruke de verktøyene som Fremskrittspartiet og andre peker på finnes for å koble tilgjengelig kapital i overflod med prosjekter uten finansiering i overflod.

Men når det er slik som det er, at denne regjeringen nå stadig bruker bompenger, på stadig nye måter og med nye metoder og til nye tiltak, mener statsråden, som fortsatt ikke har levert retningslinjer for slik bompengebruk, at det er rimelige prinsipper som ligger i denne saken, altså nesten ti års forhåndsinnkreving fra bilistene før de får levert varen, så å si, før de kan kjøre på det anlegget de skal få lov til å forskuddsbetale på i ti år, og innkreving av forskuddsbetalingen på helt andre steder enn der tiltaket kommer? Mener statsråden og Regjeringen at det er rimelige prinsipper når man lar andre enn staten betale for statens veier?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:29:38]: Som i alle andre bompengesaker byggjer denne saka på lokale initiativ. Det ligg føre lokalpolitiske vedtak, og eg må minne om eit sterkt lokalpolitisk og næringspolitisk press for å få saka igjennom slik ho vert vedteken i Stortinget i dag. Så det er ikkje slik at Regjeringa pressar denne typen prosjekt ned over lokalbefolkninga. Det er heller omvendt, at det er eit veldig sterkt press frå dei og opp. Så det er noko med realitetsforståinga her.

Finanspolitiske omsyn gjer at bompengar i Noreg, som i andre land rundt oss, har vorte ei varig ordning. Eg har stadig drøftingar med mine kollegaer, og eg ser at dei, faktisk meir enn me gjer i Noreg, tek i bruk dette verktøyet på større prosjekt. Eg meiner at det som er lagt fram i dag, er forsvarleg og kan gjennomførast i tråd med forsvarleg politikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:31:01]: T‑forbindelsen er et særdeles viktig vei‑ og tunnelprosjekt for trafikkavviklingen på Haugalandet og vil binde sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær på en helt ny og mye bedre måte. Prosjektet er solid forankret politisk, både regionalt og lokalt, og har i tillegg bred støtte både i næringslivet og i befolkningen ellers på Haugalandet. Det har imidlertid tatt lang tid å få prosjektet fram til behandling her i huset, som flere allerede har vært inne på. Jeg var første gang i berøring med prosjektet som kommune‑ og fylkespolitiker på 1990‑tallet, da det var viktig, spesielt for Karmøy, å få en bedre tilknytning til kyststamveien. Av ulike grunner har prosjektet blitt forsinket en rekke ganger. Dette har igjen medført at kostnadene ved prosjektet har økt, noe som igjen har medført ny behandling lokalt og regionalt. I dag er imidlertid den store dagen endelig kommet for at prosjektet skal bli behandlet i Stortinget.

På en dag som denne skal vi selvfølgelig ikke nevne kostnadsoverskridelser eller de mange utsettelsene av prosjektet, verken de nødvendige eller de unødvendige. Vi skal i dag heller ikke nevne den manglende imøtekommenhet fra Samferdselsdepartementets politiske ledelse overfor uvitende og kunnskapsløse representanter fra opposisjonen ved uformelle henvendelser til departementet. Vi skal heller ikke nevne med et eneste ord den siste og til tider uforklarlige forsinkelse av prosjektet som gjorde at det helt plutselig ble ferdig samme dag som samferdselsminister og statsminister skulle til Haugalandet. Vi nevner heller ikke med et eneste ord at dette medfører at vi nå altså behandler saken i november istedenfor i juni, som var planen. Selvfølgelig glemmer vi i dag også at samferdselsministeren i sitt svar til undertegnede 21. oktober ikke kunne forsikre om at endring i utlysningstidspunkt ikke ville medføre ytterligere endring i kostnadsbildet.

I dag er dagen for å heise flagg og sprette champagnen på Haugalandet for dette viktige prosjektet. I dag tar Stortinget en beslutning som man på Haugalandet har ventet på i mange år, og som vil ha svært avgjørende betydning for trafikkavviklingen i regionen i mange år framover.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:33:30]: Eg vil berre minna siste talar om at han var i posisjon – tre gonger i samband med budsjettet saman med Bondevik – og kunne ha rydda denne saka av vegen. Då hadde han sloppe å halda det sutreinnlegget som blei halde. Eg vil anbefala Framstegspartiet at dei når dei er i posisjon, prøver å rydda opp i sakene, og ikkje overlèt det til andre.

No kjem eg til det poenget som eg eigentleg gjekk opp her for. Når det blir brukt ord om meg som nyfrelst og omvend, forstår eg at eg må moderera meg, for det er ikkje tilfellet. Men det som er tilfellet, er at eg synest det er veldig morosamt – og eg gler meg over – at eg kan gjera den jobben som de andre ikkje klarte. Med SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering ryddar me altså opp i det som de har somla med i 20 år. Det synest eg er litt morosamt, og eg blir litt lykkeleg over at eg kan hjelpa de i å rydda opp i noko de burde rydda opp i sjølve. Det blei altså misforstått og sett på som ei omvending. Men ok, slik er livet. T‑sambandet kjem, folk er glade, så då er eg òg glad.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:34:58]: Eg er usikker på om alle dei skuldingane som vart retta mot statsråden i innlegget til Vaksdal, bør svarast på. Men det er eitt punkt som eg i alle fall synest det skal svarast på, fordi det òg har vore sagt tidlegare, frå Høgre si side, og det er ei slags mistenkeleggjering om at eg har trenert prosjektet for å tilpasse det til ei reiserute som statsministeren og eg sjølv hadde. Det gjekk to månader frå fylkeskommunen gjorde sitt vedtak til saka passerte statsråd. Eg vil be dei representantane som prøver å skulde statsråden for ei slik trenering, om å gå inn i andre saker og sjå på kor mange som har kortare sakshandsamingstid i departementet før dei vert lagde fram i statsråd etter at ein har gjort dei lokale vedtaka. Den skuldinga fell på si eiga urimelegheit.

At den førre regjeringa ikkje fekk lyfta saka i det heile, kan ikkje eg svare for. Eg har arbeidd mykje med saka. Det har vore ein kostnadsauke frå 2001 og utover, og saka låg, som sagt, i over fire år. Det er òg gjort forlik med Framstegspartiet utan at det, så vidt eg kan bringe i erfaring, er gjort noko med saka. Me i denne regjeringa får i alle fall saka fram, og me skal få vegen bygd. Eg skjøner at dei som ikkje har fått saka fram og fått gjort noko med ho, kan føle seg litt snytte for det, men slik er i alle fall stoda.

Me legg fram tre saker i Stortinget i dag som eg er særdeles nøgd med at me har fått rydda opp i og fått fortgang i.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.