Presidenten: Etter ønske fra transport‑ og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [10:37:42] (ordfører for saken): Nå blir det mer glede! For Hardanger, for Hordaland og for Vestlandet er dette en gledens dag. Prosjektet vi behandler i denne innstillingen, bygging av Jondalstunnelen på fylkesvei 107 i Hordaland, vil knytte sammen et bo‑ og arbeidsmarked på 30 000 innbyggere gjennom modernisering av transportsystemet i regionen.

En samlet komité understreker at prosjektet også inngår som et viktig ledd i arbeidet med å modernisere stamveiforbindelsen mellom Vestlandet og Østlandet, E134 over Haukeli.

Innenfor samferdselsområdet tar ting ofte lang tid, altfor lang tid. Det gjelder at man ikke gir seg. Selv har jeg sammen med Fremskrittspartiet i Hordaland og mange andre ildsjeler arbeidet for og med dette prosjektet fra 1995 og snudd den politiske holdningen fra politisk avvisning til bred politisk oppslutning og enighet. Gode prosjekter har egen kraft. Derfor er dette også en ekstra gledelig dag for meg som saksordfører.

Dette prosjektet har en spesiell forhistorie. Ordningen med statlige tilskudd til store fylkesveiprosjekter ble avviklet fra og med 2001 og innlemmet i inntektssystemet til fylkeskommunene. Opprinnelig fordeling av kostnader knyttet til finansiering av slike prosjekter var henholdsvis 40 pst. på fylkeskommunen og 60 pst. på staten. La oss merke oss det – 60 pst. på staten.

I forbindelse med denne omleggingen var det aktuelt å gi særskilt finansiering til noen større fylkesveiprosjekter som en overgangsordning. I budsjettinnstillingene for Samferdselsdepartementet for budsjettårene 2002, 2003 og 2005 er prosjekt Jondalstunnelen omtalt som et slikt «større fylkesveiprosjekt». Vedtak om ekstra statlig bevilgning på 30 mill. kr kom i statsbudsjettet for 2005. Berørte kommuner gir tilskudd til prosjektet. Kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift brukes som finansieringstilskudd til prosjektet. Og ikke minst bidrar Hordaland fylkeskommune selv med hele 507 mill. kr, dvs. nesten to tredjedeler – altså ikke 40 pst. som man hadde i den gamle ordningen, men nesten to tredjedeler ligger på fylkeskommunen.

Komiteen er samlet i sin tilslutning til prosjektet, men har ulikt syn på finansieringen. Fremskrittspartiet viser til statusen som et «større gjenværende fylkesvegprosjekt» der fordelingen var 60 pst. på staten og 40 pst. på fylket. En slik fordeling brukt på dette prosjektet ville medført statlig finansiering med et beløp på hele 456 mill. kr i stedet for forslaget i prosjektets finansieringsplan på 52 mill. kr. Forskjellen er bemerkelsesverdig stor. Det vil etter Fremskrittspartiets mening ikke skape spesielle bevilgningsmessige konsekvenser i ettertid all den tid dette prosjektet faktisk er det eneste «gjenlevende» av dem som ble omtalt som «større fylkesveiprosjekt» knyttet til systemomleggingen i 2001.

Fremskrittspartiet mener derfor at staten i alle fall bør finansiere den delen av samlet finansieringsplan som i forslaget er foreslått dekket med bompenger. Da vil den statlige andelen øke fra forslaget på 52 mill. kr og 6,8 pst. av totalen til 135 mill. kr og knappe 18 pst. av totalbeløpet, likevel vel 300 mill. kr lavere enn gammel ordning ville medført på et slikt prosjekt. Det mener vi vil være en god løsning, og det er vårt forslag. Fremskrittspartiet er for Jondalstunnelen og for utvidet statlig finansiering av prosjektet.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag, og ber om at det voteres alternativt mellom innstillingen og Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Rune Henriksen (A) [10:42:22]: Jeg har ingen problemer med å slutte meg til saksordførerens uttrykte glede over at dette prosjektet nå blir vedtatt også her.

Hardanger er et område som sliter med å holde oppe folketallet. En praktfull natur og gode naboer er dessverre ikke i lengden nok til å få folk til å bli boende i mange små lokalsamfunn langs Hardangerfjorden. I våre dager trengs det et større register av jobber og tjenestetilbud enn det små kommuner som f.eks. Jondal kan by ungdommen på. I Hardanger har man valgt å møte dette med et samferdselsløft for å skape en større og mer robust bo‑ og arbeidsregion. Folgefonntunnelen har skapt god forbindelse mellom Odda og Kvinnherad, Jondalstunnelen vil kople Jondal opp mot disse kommunene. Dette gir nye og spennende muligheter for næringsutvikling og bosetting.

Visjonen om en tunnel som binder Jondal og Kvinnherad sammen, har blitt båret fram av en rekke framsynte og visjonære politikere i Hardanger. Det har vært en lang og til tider vanskelig prosess som har ført prosjektet fram.

En av de mer krevende sidene med en slik sak er miljøaspektet. Hardanger er et naturskjønt område, og et vei‑ og tunnelprosjekt som dette vil selvsagt synes i terrenget. For Jondalstunnelen foreligger det flere ferdige alternativer for framføring av vei og tunnel, og endelig valg av trasé vil bli gjort når anbud er innhentet. Trasévalgene har vært et hett tema, særlig for miljøaktivister som har engasjert seg. Det er bred enighet blant alle tilhengerne av prosjektet om at man vil ta vare på natur og miljø så langt som det er mulig innenfor rimelige grenser. Spørsmålet er hvor vi setter rimelighetens grenser, og hvordan vi prioriterer i valget mellom å gjøre livet bedre i Hardanger på den ene siden og på den andre siden hensynet til å bevare et vakkert landskap som det er fint å se på. Jeg tror det er viktig at vi i slike saker reflekterer over virkningene av storsamfunnets krav til ivaretakelse av miljøkvaliteter på de lokalsamfunn som får sine utviklingsmuligheter sterkt redusert.

Når det gjelder Jondalstunnelen, har vi etter min mening funnet en god balanse. I disse dager arbeides det med en sak i nabokommunen Kvam, hvor planer om bygging av et nytt verft har utløst store diskusjoner om hvordan veitilførselen skal være. Det er mitt håp av vi også i den saken kan komme fram til en balansert løsning som gjør det mulig å sikre sysselsetting og bosetting. I slike saker som dette er det viktig å lytte til de lokale folkevalgtes vurderinger av hvordan avveiningene skal gjøres. Det er de som skal leve med konsekvensene av valgene som blir gjort.

Det er all grunn til å merke seg det sterke lokale engasjementet som ligger i den kommunale finansieringen av Jondalstunnelen, men også fylkespolitikerne skal ha honnør for sin støtte til prosjektet.

Jeg er glad for den brede tilslutningen prosjektet har fått i komiteens behandling, og ser nå fram til at vi fortest mulig kan komme i gang med byggingen av Jondalstunnelen.

Øyvind Halleraker (H) [10:45:46]: Flere av dagens talere har kommet inn på at det faktisk er tre bompengeprosjekter vi behandler i dag, så også statsråden, som heller ikke denne gang unnslår seg for å snakke om «den førre regjeringa», etter tre år i departementet. Jeg savner en viss ærlighet og oppriktighet i forhold til at det er nødvendig tidsbruk for å få sakene igjennom som faktisk er årsaken til at sakene går i vegdirektorat og departement.

Jeg savner også en smule ydmykhet – kanskje spesielt i denne saken – for at det faktisk ikke har vært noe imponerende bidrag fra statens side for å få realisert dette prosjektet. Det vet vi alle, og når man vet det, bør man kanskje ikke være fullt så «høy og mørk» i hvordan man omtaler sakene.

Men la ikke det formørke «stundo», som det heter på Vestlandet. Dette er en stor dag for kommunene, spesielt for kommunene Kvam, Jondal, Odda og Kvinnherad, som har stått i fremste rekke for dette prosjektet, men selvsagt også for Hordaland fylkeskommune – ja, for folk i hele Hardanger.

Jeg syns saksordføreren gav en grundig og god redegjørelse. Jeg vil bare få tilføye at Jondalstunnelen på mange måter har vært det manglende ledd i en naturlig kommunikasjonsakse som har vært på gang etter at Folgefonntunnelen ble bygd. Det er også riktig at dette er en finansieringsløsning som er en etterlevning fra det gamle «tilskudd til store fylkesvegprosjekter». Men jeg syns det er riktig fra Stortingets talerstol i dag å trekke fram at et større fylkesveganlegg enn dette med bidrag fra fylket har vi vel knapt nok sett – 760 mill. kr i totalkostnad, hvor Hordaland fylkeskommune står bak 70 pst. av finansieringen. Staten bidrar altså med 6–7 pst. Dette viser mest av alt en vilje til satsing og utvikling i denne regionen.

Det er et spennende prosjekt, fordi det er et jomfruelig terreng dette skal gå gjennom. Det er en ny korridor som vi ikke har noen erfaring med. Det åpner for svært store muligheter og da nye transportkorridorer gjennom dette området. Så det vil bli svært spennende å følge denne utviklingen.

Det er stor enighet i komiteen også om dette prosjektet. Fra Høyres side gleder vi oss spesielt over at vi nå får klarsignal, og jeg vil også få legge til at vi fra vår side håper at den endelige traséløsningen lokalt blir å leve med for alle parter.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:49:37]: «Høy og mørk» kan jo oppfattast på forskjellige måtar, men dei eg tenkjer på, er i alle fall lyse, så eg trur ikkje Høgre skal ha nokon svær høg sigarføring for innsatsen når det gjeld Jondalstunnelen, verken lokalt eller sett i eit historisk perspektiv. Men no er det altså sånn at saka går, og det må vera det viktigaste. Det var òg det representanten frå Høgre sa i sitt innlegg.

Eg synest saksordføraren her på ein kunnskapsrik måte la fram denne saka nyansert og balansert, og eg har ikkje noko behov for å kommentera det noko meir – berre eit par punkt. Det eine er det som òg Halleraker var inne på, det at store pengar går til vegprosjekt i fylka. Det betyr at andre ting blir prioriterte ned. Det at ein i fylkeskommunane prioriterer vegar så høgt, får altså konsekvensar for andre sektorar. Det er bekymringsfullt. Det er eg einig med Høgre i.

Det andre er at når ein ser kor viktig denne tunnelen vil vera i framtida dersom ein ser på trasear mellom Austlandet og Vestlandet og E134 over Haukeli og stamvegen der, så ser ein jo at her går den kortaste vegen mellom Bergen og Austlandsområdet. Det er her han går. Det synest eg òg er interessant i forhold til andre samferdselsprosjekt i området.

Eg har berre lyst til å slutta meg til gleda over at denne regjeringa også ryddar denne saka ut av verda. Det er bra. I tillegg tilfører me altså folk moglegheiter for meir arbeid gjennom at anleggsbransjen får fleire oppdrag. Så dette går vegen!

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:51:43]: I dag går flagga til topps i Kvinnherad og i Jondal, men òg i andre delar av regionen vil Jondalstunnelen bety svært mykje. Det er ein lang og seig prosess som no går mot slutten, og dette er eit eksempel på at vilje, tolmod og samspel i regionen gjev resultat.

Det er teke til orde for å henta inn tilbod for alle dei fire kombinasjonane av alternativ, og eg er overbevist om at det er fornuftig. Kanskje nettopp den situasjonen me har no med nedgang i aktiviteten i bygg og anlegg, kan gjera at ein kan få eit endå betre prosjekt her enn slik det kunne sjå ut i ein periode.

Spesielt sikkerheita er kjempeviktig. Dette er ikkje berre eit stikkord, men ein viktig realitet. På Kvinnherad‑sida av dette prosjektet er det ei svært krevjande utfordring å få til ei forsvarleg rassikring. Eg er redd for at det kan verta ein nokså høg pris før ein har ei tilstrekkeleg og god rassikring her, men me kan ikkje slå av på krava til sikkerheit for trafikantane. I denne delen av landet er rassikring eit av dei viktigaste elementa for å gje ei slik sikkerheit.

Men i dag gler me oss. Me gler oss over at dette viktige prosjektet gjer eit kjempebyks framover og no nærmar seg ei realisering.

Jenny Klinge (Sp) [10:53:43]: Vi i Senterpartiet er opptekne av samferdsel, ikkje fordi det er eit mål i seg sjølv, men fordi ein god og trygg infrastruktur er ein avgjerande føresetnad for vekst og utvikling i alle delar av landet vårt.

I saka om Jondalstunnelen i Hordaland er det eit langvarig og tolmodig arbeid frå lokale krefter, ikkje minst frå Senterpartiet, som no gir resultat.

Å skape velfungerande arbeids‑, bu‑ og serviceregionar er ikkje berre lett når fjordar og fjell skil lokalsamfunn. Men ved å byggje landet ikkje berre stein på stein, men også meter for meter går vi framtida offensivt i møte.

Indre delar av Hordaland har sakka noko akterut i utviklinga i forhold til ytre delar. Slik er det også i andre fylke. For Senterpartiet er Jondalstunnelen eit fornuftig middel til å nå målet om vekst også i indre strøk. Slik sett kan vi i denne saka omforme slagordet vårt «Ta heile landet i bruk» til «Ta heile Hordaland i bruk».

Eg vil avslutte med å gratulere alle dei som har jobba med dette prosjektet, med dagen.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:55:14]: Dette er ei sak med lang forhistorie. Mange har lagt ned eit stort arbeid for å få dette prosjektet realisert. Ikkje minst har ordførarar, noverande og tidlegare, frå Jondal og frå gode nabokommunar i Hardanger grunn til å glede seg over at arbeidet endeleg ber frukter.

Av ulike grunnar har det teke lang tid før saka kunne fremjast for Stortinget. Eg er difor glad for at fleirtalet i komiteen har slutta seg til forslaget om delvis bompengefinansiering av Jondalstunnelen. Prosjektet vil etablere eit nytt samband mellom Jondal og Kvinnherad kommunar. Hovudmålet er å gi Jondal kommune betre og kortare samband mot Kvinnherad og vidare via Folgefonntunnelen mot Odda og E134. Jondalstunnelen er òg viktig for den regionale utviklinga i kommunane på og rundt Folgefonnhalvøya i Hardanger. Eg er sikker på at prosjektet vil gi ny vekst og utvikling i regionen, og eg er imponert over initiativrike folk som ser moglegheitene når ny veg er på plass. Etter eit besøk i Jondal har eg mange viktige minne om initiativrike folk som berre ventar på at me og samfunnet rundt dei skal leggje til rette for at dei kan bruke sine kreative evner.

Det ligg føre planar for fleire traséløysingar. Endeleg val vil verte teke etter at det er henta inn tilbod frå entreprenørar på fleire alternativ. Basert på traséløysinga i dei godkjende reguleringsplanane vert lengda på tunnelen 8,3 km.

Gjennom overgangsordninga for store fylkesvegprosjekt var det høve til å prioritere tilskot på inntil 50 mill. kr til slike prosjekt innafor fylkesfordelt ramme for andre riksvegnett for perioden 2002–2005. For prosjektet Jondalstunnelen vart det opna for å utvide ordninga til òg å omfatte perioden 2006–2009 . Under behandlinga av statsbudsjettet for 2005 løyvde Stortinget på visse vilkår 30 mill. 2005‑kroner i tilskot til prosjektet, jf. Budsjett‑innst. S. nr. 13 for 2004–2005. Det var ein føresetnad at resten av tilskotet på til saman 50 mill. kr vart prioritert innafor fylkesfordelt ramme til andre riksvegar i Hordaland for perioden 2006–2009 . Fylkestinget i Hordaland sette i møte den 4. mai 2005 av inntil 20 mill. kr til Jondalstunnelen. Eg viser til desse føresetnadene og ser ikkje nokon grunn til at staten òg skal finansiere bompengedelen, slik mindretalet i komiteen går inn for. Dette er eit prosjekt der ein har funne lokal semje, og ein har funne fram til ei god løysing.

Totalkostnadene ved full utbygging av kvar av dei fire kombinasjonane varierer frå om lag 1 milliard kr til om lag 1,2 milliardar kr. Dette omfattar utbygging av tofelts veg på heile strekninga frå rv. 551 i Kvinnherad til Belsnes i Jondal.

Eit oppdatert kostnadsoverslag vart hausten 2007 kvalitetssikra av ein ekstern konsulent, i samsvar med prinsippa for styring av statlege investeringar. Med bakgrunn i kostnadsauken som framkom der, godkjende Hordaland fylkeskommune den 24. april 2008 ein ny finansieringsplan. I tillegg til statleg tilskot og bompengar omfattar finansieringa kommunale tilskot og fylkeskommunale midlar. Med andre ord: Dette er eit skikkeleg spleiselag. Ikkje minst vil eg rose Hordaland fylkeskommune, som stiller opp og gjer ei stor satsing, som vil bety mykje for Hardanger‑regionen og for Hordaland fylke totalt sett.

Det er lagt opp til anleggsstart i 2009, med trafikkopning i 2012.

Når etterskotsinnkrevjinga startar opp for Jondalstunnelen, vil det fram til Folgefonntunnelen er nedbetalt i 2016, vere to bomstasjonar mellom Jondal og Odda. Fylkestinget har gått inn for at dei trafikantane som passerer både Folgefonntunnelen og Jondalstunnelen i løpet av ein time, berre skal betale for passering i Jondalstunnelen.

Som det går fram av proposisjonen, og som eg har svart komiteen skriftleg, bør innføring av automatisert innkrevjing for både Jondalstunnelen og Folkefonntunnelen vurderast nærare. Dette er noko eg vil følgje opp.

Eg legg stor vekt på at det er lokalpolitisk tilslutning til å delfinansiere utbygginga med bompengar. Sidan dette er eit fylkesvegprosjekt, må det etter mitt syn leggjast spesielt stor vekt på fylkeskommunen sitt forslag til finansieringsopplegg, inklusiv forskotsinnkrevjing på ferjesambandet Jondal–Tørvikbygd.

Til slutt vil eg seie at eg har stor tillit til at fylkeskommunen handterer anbodsutlysinga av fleire traséalternativ på ein god måte, og eg ser fram til at eit viktig prosjekt for Hordaland og Hardanger endeleg kan få si realisering.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [11:00:39]: La meg først si til statsråden på denne måten istedenfor i replikk at vi kan være uenige om finansieringsmåten, men Fremskrittspartiet gir statsråden honnør for å ha vært med og dratt saken frem. Vi oppfatter det slik, og vi gir gjerne honnør for det.

Dette prosjektet er kvalitetssikret til overmål. Det har vært til ekstern kvalitetssikring hele tre ganger, så vi føler oss sikre på at vi ikke får noen ubehagelig kostnadssprekk her.

I tillegg er det grunn til å peke på det også andre har pekt på, nemlig at vi kjenner et tilsvarende tunnelprosjekt i det nære området der, nemlig Folgefonntunnelen, som har vært i bruk lenge til glede for bilistene. Det var i tillegg et svært vellykket byggeprosjekt, som gikk på skinner i forhold til kostnadene og de anbudene som kom inn. Det var drevet av Vegvesenet selv på den ene siden og private entreprenører på den andre siden – altså halvparten av prosjektet. Og de traff hverandre – det er ikke minst viktig.

Det er mange som gleder seg i dag. Det er det grunn til, fordi det har vært en lang og strevsom vei frem; ikke minst har det vært strevsomt for Hordaland fylkeskommune, som har tatt det store finansieringsløftet på dette prosjektet. De har hatt saken oppe til behandling mange ganger. Det er ikke lenge siden de behandlet det igjen i forbindelse med anbudsutlysning. Jeg synes allikevel at det kan være på sin plass med en presisering knyttet til hvordan fylkeskommunen slutter opp om prosjektet. Den siste realitetsbehandlingen i Hordaland fylkeskommune fant sted i april i år – april 2008. Da var det 43 stemmer for vedtaket om å bygge denne tunnelen, og de 43 stemmene kom fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Venstre, Raudt – som det nå heter på nynorsk – og to representanter for Kristelig Folkepartiet. 14 representanter stemte mot å bygge tunnelen. Hvis jeg har fått riktig protokoll – det tror jeg – var det elleve røyster fra Høyre og tre fra Kristelig Folkeparti.

Hallgeir H. Langeland (SV) [11:03:17]: Det var jo interessante faktaopplysningar som kom frå Framstegspartiet her. Eg tek ordet berre for ei presisering av det som står i merknadene når det gjeld trasévalet. Transport‑ og kommunikasjonskomiteen har jo vore i området og sett på korleis dei ulike inngrepa i naturen vil bli. Eg føler behov for, òg ut ifrå den dokumentasjonen som me har fått, å gje eit klart råd – utan at det har noka betydning sånn sett, men iallfall eit klart råd – frå SV si side om å velje det alternativet som tek mest omsyn til lokalbefolkninga og til natur og miljø når ein vel trasé og startar opp anlegget i 2009.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.