Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
– utenriksminister Jonas Gahr Støre
– statsråd Magnhild Meltveit Kleppa
– statsråd Bård Vegar Solhjell
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Dagfinn Høybråten.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:05:29]: Mitt spørsmål går til utenriksministeren.
Jeg synes det er rett og rimelig at det på en dag som denne reises spørsmål i Stortinget om det amerikanske presidentvalget. I natt er det skrevet historie. For første gang er en amerikansk president med afroamerikansk bakgrunn klar til å innta Det hvite hus. Det er en hendelse som gir håp til store grupper amerikanere, men også til folkegrupper over hele verden.
Den nye amerikanske presidenten står overfor store utfordringer på hjemmebane. Han skal innfri løfter om å løse konsekvensene av en stor finanskrise. Han skal innfri viktige løfter om å skape tilgjengelige helsetjenester for alle amerikanere, ikke minst for de mange titalls millioner som står uten.
Men håpet om en ny rolle også i verdenspolitikken er stort, og spørsmålet vi bør stille oss, er hvordan det amerikanske presidentvalget kan innvirke på mulighetene for å bekjempe vår tids største etiske utfordringer, nemlig ekstrem fattigdom og ekstremt vær.
Mitt spørsmål til utenriksministeren går langs disse linjer. Hvordan kan den norske regjering tenke seg å arbeide med den nye amerikanske administrasjonen når det gjelder å løfte disse store spørsmålene i internasjonal politikk over i et bedre spor enn det de har vært under den sittende amerikanske administrasjonen?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:07:42]: For å spare tid vil jeg slutte meg til representanten Høybråtens omtale av nattens begivenhet – den er historisk på mange måter. Alle som er opptatt av politikk i hele verden, har fulgt den amerikanske kampanjen. I natt fikk vi resultatet, og det er et historisk resultat.
Noe som er veldig viktig, er Obamas kommunikasjon om håp – ikke splittende retorikk, men samlende retorikk, og en inspirasjonstale som strekker seg over de politiske skillelinjene. Jeg tror det er mye å lære av det, og det er også helt avgjørende for de oppgavene han nå står foran.
Så er jeg enig med representanten Høybråten i at de spørsmålene han peker på, er vår tids store spørsmål. Det er min holdning at disse spørsmålene blir ikke løst, man får ingen framgang her om ikke USA er en del av løsningen – de kan ikke være en del av problemet.
Så må vi advare mot å tro at dette valget over natten vil endre amerikansk politikk og kurs. Obama var selv i sin tale i natt opptatt av at det måtte velges skritt for skritt, steg for steg – ikke ett år, kanskje ikke én periode, men lenger. Det er noen store, kompliserte prosesser vi skal inn i.
Norge har søkt å holde kontakten med de to kampanjene gjennom alle disse månedene. Vi har et godt nettverk inn mot dem, og vi kommer fra første stund til å bruke de sjansene vi har, i en ellers ganske tett strøm av folk som ønsker å få det nye lederskapet i tale. Vi er blant dem, og vi ønsker å gjøre det på de områdene hvor også Norge har noe å bidra med.
Vi må ha USA med i oppløpet mot København. Både McCain og Obama var opptatt av å gjøre et nytt løft på klimaområdet. Det må de holdes ansvarlig for på en positiv måte. I fattigdomsbekjempelsen må vi ha USA med – det henger jo sammen med klima, og det henger sammen med løsningen av finanskrisen. Så jeg kan forsikre om at for Norge er USA vår viktigste allierte. Vi skal bygge ut kontaktnettet med den nye administrasjonen fra dag én, med utgangspunkt i hva Norge kan bidra med, og hvor Norge kan samarbeide, fortsatt og dypere, med USA.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:09:50]: Den nyvalgte amerikanske presidenten har jo lagt stor vekt på aktivt diplomati og internasjonalt samarbeid og folkerett i sin utenrikspolitiske linje. Det er jo på den ene siden veldig viktig og gir grunnlag for håp, men han har også lagt vekt på en ny politikk i forholdet til Irak og i forholdet til Afghanistan som også kan komme til å berøre europeiske land og europeiske bidrag inn mot internasjonale operasjoner.
Regner utenriksministeren med at nyvalget i USA vil få konsekvenser og utfordringer for norsk medvirkning i løsningen av disse viktige internasjonale oppgavene?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:10:48]: Jeg tror vi kommer til å se et mer innflytelsesrikt USA, for vi kommer nå til å bli imponert over det som virkelig inspirerer oss med USA – den kreative kraften, hele bredden av hva USA står for, eksemplets makt, og ikke bare den militære makten, selv om den militære makten også er viktig, ikke minst for oss som allierte gjennom NATO.
Norge vil aktivt gå i dialog med USA på disse to områdene som representanten nevner. Vi har etterlyst større grad av vilje til å dele oppgaver og engasjere allierte fra USAs side. Hvis og når den viljen kommer – og det er sannsynlig – kan vi ikke vende ryggen til. Vi må også være åpne for å bidra. Det handler om bidrag langs en veldig bred skala. Afghanistan er for oss prioritet nr. 1 av de to områdene som representanten nevnte, for der er vi engasjert. Og det er nå en veldig viktig omfokusering på gang blant bidragsyterne. Der vil den nye presidenten komme midt inn i en prosess hvor Norge er veldig godt skodd for å bidra, og det vil vi bruke anledningen til fra første dag.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:12:05]: Vi vil alle slutte oss til gratulasjonene til Barack Obama.
Det er klart at på noen områder har han vært veldig tydelig på å ville forandre, særlig amerikansk utenrikspolitikk. Det gjelder kanskje først og fremst spørsmålet om internasjonal frihandel, hvor Obama gjennom hele valgkampen har vært tydelig på en mer proteksjonistisk linje, til tross for at det pågår forhandlinger om en bred internasjonal frihandelsavtale som vil være viktig ikke minst for den tredje verdens muligheter til å komme seg ut av dyp fattigdom.
Hvordan ser utenriksministeren på muligheten for å få på plass en bred frihandelsavtale som gir rom for de fattige landene, med de relativt dystre signalene om mer proteksjonisme fra den nyvalgte amerikanske presidenten?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:12:53]: Jeg velger å vektlegge den nyvalgte presidentens sterke betoning av multilateralt samarbeid, internasjonal rett, bindende avtaler og en fokusering av den påvirkning USA kan ha på verdens utvikling gjennom aktiv deltagelse i de organene.
At en amerikansk president i krisetider må være lyttende og i dialog med folk som er urolige for arbeidsplasser som følge av internasjonal konkurranse, er naturlig. Begge kandidatene har vært det. Vi kjenner det også igjen fra vår eget politiske miljø. Men jeg forventer faktisk at USA kommer til å være en positiv og kreativ kraft også i videreføringen av WTO‑arbeidet. Vi merker oss at dette arbeidet har pågått i hele høst på ekspertnivå. Det kommer til å pågå i hele desember opp mot den nye amerikanske administrasjonen, og jeg tror vi skal kunne komme i godt inngrep med den administrasjonen også på dette området. For USA har så mye mer å tape på at denne ordningen bryter sammen, enn de utfordringene vi alle kommer til å møte ved en ny avtale som særlig skal være gunstig for fattige land.
Presidenten: Oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:14:05]: Dette er jo tiden for spekulasjoner om hva som kommer i USA, og hvilke endringer som måtte dukke opp. Jeg tror vi alle er fornøyd med at valgkampen er over. Det har vært anstrengende for mange av oss som har hatt interesse for dette. Men det er også stor spenning knyttet til hva som skjer. Noe som er interessant å se, er at også demokratene i Obama‑leiren i amerikansk politikk har utrolig sterke forventninger til hvordan vi skal møte en ny president. De har en forståelse av at de skal få en sterkere plassering i verdensbildet, fordi problemet har vært Bush, ikke en del amerikanske posisjoner. På samme måte har vi store forventninger til å møte en ny president som skal gi oss nye svar og større deltakelse.
Da kommer på mange måter én hovedutfordring tilbake igjen på dagsordenen, og det er reform av FN. Fordi FN leder verdensordenen, som er Regjeringens mantra i mange sammenhenger, er et av problemene for øyeblikket at FN ikke leder, og USA har fylt et vakuum i ledelse (presidenten klubber) kanskje på feil måte – der ligger utfordringen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:15:15]: Jeg slutter meg til den beskrivelsen representanten Solberg gir. Jeg er glad for at hun er glad for nattens resultat.
Jeg mener at USAs innflytelse i verdensorganisasjonene vil øke ved at disse organisasjonene blir mer representative, at de fanger opp nye land som i dag er sentrale i internasjonal økonomi og internasjonal politikk, men som kanskje ikke var det da disse institusjonene ble laget. Slik at reform, inkludering og bredere deltakelse kan kanskje gi USA og andre vestlige land relativt sett mindre innflytelse, men reelt sett økt innflytelse, fordi organene får større betydning.
Jeg leser i alle fall av den nyvalgte presidentens retorikk rundt dette, at det trekker i den retningen, nemlig et bredt engasjement. Dette er USAs styrke: engasjementspolitikk – overfor allierte, overfor motstandere og overfor de institusjonene USA faktisk var helt instrumentell i å skape. Vi vil også på dette området ha et nært samarbeid med USA når det nå skal tenkes nytt i månedene som kommer.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:16:29]: Det er flott å kunne starte denne spontanspørretimen med å dele gleden over de forventninger Obamas forandringer kan medføre for oss alle. Hvis jeg skal få lov til å komme med et vitnesbyrd, er det om en livslang kjærlighet til Amerika og det amerikanske folk, og at jeg i dag kan få avløst åtte års kjærlighetssorg. Det er en god følelse, må jeg si!
Men så er det alle de forventningene vi har til hva dette kan representere. Jeg vil iallfall sette ord på en viktig forventning, som jeg virkelig har fulgt nøye med på i valgkampen til Obama, og det er hva dette kan representere av endring i amerikansk energipolitikk og bruk av fornybar sektor. Tenk hva som kan skje når amerikanske hoder, forskningsmiljøer og industriell kapasitet settes inn med Obamas entusiasme! Det kan være starten på noe stort. Det er jeg helt sikker på at utenriksministeren også gleder seg over.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:17:26]: Jeg gleder meg både over det og over representanten Sponheims kjærlighetsliv på dette området, som jeg – uten at man misforstår – vil slutte meg til. (Munterhet i salen)
Det er ingen tvil om at klimaspørsmålet, fornybar energi og energisikkerhet ikke kan løses uten USAs kloke hoder. USA har de kloke hodene. De har gjennomført fundamentale transformasjoner på teknologisiden tidligere, og det gir grunn til optimisme om USA slipper det potensialet løs. Men jeg mener det er viktig å komme tilbake til den nyvalgte presidentens ord i natt om at dette vil ta tid. Det er krevende prosesser å snu, men han har i sin valgkamp pekt på at deler av løsningen for USAs krise nå ligger i miljøteknologien, i nye måter å gjøre ting på, og ikke minst i å velge et annet energispor som gjør USA mindre avhengig av de fossile brenslene, og mer nyskapende i å finne de nye energiformene.
Presidenten: May‑Helen Molvær Grimstad – til oppfølgingsspørsmål.
May‑Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:18:21]: Martin Luther King skisserte i sin kjente tale «I have a dream» ein draum om at hudfargen ikkje skal avgrense kva moglegheiter ein skal ha i samfunnet. Det sterke raseskiljet heldt dei svarte nede, både når det galdt moglegheiter til udanning, til å sikre helsa og til å få eit godt menneskeverd. Det blei sagt at dei ikkje hadde det same menneskeverdet som dei kvite.
I dag har draumen til Martin Luther King blitt verkelegheit. Mange trudde at det aldri ville vere mogleg å få ein svart president i USA. Men med valet av Barack Obama har ein vist at svarte har moglegheita og er like gode og dyktige som alle andre. Kva slags signaleffekt trur utanriksministeren dette valet vil ha for dei svarte eller minoritetane sin posisjon, og deira moglegheit til å kunne vere med og ta ansvar og jobbe og utgjere ein forskjell?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:19:37]: Det er et viktig spørsmål og et viktig signal fra dette valget. For det første er det et signal om at i USA er alt eller det meste mulig. Det er amerikanere på representantens og min alder som har vokst opp med at de ikke kunne sitte på benker fordi de var av en bestemt hudfarge. I dag er det valgt en afroamerikansk president, en svart president, i USA. Jeg tror det kommer til å ha en enorm signalvirkning – ikke bare etter denne natten. Nå skal vi se en farget amerikaner representere USA på alle scener, de nasjonale, rundt om i USA, og i internasjonale sammenhenger. Det har vi sett mange vitnesbyrd om fra amerikanere selv – ikke minst fra dem som har stemt fram dette skiftet, og mange av dem har for første gang i livet gått til stemmeurnene i troen på at demokratiet faktisk betød en mulighet for dem, og at det ikke bare var noe for andre. Det tror jeg også sender et signal til hele verden, til alle minoriteter, om at det er mulig, og til alle majoriteter om at de må holde den muligheten åpen, for det er i fellesskapets interesser.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål, fra representanten Per‑Willy Amundsen.
Presidenten vil minne om taletiden. Det betyr at når den røde lampen slukner, lukker man munnen!
Per‑Willy Amundsen (FrP) [10:20:56]: La også meg benytte sjansen til å gratulere vår nære allierte, USA, det amerikanske folket og Barack Obama med det historiske valget av den 44. presidenten i USA.
Så til noe helt annet: kommuneøkonomi. Mitt spørsmål går til kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.
Vi er nå i en situasjon hvor kommunene er langt inne i budsjettprosessene, i gang med å planlegge den økonomiske aktiviteten til neste år. Man har etter Fremskrittspartiets syn et statsbudsjett å forholde seg til som det er veldig vanskelig å se noen realisme i, ikke minst i forhold til de skatteanslagene det der opereres med. Man legger i realiteten i statsbudsjettet opp til en ganske formidabel vekst i skatteinngangene neste år. Dette er forutsetninger som kommunene nå planlegger ut fra. Samtidig hører vi flere kommuner som melder om problemer med å få frem kapital til å bygge nye sykehjem og skoler. Etter Fremskrittspartiets syn er det helt nødvendig, når vi nå får de reelle virkningene av finanskrisen, å styrke kommuneøkonomien. Derfor gjør Fremskrittspartiet det. Vi styrker kommuneøkonomien med nærmere 5 milliarder kr til neste år, samtidig som vi ser behovet for å øke tilskuddsordningen og rentekompensasjonsordningen for å dra i gang utbygging av kommunal sektor. Ser ikke statsråden noe som helst behov for å styrke kommuneøkonomien når vi nå får realvirkninger av finanskrisen også i Kommune‑Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:22:56]: Eg følgjer nøye med på det som no skjer i kommunesektoren. Eg må seia eg var veldig fornøgd med å kunna leggja fram eit budsjett som betyr 8,4 milliardar kr meir til kommunane neste år i forhold til i år, som betyr at ei låneordning for vedlikehald av både skular, symjebasseng og kyrkjebygg er på plass, og som betyr at det òg er tilskott til 1 000 nye omsorgsbustader/sjukeheimar og 1 500 utleigebustader.
Budsjettet for neste år blir krevjande, ikkje minst på grunn av kostnadsveksten for 2008 og sjølvsagt òg fordi det no er utryggleik. Er det noko som er sikkert, er det at det er mykje utryggleik akkurat no.
Representanten nemnde skatteanslaget. I budsjettet legg Regjeringa til grunn ein samla skattevekst på 3 pst. for kommunar og fylkeskommunar. Det er vårt beste anslag. Så er det òg ei side som vert følgd nøye. Det er moglegheit for endring i revidert budsjett. Det er vanleg at vi ser på det då.
Så nemnde representanten òg moglegheita til å få lån i Kommune‑Noreg. Det er heilt openbert at skal kommunane få del i dei låneordningane som no er lagde inn i budsjettet for 2009, og skal dei ha moglegheit til å utøva si verksemd på best mogleg måte, er dei avhengige av ein velfungerande lånemarknad. Det er òg ei side som Regjeringa no følgjer svært nøye.
Per‑Willy Amundsen (FrP) [10:25:00]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet, men bare viser til disse litt små beløpene som ligger i statsbudsjettet, med rentekompensasjonsordning for skole‑ og kirkebygg som i realiteten kun beløper seg til 62 mill. kr til neste år – altså ikke det helt store å snakke om.
Dersom det er slik at kommunene må vente til revidert nasjonalbudsjett for å få ryddet opp i en lavere skatteinngang og for å få stilt til rådighet kapital for å bygge Kommune‑Norge, må det jo være bedre at vi møter den økte ledigheten som vi ser for oss til neste år, med å la kommunene investere i nye sykehjem og nye skoler, enn å utbetale trygd til arbeidsledige bygningsarbeidere. Ser ikke statsråden at dette er et poeng, en offensiv måte å møte de utfordringene vi sannsynligvis står overfor til neste år, istedenfor å vente til arbeidsledigheten slår om seg og blir en realitet, noe som i stor grad, dessverre, også kommer til å ramme Kommune‑Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:26:02]: Eg tek avstand frå utrykket venta og sjå.
Det som eg streka under i mitt svar, er at det faktisk er lagt fram tiltak i dette budsjettet som eg meiner det er viktig å få til å fungera frå 1. januar. Byggenæringens landsforening, f.eks., var svært positiv til budsjettet 7. oktober.
Den vanskelege situasjonen kan anten forverra seg eller forbetra seg. Eg er ikkje klar til å gi mi tilslutning til 5 milliardar kr i pluss her og no, sjølv om Framstegspartiet føreslår det. Lat oss no sjå korleis budsjettet fungerer. Så får vi ha vår beredskap, og så må vi engasjera oss. Det aller viktigaste no både for kommunane, for mange innbyggjarar i dette landet og for mange som er redde for arbeidet sitt, er å få ned renta, og Stortinget har slutta seg til Regjeringas forslag.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Michael Momyr.
Michael Momyr (H) [10:27:24]: Jeg har følgende tilleggspørsmål til statsråden:
Vi ser nå mange eksempler på at finanskrisen fører til at kommunale investeringer utsettes eller stopper opp, på grunn av at institusjonene Kommunalbanken og Kommunekreditt har innført lånestopp. Allerede da vi behandlet tiltakspakken sist fredag, etterlyste Høyre en mer offensiv holdning til disse institusjonene. Jeg tillater meg å spørre statsråden om hva Regjeringen nå tenker å gjøre for å få Kommunekreditt og Kommunalbanken mer operative i forhold til kredittproblemet til norske kommuner.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:28:15]: Lat meg aller fyrst seia at Regjeringa er oppteken av å sikra at kommunane har velfungerande lånemarknad å halda seg til.
Kommunalbanken driv framleis med utlån, men dei kan møta bremsing i sin utlånsvekst på grunn av kravet til eigenkapital. Eg har hatt møte med Kommunalbanken, Kommunekreditt, KS og fleire andre nettopp for å vera oppdatert og for å kunna gjera dei nødvendige tiltaka i lag med Regjeringa.
Når det gjeld Kommunekreditt, er dei i ein spesiell situasjon. Dei er åtte av Eksportfinans og høyrer formelt inn under Nærings‑ og handelsdepartementet. Det er sjølvsagt samtalar òg på tvers av departementa, for det er viktig å sikra Kommunekreditt slik at det er konkurranse blant dei to viktigaste aktørane i kommunesektoren.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:29:25]: Det er første gang jeg har hørt kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa si at neste år blir krevende for kommunene. Det er bra at hun har fått den rette oppfatningen. Vi får mange signaler om at det sitter mange ordførere, kommunepolitikere og rådmenn rundt i Norges land og strever med budsjettene. Det er bra at kommunalministeren ser dette, men det er alvorlig at hun ikke gjør noe med det.
Vi ser at det kommer til å bli mindre skatteinntekter, det kommer til å bli høyere utgifter, og det kommer til å bli kutt i kommunebudsjettene. Da er det alvorlig at ikke en flertallsregjering tar tak, legger kortene på nytt og tar situasjonen på alvor for å unngå at en må kutte lærerstillinger, kutte hjelpepleierstillinger, lage et dårligere tilbud i norske kommuner for neste år.
Kan statsråden være så snill å se på tallene en gang til og si noe optimistisk til norske kommunepolitikere og gi noen penger nå og ikke vente et halvt år?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:30:26]: Eg er faktisk litt usikker på om representanten Tørresdal har følgt med på det som eg har sagt i samband med framlegginga av statsbudsjettet. Eg har aldri lagt skjul på at eg på den eine sida meiner at 8,4 milliardar kr i pluss, som faktisk er meir enn kommunane kunne forventa ut frå varsling i mai i kommuneproposisjonen, utgjer ein stor forskjell. På den andre sida meiner eg ikkje det sløkkjer alle sorger eller løyser alle utfordringar til neste år.
Så har eg no òg reist rundt i mange kommunar. Eg møter bekymringar, sjølvsagt, på den eine sida – men hugs vi har ein verre situasjon no, faktisk, meir uro enn i oktober. På den andre sida er det òg mange som seier at det kunne ha vore verre dersom vi ikkje hadde hatt ei regjering som viser at ho satsar på fellesskapet.
Eg kan då roa Tørresdal med at eg følgjer med på situasjonen kvar einaste dag.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:31:35]: Det registreres at statsråden har vært på besøk i Hedmark og Oppland og møtt kommuneforvaltningen i de to fylkene med beskjed om at de har grunn til å være fornøyd med tanke på neste års budsjett. Men hva er svaret? Jeg siterer fra Kommunal Rapport:
«Vi må kutte 23 millioner i 2009. Det har vi aldri opplevd før, sa varaordfører Svein Erik Hilmen (Sp) i Nord‑Aurdal.
I Østre Toten må Sp‑ordfører Hans Seierstad, som også er KS‑leder i Oppland, kutte 10‑15 millioner de neste par årene.»
I tillegg får vi bekymringsmeldinger fra KS om at konjunkturutsiktene er dystrere enn det som var lagt til grunn da budsjettet ble laget. KS frykter en skattesvikt i kommunesektoren for neste år – forutsetningene er med andre ord feil – og ber Stortinget oppjustere skattøren.
Er statsråden enig med KS og undertegnede i at årets budsjett er akterutseilt og gått ut på dato?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:32:41]: Svaret er nei. Statsbudsjettet har ikkje gått ut på dato.
Så kan eg bekrefta at eg er einig med KS i at det er viktig å følgja situasjonen nøye. Eg trur òg Kongshaug bør lesa reaksjonane frå KS då statsbudsjettet vart lagt fram. Sitata frå Hedmark og Oppland viste også at situasjonen i kommunane er veldig forskjellig. Det var faktisk òg nokre som reiste seg opp på KS‑konferansen i Hedmark/Oppland og var fornøgde fordi dei faktisk hadde fått meir enn dei hadde venta. Eg besøkte representanten sitt eige heimfylke denne veka. I Gjemnes kommune, som har ein krevjande økonomi, var dei veldig fornøgde med at dei no fekk del i låneordningar og kunne rusta opp Gjemnes skule.
Eg trur eg skal gjenta det ein gong til: Alle utfordringar er ikkje løyste til neste år, alle sorger er ikkje sløkte. 8,4 milliardar kr utgjer ein forskjell. Vi følgjer veldig nøye med, for vi er ei regjering som er oppteken av å styrkja fellesskapet.
Presidenten: Ib Thomsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ib Thomsen (FrP) [10:33:51]: Den rød‑grønne regjeringen har flagget at alle tomme svømmebasseng i kommunene skal fylles med vann. Det var også den store valgkampsaken ved siste stortingsvalg. Det har vært gjort en del ut av det her i stortingssalen; man har etterlyst akkurat dette. Faktum er at det er mange kommuner som ikke har tilfredsstillende svømmetilbud til sine innbyggere. Og det er nye utfordringer til statsråden. Svømmehallen i Lørenskog, f.eks., har vært stengt i tre år, og det er dystre spådommer med hensyn til om denne hallen noen gang kommer til å bli åpnet.
Hva vil statsråden si til innbyggerne i Lørenskog, som ikke har fått vann i bassenget sitt, og til den fortvilte arbeiderpartiordføreren, som gjerne hadde sett seg råd til å rehabilitere svømmehallen der?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:34:41]: Eg er imponert over alt kommunane har fått til på dei tre åra som no har gått, at dei i 2006 og i 2007 sørgde for at 35 fleire ungar kvar dag fekk plass i barnehage, at dei sørgde for 15 nye tilsette i pleie‑ og omsorgssektoren kvar einaste dag dei to åra.
Så er det, som Thomsen her peika på, framleis utfordringar. Det er slik at mange kommunar har kostnadsvekst, men òg går i pluss til neste år. Det er altså ei låneordning som i alle fall nokre kommunar no skal kunna bruka – 2 milliardar totalt neste år på skular og basseng.
Eg er ikkje så detaljorientert om Lørenskog. Eg ser at Lørenskog no tek eit tak for sine vanskelegstilte på bustadmarknaden. Det er veldig bra.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:35:51]: Jeg tror Stortinget har fått med seg at kommunalministeren følger med, men nå vil jeg be kunnskapsministeren følge med.
Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om et elevregister. Forslaget har vakt sterke reaksjoner, og det er ikke rart. La meg sitere fra deler av høringsutkastet:
«Personlige forhold som for eksempel helseforhold, seksuell legning, etnisk bakgrunn og religiøs oppfatning kan ha stor betydning for hvordan den enkelte opplever det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. For å tilrettelegge læringsmiljøet for utsatte grupper slik at kvaliteten i opplæring for denne gruppen elever ikke er dårligere enn for andre, er det viktig å ha muligheten til å gjennomføre undersøkelser om dette på aggregert nivå, herunder i forbindelse med elevundersøkelsen.»
Videre:
«For å kunne se dataene i et livslangt perspektiv mener departementet at det bør være anledning til å oppbevare opplysningene i det sentrale registeret flere tiår før anonymisering.»
Høyre mener at forslaget strider imot en menneskerettighet som retten til privatlivets fred og er et alvorlig angrep på personvernet – det kanskje groveste utslaget av at «store mor» skal følge med deg i alle livets faser.
I en pressemelding på fredag forsøkte departementet å bortforklare forslaget ved å si at påstanden om at forslaget legger opp til registrering av seksuell legning, er feil. Imidlertid har alle høringsinstanser som er eksperter på personvern, oppfattet forslaget på samme måte som Høyre. Det gjelder både Fornyingsdepartementet, Justisdepartementet og Datatilsynet. Foreldreutvalget for grunnskolen skriver at dette forslaget er et alvorlig angrep på personvernet for våre barn.
Jeg mener at kunnskapsministeren nå har en veldig god anledning til å fjerne tåkeleggingen av dette forslaget, ved å være klar og tydelig overfor Stortinget og si at dette forslaget ikke bare skal legges i en skuff, men gå rett fra høring til departementets makuleringsmaskin, slik at vi slipper å se det igjen.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:37:58]: Vi kan få vekk tåkelegginga ganske enkelt ved å seie at det ikkje vil verte oppretta eit elevregister der vi skal registrere individdata om t.d. seksuell legning eller religiøs oppfatning. Det er det ikkje lagt fram forslag om frå meg, det står ikkje i høyringsbrevet, og vi kjem ikkje til å gjere det, for det er ikkje ønskeleg. Den enklaste måten å avklare det på er kanskje å lese dei neste setningane, som Bent Høie ikkje las, frå høyringsbrevet. Han siterte nøyaktig to setningar frå høyringsbrevet, og så stoppa han. Det som står etter det han las, er følgjande:
«Bestemmelsen om behandlingen av opplysninger i opplæringsloven og privatskoleloven bør etter departementets vurdering derfor endres slik at de gir hjemmel til samle inn og behandle slike sensitive personopplysninger. Disse opplysningene er det ut fra dagens formål ikke nødvendig å lagre på individnivå i den nasjonale databasen. De kan etter innsamling på individnivå bli lagret på aggregert nivå før de slettes.»
Eg understrekar igjen: Det er ikkje aktuelt å lagre individdata om t.d. religiøse oppfatningar eller seksuell legning i ein database. Det vil vere heilt feil. Vi ber ikkje om ein slik heimel i forslaget, og vi kjem ikkje til å gjere det.
Det vi derimot kjem til å fortsetje med, som vi gjer i dag, og som vi meiner er viktig, er t.d. å spørje elevar om dei har opplevd å verte diskriminerte på bakgrunn av si religiøse oppfatning, eller om dei har opplevd mobbing på bakgrunn av sin seksuelle legning. Det er det mogleg å spørje om i dag, og data vert lagra på aggregert nivå – det vil vi kunne ha moglegheit til. Men eg gjentek: Vi foreslår ikkje individregistrering, det er ikkje aktuelt.
Bent Høie (H) [10:39:54]: Dette er åpenbart ikke så klart som kunnskapsministeren vil ha det til, så lenge både Justisdepartementet, Fornyingsdepartementet og Datatilsynet oppfatter dette på samme måten som oss, i tillegg til en rekke kommuner, fylkeskommuner og Foreldreutvalget for grunnskolen. Dessuten er det slik at lovhjemlene som foreslås, gir hjemmel for det som jeg tok opp i mitt hovedspørsmål. Selv om kunnskapsministeren nå sier at de ikke vil bruke hjemlene i disse forholdene, er det ikke tvil om at det vil gi hjemmel for å kunne gjøre det. Og den bør fjernes.
Det er misvisende å trekke sammenlikning med elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en frivillig undersøkelse der opplysningene gis anonymt. I det hele tatt er det å lage et opplegg for at disse opplysningene skal gis fra elever som er navngitt, i utgangspunktet et overgrep mot privatlivets fred.
Kan kunnskapsministeren bekrefte at dette høringsutkastet som er sendt ut, vil bli trukket tilbake, og at det blir laget et nytt utkast?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:41:00]: Det er ikkje misvisande å vise til elevundersøkinga, for det er nettopp elevundersøkinga det representanten Høie og eg las frå, dreier seg om. Det er opplysningar som vi samlar inn som dreier seg om læringsmiljø, der ein spør elevar om dei t.d. vert mobba eller diskriminerte i skulen. Vi ber om ei moglegheit til å lagre ein del av dei opplysningane om læringsmiljø på aggregert nivå. Så ber vi om moglegheit til å lagre ein del andre opplysningar. Det kan t.d. dreie seg om spesialundervisning på individnivå, som står spesifikt nemnt, så ein kan samanlikne i kva grad spesialundervisning får effekt for seinare læring. I så fall skal det vere pseudonymisert, så ein aldri kan spore det tilbake til individ eller person igjen.
Men eg er einig i at når uklarleik oppstår, har vi ein jobb å gjere. Derfor må vi ha brei kontakt om forslaget vidare, t.d. med Datatilsynet. Det må ikkje vere tvil om dette spørsmålet.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:42:17]: I en skole som sliter med store kvalitetsutfordringer, er det en absurd idé i det hele tatt å tenke tanken om at man skal bringe opp for registrering seksuell legning hos barn. Poenget er jo at dette kommer i fokus. Statsråden sier at det er mobbing som er hovedspørsmålet i elevundersøkelsen, og relasjoner til det som skal registreres. Men spørsmålet i elevundersøkelsen tar jo opp akkurat forholdet til seksuell legning, om man er blitt mobbet på grunn av seksuell legning, og det er de opplysningene som skal registreres. Det er statsrådens ansvar at det ikke skal oppstå misforståelser i denne sammenhengen. Statsråden har så langt i spørretimen ikke bidratt til å rydde opp i de misforståelsene.
Kan statsråden nå garantere at denne typen opplysninger ikke under noen omstendigheter under Solhjells vakt i Kunnskapsdepartementet vil bli foreslått registrert?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:43:16]: Eg kan garantere at vi ikkje på individnivå vil lagre eller registrere opplysningar om t.d. seksuell legning eller religiøse oppfatningar i eit sentralt register, slik det har vorte hevda i media og herfrå at vi vil gjere. Vi foreslår det ikkje, det er ikkje aktuelt. Men det eg derimot meiner er viktig, er at vi i ei anonym undersøking, som t.d. elevundersøkinga er, faktisk kan spørje elevar om dei vert mobba på bakgrunn av sin seksuelle legning f.eks., og ei rekkje andre spørsmål. Elevundersøkinga er på mange måtar ei arbeidsmiljøundersøking for elevane. Blant dei som har vore opptekne av at spørsmål om diskriminering og mobbing skal stillast er Elevorganisasjonen, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og andre. Men ut frå personvernomsyn og fordi det er heilt unødvendig og feil, skal vi ikkje lagre den typen opplysningar i eit register.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:44:23]: I forrige spørretime stilte jeg spørsmål om åpenhetstankegangen som SV og Venstre har stått sammen om. SV og Venstre har sammen også vært veldig engasjert i personvern. I forrige spørretime måtte SV‑statsråden som da møtte, innrømme at hun hadde tapt kampen i Regjeringa om åpenhet. Når vi ser dette høringsnotatet, der det går fram at man virkelig kan spore informasjon tilbake til elevene – sjøl om statsråden påstår at man ikke kan det – og at man virkelig skal registrere de aller mest personlige data om en elev, uten at statsråden klarer å forklare hvorfor det skal gjøres, og hvorfor det er så enormt viktig at disse personlige dataene skal registreres, lurer jeg på: Har SV tapt i Regjeringa igjen, eller har man bare blitt lurt?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:45:12]: Eg gjentek igjen: Vi foreslår ikkje å lagre den type personopplysningar på individnivå i eit register. Det er ikkje ønskeleg. Det ville vere feil. Eg kjem aldri til å fremje eit slik forslag. Eg har ikkje foreslått det. Eg er ueinig i det. Eg veit ikkje heilt korleis eg skal uttrykkje det tydelegare.
Men eg er einig i at det har oppstått tvil i den offentlege debatten om det, og at både opposisjonen, Datatilsynet og andre har hevda det. Tvilen er i seg sjølv eit problem, for dersom ein f.eks. skal kunne spørje elevar om den slags og dei skal kunne føle seg trygge på at det ikkje vert lagra, men at det er for å få fram informasjon om mobbing eller diskriminering, må vi fjerne den tvilen. Det er ein jobb som eg må gjere framover. Dersom vi skal gå vidare med ei form for eit register som dette, må vi ha ein prosess med alle involverte. Vi må lukke alle dører for all tvil om at vi skal lagre den typen opplysingar på individnivå.
Presidenten: Dagrun Eriksen– til oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:46:22]: Mye kan gjøres i det godes hensikt, men det er vel også slik at ting kan brukes på feil måte.
Jeg vil sitere Datatilsynet:
«Dette er i praksis en blankofullmakt til å avkreve og registrere alle typer sensitive opplysninger i uoverskuelig fremtid».
Og så har vi fått høre hvilke typer opplysninger det kan være.
Statssekretæren svarer Datatilsynet med å si at Datatilsynet «opptrer mer som et kamporgan enn et tilsyn».
Statssekretæren sier videre at «Datatilsynet forvalter det på en måte som skader deres troverdighet».
Selv om statsråden ikke ønsker å høre på opposisjonen, er dette ganske tydelige meldinger fra Datatilsynet. Vi hører at man ikke har tenkt å gjøre det, men dette er å gi en blankofullmakt til å spørre barn om noe som man ikke har lov til å spørre om i arbeidslivet.
Er statsråden enig med sin statssekretær når det gjelder dette?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:47:23]: I Kunnskapsdepartementet har vi stor respekt for og tiltru til Datatilsynet. Eg har sjølv lese deira høyringsuttale. Eg meiner dei forstår forslaget vårt feil, fordi dei òg skriv at det skal opprettast eit slikt register, og at det er ei blankofullmakt. Men vi foreslår det ikkje, som eg no har lese frå vårt eige brev og forsikra om her.
Derimot meiner eg det no er viktig at vi faktisk går inn i denne prosessen og for det første vurderer om det er behov for eit register etter høyringsuttalene, men ikkje minst, dersom vi skal gå vidare med det, fjernar all tvil, lukkar alle dører for ein mistanke om at det kan vere aktuelt å lagre ein type individdata om f.eks. seksuell legning. Det er 100 pst. klart for meg at det ville vere feil, ikkje ønskeleg, heilt unødvendig. Eg er imot det. Den type forsikringar må alle kunne ha dersom vi skal samle den type kunnskap på aggrerert nivå eller andre viktige opplysingar som kan bidra til ein betre skule.
Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:48:32]: Jeg merker meg med tilfredshet at statsråden ror så godt han kan. Han ror ganske bra, og han nærmer seg nå bryggekanten med tanke på det som er et ganske vanskelig tema, for Regjeringen har etter hvert en ganske dårlig record når det gjelder personvern. Dette er jo ikke første gangen denne type problemstilling kommer opp.
For ca. ett år siden hadde vi nesten den samme problemstilling når det gjaldt barnehagene. Vi trodde at den ballen var lagt død. Men i brev fra Justisdepartementet så sent som 23. oktober 2008 vedrørende denne saken, sier Justisdepartementet at de har «tidligere uttalt seg kritisk til opprettelsen av et eget register over alle barnehagebarn», og at man «oppfatter at de to forslagene har en del likhetstrekk», og at de ligger nær hverandre. Man påpeker derfor «behovet for å foreta en tilstrekkelig nødvendighetsvurdering».
Kan vi nå føle oss trygge på at dette ikke gjelder (presidenten klubber) barnehagebarn også?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:49:42]: Den typen opplysningar vil det vere komplett uaktuelt å samle inn om barnehagebarn.
Å ro eller ikkje ro – det eg har gjort her, er jo å lese frå det vi faktisk har sendt på høyring. Eg vil gjenta den sentrale setninga:
«Disse opplysningene er det ut fra dagens formål ikke nødvendig å lagre på individnivå i den nasjonale databasen. De kan etter innsamling på individnivå bli lagret på aggregert nivå før de slettes.»
Det er altså ikkje foreslått, ikkje aktuelt. Men eg er einig i at tvil om den typen spørsmål er ei alvorleg sak, for det dreier seg om at menneske skal føle seg trygge, at ein skal kunne delta i undersøkingar utan at opplysningar vert misbrukte seinare. Derfor må vi ta dette med stort alvor i den vidare prosessen. Eg kjem til å ha tett kontakt med Datatilsynet, Elevorganisasjonen og opposisjonen på Stortinget og diskutere om vi skal leggje det fram, og i så fall korleis vi skal verte 100 pst. sikre på at viktige personvernomsyn vert varetekne.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Vera Lysklætt (V) [10:50:53]: Jeg har et spørsmål til kommunalministeren.
På under to år har opp mot 10 000 mennesker i borettslagsboliger opplevd å miste boligen sin og bli satt i en livslang økonomisk klemme. Mange av disse er ungdommer, og de har kjøpt seg inn i såkalte lavinnskuddsboliger. Husbanken har finansiert om lag halvparten av de vel 4 000 lavinnskuddsboligene som er bygd de siste årene.
Dagens Næringsliv har omtalt en del av disse prosjektene som statsfinansierte gjeldsbomber.
På spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande i april i år om Husbanken har gitt lån de ikke burde gitt, svarte statsråden nei. Står statsråden fortsatt ved dette?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:51:46]: Eg meiner at eg den gongen svarte at Husbanken kom til å gje ei fullstendig oversikt over kva for prosjekt dei har vore inne i. Det har òg vorte gjort frå Husbanken si side, og det viste seg jo at den framstillinga som hadde vore i fleire media, var sterkt overdriven. Husbanken har følgt opp det engasjementet som dei har hatt. Altså: Dei har lånt til burettslag, som har lånt vidare, som har gjort at det her er enkeltpersonar som har kome i ei gjeldsklemme. Slik skal vi ikkje ha det. Husbanken har gått direkte inn i konkrete prosjekt for å bidra til å rydda opp, både i Tromsø og i Verdal. Det er òg slik at det går føre seg eit kartleggingsarbeid for å sjå kor stort det totale omfanget er på denne sektoren. Så snart vi har den oversikta, skal vi òg sjå på nødvendige endringar på lovsida. Det er slik at både Forbrukarrådet, eigedomsmeklarar og mange andre allereie har vore inne i ein dugnad. Heile prisen skal fram, for her har vi jo eit av dilemma når folk vurderer om dei skal kjøpa seg inn i eit burettslag.
Det eg kan seia, er at dei eksempla som her vert omtalte, har vist at det var nødvendig å reagera både overfor Husbanken og andre, og at det òg er nødvendig for dei som kjøper seg inn i eit burettslag, å vurdera nøye og få med seg alle detaljar.
Vera Lysklætt (V) [10:53:51]: Jeg takker for dette svaret, og har et tilleggsspørsmål:
I Soria Moria‑erklæringen står det:
«Regjeringen vil:
– sette i gang et omfattende program for bygging av ikke‑kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eierboliger».
Regjeringen har nå hatt tre år på seg, og i Stavanger Aftenblad lørdag 1. november i år uttalte stortingsrepresentant Eirin Sund: «Ap svikter i boligpolitikken».
Har Regjeringens politikk for sosial boligbygging i realiteten vært overlatt til kreative boligspekulanter og en litt naiv husbank?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:54:33]: Eg meiner at Husbanken har ei viktig rolle, og eg trur Husbanken i den situasjonen som landet no er i, vil få ei viktigare og tydelegare rolle i 2009.
I Soria Moria‑erklæringa legg Regjeringa til grunn ein svært ambisiøs bustadpolitikk, og eg er glad for å seia at det er mange punkt som faktisk blir oppfylte i budsjettet for 2009. Vi tek viktige skritt vidare. Det aller viktigaste er ei ny og forbetra bustøtte, som vil bety at 50 000 fleire husstandar frå 1. juli vil få høve til å få nøkkelen til ein tryggare heim. Det vil få følgjer for utleigemarknaden, fordi det gjev tryggleik både for dei som leiger ut, og for dei som leigar, og det vil bli fleire (presidenten klubber) utleigebustader …
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Robert Eriksson.
Robert Eriksson (FrP) [10:55:48]: I forbindelse med årets trygdeoppgjør økte Regjeringen minstepensjonen kun for enslige – Fremskrittspartiet ønsket som kjent å øke pensjonen for alle opp til 2G. Dette har fått konsekvenser for bostøtten. Fordi tabellene til Husbanken ikke er endret, tar man ikke den nye inntekten fullt ut inn over seg. Det resulterer bl.a. i at en del minstepensjonister som jeg har vært i kontakt med, nå har fått mindre i netto inntekt enn hva de hadde før økningen.
Synes statsråden at dette er en fornuftig innretning av bostøtteordningen? Er dette noe man ønsker skal få konsekvenser også for framtiden?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:56:40]: Eg trur eg skal retta ein spesiell takk til representanten for dette spørsmål, fordi eg har merka at det er uro blant mange minstepensjonistar når det gjeld bustøtta.
Lat meg seia at bustøtta blir utbetalt med bakgrunn i likningstala. Derfor skal ingen på dette tidspunktet merka endringar i forhold til trygdeoppgjeret. Når det gjeld trygdeoppgjeret, er det sagt at det kan oppstå uynskte reduksjonar overfor grupper av pensjonistar. Det er ei sak som Regjeringa skal koma tilbake til. Det er altså noko som Regjeringa og forhandlingspartane i samråd har blitt einige om korleis skal skrivast, og Regjeringa har eit oppdrag å følgja. Det er ingen grunn til uro på dette tidspunktet.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:57:44]: Vi er i en situasjon med fallende boligpriser. Aftenposten melder i dag at det bare er én ting som er verre for ungdom enn stigende boligpriser, og det er synkende boligpriser.
Regjeringspartienes svar på utfordringene på boligmarkedet har så langt vært at Senterpartiets Lundteigen har foreslått å fjerne skattefradraget for renter på boliglån, Heikki Holmås fra Sosialistisk Venstreparti har foreslått å gjeninnføre boligskatten, og Regjeringen har i realiteten økt boligskatten ved å heve likningsverdien i forbindelse med sine statsbudsjetter, også i det forslaget som er lagt fram nå.
Høyre mener det er en målsetting at flest mulig nordmenn skal eie sin egen bolig, og mener derfor det er feil å ha boligen som skatteobjekt. Tvert imot, det å fjerne boligskatt er et viktig virkemiddel for at flest mulig skal kunne eie sin bolig. Er kommunalministeren enig i at det å innføre nye skatter på boliger vil være et viktig boligpolitisk virkemiddel, slik som Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har tatt til orde for?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:58:48]: Eg trur ikkje det ligg til kommunalministeren å uttala seg om boligskatt i dette forum. Det er det andre i Regjeringa som handterer. Eg står bak det Regjeringa føreslår.
Men eg forstår at representanten Høie ikkje har fått med seg at Regjeringa faktisk har eit sterkt engasjement for ein meir sosial bustadpolitikk. Det kjem bl.a. fram i statsbudsjettet for 2009. Der føreslår vi ei ny og forbetra bustøtte, som gjeld 50 000 husstandar, og vi føreslår tilskot til 1 500 nye utleigeboligar, der det er mogleg å binda renta i Husbanken i 20 år.
Og så må eg få lov til å seia at Husbanken er eit svært viktig verktøy for Regjeringa i denne tida. Husbanken har fått beskjed av meg om å utnytta sitt handlingsrom, slik at fleire unge kan få høve til å finansiera sine lån i desse dagar.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.
Anders Anundsen (FrP) [11:00:04]: Mitt hovedspørsmål går til kunnskapsministeren.
Vi har bak oss en periode hvor veldig mange tidligere barnevernsbarn har kommet frem med sine historier om at de ikke har fått den opplæringen som de har krav på. Fra alle partier har det blitt sendt beklagelser til disse barna. Mange av dem har søkt om billighetserstatning, og vi har alle egentlig lagt til grunn at dette er noe som hører historien til. Så opplever vi at det er gjennomført kontroll i Sør‑Trøndelag fylke, hvor barnevernsbarn ikke får den opplæringen de har krav på når de er i institusjon. I Verdens Gang 3. november står det bl.a.:
«Av 22 barn boende på institusjoner i Sør‑Trøndelag, hadde bare to barn fått den undervisningen de har krav på.»
Dette skjer mens statsråd Solhjell har vakt i Kunnskapsdepartementet, og jeg vil gjerne be statsråden gjøre kort og greit rede for hva han har gjort for at denne situasjonen ikke skal oppstå.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:01:27]: Barnevernsbarn i institusjon har dei same rettane etter lovverket, f.eks. opplæringslova, som alle andre ungar i Noreg. Dei skal ha ein like god skulegang og tilbod om ei like god utdanning som andre. Ein av grunnane til at vi har vore aktive med å føre tilsyn, er at vi vil sjekke om dei faktisk får det. Det stemmer at det er avdekt, ikkje berre i Sør‑Trøndelag, men òg andre stader, at barnevernsbarn på institusjon ikkje får det opplæringstilbodet dei har krav på. Det er òg grunnen til at vi har vore så opptekne av å sjekke det.
Eg må jo dessverre seie at vi veit at det òg er andre barn i den ordinære skulen som ikkje får det opplæringstilbodet dei har krav på, og som ikkje får den spesialundervisninga dei skal ha. Det er veldig alvorleg. Det viktigaste vi kan gjere med det, er i første runde å sjekke og å avdekkje det. Deretter skal dei som har ansvaret for opplæringa i den enkelte kommunen eller fylkeskommunen, rette opp dei feila, og syte for at det opplæringstilbodet som dei har krav på, faktisk vert gitt. I siste instans vert det ei sak for oss om vi er nøydde til å gå inn og sjå på om det er noko med rettane eller sjølve opplæringstilbodet som ikkje er bra nok. Mi oppfatning er at lovverket på dette området er dekkjande, men at det er den praktiske oppfølginga, det som faktisk skjer ute i skulane og i dei enkelte kommunane og på institusjonane, som ikkje fungerer godt nok. Derfor vil eg krevje at det som no er avdekt ved fleire kontrollar, vert retta opp og følgt opp.
Anders Anundsen (FrP) [11:03:16]: Jeg synes rett og slett dette svaret var særdeles passivt, fordi det skyver ansvaret, som statsråden ofte gjør, over på andre, i denne omgang kommuner og fylkeskommuner. Situasjonen er mer enn alvorlig. Det står bl.a. her:
«Noen elever er nektet skoletilbud og tilbys hesteridning eller tilfeldige jobber på bedrifter.»
Nå har altså denne regjeringen sittet i tre år, og de hevder at de har brukt mye tid på å avsløre disse forholdene. Men i denne situasjonen, med dette resultatet, kan da umulig statsråden lene seg tilbake og peke på fylkeskommunen og kommunen. Man må jo umiddelbart igangsette strakstiltak for å rette opp dette, slik at ikke enda flere barn som er i barnevernsinstitusjoner, skal lide under den passivitet som denne statsråden nå viser ved denne problemstillingen. Dette er noe som kan løses mye raskere. Spørsmålet blir da: Hvordan vil statsråden sette seg i ledersetet for å løse dette problemet som er alvorlig for barna i institusjon?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:04:15]: Sanninga er jo at det har gått altfor lang tid utan at ein eingong har avdekt at vi har den typen uakseptable tilstandar i barnevernsinstitusjonar når det gjeld opplæring, enkelte stader i Noreg. Det har vore viktig at vi faktisk sjekkar og får det på bordet. Så krev vi at dette umiddelbart vert teke tak i, vert retta opp, at lovverket vert følgt, og at ein gir det tilbodet ein skal. Det skal faktisk vere ein ordinær skulegang, og det skal vere dei same krava til elevane, den same støtta og den same hjelpa. Så får vi òg gå gjennom dette og sjå på om det er noko meir vi frå nasjonalt hald må gjere når det gjeld lovverk eller løyvingar. Men i første omgang er det viktigaste at dei får tilbod om den same skulen som fylka og kommunane klarer å tilby til alle andre – altså dei same krava og den same støtta.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [11:05:16]: Nå synes jeg statsråden nesten er nær ved å ta munnen litt for full. Han sa at han var aktiv i å føre tilsyn. Jeg vil si at det var mer tilfeldig at en fagsjef i Sør‑Trøndelag klarte å avdekke dette, for det står også i samme artikkel:
«Men fylkeskommunene mangler rutiner og ofte er det institusjonene som selv sto for undervisningen av barna.»
Vi vet at den norske skolen har en utfordring med at man faktisk reproduserer sosiale forskjeller i stedet for å utligne dem, slik som målsettingen har vært. Det er kanskje en av de aller svakeste gruppene vi her står overfor. Jeg vil si, som foregående representant, at det er mer enn passivt det vi faktisk ser fra statsråden. Er det slik at vente og se‑holdningen som er beskrevet i flere stortingsmeldinger nå, bl.a. i den siste som kom fra departementet, Kvalitet i skolen, går helt opp i departementet i forhold til å ta tak i disse problemstillingene?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:06:18]: Det er stikk motsett. Det er på grunn av at det er for mange uakseptable tilbod og elevar som ikkje får det dei har krav på, at vi går inn for ei betydeleg styrking med omsyn til å føre tilsyn, altså å gjere kvalitetssjekkar, i budsjettet for neste år. Vi vil doble kapasiteten ute hos den enkelte fylkesmannen. Vi løyver ca. 5 mill. kr meir til å føre tilsyn med skulene i fylka. I tillegg aukar vi kapasiteten til å føre tilsyn med og sjekke dei private skulane, og fører det opp på nasjonalt nivå. Det er nettopp fordi vi treng betre kapasitet til å avdekkje den typen ting som ikkje berre er avdekt i Sør‑Trøndelag, men òg andre stader. Det viktigaste vi gjer med det, er at vi systematisk tek opp feil som vert avdekte, med dei som har ansvaret, forklarer kva rettane er, gir støtte og rettleiing, og krev at det vert retta opp. Dersom vi ser at det ikkje er kapasitet til det, går vi vidare med tiltak på nasjonalt nivå, som vi har gjort på ei rekkje slike område.
Presidenten: Karin S. Woldseth – til oppfølgingsspørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:07:27]: At statsråden ikke har hatt kjennskap til hvor vanskelig barnevernsbarna har hatt det, er vel kanskje en sannhet med visse modifikasjoner.
NOVA har gjort en undersøkelse som omfatter barnevernsbarn fra 1990 og fram til 2005, ca. 120 000 barn, og funnene som ble gjort der, var ikke særlig oppløftende. Tre av ti barnevernsbarn fullfører videregående skole – tre av ti. Det er ni ganger så stor sannsynlighet for at de kommer på uføretrygd sammenlignet med andre på egen alder, noe som kanskje også skyldes manglende skolegang.
Hva vil statsråden nå gjøre for å unngå at fire av fem barnevernsbarn ikke får den utdannelsen de skal ha, og som de har krav på, og dermed ender på trygd eller i en svært dårlig lønnet jobb?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:08:21]: Eg er svært godt klar over at barnevernsbarn er blant dei gruppene som kjem dårlegast ut både i utdaningssystemet, i arbeidslivet og sosialt seinare, at vi ikkje klarar å utjamne sosiale forskjellar, og at mange av dei ender opp svært dårleg i det norske samfunnet.
Vi gjer mykje som kan betre den situasjonen. Eg meiner at det kanskje aller viktigaste er den barnehagerevolusjonen som vi er i ferd med å avslutte. 95 pst. av alle 5‑ og 6‑åringane som begynner på skulen, har no vore innom eit barnehagetilbod. Tilbodet til ungar om ein sosial arena der dei kan lære og få eit betre grunnlag saman med andre, er mykje betre enn det har vore tidlegare.
Så styrkjer vi den tidlege innsatsen dei første skuleåra. Skal ein ta tak i dei utfordringane, må det gjerast med ein gong, ein kan ikkje vente og sjå. Nettopp derfor brukar vi 1 milliard kr til fleire lærarar og innfører systematisk kartlegging dei første skuleåra for å ta tak i alle som slit, tidleg.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål – Martin Engeset.
Martin Engeset (H) [11:09:34]: Mitt spørsmål går til kommunalministeren.
Statsråden, registrerer jeg, er strålende fornøyd med tingenes tilstand i Kommune‑Norge. Men etter tre rød‑grønne år er det stadig flere kommuner som er i ferd med å havne i alvorlig økonomisk trøbbel. Med kraftig økte renter, økte lønnskostnader og stadig nye rød‑grønne løfter er det skapt en forventningskrise hvor stadig flere kommuner presses inn i et hjørne. De rød‑grønne kommuneoverføringene strekker ikke til, og vi ser kutt i velferdstilbud, nedleggelser av skoler og nedbemanning.
Kommunal eiendomsskatt er et av de virkelig store og prinsipielle lokalpolitiske stridsspørsmål, og temaet har vært sentralt i en rekke kommunevalgkamper landet rundt. I denne situasjonen opplever stadig flere kommuner at de dels presses, dels trues og dels lokkes til å innføre eiendomsskatt ved et helt utidig press fra fylkesmannsembetet i ulike fylker.
Det er slik at fylkesmennene i 2009 visstnok skal dele ut ca. 1 500 mill. kr i skjønnsmidler. La meg nevne noen eksempler. I mitt eget fylke har Råde kommune fått tydelig beskjed fra fylkesmannen om at man har satt av 1 mill. kr i skjønnsmidler, dersom kommunestyret gjør vedtak om å utnytte hele kommunens inntektsgrunnlag bedre. Det samme ser vi på Stord i Hordaland. Kommunen har ikke innført eiendomsskatt. Ettersom kommunen ikke utnytter sitt eget inntektsgrunnlag, må fylkesmannen være varsom med å gi kommunen skjønnstilskudd – jf. departementets retningslinjer.
Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Kan kommunalministeren være like klar som Erna Solberg var som kommunalminister i forrige stortingsperiode?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:11:45]: Det er veldig fint at Høgre er oppteke av både kommuneøkonomi og det lokale sjølvstyret, og at Høgre no følgjer nøye med på dei kutta som mange kommunar må vurdera.
Eg tykkjer nok at Høgre òg bør ta med at situasjonen i Kommune‑Noreg i dag er noko annleis enn under Bondevik II, t.d. når det gjeld talet på kommunar som må følgjast spesielt opp av fylkesmannen fordi kommuneøkonomien er ekstra krevjande når dei ikkje har budsjettet sitt i balanse. På ROBEK‑lista var talet på eit tidspunkt under Bondevik II 118, no er det 43. Det utgjer ein stor forskjell. Det kan godt vera at det er fleire som kjem inn i 2009, men likevel.
Så til eigedomsskatt: Det er mest slik at eg kunna ha lyst til å gratulera Høgre med ein vellukka kampanje landet rundt. For eg har heilt uventa blitt tildelt nokre overskrifter i ulike aviser, i retning utidig press frå Kleppa, Kleppa pressar kommunane og mange andre overskrifter, fordi eg skal ha gjeve nye retningslinjer til fylkesmennene for tildeling av skjønsmidlar. Det er ikkje tilfellet. Eg har endra retningslinjene for 2009 på eitt punkt. Det er at eg har bede fylkesmennene gjera merksam på at avgiftsinntekter ikkje inngår i berekninga av kommunane sine frie inntekter, på same måten som eigedomsskatt heller ikkje gjer det.
Martin Engeset (H) [11:13:50]: Da kan statsråden nå få en gyllen anledning til å legge denne ballen død én gang for alle. Kan hun nå, fra Stortingets talerstol, være like klar som daværende kommunalminister Erna Solberg var, om at eiendomsskatt er en frivillig kommunalskatt, at fylkesmannen ikke kan pålegge kommuner å innføre eiendomsskatt, og at fylkesmannen ikke skal kunne kreve at inntektsmulighetene utnyttes? For det er det vi ser eksempler på fra fylke til fylke overfor en rekke kommuner, at fylkesmannen setter en rekke kommuner under et utidig press, dels truer, dels lokker og dels presser kommunene til å innføre eiendomsskatt. Gjør man ikke det, får man ikke disse skjønnsmidlene fra den rød‑grønne regjering.
Kan statsråden være like klar som kommunalminister Erna Solberg i sin tid var på dette punkt?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:14:45]: Denne regjeringa legg til grunn, som den førre regjeringa, at eigedomsskatt er ein frivillig skatt. Denne regjeringa legg til grunn, som den førre regjeringa, at det er lokale styresmakter som har ansvaret for eigen økonomi. Det blir òg spegla av i dei retningslinjene som departementet har sendt til fylkesmennene, og som nettopp er meint å ta vare på lik vurdering i embeta.
Så må eg få lov til å seia at det som Erna Solberg bl.a. la til grunn, var følgjande: Fylkesmennene bør vera varsame med å dela ut skjønsmidlar til kommunar som ikkje utnyttar sitt eige inntektsgrunnlag, eller som set seg imot ei gjennomføring av forsvarlege utgiftsreduserande tiltak. Det er altså ei understreking av den totalvurderinga som fylkesmennene skal føreta, og som er identisk med det den førre regjeringa gjorde.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per‑Willy Amundsen.
Per‑Willy Amundsen (FrP) [11:16:02]: Statsråden har muligheten nå til å si klart ja eller nei, ikke tone dette ned og prate seg bort fra sakens kjerne.
Er det slik å forstå statsråden at ingen kommuner som nekter å ta i bruk eiendomsskatt, vil bli nektet skjønnsmidler, eller vil få redusert tildeling av skjønnsmidler, for 2009? Er dette stående og gjeldende politikk for denne regjeringen, så er det veldig flott om statsråden klargjør det her og nå, helt tydelig. For dette er en viktig del av lokaldemokratiet. Ja eller nei til eiendomsskatt og prioritering av hvordan man eventuelt skal bruke penger, er en viktig del av den lokalpolitiske debatten. Jeg trodde virkelig at Senterpartiet var et parti som var tilhenger av lokaldemokrati, lokal beslutningsrett. Når man nå ser den vanskelige økonomiske situasjonen kommunene går inn i i 2009, vil det være helt uholdbart dersom kommunene skal bli tvunget til å innføre eiendomsskatt. Ja eller nei ønsker jeg som svar.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:17:05]: Det er altså slik at eigedomsskatt er ein frivillig skatt som det er opp til den enkelte kommunen å avgjera om dei vil innføra. Svaret på det spørsmålet er: ja. Så er det då slik at skjønsmidlar er midlar som fylkesmennene har til disposisjon overfor enkeltkommunar etter ei totalvurdering. På det punktet gjeld framleis det som no har stått i retningslinjene i fleire år, nemleg at det er kommunane sjølve som må avklara kva verkemiddel som skal nyttast for å oppnå ein økonomi i balanse og ei god drift av kommunen. Det betyr at kommunane sjølve òg må vurdera både sitt inntektsgrunnlag og eventuelle kutt i utgiftene.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen over. Vi går over til den ordinære spørretimen.