Stortinget - Møte onsdag den 26. november 2008 kl. 10

Dato: 26.11.2008

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:35:35]: «Norsk industri har vist vilje og evne til å kutte uønskede utslipp, blant annet NOx og svovel. Industriens CO2-kvoteregime, som er strengere enn i EU, tapper industrien for kapital som kunne brukes til utvikling av teknologi for lavere CO2-utslipp. I Teknisk Ukeblad 39/08 ønsker Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri, flere samarbeidsavtaler med staten for å kutte CO2-utslipp i Norge, fremfor å innfri forpliktelser gjennom kvotekjøp i utlandet.

Er statsråden åpen for å vurdere en slik samarbeidsavtale med industrien?»

Statsråd Erik Solheim [12:36:15]: Nærmere halvparten av klimagassutslippene fra landbasert industri er ikke underlagt kvoteplikt eller utslippsavgifter. Dette er utslipp fra produksjon av primæraluminium, ferrolegeringer og kjemisk industri. Det er viktig at det innføres virkemidler som regulerer utslippene også for disse bransjene.

De delene av industrien som er underlagt kvoteplikt, får kvoter tilsvarende sine konkurrenter i EU. Regjeringen har imidlertid valgt en annen tildelingsmetode enn EU. Regjeringen tildeler de vederlagsfrie kvotene basert på historiske utslipp framfor utslippsprognoser og tekniske standarder. Vår kvotetildeling bidrar til en mer bærekraftig og langsiktig tilpasning av produksjonen.

Partene i klimaforliket, alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, er enige om at Regjeringen i dialog med industrien vurderer virkemidler, herunder kvoteplikt og frivillige avtaler, for den delen av industrien som ikke er underlagt CO2-avgift eller obligatorisk kvoteplikt. Dette punktet følges opp fra Regjeringens side.

Jeg vil legge til at jeg har ingen betenkeligheter med selve ideen om å inngå forpliktende samarbeid med industrien. Det som dog er en utfordring, er å sikre at slike avtaler gir noe mer enn den teknologiske gevinsten som så likevel vil komme, og få målesystemer som sikrer at man får noe mer ut av en slik avtale enn den normale teknologiske gevinsten.

En viktig prøvestein på dette vil også være NOx-avtalen, som så langt er en stor suksess. Etter ti års stillstand i NOx-arbeidet har vi fått på plass en avtale, og mye tyder på at dette arbeidet nå skyter fart. Men det er klart at den reelle målingen av det kan ikke komme før om et par år, når vi ser om vi faktisk når målene gjennom NOx-avtalen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:38:05]: Jeg opplever ikke at statsråden tar problemstillingen på alvor ved bare å komme med prat. Man ser at svovelavtalen som man har hatt med industrien tidligere, har gitt store resultater. NOx-avtalen ligger an til å gi store resultater – etter at Regjeringen gikk inn og endret sin politikk, for Regjeringen hadde en avgiftstilnærming som det primære virkemiddel. Da synes jeg at man også når det gjelder CO2-kutt må vurdere å se på andre virkemidler enn kun kvoteregimet. For det som kjennetegner Regjeringens kvotepolitikk, er at man kommer til å tappe industrien for kapital ved at man ikke skal få gratis tildeling av kvoter etter 2012. Det er et problem, for industrien vil da få sterke incentiver til å investere utenfor Norge. EU legger opp til full gratis tildeling av kvoter til prosessindustrien etter 2012. Da får man en karbonlekkasje. Hvis man i stedet kan få en bransjeavtale her, der industri som investerer i teknologiutvikling, f.eks. får tildelt flere kvoter i Norge gratis, vil det stimulere til kutt framfor utflytting av industri. Vil statsråden vurdere dette en gang til?

Statsråd Erik Solheim [12:39:11]: Å være helt skråsikker på hva EU vil gjøre etter 2012, er en veldig farlig øvelse. Det som er helt sikkert, er at Norge vil inngå en tett dialog med EU for å påvirke disse prosessene, og at vi i det store bildet vil være en del av det kvoteregimet EU innfører etter 2012.

Så er jeg litt undrende til at en representant for Fremskrittspartiet velger dette skytset mot den regjeringen som faktisk har fått en NOx-avtale på plass, i stedet for å tenke gjennom de fire tapte årene da Fremskrittspartiet støttet den forrige regjeringen og ingen verdens ting skjedde på NOx-området. Realiteten er at grunnen til at det haster så veldig for Norge å få dette på plass nå, er at vi satt musestille i årene etter at Stockholm-protokollen om NOx kom. Denne regjeringen har nå fått på plass en avtale. Det er mye som tyder på at den kommer til å virke. Nå må man være litt fornøyd med det, i stedet for å kritisere det også.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:40:14]: Jeg er fornøyd med alt som fungerer. Jeg registrerer at Regjeringen har valgt en avtaleordning som fungerer etter press fra opposisjonen og industrien. Den ordning som statsråden skryter av, er altså ikke det Regjeringen selv ønsket, men den har måttet gå inn på noe som fungerer. Så minner jeg også statsråden om at det var SV og Arbeiderpartiet som i miljøpolitikken støttet Bondevik-regjeringen, det var ikke Fremskrittspartiet – dessverre, da hadde vi gjerne fått på plass en avtale.

Det som er viktig når det gjelder CO2-politikken, er jo de signaler som nå gis til industrien. Industrien sitter og våger ikke å investere i Norge, fordi de er livredde for at vi får strengere rammevilkår i Norge etter 2013 enn det en vil få i EU. EU går i en helt annen retning når de forhandler nå, enn de signalene som Regjeringen kommer med. Regjeringen sier ingen gratiskvoter, EU sier opptil 100 pst. gratiskvoter. Ser ikke statsråden det problemet det er for industriledere som skal foreta milliardinvesteringer, å bli sittende på gjerdet i opptil fem år i en tid med nedgangstider, da man skulle stimulert disse investeringene til å komme på plass i stedet?

Statsråd Erik Solheim [12:41:19]: Jeg vet ikke hvem som kjenner seg igjen i bildet av at Regjeringen sier ingen gratiskvoter. Vi har vitterlig gitt ut en rekke gratiskvoter. At EU sier 100 pst. gratiskvoter, kjenner jeg meg heller ikke igjen i. Ikke vet jeg hvor dette kommer fra. Det er iallfall ikke noe grunnlag for noen beslutninger fra noen som helst.

Den grunnleggende ideen som her trekkes fram, nemlig ideen om avtaler mellom Regjeringen og industrien, er jeg ikke fremmed for. Vi skal vurdere om det er et brukbart virkemiddel framover, og vi skal bl.a. vurdere det på basis av en veldig grundig gjennomgang av de avtalene vi har inngått, for å se om de har fungert.

Så gjentar jeg igjen: Det er underlig at Fremskrittspartiet i stedet for å gå i seg selv og vurdere den perioden da man selv var parlamentarisk grunnlag for en regjering som ikke gjorde noe av betydning på dette området, går til frontalangrep og kritiserer en regjering som har tatt grep og gjennomført det som det har vært snakket om, men ikke handlet på, i norsk politikk i ti år.