Ivar Kristiansen (H) [12:26:42]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:
«21. oktober sendte NRK et TV-program som var sterkt kritisk mot situasjonen i oppdrettsnæringen og i særlig grad rømt oppdrettslaks. Verken myndigheter eller næringen fikk anledning til å imøtegå påstandene i programmet, som var sponset med 300 000 kr fra Direktoratet for naturforvaltning.
Mener statsråden at det er akseptabelt at et organ underlagt Miljøverndepartementet bruker 300 000 kr til å kjøpe sendetid i NRK for å få frem et klart politisk budskap hvor formålet synes å være å hindre utdeling av nye oppdrettskonsesjoner?»
Statsråd Erik Solheim [12:27:24]: For å kunne svare fyllestgjørende på spørsmålet fra representanten Kristiansen har jeg innhentet uttalelser både fra Direktoratet for naturforvaltning og fra NRK.
Direktoratet for naturforvaltning har opplyst at de i september 2006 mottok en søknad fra Deadline TV om tilskudd fra direktoratets fiskefond til en fjernsynsproduksjon om rømt laks. Av finansieringsplanen gikk det fram at dette skulle være en samfinansiering mellom NRK, Filmfondet og Direktoratet for naturforvaltning, der direktoratet – gjennom sitt fiskefond – skulle bidra med 50 pst.
Tilsagn om støtte på 300 000 kr fra fiskefondet ble gitt 6. oktober 2006, og det ble stilt vilkår om fullfinansiering og om dokumentert sendetid i NRK. Tilskuddet ble gitt med de samme vilkår som normalt stilles for bidrag fra direktoratets fiskefond til filmer, bøker, informasjonsbrosjyrer og annet informasjonsmateriell som er viktig for fondets formål.
I desember 2006 mottok direktoratet underskrevet avtale mellom produsenten og NRK om sendetid. Det har ikke vært noen kontakt mellom produsenten og Direktoratet for naturforvaltning under produksjonen. Vurderingene av innholdet har NRK selv gjort i tråd med sine retningslinjer. Direktoratet fikk heller ikke informasjon om sendetidspunktet før ca. én uke før sending.
I sakens anledning har NRK uttalt følgende:
«Det går selvsagt ikke an å kjøpe seg sendetid i NRK – verken i Ut i naturen eller andre programmer. Ut i naturen søker ofte etter vitenskapelige fakta hos forskere i offentlige forvaltningsorganer eller hos andre forskere. Det aktuelle programmet om laksesituasjonen i norske elver, var en av de 2-3 årlige freelance-produksjonene som Ut i naturen sender. Det hender at disse produksjonene har tilleggs-finansiering fra andre kilder enn NRK. Det er imidlertid knyttet strenge regler til uavhengighet og åpenhet omkring slik medfinansiering. De eksterne produksjonsselskapene forholder seg til kontraktene de skriver med NRK, og her er «Retningslinjer for sponsormedvirkning» og fullt innsyn i finansplanen viktige punkter som i dette tilfelle er nøye fulgt opp fra vår side. Medfinansiering fra andre kilder enn NRK i innkjøpt materiale utgjør en svært liten økonomisk størrelse for NRK. De gangene det skjer, er det mest vanlige at ulike offentlige organer er inne i bildet, som i dette tilfellet. Medvirkning fra næringsorganisasjoner og andre private kilder skjer helt unntaksvis.
For øvrig kjenner ikke NRK seg igjen i beskrivelsen av programmet slik det framkommer i spørretimespørsmålet.»
NRKs program gav etter min vurdering en saklig og faglig oppdatert redegjørelse for hva vi i dag vet om effekten av rømt oppdrettslaks. Programmet bidrog således på en informativ og god måte til å opplyse offentligheten om en av de store utfordringene villaksbestandene i dag står overfor. Jeg er sikker på at representanten Kristiansen er enig i at det er viktig å få fram slik informasjon.
Jeg vil videre understreke at tildeling av nye oppdrettskonsesjoner ble varslet i Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring i august 2007, og at tildelingsplanene ble gjort kjent for Stortinget i budsjettproposisjonen i oktober samme år. Det er i denne forbindelse grunn til å påpeke at NRKs beslutning om sendetidspunkt ikke var kjent for direktoratet før ca. en uke før sendetidspunktet.
I og med at avtalen om produksjon var klar i desember 2006 og tildeling av nye oppdrettskonsesjoner først ble varslet i 2007, faller representanten Kristiansens antydning om at formålet med programmet synes å være å hindre utdeling av nye oppdrettskonsesjoner på sin egen urimelighet.
Jeg vil avslutte med å si at jeg føler meg trygg på at representanten Kristiansen ser det som viktig at NRK bidrar til samfunnsopplysning, og at institusjonen selv må ha full redaksjonell kontroll med det som produseres og sendes.
Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.
Ivar Kristiansen (H) [12:31:09]: Jeg takker for svaret, selv om det bærer mer preg av et svar fra en kringkastingssjef enn fra en statsråd som vitterlig fikk spørsmålet fra meg.
Det er åpenbart slik at jeg tror departementet ville ha stått seg på å spørre flere enn direktoratet og NRK hva de synes om dette spørsmålet og denne saken. Enhver form for dokumentasjon fra direktoratet viser jo at på det tidspunkt direktoratet gav tilsagn om å betale for programmet, var direktoratet hundre prosent klar over hvilken vinkling dette programmet ville få.
Siden statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt, vil det være naturlig å gjenta det: Er det greit at dette direktoratet – eller andre direktorater – kan kjøpe seg sendetid for å være politisk aktør i et landskap som faktisk sorterer under statsråden?
Statsråd Erik Solheim [12:32:17]: Her tror jeg vi må skjelne mellom to forhold. Det ene er hva man måtte mene om dette programmet. Jeg har full respekt for at dette kan ha vært et kontroversielt program, hvor andre samfunnsinteresser og aktører har følt at de ikke kom nok fram. Sånn sett skiller det seg vel ikke fra et stort antall programmer hvor mange av oss ofte føler at vi ikke kommer nok til orde. Så én ting er meningen om det programmet, noe annet er antydningen om uheldige koblinger og kjøp av sendetid, som jeg på det mest bestemte avviser.
Direktoratet for naturforvaltning har altså bidratt til å gi støtte til et program som skulle få fram vesentlig informasjon om et stort miljøproblem i Norge, nemlig rømt oppdrettslaks. Det foreligger ingen uheldige koblinger i denne saken, selv om det selvsagt er fritt for den enkelte, også for representanten Kristiansen, å ha sterke meninger om selve programmet.
Ivar Kristiansen (H) [12:33:14]: Igjen er svaret preget av at man forsvarer direktoratets opptreden og det forhold at man har sponset et program med 300 000 kr. Man kan mene hva man vil om programmet, det er jeg for så vidt enig i, og de problemstillingene som tas opp, er på mange måter svært relevante. Men det er fullstendig ubalansert. Jeg går ut fra at også statsråden mener at et hvilket som helst direktorat ikke kan opptre på denne måten, i alle fall mener næringen og kystens aktører det. Når de ikke slipper til i en så ubalansert situasjon som programmet anskueliggjør, bør det ryddes opp politisk slik at dette ikke skaper presedens for andre som måtte ha lyst til å opptre som politisk aktør. Det er definitivt klart at Direktoratet for naturforvaltning kjente det hele og fulle innholdet i programmet før det ble sendt.
Statsråd Erik Solheim [12:34:18]: Jeg reagerer fortsatt på begrepet «å kjøpe seg sendetid». Det Direktoratet for naturforvaltning har gjort, er å gi støtte til en produksjon av et program, liksom man gir støtte til produksjon av andre virkemidler – bøker, brosjyrer og hva det måtte være – uten at man dermed går god for det hele og fulle innholdet i programmet.
Det er et vell av programmer i NRK som er sponset av ulike interesser på ulike måter, enten det er offentlige eller private aktører, og det blir en veldig forenklet – og egentlig ganske grov – påstand å hevde at de programskaperne som lager programmer i NRK som er sponset av en aktør, skulle være i lomma på den aktøren. Jeg tror vi vil få et vell av eksempler på kritikkverdige forhold hvis man antar det synspunktet.
Det Direktoratet for naturforvaltning har gjort, er å stille midler til rådighet for å lage et program; man har ikke hatt kontroll med innholdet i det programmet. Det er fritt fram for representanten Kristiansen og andre å delta i det offentlige ordskiftet og kritisere programmet sønder og sammen.