Robert Eriksson (FrP) [11:28:12]: Mitt spørsmål er som følger:
«Undertegnede har blitt kontaktet av en fortvilet enslig mor, bosatt i Nord-Trøndelag. I 1996 fikk hun en datter med hjertefeil. Jenta ble feilbehandlet av sykehuset i 18 måneder, hvilket medførte livsvarige skader, og dannet grunnlaget for en erstatning fra det offentlige. Erstatningsbeløpet forvaltes naturlig nok av overformynderiet. Problemet er at moren må betale formuesskatt av pengene som datteren har mottatt, og overformynderiet betaler morens skatt av erstatningsbeløpet.
Mener statsråden at dette er rettferdig?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:05]: Først har jeg lyst til å si at jeg er glad for at representanten Robert Eriksson har tatt opp dette spørsmålet, fordi det viser seg at det har vært en uklarhet rundt hvordan reglene skulle praktiseres. Folk som har opplevd denne typen situasjoner, har ofte store nok utfordringer i livet sitt om de ikke i tillegg skal måtte bruke tid på å sette seg inn i skatteregler som for så vidt er klare, men som praktiseres ulikt. Så mitt hovedsvar er at dette skal jeg ta opp med skatteetaten, slik at vi sørger for at vi får en lik praksis, en praksis som er lik å forholde seg til. Folk i denne situasjonen har mer enn nok å stri med som det er.
Bare for å gå igjennom litt om hvordan regelverket er, er det som følger:
Erstatning til dekning av behandlingsutgifter og tap i framtidig erverv er generelt skattefri ved mottakelsen. Men ikke minst for unge skadelidte skal erstatningskapitalen forvaltes og gi avkastning i en årrekke for å gi best mulig dekning. Dermed oppstår dette spørsmålet om formuesskatt av kapitalen og inntektsskatt av avkastningen i denne lange forvaltningsperioden.
Det er innført regler som skal lempe beskatningen innen visse aldersgrupper også på forvaltningsstadiet for erstatningen deres. Dette er gjort nettopp fordi situasjonen er vanskelig for disse familiene. For øvrig skal også reglene for erstatningsutmåling ta hensyn til antatt skattebelastning etter erstatningsutbetalingen.
Engangserstatning for personskade som er utmålt i henhold til skadeerstatningsloven kapittel 3, er fritatt for formuesskatt fram til og med fylte 21 år når personskaden har ført til minst 50 pst. nedsatt ervervsevne. Dette fritaket omfatter også engangserstatning, som har sitt ansvarsgrunnlag i pasientskadeloven av 15. juni 2001 nr. 53. Etter pasientskadeloven skal nemlig erstatningens størrelse utmåles i henhold til skadeerstatningsloven. Det er ingen grunn til å behandle engangserstatning med ansvarsgrunnlag i pasientskadeloven annerledes enn andre erstatningsutbetalinger som er utmålt etter skadeerstatningsloven. Det kan virke som om dette spørsmålet er behandlet forskjellig rundt omkring av forskjellige ligningskontorer, og det er bakgrunnen for at jeg skal ta opp dette og klargjøre hvordan dette er å forstå.
Hovedregelen i skatteloven er at barn og foreldre lignes sammen fram til fylte 16 år. Formue og inntekt av engangserstatningen for personskade etter skadeerstatningsloven kapittel 3 kan likevel lignes særskilt for barnet. Det sikrer at den skadelidte, uansett alder, får sitt eget fribeløp ved formuesligningen og eget personfradrag ved inntektsligningen. Denne regelen gjelder uansett hvor stor nedsettelse det er i barnets ervervsevne.
Fra 22 års alder inntrer det normal formuesskatteplikt for den forvaltede erstatningskapital. Avkastning av erstatningskapital er generelt skattepliktig kapitalinntekt også for mindreårige skadelidte.
I lys av denne skatteplikten er det i reglene om utmåling av erstatningens størrelse tatt hensyn til antatt framtidig skattebelastning i forvaltningsperioden. Denne antatte skattebelastningen, såkalt skatteulempe, gjør at erstatningsbeløpet øker. Det er nødvendig for at skadelidte skal få full erstatning i form av et engangsbeløp. Dette er fastsatt av Høyesterett.
Når det gjelder det konkrete tilfellet i representanten Erikssons spørsmål, kan jeg selvsagt ikke gå direkte inn i den saken. Men slik jeg har blitt forklart den og har sett den, er det ikke noen tvil om at her dreier det seg om en skade som har ført til mer enn 50 pst. uførhetsgrad, eller nedsatt ervervsevne. Jeg vil oppfordre foreldrene i denne situasjonen til å ta kontakt med skattekontoret, og så skal jeg sørge for at det også går beskjed til skattemyndighetene om hvordan denne loven er å forstå.
Robert Eriksson (FrP) [11:33:36]: Jeg vil takke for svaret. Jeg er veldig glad for at finansministeren er så tydelig i sitt svar, og at hun vil presisere dette overfor ligningsmyndighetene.
Jeg registrerer at statsråden sier i sitt svar at skattereglene er klare, men det er litt ulik praksis når det gjelder tolkning. Da kan man alltid stille seg spørsmålet: Hvor klare er skattereglene når de fører til ulik fortolkning rundt omkring på de ulike ligningskontorene?
Denne konkrete saken dreier seg om ei jente som har en uføregrad på over 50 pst., så dette vil komme inn under disse skattereglene, som statsråden pekte på i sitt svar.
Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Vil statsråden presisere fortolkningen og hvordan dette skal være, i forskrift? Eller vil hun bare sende ut et rundskriv til ligningsmyndighetene?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:42]: Jeg tror ikke det vesentlige er hva slags form dette får. Jeg tror det vesentlige er at loven egentlig er ganske klar å forstå. Et svar i en spørretime er en veldig effektiv beskjed, men vi skal selvfølgelig sørge for at skattemyndighetene får beskjed om hvordan loven er å forstå, også i form av en formell henvendelse.
Robert Eriksson (FrP) [11:35:07]: Det er også slik at veldig mange dessverre har kommet i en situasjon at overformynderiet forvalter formuen deres. Det kan være f.eks. barn av skilte foreldre som har mistet en av sine foreldre, som får utbetalt en forsikringssum som også blir forvaltet av overformynderiet hvis den har en størrelse som tilsier at den kommer over kravene som settes. Også i disse tilfellene – slik jeg har forstått det – er forsikringssummen gjenstand for formuesbeskatning. Vil statsråden foreta en nøye vurdering av all formuesbeskatning som ligger inn under overformynderiet, og se på muligheten for å kunne fjerne formuesskatt av penger som forvaltes av overformynderiet i den perioden de forvaltes av overformynderiet?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:08]: Det som er dilemmaet i det spørsmålet som representanten Eriksson nå tar opp, er at Høyesterett har avklart at også størrelsen på erstatningssummer knyttet til pasientskadeloven skal ta høyde for hva slags skatteplikt man har for erstatningssummen framover. Det er bakgrunnen for at det er litt forskjellige regler her. Hvis man går inn på den typen problemstilling, kan det ha betydning for hva slags utmåling av erstatningssum den enkelte skadelidte får. Da er det selvfølgelig slik at til syvende og sist spiller ikke det så stor rolle for den enkelte som har krav på skadeerstatning, om man får pengene på den ene eller andre måten.
Jeg kan godt gå gjennom regelverket her, men jeg tror ikke vi er tjent med å lage betydelige endringer nå som gjør at man får en ny praksis for hva slags utmåling av erstatningsbeløpene man skal ha. Der er praksis nå at man skal ta høyde for hva slags skatteplikt man får både når det gjelder formuesskatt og inntektsskatt framover.
Presidenten: Då går vi til spørsmål 6.