Signe Øye (A) [14:40:45] (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle St.meld. nr. 22 for 2007–2008, om samfunnssikkerhet. Først må jeg ta opp en inkurie på side 38 i innstillingen, der det står:

«Komiteen mener også erfaringene fra opprettelsen av felles nødmeldesentral i Drammen må evalueres før en går videre.»

Det riktige skal være «en felles lokalisering av nødmeldesentralene».

St.meld. nr. 22, om samfunnssikkerhet, er etter min mening en meget omfattende melding. Meldingen er svært viktig og inneholder helt sentrale spørsmål om hvordan vi kan samordne og styrke krisehåndteringen og planlegge for ulykker og katastrofer både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Derfor mener vel vi som har jobbet med denne meldingen, at det er synd at den ikke har fått enda mer oppmerksomhet. For jeg er helt overbevist om at de temaene som tas opp i meldingen, hadde fortjent en enda bredere samfunnsdebatt.

De mest sentrale elementene i meldingen er:

• styrking og omstilling av Sivilforsvaret

• klimaproblemene, som blir mer og mer aktuelle også her i landet

• lovfesting av kommunal beredskapsplikt

• satsing på frivillige organisasjoner

• NVE som nasjonal skredetat

• døgnvakt på helikopterbasene

Jeg er i hvert fall svært glad for at Regjeringen med denne meldingen har løftet fram klimatrusselen som en stadig større trussel mot samfunnet vårt. En undersøkelse i fjor viste at åtte av ti nordmenn tror at de kan bli rammet av en naturkatastrofe. Folk flest opplever dette som mer sannsynlig enn å bli utsatt for fugleinfluensa, matvarekrise eller en terroraksjon. Hvorfor det? Jo, jeg tror at folk er kloke. De tror på forskerne, som sier at klimaendringene i verden påvirker naturen også her hjemme, at utslippene av klimagasser i atmosfæren påvirker temperaturen i luften og i havet, og at enhver økning i temperaturen påvirker havstrømmer, vindretninger, nedbør og mye mer. Derfor tenker folk flest at det kan være en sammenheng mellom klimaendringene og f.eks. flommen i Drammenselva i fjor sommer, eller langvarig tørke, som medførte at vi på Sørlandet fikk den største skogbrannen i landet siden annen verdenskrig.

Det er snart bare Fremskrittspartiet som ikke tror på klimaforskerne. De lyttere heller til sveisere fra Sverige, som forteller at FNs klimapanel ikke vet hva de driver med. De nekter å ta virkeligheten inn over seg, fordi vi ikke har alle svarene – ennå.

Arbeiderpartiet har en helt annen innfallsvinkel. Vi tror at klimaendringene er en realitet, at de ikke forsvinner av seg selv, og at vi må handle nå for å minimere konsekvensene. Det synes jeg Regjeringen har fått klart fram i denne viktige stortingsmeldingen.

Å ivareta samfunnssikkerheten handler ikke bare om klimaendringer og naturkatastrofer. Det handler ikke bare om å håndtere hendelser og kriser raskt og effektivt. Det handler også om å forebygge hendelser og kriser. Det handler om å forebygge aksjoner mot viktige samfunnsinstitusjoner og terroranslag på norsk jord.

Alle offentlige etater har ansvar for beredskap, sikkerhet og krisehåndtering innenfor sitt eget område, og dette prinsippet er det viktig å holde fast ved. Ingen er bedre egnet til å håndtere en pandemi enn helsesektoren, og ingen er bedre egnet til å forebygge svikt i kraftforsyningen enn kraftsektoren selv. Men når en krise oppstår, er det avgjørende at kommunikasjonen mellom de ulike etatene går raskt.

Derfor er jeg glad for at Regjeringen er i gang med å bygge ut det nye felles kommunikasjonssambandet mellom nødetatene, og at dette nye nødnettet også på sikt kan bygges ut til å omfatte andre aktører, som f.eks. frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret. Dette vil gi en viktig tverrsektoriell mulighet for kommunikasjon som er helt avgjørende når ulykker og katastrofer inntreffer.

Det leder meg over til arbeidet med et felles nødnummer for nødetatene. Dette spørsmålet har vært drøftet bredt i komiteen, og det har også vært betydelig fokus på det under den åpne høringen, og ikke minst i media. Det er en enstemmig innstilling fra komiteen om nødnummer.

Det er gode grunner for å mene at det kan være enklere med kun ett nødnummer, f.eks. 112, som er det som brukes i mange land i Europa. Samtidig er det viktig å lytte til etatenes syn på dette. Det er spesielt AMK-sentralenes talspersoner som mener vi vil få en dårligere tjeneste ved å samle tjenestene til ett nummer. Derfor mener komiteen at dette må tillegges betydelig vekt. Det er også slik at Regjeringen fortsatt jobber med dette spørsmålet, og at det i den forbindelse er nedsatt et interdepartementalt utvalg som skal komme med sine anbefalinger i løpet av 2009. I tillegg vil det være viktig å innhente erfaringene fra samlokaliseringsprosjektet i Drammen. Komiteen ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget etter at ytterligere utredninger er gjort.

Jeg vil også i dag skryte av den innsatsen som de frivillige hjelpemannskapene gjør i redningsarbeid her i landet. I den ene ulykken etter den andre jobber de side om side med Sivilforsvaret og nød- og redningstjenesten. Vi så det i Øvre Eiker i fjor sommer, og vi så det i Ålesund i mars. Vi kan ikke klare oss uten dem.

Jeg synes derfor det er helt på sin plass at Regjeringen gikk inn for å doble tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten i inneværende år samt å øke satsene for deltakelse. Det er også tegnet en egen yrkesskadeforsikring som gjelder trening, øvelser og aksjoner.

Komiteen er opptatt av at man strekker seg så langt som mulig for å opprettholde den dugnadsånden som råder blant disse organisasjonene. Det må i årene framover satses på stimulerende tiltak som kan sikre rekruttering og ikke minst ivareta den høye kompetansen som de frivillige organisasjonene besitter.

Et annet viktig område som vil styrke rollen til de frivillige, er at de får en plass i HRS/LRS-sammenheng. Disse tilrådingene har en samlet komité sluttet seg til.

Jeg tror jeg har hele komiteen bak meg når jeg sier at vi ikke kan understreke sterkt nok den viktige rollen som Sivilforsvaret har i sin funksjon som statens forsterkningsressurs ved ulykker og katastrofer. Det er i den sammenheng viktig at Sivilforsvaret har den bekledning og det utstyr som er nødvendig for at de skal kunne gjøre en god og profesjonell jobb. Sivilforsvaret brukes faktisk mer og mer som en ressurs for nød- og redningsetatene, og Regjeringen har også gjennomført en tilpasning av mannskapsstyrken. Dette er tiltak som vi alle støtter fullt ut.

Det har vært vanskelige diskusjoner i komiteen om lokaliseringen av Sivilforsvarets kompetansesentre. Arbeiderpartiet mener at disse sentrene i hovedsak skal benyttes til å dekke Sivilforsvarets behov, men at det også er viktig å bevare beredskaps- og kompetansesenter som både offentlig sektor, redningsetatene og næringslivet kan benytte. Arbeiderpartiet og SV går derfor ikke inn for å samlokalisere Vagle leir i Sandnes med Starum, slik det er foreslått i meldingen nå. Etter vårt syn er det godtgjort både fra fylkesmannen i Rogaland og andre at det faktisk er et reelt behov for å beholde leiren der den ligger i dag.

Til slutt litt om det kommunale brannvernet og HV.

Komiteen er enig i at det i enkelte sammenhenger kan være riktig å opprette interkommunale brannvern, og at det samlet sett vil gi en bedre beskyttelse for innbyggerne enn ett brannvern i hver kommune. Et problem er imidlertid at brannvernet i de små kommunene blir dyrere ved sammenslåing. Komiteen ber derfor Regjeringen på et eller annet vis prøve å stimulere til at flere små kommunale brannvern slås sammen.

Heimevernet utgjør i dag en stor og viktig ressurs for nød- og redningsetatene dersom ulykker og katastrofer skulle inntreffe. HV bistår flere ganger årlig med mannskaper og ressurser i store og ofte kompliserte ulykker og katastrofer.

HV har gjennom de siste årene blitt tilført utstyr som gjør at de kan være en svært viktig ressurs. Jeg er imidlertid noe bekymret over at terskelen for å be om bistand fra HV synes å være noe høy, og at dette skyldes at det er en manglende forståelse og tolkning av bistandsinstruksen. Arbeiderpartiet vil derfor jobbe for at det blir en større omforent forståelse lokalt og regionalt av når man kan be om bistand fra HV, slik at man når ulykken først er inntruffet, er klar over hvilke ressurser man har mulighet for å rekvirere.

Saken har også vært til behandling i justiskomiteen. Det har framkommet en del merknader, og jeg regner med at man vil redegjøre for disse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Sahl (KrF) [14:52:28]: Det er stor enighet i merknadene til samfunnssikkerhetsmeldingen, og det er all grunn til å glede seg over at det er stor enighet om det som nå er lagt inn, og om at vi skal ha en god satsning på samfunnssikkerhet.

Kristelig Folkeparti er opptatt av dette med frivillige organisasjoners plass innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Her er det også grunn til å skryte av det som Regjeringen nå er kommet med av økte midler til frivillige organisasjoner. Men Kristelig Folkeparti setter spørsmålstegn ved dette med nødnettet. Det er ikke kommet noen klare meldinger om at frivillige organisasjoner også skal få tilgang til nødnettet.

Vi har i finansinnstillingen fremmet forslag om skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner og også om momsfritak for frivillige organisasjoner, som vil bety en betydelig styrking av økonomien. Vil Arbeiderpartiet gå inn for det?

Signe Øye (A) [14:53:40]: Når det gjelder de områdene som representanten Sahl tar opp her, er jo det områder som hører hjemme i en budsjettdebatt og i Finansdepartementet, så vi har ikke drøftet det når vi har behandlet denne meldingen. Denne meldingen går jo mer på overordnede tiltak og på hvordan vi klarer å samordne og få til en effektiv rednings- og nødtjeneste her i landet. Når det gjelder de områdene som representanten her tar opp, mener jeg, som sagt, at de hører hjemme i en budsjettdebatt, og de var også oppe da vi debatterte statsbudsjettet for noen dager siden.

Per Ove Width (FrP) [14:54:38]: Signe Øye gjør som de fleste i Arbeiderpartiet gjør: De gjør et stort nummer av at vi i Fremskrittspartiet ikke ubetinget legger oss det vi kaller flate for de påstander som er framsatt i forbindelse med klimaspørsmål. Det gjør tydeligvis Arbeiderpartiet. Men jeg legger merke til at Signe Øye i sin argumentasjon stadig bruker ordene «vi tror», «det kan være» og «muligens».

Da lurer jeg på, siden hun er så sikker i dette spørsmålet og mener at Fremskrittspartiet tar så fullstendig feil: Hva vet hun om dette som vi ikke vet? Jeg kan nesten spørre: Har hun løst klimaspørsmålet? Hun legger altså til grunn en god del ting som hun antakeligvis ikke kan svare på, og mener at vi støtter oss til sveisere i Sverige. Det synes jeg ikke er noen særlig parlamentarisk framstilling.

Signe Øye (A) [14:55:42]: Når jeg sier at «vi tror» – og muligens er det vel nettopp det jeg sier – er det fordi vi ikke er skråsikre på alle områder i denne saken. Men det er så mye som peker i retning av at klimaendringene er store, kommer til å bli store og kommer til å bli enda større hvis vi ikke gjør noe med dette, så derfor tar vi problemet på alvor.

Men hvis man leser gjennom hele innstillingen, ser man jo helt tydelig at Fremskrittspartiet har store problemer. På noen områder går dere ut av merknadene, på noen områder er dere inne i merknadene, for dere vet nå egentlig ikke hvilken side dere skal være på. Inntrykket vi får ved gjennomlesing av hele innstillingen, er at det liksom begynner å halte, at dere også har lyst til å være med på merknadene og erkjenne at klimaendringene er noe som opptar oss, og noe som vi må ta på alvor.

Per Ove Width (FrP) [14:56:42]: Da vil jeg gjerne spørre: Hvor er det vi går ut og inn, som Signe Øye tydeligvis peker på? Jeg vet ikke hvor vi går ut og inn av merknadene. Hva er det hun støtter seg til når hun er så skråsikker på hva årsaken til disse klimaendringene er?

Signe Øye (A) [14:57:05]: Jeg kan ikke begynne å lese opp hele innstillingen, for den er ganske lang, men det er bare på ett sted dere går ut, og på alle de andre stedene der vi påpeker klimaendringene, er dere inne sammen med oss.

Det er jo nettopp det jeg sier, at vi ikke er skråsikre, men det er så mange tegn som tilsier at vi må ta dette på alvor. Vi har så mange forskere, og også FNs klimapanel, å støtte oss til at vi føler oss ganske sikre på at dette er noe vi må ta på alvor. Det er det man gjør også i denne meldingen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Per Roar Bredvold (FrP) [14:58:09]: Fremskrittspartiet er opptatt av at vårt samfunn skal være best mulig rustet til å møte uforutsette katastrofer og kriser, det være seg menneskeskapte eller tilfeller som har andre årsaker.

Fremskrittspartiet har vært og er opptatt av at både forsvar, politi, helsevesen og andre offentlige aktører skal ha gode nok økonomiske vilkår til å ivareta samfunnssikkerhetsaspektet. Det er viktig at det utarbeides rutiner og annet formelt samarbeid mellom de ulike samfunnsaktører, slik at vår totale beredskap blir rettet inn på en best mulig måte der det måtte være behov for det. Formelt samarbeid mellom ulike offentlige institusjoner, slik som forsvar og politi, blir stadig viktigere i en verden der trusler og utfordringer ofte skifter karakter.

Fremskrittspartiet mener at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har en spesiell funksjon i så måte. Med den avhengighet vi har av IKT i vårt samfunn, er det spesielt viktig at vi er forberedt på Cyber Warfare og andre trusler mot kritisk infrastruktur. Vi ønsker i så måte at Regjeringen utarbeider en nasjonal strategi for å sikre at landet står best mulig rustet mot et mulig Cyber Attack. Derfor ønsker Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til NSM kraftig.

Fremskrittspartiet er også opptatt av at organisasjoner som Heimevernet og Sivilforsvaret blir tilpasset de nye trusselbilder, og at det innledes et tettere samarbeid mellom disse organisasjonene. Sivilforsvaret har vist at de kan levere høy kompetanse også utenfor Norges grenser, og det samme gjelder Heimevernet gjennom de tjenestegjørende i Afghanistan. Sivilforsvaret trenger, i likhet med Heimevernet, en lokal tilknytning for å inneha nødvendig lokalkunnskap innenfor sine hovedansvarsområder. Fremskrittspartiet ønsker derfor å beholde dagens kompetansesentre både i Trondheim, på Starum samt i Vagleleiren i Sandnes.

Fremskrittspartiet håper at det videre arbeidet for økt bevissthet og koordinering vedrørende samfunnssikkerhet vil være fruktbart, og at det medfører et mer robust samfunn med tanke på ulike trusler mot vårt samfunn.

St.meld. nr. 22 for 2007–2008 spenner over et veldig stort spekter, bl.a. beredskap og krisehåndtering på sentralt nivå, beredskap på lokalt og regionalt nivå, NVE som forvaltningsorgan for skredforebygging, naturhendelser, bortfall av samfunnskritisk infrastruktur, pandemi, terror og annen sikkerhetstruende aktivitet, ulykker med farlige stoffer, utfordringer i nordområdene, elektronisk kommunikasjon, satellittbasert kommunikasjon og navigasjon, kraft, vann og avløp, olje og gass, transport, bank og finans, matforsyning, kulturminner og symboler og tverrsektorielle virkemidler for å sikre kritisk infrastruktur. I tillegg kommer redningstjenesten, nødetatene, Sivilforsvaret og støttesystemer for rednings- og beredskapssituasjoner. Om ikke dette var nok: Forsvarets bistand til politiet, sivilt-militært samarbeid i operasjoner utenfor Norge og, enda mer, sivilt beredskapssamarbeid i NATO og internasjonal krisehåndtering. Det er altså et stort område. Dette vil si at vi kunne ha debattert denne saken i hele dag hvis det hadde vært mulig – og hvert kapittel er viktig.

En sak som komiteen hadde på høring, og som man snakket om, gjaldt et felles nødnummer og en felles nødmeldesentral. En var for dette eller imot dette. Nå skal ikke Stortinget ta noen avgjørelse i denne saken ennå, men Stortinget vil bli forelagt saken på en egnet måte etter ytterligere utredninger. Dette høres fornuftig ut, og Fremskrittspartiet aksepterer det. I denne sammenheng er det viktig at man også hører på land som har dette systemet, og som vet hvordan det fungerer.

Ellers er det mange ting man kan snakke om i dag. Fremskrittspartiet har i sine merknader sammen med Høyre etterlyst en utredning og kartlegging av hvordan politireserven kan benyttes på en bedre måte enn tilfellet er i dag. Vi mener at en forsterket politireserve benyttet på en riktig måte kan utgjøre en betydelig ressurs for samfunnet i en krisesituasjon.

Man kan her fortsette med Sivilforsvaret og det behovet de har for å modernisere. Sivilforsvaret må tilpasse seg dagens og framtidens behov hvis de skal kunne ivareta sin funksjon som forsterkningsressurs på en relevant måte. Det er et stort behov for å skifte ut gammelt utstyr med nytt utstyr som matcher de utfordringene Sivilforsvaret har.

Et annet tema som det kan nevnes litt mer om blant mange andre, er vår vannforsyning. Denne er mange steder sårbar på grunn av gamle rør og en infrastruktur som med letthet kan slå ut store befolkningsområder ved sabotasje, uhell eller katastrofer.

Da vil jeg fremme Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har teke opp dei forslaga han refererte til.

Jan Petersen (H) [15:03:42] (komiteens leder): Under høringene av denne meldingen var det én dominerende sak, og det var innføring av et felles nødnummer. Dette spørsmålet er nå for så vidt tatt ut av den kontroversielle sfære ved at komiteen ønsker å få erfaringene fra en samlokalisering av sentraler i Drammen. Da er det riktig som saksordføreren sier, at det er all grunn til å beklage at det ikke er offentlig oppmerksomhet om noe særlig mer enn dette. Jeg er enig med henne i at dette er en viktig melding, men det tilhører vel en av politikkens mange lover at når det er bred enighet, blir det ingen stor oppmerksomhet. Men jeg har lyst til å gi saksordføreren ros for at hun nettopp har sett muligheten for å dra denne saken frem til en så bred enighet som det er blitt, og jeg tror det er en betydelig styrke.

Men det står likevel en del viktige spørsmål igjen, og jeg vil understreke noen av dem. Et av dem er den merknaden komiteen har, knyttet til Justisdepartementets samordningsansvar. Riksrevisjonen har påpekt betydelige svakheter, og jeg vil gjerne understreke behovet for at disse må utbedres, og at resultatet må meldes tilbake til Stortinget.

Ellers er det enkelte ting som sitter ganske tydelig etter arbeidet med meldingen. En av dem er betydningen av Sivilforsvaret. Jeg sier med ikke så ganske lite selvkritikk at jeg tror nok altfor få av oss har tatt Sivilforsvarets oppgaver og rammebetingelser på tilstrekkelig alvor. Jeg tror vi må konstatere at Sivilforsvaret er kjørt ganske langt ned når det gjelder bevilgninger, noe som bl.a. har gitt seg uttrykk i nesten helt elementære mangler på utstyr. Det kan ikke fortsette. Min fraksjon i forsvarskomiteen tar kanskje et beskjedent grep, med dog et grep, i morgendagens innstilling om forsvarsbudsjettet for 2009, hvor vi foreslår tilført 20 mill. kr til vernebekledning. Jeg tror og håper at dette kan være noe som kan følges opp i 2010-budsjettet ved at det tilføres mer midler til Sivilforsvaret. Vi trenger simpelthen å ta dette på større alvor.

Når det gjelder spørsmålet om kompetanseutvikling, vil jeg vise til den merknaden Høyre har i innstillingen. Vi ønsker en helhetlig konsekvens- og kostnadsanalyse. Jeg må legge til at det i dette ligger at vi ikke nå ønsker å gjøre noen endringer i de eksisterende sentra før vi har fått en slik helhetlig gjennomgang. Det betyr at selv om ikke vi er forslagstiller, vil vi subsidiært slutte oss til Fremskrittspartiets forslag, nr. 1, for vi ønsker altså ikke noen forandringer her før vi har fått denne gjennomgangen.

Så har jeg lyst til å si ganske kort at jeg tror spørsmålet om terrortrussel er noe som bør løftes frem. Jeg sitter med en litt urolig følelse av at vi i det norske samfunn ikke tar terrorspørsmålet på tilstrekkelig alvor. Vi ble jo igjen minnet om at dette er et verdensomspennende fenomen, sist i Mumbai, hvor det ifølge pressen faktisk var på nære nippet at også en norsk statsborger ble rammet. Altfor mange her hjemme har vel den følelsen at terrorisme liksom er en amerikansk bekymring knyttet til 11. september 2001. Men vi skal huske på at i årene etterpå har dette rammet Europa og andre deler av verden gjentatte ganger, og vi har ikke noe brev på at ikke dette enten kan ramme oss her hjemme eller ramme norske statsborgere og interesser i utlandet. Derfor er det nødvendig å ha dette høyt på vår dagsorden.

Når det så gjelder dissensene, vil jeg bare kort bemerke følgende: Vi tar ikke stilling til det som sies om planloven, for den saken ligger til behandling i en annen komité. Når det gjelder politireserven og befolkningsvarsling, hvor Høyre tar dissens, vil en senere taler komme tilbake til dette.

Men jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til dissensene om klima, i håp om at dette ikke er et privat oppgjør mellom de to nestlederne i komiteen, men at det er mulig å få lov til å delta. Jeg har nemlig litt problemer med å forstå Fremskrittspartiets merknad. Jeg ser at partiet går ut av merknaden om den generelle bekymring komiteen har, men man melder seg jo inn med stor kraft i bekymringen om miljøutfordringene i nord, i arktisk område. Her er man meget bekymret for at virkningene vil vise seg vesentlig raskere enn når det gjelder det globale klimaet. Det betegnes som «en trussel mot folks livsgrunnlag og mot kystsamfunnene i nord». Dette er jo ganske sterke – og jeg får si ganske velkomne – erkjennelser fra Fremskrittspartiets side. Hvis man skal tolke dette på en maksimalt velvillig måte, er det vel at Fremskrittspartiet har skjønt at hvis de noensinne har tenkt seg i nærheten av regjeringskontorene, er de i så fall nødt til – med mindre de skulle få rent flertall her i salen – å akseptere klimaforliket i Stortinget som en arbeidsforutsetning for den regjering som da måtte komme, ja før man endog begynner å forhandle om noe som helst. Det er vel den glideflukten som Fremskrittspartiet her er i ferd med å foreta, og jeg for min del ønsker glideflukten hjertelig velkommen.

Når det så gjelder forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, er jeg litt i stuss over det. Jeg oppfatter at regjeringspartienes merknader langt på vei besvarer den problemstilling som her er tatt opp. Det er jo ikke slik at noen av oss har noe problem med å understreke at det må foreligge omfattende planer mot faren for «cyber attack», men Stortinget bør jo ikke i utrengsmål slå inn åpne dører, som vi nok har hatt en tendens til å gjøre. Det er bakgrunnen for at jeg ikke har villet stille meg bak dette forslaget. Men jeg håper det vil være mulig i løpet av behandlingen her i salen å komme frem til rimelig enighet om hva vi står overfor, og da som sagt uten at det blir behov for å slå inn åpne dører.

Så avslutningsvis: Jeg vil understreke den merknad komiteen har, knyttet til redningshelikoptrene. For det er ikke noen tvil om at det her uttrykkes atskillig bekymring. Jeg må ærlig si at jeg nok hele tiden har vært sterkt i sterk tvil om det fornuftige i den nye runden Regjeringen har bestemt seg for å gå. Jeg er ikke sikker på om den er godt begrunnet. Det vi i hvert fall vet, er at den tar ytterligere tid. Det gjør at vi henger ved dagens Sea King-helikoptre lenger enn nødvendig – og en enstemmig komité skriver at de «nærmer seg utdatering og er dyre i vedlikehold». Vi vet samtidig at de har en begrenset rekkevidde i forhold til alternativene. Derfor understreker jeg det komiteen sier, at anskaffelsen av nye redningshelikoptre må forseres.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Ove Width (FrP) [15:12:25]: Jeg hadde egentlig tenkt at dette skulle være en debatt mellom de to nestlederne, men siden lederen har kastet seg innpå, kunne jeg tenke meg å fremsette noen argumenter i forhold til det han sa. Han slår nemlig kategorisk fast at Fremskrittspartiet faktisk ikke forstår dette – det er mitt inntrykk. Men når jeg leser i innstillingen, som Høyre også har vært med på, står det jo at «klimaendringer kan utgjøre en trussel», at det «kan medføre» og at det «kan være klimarelatert». Hvordan kan da komitélederen være så sikker på at det er slik som han tydeligvis vil gi inntrykk av? Jeg leser på side 33 i innstillingen under Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet.

Jan Petersen (H) [15:13:24]: Først: Tusen takk for at jeg får lov til å delta i denne debatten.

Jeg hadde håpet at Width nå ville bekrefte at han er i ferd med å innlede glideflukten mot et regjeringssamarbeid, men det skjønner jeg at han ikke er – og det er i og for seg greit nok for mitt vedkommende, det har jeg vel aldri lagt skjul på.

Når det gjelder selve substansen, vil jeg bare understreke at Fremskrittspartiet selv, i merknaden om Arktis, bruker ordet «kan». Jeg tror på mange måter at det er fornuftig, for vi mangler selvfølgelig en del kunnskap på dette området. Men poenget er at selv om vi mangler kunnskap, må ikke dette hindre oss i å handle. Gjør vi ikke det, kommer vi til å påføre kloden og vårt miljø uopprettelige skader. Det er jo det som har ligget under klimaforliket, og det er derfor det er så viktig å gjøre det. Jeg håper at Fremskrittspartiet ikke vil sitte stille helt til krisen allerede er irreversibel. Den er kommet langt nok som det er.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til replikk.

Bjørn Jacobsen (SV) [15:14:44]: Denne samfunns- og sikkerheitsmeldinga har undertittelen «samvirke og samordning». Vi veit at vi bruker mange ressursar på samfunnssikkerheit, men om det er god nok samordning, kan vi heile tida stille spørsmål om – organiserer ein dette på ein god nok måte?

Den førre samfunns- og sikkerheitsmeldinga hadde som undertittel «Samfunssikkerhet og sivilt-militært samarbeid», og den debatten var ikkje minst prega av terrorfaren, som også representanten Petersen tok opp som eit tema. Det er ingen tvil om at vi da fekk slått fast at terrornedkjemping er ei sivil oppgåve. Det er sjølvsagt også ei politioppgåve. Så det har vi fått rimeleg godt på plass.

Så er det ingen tvil om at klima er ein del av samfunnssikkerheitsarbeidet. Om vi går til Sverige og ser på deira «försvarsberedning», og om vi går til USA og ser på trusselbileta deira, er klimaet sjølvsagt på topp 10-lista. Det er slått klart fast for alle. Vi veit at dette også gjev seg utslag i lokale avgjerder i heile Noregs land, f.eks. når det gjeld kor ein skal plassere eit sjukehus. Tør ein plassere eit sjukehus i strandkanten? Det gjer ein ikkje. I Molde flytta ein sjukehuset ti kilometer nettopp fordi ein ikkje torde å leggje det der det kunne bli ei flodbølgje. Ein flytta det dit det kan liggje viss havnivået skulle stige.

Vi veit at det er mange som skal sørgje for sikkerheita til det norske folk, og vi har over lang tid bygd opp store ressursar for å få dette til. Men er samvirket godt nok, og blir dette samordna godt nok, slik at ressursane kjem folk til gode? Ei stor hending som vi hadde her i Noreg for nokre år sidan, kunne ein oppsummere slik: Kvifor ringde ingen til politimeisteren i Troms? Det var Elektron-saka. Politimeisteren opptredde som litt foruretta. Det folk sat igjen med av inntrykk, var at her var det ikkje samordna godt nok. Her var ein litt usikker på kven som hadde ansvaret. Ingen var i tvil om at dette gjekk opp på høgste nivå i landet – ingen tvil om det. Samtidig ville ein ikkje gjere saka meir politisert enn godt var. Men vi bør bli endå flinkare til å utnytte ressursane på best mogleg måte.

Vi har også sett ved mindre, lokale redningsoperasjonar at forholdet mellom Heimevernet, Sivilforsvaret og sivile organisasjonar har vore litt uklart. Dei ulike aktørane har vore usikre på si rolle: Skal vi vere med der? Til kva tid skal vi tre inn? Kven er det som leier dette? Vi veit at vi er dyktige på dette i samband med fylkesmannen og kommunane si rolle – men har vi øvd nok på det, og er det klar nok og god nok juridisk bakgrunn for å utnytte ressursane på best mogleg måte?

Vi har sett nokre eksempel på at dette kan vi bli endå betre på, og eg stolar fullt og heilt på at statsråden gjer det beste han kan for å få dette til. Slik som meldinga ligg føre no, er det ikkje noko i vegen for at det beste skulle kunne skje. Men her må ein også leggje til grunn at det er dei lokale sjølve som må vete kva dei skal ta ansvaret for, slik at vi held oppe det såkalla nærleiksprinsippet – at alle kriser skal tolkast på lågast mogleg nivå. Så veit vi at ansvarsprinsippet og likskapsprinsippet ligg til grunn. Der har det ikkje vore nokre endringar. Her er det gode moglegheiter for dei som vil, til å gjere det dei kan lokalt.

Vi veit at klimaet også delvis speler inn i forhold til dette med ras. Vi har i Møre og Romsdal store utfordringar, ikkje minst i Stranda kommune. Her overvaker vi situasjonen. Vi seier frå til folk. Vi har hatt ei stor øving, der statsråden og fleire andre var til stades, slik at vi gjennom det gjev tryggleik til folk, at vi faktisk prøver å følgje med. Viss den eventuelle store krisa skulle oppstå i Storfjorden, veit vi at vi må kunne evakuere, og då må vi kunne varsle. Men vi er der oppe. Vi har løyvd dei pengane som skal til, og vi har fått til eit slags nasjonalt rassikringssenter når det gjeld den type ras. At ein no også går inn og seier at NVE skal ha det overordna ansvaret, er vi veldig godt nøgde med.

Så skal vi også ha i mente at det kan vere noko å hente i plan- og bygningsloven, for «gamlingane», som vi seier der eg kjem frå, bygde ikkje der det var fare for ras. Dei bygde ikkje der det var fare for flaum. Vi har kanskje med våre teknologiske framsteg gått litt «på tross av» naturen, pluss at naturen oppfører seg meir ekstremt no enn før. Det er viktig å få ei grundig behandling av dette i dei kommunale etatane, slik at ein ikkje byggjer der ein veit det kan komme flaum eller ras. Det trur eg denne meldinga legg opp til på ein veldig god måte.

Når det gjeld eit felles nødnummer, vil eg seie kort at vi frå SV si side er veldig positive til det. Det går igjen ut på det å kunne bruke ressursane til felles beste. Dette må vere mogleg. Vi registrerer dei innspela som har komme frå nokre i helsevesenet. No ventar vi på arbeidsutvalet, så får vi sjå om vi får til ei best mogleg avgjerd for å få bruke ressursane på best mogleg måte.

Så vil eg heilt til slutt seie at eg er veldig glad for at vi har fått til ein felles merknad om sivilt-militært samarbeid – igjen, utnytte ressursar i Forsvaret og mellom dei sivile her heime, i totalforsvaret, og sjølvsagt ute i internasjonale operasjonar. Vi ser at det som skjer i Afghanistan, kan vere begynninga på ei samordning mellom bistandsorganisasjonar – nasjonale og utanlandske – for å få gode proporsjonar mellom det militære bidraget og sjølvsagt politi- og bistandsorganisasjonar. Her kan vi vere med på å gjere noko banebrytande. Derfor høyrer det sjølvsagt heime i ei samfunns- og sikkerheitsmelding, for det vil kunne utgjere auka sikkerheit både for dei sivile i dei landa vi er i, og sjølvsagt for det sivile og militære personellet frå Noreg som er til stades.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [15:22:13]: Regjeringspartiene, inklusiv SV, går inn for en samlokalisering av kompetansesenteret på Granåsen ved Trondheim og kompetansesenteret på Starum. Jeg trodde at SV var for et sterkt og styrket sivilforsvar, og at de ikke ville gå inn for noe slikt. Det er jo sagt litt om økonomi, men det er en urealistisk økonomisk gevinst i dette, og alt handler vel kanskje ikke om penger heller. Så jeg er litt forbauset over at SV er med på den samlokaliseringen.

Bjørn Jacobsen (SV) [15:22:47]: Samvirke, samordning og – i det tilfellet som representanten Bredvold nemner – samlokalisering kan nettopp vere med på å styrkje Sivilforsvaret. Derfor går vi inn for den biten. Så ventar vi sjølvsagt på brannmeldinga om m.a. det som skal skje i Rogaland.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Jan Sahl (KrF) [15:23:26]: For Kristelig Folkeparti var det viktig at samordningsansvaret for samfunnets sivile sikkerhet ble lagt til Justis- og politidepartementet. Dette samordningsansvaret ble tydeliggjort og styrket ved bl.a. etableringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og ved å gi Nasjonal sikkerhetsmyndighet faglig rapporteringslinje til Justis- og politidepartementet. Nå skal samordningsrollen tydeliggjøres og avgrenses i en revisjon av retningslinjene, og samordningsrollen skal styrkes. Det er bra.

Den gode oppslutningen om frivillige organisasjoner har lenge kjennetegnet det norske samfunnet. Norge har drøyt 4,7 millioner innbyggere. Norske frivillige lag og foreninger har tre ganger så mange medlemmer. Dessverre gjør Regjeringen generelt sett altfor lite for å belønne og oppmuntre den enorme idealismen og dugnadsånden som finnes i det norske folk – på tross av at frivillige utgjør en betydelig ressurs i det norske samfunnet. Det er bra at en samlet komité anerkjenner de frivillige organisasjonenes innsats og betydning i denne sammenheng. De frivillige redningsorganisasjonene stiller med lokalkjente mannskaper og utgjør et viktig element i den norske redningstjenesten. De frivillige organisasjonene er altså en integrert del av den norske redningstjenesten, og de offentlige nødetatene er avhengige av deres ressurser.

Det er bra at det nå tas noen grep for de frivillige, men etter Kristelig Folkepartis mening har vi ennå noen steg å ta før vi kan si oss fornøyd med det offentlige bidraget til de frivillige organisasjonene.

Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs, som skal bistå nød- og redningsetatene ved ulykker, katastrofer og kriser. For at Sivilforsvaret skal kunne være i stand til å ivareta dette samfunnsansvaret, må Sivilforsvaret opprustes og moderniseres – og det haster. De siste årene har Sivilforsvaret ikke hatt penger til å erstatte gammelt og utslitt materiell, til å lære opp tilstrekkelig med nye mannskaper og til å trene hele hovedinnsatsstyrken. Det meste av materiellet til Sivilforsvarets katastrofeinnsatsavdelinger er 40 år gammelt. Mannskapsuniformene er godt brukt i 30 år. Da sier det seg selv at de er rimelig slitte og gir liten beskyttelse. Det er lite verne- og sikkerhetsutstyr tilgjengelig. Sivilforsvaret mangler kjøretøyer, lensepumper, strømaggregater og sanitetsmateriell.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at denne situasjonen må endres. Nytt materiell må på plass. Øvingsbudsjettet må økes. Sivilforsvaret trenger modernisering nå.

Kristelig Folkeparti vil advare sterkt mot innføring av et felles nødnummer. Vi er klar over at et interdepartementalt utvalg arbeider med saken, og at det er behov for å høre om andre lands erfaringer og lytte til råd fra berørte parter. Men advarslene fra helsesektoren er klare og tydelige, og disse veier tungt i den avgjørelse Kristelig Folkeparti skal ta på dette området.

I den forrige samfunnssikkerhetsmeldingen ble det lagt opp til å videreføre utprøving og å komme videre i prosessen med å utvikle telefonbasert befolkningsvarsling. Det er skuffende og foruroligende at disse prosessene har stoppet opp. Teknologien er på plass. Bedre varsling kan redde liv og forenkle myndighetenes arbeid radikalt dersom en krise skulle oppstå. Her handler det om beredskap. Tyfonvarslingen må suppleres med annen befolkningsvarsling.

Nordområdene er gjenstand for økende internasjonal oppmerksomhet på grunn av konkurranse om strategiske råvarer. Det gir sikkerhetspolitiske utfordringer. Men vi står også overfor alvorlige og omfattende miljøutfordringer i de samme områdene. På sikt kan disse representere en trussel mot livsgrunnlaget for kystsamfunnene i nord.

Regjeringen har nylig presentert en oppsummering av sin nordområdesatsing i et hefte som etter Kristelig Folkepartis syn inneholder lite konkret om den nordområdesatsingen som var lovt. Men, rett skal være rett, oljevernberedskapen i nord er styrket. En ny redningsavtale mellom Norge, Sverige, Finland og Russland er ferdig forhandlet, men ennå ikke undertegnet. Døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikoptertjenesten i Bodø er på plass. Men ut fra Kristelig Folkepartis synspunkt er det mye som gjenstår før vi på samfunnssikkerhetsområdet er à jour med de store utfordringene som de strategisk viktige nordområdene byr på. Det gjelder suverenitetshevdelse i en tid med økende internasjonal oppmerksomhet grunnet konkurranse om strategiske råvarer som olje og gass og, ikke minst, kampen om de enorme og fornybare fiskeressursene i disse områdene. I tillegg har vi på miljøområdet store utfordringer som representerer en trussel både mot folk og mot kystsamfunnene.

Det er ingen grunn til å hvile på sine laurbær når det gjelder samfunnssikkerhet i nordområdene. Hvis Regjeringen for alvor mener at nordområdene er Norges viktigste satsingsområde i årene som kommer, må det kraftig lut til.

Første fase av nødnettutbyggingen er i gang. Det er bra. Det har i lang tid vært jobbet for å erstatte de gamle analoge sambandene som politi, brannvesen og helsevesen har. Målet er et landsdekkende samband som kan håndtere ethvert kommunikasjonsbehov hos nødetatene når de trenger det, og der de trenger det.

Moderne radiokommunikasjon er en helt nødvendig innsatsfaktor, enten det gjelder i møte med organisert kriminalitet, eller det gjelder håndtering av større ulykker og kompliserte redningsoppdrag.

En samlet overgang fra analog til digital teknologi gir samtidig en historisk mulighet til å samle alle i et felles kommunikasjonsnett for nød- og beredskapsetatene. For Kristelig Folkeparti har det ved tidligere anledninger vært viktig å understreke at trinn 1 må etterfølges av trinn 2.

Hele landet, ikke bare Østlandet, skal ha nytt nødnett. Dessuten har Kristelig Folkeparti hele veien understreket at frivillige organisasjoner må ha tilgang til det samme felles nødnettsambandet.

De frivillige organisasjonene er avhengige av et godt samband for å kunne være en effektiv og god samarbeidspartner for de offentlige nød- og beredskapsetatene. For Kristelig Folkeparti er det et viktig poeng at organisasjonene får være med, og at de involveres i arbeidet og får den nødvendige opplæring, slik at de kan benytte seg av nødnettet.

Klimaendringer kan utgjøre en trussel mot kritisk infrastruktur. Vi vet at klimaendringene vil skape store utfordringer i sikkerhets- og beredskapssammenheng i tiden framover. Vi har sett ekstremvær, skogbranner, alvorlige ras og skredulykker. Dette må tas på alvor. Det er bra at det nå er nedsatt en koordineringsgruppe på departementsnivå, slik Stortinget tidligere har bedt om.

I transportsektoren er klimaendringene allerede en utfordring, og det er spesielt i forbindelse med ras og skred vi ser det. For Kristelig Folkeparti er derfor rassikring et prioritert område. Dessuten er vi opptatt av å sikre en god og helhetlig forskning om de klimaendringene som vi står overfor.

Det er for øvrig positivt at komiteen i innstillingen tar med seg et poeng, noe som også ble understreket ved behandlingen av den forrige samfunnssikkerhetsmeldingen, nemlig at alle departementene må følge opp, slik at hver enkelt sektor gjennomgår sitt beredskapsregelverk, og forbedrer dette der det måtte være behov for det. Det er helt grunnleggende viktig at sikkerhets- og beredskapstenkning er en del av alle samfunnsområder. Det er mange deler av det sivile samfunn som har mye å lære av Forsvaret i så henseende.

Til slutt: Kristelig Folkeparti vil stemme for forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.

André N. Skjelstad (V) [15:32:55]: Venstre sitter heller ikke i forsvarskomiteen, så jeg tenkte jeg skulle si noen ord i saken.

Jeg synes at det er bra at innstillingen er såpass samlende. Jeg synes også det er gledelig at det er en samlet komité som uttaler seg om frivillige organisasjoners viktige rolle, og for Venstre er samfunnet mer enn staten.

Jeg har noen kommentarer til det med personopplysninger. Vi synes at IT-sikkerheten er for dårlig. Kombinert med at det samles inn stadig mer enkeltopplysninger om den enkelte, er det grunn til å være bekymret.

Ellers er det litt skuffende at Regjeringen ikke ser at politireserven kan utnyttes bedre. Venstre er enig med Regjeringen i at politireserven ikke kan brukes som en kompensasjon for manglende politifolk. Det er den heller ikke ment som. Venstres oppfatning er at politireserven er en ressurs for samfunnet og ikke et alternativ til politiet. Den er et tillegg til nettopp politiet. I dag utgjør politireserven 900 motiverte personer. Tidligere er politireserven brukt med god erfaring i bl.a. kriseøvelser. Det er Venstres syn at en slik bruk kan videreutvikles, og at en kan bruke politireserven til nye oppgaver.

Vi er fornøyd med at det arbeides for et felles nødnummer. Vi har programfestet det, og vi mener at dette vil være et klart enklere system når en trenger hjelp raskt.

Mange har vært innom sivilt-militært samarbeid. Jeg har også lyst til å påpeke at en i større grad også bør få samvirket til å fungere sammen med HV, der det er naturlig.

Til slutt har jeg noen merknader til klimaendringene, som skapte en litt ortografisk debatt til å begynne med.

Det er riktig at vi ikke bare har en stor utfordring med ras. Også med den stadige variasjonen i værtyper vil vi ha et stort problem med det en kan kalle leirskred, og ettersom det er veldig mye bebyggelse som ligger nær sjøområdene, i det marine området, synes jeg også dette bør tas med og vurderes. Spesielt i Trøndelag ligger mye av bebyggelsen i det marine området, og det vil være fare for utglidning, eventuelt leirras, i dette området.

Ellers vil jeg kommentere til forslagene som ligger her, at Venstre vil støtte forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Vi deler det samme synet som representanten Petersen, at det er naturlig at en kommer tilbake med en utredning. Men vi stemmer ikke for forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.

Statsråd Knut Storberget [15:36:03]: Jeg vil aller først få lov til å gi uttrykk for at jeg syns innstillingen fra komiteen er verdifull lesning, og at alle har gjort en god jobb. Det sier jeg først og fremst fordi jeg mener at dette feltet fortjener stor og bred politisk oppslutning. Derfor mener jeg også at alle partier ser ut til å ha strukket seg langt for å få til enighet på de fleste punkter. Det tror jeg er veldig viktig, fordi dette for det første er fundamentale prinsipper i forhold til noen av de alvorligste hendelsene vi kan stå overfor.

Så deler jeg også betraktninger som representanten Petersen gjorde seg i sitt innlegg, at dette på mange måter er en av de aller viktigste politiske sakene vi står overfor, men saker som får særdeles lite politisk oppmerksomhet. Vi har jobbet mye med det i departementet og i Regjeringa, men vi la fort merke til at da meldingen skulle offentliggjøres, var den ingen kioskvelter i medieforstand. Det er vel helst slik at mediene melder seg på banen hvis det går galt, og da bør man ha gode svar.

Jeg mener at mye av det som komiteen – og komiteene – trekker opp her, bidrar til at vi får bedre svar. Det er viktig av to grunner. For det første står vi overfor ikke mindre utfordringer på samfunnssikkerhetsfeltet – vi står overfor større utfordringer. Jeg er av den oppfatning at det forebyggende arbeidet vi kan gjøre, bl.a. i spørsmålet om klima, er helt avgjørende. Man kan gjerne være uenig i det mer faktamessige grunnlaget i forhold til klimautvikling, men når vi diskuterer det i et samfunnsmessig perspektiv, bør vi operere etter føre var-prinsippet. Vi bør på mange måter la bevistvilen komme samfunnssikkerheten til gode. Derfor er jeg helt enig med de av representantene som har gitt uttrykk for at man skal understreke klima som en veldig viktig bakgrunnsfaktor når vi skal se på samfunnssikkerhet i framtida. Det første er altså at denne meldingen behandler særdeles alvorlig situasjoner, potensielt alvorlige situasjoner.

Det andre som gjør denne meldingen og denne behandlingen i Stortinget viktig, og som også gjør det til veldig viktig politikk, er at – slik jeg oppfatter det – både meldingen og innstillingen har reelle politiske føringer i seg som har stor betydning for budsjett – enten det er sivilforsvarsutstyr, sivilforsvarsstyrke, organiseringen av Sivilforsvaret, eller det gjelder den fokuseringen vi gir til frivilligheten, politiet, Forsvaret, Heimevernet, og til spørsmålet om nødnett, som er viktige politiske utfordringer for oss, både budsjettmessig og ellers. Slik sett skulle jeg nok ønsket meg at vi hadde hatt større oppmerksomhet rundt dette, fordi det fortjener mer oppmerksomhet. Læreren kan sjelden skylde på dem som møter til timen, for at det er stort fravær, så vi får i hvert fall si at de som er her, har bidratt til å gjøre jobben.

Regjeringas viktigste oppgave i forhold til dette er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører – der har det etter mitt skjønn blitt bedre, vi har hatt ufordringer, men det har blitt bedre – og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.

Denne stortingsmeldingen tar jo for seg samfunnssikkerhet med spesiell vekt på de store og sammensatte hendelsene med stor samfunnsmessig konsekvens, sikkerhet i kritisk infrastruktur og de sikkerhetsmessige utfordringer samfunnet står overfor, og hvilke virkemidler og ressurser som kan settes inn for å forebygge og håndtere slike hendelser. Her har vi alle en rolle å spille på sentralt nivå, men også på lokalt nivå. Kommunene er ansvarlige for å sikre innbyggerne mot naturfarer. Utfordringene ved f.eks. skredfare vil i noen tilfeller være for store til at kommunene klarer å håndtere dem alene. Regjeringa har sett behovet for mer helhetlig, effektiv og styrket bistand til skredforebygging. Regjeringa foreslår derfor i meldingen at statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av NVE.

Regjeringa vil også legge fram et forslag om kommunal beredskapsplikt. Det betyr at alle kommuner nå blir forpliktet til å lage en sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse og en beredskapsplan som forteller hvilke tiltak som skal settes inn i ulike typer kriser. Jeg har lyst til å føye til her, når det gjelder kommunenes oppgaver, at vi allerede ser at mange kommuner gjør en usedvanlig god jobb i krisesituasjoner. Enten det gjelder flom, ras eller branner, har vi sett betydelige framskritt, etter min mening, i forhold til hvordan kommunene håndterer slike oppgaver. Ålesund – raset i boligblokka i Fjelltunveien – viste en kommune som tross alt mestret å gjøre mange av disse oppgavene sammen med det statlige apparatet på en veldig god måte når det gjaldt som mest.

Jeg må også nevne at i tillegg til det ordinære konstitusjonelle ansvaret er Justisdepartementet tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og koordinert sivil beredskap. Justisdepartementet har de senere årene lagt vekt på virkemidlene planverk, øvelser og tilsyn med departementene i utøvelsen av samordningsrollen.

Som flere har nevnt, har Riksrevisjonen foretatt en forvaltningsrevisjon av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet. Det ble der påpekt at enkelte departementer opplever Justisdepartementets samordningsrolle som noe uklar. Regjeringa vil bl.a. på bakgrunn av dette revidere retningslinjene for Justisdepartementets samordningsrolle for nettopp å tydeliggjøre og avgrense samordningsrollen. Regjeringa vil videre styrke samordningsrollen ved i større grad å tilrettelegge for å utarbeide nasjonale risiko-, trussel- og sårbarhetsvurderinger som kan utgjøre et felles behandlingsgrunnlag. Det er også behov for i enda større grad å ta initiativ til å klargjøre ansvarsforhold og identifisere eventuelle gråsoner. Jeg vil også føye til: I det daglige er det behov for å styrke den operative samordningsrollen som Justisdepartementet har. Det gjør vi. Det står beskrevet på side 18 i meldingen hva slags grep som tas i forhold til det, men det tas på høyeste alvor.

Det er kjent at vi fra Justisdepartementets side har etablert Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet som er et forum for informasjons- og erfaringsutveksling mellom departementene, og som også vil være en viktig bidragsyter i så måte.

Et viktig tema i stortingsmeldingen er beskyttelse av kritisk infrastruktur. Regjeringa vil utrede endringer i eksisterende lovverk for å sikre offentlig eierskap til infrastrukturen i vann- og avløpssektoren og se nærmere på muligheten for at Kystradioen helt eller delvis kan tilbakeføres til staten.

Regjeringa har beskrevet flere strategiske grep for å redusere IKT-sårbarhet og hindre at Norge blir kilde til dataangrep mot andre land. Jeg nevner dette spesielt opp mot Fremskrittspartiets forslag nr. 2. Koordineringsutvalget for forebyggende informasjonssikkerhet bidrar til overordnet styring og koordinering av strategi i arbeidet. Det er lagt fram nasjonale retningslinjer for offentlige myndigheter og virksomheter.

Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS, ble etablert i 2006, samtidig som NorCERT ble etablert under Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Disse to organene ble opprettet for å følge opp Regjeringas helhetlige satsing på informasjonssikkerhet. Jeg er opptatt av dette arbeidet og kommer til å følge det svært nøye. Jeg mener at Fremskrittspartiets forslag nr. 2 ivaretas gjennom det som NorCERT og NSM nå bl.a. jobber med. Jeg vil jo kanskje oppfordre Fremskrittspartiet til å gjøre det om til et oversendelsesforslag. Det er ingen grunn til å stemme det ned av formmessige grunner, for å si det pent. Jeg skal i hvert fall gjøre hva jeg kan for å følge opp det arbeidet overfor de organer som nettopp jobber med den typen kritisk infrastruktur. Det er all grunn til å ha fokus på dette.

Så bare noen ord mot slutten: Samfunnet er helt avhengig av den tida og de ressurser som de frivillige organisasjonene bidrar med. Regjeringa vil derfor legge til rette for at frivillige organisasjoner skal være sentrale bidragsytere og supplement til offentlige tjenester, og at de beste elementene fra dugnadsånden videreføres i samfunnssikkerhetsarbeidet.

Representanten Sahl sa noe beskjedent at det var tatt noen grep, og det er det. Det er foretatt en dobling av støtten til de frivillige organisasjonene som jobber med redning. Jeg mener at det er helt avgjørende. Den har stått stille altfor lenge. Refusjonssatsene for frivillig arbeid er økt med 35 pst., og vi har ambisjoner om at de skal jevnlig korrigeres og ikke stå stille i 8–10 år, som de vel hadde gjort inntil i fjor. Og man skal ha tilfredsstillende forsikringsordninger, slik at man ikke tar unødig økonomisk risiko ved å delta i så viktig samfunnsarbeid. Jeg mener det er viktige grep for å sikre de frivillige.

Så bare kort om redningshelikoptertjenesten: De grep som nå tas med hensyn til redningshelikoptertjenesten, er helt avgjørende både når det gjelder tilstedevaktene og den nye basen som kommer i Florø, og ikke minst det som nå skal skje i forbindelse med innkjøpsprosessen av nye redningshelikoptre. Jeg merker meg hva komiteen sier i så måte, og skal hensynta det i det videre arbeidet.

Jeg er helt enig med representanten Petersen når han gir uttrykk for at man over tid vel har hatt for dårlig politisk fokus på Sivilforsvarets oppgaver. Det er en betimelig påminnelse til oss alle. Jeg har hver uke en gjennomgang av hvor mye Sivilforsvaret er ute og hjelper mennesker. Det er ikke lenger en passiv tjeneste. Det er flere og flere som deltar i veldig viktige og krevende operasjoner, både for å finne mennesker og redde menneskeliv. Det er grunn til å understreke Sivilforsvarets betydning når det gjelder de oppgavene som diskuteres i bl.a. denne meldingen. Det er bakgrunnen for at vi har foreslått en styrking av Sivilforsvaret. Den er beskjeden, må jeg medgi, for å kunne starte innkjøp av nytt utstyr. Det trengs! Der har vi budsjettmessige utfordringer som vi må ta på alvor i årene som kommer, helt åpenbart. Men jeg mener at den omstillingen og den tilpasning som nå skjer, både når det gjelder sivilforsvarsleire og omlegging av skolevirksomheten i Sivilforsvaret, er veldig riktig og nyttig med tanke på et moderne sivilforsvar. Det vil bidra til god logistikk, særlig på Starum når det gjelder utstyr og dess like, og ikke minst med hensyn til den kompetanseoppbygging som trengs.

Begrepet «samfunnssikkerhet» favner bredt. I dag må vi i større grad forberede oss på et bredt spekter av hendelser, ikke bare militære trusler. Vi må være rustet for konsekvenser av klimaendringer, naturkatastrofer, pandemier, ulykker med farlige stoffer, bortfall av kritisk infrastruktur, for å nevne noen. Det er også nevnt terrorisme. Da er vi helt avhengige av å styrke det gode samarbeidet og samvirket som allerede foreligger mellom innbyggere, husholdninger, frivillige organisasjoner, etater og virksomheter. Jeg syns vi faktisk har kommet langt på vei i dette arbeidet, men det er fortsatt mye som står igjen, og arbeidet med den stortingsmeldingen og den innstillingen som nå foreligger, synliggjør utfordringene på en god måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:48:24]: Lederen av forsvarskomiteens kommentar til Fremskrittspartiets forslag nr. 2 om at det var å «slå inn åpne dører», får stå for komitélederens egen regning.

Intensjonen vår med å fokusere på bekymringer rundt «cyber crime» og «cyber attack» handler mer om at en god ting ikke kan sies for ofte. Den oppfatningen tror jeg statsråden deler, etter å ha hørt ham før i dag da han snakket om utdanning av flere politistudenter – mer enn en gang.

Ambisjonen må jo være at man samlet sett står best mulig rustet til å håndtere de ulike utfordringene man får. I så måte er jeg glad for at flertallet har vist til at man regner med at Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal få til oppdrag å jobbe videre med dette. Jeg går ut fra at NATO vil være en tung premissleverendør i samarbeidet.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Finnes det andre nasjoner utenfor NATO som Norge kan ha et samarbeid med, for å forebygge og møte denne type vesentlige utfordringer?

Statsråd Knut Storberget [15:49:23]: I den globale verden vi lever i, hvor informasjon, særlig via Internett og annen teknologi, flyter friere og friere, er det åpenbart at vi har mye å hente, også fra land utenfor NATO. Samtidig ser vi at norsk justissektor og norsk sivilsektor generelt bare blir mer og mer avhengig av informasjonsflyten, ikke bare i Norge, men også overfor andre land.

Når det gjelder f.eks. etterforskning av svært alvorlig kriminelle handlinger, ser vi at det nå bygges opp systemer, og hvis de skulle falle ut, ville det få betydelige konsekvenser for oss. Det er derfor jeg mener at Fremskrittspartiets forslag har mye godt i seg. Men samtidig henviser jeg til det vi skriver på meldingens side 42, der vi faktisk tydeliggjør at dette er et arbeid vi tar på alvor. Her tror jeg ikke det er nødvendig å konstruere særlig politisk uenighet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Ingrid Heggø (A) [15:50:44]: Soria Moria-erklæringa strekar under at Regjeringa si viktigaste oppgåve er å førebyggja. Meldinga om samfunnsberedskapen handlar bl.a. om korleis vi skal få ei effektiv og rask handtering ved bruk av samfunnet sine nasjonale ressursar og tilstrekkeleg kompetanse på alle område viss det likevel skulle oppstå hendingar og kriser. Bruk av øvingar og oppretting av ei krisestøtteeining bidreg til at beredskapen vert styrkt. Eit nytt nødnett bidreg til auka tryggleik for sikker kommunikasjon mellom dei ulike aktørane og etatane med ansvar for samfunnstryggleik.

Eg vil trekkja fram den norske samvirkemodellen, som mangedoblar innsatsen ved kriser og katastrofar. Samarbeid på tvers av sektorar er heilt naudsynt for å ha ein god beredskap med tanke på natur og miljøkatastrofar. Dei frivillige spelar faktisk ei nøkkelrolle her. Det er viktig å bevara viljen til frivillig innsats. Den norske redningstenesta er organisert som eit samvirke mellom ei rekkje offentlege etatar og private og dei frivillige organisasjonane. Gjennom å dobla tilskotet frå 6 mill. kr til 12 mill. kr, auka refusjonssatsane og teikna yrkesskadeforsikring har Regjeringa gjeve eit klart signal om at arbeidet i den frivillige redningstenesta er svært verdfullt. I tillegg får vi no på plass redningsfagleg råd, noko som har vore etterspurt i mange år frå dei frivillige organisasjonane.

Det er på sin plass å rosa Regjeringa for den store innsatsen når det gjeld auka ressursar til redningshelikoptertenesta. Vedtaket om døgnkontinuerleg tilstadesvakt vart gjort i 2002. Det er faktisk så langt tilbake. Då den raud-grøne regjeringa overtok i 2005, var det berre Sola som hadde vakt til stades. I dag har alle basane, Banak, Bodø, Ørland og Rygge, vakt til stades med lege.

For å styrkja beredskapen også på Nordvestlandet er bygging av ny base i Florø sett i gang. Denne basen vil vera på plass i 2009 med vakt til stades og lege frå oppstart. For å halda oppe det høge nivået er det til handsaming i Stortinget eit framlegg om ytterlegare styrking med 33,75 mill. kr til redningshelikoptertenesta. Tidsfaktoren er avgjerande for å redda liv, og med desse grepa har Regjeringa sikra døgnkontinuerleg vakt til stades ved alle basane på fastlandet, heva kvaliteten på tenesta og redusert responstida betydeleg over heile landet.

Det vert òg jobba med å få erstatta dagens Sea King-helikopter, og målet er at nye helikopter skal fasast inn i perioden 2011–2014.

Direktoratet for nødkommunikasjon vart etablert 1. april 2007 og skal eiga og forvalta det nye nødnettet på vegner av staten. Det er inngått avtalar om leveransar, og utbygging av første byggjetrinn for felles digitalt nødnett er sett i gang. Utviklinga av eit avlyttingssikkert digitalt nødsamband vil vera eit viktig verktøy for tryggleiken til personell i nød- og beredskapsetatane og gjera samfunnet betre i stand til å handtera kriser og større hendingar. Det er her viktig at vi også lèt dei frivillige få tilgjenge og verta sette i stand til å gjera seg nytte av dette nødnettet, slik som fleire av talarane før har vore inne på.

Når det gjeld innføring av eit felles nødnummer, er eg heilt samd i at ein skal venta på det interdepartementale arbeidsutvalet sine konklusjonar som kjem til våren. Eg vil understreka at ein ikkje treng å venta på ei full evaluering av prøveprosjektet som er sett i gang i Drammen, men ein bør ta med seg erfaringane derifrå.

Styrking av beredskapen mot terror og sabotasjeaksjonar er viktig. Når vi veit at Noreg forsyner store delar av EU med gass og olje, vil eit anslag mot norske installasjonar i Nordsjøen vera ei høgst aktuell problemstilling. Eit auka og forbetra internasjonalt samarbeid om samfunnstryggleik og krisehandtering innan ramma av EU, NATO og FN vil også vera eit prioritert område.

Gjennom ei felles analyseeining som arbeider med trusselen frå internasjonal terrorisme, er det etablert eit tettare samarbeid mellom Etterretningstenesta og Politiets sikkerheitsteneste.

Når det gjeld spørsmålet om ID-tjuveri, som vart teke opp av Framstegspartiet, meiner eg at dette er eit tema i den nye straffelova som kjem før jul, så det temaet vil vi koma attende til.

Elisabeth Aspaker (H) [15:55:32]: Samfunnssikkerhet er et stort og viktig politikkområde som skal sikre at ulike aktører vet hvordan de skal samhandle når situasjonen eller krisen krever det.

Hendelser av ulike slag, både tilsiktede og utilsiktede, stiller myndighetene overfor store utfordringer. Når det gjelder store tilsiktede hendelser, som terror og alvorlig kriminalitet, har Norge så langt, i motsetning til mange andre land vi kan sammenlikne oss med, heldigvis vært forskånet fra dette i større omfang. Men de senere årene har vi likevel opplevd flere større ulykker og naturkatastrofer som har satt beredskap og organisering på prøve. Norge må med sin geografi, med sin topografi og med sitt til dels tøffe vær og klima påregne at naturkatastrofer, som både flom, skogbrann og skred, fra tid til annen vil oppstå. Vi kan heller ikke utelukke større ulykker som utløser behov for både militær og sivil innsats, slik som store hotellbranner, utblåsinger på oljeplattformene eller fly- og togulykker.

De samlede ressursene innenfor sivilt beredskap, politiet og Forsvaret skal sikre at samfunnet er rustet til å møte utfordringene. Vi må sikre et godt samarbeid mellom sivilt og militært beredskap og at vi har strukturer som fungerer. For å oppnå dette er det helt avgjørende at aktører som skal fungere innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, er både utstyrt og trent til å kunne fungere godt sammen når det er nødvendig.

Stortinget har de siste to periodene behandlet en rekke saker der samfunnssikkerhet og beredskap har vært hele temaet eller et deltema. Dette er et område hvor det er bred tverrpolitisk enighet om organisering og håndtering, og det er positivt.

På et par punkter skiller imidlertid regjeringspartiene og Høyre lag. Saksordføreren understreket innledningsvis betydningen av god kommunikasjon når krisen er der. Her utfordrer Høyre regjeringspartiene. Det er noe lett antikvarisk, vil jeg si, over dagens tyfonvarslere og at det er det eneste vi skal betjenes av framover, for det finnes jo andre systemer som er langt mer effektive, og som ville være en langt enklere måte å kommunisere med innbyggerne på. Det finnes moderne og effektive varslingsmetoder, med både fast- og mobiltelefonen. Vi ser at andre land, bl.a. Sverige og USA, har besluttet å innføre varsling av befolkningen via telefon ved ulykker og kriser, og flere land utreder for tiden muligheten til å gjøre dette.

En slik effektiv varsling av befolkningen, med bruk av moderne teknologi, vil kunne være både et livreddende og skadebegrensende middel som Høyre mener også Norge må ha som ambisjon å ta i bruk. Høyre mener derfor at Justisdepartementet bør igangsette utprøving og klargjøring av kravspesifikasjoner for valg av et system for moderne befolkningsvarsling og komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis.

Under Øvelse Tyr i Storfjord i oktober ble nye metoder for varsling via telefon prøvd ut. En varslingsordning som kun baserer seg på tyfoner, er etter Høyres mening lite framtidsrettet, og vi synes faktisk det er rart, når vi nå får en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap til Stortinget, for det skjer verken hvert år eller hver stortingsperiode, at man ikke har tatt i betraktning at det er behov for å oppdatere seg og modernisere seg når det gjelder varsling.

En effektiv varsling der folk bor eller på en eller annen måte befinner seg i utsatte deler av landet, er et viktig element for at folk skal kunne kjenne seg trygge, særlig i områder som er spesielt utsatt for større naturkatastrofer. Jeg tenker f.eks. på fjordene på Vestlandet og i Nord-Norge der det er fare for fjellskred, og der det er satt i gang avansert overvåking.

Fra en justispolitikers synspunkt er det også viktig å løfte fram den viktige forsterkningsressursen Politireserven representerer for samfunnet. Høyre har en rekke ganger etterlyst konkrete planer for å kunne utnytte de ressursene som Politireserven kan tilføre i ulike situasjoner. Men dette synes å ha vært en glemt ressurs hos de rød-grønne. Politireserven består av topp motiverte og høyt kvalifiserte personer som stiller opp når situasjonen krever det. Men det er en forutsetning for å beholde både motivasjonen og kvalifikasjonene at myndighetene sikrer et godt treningstilbud, og at politireserven utstyres skikkelig.

Her har de rød-grønne behov for å gå i tenkeboksen. Jeg utfordrer statsråden til å la denne meldingen bli et vendepunkt, og at politireserven forhåpentligvis kan gå en lysere framtid i møte etter dette.

Jeg var i den situasjonen at jeg fikk observere den store redningsøvelsen Barents Resque i 2005. Den utspant seg utenfor Finnmarkskysten, i Barentshavet, og en fikk da se hvilke krav som stilles til mannskap og til utstyr og logistikk i et veldig tynt befolket og værhardt område. Øvelsen var internasjonal, og ble jo en veldig realistisk påminnelse om hva som faktisk kreves når det skjer ulykker og katastrofer i nord.

Derfor er denne stortingsmeldingen viktig, og derfor er det også viktig at vi greier å se bredt og se i sammenheng de totale ressursene som samfunnet har å spille på.

Jeg tror at jeg avslutningsvis vil sammenligne denne stortingsmeldingen med betydningen av å bruke sikkerhetsbelte i bil. Bruker man det, er man også godt beskyttet. Unnlater man det, kan det gå svært galt. Jeg mener at St.meld. nr. 22 er et slags samfunnets sikkerhetsbelte. Det er viktig at meldingen følges opp, og det er viktig at den manifesterer seg i de nødvendige vedtak og i de nødvendige bevilgninger i årene som kommer.

Presidenten: Presidenten vil minne om at den reglementsmessige tiden nå er ute, men foreslår at de siste innleggene blir sluttført på formiddagens møte. Presidenten vil også la det ringe til votering. – Det anses vedtatt.

Tore Nordtun (A) [16:01:49]: Jeg skal være meget kort.

Jeg synes dette er en meget bra melding; det er en melding som har tatt inn over seg de klimaspørsmål og de utfordringene vi står overfor. Her ligger det også mye godt fra klimaforliket. Jeg tror at Sivilforsvaret nå har mye å ta fatt på, og de kommer til å få stadig nye oppgaver i den sammenhengen.

Jeg vil bare ta fatt i to ting. Det ene er – som det også er nevnt, og som miljø- og energikomiteen har vært veldig opptatt av – stabilitet og effektivitet i kraftforsyningen. Det er påpekt av en enstemmig komité at her er det mye ugjort. Vi har bl.a. et ledningsnett som ikke er up-to-date, og som ikke er godt nok. Vi har hatt hendelser både i Steigen i januar og på Sørlandet i 2006, som klart sier at forsyningssikkerheten og tryggheten innenfor elektrisitetsforsyningen ikke er god nok.

Så vil jeg også si meg meget glad for det som ligger i innstillingen fra komiteen om Vagle leir. Jeg tar det som at Vagle leir nå blir opprettholdt og videreført, og at en også vil komme tilbake til denne leirens videre skjebne i stortingsmeldingen om brannsikkerhet og i ny lov om Sivilforsvaret. Det er meget viktig at denne leiren fortsetter i den formen den har i dag og videreutvikles – også i forhold til det sivile næringsliv i området. Det er også påpekt av fylkesmannen og de nærliggende kommunene og fra næringslivet selv hvor viktig det er å ha denne leiren her, med de fagkunnskapene som en besitter til å gjøre en skikkelig jobb innen HMS og andre områder. Så vi sier oss meget glad for det.

Helt avslutningsvis vil jeg si at når det gjelder det som er skissert om uklarhet i forhold til de ulike ansvarsgruppene, er jeg glad for at man nå tar det opp og foretar en klargjøring og en tydeliggjøring og ansvarsfordeling innenfor det området.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:04:18]: Jeg må først si at det var hyggelig at så mange kom for å høre på innlegget mitt. Jeg var heldig med den!

Jeg skal starte med å takke statsråden for en positiv tilbakemelding på forslag nr. 2, og jeg ønsker selvfølgelig å gjøre det om til et oversendelsesforslag.

Så er jeg glad for at komiteen har gjort en såpass god jobb, ikke minst at man har påpekt utfordringer med de nye redningshelikoptrene. Der deler jeg den veien og den retningen som Justisdepartementet har tatt. Jeg synes det er bra at man har sett bort fra enhetshelikoptertanken. Meg bekjent skulle de første av de 90 helikoptrene ha vært levert for fire år siden, og ingen har sett snurten av en rotor av dem ennå i hvert fall.

Så til slutt: Representanten Bjørn Jacobsen tok opp en ting i forhold til koordinering innenfor Redningstjenesten. Det mener jeg er et vesentlig område, hvor man kan gjøre en enda bedre jobb. Der gjør Hovedredningssentralen både i sør og i nord en fantastisk jobb, ikke minst ved å reise rundt og utfordre de lokale redningssentralene. De utfordrer ulike deler av det offentlige tjenesteapparatet på hva slags oppgaver de har når kriser oppstår. Der har vi et potensial som ikke er utnyttet. I så måte skal jeg bare avslutningsvis gi forsvarskomiteen honnør for en vel utført jobb.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Presidenten foreslår at Stortinget fatter vedtak i dagens saker før formiddagens møte avsluttes, og ber om Stortingets syn på det. – Det anses vedtatt.