Signe Øye (A) [14:40:45] (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle St.meld. nr. 22 for 2007–2008, om
samfunnssikkerhet. Først må jeg ta opp en inkurie på side 38 i innstillingen, der
det står:
«Komiteen mener også erfaringene fra opprettelsen av felles nødmeldesentral i
Drammen må evalueres før en går videre.»
Det riktige skal være «en felles lokalisering av nødmeldesentralene».
St.meld. nr. 22, om samfunnssikkerhet, er etter min mening en meget omfattende
melding. Meldingen er svært viktig og inneholder helt sentrale spørsmål om hvordan
vi kan samordne og styrke krisehåndteringen og planlegge for ulykker og
katastrofer både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Derfor mener vel vi som
har jobbet med denne meldingen, at det er synd at den ikke har fått enda mer
oppmerksomhet. For jeg er helt overbevist om at de temaene som tas opp i
meldingen, hadde fortjent en enda bredere samfunnsdebatt.
De mest sentrale elementene i meldingen er:
styrking og omstilling av Sivilforsvaret
klimaproblemene, som blir mer og mer aktuelle også her i landet
lovfesting av kommunal beredskapsplikt
satsing på frivillige organisasjoner
NVE som nasjonal skredetat
døgnvakt på helikopterbasene
Jeg er i hvert fall svært glad for at Regjeringen med denne meldingen har løftet
fram klimatrusselen som en stadig større trussel mot samfunnet vårt. En
undersøkelse i fjor viste at åtte av ti nordmenn tror at de kan bli rammet av en
naturkatastrofe. Folk flest opplever dette som mer sannsynlig enn å bli utsatt for
fugleinfluensa, matvarekrise eller en terroraksjon. Hvorfor det? Jo, jeg tror at
folk er kloke. De tror på forskerne, som sier at klimaendringene i verden påvirker
naturen også her hjemme, at utslippene av klimagasser i atmosfæren påvirker
temperaturen i luften og i havet, og at enhver økning i temperaturen påvirker
havstrømmer, vindretninger, nedbør og mye mer. Derfor tenker folk flest at det kan
være en sammenheng mellom klimaendringene og f.eks. flommen i Drammenselva i fjor
sommer, eller langvarig tørke, som medførte at vi på Sørlandet fikk den største
skogbrannen i landet siden annen verdenskrig.
Det er snart bare Fremskrittspartiet som ikke tror på klimaforskerne. De lyttere
heller til sveisere fra Sverige, som forteller at FNs klimapanel ikke vet hva de
driver med. De nekter å ta virkeligheten inn over seg, fordi vi ikke har alle
svarene – ennå.
Arbeiderpartiet har en helt annen innfallsvinkel. Vi tror at klimaendringene er en
realitet, at de ikke forsvinner av seg selv, og at vi må handle nå for å minimere
konsekvensene. Det synes jeg Regjeringen har fått klart fram i denne viktige
stortingsmeldingen.
Å ivareta samfunnssikkerheten handler ikke bare om klimaendringer og
naturkatastrofer. Det handler ikke bare om å håndtere hendelser og kriser raskt og
effektivt. Det handler også om å forebygge hendelser og kriser. Det handler om å
forebygge aksjoner mot viktige samfunnsinstitusjoner og terroranslag på norsk
jord.
Alle offentlige etater har ansvar for beredskap, sikkerhet og krisehåndtering
innenfor sitt eget område, og dette prinsippet er det viktig å holde fast ved.
Ingen er bedre egnet til å håndtere en pandemi enn helsesektoren, og ingen er
bedre egnet til å forebygge svikt i kraftforsyningen enn kraftsektoren selv. Men
når en krise oppstår, er det avgjørende at kommunikasjonen mellom de ulike etatene
går raskt.
Derfor er jeg glad for at Regjeringen er i gang med å bygge ut det nye felles
kommunikasjonssambandet mellom nødetatene, og at dette nye nødnettet også på sikt
kan bygges ut til å omfatte andre aktører, som f.eks. frivillige organisasjoner og
Sivilforsvaret. Dette vil gi en viktig tverrsektoriell mulighet for kommunikasjon
som er helt avgjørende når ulykker og katastrofer inntreffer.
Det leder meg over til arbeidet med et felles nødnummer for nødetatene. Dette
spørsmålet har vært drøftet bredt i komiteen, og det har også vært betydelig fokus
på det under den åpne høringen, og ikke minst i media. Det er en enstemmig
innstilling fra komiteen om nødnummer.
Det er gode grunner for å mene at det kan være enklere med kun ett nødnummer,
f.eks. 112, som er det som brukes i mange land i Europa. Samtidig er det viktig å
lytte til etatenes syn på dette. Det er spesielt AMK-sentralenes talspersoner som
mener vi vil få en dårligere tjeneste ved å samle tjenestene til ett nummer.
Derfor mener komiteen at dette må tillegges betydelig vekt. Det er også slik at
Regjeringen fortsatt jobber med dette spørsmålet, og at det i den forbindelse er
nedsatt et interdepartementalt utvalg som skal komme med sine anbefalinger i løpet
av 2009. I tillegg vil det være viktig å innhente erfaringene fra
samlokaliseringsprosjektet i Drammen. Komiteen ber derfor Regjeringen komme
tilbake til Stortinget etter at ytterligere utredninger er gjort.
Jeg vil også i dag skryte av den innsatsen som de frivillige hjelpemannskapene
gjør i redningsarbeid her i landet. I den ene ulykken etter den andre jobber de
side om side med Sivilforsvaret og nød- og redningstjenesten. Vi så det i Øvre
Eiker i fjor sommer, og vi så det i Ålesund i mars. Vi kan ikke klare oss uten
dem.
Jeg synes derfor det er helt på sin plass at Regjeringen gikk inn for å doble
tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten i inneværende år
samt å øke satsene for deltakelse. Det er også tegnet en egen yrkesskadeforsikring
som gjelder trening, øvelser og aksjoner.
Komiteen er opptatt av at man strekker seg så langt som mulig for å opprettholde
den dugnadsånden som råder blant disse organisasjonene. Det må i årene framover
satses på stimulerende tiltak som kan sikre rekruttering og ikke minst ivareta den
høye kompetansen som de frivillige organisasjonene besitter.
Et annet viktig område som vil styrke rollen til de frivillige, er at de får en
plass i HRS/LRS-sammenheng. Disse tilrådingene har en samlet komité sluttet seg
til.
Jeg tror jeg har hele komiteen bak meg når jeg sier at vi ikke kan understreke
sterkt nok den viktige rollen som Sivilforsvaret har i sin funksjon som statens
forsterkningsressurs ved ulykker og katastrofer. Det er i den sammenheng viktig at
Sivilforsvaret har den bekledning og det utstyr som er nødvendig for at de skal
kunne gjøre en god og profesjonell jobb. Sivilforsvaret brukes faktisk mer og mer
som en ressurs for nød- og redningsetatene, og Regjeringen har også gjennomført en
tilpasning av mannskapsstyrken. Dette er tiltak som vi alle støtter fullt ut.
Det har vært vanskelige diskusjoner i komiteen om lokaliseringen av
Sivilforsvarets kompetansesentre. Arbeiderpartiet mener at disse sentrene i
hovedsak skal benyttes til å dekke Sivilforsvarets behov, men at det også er
viktig å bevare beredskaps- og kompetansesenter som både offentlig sektor,
redningsetatene og næringslivet kan benytte. Arbeiderpartiet og SV går derfor ikke
inn for å samlokalisere Vagle leir i Sandnes med Starum, slik det er foreslått i
meldingen nå. Etter vårt syn er det godtgjort både fra fylkesmannen i Rogaland og
andre at det faktisk er et reelt behov for å beholde leiren der den ligger i dag.
Til slutt litt om det kommunale brannvernet og HV.
Komiteen er enig i at det i enkelte sammenhenger kan være riktig å opprette
interkommunale brannvern, og at det samlet sett vil gi en bedre beskyttelse for
innbyggerne enn ett brannvern i hver kommune. Et problem er imidlertid at
brannvernet i de små kommunene blir dyrere ved sammenslåing. Komiteen ber derfor
Regjeringen på et eller annet vis prøve å stimulere til at flere små kommunale
brannvern slås sammen.
Heimevernet utgjør i dag en stor og viktig ressurs for nød- og redningsetatene
dersom ulykker og katastrofer skulle inntreffe. HV bistår flere ganger årlig med
mannskaper og ressurser i store og ofte kompliserte ulykker og katastrofer.
HV har gjennom de siste årene blitt tilført utstyr som gjør at de kan være en
svært viktig ressurs. Jeg er imidlertid noe bekymret over at terskelen for å be om
bistand fra HV synes å være noe høy, og at dette skyldes at det er en manglende
forståelse og tolkning av bistandsinstruksen. Arbeiderpartiet vil derfor jobbe for
at det blir en større omforent forståelse lokalt og regionalt av når man kan be om
bistand fra HV, slik at man når ulykken først er inntruffet, er klar over hvilke
ressurser man har mulighet for å rekvirere.
Saken har også vært til behandling i justiskomiteen. Det har framkommet en del
merknader, og jeg regner med at man vil redegjøre for disse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Sahl (KrF) [14:52:28]: Det er stor enighet i merknadene til samfunnssikkerhetsmeldingen, og det er all
grunn til å glede seg over at det er stor enighet om det som nå er lagt inn, og om
at vi skal ha en god satsning på samfunnssikkerhet.
Kristelig Folkeparti er opptatt av dette med frivillige organisasjoners plass
innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Her er det også grunn til å skryte av det som
Regjeringen nå er kommet med av økte midler til frivillige organisasjoner. Men
Kristelig Folkeparti setter spørsmålstegn ved dette med nødnettet. Det er ikke
kommet noen klare meldinger om at frivillige organisasjoner også skal få tilgang
til nødnettet.
Vi har i finansinnstillingen fremmet forslag om skattefritak for gaver til
frivillige organisasjoner og også om momsfritak for frivillige organisasjoner, som
vil bety en betydelig styrking av økonomien. Vil Arbeiderpartiet gå inn for det?
Signe Øye (A) [14:53:40]: Når det gjelder de områdene som representanten Sahl tar opp her, er jo det områder
som hører hjemme i en budsjettdebatt og i Finansdepartementet, så vi har ikke
drøftet det når vi har behandlet denne meldingen. Denne meldingen går jo mer på
overordnede tiltak og på hvordan vi klarer å samordne og få til en effektiv
rednings- og nødtjeneste her i landet. Når det gjelder de områdene som
representanten her tar opp, mener jeg, som sagt, at de hører hjemme i en
budsjettdebatt, og de var også oppe da vi debatterte statsbudsjettet for noen
dager siden.
Per Ove Width (FrP) [14:54:38]: Signe Øye gjør som de fleste i Arbeiderpartiet gjør: De gjør et stort nummer av at
vi i Fremskrittspartiet ikke ubetinget legger oss det vi kaller flate for de
påstander som er framsatt i forbindelse med klimaspørsmål. Det gjør tydeligvis
Arbeiderpartiet. Men jeg legger merke til at Signe Øye i sin argumentasjon stadig
bruker ordene «vi tror», «det kan være» og «muligens».
Da lurer jeg på, siden hun er så sikker i dette spørsmålet og mener at
Fremskrittspartiet tar så fullstendig feil: Hva vet hun om dette som vi ikke vet?
Jeg kan nesten spørre: Har hun løst klimaspørsmålet? Hun legger altså til grunn en
god del ting som hun antakeligvis ikke kan svare på, og mener at vi støtter oss
til sveisere i Sverige. Det synes jeg ikke er noen særlig parlamentarisk
framstilling.
Signe Øye (A) [14:55:42]: Når jeg sier at «vi tror» – og muligens er det vel nettopp det jeg sier – er det
fordi vi ikke er skråsikre på alle områder i denne saken. Men det er så mye som
peker i retning av at klimaendringene er store, kommer til å bli store og kommer
til å bli enda større hvis vi ikke gjør noe med dette, så derfor tar vi problemet
på alvor.
Men hvis man leser gjennom hele innstillingen, ser man jo helt tydelig at
Fremskrittspartiet har store problemer. På noen områder går dere ut av merknadene,
på noen områder er dere inne i merknadene, for dere vet nå egentlig ikke hvilken
side dere skal være på. Inntrykket vi får ved gjennomlesing av hele innstillingen,
er at det liksom begynner å halte, at dere også har lyst til å være med på
merknadene og erkjenne at klimaendringene er noe som opptar oss, og noe som vi må
ta på alvor.
Per Ove Width (FrP) [14:56:42]: Da vil jeg gjerne spørre: Hvor er det vi går ut og inn, som Signe Øye tydeligvis
peker på? Jeg vet ikke hvor vi går ut og inn av merknadene. Hva er det hun støtter
seg til når hun er så skråsikker på hva årsaken til disse klimaendringene er?
Signe Øye (A) [14:57:05]: Jeg kan ikke begynne å lese opp hele innstillingen, for den er ganske lang, men
det er bare på ett sted dere går ut, og på alle de andre stedene der vi påpeker
klimaendringene, er dere inne sammen med oss.
Det er jo nettopp det jeg sier, at vi ikke er skråsikre, men det er så mange tegn
som tilsier at vi må ta dette på alvor. Vi har så mange forskere, og også FNs
klimapanel, å støtte oss til at vi føler oss ganske sikre på at dette er noe vi må
ta på alvor. Det er det man gjør også i denne meldingen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Per Roar Bredvold (FrP) [14:58:09]: Fremskrittspartiet er opptatt av at vårt samfunn skal være best mulig rustet til å
møte uforutsette katastrofer og kriser, det være seg menneskeskapte eller
tilfeller som har andre årsaker.
Fremskrittspartiet har vært og er opptatt av at både forsvar, politi, helsevesen
og andre offentlige aktører skal ha gode nok økonomiske vilkår til å ivareta
samfunnssikkerhetsaspektet. Det er viktig at det utarbeides rutiner og annet
formelt samarbeid mellom de ulike samfunnsaktører, slik at vår totale beredskap
blir rettet inn på en best mulig måte der det måtte være behov for det. Formelt
samarbeid mellom ulike offentlige institusjoner, slik som forsvar og politi, blir
stadig viktigere i en verden der trusler og utfordringer ofte skifter karakter.
Fremskrittspartiet mener at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har en spesiell
funksjon i så måte. Med den avhengighet vi har av IKT i vårt samfunn, er det
spesielt viktig at vi er forberedt på Cyber Warfare og andre trusler mot kritisk
infrastruktur. Vi ønsker i så måte at Regjeringen utarbeider en nasjonal strategi
for å sikre at landet står best mulig rustet mot et mulig Cyber Attack. Derfor
ønsker Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til NSM
kraftig.
Fremskrittspartiet er også opptatt av at organisasjoner som Heimevernet og
Sivilforsvaret blir tilpasset de nye trusselbilder, og at det innledes et tettere
samarbeid mellom disse organisasjonene. Sivilforsvaret har vist at de kan levere
høy kompetanse også utenfor Norges grenser, og det samme gjelder Heimevernet
gjennom de tjenestegjørende i Afghanistan. Sivilforsvaret trenger, i likhet med
Heimevernet, en lokal tilknytning for å inneha nødvendig lokalkunnskap innenfor
sine hovedansvarsområder. Fremskrittspartiet ønsker derfor å beholde dagens
kompetansesentre både i Trondheim, på Starum samt i Vagleleiren i Sandnes.
Fremskrittspartiet håper at det videre arbeidet for økt bevissthet og koordinering
vedrørende samfunnssikkerhet vil være fruktbart, og at det medfører et mer robust
samfunn med tanke på ulike trusler mot vårt samfunn.
St.meld. nr. 22 for 2007–2008 spenner over et veldig stort spekter, bl.a.
beredskap og krisehåndtering på sentralt nivå, beredskap på lokalt og regionalt
nivå, NVE som forvaltningsorgan for skredforebygging, naturhendelser, bortfall av
samfunnskritisk infrastruktur, pandemi, terror og annen sikkerhetstruende
aktivitet, ulykker med farlige stoffer, utfordringer i nordområdene, elektronisk
kommunikasjon, satellittbasert kommunikasjon og navigasjon, kraft, vann og avløp,
olje og gass, transport, bank og finans, matforsyning, kulturminner og symboler og
tverrsektorielle virkemidler for å sikre kritisk infrastruktur. I tillegg kommer
redningstjenesten, nødetatene, Sivilforsvaret og støttesystemer for rednings- og
beredskapssituasjoner. Om ikke dette var nok: Forsvarets bistand til politiet,
sivilt-militært samarbeid i operasjoner utenfor Norge og, enda mer, sivilt
beredskapssamarbeid i NATO og internasjonal krisehåndtering. Det er altså et stort
område. Dette vil si at vi kunne ha debattert denne saken i hele dag hvis det
hadde vært mulig – og hvert kapittel er viktig.
En sak som komiteen hadde på høring, og som man snakket om, gjaldt et felles
nødnummer og en felles nødmeldesentral. En var for dette eller imot dette. Nå skal
ikke Stortinget ta noen avgjørelse i denne saken ennå, men Stortinget vil bli
forelagt saken på en egnet måte etter ytterligere utredninger. Dette høres
fornuftig ut, og Fremskrittspartiet aksepterer det. I denne sammenheng er det
viktig at man også hører på land som har dette systemet, og som vet hvordan det
fungerer.
Ellers er det mange ting man kan snakke om i dag. Fremskrittspartiet har i sine
merknader sammen med Høyre etterlyst en utredning og kartlegging av hvordan
politireserven kan benyttes på en bedre måte enn tilfellet er i dag. Vi mener at
en forsterket politireserve benyttet på en riktig måte kan utgjøre en betydelig
ressurs for samfunnet i en krisesituasjon.
Man kan her fortsette med Sivilforsvaret og det behovet de har for å modernisere.
Sivilforsvaret må tilpasse seg dagens og framtidens behov hvis de skal kunne
ivareta sin funksjon som forsterkningsressurs på en relevant måte. Det er et stort
behov for å skifte ut gammelt utstyr med nytt utstyr som matcher de utfordringene
Sivilforsvaret har.
Et annet tema som det kan nevnes litt mer om blant mange andre, er vår
vannforsyning. Denne er mange steder sårbar på grunn av gamle rør og en
infrastruktur som med letthet kan slå ut store befolkningsområder ved sabotasje,
uhell eller katastrofer.
Da vil jeg fremme Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har teke opp dei forslaga han refererte til.
Jan Petersen (H) [15:03:42] (komiteens leder): Under høringene av denne meldingen var det én dominerende sak,
og det var innføring av et felles nødnummer. Dette spørsmålet er nå for så vidt
tatt ut av den kontroversielle sfære ved at komiteen ønsker å få erfaringene fra
en samlokalisering av sentraler i Drammen. Da er det riktig som saksordføreren
sier, at det er all grunn til å beklage at det ikke er offentlig oppmerksomhet om
noe særlig mer enn dette. Jeg er enig med henne i at dette er en viktig melding,
men det tilhører vel en av politikkens mange lover at når det er bred enighet,
blir det ingen stor oppmerksomhet. Men jeg har lyst til å gi saksordføreren ros
for at hun nettopp har sett muligheten for å dra denne saken frem til en så bred
enighet som det er blitt, og jeg tror det er en betydelig styrke.
Men det står likevel en del viktige spørsmål igjen, og jeg vil understreke noen av
dem. Et av dem er den merknaden komiteen har, knyttet til Justisdepartementets
samordningsansvar. Riksrevisjonen har påpekt betydelige svakheter, og jeg vil
gjerne understreke behovet for at disse må utbedres, og at resultatet må meldes
tilbake til Stortinget.
Ellers er det enkelte ting som sitter ganske tydelig etter arbeidet med meldingen.
En av dem er betydningen av Sivilforsvaret. Jeg sier med ikke så ganske lite
selvkritikk at jeg tror nok altfor få av oss har tatt Sivilforsvarets oppgaver og
rammebetingelser på tilstrekkelig alvor. Jeg tror vi må konstatere at
Sivilforsvaret er kjørt ganske langt ned når det gjelder bevilgninger, noe som
bl.a. har gitt seg uttrykk i nesten helt elementære mangler på utstyr. Det kan
ikke fortsette. Min fraksjon i forsvarskomiteen tar kanskje et beskjedent grep,
med dog et grep, i morgendagens innstilling om forsvarsbudsjettet for 2009, hvor
vi foreslår tilført 20 mill. kr til vernebekledning. Jeg tror og håper at dette
kan være noe som kan følges opp i 2010-budsjettet ved at det tilføres mer midler
til Sivilforsvaret. Vi trenger simpelthen å ta dette på større alvor.
Når det gjelder spørsmålet om kompetanseutvikling, vil jeg vise til den merknaden
Høyre har i innstillingen. Vi ønsker en helhetlig konsekvens- og kostnadsanalyse.
Jeg må legge til at det i dette ligger at vi ikke nå ønsker å gjøre noen endringer
i de eksisterende sentra før vi har fått en slik helhetlig gjennomgang. Det betyr
at selv om ikke vi er forslagstiller, vil vi subsidiært slutte oss til
Fremskrittspartiets forslag, nr. 1, for vi ønsker altså ikke noen forandringer her
før vi har fått denne gjennomgangen.
Så har jeg lyst til å si ganske kort at jeg tror spørsmålet om terrortrussel er
noe som bør løftes frem. Jeg sitter med en litt urolig følelse av at vi i det
norske samfunn ikke tar terrorspørsmålet på tilstrekkelig alvor. Vi ble jo igjen
minnet om at dette er et verdensomspennende fenomen, sist i Mumbai, hvor det
ifølge pressen faktisk var på nære nippet at også en norsk statsborger ble rammet.
Altfor mange her hjemme har vel den følelsen at terrorisme liksom er en amerikansk
bekymring knyttet til 11. september 2001. Men vi skal huske på at i årene etterpå
har dette rammet Europa og andre deler av verden gjentatte ganger, og vi har ikke
noe brev på at ikke dette enten kan ramme oss her hjemme eller ramme norske
statsborgere og interesser i utlandet. Derfor er det nødvendig å ha dette høyt på
vår dagsorden.
Når det så gjelder dissensene, vil jeg bare kort bemerke følgende: Vi tar ikke
stilling til det som sies om planloven, for den saken ligger til behandling i en
annen komité. Når det gjelder politireserven og befolkningsvarsling, hvor Høyre
tar dissens, vil en senere taler komme tilbake til dette.
Men jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til dissensene om klima, i håp om
at dette ikke er et privat oppgjør mellom de to nestlederne i komiteen, men at det
er mulig å få lov til å delta. Jeg har nemlig litt problemer med å forstå
Fremskrittspartiets merknad. Jeg ser at partiet går ut av merknaden om den
generelle bekymring komiteen har, men man melder seg jo inn med stor kraft i
bekymringen om miljøutfordringene i nord, i arktisk område. Her er man meget
bekymret for at virkningene vil vise seg vesentlig raskere enn når det gjelder det
globale klimaet. Det betegnes som «en trussel mot folks livsgrunnlag og mot
kystsamfunnene i nord». Dette er jo ganske sterke – og jeg får si ganske velkomne
– erkjennelser fra Fremskrittspartiets side. Hvis man skal tolke dette på en
maksimalt velvillig måte, er det vel at Fremskrittspartiet har skjønt at hvis de
noensinne har tenkt seg i nærheten av regjeringskontorene, er de i så fall nødt
til – med mindre de skulle få rent flertall her i salen – å akseptere
klimaforliket i Stortinget som en arbeidsforutsetning for den regjering som da
måtte komme, ja før man endog begynner å forhandle om noe som helst. Det er vel
den glideflukten som Fremskrittspartiet her er i ferd med å foreta, og jeg for min
del ønsker glideflukten hjertelig velkommen.
Når det så gjelder forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, er jeg litt i stuss over
det. Jeg oppfatter at regjeringspartienes merknader langt på vei besvarer den
problemstilling som her er tatt opp. Det er jo ikke slik at noen av oss har noe
problem med å understreke at det må foreligge omfattende planer mot faren for
«cyber attack», men Stortinget bør jo ikke i utrengsmål slå inn åpne dører, som vi
nok har hatt en tendens til å gjøre. Det er bakgrunnen for at jeg ikke har villet
stille meg bak dette forslaget. Men jeg håper det vil være mulig i løpet av
behandlingen her i salen å komme frem til rimelig enighet om hva vi står overfor,
og da som sagt uten at det blir behov for å slå inn åpne dører.
Så avslutningsvis: Jeg vil understreke den merknad komiteen har, knyttet til
redningshelikoptrene. For det er ikke noen tvil om at det her uttrykkes atskillig
bekymring. Jeg må ærlig si at jeg nok hele tiden har vært sterkt i sterk tvil om
det fornuftige i den nye runden Regjeringen har bestemt seg for å gå. Jeg er ikke
sikker på om den er godt begrunnet. Det vi i hvert fall vet, er at den tar
ytterligere tid. Det gjør at vi henger ved dagens Sea King-helikoptre lenger enn
nødvendig – og en enstemmig komité skriver at de «nærmer seg utdatering og er dyre
i vedlikehold». Vi vet samtidig at de har en begrenset rekkevidde i forhold til
alternativene. Derfor understreker jeg det komiteen sier, at anskaffelsen av nye
redningshelikoptre må forseres.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [15:12:25]: Jeg hadde egentlig tenkt at dette skulle være en debatt mellom de to nestlederne,
men siden lederen har kastet seg innpå, kunne jeg tenke meg å fremsette noen
argumenter i forhold til det han sa. Han slår nemlig kategorisk fast at
Fremskrittspartiet faktisk ikke forstår dette – det er mitt inntrykk. Men når jeg
leser i innstillingen, som Høyre også har vært med på, står det jo at
«klimaendringer kan utgjøre en trussel», at det «kan medføre» og at det «kan være
klimarelatert». Hvordan kan da komitélederen være så sikker på at det er slik som
han tydeligvis vil gi inntrykk av? Jeg leser på side 33 i innstillingen under
Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet.
Jan Petersen (H) [15:13:24]: Først: Tusen takk for at jeg får lov til å delta i denne debatten.
Jeg hadde håpet at Width nå ville bekrefte at han er i ferd med å innlede
glideflukten mot et regjeringssamarbeid, men det skjønner jeg at han ikke er – og
det er i og for seg greit nok for mitt vedkommende, det har jeg vel aldri lagt
skjul på.
Når det gjelder selve substansen, vil jeg bare understreke at Fremskrittspartiet
selv, i merknaden om Arktis, bruker ordet «kan». Jeg tror på mange måter at det er
fornuftig, for vi mangler selvfølgelig en del kunnskap på dette området. Men
poenget er at selv om vi mangler kunnskap, må ikke dette hindre oss i å handle.
Gjør vi ikke det, kommer vi til å påføre kloden og vårt miljø uopprettelige
skader. Det er jo det som har ligget under klimaforliket, og det er derfor det er
så viktig å gjøre det. Jeg håper at Fremskrittspartiet ikke vil sitte stille helt
til krisen allerede er irreversibel. Den er kommet langt nok som det er.
Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til replikk.
Bjørn Jacobsen (SV) [15:14:44]: Denne samfunns- og sikkerheitsmeldinga har undertittelen «samvirke og samordning».
Vi veit at vi bruker mange ressursar på samfunnssikkerheit, men om det er god nok
samordning, kan vi heile tida stille spørsmål om – organiserer ein dette på ein
god nok måte?
Den førre samfunns- og sikkerheitsmeldinga hadde som undertittel «Samfunssikkerhet
og sivilt-militært samarbeid», og den debatten var ikkje minst prega av
terrorfaren, som også representanten Petersen tok opp som eit tema. Det er ingen
tvil om at vi da fekk slått fast at terrornedkjemping er ei sivil oppgåve. Det er
sjølvsagt også ei politioppgåve. Så det har vi fått rimeleg godt på plass.
Så er det ingen tvil om at klima er ein del av samfunnssikkerheitsarbeidet. Om vi
går til Sverige og ser på deira «försvarsberedning», og om vi går til USA og ser
på trusselbileta deira, er klimaet sjølvsagt på topp 10-lista. Det er slått klart
fast for alle. Vi veit at dette også gjev seg utslag i lokale avgjerder i heile
Noregs land, f.eks. når det gjeld kor ein skal plassere eit sjukehus. Tør ein
plassere eit sjukehus i strandkanten? Det gjer ein ikkje. I Molde flytta ein
sjukehuset ti kilometer nettopp fordi ein ikkje torde å leggje det der det kunne
bli ei flodbølgje. Ein flytta det dit det kan liggje viss havnivået skulle stige.
Vi veit at det er mange som skal sørgje for sikkerheita til det norske folk, og vi
har over lang tid bygd opp store ressursar for å få dette til. Men er samvirket
godt nok, og blir dette samordna godt nok, slik at ressursane kjem folk til gode?
Ei stor hending som vi hadde her i Noreg for nokre år sidan, kunne ein oppsummere
slik: Kvifor ringde ingen til politimeisteren i Troms? Det var Elektron-saka.
Politimeisteren opptredde som litt foruretta. Det folk sat igjen med av inntrykk,
var at her var det ikkje samordna godt nok. Her var ein litt usikker på kven som
hadde ansvaret. Ingen var i tvil om at dette gjekk opp på høgste nivå i landet –
ingen tvil om det. Samtidig ville ein ikkje gjere saka meir politisert enn godt
var. Men vi bør bli endå flinkare til å utnytte ressursane på best mogleg måte.
Vi har også sett ved mindre, lokale redningsoperasjonar at forholdet mellom
Heimevernet, Sivilforsvaret og sivile organisasjonar har vore litt uklart. Dei
ulike aktørane har vore usikre på si rolle: Skal vi vere med der? Til kva tid skal
vi tre inn? Kven er det som leier dette? Vi veit at vi er dyktige på dette i
samband med fylkesmannen og kommunane si rolle – men har vi øvd nok på det, og er
det klar nok og god nok juridisk bakgrunn for å utnytte ressursane på best mogleg
måte?
Vi har sett nokre eksempel på at dette kan vi bli endå betre på, og eg stolar
fullt og heilt på at statsråden gjer det beste han kan for å få dette til. Slik
som meldinga ligg føre no, er det ikkje noko i vegen for at det beste skulle kunne
skje. Men her må ein også leggje til grunn at det er dei lokale sjølve som må vete
kva dei skal ta ansvaret for, slik at vi held oppe det såkalla nærleiksprinsippet
– at alle kriser skal tolkast på lågast mogleg nivå. Så veit vi at
ansvarsprinsippet og likskapsprinsippet ligg til grunn. Der har det ikkje vore
nokre endringar. Her er det gode moglegheiter for dei som vil, til å gjere det dei
kan lokalt.
Vi veit at klimaet også delvis speler inn i forhold til dette med ras. Vi har i
Møre og Romsdal store utfordringar, ikkje minst i Stranda kommune. Her overvaker
vi situasjonen. Vi seier frå til folk. Vi har hatt ei stor øving, der statsråden
og fleire andre var til stades, slik at vi gjennom det gjev tryggleik til folk, at
vi faktisk prøver å følgje med. Viss den eventuelle store krisa skulle oppstå i
Storfjorden, veit vi at vi må kunne evakuere, og då må vi kunne varsle. Men vi er
der oppe. Vi har løyvd dei pengane som skal til, og vi har fått til eit slags
nasjonalt rassikringssenter når det gjeld den type ras. At ein no også går inn og
seier at NVE skal ha det overordna ansvaret, er vi veldig godt nøgde med.
Så skal vi også ha i mente at det kan vere noko å hente i plan- og bygningsloven,
for «gamlingane», som vi seier der eg kjem frå, bygde ikkje der det var fare for
ras. Dei bygde ikkje der det var fare for flaum. Vi har kanskje med våre
teknologiske framsteg gått litt «på tross av» naturen, pluss at naturen oppfører
seg meir ekstremt no enn før. Det er viktig å få ei grundig behandling av dette i
dei kommunale etatane, slik at ein ikkje byggjer der ein veit det kan komme flaum
eller ras. Det trur eg denne meldinga legg opp til på ein veldig god måte.
Når det gjeld eit felles nødnummer, vil eg seie kort at vi frå SV si side er
veldig positive til det. Det går igjen ut på det å kunne bruke ressursane til
felles beste. Dette må vere mogleg. Vi registrerer dei innspela som har komme frå
nokre i helsevesenet. No ventar vi på arbeidsutvalet, så får vi sjå om vi får til
ei best mogleg avgjerd for å få bruke ressursane på best mogleg måte.
Så vil eg heilt til slutt seie at eg er veldig glad for at vi har fått til ein
felles merknad om sivilt-militært samarbeid – igjen, utnytte ressursar i Forsvaret
og mellom dei sivile her heime, i totalforsvaret, og sjølvsagt ute i
internasjonale operasjonar. Vi ser at det som skjer i Afghanistan, kan vere
begynninga på ei samordning mellom bistandsorganisasjonar – nasjonale og
utanlandske – for å få gode proporsjonar mellom det militære bidraget og sjølvsagt
politi- og bistandsorganisasjonar. Her kan vi vere med på å gjere noko
banebrytande. Derfor høyrer det sjølvsagt heime i ei samfunns- og
sikkerheitsmelding, for det vil kunne utgjere auka sikkerheit både for dei sivile
i dei landa vi er i, og sjølvsagt for det sivile og militære personellet frå Noreg
som er til stades.
Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [15:22:13]: Regjeringspartiene, inklusiv SV, går inn for en samlokalisering av
kompetansesenteret på Granåsen ved Trondheim og kompetansesenteret på Starum. Jeg
trodde at SV var for et sterkt og styrket sivilforsvar, og at de ikke ville gå inn
for noe slikt. Det er jo sagt litt om økonomi, men det er en urealistisk økonomisk
gevinst i dette, og alt handler vel kanskje ikke om penger heller. Så jeg er litt
forbauset over at SV er med på den samlokaliseringen.
Bjørn Jacobsen (SV) [15:22:47]: Samvirke, samordning og – i det tilfellet som representanten Bredvold nemner –
samlokalisering kan nettopp vere med på å styrkje Sivilforsvaret. Derfor går vi
inn for den biten. Så ventar vi sjølvsagt på brannmeldinga om m.a. det som skal
skje i Rogaland.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Sahl (KrF) [15:23:26]: For Kristelig Folkeparti var det viktig at samordningsansvaret for samfunnets
sivile sikkerhet ble lagt til Justis- og politidepartementet. Dette
samordningsansvaret ble tydeliggjort og styrket ved bl.a. etableringen av
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og ved å gi Nasjonal
sikkerhetsmyndighet faglig rapporteringslinje til Justis- og politidepartementet.
Nå skal samordningsrollen tydeliggjøres og avgrenses i en revisjon av
retningslinjene, og samordningsrollen skal styrkes. Det er bra.
Den gode oppslutningen om frivillige organisasjoner har lenge kjennetegnet det
norske samfunnet. Norge har drøyt 4,7 millioner innbyggere. Norske frivillige lag
og foreninger har tre ganger så mange medlemmer. Dessverre gjør Regjeringen
generelt sett altfor lite for å belønne og oppmuntre den enorme idealismen og
dugnadsånden som finnes i det norske folk – på tross av at frivillige utgjør en
betydelig ressurs i det norske samfunnet. Det er bra at en samlet komité
anerkjenner de frivillige organisasjonenes innsats og betydning i denne
sammenheng. De frivillige redningsorganisasjonene stiller med lokalkjente
mannskaper og utgjør et viktig element i den norske redningstjenesten. De
frivillige organisasjonene er altså en integrert del av den norske
redningstjenesten, og de offentlige nødetatene er avhengige av deres ressurser.
Det er bra at det nå tas noen grep for de frivillige, men etter Kristelig
Folkepartis mening har vi ennå noen steg å ta før vi kan si oss fornøyd med det
offentlige bidraget til de frivillige organisasjonene.
Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs, som skal bistå nød- og
redningsetatene ved ulykker, katastrofer og kriser. For at Sivilforsvaret skal
kunne være i stand til å ivareta dette samfunnsansvaret, må Sivilforsvaret
opprustes og moderniseres – og det haster. De siste årene har Sivilforsvaret ikke
hatt penger til å erstatte gammelt og utslitt materiell, til å lære opp
tilstrekkelig med nye mannskaper og til å trene hele hovedinnsatsstyrken. Det
meste av materiellet til Sivilforsvarets katastrofeinnsatsavdelinger er 40 år
gammelt. Mannskapsuniformene er godt brukt i 30 år. Da sier det seg selv at de er
rimelig slitte og gir liten beskyttelse. Det er lite verne- og sikkerhetsutstyr
tilgjengelig. Sivilforsvaret mangler kjøretøyer, lensepumper, strømaggregater og
sanitetsmateriell.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at denne situasjonen må endres. Nytt materiell
må på plass. Øvingsbudsjettet må økes. Sivilforsvaret trenger modernisering nå.
Kristelig Folkeparti vil advare sterkt mot innføring av et felles nødnummer. Vi er
klar over at et interdepartementalt utvalg arbeider med saken, og at det er behov
for å høre om andre lands erfaringer og lytte til råd fra berørte parter. Men
advarslene fra helsesektoren er klare og tydelige, og disse veier tungt i den
avgjørelse Kristelig Folkeparti skal ta på dette området.
I den forrige samfunnssikkerhetsmeldingen ble det lagt opp til å videreføre
utprøving og å komme videre i prosessen med å utvikle telefonbasert
befolkningsvarsling. Det er skuffende og foruroligende at disse prosessene har
stoppet opp. Teknologien er på plass. Bedre varsling kan redde liv og forenkle
myndighetenes arbeid radikalt dersom en krise skulle oppstå. Her handler det om
beredskap. Tyfonvarslingen må suppleres med annen befolkningsvarsling.
Nordområdene er gjenstand for økende internasjonal oppmerksomhet på grunn av
konkurranse om strategiske råvarer. Det gir sikkerhetspolitiske utfordringer. Men
vi står også overfor alvorlige og omfattende miljøutfordringer i de samme
områdene. På sikt kan disse representere en trussel mot livsgrunnlaget for
kystsamfunnene i nord.
Regjeringen har nylig presentert en oppsummering av sin nordområdesatsing i et
hefte som etter Kristelig Folkepartis syn inneholder lite konkret om den
nordområdesatsingen som var lovt. Men, rett skal være rett, oljevernberedskapen i
nord er styrket. En ny redningsavtale mellom Norge, Sverige, Finland og Russland
er ferdig forhandlet, men ennå ikke undertegnet. Døgnkontinuerlig tilstedevakt ved
redningshelikoptertjenesten i Bodø er på plass. Men ut fra Kristelig Folkepartis
synspunkt er det mye som gjenstår før vi på samfunnssikkerhetsområdet er à jour
med de store utfordringene som de strategisk viktige nordområdene byr på. Det
gjelder suverenitetshevdelse i en tid med økende internasjonal oppmerksomhet
grunnet konkurranse om strategiske råvarer som olje og gass og, ikke minst, kampen
om de enorme og fornybare fiskeressursene i disse områdene. I tillegg har vi på
miljøområdet store utfordringer som representerer en trussel både mot folk og mot
kystsamfunnene.
Det er ingen grunn til å hvile på sine laurbær når det gjelder samfunnssikkerhet i
nordområdene. Hvis Regjeringen for alvor mener at nordområdene er Norges viktigste
satsingsområde i årene som kommer, må det kraftig lut til.
Første fase av nødnettutbyggingen er i gang. Det er bra. Det har i lang tid vært
jobbet for å erstatte de gamle analoge sambandene som politi, brannvesen og
helsevesen har. Målet er et landsdekkende samband som kan håndtere ethvert
kommunikasjonsbehov hos nødetatene når de trenger det, og der de trenger det.
Moderne radiokommunikasjon er en helt nødvendig innsatsfaktor, enten det gjelder i
møte med organisert kriminalitet, eller det gjelder håndtering av større ulykker
og kompliserte redningsoppdrag.
En samlet overgang fra analog til digital teknologi gir samtidig en historisk
mulighet til å samle alle i et felles kommunikasjonsnett for nød- og
beredskapsetatene. For Kristelig Folkeparti har det ved tidligere anledninger vært
viktig å understreke at trinn 1 må etterfølges av trinn 2.
Hele landet, ikke bare Østlandet, skal ha nytt nødnett. Dessuten har Kristelig
Folkeparti hele veien understreket at frivillige organisasjoner må ha tilgang til
det samme felles nødnettsambandet.
De frivillige organisasjonene er avhengige av et godt samband for å kunne være en
effektiv og god samarbeidspartner for de offentlige nød- og beredskapsetatene. For
Kristelig Folkeparti er det et viktig poeng at organisasjonene får være med, og at
de involveres i arbeidet og får den nødvendige opplæring, slik at de kan benytte
seg av nødnettet.
Klimaendringer kan utgjøre en trussel mot kritisk infrastruktur. Vi vet at
klimaendringene vil skape store utfordringer i sikkerhets- og beredskapssammenheng
i tiden framover. Vi har sett ekstremvær, skogbranner, alvorlige ras og
skredulykker. Dette må tas på alvor. Det er bra at det nå er nedsatt en
koordineringsgruppe på departementsnivå, slik Stortinget tidligere har bedt om.
I transportsektoren er klimaendringene allerede en utfordring, og det er spesielt
i forbindelse med ras og skred vi ser det. For Kristelig Folkeparti er derfor
rassikring et prioritert område. Dessuten er vi opptatt av å sikre en god og
helhetlig forskning om de klimaendringene som vi står overfor.
Det er for øvrig positivt at komiteen i innstillingen tar med seg et poeng, noe
som også ble understreket ved behandlingen av den forrige
samfunnssikkerhetsmeldingen, nemlig at alle departementene må følge opp, slik at
hver enkelt sektor gjennomgår sitt beredskapsregelverk, og forbedrer dette der det
måtte være behov for det. Det er helt grunnleggende viktig at sikkerhets- og
beredskapstenkning er en del av alle samfunnsområder. Det er mange deler av det
sivile samfunn som har mye å lære av Forsvaret i så henseende.
Til slutt: Kristelig Folkeparti vil stemme for forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet.
André N. Skjelstad (V) [15:32:55]: Venstre sitter heller ikke i forsvarskomiteen, så jeg tenkte jeg skulle si noen
ord i saken.
Jeg synes at det er bra at innstillingen er såpass samlende. Jeg synes også det er
gledelig at det er en samlet komité som uttaler seg om frivillige organisasjoners
viktige rolle, og for Venstre er samfunnet mer enn staten.
Jeg har noen kommentarer til det med personopplysninger. Vi synes at
IT-sikkerheten er for dårlig. Kombinert med at det samles inn stadig mer
enkeltopplysninger om den enkelte, er det grunn til å være bekymret.
Ellers er det litt skuffende at Regjeringen ikke ser at politireserven kan
utnyttes bedre. Venstre er enig med Regjeringen i at politireserven ikke kan
brukes som en kompensasjon for manglende politifolk. Det er den heller ikke ment
som. Venstres oppfatning er at politireserven er en ressurs for samfunnet og ikke
et alternativ til politiet. Den er et tillegg til nettopp politiet. I dag utgjør
politireserven 900 motiverte personer. Tidligere er politireserven brukt med god
erfaring i bl.a. kriseøvelser. Det er Venstres syn at en slik bruk kan
videreutvikles, og at en kan bruke politireserven til nye oppgaver.
Vi er fornøyd med at det arbeides for et felles nødnummer. Vi har programfestet
det, og vi mener at dette vil være et klart enklere system når en trenger hjelp
raskt.
Mange har vært innom sivilt-militært samarbeid. Jeg har også lyst til å påpeke at
en i større grad også bør få samvirket til å fungere sammen med HV, der det er
naturlig.
Til slutt har jeg noen merknader til klimaendringene, som skapte en litt
ortografisk debatt til å begynne med.
Det er riktig at vi ikke bare har en stor utfordring med ras. Også med den stadige
variasjonen i værtyper vil vi ha et stort problem med det en kan kalle leirskred,
og ettersom det er veldig mye bebyggelse som ligger nær sjøområdene, i det marine
området, synes jeg også dette bør tas med og vurderes. Spesielt i Trøndelag ligger
mye av bebyggelsen i det marine området, og det vil være fare for utglidning,
eventuelt leirras, i dette området.
Ellers vil jeg kommentere til forslagene som ligger her, at Venstre vil støtte
forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Vi deler det samme synet som representanten
Petersen, at det er naturlig at en kommer tilbake med en utredning. Men vi stemmer
ikke for forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.
Statsråd Knut Storberget [15:36:03]: Jeg vil aller først få lov til å gi uttrykk for at jeg syns innstillingen fra
komiteen er verdifull lesning, og at alle har gjort en god jobb. Det sier jeg
først og fremst fordi jeg mener at dette feltet fortjener stor og bred politisk
oppslutning. Derfor mener jeg også at alle partier ser ut til å ha strukket seg
langt for å få til enighet på de fleste punkter. Det tror jeg er veldig viktig,
fordi dette for det første er fundamentale prinsipper i forhold til noen av de
alvorligste hendelsene vi kan stå overfor.
Så deler jeg også betraktninger som representanten Petersen gjorde seg i sitt
innlegg, at dette på mange måter er en av de aller viktigste politiske sakene vi
står overfor, men saker som får særdeles lite politisk oppmerksomhet. Vi har
jobbet mye med det i departementet og i Regjeringa, men vi la fort merke til at da
meldingen skulle offentliggjøres, var den ingen kioskvelter i medieforstand. Det
er vel helst slik at mediene melder seg på banen hvis det går galt, og da bør man
ha gode svar.
Jeg mener at mye av det som komiteen – og komiteene – trekker opp her, bidrar til
at vi får bedre svar. Det er viktig av to grunner. For det første står vi overfor
ikke mindre utfordringer på samfunnssikkerhetsfeltet – vi står overfor større
utfordringer. Jeg er av den oppfatning at det forebyggende arbeidet vi kan gjøre,
bl.a. i spørsmålet om klima, er helt avgjørende. Man kan gjerne være uenig i det
mer faktamessige grunnlaget i forhold til klimautvikling, men når vi diskuterer
det i et samfunnsmessig perspektiv, bør vi operere etter føre var-prinsippet. Vi
bør på mange måter la bevistvilen komme samfunnssikkerheten til gode. Derfor er
jeg helt enig med de av representantene som har gitt uttrykk for at man skal
understreke klima som en veldig viktig bakgrunnsfaktor når vi skal se på
samfunnssikkerhet i framtida. Det første er altså at denne meldingen behandler
særdeles alvorlig situasjoner, potensielt alvorlige situasjoner.
Det andre som gjør denne meldingen og denne behandlingen i Stortinget viktig, og
som også gjør det til veldig viktig politikk, er at – slik jeg oppfatter det –
både meldingen og innstillingen har reelle politiske føringer i seg som har stor
betydning for budsjett – enten det er sivilforsvarsutstyr, sivilforsvarsstyrke,
organiseringen av Sivilforsvaret, eller det gjelder den fokuseringen vi gir til
frivilligheten, politiet, Forsvaret, Heimevernet, og til spørsmålet om nødnett,
som er viktige politiske utfordringer for oss, både budsjettmessig og ellers. Slik
sett skulle jeg nok ønsket meg at vi hadde hatt større oppmerksomhet rundt dette,
fordi det fortjener mer oppmerksomhet. Læreren kan sjelden skylde på dem som møter
til timen, for at det er stort fravær, så vi får i hvert fall si at de som er her,
har bidratt til å gjøre jobben.
Regjeringas viktigste oppgave i forhold til dette er å forebygge. Dersom hendelser
og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt
ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold,
klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører – der har det etter mitt
skjønn blitt bedre, vi har hatt ufordringer, men det har blitt bedre – og
tilstrekkelig kompetanse på alle nivå.
Denne stortingsmeldingen tar jo for seg samfunnssikkerhet med spesiell vekt på de
store og sammensatte hendelsene med stor samfunnsmessig konsekvens, sikkerhet i
kritisk infrastruktur og de sikkerhetsmessige utfordringer samfunnet står overfor,
og hvilke virkemidler og ressurser som kan settes inn for å forebygge og håndtere
slike hendelser. Her har vi alle en rolle å spille på sentralt nivå, men også på
lokalt nivå. Kommunene er ansvarlige for å sikre innbyggerne mot naturfarer.
Utfordringene ved f.eks. skredfare vil i noen tilfeller være for store til at
kommunene klarer å håndtere dem alene. Regjeringa har sett behovet for mer
helhetlig, effektiv og styrket bistand til skredforebygging. Regjeringa foreslår
derfor i meldingen at statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal
ivaretas av NVE.
Regjeringa vil også legge fram et forslag om kommunal beredskapsplikt. Det betyr
at alle kommuner nå blir forpliktet til å lage en sektorovergripende risiko- og
sårbarhetsanalyse og en beredskapsplan som forteller hvilke tiltak som skal settes
inn i ulike typer kriser. Jeg har lyst til å føye til her, når det gjelder
kommunenes oppgaver, at vi allerede ser at mange kommuner gjør en usedvanlig god
jobb i krisesituasjoner. Enten det gjelder flom, ras eller branner, har vi sett
betydelige framskritt, etter min mening, i forhold til hvordan kommunene håndterer
slike oppgaver. Ålesund – raset i boligblokka i Fjelltunveien – viste en kommune
som tross alt mestret å gjøre mange av disse oppgavene sammen med det statlige
apparatet på en veldig god måte når det gjaldt som mest.
Jeg må også nevne at i tillegg til det ordinære konstitusjonelle ansvaret er
Justisdepartementet tillagt en samordningsrolle for å sikre en helhetlig og
koordinert sivil beredskap. Justisdepartementet har de senere årene lagt vekt på
virkemidlene planverk, øvelser og tilsyn med departementene i utøvelsen av
samordningsrollen.
Som flere har nevnt, har Riksrevisjonen foretatt en forvaltningsrevisjon av
Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet. Det ble der påpekt
at enkelte departementer opplever Justisdepartementets samordningsrolle som noe
uklar. Regjeringa vil bl.a. på bakgrunn av dette revidere retningslinjene for
Justisdepartementets samordningsrolle for nettopp å tydeliggjøre og avgrense
samordningsrollen. Regjeringa vil videre styrke samordningsrollen ved i større
grad å tilrettelegge for å utarbeide nasjonale risiko-, trussel- og
sårbarhetsvurderinger som kan utgjøre et felles behandlingsgrunnlag. Det er også
behov for i enda større grad å ta initiativ til å klargjøre ansvarsforhold og
identifisere eventuelle gråsoner. Jeg vil også føye til: I det daglige er det
behov for å styrke den operative samordningsrollen som Justisdepartementet har.
Det gjør vi. Det står beskrevet på side 18 i meldingen hva slags grep som tas i
forhold til det, men det tas på høyeste alvor.
Det er kjent at vi fra Justisdepartementets side har etablert Departementenes
samordningsråd for samfunnssikkerhet som er et forum for informasjons- og
erfaringsutveksling mellom departementene, og som også vil være en viktig
bidragsyter i så måte.
Et viktig tema i stortingsmeldingen er beskyttelse av kritisk infrastruktur.
Regjeringa vil utrede endringer i eksisterende lovverk for å sikre offentlig
eierskap til infrastrukturen i vann- og avløpssektoren og se nærmere på muligheten
for at Kystradioen helt eller delvis kan tilbakeføres til staten.
Regjeringa har beskrevet flere strategiske grep for å redusere IKT-sårbarhet og
hindre at Norge blir kilde til dataangrep mot andre land. Jeg nevner dette
spesielt opp mot Fremskrittspartiets forslag nr. 2. Koordineringsutvalget for
forebyggende informasjonssikkerhet bidrar til overordnet styring og koordinering
av strategi i arbeidet. Det er lagt fram nasjonale retningslinjer for offentlige
myndigheter og virksomheter.
Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS, ble etablert i 2006, samtidig som
NorCERT ble etablert under Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Disse to organene ble
opprettet for å følge opp Regjeringas helhetlige satsing på informasjonssikkerhet.
Jeg er opptatt av dette arbeidet og kommer til å følge det svært nøye. Jeg mener
at Fremskrittspartiets forslag nr. 2 ivaretas gjennom det som NorCERT og NSM nå
bl.a. jobber med. Jeg vil jo kanskje oppfordre Fremskrittspartiet til å gjøre det
om til et oversendelsesforslag. Det er ingen grunn til å stemme det ned av
formmessige grunner, for å si det pent. Jeg skal i hvert fall gjøre hva jeg kan
for å følge opp det arbeidet overfor de organer som nettopp jobber med den typen
kritisk infrastruktur. Det er all grunn til å ha fokus på dette.
Så bare noen ord mot slutten: Samfunnet er helt avhengig av den tida og de
ressurser som de frivillige organisasjonene bidrar med. Regjeringa vil derfor
legge til rette for at frivillige organisasjoner skal være sentrale bidragsytere
og supplement til offentlige tjenester, og at de beste elementene fra dugnadsånden
videreføres i samfunnssikkerhetsarbeidet.
Representanten Sahl sa noe beskjedent at det var tatt noen grep, og det er det.
Det er foretatt en dobling av støtten til de frivillige organisasjonene som jobber
med redning. Jeg mener at det er helt avgjørende. Den har stått stille altfor
lenge. Refusjonssatsene for frivillig arbeid er økt med 35 pst., og vi har
ambisjoner om at de skal jevnlig korrigeres og ikke stå stille i 8–10 år, som de
vel hadde gjort inntil i fjor. Og man skal ha tilfredsstillende
forsikringsordninger, slik at man ikke tar unødig økonomisk risiko ved å delta i
så viktig samfunnsarbeid. Jeg mener det er viktige grep for å sikre de frivillige.
Så bare kort om redningshelikoptertjenesten: De grep som nå tas med hensyn til
redningshelikoptertjenesten, er helt avgjørende både når det gjelder
tilstedevaktene og den nye basen som kommer i Florø, og ikke minst det som nå skal
skje i forbindelse med innkjøpsprosessen av nye redningshelikoptre. Jeg merker meg
hva komiteen sier i så måte, og skal hensynta det i det videre arbeidet.
Jeg er helt enig med representanten Petersen når han gir uttrykk for at man over
tid vel har hatt for dårlig politisk fokus på Sivilforsvarets oppgaver. Det er en
betimelig påminnelse til oss alle. Jeg har hver uke en gjennomgang av hvor mye
Sivilforsvaret er ute og hjelper mennesker. Det er ikke lenger en passiv tjeneste.
Det er flere og flere som deltar i veldig viktige og krevende operasjoner, både
for å finne mennesker og redde menneskeliv. Det er grunn til å understreke
Sivilforsvarets betydning når det gjelder de oppgavene som diskuteres i bl.a.
denne meldingen. Det er bakgrunnen for at vi har foreslått en styrking av
Sivilforsvaret. Den er beskjeden, må jeg medgi, for å kunne starte innkjøp av nytt
utstyr. Det trengs! Der har vi budsjettmessige utfordringer som vi må ta på alvor
i årene som kommer, helt åpenbart. Men jeg mener at den omstillingen og den
tilpasning som nå skjer, både når det gjelder sivilforsvarsleire og omlegging av
skolevirksomheten i Sivilforsvaret, er veldig riktig og nyttig med tanke på et
moderne sivilforsvar. Det vil bidra til god logistikk, særlig på Starum når det
gjelder utstyr og dess like, og ikke minst med hensyn til den kompetanseoppbygging
som trengs.
Begrepet «samfunnssikkerhet» favner bredt. I dag må vi i større grad forberede oss
på et bredt spekter av hendelser, ikke bare militære trusler. Vi må være rustet
for konsekvenser av klimaendringer, naturkatastrofer, pandemier, ulykker med
farlige stoffer, bortfall av kritisk infrastruktur, for å nevne noen. Det er også
nevnt terrorisme. Da er vi helt avhengige av å styrke det gode samarbeidet og
samvirket som allerede foreligger mellom innbyggere, husholdninger, frivillige
organisasjoner, etater og virksomheter. Jeg syns vi faktisk har kommet langt på
vei i dette arbeidet, men det er fortsatt mye som står igjen, og arbeidet med den
stortingsmeldingen og den innstillingen som nå foreligger, synliggjør
utfordringene på en god måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:48:24]: Lederen av forsvarskomiteens kommentar til Fremskrittspartiets forslag nr. 2 om at
det var å «slå inn åpne dører», får stå for komitélederens egen regning.
Intensjonen vår med å fokusere på bekymringer rundt «cyber crime» og «cyber
attack» handler mer om at en god ting ikke kan sies for ofte. Den oppfatningen
tror jeg statsråden deler, etter å ha hørt ham før i dag da han snakket om
utdanning av flere politistudenter – mer enn en gang.
Ambisjonen må jo være at man samlet sett står best mulig rustet til å håndtere de
ulike utfordringene man får. I så måte er jeg glad for at flertallet har vist til
at man regner med at Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal få til oppdrag å jobbe
videre med dette. Jeg går ut fra at NATO vil være en tung premissleverendør i
samarbeidet.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Finnes det andre nasjoner utenfor NATO som
Norge kan ha et samarbeid med, for å forebygge og møte denne type vesentlige
utfordringer?
Statsråd Knut Storberget [15:49:23]: I den globale verden vi lever i, hvor informasjon, særlig via Internett og annen
teknologi, flyter friere og friere, er det åpenbart at vi har mye å hente, også
fra land utenfor NATO. Samtidig ser vi at norsk justissektor og norsk sivilsektor
generelt bare blir mer og mer avhengig av informasjonsflyten, ikke bare i Norge,
men også overfor andre land.
Når det gjelder f.eks. etterforskning av svært alvorlig kriminelle handlinger, ser
vi at det nå bygges opp systemer, og hvis de skulle falle ut, ville det få
betydelige konsekvenser for oss. Det er derfor jeg mener at Fremskrittspartiets
forslag har mye godt i seg. Men samtidig henviser jeg til det vi skriver på
meldingens side 42, der vi faktisk tydeliggjør at dette er et arbeid vi tar på
alvor. Her tror jeg ikke det er nødvendig å konstruere særlig politisk uenighet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ingrid Heggø (A) [15:50:44]: Soria Moria-erklæringa strekar under at Regjeringa si viktigaste oppgåve er å
førebyggja. Meldinga om samfunnsberedskapen handlar bl.a. om korleis vi skal få ei
effektiv og rask handtering ved bruk av samfunnet sine nasjonale ressursar og
tilstrekkeleg kompetanse på alle område viss det likevel skulle oppstå hendingar
og kriser. Bruk av øvingar og oppretting av ei krisestøtteeining bidreg til at
beredskapen vert styrkt. Eit nytt nødnett bidreg til auka tryggleik for sikker
kommunikasjon mellom dei ulike aktørane og etatane med ansvar for
samfunnstryggleik.
Eg vil trekkja fram den norske samvirkemodellen, som mangedoblar innsatsen ved
kriser og katastrofar. Samarbeid på tvers av sektorar er heilt naudsynt for å ha
ein god beredskap med tanke på natur og miljøkatastrofar. Dei frivillige spelar
faktisk ei nøkkelrolle her. Det er viktig å bevara viljen til frivillig innsats.
Den norske redningstenesta er organisert som eit samvirke mellom ei rekkje
offentlege etatar og private og dei frivillige organisasjonane. Gjennom å dobla
tilskotet frå 6 mill. kr til 12 mill. kr, auka refusjonssatsane og teikna
yrkesskadeforsikring har Regjeringa gjeve eit klart signal om at arbeidet i den
frivillige redningstenesta er svært verdfullt. I tillegg får vi no på plass
redningsfagleg råd, noko som har vore etterspurt i mange år frå dei frivillige
organisasjonane.
Det er på sin plass å rosa Regjeringa for den store innsatsen når det gjeld auka
ressursar til redningshelikoptertenesta. Vedtaket om døgnkontinuerleg
tilstadesvakt vart gjort i 2002. Det er faktisk så langt tilbake. Då den
raud-grøne regjeringa overtok i 2005, var det berre Sola som hadde vakt til
stades. I dag har alle basane, Banak, Bodø, Ørland og Rygge, vakt til stades med
lege.
For å styrkja beredskapen også på Nordvestlandet er bygging av ny base i Florø
sett i gang. Denne basen vil vera på plass i 2009 med vakt til stades og lege frå
oppstart. For å halda oppe det høge nivået er det til handsaming i Stortinget eit
framlegg om ytterlegare styrking med 33,75 mill. kr til redningshelikoptertenesta.
Tidsfaktoren er avgjerande for å redda liv, og med desse grepa har Regjeringa
sikra døgnkontinuerleg vakt til stades ved alle basane på fastlandet, heva
kvaliteten på tenesta og redusert responstida betydeleg over heile landet.
Det vert òg jobba med å få erstatta dagens Sea King-helikopter, og målet er at nye
helikopter skal fasast inn i perioden 2011–2014.
Direktoratet for nødkommunikasjon vart etablert 1. april 2007 og skal eiga og
forvalta det nye nødnettet på vegner av staten. Det er inngått avtalar om
leveransar, og utbygging av første byggjetrinn for felles digitalt nødnett er sett
i gang. Utviklinga av eit avlyttingssikkert digitalt nødsamband vil vera eit
viktig verktøy for tryggleiken til personell i nød- og beredskapsetatane og gjera
samfunnet betre i stand til å handtera kriser og større hendingar. Det er her
viktig at vi også lèt dei frivillige få tilgjenge og verta sette i stand til å
gjera seg nytte av dette nødnettet, slik som fleire av talarane før har vore inne
på.
Når det gjeld innføring av eit felles nødnummer, er eg heilt samd i at ein skal
venta på det interdepartementale arbeidsutvalet sine konklusjonar som kjem til
våren. Eg vil understreka at ein ikkje treng å venta på ei full evaluering av
prøveprosjektet som er sett i gang i Drammen, men ein bør ta med seg erfaringane
derifrå.
Styrking av beredskapen mot terror og sabotasjeaksjonar er viktig. Når vi veit at
Noreg forsyner store delar av EU med gass og olje, vil eit anslag mot norske
installasjonar i Nordsjøen vera ei høgst aktuell problemstilling. Eit auka og
forbetra internasjonalt samarbeid om samfunnstryggleik og krisehandtering innan
ramma av EU, NATO og FN vil også vera eit prioritert område.
Gjennom ei felles analyseeining som arbeider med trusselen frå internasjonal
terrorisme, er det etablert eit tettare samarbeid mellom Etterretningstenesta og
Politiets sikkerheitsteneste.
Når det gjeld spørsmålet om ID-tjuveri, som vart teke opp av Framstegspartiet,
meiner eg at dette er eit tema i den nye straffelova som kjem før jul, så det
temaet vil vi koma attende til.
Elisabeth Aspaker (H) [15:55:32]: Samfunnssikkerhet er et stort og viktig politikkområde som skal sikre at ulike
aktører vet hvordan de skal samhandle når situasjonen eller krisen krever det.
Hendelser av ulike slag, både tilsiktede og utilsiktede, stiller myndighetene
overfor store utfordringer. Når det gjelder store tilsiktede hendelser, som terror
og alvorlig kriminalitet, har Norge så langt, i motsetning til mange andre land vi
kan sammenlikne oss med, heldigvis vært forskånet fra dette i større omfang. Men
de senere årene har vi likevel opplevd flere større ulykker og naturkatastrofer
som har satt beredskap og organisering på prøve. Norge må med sin geografi, med
sin topografi og med sitt til dels tøffe vær og klima påregne at naturkatastrofer,
som både flom, skogbrann og skred, fra tid til annen vil oppstå. Vi kan heller
ikke utelukke større ulykker som utløser behov for både militær og sivil innsats,
slik som store hotellbranner, utblåsinger på oljeplattformene eller fly- og
togulykker.
De samlede ressursene innenfor sivilt beredskap, politiet og Forsvaret skal sikre
at samfunnet er rustet til å møte utfordringene. Vi må sikre et godt samarbeid
mellom sivilt og militært beredskap og at vi har strukturer som fungerer. For å
oppnå dette er det helt avgjørende at aktører som skal fungere innenfor
samfunnssikkerhet og beredskap, er både utstyrt og trent til å kunne fungere godt
sammen når det er nødvendig.
Stortinget har de siste to periodene behandlet en rekke saker der
samfunnssikkerhet og beredskap har vært hele temaet eller et deltema. Dette er et
område hvor det er bred tverrpolitisk enighet om organisering og håndtering, og
det er positivt.
På et par punkter skiller imidlertid regjeringspartiene og Høyre lag.
Saksordføreren understreket innledningsvis betydningen av god kommunikasjon når
krisen er der. Her utfordrer Høyre regjeringspartiene. Det er noe lett
antikvarisk, vil jeg si, over dagens tyfonvarslere og at det er det eneste vi skal
betjenes av framover, for det finnes jo andre systemer som er langt mer effektive,
og som ville være en langt enklere måte å kommunisere med innbyggerne på. Det
finnes moderne og effektive varslingsmetoder, med både fast- og mobiltelefonen. Vi
ser at andre land, bl.a. Sverige og USA, har besluttet å innføre varsling av
befolkningen via telefon ved ulykker og kriser, og flere land utreder for tiden
muligheten til å gjøre dette.
En slik effektiv varsling av befolkningen, med bruk av moderne teknologi, vil
kunne være både et livreddende og skadebegrensende middel som Høyre mener også
Norge må ha som ambisjon å ta i bruk. Høyre mener derfor at Justisdepartementet
bør igangsette utprøving og klargjøring av kravspesifikasjoner for valg av et
system for moderne befolkningsvarsling og komme tilbake til Stortinget med sak på
egnet vis.
Under Øvelse Tyr i Storfjord i oktober ble nye metoder for varsling via telefon
prøvd ut. En varslingsordning som kun baserer seg på tyfoner, er etter Høyres
mening lite framtidsrettet, og vi synes faktisk det er rart, når vi nå får en
stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap til Stortinget, for det skjer
verken hvert år eller hver stortingsperiode, at man ikke har tatt i betraktning at
det er behov for å oppdatere seg og modernisere seg når det gjelder varsling.
En effektiv varsling der folk bor eller på en eller annen måte befinner seg i
utsatte deler av landet, er et viktig element for at folk skal kunne kjenne seg
trygge, særlig i områder som er spesielt utsatt for større naturkatastrofer. Jeg
tenker f.eks. på fjordene på Vestlandet og i Nord-Norge der det er fare for
fjellskred, og der det er satt i gang avansert overvåking.
Fra en justispolitikers synspunkt er det også viktig å løfte fram den viktige
forsterkningsressursen Politireserven representerer for samfunnet. Høyre har en
rekke ganger etterlyst konkrete planer for å kunne utnytte de ressursene som
Politireserven kan tilføre i ulike situasjoner. Men dette synes å ha vært en glemt
ressurs hos de rød-grønne. Politireserven består av topp motiverte og høyt
kvalifiserte personer som stiller opp når situasjonen krever det. Men det er en
forutsetning for å beholde både motivasjonen og kvalifikasjonene at myndighetene
sikrer et godt treningstilbud, og at politireserven utstyres skikkelig.
Her har de rød-grønne behov for å gå i tenkeboksen. Jeg utfordrer statsråden til å
la denne meldingen bli et vendepunkt, og at politireserven forhåpentligvis kan gå
en lysere framtid i møte etter dette.
Jeg var i den situasjonen at jeg fikk observere den store redningsøvelsen Barents
Resque i 2005. Den utspant seg utenfor Finnmarkskysten, i Barentshavet, og en fikk
da se hvilke krav som stilles til mannskap og til utstyr og logistikk i et veldig
tynt befolket og værhardt område. Øvelsen var internasjonal, og ble jo en veldig
realistisk påminnelse om hva som faktisk kreves når det skjer ulykker og
katastrofer i nord.
Derfor er denne stortingsmeldingen viktig, og derfor er det også viktig at vi
greier å se bredt og se i sammenheng de totale ressursene som samfunnet har å
spille på.
Jeg tror at jeg avslutningsvis vil sammenligne denne stortingsmeldingen med
betydningen av å bruke sikkerhetsbelte i bil. Bruker man det, er man også godt
beskyttet. Unnlater man det, kan det gå svært galt. Jeg mener at St.meld. nr. 22
er et slags samfunnets sikkerhetsbelte. Det er viktig at meldingen følges opp, og
det er viktig at den manifesterer seg i de nødvendige vedtak og i de nødvendige
bevilgninger i årene som kommer.
Presidenten: Presidenten vil minne om at den reglementsmessige tiden nå er ute, men foreslår at
de siste innleggene blir sluttført på formiddagens møte. Presidenten vil også la
det ringe til votering. – Det anses vedtatt.
Tore Nordtun (A) [16:01:49]: Jeg skal være meget kort.
Jeg synes dette er en meget bra melding; det er en melding som har tatt inn over
seg de klimaspørsmål og de utfordringene vi står overfor. Her ligger det også mye
godt fra klimaforliket. Jeg tror at Sivilforsvaret nå har mye å ta fatt på, og de
kommer til å få stadig nye oppgaver i den sammenhengen.
Jeg vil bare ta fatt i to ting. Det ene er – som det også er nevnt, og som miljø-
og energikomiteen har vært veldig opptatt av – stabilitet og effektivitet i
kraftforsyningen. Det er påpekt av en enstemmig komité at her er det mye ugjort.
Vi har bl.a. et ledningsnett som ikke er up-to-date, og som ikke er godt nok. Vi
har hatt hendelser både i Steigen i januar og på Sørlandet i 2006, som klart sier
at forsyningssikkerheten og tryggheten innenfor elektrisitetsforsyningen ikke er
god nok.
Så vil jeg også si meg meget glad for det som ligger i innstillingen fra komiteen
om Vagle leir. Jeg tar det som at Vagle leir nå blir opprettholdt og videreført,
og at en også vil komme tilbake til denne leirens videre skjebne i
stortingsmeldingen om brannsikkerhet og i ny lov om Sivilforsvaret. Det er meget
viktig at denne leiren fortsetter i den formen den har i dag og videreutvikles –
også i forhold til det sivile næringsliv i området. Det er også påpekt av
fylkesmannen og de nærliggende kommunene og fra næringslivet selv hvor viktig det
er å ha denne leiren her, med de fagkunnskapene som en besitter til å gjøre en
skikkelig jobb innen HMS og andre områder. Så vi sier oss meget glad for det.
Helt avslutningsvis vil jeg si at når det gjelder det som er skissert om uklarhet
i forhold til de ulike ansvarsgruppene, er jeg glad for at man nå tar det opp og
foretar en klargjøring og en tydeliggjøring og ansvarsfordeling innenfor det
området.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:04:18]: Jeg må først si at det var hyggelig at så mange kom for å høre på innlegget mitt.
Jeg var heldig med den!
Jeg skal starte med å takke statsråden for en positiv tilbakemelding på forslag
nr. 2, og jeg ønsker selvfølgelig å gjøre det om til et oversendelsesforslag.
Så er jeg glad for at komiteen har gjort en såpass god jobb, ikke minst at man har
påpekt utfordringer med de nye redningshelikoptrene. Der deler jeg den veien og
den retningen som Justisdepartementet har tatt. Jeg synes det er bra at man har
sett bort fra enhetshelikoptertanken. Meg bekjent skulle de første av de 90
helikoptrene ha vært levert for fire år siden, og ingen har sett snurten av en
rotor av dem ennå i hvert fall.
Så til slutt: Representanten Bjørn Jacobsen tok opp en ting i forhold til
koordinering innenfor Redningstjenesten. Det mener jeg er et vesentlig område,
hvor man kan gjøre en enda bedre jobb. Der gjør Hovedredningssentralen både i sør
og i nord en fantastisk jobb, ikke minst ved å reise rundt og utfordre de lokale
redningssentralene. De utfordrer ulike deler av det offentlige tjenesteapparatet
på hva slags oppgaver de har når kriser oppstår. Der har vi et potensial som ikke
er utnyttet. I så måte skal jeg bare avslutningsvis gi forsvarskomiteen honnør for
en vel utført jobb.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
(Votering, se side 978)Presidenten foreslår at Stortinget fatter vedtak i dagens saker før formiddagens
møte avsluttes, og ber om Stortingets syn på det. – Det anses vedtatt.
Forslag nr. 2 er omgjort til et oversendelsesforslag, og lyder i endret form:
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten
realitetsvotering. – Det anses vedtatt.
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
St.meld. nr. 22 (2007–2008) – om samfunnssikkerhet – samvirke og samordning –
vedlegges protokollen.