Sak nr. 7 og 8 på dagsorden ble behandlet under ett.

Torny Pedersen (A) [15:29:45] (ordfører for sakene): Jeg er glad for at Stortingets representanter er opptatt av dagens og framtidens forhold for de gjenlevende villaksstammene, og at Norge har et særlig ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning av villaksen. Det er også viktig å drive med kontinuerlig kultiveringsarbeid der det er formålstjenlig.

Når det så gjelder Tanavassdraget, er det fastslått at tilbakevandring av lakseunger fra elva er svært stor, mens utsetting av smolt fra klekkerier erfaringsmessig gir liten tilbakevandring. Dette betyr at bygging av smoltanlegg og utsetting av smolt i Tanavassdraget, som forslagsstillerne ønsker gjennom Dokument nr. 8:135 for 2007–2008, ikke er det mest nødvendige tiltaket. Men en aktiv samhandling med Finland er helt nødvendig, da laksen i Tana samlet sett har vært for hardt beskattet, både i sjøen og i vassdraget, med ulike redskaper. Også sportsfiske har foregått i stort omfang. Spesielt har beskatningen vært stor på finsk side. Det er derfor meget viktig at norske myndigheter har tatt kontakt med Finland for å få på plass et felles regelverk som er tilpasset de nye norske, strenge reguleringene for laksefiske.

Med dette som bakgrunn ønsker ikke flertallet å bifalle representantforslaget i Dokument nr. 8:135 for 2007–2008.

Når det gjelder representantforslaget i Dokument nr. 8:104 for 2007–2008, der Venstres representanter ønsker at det skal utarbeides en helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen, er det et forslag som man bør ha med inn i framtiden. Det er viktig at Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet i dag får jobbe sammen for å gjennomføre alle de viktige tiltakene som Stortinget har nedfelt i Innst. S. nr. 183 for 2006–200 til St.prp. nr. 32 for 2006–2007 Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Jeg synes det er ganske greit å lese at hele opposisjonen mener de ikke er bekymret for at antall planer og tiltak for bevaring av villaksen er for lavt, men bekymringen ligger på bevilgningsnivået. Det hjelper ikke om man har aldri så mange planer, dersom innholdet ikke blir gjennomført. Og vi har mange planer om dette temaet allerede. Derfor mener flertallet det er viktig å få resultater av det vi tidligere har vedtatt, og departementet må merke seg at vi vil følge med på det. Det er da betryggende at statsråden i sitt svarbrev til komiteen sier han vil sørge for at Stortinget på en hensiktsmessig måte blir holdt orientert om framdriften i arbeidet med å sikre den norske laksen.

Spesielt er det viktig at Stortinget blir oppdatert på hvordan arbeidet går, og resultater i forbindelse med bekjempelse av Gyrodactylus salaris, der den rød-grønne regjeringen nå satser stort gjennom budsjettet for 2009. Det har aldri før vært satset så mye penger på tiltak for å få bukt med denne skadelige parasitten som nå.

Stortinget har tidligere bedt om en konsesjonsordning for sjølaksfiske, og denne vil komme i 2009 som en del av arbeidet med reguleringene. Her blir det viktig å ha en god dialog med rettighetsinnehaverne i elv og i sjø, samiske interesser, fritidsfiskere og næringsvirksomheter som blir berørt av de nye reguleringene. Men det viktigste vil være å finne et regime som er godt tilpasset situasjonen for villaksen.

Jeg mener vi er godt i gang, og vi skal i mål ut fra det Stortinget sa i 2007. Partiene står ikke langt fra hverandre i denne saken. Villaksen skal reddes, og derfor ønsker flertallet at Dokument nr. 8:104 for 2007–2008 vedlegges protokollen.

Tord Lien (FrP) [15:35:05]: La meg begynne med å si at min kollega representanten Fredriksen vil komme inn på Tana og forvaltningen sammen med Finland.

Villaksen er viktig som art for Norge og for Nord-Atlanteren. Derfor er det et bra initiativ, for hver gang Stortinget får anledning til å diskutere villaksen, er det et tegn på at vi her i dette hus tar den utfordringen på alvor. Og det er grunn til bekymring på mange områder. Det skal jeg komme tilbake til.

Villaksen er en kilde til rekreasjon og gir ikke minst flere hundre lønnsomme arbeidsplasser i Norge. Ut fra et naturfaglig perspektiv er det slik at halvparten av alle bestander av atlantisk villaks finnes i Norge, noe som selvfølgelig gir oss et betydelig ansvar for å ivareta denne arten. Vi må ha som mål å bevare flest mulig arter, helst alle de gjenværende bestandene i Norge.

Fremskrittspartiet er bekymret. Det er mange trusler mot villaksen: forsuring, overbeskatning, lakseparasitten Gyrodactylus salaris, dårlig regulerte vassdrag, klimaendringer, hybridisering og lakselus, for å nevne de viktigste. Og Fremskrittspartiet er bekymret for at man har kuttet i kalkingsbudsjettet fra 2005 – da det var stort – med 100 mill. kr, til dagens 88 mill. kr, noe som gjør at forsurede vassdrag blir stående unødvendig lenge i kø. Vi er bekymret for at beskatningen, særlig for sjølaksfiske, fortsatt er høy til tross for reguleringer. Det må helt åpenbart innføres strengere reguleringer enn en allerede har gjort. Vi ser at i en del områder i Norge er det økt beskatning fra sjølaksfiske. Det var ikke det Stortinget bad om ved siste runde.

Når det gjelder regulerte vassdrag, er det slik at regulering kan være både bra og dårlig. Jeg er veldig glad for at Stortingets flertall snudde Regjeringens forsøk på å legge ned NINAs forskningsstasjon på Ims, som er det viktigste kunnskapsmiljøet når det gjelder balansegangen mellom vassdragsregulering og laks.

Jeg har lyst til å vise til eksemplet med furunkuloseutbruddet i Namsen i sommer. En av Norges viktigste lakseelver var i ferd med å miste en hel årsklasse med smolt. Hadde ikke den elva vært regulert, hadde ikke Nord-Trøndelag Energiverk kunnet åpne slusen, sluppet kaldt vann i elv og tatt livet av furunkulosen i løpet av 36 timer.

I den anledning har jeg lyst til å sitere en merknad fra komiteen. Her må komiteen ha hatt en meget dyktig forfatter. Vi peker på

«at når det gjennomføres konsesjonsrevisjoner av eksisterende vannkraftverk i lakseførende vassdrag, bør det stilles krav om minstevannføring som er tilpasset laksen i forskjellige livsstadier.»

Den merknaden anbefaler jeg at statsråden klipper ut i morgen den dag, legger den i posten og sender den til OED med en gang, slik at OED umiddelbart implementerer det som helt åpenbart et stort flertall på Stortinget ønsker.

Med en slik regulering kan en bl.a. oppnå at elver som i dag er åpne om vinteren, med de konsekvensene det har for beskatning av villaks, fryser til, og at elveleiene ikke tørker ut om sommeren

Fremskrittspartiet er også bekymret for hybridisering på grunn av rømt oppdrettslaks. Der har vi også massevis av planer. Vi har Rømmingskommisjonen for akvakultur, som Regjeringen har satt ned, og vi har FHLs rømmingskommisjon. Planer er det nok av. Bekymringen ligger på om bevilgningen også der er stor nok.

En strengere lakselusforskrift etterlyste Fremskrittspartiet allerede sommeren 2006. Den er kommet nå i høst, men den er ikke streng nok i det hele tatt, særlig ikke i forhold til den perioden som smolten faktisk vandrer ut av elven, nemlig på våren. Statsråden har en jobb å gjøre i forhold til sine kollegaer i Fiskeridepartementet når det gjelder en strengere lakselusforskrift.

Men det er fortsatt slik at det er Gyrodactylus salaris som er den største faren mot norsk villaks – den eneste faren mot norsk villaks som har et potensial til faktisk å ta knekken på store deler av de norske villaksbestandene.

Det er godt å høre og se at Regjeringen nå sier at de har sluttet med aluminiumsbehandlingen og setter fokuset inn på å bruke rotenon der man skal behandle. Det har Fremskrittspartiet sagt i to år. Det tar sin tid før Regjeringen følger Fremskrittspartiet, men det kommer seg, absolutt.

Så er jeg skuffet over at vi hver eneste høst i denne sal diskuterer hva som skal skje med Driva. Driva er nøkkelen for å bli ferdig med Gyro-behandlingen i Norge, og nå snakker man nok en gang fra Miljøverndepartementets side om at man skal prosjektere. Man skulle prosjektere i 2006, man skulle prosjektere i 2007, man skulle prosjektere i 2008, og nå skal man prosjektere i 2009 også. Det kan ikke ta fire år å planlegge stenging av Driva.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Tord Lien (FrP) [15:40:19]: Nei. Vi har ingen forslag.

Presidenten: I sak nr. 8?

Tord Lien (FrP) [15:40:23]: Beklager, president. Vi har selvfølgelig forslag i sak nr. 8, og jeg vil ta opp forslaget vårt.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.

Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Kvassheim (V) [15:41:44] (komiteens leder): Norge har et særlig ansvar for å føre en bærekraftig forvaltning av den nordatlantiske villaksen. Dessverre har 45 av 450 laksebestander gått tapt, mens 81 bestander står i fare for å bli utryddet og 13 bestander har fått status som sårbare.

Venstre fremmet forslag om en helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen, fordi vi mener at vi trenger en bedre samordning og styrking av de tiltakene som allerede finnes i dag. Og vi trenger nye tiltak for å hindre at flere laksebestander går tapt. At regjeringspartiene ikke stemmer for dette forslaget, er beklagelig, for vi vet hva som må gjøres for å bedre vilkårene for den nordatlantiske villaksen – det handler om å ha politisk vilje til å gjennomføre, koordinere og forbedre tiltakene.

Det fragmenterte forvaltningsansvaret har vist seg å være en betydelig utfordring når det gjelder å samordne nødvendige tiltak og sikre en helhetlig forvaltning av villaksen, slik også statsråden påpeker i sitt brev til komiteen. Tiltak har en tendens til å bli satt inn når en står i fare for å få utryddet bestander.

I stedet for å drive et mer forebyggende arbeid er forvaltningen av villaks i for stor grad det som kan beskrives som brannslukkingsarbeid. Skal vi i Norge klare å få en levedyktig og sterk bestand av villaks, må tiltak styrkes slik at forvaltningen får mindre karakter av brannslukking. Derfor vil Venstre ha en tiltaksplan for en samordning og styrking av avlusningstiltak i oppdrettsanlegg, i tillegg til at vi vil ha økte bevilgninger til forskning på lakselus og særlig på resistente lakselus.

Venstre vil starte arbeidet med opprinnelsesmerking av oppdrettslaks, og uttaket av laks både i elv og sjø må reduseres, spesielt i tider hvor man har svake smoltårganger. Årets innstramming i sjølaksefiske har bidratt til at det har gått mer stor laks opp i elvene enn tidligere. Det er positivt. Men fisket i elvene bør også i større grad reguleres, da en i dag har liten kontroll over hvor mye laks som fiskes. Venstre etterlyser et kontrollverktøy for fiske i elvene, fordi det er her livsgrunnlaget dannes for kommende laksegenerasjoner.

Det er positivt at Regjeringen øker bevilgninger til Handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris, og det er positivt at oppdrettsnæringen har bidratt til å få redusert rømming av oppdrettslaks fra 618 000 individer i 2007 til 60 000 så langt i år. Men fremdeles står mye arbeid igjen før Rømmingskommisjonen når sin nullvisjon.

Jeg er også glad for at alle partiene, bortsett fra Kristelig Folkeparti, vil stille krav om minstevannføring som er tilpasset laks i forskjellige livsstadier når det gjennomføres konsesjonsrevisjoner i eksisterende vannkraftverk. I tråd med det som representanten Lien sa, er dette en meget viktig merknad som jeg håper får betydning for OEDs arbeid med revisjon av konsesjonene.

At miljøvernministeren har tatt til orde for å få en felles forvaltning av laksen i Tanavassdraget, er også positivt. Mange har med rette påpekt skjevheten mellom forvaltningen på norsk og finsk side, og at det fører til overfiske av villaksbestanden i Tana.

Det er nesten ti år siden Rieber Mohn-utvalget kom med sin NOU-utredning «Til laks åt alle kan ingen gjera?». Jeg vil peke på det samme som dette utvalget slo fast: Forvaltningen av laks er komplisert, uoversiktlig og har vært preget av mangel på en felles forståelse og et begrenset samarbeid mellom sektorene. Laksens liv berører en rekke viktige samfunnsinteresser, og derfor er det ikke uforståelig at forvaltningen er komplisert. At dette skal hindre gjennomføring av tiltak, vanskeliggjøre beslutninger og medføre uklare ansvars- og myndighetsforhold, er imidlertid ikke akseptabelt.

Det er dessverre et gap mellom politiske målsettinger på den ene siden og dagens faktiske situasjon på den andre. Lovverket gir mulighet for, men stiller ikke krav om, at det skal tas hensyn til laksen. Det bør Stortinget ta konsekvensen av. Det ville en gjort ved å slutte seg til Venstres forslag om en handlingsplan for bevaring av villaksen.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:46:14]: Villaksen er en art Norge har et særskilt ansvar for. Norge hadde opprinnelig 446 villaksbestander. Av dem er nå en tredjedel enten tapt, truet av utryddelse eller vurdert som svært sårbar. Vi har ikke råd til å miste noen flere av de villaksstammene som vi har et ansvar, også internasjonalt, for å forvalte. Villaksen betyr mye for Norge. Den er en av våre viktigste naturverdier og har i århundrer også vært en viktig del av vår kulturtradisjon, vårt næringsgrunnlag og vår livskvalitet. Mange distrikter har også betydelige inntekter fra turisme og annen aktivitet knyttet til laksefisket. De mulighetene villaksen gir for sportsfiske, rekreasjon og naturopplevelse, er viktig for svært mange mennesker i landene rundt Nord-Atlanteren. I tillegg er de ville laksebestandene en viktig genetisk ressurs for lakseopprettsnæringa.

Norsk villaks er truet av en lang rekke faktorer, bl.a. Gyrodactylus salaris, forsuring, kraftutbygging, genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks og noen steder store konsentrasjoner av lakselus. Innst. S. nr. 183 for 2006–2007, om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, omhandler alle disse utfordringene, og det var brei oppslutning om tiltakene da det ble stemt over dem i denne salen. Som daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy sa:

«Jeg konstaterer (…) med glede at alle partiene i denne salen er gode venner av villaksen, og at det er bred oppslutning om en styrket politikk for vern av denne arten, som Norge har et særlig ansvar for.»

Det paradoksale er at villaksen likevel er under et stadig press.

Villaksen er fascinerende. Den vokser opp i en elv og kommer tilbake og gyter i den samme elva. Men nettopp det betyr også at den støter på trusler og hindringer både i vassdragene, i kystområdene og i havet. Summen av menneskelige aktiviteter blir rett og slett for mye for svært mange av laksebestandene våre.

Historisk har sur nedbør vært med på å utrydde 25 av disse stammene. Derfor bruker vi fremdeles store midler over Miljøverndepartementets budsjett på kalking. Vannkraftutbygging har også gjort at vi har mistet laksebestander. Derfor ber vi om at det skal stilles krav om minstevannføring som er tilpasset laks i forskjellige livsstadier, alle med unntak av Kristelig Folkeparti er enige om det. Gyro er en av de store truslene mot villaksen i dag. Neste år øker vi derfor pengebruken til bevaring av villaks med om lag 21,5 mill. kr. Budsjettøkninga vil hovedsakelig gå til bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris. Dette gir rom for bl.a. å starte gjennomføring av tiltak for å bli kvitt parasitten i Vefsna. Vefsna var før Gyro etablerte seg i 1978, ett av landets beste laksevassdrag. Målet er at villaksen på sikt igjen skal etablere seg i vassdragene, med den betydning det vil ha for naturopplevelser og næringsutvikling i hele regionen.

I dag har Miljøverndepartementet godkjent hovedlinjene i utkastet til ny handlingsplan mot lakseparasitten. I 2008 brukes det om lag 45 mill. kr til bekjempelsesarbeidet, og bevilgningen for 2009 vil bli økt vesentlig. Den nye handlingsplanen innebærer at rotenonbehandling vil være den viktigste kjemiske metoden for å bli kvitt parasitten i tida som kommer, mens bruk av aluminium i kombinasjon med rotenon skal videreutvikles. Også bruken av fiskesperrer skal utvikles videre, bl.a. med vurdering av elektriske sperrer. Videre vil det bli lagt økt vekt på beredskap og styrking av kunnskapsgrunnlaget. Miljøvernminister Erik Solheim sier i dagens pressemelding at vi med dette kan ta sikte på å ferdigbehandle Steinkjervassdragene i 2009, gjennomføre en smittebegrensende behandling i Lærdal, fullføre prosjektering og søknader for bygging av sperre i Driva og gjennomføre nødvendige forberedelser til kjemisk behandling i Vefsna.

Innstrammingene i fiskereglene før sesongen 2008 har gitt mer gytefiske i elvene. Spesielt i elver hvor det fra før av ikke har vært stor avstand mellom gytebestandsmål og gytebestand, ser det ut til at gytebestandsmål vil bli nådd, ifølge Direktoratet for naturforvaltning. Også i elver med svake bestander har reguleringene bidratt positivt, men mange av disse vil trolig heller ikke i år nå gytebestandsmålet. DN melder at trenden med svakt innsig av smålaks ser ut til å fortsette i mange regioner, og at vi må forvente at det vil være elver med lite innslag av stor laks hvor gytebestandsmål ikke oppnås i år. Redusert sjølaksfiske, spesielt i kystområdene der det blir fisket på bestander fra store deler av landet, er forventet å ha økt mengden gytefisk i vassdrag med svake bestander. Sjø- og elvereguleringene ser ut til å bidra tilnærmet like mye, ifølge direktoratet. Reguleringene i sjøen har altså gitt mer fisk i elvene, og reguleringene i elvene har sikret at flere laks har fått overleve fram til gytinga. Men – svakt innsig av smålaks gir fremdeles grunn til å frykte at laksen overlever dårlig under utvandring og på oppvekstområdene i havet.

Rømt oppdrettslaks og lakselus er andre trusler mot villaksen. Det mest alvorlige er den genetiske forurensningen. Da komiteen behandlet saken om vern av villaksen og å få egne laksevassdrag, ble det påpekt at uten en betydelig nedgang i antallet rømt laks fra oppdrettsnæringa må nye og strengere virkemidler settes inn. Dette problemet må følges nøye av myndighetene. Det forutsetter jeg også at gjøres.

Det er en utfordring å få til en god samordning av forvaltninga. Det arbeidet er krevende, som miljøvernministeren har påpekt, men vi forventer også at det der gjøres en jobb videre, og det vet vi at det gjør.

Statsråd Erik Solheim [15:51:53]: Jeg går rett på sak. Når vi ikke har støttet tanken om å legge fram en ny helhetlig forvaltningsplan, er det ut fra det ganske enkle at vi mener at den forvaltningsplanen allerede eksisterer i form av Regjeringens proposisjon om vern av villaksen, som gir et godt grunnlag for den framtidige lakseforvaltning, og at det derfor ikke er behov for en ny handlingsplan nå. Det betyr ikke at det ikke er bra og nyttig at saken tas opp her, men bekrefter jo det absolutt tverrpolitiske synet vi har på å gjøre masse for villaksen. Det er et av de relativt få miljøspørsmål hvor Fremskrittspartiets engasjement er like stort som alle andres, og bra er det. Det viser at samtlige partier stiller seg bak det å gjøre vesentlig mer enn det vi til nå har gjort i Norge for å verne villaksen. Det er et høyt ambisjonsnivå som ligger under det alle sier. Jeg vil derfor uttrykke takk til både forslagsstillerne og komiteen for å ha brakt dette opp.

Det er bare framtiden som kan vise om det vi gjør nå, er nok. Det er umulig for oss å si. Det som er helt sikkert, er at vi gjør veldig mye mer nå enn hva vi har gjort inntil helt nylig. Årets budsjett er et rekordbudsjett for villaksen, uten at penger i seg selv er det eneste saliggjørende. Det er et langt større budsjett enn tidligere.

Vi vil nå sette i gang rotenonbehandling i Vefsna, som Inga Marte Thorkildsen var inne på, og som Tord Lien veldig lenge har vært en ivrig forkjemper for. Vi vil sette i gang tiltak i Steinkjer, i Driva, i Lærdal og flere av vassdragene. Aluminium er en mer skånsom form, og vi vil ikke gi opp det som en framtidig løsning, men vi mener at rotenon er det som vil gi den umiddelbare effekten. Det haster å få gjort det, og derfor vil vi nå basere oss på rotenon som hovedvirkemiddel.

I tillegg til dette er jeg glad for at komiteen vektlegger kraftprodusentenes ansvar og betydningen av minstevannføring i lakseelvene som andre vesentlige tiltak. Den framtidige politikken på dette området vil også stille større krav om deling av ansvar og byrder til oppdrettsnæringen. Selv om rømming er vesentlig redusert i forhold til hva det var for en tid tilbake, er rømmingsproblemet fortsatt stort, og en vesentlig trussel mot villaksen. Vi stiller krav til kraftprodusentene, og fiskeriinteressene må være innstilt på forsakelser i årene framover. Da vil jeg peke på at Regjeringen også har gjennomført de strengeste reguleringer av sjølaksfiske som vi har sett til nå.

Når det gjelder det spesifikke spørsmålet om Tana, er grunnen til at vi ikke kan anbefale bygging av klekkeri og smoltanlegg i Tana, et helt enkelt faglig råd. Hadde vi trodd at dette ville virke og vært et vesentlig tiltak, tror jeg Stortinget ville samlet seg om det. Men det er ikke belegg for å si at det vil ha den effekten som forslagsstillerne og vi alle ønsker.

Det vi derimot tror på, er en dialog med Finland om behovet for innstramminger i laksefiske i Tanaelva. Alle aktører på norsk side er enige om at det er nødvendig. Vi har så langt ikke fått noen klare signaler fra våre finske kollegaer. Men det betyr ikke at vi vil gi opp den dialogen. Vi forsøker å presse på og ta kontakt og se om vi kan komme videre.

Norge og Finland er enige om å opprette en felles ekspertgruppe, som gjennom forskning og overvåking skal bedre kunnskapen om Tanalaksen, og gi oss et bedre grunnlag for framtidige tiltak. Denne gruppen vil bli opprettet tidlig i 2009.

I tillegg har vi opprettet et utvalg som skal foreslå lokal forvaltning av fiske i tråd med finnmarksloven. Målet er å få på plass et lokalt fiskestyre, som skal bidra til et bedre vern og et mer bærekraftig fiske.

Tana er verdens mest produktive laksevassdrag, og dermed en enestående naturverdi. Det er flott at forslagsstillerne og komiteen bidrar til oppmerksomhet om Tanas helt spesielle utfordringer. Og, igjen, vi tror nøkkelen er et bedre samarbeid med Finland for å få til tiltak i Tana.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [15:56:19]: Vi er enige om at Regjeringen har beveget seg i riktig retning på en lang rekke felt når det gjelder Gyro-bekjempelsen. Vi kommer imidlertid tilbake til dette punktet med Driva. Alle vet, uavhengig av hvem som styrer dette landet, at sluttbehandlingen av Driva kommer til å bli det siste store Gyro-prosjektet. For hvert eneste år det utsettes, utsetter vi sluttføringen av Gyro-bekjempelsen i Norge – et miljøproblem som vi kan erklære slutten på en gang i forholdsvis nær framtid. Da er det synd, synes jeg, at det blir utsatt og utsatt og utsatt hele tiden. Er det slik at statsråden kan invitere til åpning – eller heller stenging – av Driva i løpet av 2009?

Peter Skovholt Gitmark (H) [15:40:41]: I energi- og miljøkomiteens høring av 6. november i år gjentar flere tunge høringsinstanser sin skepsis til Regjeringens satsing på villaks, og mener den er for svak.

Norge har et særskilt ansvar for å bevare den nordatlantiske villaksen. Villaksen er truet, og vi må levere løsninger. Derfor fremmer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forslag om en helhetlig handlingsplan for bevaring av villaksen. Jeg henviser bare til foregående taler, som jeg mener hadde et godt innlegg, men en gal konklusjon når ikke Fremskrittspartiet er med på forslaget.

Jeg fremmer herved forslaget fra disse tre partiene. Jeg har ingen grunn til å fortie forslaget, i motsetning til foregående taler.

Statsråd Erik Solheim [15:57:12]: Jeg kan ikke over bordet gi noe helt klart svar på det veldig konkrete spørsmålet om Driva, men jeg skal love å melde tilbake til representanten Lien nøyaktig når, hvordan og hva vi kan gjøre.

For øvrig vil jeg gratulere representanten fordi hans engasjement for rotenon har vært en gjenganger i Stortinget over lang tid. Det er for meg et rent faglig spørsmål. Jeg har overhodet ingen forutsetninger for å vurdere om rotenon eller aluminium er det mest effektive, men det vi hører fra våre fagfolk, er at flere og flere samler seg om det synet som representanten Lien har gått i spissen for, at rotenon er det mest effektive, og at vi bør bruke det mer i overskuelig framtid. Så får vi se om aluminium over tid kan gi bedre resultater. Men akkurat nå er det rotenon som står for døra, og der må vi gi representanten Lien rett i hans langvarige engasjement.

Gunnar Kvassheim (V) [15:58:15]: Jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten på to forhold. Det ene gjelder tiltak for å få oversikt over omfanget av fisk i elvene. Er statsråden enig i at det er viktig å få det til? Skal en få en offensiv her, må det bli en balanse mellom de tiltak som en har for sjøfisk og elvefisk, slik at det gir legitimitet til de tiltakene som en har overfor en gruppe.

Det andre å henlede oppmerksomheten på er den merknaden som et stort flertall står bak, og som gjelder kraftkonsesjoner – konsesjoner som er gitt i en annen tid og har andre standarder når det gjelder miljøkrav osv. Er statsråden enig i den hovedvurdering at når disse konsesjonene skal vurderes, er det ikke bare en ren forlengelse av eksisterende konsesjoner, men en må gå inn og se på tilpasninger som gjør at en i større grad kan ta hensyn til miljøet og også legge til rette for villaksen, slik som det beskrives i denne merknaden?

Statsråd Erik Solheim [15:59:17]: Jeg kan positivt bekrefte begge punkter.

Det er klart at kunnskap alltid er avgjørende for å kunne fatte riktige beslutninger. Jo mer kunnskap vi har om den faktiske tilstanden til laksestammene i alle elver og hvor mange de er, og hva den helsemessige tilstand er, jo bedre skodd er vi til å ta de riktige beslutningene framover. Så vil vi sjølsagt gjøre hva vi kan for å innhente mest mulig kunnskap om det.

Jeg har merket meg at et bredt flertall i Stortinget står bak merknaden om betydningen av kraftkonsesjoner og hvordan man håndterer laksestammen i den forbindelse. Regjeringen er alltid Stortingets ydmyke tjener, og vil selvfølgelig følge opp dette. Jeg mener det er en veldig viktig og positiv påpekning, som vi selvfølgelig skal følge opp.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [16:00:16]: I sommer var statssekretær Heidi Sørensen kraftig ute i media med kronikker mot satsing på vannkraft. Vannkraft hadde ingen ting med miljøvern å gjøre, og det var et veldig stort skille i måten hun argumenterte på.

Da det sommeren 2008 brøt ut furunkulose i Namsen, så vi at det å ha regulerte vassdrag faktisk også har en del positive sider når det gjelder å begrense uheldige miljøsider. Dette utbruddet kunne ha utryddet all gyteferdig fisk i elven, men ble stoppet i løpet av 36 timer som følge av at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk – NTE – slapp kaldt vann ut i elven. Andre tiltak kunne ikke ha stoppet dette utbruddet.

Jeg argumenterer ikke her for at vi skal bygge ut alle elvene, men jeg bare ber om å få en bekreftelse fra statsråden på at han ser at godt regulert, godt styrt, vannkraftutbygging i enkelte elver faktisk kan ha positive sider hvis man regulerer det fornuftig.

Statsråd Erik Solheim [16:01:19]: Jeg er ikke kjent med hva Heidi Sørensen henviste til, men jeg kjenner ingen mennesker som er enten for all vannkraft eller mot all vannkraft – i så fall må det være at Fremskrittspartiet er for å bygge ut hver eneste elv. Alle vi andre har et nyansert syn på at Norge har bygd ut mye vannkraft. Mye av det har vært bra og riktig og har bidratt til Norges økonomiske framgang.

Jeg mener i tillegg at store deler av resten av verden trenger mer vannkraft. Det er en skandale at det knapt har vært bygd et eneste vannkraftverk i Afrika de siste ti årene. Det er enorme vannkraftpotensialer i noen av de fattigste landene, men vi ønsker å begrense nye, store utbygginger i Norge – her har vi en samlet plan. Tiden for det er etter min oppfatning over, vi trenger ikke nye store vannkraftutbygginger. Jeg går ut fra at det er det som Heidi Sørensen har tatt stilling til.

Så kan man tenke på småkraft og alminnelige tilpasninger av de kraftverkene som er, og selvsagt er det som med alt annet i menneskelivet, fordeler og ulemper, og det kan helt klart i enkelte tilfeller være fordeler for laksehåndteringen knyttet til vannkraftutbygging – det er ikke noe vanskelig å si seg enig i det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er over, og møtet heves.

Behandlingen av sak 7 og 8 fortsatte på kveldsmøtet