Sak nr.18 [15:35:52]
Referat
- 1.(95)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord
Lien, Henning Skumsvoll, Ivar Kristiansen og Peter Skovholt Gitmark om en
stortingsmelding om rikets energitilstand (Dokument nr. 8:24 (2008–2009))
Enst.: Sendes energi- og miljøkomiteen.
- 2.(96)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Ulf
Leirstein, Vigdis Giltun, Kåre Fostervold og Arne Sortevik om å få utbedret
terskelproblematikken i Ringdals-/Iddeforden (Dokument nr. 8:23 (2008–2009))
Enst.: Sendes transport- og kommunikasjonskomiteen.
Det forelå følgende
tilleggsdagsorden (nr. 36)
- 1.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ine Marie
Eriksen Søreide, Dagrun Eriksen og Odd Einar Dørum om utsettelse av
ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007
(Dokument nr. 8:26 (2008–2009))
Sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen [15:36:06]
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Dagrun Eriksen og Odd Einar Dørum om
utsettelse av ikrafttredelsen av tomtefesteinstruksen av 14. september 2007
(Dokument nr. 8:26 (2008–2009))
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:36:42]: La meg kort begrunne hvorfor de fire opposisjonspartiene i dag har fremmet det
forslaget som nå ligger til behandling.
Det ene er at vi har hatt ganske mange runder med diskusjoner om endringene i
lov om Opplysningsvesenets fond som altså skal gi rom for en ny
tomtefesteinstruks, men som de partiene som fremmer forslaget, mener bryter med
Grunnloven. Instruksen skal etter planen tre i kraft 1. januar neste år, og
stevning fra KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, er nå
inngitt. På det tidspunkt komiteen diskuterte saken ordinært, var det ikke
klart om det kom til å bli reist sak mot staten. Det er det nå. Stevning er
altså inngitt.
Så ble det under debatten både i Odelstinget og i Lagtinget lagt vekt på å
spørre statsrådene – det er i denne saken opp til flere statsråder som vel
kanskje seg imellom ikke helt har fordelt ansvaret – hva de ville gjøre dersom
det ble reist sak mot staten. Hva ville det få å si for ikrafttredelsen av
tomtefesteinstruksen? Det spørsmålet ble ikke besvart under behandlingen i
Odelstinget, og heller ikke i Lagtinget. Derfor har det blitt stilt skriftlige
spørsmål til statsrådene om akkurat det samme. Svaret som nå foreligger, er at
det ikke vil bli gjort noe for å utsette iverksettelsen av
tomtefesteinstruksen, selv om det er inngitt stevning.
Jeg skal ikke dra opp igjen hele diskusjonen om Opplysningsvesenets fond og
tomtefesteinstruksen. Det kunne vært fristende, men det skal jeg la være.
Likevel vil jeg bare understreke et par viktige ting.
Da komiteen hadde høring om saken, hadde vi inne juridisk ekspertise fra
Justisdepartementets lovavdeling, ved Inge Lorange Backer, vi hadde inne Frode
Innjord, og vi hadde også inne professor dr.jur. Eivind Smith. Av de
synspunktene de framla, selvfølgelig med ulike utgangspunkt fordi de hadde
ulike oppfatninger om saken, var det spesielt å merke seg Lovavdelingens syn,
at også det motsatte syn av det Lovavdelingen kom fram til, er uttrykk for et
forsvarlig juridisk skjønn. Det er med andre ord ikke åpenbart at Regjeringa
her befinner seg på trygg grunn når det gjelder Grunnloven. Fra Høyres side
mener vi at Regjeringen åpenbart befinner seg på utrygg grunn når det gjelder
Grunnloven. Det er altså slik at ekspedisjonssjefen i Lovavdelingen, Inge
Lorange Backer, gav klart uttrykk for at det er et forsvarlig juridisk skjønn å
mene det motsatte av det Lovavdelingen mener.
Jeg vil også påpeke overfor Regjeringen at i en sak som denne, som har store
konsekvenser, og der man nå vet at det er inngitt en stevning, allikevel å
planlegge å iverksette instruksen fra 1.1.2009, er en nokså uklok beslutning.
Det er flere årsaker til det.
Det er selvfølgelig slik at for de sakene som gjelder fra 1.1.2009, der tomter
blir innløst eller der leie blir regulert ned, vil det få ganske store
konsekvenser om man må gjøre om alt dette etter at rettsapparatet har sagt
sitt. Derfor er det fornuftig og klokt å vente til det er tatt en beslutning i
domstolene om hvordan gyldigheten til tomtefesteinstruksen er i forhold til
Grunnloven § 106.
Det er heller ikke presserende å gjennomføre tomtefesteinstruksen fra 1. januar
2009. Det er en rent politisk beslutning, men det er ingenting som tilsier at
det ikke er mulig å vente. Snarere tvert imot, Regjeringa bør i denne saken ta
seg tid til å vente. Det er en viktig og stor prinsipiell sak, som har stor
betydning for Opplysningsvesenets fond, men den har også stor betydning for
overføringene til Kirken, fordi Opplysningsvesenets fond pr. i dag finansierer
200–250 mill. kr av Kirkens virksomhet spesielt rettet mot barne- og
ungdomsarbeid. Det er klart det vil få store konsekvenser når disse midlene
forsvinner.
Etter Høyres og de tre andre opposisjonspartienes oppfatning er den mest
fornuftige beslutning man kan ta, å utsette ikrafttredelsen av
tomtefesteinstruksen av 14. september 2007 med de endringene som ble gjort i
år. Det er fornuftig fordi det vil spare samfunnet for unødige prosesser med å
reversere dersom det skulle vise seg at domstolene gir medhold i at
tomtefesteinstruksen er i strid med Grunnloven § 106. Det vil også være
fornuftig fordi det er lurt å få avklart denne typen juridiske
uoverensstemmelser tidlig.
Jeg er ikke i tvil om at den saken som nå er reist, er reist på et fornuftig
grunnlag. Det har hersket stor tvil. Regjeringspartiene har også uttrykt tvil
om det synet de representerer, er det riktige. Det er derfor fornuftig å vente
til man har domstolsbehandlet det søksmålet som nå er inne.
Med det tar jeg opp det forslag som er framsatt tidligere i dag.
Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen Søreide har tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Dagrun Eriksen (KrF) [15:42:52]: Jeg kan underskrive på alt det foregående taler understreket.
I tillegg har jeg lyst til å si at da Stortinget diskuterte forholdet til
Grunnloven og tomtefesteinstruksen i sin tid, kom det gjennom debatten ganske
klart fram fra flere av representantene fra regjeringspartiene at det var ikke
mulig å ha et klart svar på dette. Den usikkerheten gjør at man kan ikke vite
hva som blir utfallet i rettsapparatet. Derfor mener vi fra Kristelig
Folkepartis side at det vil være klokt å være føre var og avvente til saken har
vært gjennom rettssystemet, og man har fått prøvd dette og vet hva man har å
forholde seg til. Jeg mener at ansvaret for å unngå at tomtefestere, eiere og
staten selv skal måtte rydde opp i etterkant hvis dette viser seg å være i
strid med Grunnloven § 106, burde veie tyngre enn regjeringspartienes ansvar
for å oppfylle Soria Moria-erklæringen.
Inge Ryan (SV) [15:44:25]: Jeg skal bare informere om at regjeringspartiene kommer til å stemme mot
forslaget, og ber om at det også blir sagt i forbindelse med voteringen.
Inge Lønning (H) [15:44:55]: Da Odelstinget behandlet lovendringsforslaget fra Regjeringen til loven om
Opplysningsvesenets fond den 23. oktober, og da Lagtinget behandlet samme sak
den 3. november, ble de tilstedeværende statsråder spurt opptil flere ganger om
hvorledes Regjeringen kom til å forholde seg til spørsmålet som er tatt opp i
dette representantforslaget. Begge de aktuelle statsrådene – kirkestatsråd
Giske i Odelstinget og justisminister Storberget i Lagtinget – avviste å svare
på spørsmålet, hovedsakelig med den begrunnelse at det var et hypotetisk
spørsmål i og med at det ikke forelå noe søksmål, og man ikke visste om det
ville bli noen rettssak.
Siden har fornyingsministeren på to nesten likelydende skriftlige spørsmål gitt
et svar som er helt uten begrunnelse, og som bare viser til at instruksen ble
vedtatt da og da, og lovendringen ble vedtatt da og da, og instruksen trer i
kraft fra 1. januar. Det synes jeg er det motsatte av å vise respekt for
Stortinget. Jeg synes det grenser meget sterkt til å vise det motsatte, nemlig
forakt for Stortinget.
Regjeringen er i denne sak blitt advart gang etter gang, og, som jeg sa under
Lagtingets debatt, den har valgt med åpne øyne å kjøre mot rødt lys. Det betyr
at den har skaffet seg selv en særdeles stor fallhøyde. Dersom det nå skulle
vise seg at utfallet av en rettssak blir at staten taper, og Høyesterett – jeg
tar det for gitt at denne saken kommer til å ende i Høyesterett, for den er så
prinsipiell som noen sak kan bli – skulle fastslå at lovendringen er i strid
med Grunnloven, og dermed også at tomtefesteinstruksen er i strid med
Grunnloven, har man i tillegg skaffet seg et ekstraproblem på halsen hvis man i
mellomtiden har iverksatt en betydelig del av privatiseringsprosessen. Det
dreier seg om å privatisere inntil 20 pst. av et fond som i dag er
fellesskapets eiendom, og som er det eneste fondet i Norge som er
grunnlovfestet.
Da vil man få den situasjon som Stortingets visepresident, Carl I. Hagen,
beskrev meget presist under Odelstingets debatt den 23. oktober, nemlig at man
har realisert en betydelig del av offentlig eiendom til tilfeldig utvalgte
privatpersoner, og det vil da kunne være en situasjon hvor Høyesterett slår
fast at disse salg egentlig var ulovlige.
Jeg tillot meg under Lagtingets debatt å vise til at det ikke bare dreier seg
om forholdet til Grunnloven § 106 og bestemmelsen om det som i dag heter
Opplysningsvesenets fond, som den gang ble kalt for «det Geistligheden
beneficerede Gods». Det dreier seg faktisk også om en annen grunnlovsparagraf
som er like fundamental, nemlig § 19, som pålegger Kongen, og det vil si
regjeringen, å forvalte statens eiendommer på en forsvarlig måte. Det man her
står i fare for å gjøre, er å administrere statens eiendommer på en åpenbart
uforsvarlig måte. Det vil også ha en helt iøynefallende link til
ansvarlighetslovens bestemmelser om det ansvar statsråder pådrar seg dersom de
medvirker til dette, eller unnlater å forsøke å forhindre en slik uforsvarlig
disponering av statens eiendommer.
Jeg finner det bemerkelsesverdig at ingen av de berørte statsråder har funnet
noen grunn til å møte opp i Stortinget, til tross for at man formodentlig i
regjeringskvartalet vet at denne sak er satt på Stortingets dagsorden og vil
bli behandlet som siste sak i dagens møte. Det forteller også noe om hvilken
interesse denne regjering har for den lovgivende forsamling i dette landet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen.
(Votering, se side 1703)