Interpellasjon fra representanten Vigdis Giltun til helse- og omsorgsministeren:
«Mange pasienter opplever lange ventetider både for å få stilt diagnose og for å få behandling. Ifølge pasientrettighetsloven skal ventetiden være forsvarlig, men mange opplever allikevel at ventetiden kan føre til en forverring av sykdommen, lang sykemeldingsperiode, uførhet og i ytterste konsekvens tap av liv. De helsemessige konsekvensene av lange ventetider er lite omtalt, men det er en stor ekstrabelastning for den som venter på å komme i gang med en behandling. I Frankrike er ventetider på behandling et ukjent begrep. Dette burde også være mulig i Norge, hvis det offentlige hadde vært villige til å ta i bruk tilgjengelig kapasitet og gi pasientene rett til å velge hvor behandlingen ble utført.
Blir ventetider i helsesektoren brukt som et virkemiddel for å begrense bruk av offentlig betalte helsetjenester, eller kan statsråden forsikre at det som omtales som forsvarlig ventetid ikke fører til at syke blir sykere mens de venter?»

Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren:
«Kraftforedlende industri skaper store verdier for nasjonen. Norsk industri er blant verdens mest miljøvennlige og energigjerrige. Den er en stor eksportnæring, som foredler våre energiressurser og er sterk på FoU-arbeid. Det er viktig at den gis konkurransedyktige rammebetingelser, slik at bedrifter som drives godt i internasjonal sammenheng, også kan drives lønnsomt i Norge. Som energinasjon har Norge alle forutsetninger for å gi industrien forutsigbare og gode rammevilkår. En avklaring rundt et industrikraftregime kan utløse betydelige investeringer i Norge. Industrien har selv spilt inn den «franske industrikraftmodellen» som en ønsket ordning. En slik modell gjør det mulig for industrien å skaffe seg kraft til en pris tilnærmet lik produksjonspris. Det er derfor viktig at myndighetene legger til rette for en slik ordning.
Kan Regjeringen gi noen garantier overfor industrien om at et industrikraftregime blir etablert?»

Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til miljø- og utviklingsministeren:
«Norsk industri er blant verdens mest miljøvennlige. En sterk industriklynge, med innovative ingeniører og ledere, har utviklet produksjons- og rensemetoder som gjør at både energibruk og uønskede utslipp er blant verdens laveste. Mange av disse metodene er i seg selv blitt eksportprodukter. Norsk industri er åpenbart en del av løsningen for å redusere globale CO₂-utslipp, men industrien må ha tillit til at de i fremtiden ikke pålegges store ekstrakostnader i forhold til sine konkurrenter. Regjeringens signaler om ikke å tildele vederlagsfrie klimakvoter etter 2012 er uheldig, siden EU nå signaliserer flere gratiskvoter. Selv om det først gjøres vedtak om dette i neste stortingsperiode, skaper Regjeringens signal usikkerhet. Industrien blir dermed mer tilbakeholden med å gjøre investeringer.
Kan statsråden gi en prinsipiell avklaring om at klimakvoter i Norge skal tildeles på nivå med EU etter 2012?»

Interpellasjon fra representanten Anders Anundsen til kunnskapsministeren:
«Flere medier melder om store kutt i skolenes budsjetter i mange av landets kommuner, og flere av kommunene legger ned skoler og kutter i lærerstillinger uten at dette er basert på faglige begrunnelser, men på grunn av dårlig økonomi. Dette vil trolig i stor grad gå ut over elevenes rett til tilpasset opplæring. Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen går sammen om å true med aksjoner, og Utdanningsforbundet uttaler til nettavisen E24 den 20. november at de mener at Regjeringen må gripe inn og at de må øremerke pengene til skole slik at skolen skjermes mot finanskrisen.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å hindre at elevenes rett til tilpasset opplæring ikke svekkes ytterligere som følge av Regjeringens politikk overfor kommunene?»