Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Arne Sortevik (FrP) [10:57:24] (ordfører for saken): Stortinget behandler gjennom denne innstillingen et
representantforslag fra undertegnede, Bård Hoksrud og Per Sandberg med forslag om
at det skal legges frem en egen stortingsmelding om modernisering av norsk
luftfart.
Flertallet avviser forslaget – de vil ikke snakke om det. Partiene Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vedlegge forslaget protokollen – de vil ikke
mene noe om det. Fremskrittspartiet fremmer forslag om en slik stortingsmelding.
Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag.
Jeg minner om følgende: Før vi startet med nasjonale transportplaner, ble det
utarbeidet sektorvise planer, siste gang i 1996–1997, da man bl.a. la frem
St.meld. nr. 38 for 1996–1997, Norsk luftfartsplan 1998–2007. Dokumentet gav en
bred drøftelse av mål, luftfartens rolle og utfordringer i tiårsperioden. Det ble
laget egne stortingsmeldinger også om sjøtransport og om jernbanen, og egne
dokument om grunnlag for samferdselspolitikken og om avveininger, prioriteringer
og planrammer for transportsektoren i den samme tiårsperioden, 1998–2007. Det er
slett ikke sikkert at én stor nasjonal plan, slik vi nå har hatt en tid i Norge,
er en ubetinget bedre løsning.
Fremskrittspartiet mener det kan være bra å supplere Nasjonal transportplan med
sektormeldinger for å få grundigere drøftelser av gode løsninger for de enkelte
sektorer. I behandlingen av Nasjonal transportplan er det dominerende fokus på
veier og jernbane. Behandlingen av planen gir ikke rom for grundigere behandling
av viktige tema for de enkelte transportsektorene.
Fremskrittspartiet mener også det bør være en perspektivmelding om de ulike
transportsektorene, med perspektiver som gjerne kan gå 30 år frem i tid, der
viktige nasjonale mål og tilhørende strategier legges.
På denne bakgrunn har Fremskrittspartiet en rekke ganger tatt til orde for å få en
ny luftfartsmelding. Først er vi blitt møtt med avvisning. Men i statsbudsjettet
for 2007 ble det likevel sagt:
«På den bakgrunn vil Samferdselsdepartementet sette i gang et arbeid med å
utarbeide en strategi for norsk luftfart. Formålet med strategien er å gi en
oversikt over situasjonen i norsk luftfart og vurdere hvilke tiltak som ev. bør
settes i verk.
Sikkerhet skal ha høyeste prioritet.»
I juni 2008 kom det et eget strateginotat, rapporten «Strategi for norsk
luftfart». I forordet sier statstråden:
«Strategien vil vere eit viktig innspel til stortingsmeldinga om Nasjonal
transportplan for perioden 2010–2019 (…) Luftfartsstrategien er likevel eit
sjølvstendig dokument som gjev høve til å drøfte luftfarten meir inngåande enn
Nasjonal transportplan.»
I disse grønne tider er det tydeligvis ikke viktig og ikke «in» å snakke inngående
om luftfart. Forslaget fra Fremskrittspartiet om en luftfartsmelding er viktig,
det er nødvendig og det er aktuelt – ja, det er faktisk rykende aktuelt.
Utviklingen innenfor luftfarten med fremvekst av nye selskaper, nye ruter og
etablerte selskapers fall gjør at luftfarten er i stor endring. Melding fra
styremøtet i SAS-konsernet i går om en ny strategisk innretning for SAS med ny
emisjon på 6 milliarder svenske kroner understreker at en luftfartsmelding er
nødvendig. Dette aktualiserer igjen spørsmålet om norsk eierskap i SAS. Vi minner
om at dette er blant de forhold Fremskrittspartiet ønsker vurdert i en
stortingsmelding om luftfarten.
Dokumentet som er laget av Regjeringen er et godt dokument. Det har ikke vært
underkastet noen politisk behandling, det er lagt frem i en pressemelding. Jeg
understreker fra svarbrevet til statsråden at spørsmål når det gjelder strategien,
som ligger utenfor Nasjonal transportplan, vil Regjeringen «kome attende til i
andre samanhengar». Vi mener at en god sammenheng å gjøre det i er en egen
stortingsmelding, som tar opp de utfordringer og muligheter som ligger innenfor
luftfartsområdet i årene fremover – et område som er i stor utvikling.
Vi fremmer igjen forslaget – vi har gjort det før – om å ta vekk passasjertaket på
Rygge. Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over
presidentplassen.
Presidenten: Da oppfattar presidenten det slik at representanten Arne Sortevik har teke opp
forslaga nr. 1 og nr. 3.
Arne Sortevik (FrP) (fra salen): Det stemmer.
Eirin Faldet (A) [11:02:44]: Forslagsstillerne i denne saken ønsker en anledning til å debattere
luftfartspolitikken i Norge, og foreslår en egen stortingsmelding. Den anledningen
heter stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2010–2019, og den kommer om kort
tid. Det er en god anledning til å diskutere luftfart i sammenheng med andre
transport- og kommunikasjonsformer. En egen stortingsmelding om luftfarten er for
meg og Arbeiderpartiet helt uaktuelt, fordi det vil bringe oss tilbake til en
situasjon slik det var før 2002 med en plan for hver transportsektor – altså et
tilbakeskritt.
Når det er sagt, må jeg innrømme at jeg og Arbeiderpartiet er uenige i
forslagsstillernes oppfatning av hvilke utfordringer luftfarten står overfor og
dermed hele bakgrunnen for forslaget. Ett eksempel er kritikken mot den
solidariske ordningen hvor Avinor bruker inntektene fra noen få store flyplasser
til å holde liv i de mange små i det lange landet vårt. Ordningen er god og
avgjørende viktig for distriktene, og Arbeiderpartiet ser ingen grunn til å ta
noen diskusjon om den ordningen. Men vi vet at Fremskrittspartiet ønsker en slik
diskusjon. I et avisoppslag med en av forslagsstillerne, Per Sandberg, i Verdens
Gang i mai i fjor, ble det tydelig at han ønsker færre flyplasser. Under
overskriften «25 norske flyplasser skal vekk» argumenterer han for en halvering av
antall flyplasser. Folk i distriktene har nok lagt merke til disse konsekvensene
av Fremskrittspartiets ønskede luftfartspolitikk. Arbeiderpartiet ønsker gode
kommunikasjoner i hele landet.
Forslagsstillerne vil også saksbehandle konsesjonen til Moss Lufthavn Rygge over
bordet her i Stortinget. Jeg skjønner at de håper det kan være politiske gevinster
å hente på et slikt forslag, men mange vil nok avsløre dette og se at det er et
forsøk på fullstendig uforsvarlig saksbehandling.
Så kort oppsummert: Nasjonal transportplan-forslaget fra Regjeringen vil komme om
en måneds tid, og da får vi muligheten til å diskutere de store linjene i
samferdselspolitikken hele våren. I tillegg er flertallspartiene uenig i
forslagsstillernes syn på hva som er sentrale utfordringer i luftfarten, og vi har
slett ikke tenkt å saksbehandle noen konsesjonssøknad i stortingssalen.
En naturlig konsekvens av denne oppsummeringen er at vi anbefaler forslaget avvist
i Stortinget, og ber om forståelse for denne holdningen.
Øyvind Halleraker (H) [11:05:47]: Fra Høyres side vil jeg si at det er viktige og strategiske spørsmål for
utviklingen innenfor norsk luftfart som tas opp i dette representantforslaget. Det
er spørsmål som bør engasjere alle som er opptatt av luftfartspolitikken og at
denne stadig må moderniseres og utvikles i tråd med brukernes forventninger. Så
Høyre er klar for en bred debatt om disse spørsmålene, men vi tror en slik debatt
blir bedre og mer nyansert når vi kjenner Regjeringens strategidokument, Nasjonal
transportplan, som kommer i nær framtid.
For øvrig kan jeg opplyse at vi i Høyre allerede har begynt å utarbeide vår egen
nasjonale transportplan, der vi selvsagt også vil ta opp disse spørsmålene.
Statsråden sier i brev til komiteen at de fleste forholdene som er omtalt i
representantforslaget, vil bli tatt opp i NTP, og det får vi ha tillit til.
Så fra vår side ønsker vi ikke på nåværende tidspunkt å gå inn i noen
realitetsbehandling av de mange forholdene som tas opp i representantforslaget, så
nær som ett punkt, og det gjelder en akuttsituasjon, nemlig utviklingen på Moss
Lufthavn Rygge – både av hensyn til likebehandling og hensynet til at i de fleste
sammenhenger fører konkurranse til bedre tilbud for brukerne. Dette er Høyres
hovedfokus, og derfor mener vi det er viktig å få en snarlig endring av
konsesjonsvilkårene på Rygge, med hensyn til både passasjertaket og åpningstidene.
Derfor mener vi det er riktig å realitetsbehandle dette spørsmålet i dag.
Jeg vil til slutt ta opp det forslaget hvor Høyre er medforslagsstiller, og som
ikke er blitt fremmet tidligere.
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har teke opp det forslaget han refererte til.
Jan Sahl (KrF) [11:08:22]: Det er turbulente tider i norsk luftfart. Som også representanten Sortevik viste
til, kom det ganske dramatiske signaler fra styremøtet i SAS i går, og jeg vil
bare si at det blir utrolig viktig å få en god debatt omkring norsk luftfart når
Nasjonal transportplan kommer.
I motsetning til regjeringspartiene mener Kristelig Folkeparti at flere av de
spørsmålene som berøres i representantforslaget, er av betydning og fortjener
oppmerksomhet. Jeg synes nok det er litt underlig når flertallet skriver i
innstillingen at man ikke deler «forslagsstillernes oppfatning av hva som er
sentrale utfordringer for luftfarten.» En rekke forhold som representantforslaget
berører, står helt sentralt i norsk luftfartspolitikk, etter Kristelig Folkepartis
mening. Det er forhold som man må ha et aktivt standpunkt til uansett parti. Det å
avvise viktige utfordringer er å ta det vel langt, etter Kristelig Folkepartis
mening.
Vi er enig med forslagsstillerne i at det er behov for en offensiv og moderne
luftfartspolitikk. Samtidig har vi merket oss at statsråden i sitt brev til
komiteen går langt i å love at forholdene som er omtalt i representantforslaget,
vil bli tatt opp i Nasjonal transportplan. Vi velger å ha tillit til at så vil
skje. Derfor mener vi at det er naturlig å avvente denne planen, og vi er derfor
medforslagsstillere til at representantforslaget skal vedlegges protokollen.
Borghild Tenden (V) [11:10:25]: Venstre mener at representantforslaget tar opp flere viktige problemstillinger
innenfor norsk luftfart. Dette er imidlertid en omfattende sak, og den kan ikke
ses på isolert. Regjeringen har varslet at Nasjonal transportplan vil legges fram
om kort tid. Det er naturlig at Regjeringen tar med seg innspillene i forbindelse
med dette arbeidet.
Venstre legger også til grunn at Regjeringen legger opp til at Stortinget får en
bred gjennomgang av problemstillingene innenfor luftfarten i forbindelse med NTP.
Venstre er opptatt av god kommunikasjon i hele landet. Kortbanenettet er viktig i
så måte. Kryssubsidieringen internt i Avinor og offentlig kjøp av flytrafikk
sikrer dette landsdekkende nettet, som flere har vært inne på her. Dette er viktig
både for folk og næringsliv i distriktene, hvor mange ikke har andre alternativ.
Det er også viktig for næringslivet i sentrale strøk. Store deler av vårt
ressursgrunnlag er i distriktene. Dette er ressurser som skaper verdier for hele
landet. Dagens ordning med Gardermoen som navet i det nasjonale flyplassnettet er
en god ordning som bidrar til gode tilbud og gode kommunikasjoner.
Når det gjelder de private flyplassene på Østlandet, ønsker Venstre disse
velkommen som et supplement til Gardermoen. Venstre mener det er viktig å legge
til rette for et mangfold innen flyplasstrukturen også der det er markedsgrunnlag
for det. Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge er viktige i et samspill
med landets hovedflyplass Gardermoen. Venstre mener disse to lufthavnene bør ha
innbyrdes like konsesjonsrammer og for øvrig så like økonomiske og driftsmessige
rammebetingelser som mulig i forhold til Oslo Lufthavn Gardermoen.
Moss Lufthavn Rygge har gitt uttrykk for at flyplassen forskjellsbehandles ved at
det innføres et tak på antall passasjerer. Denne lufthavnen er den eneste større
norske flyplassen med begrensninger på antall passasjerer. Venstre vil derfor
endre konsesjonen for Moss Lufthavn Rygge. Med eksisterende konsesjon er det
åpenbart misforhold mellom tillatt antall flybevegelser og tillatt antall
passasjerer.
Venstre støtter forslaget det er gjort rede for i sakens innstilling om å heve
passasjertaket og tillate sene landinger i spesielle situasjoner. Flyplassen kan
på den måten også fungere som reserve for Gardermoen ved eventuell tåke på
sistnevnte flyplass.
Avslutningsvis: Lokalt har Venstre som miljøparti over lang tid vært bekymret for
at spillvannet fra flyplassen skulle forurense Vansjø, som også er
drikkevannskilde. Slik de nå ser det lokalt, blir dette godt ivaretatt, men man må
hele tiden være føre var, og Venstre vil følge godt med på dette området. I
tillegg mener de lokalt – noe som de har min fulle støtte i – at når flyplassen
først ligger der, er det liten miljøgevinst i at folk fra Østfold frakter seg selv
til og fra Gardermoen når de kan fly direkte fra Rygge.
Østfold Venstre har vært tydelige på, bl.a. i fylkestinget og overfor meg, at de
ønsker å klarlegge rammene for driften ved at Rygge Sivile Lufthavn bør søke de
nødvendige endringer i konsesjonen. Dette er viktig for å kunne gjennomføre den
demokratiske prosessen på nytt gjennom en ny konsesjonsrunde.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:14:00]: Ingen skal tvile på denne regjeringa sin vilje til å sikre eit godt flytilbod i
heile landet. Me held oppe ein finmaska flyplasstruktur, satsar på kjøp av
flyruter på ulønsame strekningar og har ei aktiv rolle i det europeiske og
internasjonale samarbeidet innan luftfarten. Dette er fordi ein velfungerande
luftfart er viktig for landet og for å sikre vekst og utvikling i heile landet.
I forslaget ber representantane Sortevik, Hoksrud og Sandberg Regjeringa om å
leggje fram ei eiga stortingsmelding om luftfartspolitikken, med basis i
strategien for norsk luftfart som eg la fram i juni 2008.
Tidlegare la Regjeringa fram eigne sektorplanar for kvar av transportsektorane,
m.a. for luftfarten. Stortinget peikte ved fleire høve på at sektorplanane ikkje
gav Stortinget moglegheit til å sjå transportpolitikken i ein overordna samanheng.
I St.meld. nr. 4 for 1996–1997, Langtidsprogrammet 1998–2001, varsla den dåverande
regjeringa at ho ville leggje fram ein heilskapleg plan for veg og vegtrafikk,
luftfart, bane, hamner og farleier. Forslaget fekk tilslutning i Stortinget, jf.
Innst. S. nr. 211 for 1996–1997.
Det har fram til no vore lagt fram to stortingsmeldingar om Nasjonal
transportplan. Eg er no i ferd med å avslutte arbeidet med den tredje planen, som
omfattar perioden 2010–2019.
I juni 2008 la eg fram ein strategi for norsk luftfart. Bakgrunnen for
strategiarbeidet var den uroa vi opplevde i norsk luftfart i slutten av 2005 og
byrjinga av 2006. Føremålet med strategien var å peike ut strategiar for den
politikken Regjeringa vil føre på dette området dei neste åra.
Forslagsstillarane viser til ei liste med saker som dei meiner ikkje er
tilstrekkeleg avklarde i strategien, og som dei meiner bør avklarast i ei eiga
stortingsmelding om luftfartspolitikken. Generelt vil eg vise til at strategien
gjer greie for dagens situasjon og drøftar utfordringar og tiltak på eit overordna
nivå. Strategien hadde ikkje til føremål å kome med detaljerte løysingar på alle
saker. Men eg vil òg peike på at lista frå forslagsstillarane viser at det er
reell politisk usemje mellom regjeringspartia og Framstegspartiet på ei rekkje
område, også når det gjeld luftfartspolitikken.
For meg var det ein føresetnad at strategien ikkje skulle medverke til å
undergrave den rolla stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan har som overordna
planleggingsverktøy for transportsektoren. Eg var difor medveten på at strategien
ikkje skulle leggjast fram som ei eiga stortingsmelding. I staden har strategien
fungert som eit innspel til stortingsmeldinga om transportplanen. Elles tek
strategien opp tema som er spesielle for luftfarten, og som det ikkje ville vere
naturleg å ta opp i transportplanen. Dette siste gjeld m.a. spørsmål som ligg
utanfor transportpolitikken.
Eg tek òg sikte på å leggje fram ei eigarmelding om Avinor i vårsesjonen. I
tillegg til Nasjonal transportplan vil det gi nok ei moglegheit til å drøfte ulike
sider av norsk luftfartspolitikk.
Dei fleste transportpolitiske sakene som er tekne opp i strategien, vil eg kome
attende til i transportplanen, der dei vil verte behandla i ein samla
transportpolitisk samanheng. I tillegg tek eg som sagt sikte på å leggje fram ei
stortingsmelding om verksemda i Avinor.
Det er òg frå opposisjonens side gjort til eit tema at flyplassen på Rygge er inne
i ein diskusjon om utviding av konsesjonsvilkåra. Konsesjonen for flyplassen på
Rygge vart i si tid gitt av Bondevik II-regjeringa. Både trafikktala og andre mål
for flyplassen si verksemd vart då fastsett. Som svar på førespurnadene frå
kommunane rundt lufthamna, Østfold fylkeskommune og selskapet sjølv har eg sagt at
eg er innstilt på å føreta ei vurdering av konsesjonen etter søknad. I dette ligg
òg at innhaldet i takstregulativet for lufthamner bør vurderast. Så vidt eg veit,
har korkje departementet eller Luftfartstilsynet motteke ein slik søknad. Me har
varsla konsesjonshavar om at me ønskjer eit møte for å gå gjennom rammene for
konsesjonsprosessen. Det er viktig at ein slik konsesjonsprosess får den rette
handsaminga, slik at alle sider vert vurderte. Eg har stilt meg open for å gjere
det, men det kan ikkje gjerast gjennom eit hastevedtak. Det må gjerast gjennom ein
prosess der me skal ta på alvor dei utfordringane som Rygge står overfor, og setje
dei inn i ein samfunnsmessig og god samanheng.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [11:18:49]: To ting:
Når statsråden i brev har svart at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmål som
ligger utenfor strategien, utenfor Nasjonal transportplan, er det meldingen om
Avinors virksomhet, eller er det andre forhold som på annen måte vil bli tatt opp,
bl.a. med Stortinget? Da er jo referansen til gårsdagens jordskjelv i SAS et godt
eksempel på at rammebetingelsene og situasjonen i luftfarten blir endret ganske
dramatisk og ganske fort.
Det andre som vi har pekt på, er bekymringer for sikkerheten i luftfarten. Det var
et stort oppslag i Aftenposten på fredag: «Mer flytrøbbel enn noen ante.» Vi har
vist til den rapporten som kom fra Direktoratet for forvaltning og IKT i november
i fjor, der man har hele syv anbefalinger knyttet til manglende kompetanse hos
luftfartskontrollerende myndigheter. Hva vil statsråden gjøre med dette?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:19:57]: Når det gjeld situasjonen i SAS, er det ei konsernsak som eg sjølvsagt ikkje i
forkant kan gå ut og drøfte med Stortinget. Det er ei sak som SAS-konsernet sjølv
saman med sine eigarar, deriblant staten – statens eigarskap er forvalta av
Nærings- og handelsdepartementet – må gjere opp. Men sjølvsagt vil den utviklinga
som me ser i SAS, kunne få implikasjonar som er viktige å drøfte med Stortinget.
Det vil berre fortsetjinga kunne vise oss, i og med at me i dag er forsikra om at
luftfartsverksemda i SAS i Noreg skal fortsetje.
Når det gjeld vilkåra for sikkerheita i luftfarten, vil eg understreke at det, som
elles i transportpolitikken, er punkt nr. 1. Det vil ein òg sjølvsagt diskutere i
Nasjonal transportplan.
Øyvind Halleraker (H) [11:21:08]: Statsråden fremhever dokumentet Strategi for norsk luftfart som et viktig dokument
i utviklingen av NTP. Fra Høyres side mener vi dette er et interessant dokument,
og støtter derfor det synet. Men vi synes også at mange, langt de fleste, av de
temaene som tas opp i representantforslaget, er viktige i så henseende. Statsråden
har jo henvist disse spørsmålene til NTP-behandlingen, selv om hun nå tilkjennegir
at hun er uenig i mange av temaene, slik de er fremstilt. De er likevel
interessante for den politiske debatt. Jeg vil da spørre statsråden: Kan hun
bekrefte at de temaene som er listet opp i representantforslaget, blir behandlet i
Nasjonal transportplan, som legges frem om en måneds tid?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:22:04]: Eg kan ikkje seie at alle tema som er omtala i dette Dokument nr. 8-forslaget, vil
verte tekne opp. For eksempel er luftromskapasitet, totalt innanlands og
regionalt, nemnt som ei utfordring, som me vil kome tilbake til i eigarmeldinga om
Avinor, der det høyrer heime.
Eg er nøydd til å sortere det som ligg her – kva som naturleg vil høyre heime i
Nasjonal transportplan, kva som vil høyre heime i eigarmeldinga, og kva som vil
vere naturleg å ta opp f.eks. i budsjettsamanheng. Det må eg få lov til å sortere
litt og kome tilbake til Stortinget med.
Borghild Tenden (V) [11:22:46]: Den forrige regjeringen gav 19. november 2004, med samferdselsminister fra
Venstre, konsesjon til drift av sivil trafikk ved Moss Lufthavn Rygge, som
statsråden også var inne på. Konsesjonen ble gitt etter en bred demokratisk
prosess hvor alle interesser hadde en mulighet for å bli hørt.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil nåværende samferdselsminister gjøre det samme
med hensyn til de utfordringene vi står overfor når det gjelder passasjertaket,
som det har vært en del debatt rundt?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:23:31]: Ei endring av konsesjonsvilkåra tilseier ein brei prosess, fordi det har
implikasjonar. Me må sjå på kva følgjer det vil få for støy, for kommersielle
omsyn, for flyplassen si rolle i den totale lufthamnstrukturen, for miljøomsyn,
for næringsutviklingsomsyn osv. Alt dette er relevant å ta inn i den diskusjonen.
Difor krevst det ein grundig og brei prosess. Det er Luftfartstilsynet som har
ansvar for å førebu saka, så søknaden vert send dit. Deretter er det
Samferdselsdepartementet som tek avgjerda.
Bård Hoksrud (FrP) [11:24:16]: Jeg synes det er litt spesielt at statsråden sier at dette er ting man vil komme
tilbake til i forbindelse med Nasjonal transportplan, og at sikkerhet er i
høysetet og nummer én innenfor luftfarten. Da synes jeg det er noe spesielt at
departementet velger å holde tilbake en rapport som på mange områder slakter eller
er svært kritisk til en del av Luftfartstilsynets virksomhet og utførelse, og som
bl.a. slår fast treghet: Man har innenfor sikkerhet hos Luftfartstilsynet ulykker
på 1990-tallet som fortsatt står som åpne.
Spørsmålet til statsråden er hvorfor hun ikke kommer tilbake til Stortinget og på
egnet måte orienterer om den type alvorlige rapporter som man får kjennskap til,
og hvorfor hun faktisk også velger å tilbakeholde rapporten og først utgir den
etter massivt press.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:25:21]: Eg vil nok meine at representanten Hoksrud framstiller saka noko skeivt. Det er
viktig for oss når me får ein rapport, at me får gå igjennom rapporten og
premissane han er laga på, med Luftfartstilsynet i ro og mak. Det har aldri vore
hensikten vår å halde denne rapporten borte frå offentlegheita.
Det viktigaste me kan gjere med denne rapporten, er å syte for at dei påpeikingane
som er gjorde der, vert følgde opp og retta opp. Det er me i gang med. Eg vil òg
understreke at det ikkje på noko tidspunkt har vore ein fare for at norsk luftfart
skulle vere utrygg. Som elles i transportpolitikken er som sagt det viktigaste me
gjer, å sikre tryggleiken til passasjerane, i tillegg til å sikre at me har ein
velfungerande luftfartssektor, noko som i starten av min periode tok ganske mykje
tid og krefter.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [11:26:37]: Jeg vil først tilbake til det statsråden sa i svaret på min replikk når det gjaldt
rapporten fra Difi – at det var viktig at departementet satte seg ned og brukte
god tid på å se på de tingene som kom fram. Nå er det jo sånn at rapporten lå
ganske lenge i Samferdselsdepartementet uten at noen ting skjedde. Det var først
da man begynte å etterspørre rapporten og det ble stilt en del kritiske spørsmål,
at rapporten ble offentliggjort. Jeg synes det er svært kritikkverdig at ting
tilbake til 1990-tallet fortsatt står som åpne hos Luftfartstilsynet, at de ikke
er rettet opp. Dette viser jo med all tydelighet at det er viktig at man får denne
debatten, at vi får en skikkelig debatt om norsk luftfartspolitikk.
Min frykt er at hvis man skal diskutere dette i forbindelse med Nasjonal
transportplan, kan det fort drukne i diskusjonen om veistrekninger,
jernbanestrekninger og andre også viktige ting som folk er opptatt av. Frykten min
er at sikkerheten innenfor luftfarten faktisk blir en veldig liten del av den
store diskusjonen. Det er også noe av bakgrunnen for at man nå ønsker å få en bred
diskusjon og en bred stortingsmelding som faktisk tar for seg de utfordringene man
har innenfor norsk luftfart.
Representanten Sortevik og flere andre var inne på situasjonen til bl.a. SAS, som
nå altså trenger ytterligere påfyll, som vurderer å si opp opp mot 3 000 ansatte i
selskapet. Det er en alvorlig situasjon, og det viser at norsk luftfart, sammen
med internasjonal luftfart, står overfor store utfordringer. Derfor ønsker vi å
diskutere dette. Det er litt beklagelig at Arbeiderpartiets motargument når det
gjelder å diskutere det, er at man vil komme tilbake til det i forbindelse med
Nasjonal transportplan, og at de derfor ikke har behov for å ta disse diskusjonene
nå.
Man sier at NTP kommer snart. Ja, nå har vi opplevd at NTP er utsatt tre ganger,
og signalene tyder på at det faktisk kan gå enda litt tid før Nasjonal
transportplan kommer til behandling i Stortinget, ut fra den fristen som pr. i dag
er satt. Det kunne vært interessant, når statsråden er til stede her i dag, å få
vite når Nasjonal transportplan endelig kommer til behandling i Stortinget.
Så går representanten fra Arbeiderpartiet til angrep på Fremskrittspartiet fordi
vi ønsker en annen måte å finansiere dette på og mener at
kryssubsidieringssystemet er en god måte å finansiere luftfarten og de regionale
flyplassene som ikke går med overskudd, på. Problemstillingen nå er at man har en
regjering som ikke er veldig glad i luftfart, og som faktisk ønsker å legge mange
restriksjoner på luftfarten. Det betyr at de flyplassene som i dag ikke er
lønnsomme, vil få større utfordringer når de flyplassene som pr. i dag er
lønnsomme, men som med den kraftige nedgangen vi nå ser i flytrafikken, vil bli
mindre lønnsomme. Da kan man altså risikere at man får mindre kjøp av
persontrafikk på flyplassene. Derfor blir det viktigere å ta inn over seg
utfordringene og sørge for at man får et statlig kjøp – som man har på jernbane,
som man har på sjøtransporten, og som man også til en viss grad har innenfor
luftfarten – så man er sikker på at man får det tilbudet og den tjenesten man vil
ha, også innenfor luftfart.
Arne Sortevik (FrP) [11:29:58]: Jeg viser til rapporten fra Direktoratet for forvaltning og IKT om kompetansen i
Luftfartstilsynet. Jeg skal kort referere fra side 2:
«I denne evalueringen konkluderer vi med at problemet både dreier seg om
varierende forvaltningskompetanse på individnivå og om systematiske svakheter
på organisasjonsnivå.»
Dette er den tilsynsmyndighet som skal ivareta flysikkerheten til alle oss som
reiser med fly i Norge. Vi er opptatt av at den blir fulgt opp på en god og
grundig måte og ikke blir tildekket og puttet i en skuff i departementet.
En liten kommentar til representanten Faldet: Når vi ønsker oss sektorspesifikke
drøftelser gjennom egne dokumenter, stortingsmeldinger, er det etter
Fremskrittspartiets syn ikke å gå tilbake, men det er å supplere en nasjonal plan,
slik som vi nå kjenner plansystemet med Nasjonal transportplan, med anledning til
å se på de spesifikke sektorutfordringene som hver transportsektor faktisk har.
Ved å gjøre det i tilleggsdokumenter oppfatter vi at vi ikke innfører et
tilbakeskritt, men vi gjør ting bedre. Vi gjør det mulig, på en langt mer
inngående og grundig måte enn det vi kommer til å klare i NTP-behandlingen i
Stortinget, å se på de spesifikke strategier som skal til for å møte utfordringene
som er spesifikke for hver sektor.
Nå er jeg veldig glad for at statsråden startet med å understreke at det er viktig
med et godt flytilbud i hele landet, og at det åpenbart er en strategi for
Regjeringen. Men strateginotatet er altså ikke lagt frem til politisk behandling.
Det ønsker vi. Vi mener det er et godt dokument. Vi er glad for at det er kommet,
vi har faktisk etterlyst noe lignende i lang tid, og ble først avvist på det. Vi
er glade for at Regjeringen har laget en strategi om noe så viktig som norsk
luftfart, men vi ønsker at det skal være en bred politisk behandling av det, og
det mener vi best kan skje ved at vi får en tilleggsmelding, en egen
stortingsmelding, om luftfarten. Vi kan gjerne trekke en parallell: Sjøtransport i
Norge er like stemoderlig behandlet som luftfarten er i ferd med å bli. Dette
understreker at to viktige sektorer faktisk har behov for å få sine områder
spesifikt og spesielt behandlet.
Til slutt om Rygge: Vi opplever ikke forslaget om å ta vekk taket som en
saksbehandling. Vi oppfatter det som et viktig signal fra Stortinget hvis de
ønsker det, og slår fast at ingen store flyplasser i Norge skal ha passasjertak.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:33:16]: Eg føler behov for å utdjupe litt og knyte nokre kommentarer til SAS, som har vore
nemnt av fleire, for det er ei viktig sak.
Når det gjeld den emisjonen som det er gjort kjent i dag at ein skal gå inn på, er
det sjølvsagt teke atterhald om Stortinget si godkjenning. Eg er trygg på at
Sylvia Brustad, nærings- og handelsministeren, vil vareta både god opplysning og
kommunikasjon og sjølvsagt sikre forankring og vedtak i Stortinget før Regjeringa
går inn på noko som helst som forpliktar den norske staten. Eg er sjølvsagt som
samferdsleminister mest oppteken av dei transportpolitiske sidene av saka. Det er
ingen tvil om at SAS har ei sentral rolle i norsk samferdsle, og at det samspelet
som Widerøe og SAS har, gir eit saumlaust tilbod både for innanlands- og
utanlandsreiser. Så det eg har oppfatta og er informert om, er at
forretningsstrategien inneber at SAS vil konsentrere seg om ruter innan Norden og
til og frå Norden, at innanriksnettet i Noreg skal verte halde oppe i samband med
den nye forretningsstrategien, og at SAS, som tidlegare, sjølvsagt vil måtte
vurdere rutetilbodet/frekvensar på forretningsmessige vilkår. For Noreg, som
kjøper tenester frå Widerøe på det regionale nettet, er det òg viktig å merke seg
at ein vil halde fram med Widerøe si drift som eige selskap, med same rolle som
no, og slik sett ligg det i forretningsstrategien eit grunnlag for at rutetilbodet
i Skandinavia kan verte halde oppe på ein god måte. Det er jo viktig for oss at me
har eit godt tilbod både frå SAS og andre flyselskap som konkurrerer på den norske
marknaden.
Når det gjeld Difi-rapporten, dreier denne seg om forvaltningskompetansen i
Luftfartstilsynet kan betrast. Det har jo ikkje konsekvensar for sjølve
flytryggleiken, det er viktig å slå fast. Det er snakk om forvaltningskompetansen
i ein organisasjon som har flytta, som har måtta bygd opp ganske mykje ny
kompetanse, og som eg meiner er i ferd med å etablere seg med den tyngda som den
skal ha kompetansemessig. Men sjølvsagt ser me no nøye gjennom og ikkje minst
følgjer opp det som er påpeikt i Difi-rapporten. Det er likevel viktig å skilje
litt her mellom kva type kompetanse ein set spørsmålsteikn ved, slik at me ikkje
no reiser tvil om at norsk luftfart er trygg. Det meiner eg at det er ingen grunn
til. Me skal følgje opp frå departementet si side overfor tilsynet i etatsstyringa
og eventuelt orientere Stortinget om denne saka i budsjettsamanheng.
Torstein Rudihagen (A) [11:36:27]: Eg er glad for at eit stort fleirtal her meiner at luftfartsdiskusjonar,
luftfartsstrategi og luftfartspolitikk høyrer heime i Nasjonal transportplan. Det
vil vere eit tilbakeskritt dersom ein ikkje skal sjå luftfarten i hop med både
veg, bane og ferje og ha eit totalt blikk på samferdselsutfordringane. Det er godt
at det er Framstegspartiet som blir ståande aleine om akkurat det. Det andre gjeld
jo innhaldet i det, og som representanten Faldet sa, og som for så vidt òg
statsråden var innom, er det ei reell ueinigheit, bl.a. når det gjeld
kryssubsidiering. Framstegspartiet ønskjer altså at det skal vere statlege kjøp,
på lik linje med jernbanen og andre område, som det var nemnt. Eg trur vi skal
vere veldig glade for at vi greier å halde oppe denne kryssubsidieringa innafor
luftfarten. Det gjer jo at luftfarten i stor grad er sjølvfinansiert. Dersom vi
skal leggje det inn på statsbudsjettet, er det ei utfordring, for innanfor gitte
rammer vil det då gå ut over noko. Kva skal vi redusere innan samferdselssektoren
for å finansiere det?
Det andre er at heile flyplasstrukturen vår vil bli meir usikker når ein skal vere
avhengig av dei statlege budsjetta. Vi ser jo at det heile tida er ei utfordring
for Avinor å greie denne kryssubsidieringa og eigenfinansieringa. Derfor har jo òg
Regjeringa klart signalisert at ein ikkje skal ta utbytte, og ein har auka
lånemoglegheitene for Avinor. Så å endre på det systemet trur eg ville vere ei
framtidig svekking av den luftfartsstrukturen vi har.
Så litt til SAS. Eg trur at dei strategiske trekka som SAS no sjølv gjer, er heilt
riktige. Dei vil konsentrere seg om kjerneverksemda, rutetrafikk til og frå
Skandinavia, dei reduserer fritidstrafikken, som dei har store underskot på, og
dei prøver å selje unna ein del anna verksemd som dei har engasjert seg i. For
oss, som òg statsråden var innom, er det jo det som vil vere avgjerande – ikkje
eigarskapen primært, men at vi har SAS med sitt gode rutetilbod i Skandinavia,
både innan Skandinavia og mellom Skandinavia og andre land.
Eg håper at det som SAS no gjer, nettopp er med på å styrkje og konsolidere det
transporttilbodet SAS har, og som vi som brukarar alle saman er totalt avhengige
av.
Arne Sortevik (FrP) [11:39:42]: To ting helt til slutt. Det ene gjelder sikkerhet, og jeg refererer fra side 3 i
samme rapport, Difi-rapporten:
«Tilsynet består av et stort antall nye og uerfarne inspektører, og fremdeles
arbeides det med rekruttering til Bodø. Det er vanlig å regne at det tar minst
to år å lære opp en inspektør. Dette betyr at tilsynet også de nærmeste årene
vil være i ekstraordinær situasjon (…).»
Hvis det er sånn som Aftenposten refererte sist fredag, at Luftfartstilsynet
bruker 15 år på å følge opp ulykker, og at halvparten av rådene fra
Havarikommisjonen ikke er tatt stilling til ennå, er det grunn til å se nærmere på
det.
Så til kryssubsidiering. Fremskrittspartiet mener at alternativet, nemlig statlig
kjøp av tjenester, er et utmerket alternativ, og det brukes innenfor andre
samferdselssektorer. Men det er jo litt av et paradoks, bl.a. illustrert ved
innlegget til representanten Rudihagen der han gir uttrykk for hvor velfungerende
dette systemet er, og hvor viktig det er for å opprettholde en rekke flyplasser,
at samtidig har Regjeringen og andre partier som har sluttet seg til det såkalte
klimaforliket, som ett av sine mål å dempe bruken av luftfartstransport, altså
passasjertrafikk med fly, i Sør-Norge og erstatte det med andre transportmidler.
Da angriper man jo selve den økonomiske hovednerven i krysssubsidieringssystemet.
Og da må man si det like tydelig som man velger å kritisere Fremskrittspartiets
alternativ til kryssubsidiering, som er statlig kjøp av tjenester.
Så til slutt – og da blir det faktisk tre ting, men jeg glemte det i sted – til
representanten Faldet, som refererte til et oppslag med Per Sandberg i VG i fjor:
Det han sa, var at når vi får et velutbygd motorveinett over hele landet, også til
Nord-Norge, vil det være mulig å se på flyplasstrukturen på en helt annen måte enn
det vi kan gjøre i dag. Og det er jo noe helt annet enn slik representanten Faldet
forsøker å fremstille det.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå nedanfor)
Det blir votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
Dokument nr. 8:16 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Arne Sortevik, Bård Hoksrud og Per Sandberg om stortingsmelding om modernisering
av norsk luftfartspolitikk – bifalles ikke.