Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Olemic Thommessen (H) [11:05:54] (ordfører for saken): Stortinget foretar i dag den endelige behandlingen av det vi kaller NRK-plakaten.

Saken har vært innom Stortinget et par ganger før, bl.a. i forbindelse med St.meld. nr. 30 for 2006–2007 Kringkasting i en digital fremtid, der plakaten var grundig beskrevet.

Dagens sak følger opp de linjer som da ble trukket opp. Riktignok har komiteen fått på plass igjen et punkt om den religiøse arv, som falt av et sted i Akersgaten på vei ned til Stortinget, og som det er bred enighet om å få inn igjen. Men ellers er det stort sett det vi kunne vente.

Opp gjennom årene har NRKs programmer jevnlig skapt stort politisk engasjement, og godt og vel er vel det. Imidlertid er det fra et mer prinsipielt synspunkt en problemstilling hvordan og i hvilken grad staten som eier skal kunne øve innflytelse over NRK. Vi har vært innom flere runder på det opp gjennom årene, bl.a. når det gjelder organiseringen av NRK til aksjeselskap.

På den ene side må det være klart at staten må sikre NRK full integritet som mediebedrift og aktør i den politiske debatt og som nyhetsformidler. På den annen side må det også være legitimt at staten som eier kan beskrive et oppdrag på vegne av befolkningen, som gjennom lisensen betaler for virksomheten.

Regjeringen har valgt det grepet å utarbeide en plakat med klare føringer om hva som skal være de viktige innholdsmessige oppgavene for NRK. Fordelen med dette er åpenbart at det blir lettere for NRK å forholde seg til eierens ønsker, samtidig som det formodentlig vil virke disiplinerende på den politiske debatt om NRKs virksomhet, som jevnlig kommer opp. Faren er at NRKs redaksjonelle frihet, og dermed institusjonens integritet, kan bli satt under press dersom plakaten blir for detaljert.

Høyre mener grepet med en plakat er vel verdt å prøve – kanskje ikke først og fremst av hensyn til NRK. Vi mener at NRK har vist godt skjønn opp gjennom årene når det gjelder å balansere og å ha et selvkritisk øye på egen virksomhet. Det er imidlertid ikke minst viktig for den politiske debatt – det fremkommer at det er et politisk behov for å kunne debattere NRK med jevne mellomrom. Det å ha en plakat som er satt opp på den måten vi her ser, later til å være et godt utgangspunkt også med hensyn til hva som skal være tema for slike debatter. Det er imidlertid viktig og svært nødvendig at man kritisk følger utviklingen videre, slik at ikke stadig nye temaer som aktualiseres i den alminnelige samfunnsdebatt, ukritisk flyter inn i plakaten og over tid vil gjøre den detaljert og førende for NRK.

Det er i Stortinget god tilslutning til å innføre en innholdsplakat for NRK. Fremskrittspartiet har en rekke synspunkter på NRK i denne saken som jeg forutsetter at partiet selv vil redegjøre for, men for de øvrige partiers vedkommende tror jeg denne saken begrenses til å dreie seg om nettopp plakaten.

Når det gjelder å få på plass igjen avsnittet om NRKs forpliktelser med hensyn til religion og livssyn, er det en forskjell mellom regjeringspartienes og de borgerlige partienes forslag. Det er en forskjell vi kjenner igjen fra mange debatter i denne sal, særlig når vi er i landskapet for formålsbestemmelser, og det er hvorvidt man skal bruke ordet «kristent» eller ikke – i denne sammenheng i forbindelse med NRKs forpliktelse til å formidle religiøst stoff. Høyre mener det i denne sammenheng er riktig å vise til Norges religiøse og kulturhistoriske forankring i kristendommen. Vi stiller oss derfor bak dette alternativet.

Med dette tar jeg opp det forslaget der Høyre er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Espen Johnsen (A) [11:10:35]: Denne meldinga om NRK-plakaten har sin mediepolitiske bakgrunn i meldinga Kringkasting i en digital fremtid og i meldinga NRK-plakaten «Noe for alle. Alltid».

Denne NRK-plakaten, slik Regjeringa har lagt han fram, oppdaterer og følgjer opp desse tidlegare meldingane på ein god måte. Dei endringane i plakaten som er gjorde etter at Stortinget behandla han førre gongen, har – som saksordføraren gjorde godt greie for – støtte frå eit breitt fleirtal i Stortinget. Plakaten blir endå meir oppdatert når ein no får ein eigen pilar som handlar om NRKs tilbod på nett, på mobil-tv m.m.

I går var komiteen i København og besøkte Danmarks Radios nye tilhaldsstad der. Det er eit fantastisk bygg – eller ein by, som dei kallar det – der nettopp framtidsførestillinga om nettet og mobil-tv-en hadde vore noko av motivasjonen for kvifor Danmarks Radio valde ein ny stil og ei ny organisering av tilbodet sitt. I NRKs vedtekter er forholdet til nettet godt vareteke. Det er bra at det no blir ein del av NRK-plakaten.

Allmennkringkasting er eit felt der det skjer mykje, og det skjer raskt. Det som var relevant i går, treng ikkje vere like relevant i dag. Derfor er det nødvendig, slik òg Regjeringa legg opp til, å kunne gå gjennom allmennkringkastingsforpliktingane til NRK med jamne mellomrom og på den måten presisere det oppdraget NRK har, og dei forventningane som vi har til NRK.

Neste år går bl.a. TV 2 sin konsesjon ut. Då er det god grunn til å tru at TV 2 kjem til å endre noko på profilen sin. Kanskje kjem det til å bety eit anna innhald og eit endra tilbod til sjåarane. Korleis TV 2 kjem til å innrette seg, blir spennande å sjå, men konsekvensen er uansett at NRK frå neste år er den einaste aktøren som heilt sikkert skal vere allmennkringkastar, med dei forpliktingane som det inneber.

For eit par veker sidan – eller vel så det, har det kanskje blitt no – valde TV 2 å sende Tyskland–Noreg, comebackkampen til Drillo som landslagstrenar, på betalingskanal og nett-tv, til stor irritasjon for mange som dermed ikkje fekk sett kampen. Men eg trur – dessverre, vil eg seie – at det kan vere ein forsmak på kva vi kan vente oss når allmennkringkastingsforpliktingane til TV 2 fell bort neste år. Eg fryktar at vi i framtida kan få meir betalingsfjernsyn à la den kampen – og dermed fleire irriterte fotballsupporterar som ikkje får sett f.eks. landskampar der Noreg slår Tyskland i fotball, viss ein då ikkje er villig til å betale for det.

I ein slik situasjon – som eg trur vi må rekne med kjem meir og meir – er det desto viktigare at vi har ein sterk allmennkringkastar, med klare forpliktingar og forventningar, og som blir drøfta med jamne mellomrom, anten det gjeld dei store idrettshendingane eller det er andre av NRK-plakaten sine krav og føringar som Stortinget blir invitert til å ta stilling til.

Heilt til slutt: Som saksordføraren gjorde greie for, viste det seg at det hadde falle ut eit punkt om Noregs religiøse arv og mangfald av livssyn og religionar. Det har vi no sørgt for er på plass igjen i innstillinga, slik at plakaten er komplett og god, slik han bør vere.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:14:04]: Spørsmålene om NRK-plakaten ble også behandlet i forbindelse med St.meld. nr. 30 for 2006–2007, Kringkasting i en digital fremtid, og St.meld. nr. 6 for 2007–2008, NRK-plakaten.

Som det fremgår av disse behandlingene, deler ikke Fremskrittspartiet de andre partienes syn på NRK. Tydeligst kommer dette til uttrykk i vårt Dokument nr. 8:11 for 2006–2007, om omorganisering av Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynslisens.

Fremskrittspartiet mener at NRKs særstilling er et resultat av en foreldet tankegang. I et moderne samfunn, med en rik og fortsatt voksende flora av medieinnhold tilgjengelig for de fleste, er en lisensfinansiert statskanal en anakronisme.

Vi er sterke tilhengere av konkurranse, også innenfor massemedier, og ser derfor ingen grunn til å opprettholde NRKs særstilling. Lisensfinansieringen som pålegges alle husstander som eier tv-apparat, bør innstilles, da den rammer usosialt og urettferdig. I dag er det slik at selv de som ikke ser på NRKs programtilbud, skattlegges rått.

Imidlertid mener vi at så lenge NRK er finansiert med denne anakronistiske direkteskatten – som rammer minstepensjonister, fattige, enkeltpersonshusholdninger og andre svake grupper urimelig sterkt – og er statlig eiet, har staten et legitimt grunnlag for å utforme et overordnet oppdrag for NRKs virksomhet. Derfor vil vi i Fremskrittspartiet benytte vår rett til å mene noe om NRK-plakaten.

Før jeg berører Fremskrittspartiets særmerknader ytterligere, vil jeg påpeke at vi forutsetter at det må være en forglemmelse fra Regjeringens side at punktet om NRKs religiøse arv er byttet ut med et punkt om idrett i denne saken. Utelatelsen av punktet om livssyn er ikke omtalt spesielt i meldingen, selv om en slik utelatelse må kunne beskrives som en større endring av NRK-plakatens innhold.

Fremskrittspartiet synes det er flott at idrett tas med som et eget punkt, da dette er en viktig del av underholdningstilbudet. Men det ville være helt galt å se sport som en erstatning for religion og livssyn – selv om vi vet at statsråd Giske er i overkant interessert i Rosenborg og Liverpool.

Under forrige behandling av NRK-plakaten var det strid om livssynspunktet. Jeg håper at Regjeringens forglemmelse ikke har noe med den striden å gjøre.

Så tilbake til våre særmerknader med hensyn til NRK. Dette kan jo leses i innstillingen, så jeg skal kun ta noen stikkord. Vi i Fremskrittspartiet mener:

• NRK må bestrebe seg på å være mest mulig objektiv og upartisk.

• De må slippe til divergerende syn i samfunnsdebatten.

• Det må bli slutt på at NRK skal «oppdra» samfunnet i tråd med et politisk korrekt syn.

• NRKs tilbud skal være tilgjengelig for flest mulig.

• NRK skal ikke misbrukes til å reklamere for Regjeringens ønske om å omskape Norge til et multikulturelt samfunn.

• Det skal ikke være krav om nynorskandel og særkvoter for ulike befolkningsgrupper.

• NRK skal bidra til at norsk språk, identitet og kultur styrkes.

• Man skal ikke ha elitisme og en sterkt ovenfra og ned-holdning til folk flest.

• Man skal lytte til hva brede lag av folket ønsker med hensyn til program.

• På sikt bør det offentlige selge seg ut av mediekonsernet NRK.

• Man må få redusert og på sikt fjernet lisensavgiften som NRK innkrever.

Med dette vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet ta opp våre forslag som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

May Hansen (SV) [11:18:15]: NRK-plakaten skal på et overordnet plan uttrykke de forventninger og krav som fellesskapet har til NRK.

Det har de siste årene skjedd en teknologisk utvikling som har ført med seg omfattende endringer på mediefeltet. Denne utviklinga har utløst store markedsmessige endringer på kringkastingsfeltet. I lys av dette har det oppstått et behov for en grundig gjennomgang av NRKs allmennkringkastingsplikter.

Flertallet i komiteen mener at den offentlige finansieringa av NRK og det statlige eierskapet tilsier at staten som eier har et legitimt grunnlag for å utforme et overordnet oppdrag for NRKs virksomhet. Men det er viktig å understreke at vi legger til grunn at NRK i utgangspunktet skal være en frittstående institusjon med redaksjonell frihet basert på de tradisjoner norske medier i dag arbeider etter.

SV er fornøyd med at denne meldinga følger opp komiteens innstilling til St.meld. nr. 30 for 2006–2007, Kringkasting i en digital fremtid, når det gjelder kravet til formidling av norsk musikk, kravet om innhold tilrettelagt for skoleverket, og kravet om å vise varsomhet med å tilby innhold som utsetter publikum for kommersielt press.

Plakaten er bygd opp omkring seks viktige pilarer:

• NRK skal understøtte og styrke demokratiet

• NRK skal være allment tilgjengelig

• NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur

• NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping

• NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt

• NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv mv.

Den siste pilaren er ny og skal ivareta at det skjer en utvikling på andre teknologiske plattformer enn tradisjonell kringkasting.

Jeg vil fra SVs side understreke NRKs viktige rolle i å understøtte og styrke demokratiet gjennom å bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. NRK skal være redaksjonelt uavhengig og verne om sin integritet og troverdighet. Det er helt nødvendig for å kunne opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert.

NRK skal videre være tilgjengelig for hele befolkningen. Det er svært viktig at det tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. gjennom teksting og tegnspråkoversetting av fjernsynsprogrammer. Styrking av norsk og samisk språk og kultur er en viktig oppgave. NRK skal også formidle kunnskap om og avspeile mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape en arena for debatt og informasjon om Norge som flerkulturelt samfunn. NRKs tilbud skal også inneholde begge de offisielle målformene, og minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk.

Jeg vil til slutt understreke fra SVs side at NRK skal være en bidragsyter til utdanning og læring og appellere til alle aldersgrupper. Jeg vil spesielt framheve den viktige gruppen som barn og unge er. De skal tilbys kvalitet og et mangfold av programmer som er tilpasset dem. Kvalitet og nyskaping, nyheter og kulturstoff for både smale og brede grupper er viktig. NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt og reklamefritt, og det skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:22:49]: Media pregar i stor grad kulturen vår og den kulturelle utviklinga, og allmennkringkasting er eit sentralt verkemiddel i norsk kultur- og mediepolitikk. Som offentleg ått allmennkringkastar har NRK eit særleg ansvar for å tilby gode tenester. Derfor er det viktig at staten uttrykkjer forventningar til NRK sitt samfunnsoppdrag. NRK-plakaten er ein god reiskap som kan tydeleggjere kva slags forventningar det offentlege har til NRK.

St.meld. nr. 6 for 2008–2009 er ein revisjon av NRK-plakaten. Det er først og fremst dette at NRK også skal gi eit attraktivt tilbod på Internett, mobil-tv o.a. som er nytt. Kristeleg Folkeparti støttar dette.

Vi har tidlegare behandla stortingsmeldinga om NRK-plakaten, så eg skal ikkje gjenta alle område som vi diskuterte sist. Men eg har nokre punkt eg har lyst til å kommentere.

Det eine er det punktet som går på religion og livssyn. Dette punktet er ikkje med i den meldinga om NRK-plakaten som er til behandling no, og i eit brev til komiteen har statsråden gjort greie for at punktet har falle ut ved ein inkurie, og at det bør inn igjen.

Følgjande formulering hadde falle ut:

«NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet.»

I førre runde hadde vi ein debatt om dette punktet, og vi ønskte å få ei sterkare formulering. Samfunnet vårt byggjer på ein århundrelang kristen og humanistisk tradisjon, og vi ønskte derfor å endre uttrykket «Norges religiøse arv» i NRK-plakaten sin pilar 3 til «Norges kristne og humanistiske kulturarv».

Kristeleg Folkeparti ønskjer at ein i framtida skal ha eit sterkt NRK. NRK har eit spesielt ansvar for å gje det norske folket eit breitt tilbod av nyheiter, aktuell informasjon og kulturstoff. Som lisensfinansiert kringkastar har NRK eit spesielt ansvar for å tilby program på norsk og med grunnlag i norsk kultur og tradisjon.

Eg vil særleg framheve NRK sine distriktssendingar, som òg har ei viktig språkpolitisk rolle i samfunnet. Eg vil streke under det ansvaret NRK har for å styrkje det norske språket og for at begge dei offisielle målformene skal nyttast. Særleg viktig er det at barn får høyre begge målformene, òg i program som er retta inn mot barn og unge. I dag blir det sendt svært lite nynorsk i barne- og ungdomsprogram på NRK. Innsatsen for å få meir nynorsk i program retta mot barn i NRK må aukast. Kristeleg Folkeparti etterlyste ein større nynorskdel, m.a. program retta mot barn, då kringkastingsmeldinga blei handsama tidlegare.

Trond Lode (Sp) [11:26:19]: NRK-plakaten skal vera eit politisk styringsdokument som skal kunne takast fram av Stortinget etter behov, og danna grunnlaget for politiske diskusjonar om kva krav Stortinget skal ha til rikskringkastaren.

Stortinget har slått fast at NRK skal vera ein statleg ått lisensfinansiert kringkastar. Det er Senterpartiet glad for. Men då er det òg viktig at Stortinget har eit forhold til kvifor. Kva mål har Stortinget med rikskringkastaren? Fundamentet for ein slik diskusjon må vera at NRK ikkje skal detaljstyrast, og at NRK skal ha ein absolutt redaksjonell fridom.

NRK-plakaten byggjer på fem pilarar. Dei er alle viktige, men dei kan nærmast rangerast i den rekkefølgja dei er lista opp. Dei overhengjande viktige prinsippa ligg i det første punktet: «NRK skal understøtte og styrke demokratiet.» I dette punktet, med sine underpunkt, ligg hjartet i heile bestillinga: fylla demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet, fremma den offentlege samtalen; avdekkja kritikkverdige forhold og bidra til å beskytta enkeltmenneske og grupper mot overgrep, og sist – men ikkje minst – vera redaksjonelt uavhengig.

Den neste pilaren er òg viktig, som ein god nummer to. NRK skal vera tilgjengeleg for heile befolkninga. Dette er eit viktig prinsipp så lenge vi skal ha ein statleg ått lisensfinansiert rikskringkastar. Det er viktig at ein når ut til heile folket, uansett kor folk bur, men det er òg viktig at behova til dei funksjonshemma vert tekne vare på i form av teksting og teiknspråk.

Senterpartiet er glad for at Stortinget er villig til å vera så konkret med omsyn til denne kulturelle bestillinga. Ho ansvarleggjer rikskringkastinga med omsyn til norsk språk, identitet og kultur, samtidig som vi krev at tilbodet skal reflektera mangfaldet i det moderne norske samfunnet, det fleirkulturelle. Plakaten slår fast at NRK skal vera til stades lokalt og ha lokale tilbod. Det er viktig for å behalda legitimiteten over heile landet. Plakaten stiller krav til nynorskdel, og han stiller krav til speling av norsk musikk. I tillegg bestiller Stortinget med dette ei fin breidd i kunst- og kulturformidlinga.

Det vert vidare slått fast at NRK skal formidla den norske religiøse arven, og òg mangfaldet av livssyn og religionar i det norske samfunnet.

Det er viktig for Senterpartiet at NRK framleis skal vera ikkje-kommersiell og ha klare skilje mellom finansiering av kommersielle aktivitetar og allmennkringkastaroppgåvene, som vert finansierte av kringkastingsavgifta. Det er brei einigheit i denne salen om plakaten, og Senterpartiet støttar fleirtalsinnstillinga.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Trond Giske [11:29:40]: NRK står sterkt blant norske seere og lyttere. Det er faktisk en ganske unik situasjon at en «public broadcaster» har en slik posisjon. Flere av NRK TVs programmer har oppnådd over en million seere i det siste. P1 har opp mot 1,8 millioner lyttere hver dag. Åtte av ti nordmenn bruker NRKs innhold daglig.

NRKs sterke stilling i det norske folk gjør at jeg føler meg trygg på at det er riktig at vi har en offentlig eid allmennkringkaster i Norge. Det er bra at mange har meninger om NRKs programmer og hvilke forpliktelser NRK som allmennkringkaster har overfor fellesskapet. Det er en av de gode tingene ved å ha en slik offentlig kringkaster, at vi som fellesskap kan stille krav, ha forventninger og diskutere hvordan man utfører sitt oppdrag.

Dette er også en av grunnene til at vi har utarbeidet NRK-plakaten. I den har vi samlet fellesskapets forventninger til NRK i ett dokument. Plakaten vil gjøre det lettere for NRK å følge opp samfunnsoppdraget og lettere for Stortinget å følge med på hvordan NRK forholder seg til dette oppdraget og de signalene som kommer fra Stortinget. Saksordføreren har helt rett når han sier at dette kanskje også fører til at vi som politikere får et ryddigere forhold til hvilke krav vi stiller til NRK, og at vi får en større helhet og en større bevissthet om de kravene som vi som storting og politikere skal stille, og hva som ligger under redaktørens eget ansvar.

I St.meld. nr. 6 for 2007–2008 ble det lagt til grunn at plakaten skulle innarbeides i NRKs vedtekter. Det er viktig at de overordnede prinsippene for NRKs virksomhet er forankret i Stortinget. Derfor har jeg tidligere sagt her på denne talerstolen at vi må sørge for en harmonisering av plakaten og vedtektene.

Vedtektene til NRK skal inneholde de samme kravene som det Stortinget setter i NRK-plakaten. I tillegg inneholder vedtektene en del andre mer tekniske krav. Etter mitt syn skal alle vesentlige innholdskrav som vi nedfeller i vedtektene, springe ut av NRK-plakaten. Det må være Stortinget som er i førersetet, som setter rammebetingelsene gjennom NRK-plakaten, og så følger vi dette opp mer teknisk gjennom vedtektene, slik at vi har orden i dette. Vi føler at vi ikke kan legge inn nye innholdskrav i vedtektene som ikke Stortinget har forankret i NRK-plakaten. Dette er jo hele formålet med NRK-plakaten, at vi samler alt på ett sted og får en åpen og bred debatt om dette.

Derfor så vi, da vi laget vedtektene, at det fantes enkeltelementer på innholdssiden som ikke var godt nok forankret i NRK-plakaten, og vi fant det derfor riktig å legge fram denne saken, slik at NRK-plakaten var fullt ut dekkende for det som vi mente var riktig å ha i vedtektene.

Den nye NRK-plakaten er utvidet med en sjette pilar med overskriften: NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv mv.

I fjor så vi at andelen daglige brukere av Internett i befolkningen for første gang var høyere enn andelen radiolyttere. Internett er det største mediet blant ungdom. Blant 16–19-åringer er det flere som bruker nettet hver dag enn dem som bruker fjernsyn og radio. Det er avgjørende for NRKs framtidige posisjon at de får følge publikum over på de nye plattformene. Derfor er tiden inne for å ta med denne plattformen i NRK-plakaten.

Den nye plakaten inneholder også presiseringer av krav til formidling av norsk musikk, kravet om innhold tilrettelagt for skoleverket og kravet om å vise varsomhet med å tilby innhold som utsetter publikum for kommersielt press. Utover dette er plakatens innhold i det vesentlige slik som da Stortinget sist behandlet det.

Jeg kan også bekrefte at ved en inkurie var dette med den religiøse forankringen falt ut. Når vi har valgt å ha formuleringen om den religiøse historien og «religiøse» arv, er det rett og slett fordi formuleringen ikke skal bli altfor lik det vi kjenner fra formålsparagrafer fra andre sektorer. Vi ønsker ikke at NRK skal oppleves som å ha en formålsparagraf. Dette er et bredt innholdskrav som vi stiller til NRK. Jeg tror innholdet i opposisjonens og regjeringspartienes formulering i det vesentlige vil være det samme når det gjelder NRKs samfunnsoppdrag på dette området.

Jeg er glad for at komiteen slutter seg til NRK-plakaten som et samlet uttrykk for NRKs samfunnsoppdrag. Dette vil bli fulgt opp i vedtektsarbeidet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå nedanfor)

Eirin Faldet overtok her presidentplassen.