Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Anniken Huitfeldt

• statsråd Bård Vegar Solhjell

• statsråd Helga Pedersen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jon Jæger Gåsvatn.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:07:06]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.

Det første årskullet som har fulgt læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006, er nå i ferd med å avslutte sin utdanning på videregående skole. I de siste dagene har vi fått bekymringsmeldinger fra både Telemark, Sogn og Fjordane og Rogaland om at flere titalls avgangselever ikke vil få vitnemål, fordi de for ca. tre år siden valgte en feil fagkombinasjon. Trolig vil det komme flere slike meldinger fra flere fylker.

For kort tid siden fikk alle landets skoler tilgang til et kontrollprogram som de kunne kjøre de ulike fagkombinasjonene opp mot. Slik har det blitt avdekket at mange elever har valgt kombinasjoner som ikke kvalifiserer til vitnemål. Myndighetene skylder på hverandre. Skoleeiere, som skal ha en rådgivende og veiledende funksjon, sier at regelverket er ulogisk, uoversiktlig og vanskelig å forstå. Direktoratet på sin side hevder at skolene ikke har satt seg godt nok inn i regelverket. Taperne i denne sammenhengen blir de mange elevene som nå blir demotiverte, og det et halvt år før de skal ta sin eksamen. De er frustrerte, de føler seg sviktet, og de er usikre på om framtidsplanene legges i grus.

Jeg har flere spørsmål: Mener statsråden at skolene har fått god nok og tydelig nok informasjon om hvilke fagkombinasjoner som vil kvalifisere til vitnemål, og hvilke som ikke vil gjøre det? Mener statsråden at feil fagkombinasjon burde ha blitt oppdaget tidligere, slik at korreksjoner kunne vært foretatt? Og i den grad statsråden tar selvkritikk på at informasjonen fra departementet kunne ha vært bedre, hva vil statsråden konkret bidra med overfor disse elevene for at frustrasjonsnivået senkes, slik at de de siste månedene kan konsentrere seg fullt og helt om sin videregående utdannelse og den kommende eksamen?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:08:45]: Vi skal ikkje la desse elevane i stikka. Dersom skulen eller utdaningsmyndigheitene har gjort feil, må vi sjølve ta ansvar for dei feila og ikkje la elevane sitje igjen med problema.

Vi har pr. i dag ikkje oversikt over omfanget av dette. Vi kjenner til nokre enkelteksempel. Vi har heller ikkje oversikt over i kva grad ein har søkt om dispensasjon eller andre løysingar for elevane. Eg kan likevel seie veldig klart at vi vil ta på oss det ansvaret vi har, og sørgje for at elevane får dei rettane dei har krav på, og at dei får den utdaninga som det er viktig for dei å få.

Så er spørsmålet om vi burde ha informert betre. Vel, slike ting må vi gå igjennom i ettertid. Det eg vil seie, er at den nettsida som beskriv desse reglane, er den mest besøkte nettsida til departementa, og ho har vore tilgjengeleg heilt sidan Kunnskapslyftet kom i gang. Men vi kjem no sjølvsagt til å gå igjennom regelverket, vi vil sjå på om det er mangelfull informasjon, eller om dette er eit problem som har vore på enkelte skular fordi ein ikkje har følgt opp informasjonen godt nok. Det vert i neste runde.

Det viktige no er å sørgje for at elevane får si utdaning. Derfor vil vi gå igjennom korleis vi kan sikre det. Det er Utdaningsdirektoratet i gang med. Det kjem eg personleg til å følgje med på. Vi kjem sjølvsagt til å ha kontakt med alle dei skulane der det viser seg at det har vore problem.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:10:22]: Jeg takker for statsrådens svar. Jeg regner med at statsråden skjønner at dette haster.

Vi hørte nettopp på NRK om en elev på Firda videregående skole – i statsrådens eget hjemfylke og nabokommune. Hun er glad i matematikk og har planer om å ta lærerhøyskolen. Men hun står i fare for ikke å få vitnemål fordi hun har valgt fordypning i matematikk, som tilhører et annet utdanningsprogram. Hadde hun valgt en lettere matematikk, ville hun ha fått vitnemål. Men fordi hun valgte å skaffe seg bedre kunnskaper, får hun ikke det.

Når samfunnet skriker etter folk med realfagkompetanse, og vi ønsker oss veldig mange flere lærere med matematikkompetanse, hvordan vil statsråden forklare at elever blir behandlet på den måten? Hva er egentlig logikken?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:11:06]: Statsråden sitt heimfylke er Akershus, og heimkommunen er Vestby. Men eg har i mange år budd i Sogn og Fjordane – det er riktig – og eg kjenner godt Firda vidaregåande skule, som er ein veldig god vidaregåande skule.

Eg kjenner ikkje til det konkrete enkelteksempelet, men eg veit at på enkelte vidaregåande skular har ikkje elevane fått god nok informasjon. Det har gjort at dei har følgt eit løp som gjer at dei ikkje får vitnemål. Eg vil gjenta det som er hovudbodskapen: Vi vil ikkje la elevane i stikka. Myndigheiter og skular vil ta ansvaret for feil som er gjorde av oss. No må vi gå igjennom kvar einskild sak, for det kan variere litt frå sak til sak og frå skule til skule. Det vil vi gjere raskt, for vi forstår at her må det handlast raskt. Det gjeld elevar som no går ut av vidaregåande skule, og det vil vi jobbe kontinuerleg med framover.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Ine Marie Eriksen Søreide.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:12:12]: Jeg legger til grunn at det statsråden nå sier, er at de elevene som har gjort feil valg eller på annen måte har kommet opp i problemer, nå blir hjulpet. Det som derimot fortsatt er et problem, er at mange elever tidlig velger feil – både yrkesretninger og fagretninger – og dermed faller ut av videregående opplæring.

I et representantforslag fra Høyre som ble fremmet i 2007, foreslo vi at Regjeringa skulle sette i gang et prøveprosjekt med yrkesrådgivning i ungdomsskolen. Rådgiverne kommer fra den videregående skolen, der den beste yrkesveiledningskompetansen ofte ligger, men jobber hovedsakelig på ungdomstrinnet. En samlet komité bad Regjeringa utrede og vurdere forslaget om et prøveprosjekt og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Siden har ingenting skjedd. Dette var altså i juni 2007. Spørsmålet er egentlig: Hvor står denne saken nå?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:13:07]: Fråfallet i vidaregåande skule er eit alvorleg samfunnsproblem. Det har veldig mange årsaker. Ei vesentleg årsak er feilval frå ungdomstrinnet og oppover i vidaregåande skule. Derfor har Regjeringa gjennomført ei svært sterk og omfattande satsing på ulike tiltak mot fråfall, bl.a. rådgjeving. Seinast i budsjettet for i år er løyvingane til karriererettleiingssentra styrkte. Vi har profesjonalisert rådgjevingstenesta, og vi har auka løyvingane. Det obligatoriske faget utdaningsval kom for første gongen inn i læreplanen på ungdomstrinnet dette skuleåret. Tilbakemeldingane frå skulane er veldig positive.

Om kort tid skal vi leggje fram ei kompetansemelding for Stortinget, som bl.a. òg vil ta opp spørsmåla omkring fråfall. Der vil vi òg kome tilbake til forslag og problemstillingar som er reiste av andre når det gjeld arbeidet mot fråfallet i vidaregåande skule.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:14:09]: Jeg tror vi alle ser at den situasjonen som hovedspørreren tok opp i sitt spørsmål, er en uheldig situasjon. Men det vi ofte ser, er at dette også er en litt typisk situasjon. For første kull i alle reformer blir ofte skadelidende – de blir prøvekaniner og blir utsatt for manglende informasjon eller strukturer som gjør at de ikke klarer å fullføre på en god nok måte.

Det vi står overfor i lærerutdanningen, som vi skal til med nå, er at vi skal prøve å kombinere gammel lærerutdanning med ny lærerutdanning. Vi skal også se for oss hvordan folk i forhold til å ta feilvalg klarer å ta opp nye fag.

Mitt spørsmål er: Hvordan sikrer departementet seg at vi ikke får lignende tilfeller i forbindelse med nye saker – at vi ikke får førstekullsfeil, men ikke minst at overgangsordninger mellom gamle og nye ordninger sikres?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:15:05]: Eg trur vi skal vere litt forsiktige med å antyde at dette er typisk, for det typiske – så vidt vi veit no – er at veldig mange sider av Kunnskapslyftet fungerer veldig bra. Og det biletet vi førebels har, er at dei feila som myndigheiter og skular har gjort, og som rammar elevar, er enkelteksempel.

Ein veldig viktig ting no er å få oversikt over omfanget av dette. Eg tør ikkje her i dag seie om det berre er nokre få enkelteksempel, eller om det er meir enn det. Det jobbar vi for å få oversikt over. Så må vi vidare gjere det vi kan for å hjelpe dei elevane som har vorte ramma. Neste steg er å sørgje for at vi rettar opp eventuelle feil, at vi forbetrar rutinar, og at alle skular i neste runde gir god informasjon til sine elevar.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:16:01]: Det er ganske bred enighet i Kunnskapsløftet om det statsråden nå sa – vi vil at folk skal gjøre det bra, og folk skal ha en redelig sjanse. Min uro er at vi også tidligere i denne stortingsperioden har fått noen eksempler på andre saksfelt hvor forskrift styrt av finjus på mange måter nesten har satt til side det politikere i stortingssalen mener.

Jeg antar at statsråden har den oppfatning at forvaltningen skal sørge for at borgerne – i dette tilfellet elevene – som faktisk gjør det de kan, kommer igjennom og blir behandlet skikkelig. Vi hadde jo eksemplet fra Gåsvatn om dem som hadde valgt fordypning.

Jeg håper at statsråden tar med seg at det kan tenkes at styringsmåten slår ut på måter som ikke er politisk ment, verken fra statsrådens side eller fra Stortingets side. Jeg vil sterkt oppfordre statsråden til å ta det med seg videre, spesielt fordi jeg, som sagt, har opplevd dette på også andre områder enn det som er temaet i spørretimen her i dag.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:16:55]: Som representanten Dørum kanskje har oppdaga før, står nok sunn fornuft veldig mykje høgare i kurs hos meg enn finjus.

Når det er sagt, vil eg seie at vi må ha regelverk som klargjer rammene for den enkelte skule. Og når det gjeld spørsmålet om kva kombinasjonar ein må velje, trur eg òg det er allmenn einigheit om det.

Det vi no må gjere, er først og fremst å sørgje for rask og god hjelp til elevar som har kome i ein vanskeleg situasjon. Dernest er eg einig i at vi må sjå på både rutinar og informasjon, og eg er sjølvsagt heller ikkje framand for å vurdere regelverket og korleis eventuelle problem med det skal handterast i neste runde. Men eg trur at første fokus no er å gjere noko for elevar som er ramma.

Presidenten: Åse M. Schmidt – til oppfølgingsspørsmål.

Åse M. Schmidt (FrP) [10:17:53]: Statsråden sa jo selv i sitt svar til representanten Gåsvatn at denne siden var den mest besøkte hjemmesiden. Det må kanskje bety at den må leses flere ganger for å forstå hva som er rett. Derfor ønsker jeg kanskje at statsråden ikke bare sier at en sikrer at skolene skal gi rett informasjon, men at han kanskje også tar litt selvkritikk – at departementet i sin ordbruk og sin språkdrakt kanskje blir litt tydeligere, og forenkler dette. I Tyskland har de noe som heter Amt-Deutsch. Kanskje en også skulle ha en slags fokusering på byråkratnorsk, slik at det blir enklere å forstå.

I tillegg ble det også nevnt her – faktisk av rådgiveren ved eksamenskontoret for videregående skoler i Sogn og Fjordane – at de visste om at dette var et problem før jul, da de kjørte fagsammensetninger opp mot kontrollprogrammet. Men så sier han at nå har hele landet fått tilgang til kontrollprogrammet. Er det mulig at noen får informasjon, og andre ikke?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:18:54]: Eg lovar at eg skal gå tilbake til departementet og lese den sida sjølv, og eventuelt sende det over til dei folka som jobbar med Klart språk-prosjektet i Fornyingsdepartementet. Eg skal ikkje utelukke at dette kan vere noko av biletet. Men hovudbiletet er likevel at det førebels dreier seg om enkelte elevar på enkelte vidaregåande skular. Det betyr iallfall at dei aller fleste elevane – så langt vi har oversikt over i dag – har fått den informasjonen dei skal ha, og gjort val som gjer at dei får vitnemål. No må vi få oversikt over det totale biletet, om det er meir enn eit problem som dreier seg om enkelte. Vi må hjelpe dei det gjeld, og så skal vi òg sjå på både informasjon, rutinar og regelverk, slik at det i framtida er bra og klart.

Presidenten: Stortinget går videre til neste hovedspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:19:57]: Jeg har et spørsmål til likestillingsministeren.

Sist helg var det nok en runde med barnevern i mediene. Denne gangen dreide det seg om rus og om institusjonenes muligheter til å håndtere rusproblematikken. Og dette er altså ikke noe enestående oppslag. I tre – for ikke å si fire – år, altså hele denne perioden, har vi i sak etter sak etter sak reist spørsmål knyttet til barnevernet. Det har dreid seg om manglende økonomistyring. Det har dreid seg om kritiske bemerkninger fra Riksrevisjonen. Det har dreid seg om en situasjon hvor barnevernet åpenbart ikke har det de trenger for å håndtere rus. Vi hører at barn debuterer med rus innenfor barnevernet. Det dreier seg om svikt i tilsyn. Det dreier seg om dramatiske økninger i akuttplasseringer, lengre ventetider, lengre køer. Vi hører at antallet administrative stillinger øker dramatisk innenfor Bufetat, samtidig som antallet stillinger der tjenestene ytes, er vesentlig færre. I sak etter sak har vi tatt opp dette. Det har vært i budsjettsammenheng, og det har dreid seg om forslag fra opposisjonen innenfor en rekke områder. Og jeg hadde kanskje ventet at vi på et tidspunkt skulle se en lysning i tunnelen. På et tidspunkt skulle man kanskje tro at tingene ville bli bedre, når Regjeringen tross alt har hatt tre og et halvt år på å bedre situasjonen for noen av de aller svakeste i vårt samfunn.

Mitt spørsmål er: Føler statsråden at hun har kontroll over situasjonen?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:21:59]: Det gjør jeg. Men det betyr ikke at det ikke er utfordringer i både det statlige og det kommunale barnevernet.

Når det gjelder Riksrevisjonen, vil jeg minne representanten om den kommentaren som kom fra Riksrevisjonen etter fire år under den regjeringen han støttet, nemlig at den statlige barnevernsreformen var underfinansiert. Derfor har noe av det viktigste vi har gjort, vært å øke bevilgningene, slik at vi kan gi et mer tilrettelagt tilbud til den enkelte. Noe av det viktige i den statlige barnevernsreformen har bl.a. vært at når vi får ungdom på 14–15 år med store atferdsproblemer, har man tidligere tenkt at bare vi får dem vekk fra miljøet og sendt dem på institusjon, så ordner det seg vel. Vi har erfaring med at mange institusjoner gjør en meget grundig jobb, men i økende grad har vi også brukt hjelpetiltak i hjemmet. Jeg vil råde representanten Olemic Thommessen til å oppsøke familier som har fått hjelp med MST-metoden, og fått hjelpetiltak med meget gode resultater. Barnevern handler om å gi kunnskapsbaserte metoder, barnevern som virker.

Jeg vil også si at noe av det viktigste er å komme inn tidlig. Vi har fått en undersøkelse fra NOVA som viser at mange barnevernsbarn får ganske store problemer senere i livet. Men de som får godt ettervern, klarer seg bedre, og de som får hjelp tidlig, klarer seg bedre. Derfor har jeg levert en rekke lovforslag som gir mye sterkere rettslig vern i forhold til å få et ettervern, til Stortinget. Vi har også vært opptatt av å gi mer kunnskap til det kommunale barnevernet. Så alt i alt mener jeg vi har svart meget godt på de kritiske merknadene som har kommet omkring barnevernet, og vi har mye bedre svar enn det den forrige regjeringen hadde.

Olemic Thommessen (H) [10:23:42]: Etter fire år i posisjon synes jeg kanskje det er på tide at man må ta ansvar for hvordan man faktisk greier å løse problemer. Man har altså hatt tre–fire år med problemområder stadig vekk, som man åpenbart ikke greier å løse. Jeg kan forsikre statsråden om at jeg har oppsøkt ganske mange som har med barnevernet å gjøre, for ikke å snakke om alle dem som oppsøker meg, som føler at de faller utenfor et system.

Jeg synes det er påfallende at man i et så lite departement – tross alt – som vi her snakker om, som har denne ene store oppgaven for denne ene virkelig utsatte gruppen, likevel ikke greier å løse de problemene som er.

Sist uke hadde vi eksempler fra Bergen, hvor vi hører om barnevernsbarn som er plassert i hybler, som bor alene, som ikke har hatt tilsyn på ett og et halvt år. Når avisen sjekker opp i dette, viser det seg at tilsynsmyndighetene ikke vet at de har tilsyn der i det hele tatt. Det, statsråd, kaller ikke jeg å ha kontroll over situasjonen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:24:49]: Olemic Thommessen vet meget godt at jeg nettopp har sendt ut forslag på høring om å overføre tilsynsansvaret fra mitt eget departement til Helsetilsynet, og det er fordi vi har fått et statlig barnevern. Den forrige regjeringen tok ikke ansvar for å styrke tilsynet. Jeg mener tvert imot at det er meget viktig, og vil derfor styrke tilsynsbiten.

Jeg vil også si at vi har gått meget nøye inn i den situasjonen som har vært ved en barnevernsinstitusjon, hvor det var en jente som døde for ikke så lenge siden. Det er nå full gjennomgang av denne saken, og jeg er trygg på at den vil få en nyttig oppfølging. Det er også slik at alle tilsynsmyndigheter nå skal satse på rustilsyn, og kompetansen skal økes i hele barnevernet hva gjelder ruskompetansen.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Ulf Erik Knudsen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:25:45]: Når barn og ungdom er i offentlige institusjoner, skal de være trygge. Vi har et barnevern i Norge som er forfulgt av skandaler, og det er noe vi ikke kan leve med. Spørsmålet er om vi faktisk burde få en stortingsmelding om saken, eller en redegjørelse fra statsråden, hvor hun ser på hvorfor det går slik, hvorfor det ikke er ryddet opp, og hvilke nye kontrollmetoder som kan settes i verk. Fremskrittspartiet har i den sammenheng bl.a. tatt til orde for mer uavhengige tilsyn.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva har hun konkret tenkt å gjøre, og til hvilket tidspunkt? Vi har nå en regjering som har sittet med flertallet i tre og et halvt år, og som ikke har evnet å rydde opp. Spørsmålet man nesten må stille seg, er om dette faktisk går på viljen. Vi vil gjerne ha svar nå på hva man konkret skal gjøre, og til hvilket tidspunkt.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:26:44]: Jeg har fått en rekke skriftlige spørsmål fra Høyre, og også fra Fremskrittspartiet, og jeg vil redegjøre for det på en meget grundig måte. Jeg vil understreke at det gjøres en meget god jobb i det statlige barnevernet, og den hjelpen som gis til det enkelte barn og den enkelte familie, er bedre enn før. Det er ikke slik, som Fremskrittspartiet tror, at hvis man har en 14-åring som ikke har det så greit, er det bare å sende ham vekk så ordner det seg selv. Det må metoder til som er gode. Det må være en behandling som funker. Derfor er det et kunnskapsbasert barnevern som er vårt svar.

Jeg vil også si at vi følger opp Fremskrittspartiets syn på tilsyn. Derfor overfører vi ansvaret for tilsyn til Helsetilsynet, for å få det mer uavhengig fra mitt departement og for å få et mer faglig og profesjonelt tilsyn.

Den største forskjellen mellom oss og Fremskrittspartiet er at Fremskrittspartiet ved hver eneste anledning har kuttet hundretalls millioner i det statlige barnevernet, og det blir det ikke mer kvalitet av.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:27:47]: Jeg synes det er gledelig å høre at dagens regjeringspartier nå anerkjenner MST-metoden og hjemmetiltak som en viktig del i barnevernet.

I valgkampen hørte vi ofte fra dagens regjeringspartier at vi ikke skulle sette bestemor ut på anbud. Allikevel har vi sett at den gruppen som kanskje er den mest sårbare gruppen vi har, nemlig barnevernsbarn, opplever at deres hjem er blitt satt ut på anbud, at de må flytte ut av fylket for å få et tilbud som tilfredsstiller på pris, selv om kvaliteten kan være akkurat den samme. Det har resultert i at mangeårig kompetanse som har jobbet med å gi disse sårbare barna et hjem, nå må legge ned. Dette er ikke ukjent for statsråden.

Hva har statsråden gjort, og hva har man tenkt å gjøre for at dette ikke skal fortsette? Dette er en uverdig situasjon for de aller svakeste i vårt samfunn.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:28:45]: Vi har gått meget nøye inn i tallene i forhold til hvor mange som flyttes ut av eget fylke, eller egen region, og de har gått ned i løpet av den perioden vi har hatt det statlige barnevernet. Det var jo en av hovedideene til Laila Dåvøy, at flere skulle få hjelp i sitt lokalmiljø. Det er også fulgt opp. Det betyr jo ikke at alle får hjelp i sitt lokalmiljø, eller i sin region, men det er det vi jobber mot, og vi går i riktig retning.

Når det gjelder kjøp av private barnevernsplasser, har vi skilt ut de ideelle organisasjonene og har en skjermet konkurranse når vi anskaffer oss disse. Det betyr jo ikke at alle får forlenget kontrakt med etaten, men det betyr bl.a. at flere ideelle plasser ble kjøpt i den forrige runden vi hadde, og vi har også forlenget perioden de har kontrakt med det offentlige fra to til fire år, pluss ett pluss ett, for å sikre stabilitet. Det er helt klart at representanten har rett i at flytting av barnevernsbarn ikke er heldig.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:29:52]: Jeg er helt sikker på at statsrådens solskinnshistorier fins. Problemet er bare at vi ikke måles på dem som det går best med. Vi måles på hvordan vi takler dem det går verst med.

Venstre og Regjeringa er enige om at barnevernet nok har myndighet til maktutøvelse overfor barn. Den historien som Olemic Thommessen kommer med, er påfallende. Man forventer jo at barnevernet tar det samme ansvaret, positivt og negativt, overfor et barn, som det foreldre skal ta. Det betyr at man forventer den samme omsorgen som foreldre skulle ha gitt, men man forventer også den samme autoritetsutøvelsen, med grensesetting og oppfølging med tanke på rus – det ligger også omsorg i grensesetting.

Jeg lurer på om statsråden er enig i at barnevernet faktisk har den myndigheten, og om de faktisk er villige til å utøve den myndigheten overfor barna.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:31:03]: Vi har gjennom årenes løp sett at en rekke barnevernsbarn ikke har fått de rettighetene de har krav på. Derfor har vi gjennom de siste årene utviklet ganske klare rettighetsforskrifter, slik at det enkelte skal ha rettssikkerhet. Men mange ganger settes jo disse rettighetsforskriftene noe opp mot kontrollen med det enkelte barn. Hvis man f.eks. har en mobiltelefon og handler narkotika med den, er det da rettssikkerheten som gjelder, å få lov til å beholde den telefonen? Eller kan institusjonen da gå inn og legge beslag på telefonen, slik foreldre ville ha gjort?

Jeg tror det er riktig å gå inn i disse rettighetsforskriftene på nytt, med tanke på at barnevernet har ansvar for grensesetting overfor barn og unge. Men det er også slik at det enkelte barnevernsbarn har rettssikkerhet.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:32:00]: Jeg synes egentlig det er ganske oppsiktsvekkende at statsråden nå sier at hun har full kontroll over barnevernet, når hun den 25. februar i Bergens Tidende sa noe annet. Da sa hun altså at noe var alvorlig galt i barnevernet. Alle som har lest Bergens Tidende de siste ukene, vil se at det er noe alvorlig galt i barnevernet. Statsråden varslet altså full gjennomgang. Har man kontroll over dette – når man sier til Bergens Tidende at det er noe som er alvorlig galt i barnevernet?

Og så har jeg lyst til å stille et spørsmål i forbindelse med den siste oppfølgingen, fra Trine Skei Grande. I 2007 avviste stortingsflertallet en gjennomgang av tvangsforskriften for å få den til å virke, på bakgrunn av akkurat den samme type saker som har vært i media, om rus og mangel på mulighet til å bruke tvang. Da avviste stortingsflertallet at det var behov for det. Nå sier statsråden at det åpenbart er behov for det. Betyr det at statsråden nå angrer på det hennes eget parti mente i 2007?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:33:05]: Jeg sa vel ganske tydelig at jeg ønsket å se på praktiseringen av rettighetsforskriften.

Når det gjelder bruk av tvang i barnevernet, er det gode muligheter til det innenfor dagens regelverk. Enkelte ganger er det helt nødvendig. Men vi vet jo generelt at hvis vi låser ungdom inne lenge, er det ikke slik at de kommer ut i den andre enden som langt mer integrerte samfunnsmennesker. Ofte gjør det vondt verre. Men mange ganger er det helt nødvendig å bruke tvang overfor barnevernsbarn.

Jeg mener at vi har gått inn i situasjonen i region vest veldig nøye. Det har også fått konsekvenser for hele det statlige barnevernet. Vi ser at vi skal styrke kompetansen i forhold til rus, og vi ønsker å styrke tilsynet over hele Norge når det gjelder rus. Men det er klart at slike enkeltepisoder med barn som dør i en barnevernsinstitusjon, er meget alvorlige.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:34:14]: Eg har eit hovudspørsmål til barne- og likestillingsministeren.

Vi har nettopp feira 8. mars. Samtidig var Regjeringa samla til budsjettkonferanse på Thorbjørnsrud, og vårens lønnsoppgjer er rett rundt hjørnet. Vi har i Noreg kome langt på likestillingsområdet, men vi ligg dårleg an når det gjeld likelønn. Det burde vere sjølvsagt at menn og kvinner får lik lønn for likt arbeid. I Noreg er dessverre situasjonen slik at kvinnene i svært mange år har vore den tapande parten i lønnskampen. Menn tener framleis 15–20 pst. meir enn kvinner i like stillingar.

Finansminister Kristin Halvorsen sa i den førre veka at ein likelønnspott vil bli ei valkampsak for SV. Eg ser ingen grunn til at Regjeringa skal vente til valkampen eller til neste periode med å kjempe for likelønn. Skal vi få fleire menn til å bli førskulelærarar, fleire menn til å bli sjukepleiarar og barnevernspedagogar, må vi gjere noko med likelønna. Skal vi få fleire til å dele meir på foreldrepermisjonen, vil likelønn vere svært viktig. Og skal vi kome i mål med likestilling, er likelønn ekstremt viktig. Vi kan derfor ikkje kome i mål med det sterke og viktige arbeidet som er blitt gjort på likestilling, før vi greier å få gjort noko med lønna. Derfor synest vi no at tida for handling er inne. Kristeleg Folkeparti ventar at Regjeringa som eit ledd i eit inntektspolitisk samarbeid lyftar likelønna inn i årets lønnsforhandlingar. Det er ikkje å blande seg inn i lønnsforhandlingane. Det er å ta eit politisk ansvar.

Vil Regjeringa og barne- og likestillingsministeren vere med på å ta eit ansvar for det?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:36:04]: Vi har jo satt ned Likelønnskommisjonen, så vi har ikke vært fornøyd med den utviklingen som vi har hatt på likelønnssiden de siste årene. Det er flere forslag som denne kommisjonen har kommet med. Det ene er tredelt fødselspermisjon. Der er jo representanten og jeg enige om at det forslaget som ble fremmet, ikke er godt nok og ikke tar godt nok hensyn til fleksibilitet. Men vi har varslet at vi ønsker å utvide pappakvoten til 14 uker. Vi har jo doblet den i løpet av den tiden vi har sittet, så dette er et meget viktig forslag.

Likelønnskommisjonen har også andre viktige forslag, bl.a. styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet, og at man skal få kompensert lønnsmessig for den tiden man har vært i fødselspermisjon. Det er ett av mange forslag.

Vi vil vurdere alle disse forslagene i samarbeid med partene i arbeidslivet. Noen har støttet Likelønnskommisjonens opplegg, og andre har vært mer kritiske, fordi de har ment at man ikke tar tilstrekkelig hensyn til lavlønnsgrupper som har stor kvinneandel, f.eks. hjelpepleiere og stuepiker. Jeg tror det er viktig å ha en god dialog med partene i arbeidslivet om disse spørsmålene. Det er ikke noe vi som politikere kan tre ned over partene, for det er partene som bestemmer lønnsdannelsen i Norge. Men vi har jo et trepartssamarbeid, og det er naturlig å diskutere disse spørsmålene i samarbeid med partene.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:37:36]: Likelønnskommisjonens utgreiing kom for litt over eit år sidan. Regjeringa har hatt god tid til å vurdere tiltak, men har likevel ikkje kome med konkrete forslag.

Finansminister Kristin Halvorsen har sagt at ho ønskjer ein likelønnspott. Eg synest det er eit godt forslag. Kristeleg Folkeparti ønskjer det, og vi har fremja forslag i Stortinget om at Regjeringa må kome med forpliktande tiltak, utan at vi har fått gehør for det.

Når det gjeld fedrane sin situasjon og det med fedrekvote, har ikkje Regjeringa gjort veldig mykje i denne perioden. Ho har kome med to ekstra veker – teke to veker frå den felles permisjonstida som ein hadde frå før.

Når det gjeld sjølvstendig oppteningsrett for far, har ikkje Regjeringa gjort noko i den tida – tre og eit halvt år – ho har sete med makta. Eg ventar eigentleg at Regjeringa får fram fleire konkrete tiltak mens ein har moglegheit til det. Det er mykje som har vore vurdert i lang tid. Eg trur at likelønnspott må til, skal vi få konkrete resultat. Når det gjeld dei andre punkta, har det vore små skritt – vi hadde trudd at det kom til å bli større skritt frå denne regjeringa.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:38:42]: Vi har gjennomført en stor økning i pappakvoten. I tillegg har vi gjort det som den forrige regjering sa den skulle gjøre – men som den ikke gjorde – nemlig å innføre opptjeningsrett for selvstendig næringsdrivende. Det betyr mye. Det er langt flere som har rett til pappapermisjon nå enn det som var tilfellet tidligere, så her har vi gått mange skritt i riktig retning.

Jeg vil si at dette er et spørsmål jeg vil diskutere med partene i arbeidslivet. Det Kristin Halvorsen har sagt, må i tilfelle gjelde for neste hovedoppgjør, og ikke for oppgjøret nå til våren. Vi må finne et opplegg i samarbeid med partene, som det er tilslutning til.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Ulf Erik Knudsen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:39:30]: Jeg har gleden av å være gift med en spesialsykepleier med fire–fem års utdanning innen et høyskolerelatert yrke. Vi klarer oss godt økonomisk, men ikke på grunn av sykepleierens lønning – vi har relativt hyggelige lønninger her i huset. Men vi kjenner altså denne lønnsskjevheten på kroppen.

Regjeringspartienes politikere tar ofte til orde for dette med likelønn. Men jeg må igjen minne om at man faktisk har flertall, og at man da ikke bestandig skal bruke tiden til å snakke seg bort, men forsøke å handle. Dette er et problem som i stor grad kan løses i løpet av vårens lønnsoppgjør – så nå etterlyser jeg handling, ikke snakk, fra den sittende regjering.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:40:34]: Vi har lang tradisjon i Norge for at regjeringen ikke dikterer lønnsdannelsen.

Jeg er litt overrasket over at Ulf Erik Knudsen mener at vi skal gå inn og diktere dette, all den tid hans parti ønsker langt mer individuelle lønnsfastsettelser – da skal altså sykepleieren selv forhandle med det enkelte sykehus og se hvor mye man er verdt! Det at Regjeringen ikke skal ha noen holdning med hensyn til lønnsdannelse, er jo stikk i strid med den politikken som er Fremskrittspartiets svar – så her er det fundamental forskjell i synet på hvordan lønnsdannelse skal finne sted.

Jeg mener at vi skal gjøre dette i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi har hatt en høringsrunde om Likelønnskommisjonens opplegg. Den har fått tilslutning fra noen, men mange har vært sterkt imot det opplegget og den modellen som skisseres. Derfor må vi, i samarbeid med partene i arbeidslivet, diskutere hva slags innretning et eventuelt opplegg skal ha. Vi kommer ikke til å diktere noen løsning for dette.

Presidenten: Linda C. Hofstad Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:41:45]: Regjeringen bidrar til å opprettholde det offentlige monopolet på områder der kvinner har betydelig kompetanse. Dette fører til av kvinner må finne seg i dårligere lønn i offentlig sektor. Innenfor omsorgssektoren spesielt går kvinner glipp av innflytelse over egen arbeidshverdag, bedre karrieremuligheter og ikke minst høyere lønn, fordi det nesten er umulig å starte egen virksomhet. Ja, man kan nesten tro at det er Regjeringens ideologiske skylapper som hindrer kvinner i å få de samme muligheter som menn. Jeg går ut fra at det ikke er statsrådens hensikt.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for at f.eks. sykepleiere skal kunne starte egen virksomhet og tilby omsorgstjenester på lik linje med f.eks. tannleger, leger, advokater og ingeniører? De har gjort det i alle år, men i de kvinnedominerte yrkene er det helt umulig.

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:42:53]: Jeg er litt usikker på hva dette spørsmålet egentlig inneholder.

For det første er det mulighet for sykepleiere å jobbe i privat virksomhet, men det er altså ikke slik at private løsninger betyr bedre kvinnelønninger. Hvis vi ser til land hvor en vesentlig større andel av helsevesenet er privatisert, er det ikke slik at kvinnelønningene der er bedre. Det er typisk for Høyre at hver gang de har en utfordring, er privatisering løsningen.

Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, vil jeg bare si: Hvis man ønsker å starte egen virksomhet, har vi, i motsetning til Høyre, innført fødselspermisjon for denne gruppen. Det har stor betydning. Jeg vet at mange kvinnelige gründere har vært usikre på å starte egen virksomhet, nettopp fordi de ikke har hatt den trygghet som de nå har fått – takket være vår regjering, ikke den forrige regjeringen.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:43:50]: Det er ikke tvil om at lønnsordninger og permisjonsordninger faktisk henger sammen, og at den ene får konsekvenser for den andre. Problemet til Likelønnskommisjonen var at de på et vis sa at det var familiens problem – at familien måtte innrette seg etter det – mens det for Kristelig Folkeparti har vært veldig viktig at dette er samfunnets og arbeidslivets utfordring, ikke familiens.

Når vi i dag ser at det er 35–40 pst. av fedrene som ikke benytter seg av foreldrepermisjonsordningen, og at det er én av fem fedre som ikke har rettigheter til det, vil vi aldri klare å komme opp på et nivå hvor vi faktisk får til den likheten i arbeidslivet.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Kommer nå endelig oppfølgingen av mannsmeldingen, med selvstendig opptjeningsrett for alle fedre? Vil statsråden inkludere studentpappaer i en slik type ordning – de som ikke har lønnet arbeid, men som også trenger å få være sammen med sine barn?

Statsråd Anniken Huitfeldt [10:44:49]: Jeg er jo enig i noe av det representanten sier om Likelønnskommisjonens opplegg, for det som var et av utsagnene, var jo at kvinner er for lenge borte og derfor skvises ut av arbeidslivet. Vi har jo ganske systematiske data gjennom mange år som viser at økt foreldrepermisjon har økt kvinners yrkesdeltakelse. Vi har altså en av verdens lengste fødselspermisjoner og den høyeste sysselsettingen av kvinner, 80 pst. Det bare viser at fødselspermisjon faktisk er en vei til integrering i arbeidslivet – ikke ekskludering.

Så er jeg enig i at selvstendig opptjeningsrett for alle er et viktig mål. Vi har innført nye rettigheter for stadig flere, vi har økt pappapermisjonen – men vi vil komme tilbake til disse spørsmålene på et senere tidspunkt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:45:44]: Jeg har et spørsmål til statsråd Solhjell som ikke er direkte under hans ansvarsområde, men der han har deltatt kraftig i det offentlige ordskiftet. Jeg syns derfor det kan være passende å bruke Stortingets talerstol til også å diskutere slike viktige saker.

Venstre var det første partiet som mente at man måtte finne ordninger som betaler kunstnere også for det som skjer av fildeling på nettet. Det har SV også famlende begynt å bevege seg inn i, mens kulturministeren i den regjeringen som Solhjell sitter i, har sagt om Venstres standpunkt at Venstre mister all troverdighet som kulturparti, og at Venstres forslag brutalt vil slå beina under norsk kulturliv. Når vi begynner å beskrive hvilke ordninger vi faktisk kunne laget, som jeg mener er bedre utviklet enn de ordningene SV har lagt fram i sitt program, mener kulturministeren i Regjeringen at lenger unna virkeligheten skal det godt gjøres å komme.

Så jeg har egentlig et veldig enkelt spørsmål: Deler statsråd Solhjell kulturministerens meninger om Venstres initiativ på dette området?

Presidenten: Statsråd Solhjell er ikke konstitusjonelt ansvarlig for dette spørsmålet, men han velger selv i hvilken grad han ønsker å besvare det.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:47:08]: Eg skal i alle fall kort gjere greie for Regjeringas politikk og mitt eige syn i dette spørsmålet.

For det første er det slik at dei opphavsrettsvedtaka som vi har i dag, kjem til å bestå, og eg trur ikkje dei i vesentleg grad er ei hindring for at ein kan lage andre forretningsmodellar og andre system som sikrar at opphavsmenn får betalt for sine åndsverk, samtidig som ein kan nytte dei moglegheitene Internett gir for f.eks. å dele kultur og kunnskap. Problemet i dag er jo, som eg er sikker på at representanten er einig i, at veldig mange opphavsmenn faktisk ikkje får betalt for spreiing og bruk av sine åndsverk på grunn av at systema ikkje fungerer godt nok. Det er altså ikkje behov for å ta frå opphavsmenn rettane til deira eigne åndsverk. Det er eit viktig prinsipp som Regjeringa står bak, og som har brei støtte. Derimot vil ein i åra framover måtte sjå på moglegheiter for å utvikle system for det. Eg har lagt merke til at kulturministeren òg har uttrykt seg i same retning, at det er viktig å slå ring om opphavsrettsregelverket, men at det absolutt kan førast ein diskusjon om kor ein skal gå vidare.

Det er også det som ligg til grunn i Soria Moria-erklæringa. Så er det slik at SVs noverande program og forslag til program går inn i ein viktig diskusjon om korleis vi skal sørgje for at dei utruleg viktige moglegheitene som ligg der til å spreie kunnskap og kultur gjennom nettet, faktisk vert brukte. På mitt område, som er kunnskap, har vi jo ordningar som kan vere inspirasjon til det. Og ein har kome veldig langt. Ein har faktisk sørgt for betaling til opphavsmenn, og ein gjer læremiddel tilgjengelege på nettet. Liknande system må vi etter mitt syn òg føre ein debatt om innan kulturfeltet.

Trine Skei Grande (V) [10:49:06]: Jeg er veldig enig med statsråden, og jeg regner da med at kulturministerens karakteristikk av Venstre ikke kan stå lenger. Men da beveger vi oss inn på det neste, nemlig hvordan denne loven skal håndheves. I dag er det mange som kjemper for en lov som egentlig ikke blir håndhevet. Man kjemper for prinsipper som man egentlig ikke vil sette ut i livet. Men noen ønsker da en privatpraktisering av den håndhevingen, nemlig at nettselskapene skal være tvunget til å dele ut informasjon og stenge fildelere ute fra det offentlige rom – som faktisk også Internett er en del av. Det har heldigvis Telenor sagt nei til, mens statsråd Trond Giske har uttalt at det er en god idé og en god straff.

Så spørsmålet er: Når man ikke kan håndheve dette på vanlig måte, mener statsråden at man skal privatpraktisere håndhevningen – eller skal man faktisk håndheve denne loven på samme måte som man håndhever andre lover?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:50:12]: Representantens karakterisering av kulturministeren i denne saka er etter mitt syn heilt feilaktig. Tvert imot handhevar kulturministeren det regelverket vi har, som er bygd på at opphavsmenn skal styre over sitt åndsverk og få betalt for det. Det er eit viktig prinsipp som det er brei einigheit om skal bestå.

Så har også Post- og teletilsynet, som representanten sikkert er kjend med, hatt ein omfattande prosess dei seinare åra der ei rekkje andre aktørar har vore involverte, der ein har prøvd å slå fast prinsippet for nøytralitet på nettet – altså at sjølve nettet, som ein kan sjå på som ei samferdselsåre, ikkje skal innhaldstyrast, men skal vere nøytralt. Telenor har i eit vedtak nyleg følgt opp dette. Og eg har ikkje registrert at kulturministeren eller andre i Regjeringa på noko tidspunkt har sagt noko imot det vedtaket – tvert imot er det Post- og teletilsynet si grunngjeving som ligg til grunn her.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ulf Erik Knudsen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:51:20]: Av spørsmålsutvekslingen mellom Venstre og utdanningsministeren kan det høres ut som om SV og Venstre stemte imot den gjeldende åndsverksloven. Jeg vil faktisk bare påpeke at begge partier stemte for at det er forbudt å stjele åndsverk i Norge.

Det virker som om man fra SVs side har tenkt å løse dette med fildeling med å legge en avgift på lovlig omsetning. For å ta et tenkt eksempel: Det er altså da slik at jeg, som laster ned lovlig, skal betale for sønnen til statsråd Solhjell, som f.eks. laster ned ulovlig. Dette er et utspill jeg godt kunne tenke meg kom fra en SV-ungdomspolitiker, men når det kommer fra en utdanningsminister, så hopper jeg i stolen. Utdanningsministeren skal være et moralsk forbilde bl.a. for skoleungdommen i Norge. Hvilken holdning og hvilket moralsk forbilde er man når man sier at ulovlig fildeling er helt ok?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:52:25]: Sonen min er tre år, og forhåpentleg lastar han ikkje ned verken ulovleg eller lovleg – men det er no ei anna sak.

Eg trur ikkje representanten Knudsen høyrde etter, eller han ville ikkje høyre, kva som eg faktisk sa i den førre replikkvekslinga. Eg presiserte at eg er for ei åndsverklov som SV, riktig, har stemt for i Stortinget, som gjev opphavsmenn rettar til sine verk, og som skal sikre betaling for det. Så eg gjentek: Eg er for det. Problemet er at lova i dag i omfattande grad vert broten, og at vi må tenkje nytt i framtida om korleis vi kan sikre desse rettane for opphavsmenn. Eg er altså imot ulovleg fildeling. Derimot er eg for å føre ein debatt om ein kan tenkje seg system der ein brukar moglegheitene til spreiing av kultur og kunnskap, som gjer at fleire kan få nytte av det, slik vi f.eks. har klart det innanfor læremiddelfeltet, og som samtidig sikrar betaling for opphavsmenn.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:53:23]: Når det gjelder akkurat det siste punktet, om fri flyt i nettene, synes jeg at statsråden kunne ta med seg en hilsen tilbake til statsråd Navarsete. Vi har nemlig nettopp hatt en disputt om mulighetene når det gjelder TV, og jeg synes ikke akkurat Regjeringen ligger i front på det området.

Når det gjelder håndhevelse av åndsverkloven, ønsker alle å finne frem til løsninger innenfor nettet på hvordan vi skal gjøre det. Problemet er at SV later til å ignorere det Solhjell står her og sier at man vil beskytte, man bagatelliserer altså at man faktisk stjeler folks eiendom. Man signaliserer til og med at noen skal betale for noe som andre har misbrukt.

Hva er den prinsipielle forskjellen mellom det å eie et åndsverk og det å eie en gjenstand? Er det slik i samfunnet at hvis man stjeler nok klær, eller biler, skal da staten på en måte stille opp og kjøpe det for oss?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:54:38]: Eg er for rettar til åndsverk, og at ein skal ha betalt for det. Men sidan representanten tek det opp, vil eg gjerne kort prøve å fortelje at det er nokre forskjellar mellom f.eks. ein bil og kunnskap, som eg har ansvaret for. Viss representanten gjev meg sin bil, har eg ein bil, representanten har ingen bil. Viss representanten lærer meg noko, noko han stadig gjer, kan representanten det, og eg kan det òg. Spreiing av kunnskap, deling av kunnskap og kulturoppleving har det i seg at det vert meir av det viss fleire får tilgang til det. Så vi bør altså lage system som sørgjer for deling av det. Men ulovleg fildeling, eller at opphavsmenn ikkje får betalt, er likevel noko som vi må slå ned på. Derfor har Regjeringa ein klar politikk på at vi har ei åndsverklov, at vi er imot ulovleg fildeling. Men vi bør føre ein debatt om korleis vi kan foreine omsynet til deling med at opphavsmenn får betalt.

Presidenten: Presidenten: Stortinget går videre til neste hovedspørsmål – fra Øyvind Korsberg.

Presidenten vil benytte den tiden Korsberg bruker opp til talerstolen, til å minne om at spontanspørretimen er et spørreinstitutt til konstitusjonelt ansvarlig statsråd, og en bør kanskje være noe forsiktig med å gjøre det til et rent debattforum om forhold som statsråden ikke er konstitusjonelt ansvarlig for. Denne oppfordringen er rettet til alle sammen.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:56:07]: Takk president, jeg skal prøve å holde meg innenfor det reglementet.

Jeg har et spørsmål til fiskeri- og kystministeren. EU-parlamentets komité for det indre markedet vedtok i forrige uke et forbud mot import av selprodukter til EU. Dette er ikke en ny sak, det er en sak som har rullet og gått i årevis. Det har vært krefter for dette forbudet, så det bør derfor ikke komme som en stor overraskelse. Men det jeg spør meg om i denne saken, er hvor Regjeringen har vært hen.

Jeg registrerer også at EU-lobbyist Magnus Karlsrud Dahlen mener at Regjeringen har sovet i timen og at norske myndigheter kunne ha prøvd å få til en høring i EU-parlamentet. Saksordfører Diana Wallis mener at Norge har vært rimelig fraværende i debatten, og Christel Schaldemose i Det europeiske sosialdemokratiske partiet etterlyser norsk informasjon og påvirkning. Sånn kunne jeg fortsatt ganske lenge. Da er egentlig spørsmålet til ministeren: Hvorfor har Regjeringen vært så til de grader passiv i denne saken?

Statsråd Helga Pedersen [10:57:28]: Regjeringen har overhodet ikke vært passiv i denne saken. Vi har vært meget aktive, og har i et par år nå jobbet veldig målrettet for å påvirke EU-politikerne i denne saken. Jeg har selv hatt møter både med EUs fiskerikommissær, med EUs miljøkommissær – statsministeren har tatt opp dette med EU-kommisjonens leder, og utenriksministeren har hatt flere møter med både EU-parlamentarikere og kommisjonen i denne saken, bl.a. har han møtt den omtalte Diana Wallis personlig. Vi har jobbet direkte mot samtlige medlemsland i EU, ambassadene våre har vært aktive i alle 25 hovedstedene, og vi har også jobbet målrettet på embets- og ekspertnivå mot EUs dyrevernsmyndigheter. Nå ligger saken til behandling i EU-parlamentet.

Det er fire komiteer som skal behandle denne saken. Den første komiteen har levert sin innstilling i saken. Men jeg vil jo understreke at dette er en sak som det ennå ikke er konkludert i fra EUs side. Flere komitébehandlinger gjenstår, plenumsbehandling gjenstår, og det gjenstår også at EU-parlamentet og Ministerrådet blir enige. Det er de ennå ikke blitt. Norge vil fortsette å jobbe målrettet for å få gjennomslag for sine synspunkter også i fortsettelsen.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:58:57]: Jeg takker statsråden for svaret. Men jeg registrerer at det er en lang rekke personer som er engasjert i saken, og som altså retter en kraftig kritikk mot Regjeringen for å ha vært fraværende. Det at man sier at man har vært meget aktiv, tror jeg er en sannhet med visse modifikasjoner ut fra hvem man lytter til her.

At Regjeringen har brukt tradisjonelle kanaler, er for så vidt greit nok, men her bør man gå ut på bred front. Man bør ha mange stemmer i denne saken. Så er det jo sånn at vi på Stortinget har muligheten til å øve innflytelse på parlamentarikere i Europaparlamentet. Hvorfor har Regjeringen ikke brukt Stortingets parlamentariske kontakter opp mot Europaparlamentet, som man har muligheten til?

Statsråd Helga Pedersen [10:59:51]: Det har Regjeringen faktisk gjort. I fjor vår var en rekke parlamentarikere fra EUs fiskerikomité på reise i Norge. Jeg hadde personlig møte med dem i Tromsø, og tok opp selsaken der. Der var også representanter fra Det norske storting til stede og var med på å snakke om selsaken.

Jeg ønsker engasjement fra stortingspolitikerne hjertelig velkommen i denne saken. Hvis det er noen som har lyst til å være med og bidra, skal aktuelle stortingspolitikere få anledning til det. Det legger i hvert fall ikke Regjeringen noen restriksjoner på.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H) [11:00:49]: Det er vel ingen som er i tvil om at den norske regjeringen fullstendig har sovet i timen. Alle varsellampene burde allerede i 2006 ha vært tent, og dette hus burde også ha vært kraftig engasjert i denne saken.

Det som faktisk er i ferd med å skje nå, er at Regjeringen mer eller mindre forbereder norsk selfangstnærings bisettelse i stedet for å være på banen i saken. Vi kan i år risikere at de siste som drifter i Barentshavet og i Kvitsjøen, og som er aktive på dette området nå, gir opp på grunn av Regjeringens passivitet.

Forbereder man eller forbereder man ikke å iverksette en WTO-klage i dette spørsmålet? Jeg ber statsråden om å være presis i sitt svar. Dette handler om den økobalansen vi faktisk har i norsk og internasjonal forvaltning innenfor uttak av biomasse, hvor vi vet at sjøpattedyr tar ut like mye biomasse totalt som norsk … (presidenten avbryter) fiskerinæring.

Statsråd Helga Pedersen [11:01:55]: Jeg er helt enig i representanten Kristiansens beskrivelse av selfangstens betydning i en økosystembasert forvaltning av våre marine ressurser. Derfor har Regjeringen lagt ned et så stort arbeid for at vi skal kunne videreføre denne næringen og tradisjonen også i framtiden og sikre markedsmulighetene for norske selprodukter.

Derfor har vi, som jeg redegjorde for til forrige spørrer, jobbet aktivt på embetsnivå. Statsministeren, utenriksministeren og jeg selv har gjennomført en rekke møter i denne saken, og vi kommer til å fortsette å jobbe mot EU for å få gjennomslag for våre synspunkter. I denne saken er det ikke konkludert ennå.

Dersom det skulle bli en «worst case»-konklusjon i denne saken fra EUs side, vil vi selvfølgelig forbeholde oss retten til å ta saken videre til WTO.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:03:05]: Når eg høyrer på statsrådens argumentasjon, tenkjer eg litt tilbake til Stoltenberg I-regjeringas engasjement mot Sellafield. Der òg snakka dei med utruleg mange og skulle gjera mykje, men det skjedde ingen ting. Så kom Bondevik II, og første helga den regjeringa eksisterte, var saka på dagsordenen, og ein fekk ei løysing.

Eg trur dette har litt med engasjement å gjera. I barndommen min var det ein sketsj om mannen som ikkje kunne le. Problemet var ikkje at han ikkje kunne le, men det var ikkje noko hjarteleg over det. Eg lurer på om eg her er ved kjernen: Har Regjeringa vore litt forsiktig med å visa engasjement i denne saka? Har ein vore litt forsiktig for ikkje å trå nokon på tærne? Dette er ei lita sak, men det er ei kjempeviktig sak for Noreg. Ho er viktig prinsipielt, og ho er viktig praktisk. Eg håpar at i tida framover kjem Regjeringa til å visa større engasjement. Spørsmålet er: Har ein vore litt forsiktig og vist litt lite engasjement?

Statsråd Helga Pedersen [11:04:09]: Svaret er nei. Vi har vist et stort engasjement i denne saken.

Hvis man går tilbake og ser loggen over alle de kontaktene som er tatt med samtlige av EUs medlemsland, med sentrale kommissærer, inkludert EU-kommisjonens leder Barroso, og med EU-parlamentarikerne, inkludert det møtet utenriksministeren hadde med Diana Wallis, tror jeg man kan konkludere med at det ikke har manglet på engasjement, verken når det gjelder tidsbruk, ressursbruk eller innlevelse i måten saken har vært presentert på.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [11:04:54]: Norge har rike tradisjoner med å forvalte naturens ressurser på en bærekraftig måte. Vi må alle være enige om at enkelte tradisjonelle næringer, som sel- og hvalfangsten, etter hvert begynner å få et ganske skjørt næringsmiljø, og faren for at kompetansen forsvinner, er åpenbar.

Det er et dårlig signal overfor næringsutøvere og rekruttering til næringen at myndighetene blir oppfattet som å være likegyldige, jf. selsaken og EU, der saksordføreren for selsaken i EU sa at Norges stemme har vært fraværende.

Er statsråden bekymret for framtiden til sel- og hvalfangstnæringen i Norge, og hvilke strategier har statsråden for å følge opp saken, både nasjonalt og internasjonalt, for å fremme næringen og øke rekrutteringen til næringen, som trengs så sårt?

Statsråd Helga Pedersen [11:05:52]: Selfangstnæringen er en viktig tradisjon i Norge. Den har en viktig plass i en økosystembasert forvaltning av våre ressurser. Vi har også lagt stor vekt på at norsk selfangst skal skje med en høy standard i dyrevelferd.

Når det er sagt, må en også si at selfangstnæringen i Norge i dag er marginal. I fjor hadde vi fire fartøy i Vestisen. Hvor mange vi får i år, er ennå ikke avklart. Regjeringen støtter selfangsten med nær 13 mill. kr, dvs. med 3 mill. kr pr. båt. Det er et tegn på at vi prioriterer den næringen, selv om den i antall utøvere og økonomisk utkomme ikke er veldig stor, heller ikke i norsk sammenheng.

I andre enden skal vi fortsette det målrettede og engasjerte arbeidet vi har for å sikre markedsadgang for norske selprodukter. Vi skal videreføre jobben mot både EU-parlamentarikerne og medlemslandene. Dersom de til syvende og sist skulle konkludere på en måte vi ikke ønsker, forbeholder vi oss retten til å gå videre til WTO.

Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.

Tord Lien (FrP) [11:07:16]: Det er jo ikke bare EU-byråkrater og folk i det systemet som er kritiske til Regjeringen. Det er også tidligere arbeiderpartitopp, Torstein Moland, som sier følgende:

«Mitt inntrykk er at norske myndigheter gjør ingenting eller lite for å hindre at forslaget vedtas.»

EU har jo fisket ned store deler av sine fiskebestander og håper kanskje nå at selen skal ta knekken på våre fiskebestander. Moland sier videre:

«… faren er stor for at forslaget i neste omgang blir overført til andre arter som dyrevernlobbyen legger sin elsk på.»

Dette er dramatisk. Det handler ikke bare om hvalfangst, men det handler om hele den norske høstingskulturen – på villrein, på hval og på en hel rekke fugle- og fiskearter. Kan statsråden garantere at Regjeringen vil vise et større engasjement enn man hittil har gjort i denne saken, dersom EU forsøker å gjøre denne saken EØS-relevant?

Statsråd Helga Pedersen [11:08:20]: Regjeringen har lagt ned et betydelig arbeid i denne saken. Det kommer vi selvfølgelig til å gjøre også i fortsettelsen for å få gjennomslag for våre synspunkter og for å videreføre norsk selfangst.

Når det gjelder det som Norges Jeger og Fiskerforbund har tatt opp, er det klart at det handler både om å sikre markedsadgang for norske selprodukter og om å videreføre selfangsten både i Vestisen og i Østisen, noe vi gjør ved å støtte denne næringen med statlige midler. Det er jo noe som Fremskrittspartiet prinsipielt er imot, men denne regjeringen har valgt å gjøre det. Vi har også økt kvotene på kystsel og økt skuddpremien for å sikre et uttak av kystsel.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Torbjørn Hansen (H) [11:09:20]: Mitt hovedspørsmål går også til fiskeri- og kystministeren.

Det har ikke manglet på fine ord og valgløfter når det gjelder Regjeringens nordområdesatsing. Dette skulle prisverdig nok være det store prosjektet. Til tross for den varslede storsatsingen har Regjeringen likevel bare én statsråd fra Nord-Norge, og vi har sett en påfallende passivitet i viktige saker for regionen. En meningsmåling utført av A-pressen i september 2008 viser at folk i nord er skuffet over Regjeringens faktiske nordområdesatsing. I morgen skal Regjeringen presentere sin nye strategi for nordområdene med tittelen «Nye byggesteiner i nord.» Men det er allerede i dag lett å se at det er et gap mellom løfte og leveranse. Vi ser det i selsaken, hvor det er åpenbart at Regjeringen har sovet i timen, selv om det har pågått en offentlig, langvarig prosess i Europaparlamentet om en sak som nesten utelukkende handler om norske interesser. Jeg synes det er underlig at fiskeriministeren nå avviser at Regjeringen har vært passiv, når utenriksministeren var ganske ydmyk og sa rett ut i Europautvalget 6. mars at Regjeringen kunne vært mer aktiv i forhold til å bruke norske parlamentarikere inn mot EU-parlamentet.

Folk og fiskere i Nord-Norge er også opprørt over måten Regjeringen har håndtert seismikkskytingen på, og over hvor dårlig dette har vært koordinert mellom Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet. Regjeringen har skapt unødvendig frustrasjon og konflikt i en prosess som alle visste kom til å bli vanskelig. Tilsvarende gjorde det stor skade at fiskeriministeren i 2006 sov i timen og lot forslag om NO_x-avgift, som var ødeleggende for norsk fiskerinæring, passere over bordet under budsjettbehandlingen for 2007.

I forbindelse med Regjeringens håndtering av finanskrisen tok det også påfallende lang tid før fiskeriministeren tok stadig flere desperate rop om tiltak fra fiskerinæringen i Nord-Norge på alvor. Man ble i månedsvis holdt med prat om at det var markedet som sviktet, og at de generelle tiltakene var tilstrekkelige.

Når vil Regjeringen gjenoppta kontakten med næringslivet i våre nordligste fylker?

Statsråd Helga Pedersen [11:11:19]: Mange av mine kolleger og jeg har utstrakt kontakt med både næringslivet og andre miljøer i Nord-Norge, og som finnmarking må jeg jo si at stemningen i Nord-Norge er en helt annen i dag enn den var for fire år siden. Ta f.eks. gjenåpningen av Barentshavet. Vi la fram en forvaltningsplan som både sikret petroleumsnæringen tilgang til nye arealer, og som sikret optimisme bl.a. i Hammerfest-miljøet og også andre steder langs kysten, samtidig som Norges Fiskarlag sa at de hadde fått gjennomslag for alle sine punkter. Vi tok altså samtidig både fiskerihensyn og viktige miljøhensyn.

På mitt område har vi langt på vei bekjempet overfiske i Barentshavet. Det har ført milliardverdier tilbake til fiskerinæringen og til fellesskapet. Halvparten av laksekonsesjonene i årets runde går til Nord-Norge. Vi har etablert seilingsleder, fulgt opp de faglige anbefalingene for oljevernberedskap. Vi styrker slepebåtberedskapen i nord. Vi har styrket forskningen i nord på mange områder, også på det som handler om marin bioprospektering, der vi har slått fast at Tromsø skal være hovedstaden for det. Vi har også møtt finanskrisen med offensive tiltak som fiskerinæringen har tatt godt imot. På veldig mange områder har vi lagt ned betydelige tiltak som sikrer optimisme, og i morgen skal fem av Regjeringens statsråder til Tromsø for å presentere trinn 2 i nordområdesatsingen. Det står altså i en sterk kontrast til det engasjementet som den forrige regjeringen hadde på dette området.

Torbjørn Hansen (H) [11:13:07]: Det er ofte lett for en statsråd å liste opp tiltak som en regjering i løpet av fire år har satt i verk i Nord-Norge. Men den stemningen som statsråden her beskriver, stemmer overhodet ikke med den stemningen som vi leser om i avisene, og som vi møter ute i næringslivet i Nord-Norge.

La oss ta selsaken, hvor statsråden tydeligvis ikke har gjort jobben sin i forhold til å påvirke Europaparlamentet. Alle signaler tyder på det. Statsråden sa på mandag i FiskeribladetFiskaren at dette vedtaket sannsynligvis vil være i strid med WTO-avtalen. Det er en ganske alvorlig påstand hvis det medfører riktighet. Kan statsråden nå garantere fiskerinæringen i Nord-Norge at hvis dette vedtaket er i strid med WTO-avtalen vil Regjeringen uten å nøle bringe denne saken inn for WTO-domstolen akkurat slik som den gjorde med laksesaken?

Statsråd Helga Pedersen [11:13:56]: Nå nevnte jo representanten Torbjørn Hansen en annen sak der Regjeringen har et stort engasjement, nemlig det å sikre markedsadgang for norske sjømatprodukter, noe som ikke minst kommer fiskeri- og sjømatnæringen i Nord-Norge til gode.

Vi har hatt et stort engasjement, og vi skal videreføre vårt store engasjement også i selsaken. Selv har jeg hatt møte både med parlamentarikere, med politikere, enkeltmedlemsland i EU og med to av EUs kommissærer, men det er altså ikke slik at Regjeringen kan diktere EU i denne saken.

Når det gjelder finanskrisen, tror jeg nok representanten Hansen kan være enig med meg i at det er ikke noe Stoltenberg II-regjeringen har påført verken fiskerinæringen eller andre bransjer, men det er en situasjon som Regjeringen møter med aktive tiltak for å dempe konsekvensene, ikke minst når det gjelder fiskerinæringen. Den store forskjellen mellom det vår regjering gjør, og det som Bondevik II-regjeringen gjorde, er jo at vi har en aktiv politikk i forhold til nordområdene og Nord-Norge.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål, i og med at tiden er fremskreden – først Øyvind Korsberg.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:15:21]: Da denne regjeringen tiltrådte, sa fiskeriministeren at det skulle være «lys i husan», og da har jeg egentlig bare noen enkle spørsmål.

Har det under denne regjeringen blitt flere eller færre fiskere? Har det blitt flere eller færre mottaksanlegg? Jobber det flere eller færre i fiskeriindustrien? Bor det flere eller færre i kystkommunene? Og er statsråden fornøyd med at man har et overfiske i Barentshavet på over 1 milliard pr. år?

Statsråd Helga Pedersen [11:15:51]: Denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Det er ingen tvil om at fiskerinæringen har hatt noen veldig gode år under denne regjeringen. Det skyldes selvfølgelig ikke bare Regjeringens politikk, men vi har aktivt bidratt gjennom forskning, gjennom Marint verdiskapingsprogram, gjennom bifangstordningen – for å ta et fiskeripolitisk tiltak – nettopp for å bygge opp under aktiviteten i de kystsamfunnene som har slitt mest over lengre tid. Ta et lokalsamfunn som Båtsfjord, der det faktisk har blitt lys i fabrikkene igjen. Ta et samfunn som Sørvær i Hasvik, der det er aktivitet igjen – og slik kan vi ta flere av de mest utsatte fiskeværene. Det er åpenbart at finanskrisen setter en i en vanskelig situasjon og medfører veldig usikre tider – både for fiskerinæringen og de fiskeriavhengige kystsamfunnene i Nord-Norge. Der har vi lagt tiltak på bordet: garantiordninger, føringstilskudd, markedsføring … (presidenten avbryter).

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [11:17:00]: Det er viktig å diskutere nordområdesatsingen med Regjeringens eneste minister fra Nord-Norge.

I 2006 var Regjeringen i Tromsø med et større antall statsråder enn noen gang på nordnorsk jord og lovte tidenes satsing på nordområdene. Nå skal de tilbake i morgen for å videreføre dette. Jeg står her med et hefte som oppsummerer den nordområdesatsingen som ministeren skryter av, som er så mye bedre enn den forrige regjeringens. Jeg har gått nøye gjennom det. Det er i stor grad en opplisting av beløp fra ulike budsjetter, og som ville ha stått der uansett om man hadde listet det i hop til 1 milliard kr. Men det som Nord-Norge forventer, og som nordnorske medier har forventet og etterlyst, er at denne satsingen skulle bli noe utover det som man ellers kunne ha forventet ville komme ut fra en rettferdig fordeling til Nord-Norge. Er det på samme måte man nå skal fortsette?

Statsråd Helga Pedersen [11:18:06]: Det er jo ikke slik at de pengene Regjeringen har bevilget til nordområdene, er noe som kommer av seg selv, nærmest uansett. Derfor fikk ikke den forrige regjeringen på plass de bevilgningene. Nå har vi fått på plass mange viktige bevilgninger som skaper optimisme, og som skaper utvikling i Nord-Norge.

Så er det slik at mange av lokalsamfunnene i Nord-Norge over veldig lang tid har vært gjenstand for en negativ utvikling. Den blir ikke snudd over natten. Vi har fått til utrolig mye i denne stortingsperioden, men vi er nødt til å videreføre dette arbeidet i neste stortingsperiode for virkelig å se resultater av det. Det er et generasjonsprosjekt som vi er kommet veldig godt i gang med, og som vi skal konkretisere ytterligere i morgen. Det bør representanten Sahl glede seg til.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.