Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Vera Lysklætt (V) [10:03:32] (ordfører for saken): Personvern har vært en viktig sak for Venstre i mange år. Et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Jeg er derfor glad for at en samlet komité mener at det er bekymringsfullt at personvernet er under press. På alle de områdene der det er foretatt tilsyn, viser undersøkelser at personvernet presses. En samlet komité deler Datatilsynets bekymring over en utvikling som går i retning av dårligere trygghet og liberal praksis når det gjelder innsamling og lagring av personopplysninger.

Selv om Venstre er glad for at samtlige partier på Stortinget er bekymret over utviklingen, er vi ikke fornøyd, for på tross av stadig nye rapporter og undersøkelser som viser at personvernet svekkes, er det liten vilje til å iverksette politikk for å endre denne utviklingen. Samtlige av Venstres forslag om å styrke personvernet har blitt nedstemt i denne perioden.

I høst fremmet jeg sammen med Odd Einar Dørum et grunnlovsforslag om respekt for privatliv og hjem og beskyttelse av personopplysninger. Bakgrunnen for forslaget er at vi mener det er viktig at bestemmelsen om personvern bringes opp på samme nivå i hierarkiet av rettsregler som bestemmelsene om ytrings- og informasjonsfrihet. Det kan bare skje gjennom grunnlovsfesting. Vi har håp om at dette forslaget vil få støtte i Stortinget.

I begynnelsen av januar i år la Personvernkommisjonen fram sin utredning. Den gjennomgikk både status og utfordringer for personvernet. I Venstre har vi lest denne utredningen med stor interesse, ikke bare fordi det var Venstre som initierte arbeidet, men fordi vi synes at mange av forslagene er interessante. Vi har derfor utfordret Regjeringen til å følge opp utredningen med politiske tiltak.

På helsesektoren mener vi at det første Regjeringen må gjøre, er å foreta en gjennomgang av alle eksisterende helseregistre med et fokus på personvern. Vi har derfor fremmet forslag om dette allerede nå.

Det er en sak til som jeg ønsker å ta opp i forbindelse med denne årsmeldingen, og det gjelder datalagringsdirektivet. For to år siden fremmet Venstre et forslag om at Regjeringen ved en eventuell implementering av datalagringsdirektivet må sørge for at opplysninger ikke skal lagres i mer enn seks måneder. Forslaget fikk ikke støtte. Siden den gang har direktivet fått enda mer oppmerksomhet, og flere har fått øynene opp for at direktivet vil kunne få stor betydning for den grunnleggende retten til å kommunisere anonymt. Venstre mener at en implementering av dette direktivet vil gripe inn i både personvernet og ytringsfriheten.

Venstre er enig i at personvern av og til må vike i kampen mot terror og organisert kriminalitet. Vi mener imidlertid at datalagringsdirektivet går altfor langt i å gripe inn i vanlige folks frihet. På denne bakgrunn fremmer vi på nytt forslag om at Regjeringen ved en implementering av datalagringsdirektivet må sørge for at opplysninger ikke skal lagres i mer enn seks måneder.

Med dette tar jeg opp forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt opp de forslag hun refererte til.

Bent Høie (H) [10:07:12]: Jeg vil bare henvise til saksordførerens utmerkede innlegg og til at komiteen denne gangen har hatt en noe mindre omtale av konkrete personvernforhold i forbindelse med behandlingen av denne årsmeldingen. Dette skyldes to forhold. Det skyldes den neste saken Stortinget skal behandle, og det skyldes at vi, da vi behandlet dette, fikk innstillingen fra Personvernkommisjonen.

Grunnen til at jeg tok ordet, er at det har skjedd en misforståelse i innstillingen, der det på side 4 er en merknad fra Fremskrittspartiet og Venstre som også Kristelig Folkeparti og Høyre ønsker å stå bak. Det samme gjelder forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Venstre, som Kristelig Folkeparti og Høyre ønsker å støtte i salen, noe som også har blitt gjort under tidligere voteringer over samme tema.

Rolf Reikvam (SV) [10:08:28]: De rød-grønne partiene vil uttrykke tilfredshet med at vi har et datatilsyn som er oppgående, aktivt og ikke minst uavhengig. De ansatte i Datatilsynet står fram med en integritet som gjør at de blir tatt på alvor i den politiske debatten. Datatilsynet har greid dette i en tid da spørsmål som gjelder personvernet, ikke er blant dem som står høyest på den politiske dagsordenen.

Vi vil også uttrykke tilfredshet med de prioriteringer som Datatilsynet har gjort de siste årene, nemlig å legge større vekt på tilsyn. Det er en stor utfordring, og det er nødvendig å øke og styrke tilsynet med virksomheters bruk av data og hvorledes de lagrer data. Det arbeidet Datatilsynet gjør på dette området, er viktig.

Datatilsynet understreker i sin melding at personvernet er under stadig press. På alle de områder Datatilsynet har vært inne og ført tilsyn, påviser og dokumenterer de at personvernet er under sterkt press, og de påviser tre områder hvor det er et sterkt press. For det første er personvernet under press med utgangspunkt i det vi kan kalle en klassisk orwellsk situasjon: Storebror ser deg. Det er utfordrende, og vi kan godt kalle det Kafkas verden, der opplysninger og informasjon blir brukt bevisst i en maktutøvelse. Det er helt avgjørende at vi klarer å stoppe dette presset og en utvikling der data blir brukt på en slik måte.

Det andre Datatilsynet påpeker, er det de kaller en omsorgsovervåking. I det bestes tjeneste innenfor utdanning, helse eller hva det måtte være, er vi så ivrige etter å hjelpe og støtte at datainformasjon kan bli misbrukt og personvernet være truet. Og for det tredje er det det de kaller effektivisering. I vår effektiviseringstid kan vi bli så ivrige etter å effektivisere at mennesket står i veien for effektiviseringen, altså at personvernet kan være truet som en konsekvens av det. Det er viktig at Datatilsynet fortsetter tilsynet for å hindre at datainformasjon blir misbrukt.

Jeg kan godt legge til et fjerde område hvor det er helt åpenbart at personvernet er truet. Det er det jeg vil kalle frykt for terrorisme. På mange områder ser vi – og vi kan bruke datalagringsdirektivet som et eksempel på det – en sterk og klar tendens til at personvernet i saker som gjelder frykt for terror, må vike. Jeg registrerte hva Venstres talskvinne sa. Jeg synes vi skal være veldig på vakt for å bruke frykt for terror slik at det virker truende for personvernet.

På disse tre områdene – og jeg legger til et fjerde – er det viktig at vi alle sammen er på vakt, og at vi alle sammen holder i gang en levende debatt omkring disse forholdene.

Datalagringsdirektivet skal behandles senere. Jeg har allerede nå behov for å uttrykke bekymring for dette direktivet. Det kan – og som Datatilsynet selv understreker – være en trussel mot personvernet. Her skal en lagre all elektronisk informasjon, og denne informasjonen skal kunne lagres i opptil et år. Jeg vil allerede nå signalisere at vi bør vurdere å si at dette ikke skal implementeres i norsk rett, nettopp fordi det etter min oppfatning kan bli en alvorlig trussel mot personvernet.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:14:10]: Som representanten Høie var inne på, skal vi diskutere ei sak seinare, men eg syntest likevel at Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar var det verdt å ta ordet for. Eg skal gi nokre overordna synspunkt, og så skal vi diskutere ein del detaljar rundt enkeltforslag i debatten som kjem etterpå.

Datatilsynet gjennomførte i februar 2008 ei undersøking om haldningane i befolkninga til ein del aktuelle personvernspørsmål. Mange gir uttrykk for at dei er uroa over den overvakinga og den kontrollen vi dagleg vert utsette for. Likevel ser det altså ut til at vi aksepterer ei rekkje inngrep i privatsfæren vår når vi opplever at dette kan gi tryggleik mot enkelte former for kriminalitet f.eks.

Eg trur nettopp at haldningane blant innbyggjarane er eit uttrykk for dei vanskelege avvegingane mellom personvern på den eine sida og andre gode formål på den andre. Personvern er vanskeleg å konkretisere og talfeste. Når det skal vegast mot andre og meir konkrete mål, som trafikksikkerheit, gode helsetenester eller kampen mot kriminalitet, har ofte personvernet vorte taparen. Difor treng vi ein kontinuerleg debatt og refleksjon rundt personvern, som òg representanten Reikvam var inne på.

Regjeringa har styrkt personvernområdet med vel 11 mill. kr og har sett i gang ei rekkje tiltak, som vi har vore innom i Stortinget før i tidlegare debattar. Eg er oppteken av at vi skal tenkje personvern allereie i planlegginga av nye tiltak. Difor skal personvernomsyn vere ein naturleg del av alt utgreiingsarbeid der det er relevant. I fjor lanserte eg difor ein rettleiar i vurdering av personvernkonsekvensar for ulike offentlege tiltak. Rettleiaren skal hjelpe forvaltninga i å gjere betre personvernvurderingar til rett tid i utgreiingsprosessen – ikkje berre kome etter at ein har kome med eit godt forslag og fått alle argumenta for – altså at ein tenkjer personvernkonsekvensar i planlegginga, i utgreiinga i lag med alle andre forslag. Det er viktig for at ein skal kunne ta dei rette avgjerdene rundt personvernspørsmål til rett tid.

Barn og unge vert i dag utsette for potensielle personvernkrenkingar på mange område. Dei er storforbrukarar av digitale media og digital kommunikasjon frå tidleg alder. Men bruken av digitale media kan òg føre med seg personvernutfordringar som vi ikkje kan forvente at dei minste kan forstå. Difor er det viktig å forklare på deira språk om elektroniske spor, anonymitet på nett og digital mobbing.

Kampanjen «Du bestemmer», som komiteen er godt kjend med, er laga for dei unge på deira premissar. Kampanjen er godt motteken, og det vert stadig trykt opp nytt materiell. Kampanjen har i hovudsak vore retta mot dei eldste barna no i starten. No har vi begynt å lage materiell òg for dei yngre barna. Dei aller yngste kan ikkje ta hand om sitt eige personvern. Det er det vi vaksne som må gjere. Av og til er det sånn at det er dei vaksne som står nærast ungane, som utgjer den største trusselen. Dei legg ut på nettet bilete av ungane sine, dei legg ut tekst som involverer ungane. I f.eks. barnefordelingssaker har vi sett det. Datatilsynet laga rettleiaren «I beste mening», retta mot barnehagar og andre som har med dei aller minste barna å gjere, knytt til bilete av barn på nettet. Særleg skular og barnehagar vil ha stor nytte av den rettleiaren.

Så ser vi at ID-tjuveri er eit aukande problem både her til lands og i andre land. Særleg i USA har dette problemet fått stort omfang. Vi er opptekne av å hjelpe ofra for ID-tjuveri og har sett i verk tiltak som skal forhindre denne typen tjuveri. Vi har også i år gitt støtte til Security Valley på Gjøvik, der eit av dei fyrste prosjekta er å kartleggje omfang og utvikling når det gjeld ID-tjuveri i Noreg. Dette treng vi å vite meir om.

Arbeidet med å betre rutinane for autentisering er òg viktig for å førebyggje ID-tjuveri. Vi har Regjeringa sitt arbeid med eID, som òg denne komiteen kjenner godt, sjølv om det fyrst og fremst ligg under samferdslekomiteen. Det er eit viktig basiselement for at vi skal kunne utveksle informasjon på ein sikker og trygg måte på nettet.

Sentralt i førebygginga mot ID-tjuveri står òg det ansvaret som tenestetilbydarane har for tilstrekkeleg sikkerheit i eigne tenester. Då er kanskje det viktigaste å ikkje akseptere fødselsnummer som ei stadfesting av at ein person er den han gir seg ut for å vere. Dette er det nok altfor lemfeldig omgang med. Når nokon berre oppgir eit fødselsnummer, så trur ein at ein har identifisert personen. Det er ikkje tilfellet, og det må dei ulike både private og offentlege verksemdene vere seg bevisste.

Så skal vi ta resten av forslaga under neste debatt, tenkjer eg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [10:19:38]: Framstegspartiet registrerer at tilsynet i si årsmelding frå 2007 skriv at personvernet er under press på alle område der det er føreteke tilsyn. Dette er ikkje noko nytt frå tilsynet si side. Dette har stort sett vore deira kommentar kvart einaste år vi har behandla tilsynet si årsmelding. Når ein då registrerer at det kanskje er det offentlege som er den største brytaren av desse forskriftene og reglane, så vil eg spørje statsråden: Kva vil statsråden gjere for å betre det offentlege sitt forhold til personvern?

Statsråd Heidi Grande Røys: Det er heilt rett, som representanten Starheim seier, at personvernet er under press. Det har mykje å gjere med ei teknologisk utvikling der vi får nye tilbod på nett, bl.a. sosiale tilbod med all verdas såkalla Web 2.0-applikasjonar, som Facebook og YouTube, der folk legg ut altfor mykje – vil eg seie – informasjon både om seg sjølve og kanskje om sin arbeidsgivar, utan å vere klåre over det, informasjon som kan misbrukast av andre. Det har vi sett, og det har folk etter kvart vorte klåre over, fordi vi har køyrt gode informasjonskampanjar, ikkje minst «Du bestemmer»-kampanjen, som eg sa. Når det gjeld om offentleg sektor er verre enn privat, veit vi vel eigentleg ikkje mykje om det. Eg vil iallfall ikkje her og no gå god for den utsegna frå representanten Starheim. Men det er heilt opplagt at vi i alle saker prøver å vise ansvaret som kvar enkelt offentleg verksemd har. Det handlar mykje om bevisstheit. Vi ser at når ein del av kommunane bryt lova, handlar det rett og slett om at dei utan å tenkje seg om legg ut opplysningar som skulle ha vore sletta. Vi må ikkje minst tenkje førebyggjande personvern, som eg sa, når vi utgreier nye tiltak. Det er veldig viktig.

Bent Høie (H) [10:21:38]: Da vi hørte den delen av representanten Reikvams innlegg som dreide seg om datalagringsdirektivet, er det en muntlig utgave av opposisjonens merknader og forslag knyttet til samme sak.

Mitt spørsmål til statsråden er om hun i dag kan redegjøre for Stortinget om status for Regjeringens arbeid med datalagringsdirektivet – og når vil Stortinget eventuelt bli gjort kjent med hva som er Regjeringens konklusjon?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:22:11]: Som representanten Høie vel er kjend med, valde samferdsleministeren, som har det konstitusjonelle ansvaret for behandlinga av datalagringsdirektivet i Regjeringa, å avvente behandlinga av den saka som Irland hadde reist for EF-domstolen. Ein fekk svar den 10. februar 2009. Irland fekk ikkje medhald – dessverre, kan representanten Høie og representanten Reikvam seie. Det betyr at Regjeringa no må vurdere direktivet nasjonalt, ta stilling til om det er EØS-relevant og akseptabelt for oss. Det arbeidet er Samferdselsdepartementet i gang med. Utover det har ikkje eg nokon tilbakemeldingar til Stortinget i dag om kva tid den vurderinga er ferdig. Det er det samferdsleministeren som har eit ansvar for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.