Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Saera Khan (A) [12:28:11] (ordfører for sakene): Først og fremst har jeg lyst til å si at det har vært et privilegium å få lov til å være ordfører for denne saken.

I dag behandler Stortinget Regjeringens forslag om å styrke bostøtten. Denne meldingen er ikke bare god sosial boligpolitikk, men også et viktig ledd i Regjeringens arbeid mot offentlig fattigdom. Bostøtten er et effektivt virkemiddel fordi den retter seg inn mot dem som har både lav inntekt og høye boutgifter. Mange vanskeligstilte kan i dag ikke få bostøtte på grunn av strenge regler. Etter forslagene skal alle, med unntak av studenter uten barn og militære, kunne få bostøtte dersom de oppfyller kravene til behovsprøving. I praksis vil dette bety at opp mot 50 000 flere husstander kan motta bostøtte. Av disse nye mottakerne kommer om lag 10 000 til å være barnefamilier.

De nye forslagene vil på sikt øke bevilgningene til bostøtte med 1 milliard kr. I 2008 mottok ca. 106 000 husstander bostøtte, og det ble utbetalt om lag 2,5 milliarder kr. Dette gir grunnlag for å si at ordningen nå blir vesentlig styrket. Endringen gir et betydelig enklere regelverk. Terskelen for å få bostøtte blir senket, slik at langt flere enn i dag blir berettiget til støtte. Inntektsgrensen blir hevet. Kravet om at personer som bor alene, må være trygdet for å få bostøtte, blir fjernet. Også par uten barn eller enslige med lav inntekt kan med dette forslaget søke om hjelp til å klare sine boutgifter. Mottakerne av bostøtte i den nye ordningen faller ikke ut av ordningen dersom de tar seg lønnet arbeid. Dette kan bidra til en økende deltakelse i arbeidsmarkedet. Et godt og trygt sted å bo kan for mange være en nødvendig forutsetning for å søke jobb. Det vet vi i dag. Endringene gjør også at bostøtten vil passe langt bedre sammen med låne- og tilskuddsordningene til Husbanken. Flere kan etablere seg i egen bolig, finansiert med en kombinasjon av bostøtte, grunnlån, startlån og eventuelt boligtilskudd.

Fra 1. juli i år vil altså om lag 50 000 nye husstander kunne motta bostøtte. Dette blir en stor dag for alle som er opptatt av kampen mot fattigdom. Bostøtten er et veldig målrettet tiltak for dem som virkelig trenger det. Derfor blir det innstramming for dem som har formue. Men det er et viktig unntak. Boligformue vet vi skjermer mer enn annen formue, så Regjeringens forslag til styrking av bostøtten vil også være til stor hjelp for unge og andre med svak økonomi som etablerer seg i egen bolig. De som sliter med høye husleier og høy rente på boliglån, vil også få det lettere.

La meg gjøre det klinkende klart: Alle har krav på en trygg og god boligsituasjon. Denne satsingen må ses i sammenheng med ønsket om å redusere tallet på vanskeligstilte på boligmarkedet og få en slutt på boligløsheten. Boutgiftstaket er den øverste grensen for de boutgiftene som blir regnet med i bostøtten. Store bykommuner som f.eks. Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Tromsø vil fortsatt ha et høyere boutgiftstak enn resten av landet. Det vil også kommunene rundt disse byene ha.

Inntektsgrensene blir økt, slik at flere barnefamilier kan motta bostøtte. En familie på fire som bor utenfor pressområdene, vil med dette forslaget falle ut av ordningen med bostøtte når inntekten overstiger 245 000 kr pr. år, mot 194 000 kr med den bostøtteordningen som gjelder nå. I Oslo øker grensen for en slik familie fra 219 000 kr til 272 000 kr.

Dette er en gladmelding for alle de vanskeligstilte familiene som nå sliter med fattigdom. Dette er veldig bra for dem som har det vanskelig, og jeg ønsker denne meldingen velkommen.

Bent Høie (H) [12:32:58]: Det å ha trygghet for egen bolig er sannsynligvis hele basisen for å ha muligheten til å komme videre i livet, til å komme ut av fattigdom og komme inn i arbeid. Føler en usikkerhet om bosituasjonen, føler en usikkerhet om man kan betale regningen for leie eller bolig neste måned, tror jeg at en bruker såpass mye energi og krefter på det at det er liten mulighet for å konsentrere seg om andre ting. Det betyr at bostøtteordningen kanskje er den viktigste ordningen vi har for å nå fram til dem som har dårlig økonomi i Norge, og har behov for samfunnets hjelp og støtte.

Bostøtteordningen har fungert bra for noen, men det har vært en del regler knyttet til bostøtteordningen som har slått helt urimelig ut. I de siste åtte årene har det vært en kontinuerlig forbedring i ordningen, men med de vedtakene vi gjør i dag, fjerner vi de siste urimelige reglene knyttet til ordningen. De to som framstår som mest meningsløse, er funksjonskravet og finansieringskravet. Det første er at en f.eks. stiller krav om at skal en ha bostøtte, må en ha en leilighet som inneholder separat kjøkken, stue, bad og soverom. Det framstår i dag som et krav som gjør det svært vanskelig f.eks. å kunne få bostøtte og bo midt i et bysentrum. Dette er selvfølgelig til hinder for dem som ønsker å bo i nærheten av jobben, og som ikke har bil. Da har bostøtteordningens funksjonskrav i realiteten ikke hatt noen annen funksjon enn at den har holdt en del mennesker som ellers skulle hatt krav på bostøtte, utenfor ordningen.

Det samme gjelder finansieringskravet. Skal en leie en sokkelleilighet f.eks., er det et krav at det huset som en leier sokkelleiligheten i, i utgangspunktet skal være husbankfinansiert. Det er et helt urimelig krav som har ekskludert en del av dem som har det vanskeligst på boligmarkedet, fra å få bostøtte. En har hatt eksempler på at personer som er veldig vanskeligstilte på boligmarkedet, har fått mulighet til å leie en leilighet hos bekjente. Så har de fått nei fordi huset som den leiligheten er i, i utgangspunktet ikke ble finansiert av Husbanken. Det er et helt urimelig krav.

De forbedringene som Regjeringen har lagt fram, er derfor veldig gode forbedringer. Det er grunn til å gratulere kommunalministeren med å ha lagt fram en sak som innebærer en betydelig forbedring av bostøtteordningen, og som etter min oppfatning er det viktigste bidraget fra denne regjeringen for å bekjempe fattigdommen. Mange av disse forslagene er oppfølginger av forslag som Høyre har fremmet i sine alternative statsbudsjetter og i det Dokument nr. 8-forslaget som vi nå har til behandling. Det er derfor veldig kjekt å se at det er en bred politisk støtte til denne forbedringen av bostøtteordningen, som jeg tror for mange vil innebære å etablere en trygghet og en basis knyttet til bosted som gjør at de har mulighet til å bruke sine personlige ressurser på å komme videre i livet når det gjelder arbeid og annen aktivitet.

Rolf Reikvam (SV) [12:37:07]: Denne saken behandlet vi første gang under behandlingen av statsbudsjettet. Det var der vi vedtok rammene for ordningen og utvidelsen av rammene. Nå vedtar vi de mer detaljerte reglene.

La meg først få lov til å uttrykke tilfredshet med at vi nå får tatt det jeg vil kalle et krafttak for bostøtteordningen. Det er kanskje det mest treffsikre tiltak vi har for å bekjempe fattigdom. Samtidig gir det grunn til noen refleksjoner når vi opererer med tall. Vi vet at denne endringen vi nå gjør, vil bety at 50 000 flere kommer inn under ordningen med bostøtte. Det er bra og riktig, la meg understreke det.

Samtidig gir det grunn til refleksjon rundt de store forskjellene som er i vårt samfunn. Vi har ikke klart å utjevne forskjellene i vårt samfunn. Vi har skapt mange nyrike de siste 10–15 årene. Fortsatt har vi for mange som må klare seg på forholdsvis lite. Dette er ikke en utvikling som vi ønsker. Noen av oss ønsker den iallfall ikke, og vi synes at dette er uheldig. Da må vi sette inn tiltak, og da er bostøtte et slikt tiltak. Det er det mest treffsikre.

De endringene som vi nå gjør, er bra og riktige. Flere vil som sagt komme inn under ordningen. Taket for å komme inn under ordningen blir løftet. Fortsatt er det slik at man skal ha forholdsvis lav inntekt, nesten på grensen til det man kan overleve på, for å komme inn under ordningen. Jeg registrerer at Høyre ønsker å løfte taket enda mer. Det er ting vi må diskutere framover. Det er vel også grunn til å frykte at enda flere enn de 50 000 som vi i denne meldingen og innstillingen anslår, vil trenge bostøtte i en tid da arbeidsledigheten øker. Jeg vil ha grunn til å frykte at enda flere vil komme inn under denne ordningen. Det er bra, når de har et reelt behov.

Endringene i regelverket gjør at vi får en bedre likebehandling. Det betyr at noen som i dag har en ordning som er bedre – det ble nevnt grupper med ulike funksjonshemninger og handikapp – kanskje kan komme dårligere ut. Men vi har presisert i innstillingen og i meldingen at kommer noen dårligere ut sammenliknet med dagens ordning, er målet at de skal beholde de ordningene eller godene de har hatt. Så samlet sett er dette bra og riktig. Det er et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom, samtidig som det gir grunn til en del refleksjoner som ikke alltid er like hyggelig å ta inn over seg, nemlig at vi fortsatt har et samfunn med altfor store forskjeller.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:40:35]: Egen bolig handler om livskvalitet for den enkelte. Egen bolig er et av de viktige velferdsgodene i samfunnet fordi det gir verdighet. I Norge har vi en høy boligstandard. Men det finnes noen som ikke har fast bolig av ulike årsaker. En av hovedårsakene er dårlig økonomi – fattigdom. Hovedmålet til Kristelig Folkeparti i boligpolitikken er derfor å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle kan få mulighet til å bo i egen bolig. Bostøtten er et av flere viktige virkemidler i boligpolitikken. Bostøtten er god fordi den handler om å hjelpe dem som har både lav inntekt og høye boutgifter.

Vi har ventet en stund på Regjeringens satsing på fornying og modernisering av bostøtteordningen. For å si det slik: Den kommer sent, men den kommer godt. Ved flere statsbudsjett har Kristelig Folkeparti sammen med Høyre og Venstre foreslått styrking og endring av ordningen. Regjeringen gikk høyt på banen i forrige valgkamp og sa at de skulle utrydde fattigdommen i Norge. Det er en viktig målsetting, men jeg tror at de rød-grønne partiene har lært at enkelte ting er lettere sagt enn gjort. Men i dag blir det tatt et viktig grep.

En gjennomgang og forbedring av bostøtten er et skritt i rett retning i utryddelsen av fattigdom. Vi har fått proposisjonen på bordet nesten fire år etter valgkampen, og de foreslåtte endringene vil gi 50 000 nye mottakere av bostøtten. Av disse vil ca. 10 000 være barnefamilier. Det hilser Kristelig Folkeparti velkommen. Det er viktig at de mest vanskeligstilte i boligmarkedet, som i dag faller utenfor bostøtteordningen, kan inkluderes.

Det foreslås at alle med lav inntekt og høye boutgifter, bortsett fra militært og sivilt tjenestepliktige, kan få bostøtte når de ellers oppfyller kravene. Kravet til at boligen skal være finansiert av Husbanken, fjernes heldigvis for alle søkergrupper. Inntektsgrensene blir høyere for barnefamilier, noe som gjør at denne utvidelsen fører til at flere barnefamilier vil få bostøtte.

Men det er noe Kristelig Folkeparti og opposisjonen er uenig i. Vi vil ikke støtte forslaget om innstramming i ordningen med tillegg i taket til pressområdene. Vi setter spørsmålstegn ved hvorfor dette er gjort, hva som ligger til grunn for at man strammer inn i områder der boligprisene er ekstra høye.

Kristelig Folkeparti har i lang tid etterlyst modernisering og satsing på bostøtte. Endringene som gjøres i dag, er i tråd med de forslag som vi har kommet med tidligere i forbindelse med behandling av statsbudsjetter og kommuneproposisjoner. Vi støtter hovedtrekkene i proposisjonen, men vi vil påpeke at de kommer lovlig sent.

Til slutt: Vi har en liten bekymring for at omleggingen i forhold til unge uføre kan føre til at noen kommer dårligere ut, og vil gjerne ha en tydelig garanti fra statsråden om at så ikke er tilfelle.

Bjørg-Irene Østrem (V) [12:44:02]: Venstre støtter Regjeringens forslag til endringer i regelverket for den statlige bostøtten og økte satser. Tiden er definitivt inne til å modernisere regelverket for hvilke boligtyper som kan åpne for bostøtte. Mange med dårlig økonomi bor i boliger som ikke nødvendigvis har separate rom for soving og spising. Fortsatt bygges det svært mange leiligheter som ikke har eget kjøkken og soverom. Inntektsgrensene har dessuten vært for lave, og mange barnefamilier og eldre har falt utenom ordningen.

Det er viktig å sørge for at flest mulig har en stabil bosituasjon. Sammen med andre ordninger, som f.eks. startlån, kan endringer i bostøtten, økte satser, gjøre at flere kan beholde eller kjøpe sin egen bolig. Dette kan bety færre bostedsløse og fattige, men det er ikke hele svaret.

Venstre ønsker primært en borgerlønn, en garantert minsteinntekt, i første omgang for langtidsmottakere av sosialhjelp. Vi ønsker at borgerlønnen skal være på 2,5 G, ca. 155 000 kr, og at den regnes som skattbar inntekt. Konsekvensen av dette vil i praksis være en standardisering av sosialhjelpssatsene for hele landet. Ved å holde bostøtten utenfor er det opp til den enkelte kommune å tilpasse kostnader ved det å bo. Det er åpenbart billigere å bo i Vadsø enn i Oslo. Ellers er levekostnadene beregnet til å være de samme. Venstre mener at en slik garantert minsteinntekt er viktig for verdigheten til dem som trenger hjelp fra stat og kommune i en periode av livet. I tillegg vil ordningen være mindre byråkratisk, både for brukerne og for staten.

En annen utfordring for fattige og bostedsløse er tilgangen på boliger. Det bygges i dag for få boliger tilpasset dem med lav eller ingen inntekt. Her må staten stimulere og bidra til flere og mer tilpassede boliger og gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å bygge og å drive botilbud rettet mot disse. Flere boliger med lav økonomisk terskel og tilbud om boveiledning er viktige tiltak i denne sammenheng.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:46:53]: Stortinget gjer i dag eit historisk vedtak. Det er om lag 100 000 husstandar som får bustøtte i dag. Etter 1. juli vil det vera 50 000 fleire som vil ha den moglegheita. 50 000 nye husstandar kan altså bety ein by på bortimot same storleik som Stavanger full av enkeltpersonar som vil ha moglegheit til å setja nøkkelen inn i ein tryggare heim.

Eg takkar for gode ord som har kome i samband med denne saka. Eg forstår det slik at det er nokon som har venta lenge – det høyrest ut som om dei har venta omtrent sidan dei sjølve gjekk ut av regjering. Så er det desto betre at ordninga no vert sett i verk, etter brei einigheit.

Det er heilt rett som det er sagt her, at dette er eit tiltak som langt frå løyser alle problem for dei som har ei låg inntekt – langt derifrå. Men mens både storting og regjering over fleire år har føreteke det vi kan kalla for klatting og lapping på bustøtta, føreteke forbetringar år for år, legg vi no eit prinsipp til grunn som vil få stor betydning, nemleg at dei som skal verta vurderte for bustøtte, skal ha låge inntekter og høge buutgifter. Det er utgangspunktet. Så har studentar og militære sine eigne ordningar.

Det kjennest tilfredsstillande å veta at no skal folk få sleppa å måtta stå til rette viss dei ikkje har ungar, om dei er trygda, om bustaden er på meir enn 40 m², om dei har ei eiga dør inn til kjøkken eller soverom, eller om bustaden er finansiert av Husbanken eller ikkje. Det å behandla likeverdig vil òg bety langt enklare reglar, som igjen har betydning både for brukarane, for kommunane og for staten. Så det er det viktige, eine punktet: meir likeverdig behandling.

Så aukar vi inntektsgrensene, som fleire her har vore inne på. Det kjem både barnefamiliar og andre til gode, men det er heilt openbert at når ein familie på fire utanfor eit pressområde får ei auka inntektsgrense, frå 194 000 kr til 245 000 kr, og dei tilsvarande tala for Oslo er frå 219 000 kr til 272 000 kr, så har det betydning. Det har òg det faktum at vi fjernar det som i dag har vore praktisert når det gjeld ungar og eigne inntekter. Born skal altså i tillegg kunna tena inntil 30 000 kr utan at det går inn i utrekninga av bustøtte.

Så innfører vi auka tak, og vi tek inn nye kommunar under dette taket. Spørsmålet som er stilt, er kvifor taka no er sette slik som dei er, og kva for nye kommunar som er tekne inn. Det enkle svaret er at vi har funne det nødvendig å byggja våre forslag til nye tak på objektiv statistikk. Det er altså ikkje skjøn eller synsing, det er objektiv statistikk. Det er òg det som gjer at vi frå Regjeringas side føreslår auka grenser for Bærum, i forhold til mindretalet.

Til unge uføre: Dei som fekk bustøtte før omlegginga, får ein garanti mot lågare ytingar som følgje av endra særreglar. Samla utbetalingar til gruppa vert 45 mill. kr høgare enn i dag. Forenklingar der er elles noko som dei funksjonshemmas organisasjonar sjølve har bedt om.

Så kjem òg nye reglar for formue. Det gjenstår eit spørsmål som Regjeringa har sagt ho skal koma tilbake til, og det gjeld forholdet mellom eit svært godt trygdeoppgjer i 2008 og bustøtte. Det skal vi altså koma tilbake til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bent Høie (H) [12:52:19]: Som jeg har vært inne på, er dette en gledelig sak. Det ligger også en del innstramminger i saken, og de fleste av dem er også godt begrunnet. Men det er klart at enkelte vil oppleve at bostøtten blir mindre – det ser en – og at en ikke sitter igjen med mer penger enn en gjør nå. I saken ligger det jo både redusert sosialhjelp, endringer knyttet til finansformue, redusert tak i de store byene, nye regler for unge uføre og store endringer i sjablongen for oppvarming.

Når det gjelder endringene i taket for en del kommuner, er det ikke vanskelig å slutte seg til den utvidelsen som Regjeringen har foreslått i de kommunene som skal gå inn. Det som er vanskeligere å forstå, er begrunnelsen for den reduksjonen i taket som er gjort overfor enkelte kommuner. Jeg vil be statsråden si litt mer om hva som er begrunnelsen for den reduksjonen i beløpstaket som er gjort for enkelte kommuner.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:53:20]: For det fyrste: Eg synest det er veldig bra at Høgre er så positive til dei endringane som er gjorde. Eg har sett at Høgre har oppfatta det som om vi direkte her har oppfylt Dokument nr. 8-forslaget frå Høgre. Eg går ut frå at Bent Høie er klar over at vi hadde begynt vårt arbeid lenge før dei fremja sitt forslag.

Men det er enkle svar på spørsmålet om tak. For det fyrste er ikkje taket redusert i nokon kommune. Òg Oslo vil få eit tak som er høgare, altså 1 000 kr høgare enn i dag, så det er ingen som kjem til å oppleva at taket blir redusert. Når vi har føreteke dei justeringane vi har gjort, er det rett og slett – siger og skriver – fordi vi har gått inn og sett på kva statistikken seier når det gjeld kostnader. Det er det som då gjer at vi har funne ut at det er ikkje den forskjellen på kostnader mellom Oslo og Bærum som tidlegare regjeringar har lagt til grunn.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:54:35]: Jeg skal prøve meg med to spørsmål til statsråden.

Det første er at det er så vanskelig å forstå at en strammer inn i pressområdene, når det ikke er slik at taket har gått ned. Det er fremdeles stor forskjell på boligprisene i pressområdene og i landet for øvrig, og både prisene ved kjøp av egen bolig og leieprisene har holdt seg veldig høye og økt i pressområdene. Det er derfor vanskelig å forstå det enkle svaret til statsråden.

Det andre spørsmålet mitt går på å få en oversikt over innstrammingene. Når en ser det utenfra, er det veldig mye positivt, men det er en omlegging, og det er vanskelig å se hvem dette kan ramme. Så mitt spørsmål er: Kan statsråden garantere at det ikke rammer andre grupper enn dem som måtte rammes der en strammer inn i forhold til formue, og dem som måtte rammes der en legger om i forhold til pressområdene? Er det andre som rammes av det som går på innstramminger i ordningen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:55:38]: Dersom det er slik at eit tak blir auka med 6 000 kr, og det samtidig blir redusert med 5 000 kr, er det altså 1 000 kr i gevinst. Det gjeld storbyområde. Det betyr at det ikkje er snakk om ein reduksjon for den enkelte, med mindre det kan vera andre element som slår inn her, f.eks. dei justeringane som vi har føreteke i finansformue, og korleis den skal telja.

Så skjønar eg at både Tørresdal og andre er opptekne av å få ei oversikt over dei enkelte berekningane. Eg kan lova at det har vore eit nitid arbeid å rekna seg til ei ordning som ikkje skal ramma, og som slett ikkje skal ramma utilsikta. Så fekk vi eit spørsmål frå Stortinget som vi fekk så kort tid på at vi ikkje hadde moglegheit til å levera – eg trur eg skal seia det på den måten. Skulle det dukka opp noko uventa, skal eg vera den fyrste til å ta initiativ til å rydda opp i det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [12:57:10]: Jeg er glad for at et enstemmig storting i dag slutter seg til Regjeringens forslag om å gi bostøtte til mange flere. Det er et viktig bidrag for å motarbeide fattigdom, redusere antallet bostedsløse og hjelpe vanskeligstilte med å etablere seg i egen bolig.

Hver av de nye mottakerne vil få en gjennomsnittlig støtte på 20 000 kr i året. Dette blir en mer treffsikker ordning, og enkeltpersoner som har de laveste inntektene og de høyeste bokostnadene, vil få bostøtte.

En årsvirkning for den nye ordningen er på ca. 1 mill. kr ekstra. Det er gledelig at en ny rapport fra NOVA konkluderer med at det er et positivt samspill mellom de ulike boligsosiale virkemidlene som skal til for å nå de målene som er fastlagt. For mange vil det være en kombinasjon av bostøtte og startlån fra Husbanken som setter dem i stand til å eie sin egen bolig. Husbanken får i år økt sin låneramme med 2 milliarder kr, og vi vet at mange kommuner er aktive med å hjelpe folk med startlån, slik at de som mottar bostøtte til leie av bolig, kan bli boligeiere. Dette er spesielt viktig i den perioden vi i dag er i.

Alt i alt er det en aktiv boligpolitikk på et langt høyere nivå som realiseres i 2009. Jeg vil likevel utfordre Høyre på ett punkt. De er veldig positive til den nye ordningen. Likevel undrer jeg meg på hvorfor de ikke selv fant rom for en forbedret bostøtteordning da de satt i regjering.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bent Høie (H) [12:58:55]: Det var ikke på grunn av det siste innlegget jeg tok ordet, men jeg kan svare på utfordringen. Svaret er at alle statsbudsjetter som ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen, inneholdt forbedringer i bostøtteordningen. Da forbedret en bostøtteordningen hvert eneste år. Den eneste kommunalministeren som har lagt fram et statsbudsjett uten forbedringer i bostøtteordningen i nyere tid, er kommunalminister Åslaug Haga fra Senterpartiet.

Også Høyre har – i all hovedsak – foreslått disse forbedringene som nå legges fram, ikke bare i det Dokument nr. 8-forslaget som behandles parallelt, men også i begge våre to siste alternative statsbudsjetter, og jeg vil tro at i alle fall det første av disse ble lagt fram før Regjeringen for alvor hadde startet arbeidet med denne ordningen.

Men det som fikk meg til å ta ordet, var svaret fra kommunalministeren på min replikk, for ut fra det svaret kunne en få det inntrykk at det ikke var en reduksjon i taket for enkelte kommuner. Men det er jo en reduksjon i taket i Oslo på 5 000 kr, i Bergen, Trondheim og Stavanger på 5 000 kr, og vel også i Kristiansand, Tromsø og Drammen på 5 000 kr. Hvis det ikke er en reduksjon i taket på 5 000 kr på de stedene, så må jeg be kommunalministeren forklare meg det, for da har jeg ikke forstått det som står i proposisjonen, riktig.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:00:52]: Buutgiftstaket i Oslo er i dag 80 000 kr og vert auka med 1 000 kr. Det betyr at Oslo beheld eit høgare tak, slik som dei har hatt frå før. I tillegg er det slik at i mange kommunar rundt Oslo og Stavanger aukar taket betydeleg meir, t.d. med 21 000 kr i Bærum, 16 000 kr i Asker, Skedsmo, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Nesodden, Sola og Sandnes. For landet elles aukar taket med 6 000 kr. Eg håpar dette var klargjerande.

Men det som er poenget, er at vi har teke omsyn til det statistikken seier om bukostnader. Ut frå det har vi rekna ut nye tak. Det er ikkje slik som det vert framstilt, at dei innbyggjarane i Oslo som no søkjer om bustøtte, frå 1. juli må operera med eit lågare tak enn det dei har i dag.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.