Presidenten: Stortinget mottok måndag melding frå Statsministerens kontor om følgjande statsråder vil møte til munnleg spørjetime:

• statsråd Liv Signe Navarsete

• utanriksminister Jonas Gahr Støre

• statsråd Lars Peder Brekk

Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og vi er klare til å starte den munnlege spørjetimen.

Dei representantane som i tillegg til dei som har meldt frå på førehand om at dei ønskjer å stille hovudspørsmål, blir bedne om å reise seg.

Vi startar då med første hovudspørsmål, frå representanten Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [10:03:58]: Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

I de 20 siste årene har norske bilister betalt 57 milliarder kr i bompenger. Fra 1990 under regjeringen Brundtland til 2009 med regjeringen Stoltenberg II har bompengeinnkreving og innbetaling fra næringslivet og enkeltpersoner økt og økt. Mens Norge har blitt stadig rikere, er bilistene blitt tvunget til å betale stadig mer av veiutbyggingen i Norge.

Under regjeringen Stoltenberg II styrer Senterpartiets leder Samferdselsdepartementet, Senterpartiet som sier at «utbygging av vei er en offentlig oppgave», og som er «skeptisk til en utvikling som går i retning av stadig flere bompengeprosjekter». Under Senterpartiets ledelse har innbetaling av bompenger fra bilistene økt med 30 pst. i forhold til under den forrige regjering. I perioden 2006–2009 har bilistene betalt 19 milliarder kr i bompenger. Med Senterpartiet i regjering er veiloven endret, slik at bompenger fra bilistene nå også brukes til drift av kollektivtrafikk.

Fredag den 13. mars kom Regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan. Det er en plan for fortsatt plyndring av bilistene – mer vei en noen gang skal tvangskjøpes på avbetaling. I løpet av de ti neste årene legger Regjeringen opp til at bilistene skal betale 60 milliarder kr for veiutbygging og 15 milliarder kr i avbetalingstillegg, altså 75 milliarder kr. Dette kommer i tillegg til de 60 milliarder kr – vel det – som bilistene hvert år skal betale i bilrelaterte skatter og avgifter. Hvorfor viderefører og forsterker Regjeringen plyndringen av bilistene? Hvorfor vil ikke denne regjeringen sørge for at staten betaler hele regningen for nødvendig veiutbygging i Norge?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:05:58]: Regjeringa har lagt fram ein ambisiøs nasjonal transportplan, ein transportplan som vil modernisere store delar av det norske veg- og jernbanenettet, og som skal sikre både trygg og effektiv trafikkavvikling på landevegen, på jernbanen og i lufta.

I denne nasjonale transportplanen ligg det òg bompengar, og det er lagt opp til å ta ut – som det står i planen – det «bompengepotensialet som finnes». Det gjer me i god tradisjon og i vissa om at det er eit fleirtal i Stortinget som støttar opp om den linja at me skal ha ei delt satsing på samferdsle – me satsar frå statens side, det er lokale initiativ, og me følgjer opp dei initiativa.

I samband med at Nasjonal transportplan vart lagt fram, må eg nemne at eg i går var i Os kommune. I går vaia rett nok ikkje flagga på topp – men i lokalavisa var det bilete av rådhuset til Framstegspartiets ordførar, med tre norske flagg som vaia fordi ein hadde fått inn eit av dei store bompengeprosjekta, Os–Bergen, på E39. Så når det gjeld Framstegspartiet og bompengar, ser me at partiet der som i ein del andre saker talar med fleire tunger. Det var jubel i Os då Nasjonal transportplan kom. Den førre regjeringa som la fram sin transportplan, hadde òg bompengar inne, og den veksten som ligg under mitt styre av Samferdselsdepartementet, er jo ei oppfølging av veldig mange av dei prosjekta som den førre regjeringa, støtta av Framstegspartiet, la fram.

Eg er veldig glad for at me har fått sett i verk så mange prosjekt som me har gjort. Det betyr at det vert betre vegar i dette landet, og det er noko som alle vegfarande har venta på lenge.

Arne Sortevik (FrP) [10:07:57]: Dette er en regjering som dyrker politisk utpressing som virkemiddel i samferdselspolitikken. Kommuner og fylker får klar beskjed: Uten bom – ingen vei! Derfor er det mange som egentlig hadde god grunn til å heise flagget på halv stang på fredag den 13., da denne omfattende planen for bompengeplyndring ble lagt frem.

Det er Regjeringen og til slutt Stortinget som vedtar finansieringen av statens veier. Det er Regjeringen og til slutt Stortinget som styrer finansieringen av veiutbygging, og som også forvalter oljeformuen til landets innbyggere. Det er i denne sal avgjørelsene tas. Der er Fremskrittspartiet det eneste partiet som foreslår statlig finansiering i stedet for bompenger. Svært mange oppfatter det som urimelig, urettferdig og unødvendig at veibygging ikke finansieres som jernbaneutbygging i Norge, nemlig fullt og helt av staten.

Hvorfor vil ikke Regjeringen bruke avkastning fra oljeformuen? Hvorfor vil Regjeringen heller låne til andre land som bygger veier, enn å finansiere norsk veiutbygging i Norge?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:09:05]: Framstegspartiet er einaste parti som føreslår meir pengar til alt. Viss det hadde vore Framstegspartiet som hadde styrt og hatt fleirtal dei siste 15–20 åra, hadde me nok ikkje hatt noko oljefond i dag, for då hadde det ikkje vore sett av midlar som gjer at me i dag har handlingsrom innafor den økonomiske politikken til å kunne setje inn ekstra tiltak når arbeidsløysa no slår inn over det ganske land, til å kunne auke Nasjonal transportplan med 100 milliardar kr i den neste tiårsperioden, til å kunne setje inn tiltak på veldig mange andre område som er viktige for at me skal utvikle velferden, skape arbeidsplassar og gjere Noreg til eit endå betre land å bu i. Derfor er me òg villige til å nytte den spleiselagsmodellen som ein lokalt veldig mange plassar ser på som tenleg for å få framskunda prosjekt, for å få endå større fart på norsk samferdsle enn me elles hadde fått. Eg ser det ikkje som min jobb å redusere og bremse ned den utviklingstakten som me no ser.

Presidenten: Presidenten vil gi høve til fire oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.

Trond Helleland (H) [10:10:23]: Den nye nasjonale transportplanen er jo svært godt solgt inn til media av representanter for posisjonen, og blant de tingene som er solgt hardest inn, er de milliardene som skal komme på nye prosjekt i den siste seksårsperioden. Disse prosjektene er ikke omtalt i Nasjonal transportplan med bevilgningsforslag, men de står omtalt. Det som er gjengangeren i disse prosjektomtalene, er følgende formulering:

«Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering.»

Før har det jo vært sånn at Stortinget har mottatt søknader fra fylker og kommuner om å prioritere prosjekt med bompengeopplegg – som da er initiert lokalt. Her synes det som om Regjeringen legger seg på en ny praksis, nemlig at Regjeringen setter som en forutsetning at det blir bompengefinansiering. Da kan prosjektet komme i gang. Er dette en ny måte å presse bompenger på alle veiprosjekt i Norge på?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:11:29]: For det første er det ikkje bompengar på alle vegprosjekt i Noreg. I motsetnad til for snart fem år sidan, då Høgre var med og la fram Najonal transportplan, er det ein sterk vekst i dei statlege midlane både til veg og jernbane. 100 milliardar kr er noko anna enn å redusere omfanget, som ein gjorde sist, då NTB si pressemelding starta med at bompengane gjekk opp, jernbaneløyvingane gjekk ned og samferdsleministeren var fornøgd. Det var essensen av NTB si pressemelding etter den førre Nasjonal tranportplan. Me ser at det er litt andre meldingar no.

Det vert ikkje nokon ny praksis når det gjeld bompengar. Det er lokalt ein skal vedta og initiere dei, og så kjem dei til Stortinget i sin tur. Så det vert ingen ny praksis på at bompengeprosjekt skal vedtakast sentralt, sjølv om eg registrerer at byrådet i Bergen kunne tenkje seg ein slik praksis. Der meiner dei at eg burde ringje til dei og gi beskjed om at dei skal gjere bompengevedtak. Det kjem eg ikkje til å gjere. Byrådet i Bergen får ta dei initiativa sjølv.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:12:38]: Med 60 nye milliarder i bompenger vil nok vi fra Kristelig Folkepartis side uttrykke en bekymring for at vi kanskje nærmer oss en grense for hvor mange kemnerkontor vi kan sette opp langs veiene, men det får vi komme tilbake til i nye runder.

Mitt spørsmål gjelder fordeling av statlige midler mellom første og andre del av perioden – jeg understreker: statlige midler. Her er det etter mitt skjønn en kraftig skjevfordeling. Tyngden av statlige midler skal komme fra 2014 til 2019 – og det kan se ut som om samferdselsministeren regner med at det er en ny regjering som da skal sitte med ansvaret. For vi må betydelig opp med budsjettene i forhold til det som nå er lagt inn som gjennomsnittstall i NTP, for at vi skal klare å oppfylle de statlige midlene i andre del av perioden.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:13:38]: Ja, det er lagt opp til ei ytterlegare opptrapping. Det er òg sagt at som før kan Nasjonal transportplan sjølvsagt overoppfyllast enkelte år, og det kan verte mindre andre år – alt etter den økonomiske situasjonen. Det har me òg vist i den perioden me no er inne i. Me hadde ei underoppfylling i starten, og så har me hatt ei overoppfylling det siste året. Det betyr at me totalt sett har overoppfylt Nasjonal transportplan, men ikkje i dei enkelte åra. Me har no har ei trinnvis innfasing – me har innfasa så mykje som 10 milliardar kr.

Eg vil be representanten tenkje fem år tilbake i tid – som òg var ei grei tid med samferdsleinvesteringar – då dei la fram sin eigen Nasjonal transportplan. Der fann me ikkje slike tal. Då var det heller ikkje noko behov for opptrapping, for når det ikkje ligg vekst inne, har ein sjølvsagt ikkje behov for å trappe opp noko som helst.

Me har lagt opp til ei gedigen opptrapping. Og me har til hensikt å verte sitjande. Me har til hensikt å gjennomføre Nasjonal transportplan i første fireårsperiode, og me har til hensikt å leggje fram ein ny om fire år.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:14:50]: Bompenger har bidratt til at viktige prosjekter har sett dagens lys. Nå har vi fått Oslopakke 3 trinn 2 til komiteen. Det som er jobben nå, er å få den raskest mulig fram. Men min bekymring er veldig stor knyttet til at det ligger bundne prosjekter – det har kommet fram i media i det siste – bl.a. Ulven–Sinsen, som kan spise opp mye av den nødvendige kollektivsatsingen i området. Det blir viktig framover med åpenhet og innsyn i slike typer kompliserte prosjekter, bomringprosjekter, som Oslopakke 3. Her renner det masse penger inn, og det er viktig at de som betaler, ser hva de pengene blir brukt til, ellers vil betalingsviljen forsvinne ganske raskt.

Kan statsråden love åpenhet og innsyn rundt Oslopakke 3 og andre prosjekter?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:15:58]: Oslopakke 3 er eit svært viktig prosjekt. Det er eit stort prosjekt, det største prosjektet som eg har arbeidt med – knapt nokon annan statsråd i Samferdselsdepartementet har arbeidt med større prosjekt. Det er òg viktig fordi det bur så mykje folk her. Me er så avhengige av at me lukkast med å få fleire av dei til å reise kollektivt – det veit eg representanten Tenden og eg er einige om – og at veksten som kjem i dette området, òg skal skje kollektivt. Samtidig er det òg viktige vegprosjekt som må realiserast, og Ulven–Sinsen er eitt av dei. Det var seinast i går kveld møte i styringsgruppa. Eg følgjer veldig nøye med i det arbeidet som skjer, og me har hatt hyppige møte i departementet.

Når det gjeld innsyn, gjeld jo det generelt, og Statens vegvesen har hatt ein prosess mot bompengeselskap for å få det nødvendige innsynet. Det er no etablert eit system der det vert innsyn i bompengeselskapa sine rekneskap, og det er viktig for ålmenta og for legitimiteten at me har lukkast med det. Det er ein prosess som har gått over fleire år, men alle innser no at det er nødvendig.

Presidenten: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) [10:17:16]: Jeg registrerer at statsråden sier at hun ikke ser noen grunn til å stoppe økningen i antall bomstasjoner. Det må i hvert fall være i strid med Senterpartiets partiprogram. Statsråden sier også at Fremskrittspartiet har penger til alt. Det er i hvert fall tydelig at statsråden ikke har lest Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, hvor vi gjør prioriteringer. Så registrerer jeg at statsråden er svært fornøyd med det statlige landeveisrøveriet som denne regjeringen driver med. Jeg begynner snart å lure på om det finnes noen grenser for Regjeringens frekkhet når det gjelder å ta på seg æren for noe som det faktisk er bilistene som betaler hele regningen for. Bladet YrkesBil har nå funnet ut at utenlandske sjåfører faktisk slipper å betale for å kjøre gjennom norske bomstasjoner. De slipper altså en regning på 60 mill. kr, noe som medfører en stor forskjellsbehandling av norske og utenlandske lastebilsjåfører, med tanke på konkurranseforhold.

Er statsråden tilfreds med at dette bidrar til forskjellsbehandling av norske og utenlandske transportører, og hva vil statsråden gjøre nå for å sikre at også utenlandske transportører skal få lov til å betale Regjeringens glede over bomstasjonene?

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at «landeveisrøveri» nok ikkje er eit parlamentarisk uttrykk, og ber representanten merke seg det.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:18:34]: Eg gjorde meg nokre bilete i hovudet av statsråden som landevegsrøvar. Det var ikkje noko pent syn! Eg føler meg definitivt ikkje som ein røvar, og det trur eg heller ikkje resten av Regjeringa gjer når me legg inn 100 milliardar kr ekstra til veg og jernbane i perioden framover. Eg har lese litt i NTB-meldingar og aviser frå då førre Nasjonal transportplan vart lagd fram, av ei regjering som Framstegspartiet støtta, og som ikkje la på, ikkje la inn, vekst, men eg kan ikkje hugse ein slik ordbruk. Men lat no det liggja, det er passé, no ser me framover. Me meiner at me har grunn til å vere optimistiske i forhold til framtida når det gjeld samferdsle og den planen me har lagt fram, og det strøymer inn med veldig positive meldingar frå resten av landet, så Framstegspartiet er noko for seg sjølv der.

Når det gjeld dei utanlandske vogntoga, har me ikkje system i dag som gjer at me får dei inkluderte i bompengesystemet. Det er noko som må inkluderast når me no utviklar det systemet me gjer.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Per-Kristian Foss (H) [10:19:51]: Mitt spørsmål går til utenriksministeren. Jeg har selv gleden av å lede den norske delegasjonen til Europarådets parlamentariske forsamling. Europarådet er i dag den største og den eldste politiske organisasjonen på det europeiske kontinent. Domstolen er en viktig del av dette byggverket. Regjeringen har jo selv karakterisert Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som «en bærebjelke i Europarådets menneskerettssystem». Norge har også vært en pådriver for at landene skal etterleve de dommer som felles, og oppfølging av dette på en systematisk måte. Derfor er det med en viss undring jeg registrerer at Regjeringen når det gjelder en konkret dom overfor Norge om etterlevelse i forhold til ytringsfrihet hva gjelder politisk reklame, velger ikke å følge opp domstolens avgjørelse. Representanter for Regjeringen gir juridiske tolkninger stikk i strid med et unisont juridisk miljø i Norge, deriblant tidligere dommer ved domstolen Gro Hillestad Thune, som sier konkret at domstolens avgjørelse ikke er spesiell, men generell, og må følges opp gjennom norsk lovendring.

Det er utenriksministeren som har ansvaret for oppfølging av våre traktatrettslige forpliktelser overfor domstolen, og det er derfor jeg stiller utenriksministeren følgende spørsmål: Hvilke konsekvenser for Norges troverdighet ser han av at vi på denne måten ikke følger opp en avgjørelse i domstolen i Strasbourg?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:21:34]: Først vil jeg si at det er riktig som representanten Foss sier, at Europarådet er en viktig institusjon, og domstolen kanskje en enda viktigere del av Europarådet. Det er en domstol og en instans for menneskerettigheter som vi må slå ring rundt, og der et av de store problemene er kapasitet til å få unna saker. Jeg hørte i dag tidlig i Utenriksdepartementet at det ligger over 100 000 saker og venter på behandling. Det sier noe om dette systemets overbelastning.

Nå er det slik at utenriksministeren har ansvaret for Norges traktatmessige forpliktelser. Det står jeg ved. Denne saken ligger strengt tatt hos en av mine kolleger. Men jeg kan jo ikke slutte meg til den beskrivelsen som representanten Foss gir, at Norge her bryter traktatrettslige forpliktelser. Regjeringen har vurdert den dommen som kom, som forholdt seg til én saklig klage, og som følge av den dommen gjør vi endringer i norsk regelverk. Det er statens forpliktelse å sørge for at regelverket er i overensstemmelse med våre folkerettslige forpliktelser. De er presisert gjennom en slik dom. Endringene som er gjort, mener vi bringer oss på linje med det. At det da finnes jurister og andre lærde som måtte mene at vi ikke er der, er ikke uvanlig i slike saker. Og så får man eventuelt se om den saken kommer opp til ny behandling.

Jeg mener at Norge utad står seg meget godt på et rykte som et land som både gjennomfører folkerettslige forpliktelser i norsk lov, respekterer og følger dem opp – så også i denne saken.

Per-Kristian Foss (H) [10:23:18]: Men kjære utenriksminister, det er ikke gjennomført endringer i Norge på dette punkt. Det er ikke gjennomført endringer av kringkastingsloven. Når det gjelder de varslede endringer av redaktørplakaten, eller kringkastingssjefplakaten, understrekes det at de er i tråd med praksis i dag, så det er heller ikke gjennomført praksisendringer på dette punkt.

Utenriksministeren bagatelliserer dommen. Det er typisk for alle land som dømmes. Det ligger 6 000 dommer som ikke er fulgt opp av en rekke land. Norge har vært en pådriver for å kritisere land som bagatelliserer dommer og unngår å følge dem opp. Derfor er jeg overrasket over utenriksministerens tilnærming på prinsipielt grunnlag til denne saken.

Jeg har lyst til å spørre, siden han også sier at det er tilfeldige eller enkelte jurister som måtte mene noe annet: Hvilke jurister er det utenriksministeren påberoper seg som mener at oppfølging av dommen er status quo i Norge? Er det UDs rettspolitiske avdeling? Og er det i tråd med de råd som utenriksministeren også har gitt under Regjeringens drøftelse av dette?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:24:20]: Jeg er ikke overrasket over at representanten Foss er overrasket. Det ville overrasket meg om han ikke var overrasket, slik som saken her er lagt an. Men jeg kan bekrefte at Regjeringen har gjort sine juridiske vurderinger av de forpliktelsene som følger av dommen, at vi mener at dommens saklige fokus på den klagen som ble levert inn, er håndtert gjennom de endringene som kulturministeren har foreslått, og som da gjelder NRK-plakaten. Så får vi da vurdere om den saken blir testet i et domstolssystem. Det er en del av måten domstolssystemet fungerer på.

Ellers tror jeg representanten Foss er så pass garvet i regjeringsarbeid at han vet at jeg ikke her gir utrykk for ulike diskusjoner internt i en regjeringsbehandling fram til en beslutning som selvfølgelig en hel regjering står bak.

Presidenten: Presidenten vil gi høve til tre oppfølgingsspørsmål – først Morten Høglund.

Morten Høglund (FrP) [10:25:21]: Jeg skal prøve å løfte dette – litt mer overordnet. For det virker som om prinsipielle spørsmål som blasfemilovgivning, hijabbruk i Politiet og nå etterlevelse av en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen skaper problemer for Regjeringen. Budskapet vi får fra Regjeringen, er ofte forvirrende, det er svakt fundert og bærer preg av enten hastverk eller lettvinte konklusjoner. Det virker også som om man måtte gå tilbake på noen av disse konklusjonene.

Utfordringen for utenriksministeren er jo da om det ikke er krevende å stå for en prinsipiell norsk utenrikspolitikk i mange av de samme spørsmålene ute, når Regjeringen på hjemmebane er alt annet enn prinsipiell.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:26:15]: Det er meget bekvemt å være utenriksminister og stå for Norges prinsipielle syn både ute og hjemme. Det at vanskelige saker noen ganger blir revurdert og omgjort, er en del av et levende demokratis kjennetegn. Statsministeren har ytret seg om enkelte av disse sakene og sagt at her kunne behandlingen helt klart vært bedre. Av de hundretalls saker man behandler i regjering, mener jeg det er et tegn på åpenhet og selvinnsikt at man fra tid til annen konkluderer med det.

Når det gjelder disse forskjellige sakene, står jeg meget godt på den plattformen Norge nå har landet på. Vi har nå til behandling her i dette hus en straffelov uten blasfemiparagraf, og ingenting annet er endret i den sammenheng. Det er jeg meget bekvem med. Det gjør Norge til en spydspiss når det gjelder lovgivningen i forhold til ytringsfrihet, og det er godt for oss i internasjonale forhandlinger.

Så tror jeg generelt sett – dette gjelder jo ikke Fremskrittspartiet, som har en holdning til dette som jeg er glad for ikke deles i dette hus – at hele problemstillingen rundt integrering, kultur og religion er krevende saker for vårt samfunn, hvor vi har behov for mer debatt for å kunne håndtere de nødvendige nyansene.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:27:28]: Venstre er av den oppfatning at slik som det er i dag, er kanskje ytringsfriheten den av menneskerettighetene som er mest truet globalt. Den er truet på veldig mange felt. Jeg vet at utenriksministeren også har hatt et engasjement i FN – jeg var der selv – i forhold til å løfte ytringsfrihetsdebatten. Da er det klart at de siste måneders hendelser for den norske regjering, med både blasfemiparagraf, og, kanskje aller mest, det ikke å bry seg om en dom man har fått når det gjelder ytringsfrihet i Menneskerettighetsdomstolen, må svekke det norske engasjementet. Så mitt spørsmål er om statsråden virkelig tror at det ikke vil være noen stater som har merket seg at vi ikke bryr oss om en dom i Menneskerettighetsdomstolen på dette området – et så viktig menneskerettighetsområde der Norge må ha ryggen fri for å kunne kjempe den kampen for denne menneskerettigheten også globalt.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:28:23]: Jeg må gjenta det jeg sa, at Regjeringens vurdering av denne saken er at vi følger opp det dommen bestemmer. Jeg har full respekt for at andre kan tolke det annerledes. Men når vi gjør det, er det selvfølgelig fordi vi kan stå oppreist, mener vi, i forhold til det som gjøres av endringer i norsk regelverk og lovgivning, og det vi står for prinsipielt utad. Så det er svaret på det.

Ellers er jeg enig med representanten Skei Grande i at ytringsfriheten er av de menneskerettigheter som er mest utsatt. Derfor er jo dette også et område hvor Norge er engasjert i FN, i Europa, i ulike internasjonale sammenhenger, og bilateralt i de landene hvor ytringsfriheten blir krenket, som en del av vår aktive menneskerettighetspolitikk.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:29:12]: Jeg merker meg at utenriksministeren er bekvem med Regjeringens tilnærming til dette, men jeg merker meg også at han sier at man kan forvente nye saker, eller iallfall at man må være forberedt på en ny sak. Dette regner jeg med har vært en del av diskusjonen i Regjeringen. Det må, iallfall med en så syltynn løsning som man er kommet med, ha vært anbefalinger her i retning av at man må være forberedt på at en ny sak vil kunne komme opp.

I en tale i forbindelse med at FNs verdenserklæring om menneskerettigheter er 60 år sier utenriksministeren at ytringsfriheten ikke kan eller skal avgrenses. Men han avveier det mot en del hensyn som han mener er viktige, og peker på land med store problemer, som Sudan og Afghanistan, og hvilken lydhørhet man skal ha for dem. Er statsråden bekvem med at Norge må være forberedt på en ny sak om tv-reklame i forhold til at det er et viktig hensyn for å omgå ytringsfriheten?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:30:17]: Jeg må si at jeg ikke fullt ut godtar problemstillingen. Det som gjelder norsk politikk i forhold til tv-reklame, er vel forankret i denne salen. Det er vår lesning av den dommen som kom i Strasbourg, at den adresserer det ene temaet som ble tatt opp, og den har kulturministeren fulgt opp gjennom de endringene han så har gjort.

Så er det ikke slik at jeg spår eller forventer eller har noe klart syn på om det kommer en anke av saken, men det er jo en del av det europeiske rettssamfunnet at det er mulig. Hvis det er slik at den tolkningen som Norge har lagt seg på, er feil, finnes det altså muligheter til å ta det opp. Vi står på at vi mener at det er riktig, og at vi da sånn sett fortsatt har en tilnærming til fjernsynsreklame som har bred tilslutning i denne salen. Og det er vi bekvem med på det nåværende tidspunktet.

Presidenten: Vi går til neste hovudspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:31:21]: Jeg også har et spørsmål til utenriksministeren.

Denne våren foregår det en viktig debatt i det norske samfunnet og også internasjonalt om religionens plass i samfunnet. Samtidig har vi, som flere representanter allerede har vært inne på, opplevd at Regjeringen har snublet i flere saker om menneskers tro, religionens plass i samfunnet og ytringsfriheten. Regjeringens forsøk på å begrense ytringsfriheten ved å forby kvalifisert religionskritikk stod seg ikke for den heftige offentlige debatten som fulgte, og måtte trekkes tilbake. Samtidig vet vi at Regjeringen forhandler i Genève med en rekke islamske land om spørsmål som dreier seg om hvorvidt ytringsfriheten skal begrenses av hensyn til religion. Forslaget om å endre uniformsreglementet i politiet viste seg å være så lite gjennomtenkt at Regjeringen måtte snu, og nå famler Regjeringen på nytt i et viktig spørsmål om samfunn og religion.

Samme dag som det største regjeringspartiet opplevde en markert tilbakegang på en meningsmåling utført av NRK, rykket Arbeiderpartiets partisekretær, Martin Kolberg, ut mot det han definerer som radikal islam i Norge. En stund virket det som om det var stor uenighet i Arbeiderpartiet om dette var et problem eller ikke, men i dag kan vi lese i flere aviser og høre i mediene at statsminister Jens Stoltenberg skal ha bekreftet at Kolbergs krigserklæring mot radikal islam er Arbeiderpartiets syn. Vi må da også forvente at det er Regjeringens syn. I flere aviser kan man også lese at norske muslimer føler seg mobbet av dette utspillet, bl.a. generalsekretæren i Islamsk Råd.

Jeg anser Norges utenriksminister som en av dem som er mest reflektert i Regjeringen når det gjelder spørsmålet om religionens plass i samfunnet og dialog mellom religioner. Jeg ønsker derfor at utenriksministeren skal gi en klar og tydelig definisjon av hva radikal islam er, hva Regjeringen mener er problemet i Norge, hvordan man vil bekjempe det, og hvordan utenriksministeren mener at dette kan skape dialog i det norske storsamfunnet.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:33:27]: Representanten Høybråten og jeg deler, tror jeg, hovedinspirasjonen for betydningen av dialog – respekt, muligheten til å leve med ulik tro og at vi i Norge skal ha et inkluderende fellesskap der man kan leve trygt med sin tro. Det at vi i dag har mange nordmenn med ulik tro, er en utfordring for vårt samfunn, og det stiller oss alle, både minoriteter og majoriteter, på prøve.

Når det gjelder Martin Kolbergs utspill, vil jeg si at jeg ikke har problemer med det. Martin Kolberg har på spørsmål om Arbeiderpartiets syn på ekstrem islam sagt at Arbeiderpartiet bekjemper all form for ekstremisme. Det ville vært oppsiktsvekkende om han hadde svart noe annet.

Jeg siterer da fra trusselvurderingen fra PST 2009, som begynner første setning med følgende formulering:

«Risikoen for politisk motivert vold utøvet av aktører som er inspirert av ekstrem islamisme, vil fortsatt representere en utfordring for Norge i 2009.»

Det er det bra at PST følger med på. Det er ikke et stort fenomen, men det er et fenomen som er der, og som man må følge med på.

Så mener jo jeg at det å si at norske lover og regler gjelder, er et for grunt svar på denne utfordringen. Det er jo selvsagt. Det er forbudt med kjønnslemlestelse, det er forbudt med tvangsekteskap osv. Utfordringen for vårt samfunn ligger jo i den krenkelsen som skjer bak lukkede dører, der normer og religion brukes til å holde folk nede i forhold til de rettigheter og den frihet de skal ha. Derfor mener jeg – det er iallfall Arbeiderpartiets holdning når det gjelder vårt likestillingsoppdrag og vårt frigjøringsoppdrag – at vi fortsatt skal ha fokus på dem som ikke nyter borgerrettighetene som følger i det norske samfunnet. Det er en dialog og en debatt – og et fokus – vi skal ta med varsomhet, men med besluttsomhet. Jeg mener det er tegn på at vi kan ha vært unnfallende i vårt samfunn i de siste årene.

Men Kolbergs svar mener jeg er et naturlig svar på det spørsmål som han fikk. Debatten om utfordringene Norge har på dette området, favner mye bredere, som jeg sa, og krever en nyansert tilnærming.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:35:40]: Jeg vil gjerne at utenriksministeren svarer presist på mitt spørsmål, når han nå stiller seg bak det som Martin Kolberg har sagt: Hva er ekstrem islam i en norsk sammenheng?

Det andre spørsmålet jeg vil stille, er om utenriksministeren kan reflektere over hvordan vi i Norge kan fremme de verdier som er felles i vårt samfunn, den kristne og humanistiske arven, i den ekstremt krevende situasjonen som vi nå har.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:36:22]: På ett minutt vil jeg si at jeg tolker ekstrem islam i denne sammenheng som en bevegelse som er villig til å ty til vold for å nå sine mål. Derfor er det viktig at PST følger med på dette, hvis de anser det som en trussel. Det er de som er fagmyndigheten her. Det er deres ansvar.

Det andre spørsmålet er også et bredt spørsmål. Min overordnede tilnærming der er at vi må sørge for at fellesskapsarenaene i vårt samfunn, som går gjennom barnehager, skoler, utdanning, kultur – hele bredden, der vi møter hverandre og blir til i møtet med hverandre – er tilgjengelig for alle. Det er jo en grunn til at jeg mener at vi på området barnehager gjør en feil med en kontantstøtte som holder unger som burde vært i barnehager, ute av barnehager, at vi gjør en feil når vi ikke har gulrøtter, incentiver, som gjør at det å lære språk og det å delta i fellesskapsarenaene, blir utnyttet av alle, og særlig av dem som trenger det mest, de som er fra minoritetsmiljøer. Men det er en stor debatt som det er viktig å ha, og som jeg tror vi egentlig deler mange av de grunnleggende synene på.

Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Morten Høglund.

Morten Høglund (FrP) [10:37:41]: I hovedsak vil jeg ut på den arenaen hvor utenriksministeren beveger seg mest, nemlig den internasjonale, men på temaet radikal islam. På CNN søndag så de som fulgte med, grusomme bilder av en 13-åring jente som ble steinet. Radikale islamister stod bak. I Afghanistan kjemper Norge militært og sivilt mot talibankrefter og radikale islamister for å sikre jenter og kvinners rettigheter – bl.a. I Iran forferdes vi av grove brudd på menneskerettigheter. Ofte er kvinner og jenter ofre. Et radikalt islamistisk prestestyre står bak.

Deler ikke utenriksministeren vår holdning, at kampen mot disse kreftene internasjonalt og forsvar av menneskerettighetene er av det viktigste? Og er ikke det naivt å tro at ikke mennesker med denne typen holdninger også befinner seg innenfor landets grenser, og at dette således er en universell, global kamp?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:38:49]: Det er jo veldig enkelt å svare ja på at Norge aktivt bekjemper denne type grove brudd på menneskerettighetene, at vi gjør det systematisk i enkelttilfeller og overfor regimer som betjener seg av dette som straffemetoder i straffeloven og i straffepraksis. Det er vi helt tydelig på i alle sammenhenger og kommer til å fortsette å være det.

Så til Fremskrittspartiets metode med å løfte denne type saker inn i den norske debatten og skape et inntrykk av at dette pågår nærmest fordi vi har medmennesker med muslimsk tro. Det tar vi avstand fra. Det er der det er viktig å være presis ved å si at den type ekstreme holdninger ikke er et utbredt politisk eller kulturelt fenomen i Norge. PST omtaler det på en ganske sober måte i sin rapport, og de er den tjenesten som skal følge med på det. De mener de har god kontroll over det. Men derfra til nærmest å skape en snikgeneralisering av denne type holdninger som skal gi en assosiasjon til alle mennesker med muslimsk tro, som er følgen av Fremskrittspartiets retorikk, det er ikke jeg med på.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:40:02]: Jeg tror jeg har lyst til å si meg enig med utenriksministeren i at de fleste av disse spørsmålene kan man ganske greit svare ja på. Jeg har aldri hørt en eneste norsk politiker som ikke har ment at radikale islamske bevegelser på internasjonale arenaer og de voldshandlinger de utøver på vestlige arenaer, er ting man skal ta avstand fra og bekjempe. Det er faktisk en ganske viktig idékamp og en viktig kamp på den internasjonale arenaen.

Men så har jeg et spørsmål, for jeg opplever at denne debatten aldri går ned i grunnbiten. Hva er det som rekrutterer mennesker til den typen ekstremisme? Hva er potensialet for at folk i det norske samfunnet blir rekruttert til slik ekstremisme? De spørsmålene må vi tørre å stille oss, for vi ser at det bl.a. er tilsynelatende normalt integrerte engelskmenn som er blitt rekruttert til f.eks. voldshandlinger. Da synes jeg at istedenfor å diskutere radikal islam, burde vi kanskje i fellesskap brukt kreftene til å diskutere hvordan vi skal få til en bedre tilknytning for alle som bor i vårt land, til våre ideer.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:41:11]: For å gjøre det enkelt: Jeg er helt enig med representanten Solberg. Det er der vi må legge inn kreftene, det er der vi må ha debatten. Men det betyr ikke at vi ikke også kan minne om at vi har en beredskap og kunnskap om det ekstreme.

En partifelle av representanten Solberg, Finn Martin Vallersnes, reiste en veldig viktig interpellasjonsdebatt her for noen måneder siden omkring hva som har næret opp under denne type holdninger som vi oppfatter som antivestlige, anti et idégrunnlag som er viktig for oss, og som vi også mener er universelle verdier. Der hadde vi en debatt – med selvinnsikt – om at mange av de handlingene Vesten har stått for, nærer mye av de miljøene som rekrutteres dit. Representanten Solberg og jeg var sammen i Midtøsten for noen uker siden og så og erfarte holdninger som der gjør seg gjeldende blant unge mennesker som opplever okkupasjon og undertrykking. Det er en del av et bredt bilde. Men svaret er at vi skal fortsette arbeidet for de verdiene som er universelle, som er inkluderende, og som gir individet rettigheter til ytringer, religionsfrihet og sivile og personlige rettigheter.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:42:22]: Internasjonalt er det viktig å bekjempe religiøse uttrykk som fører til terrorsime og brudd på menneskerettighetene. Der deltar også Norge. Men de truslene vi står overfor i Norge, er ganske annerledes. Det statsråden ramset opp som ting vi må bekjempe i Norge, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, er mye mer knyttet til kultur enn til religion. Jeg mener man gir folk for gode argumenter ved å koble det sammen med religion. Derfor er det faktisk viktig at vi går med kunnskap inn i denne debatten, og at vi klarer å skille mellom hva som er tro, hva som er overgrep på menneskerettigheter og hva som er norske lover og regler, som vi forventer blir håndhevet.

Så spørsmålet mitt: Hvorfor velger ikke Regjeringa heller å legge seg på Jaglands linje enn å legge seg på Martin Kolbergs linje, som sauser sammen alt av religion og kultur og sier at dette er en ting vi må bekjempe som helhet?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:43:26]: For det første er jeg enig i at det gjelder å ha ryddighet i disse begrepene. Jeg har faktisk skrevet og snakket om dette i mange år: betydningen av å erkjenne at vår største utfordring som samfunn er å håndtere dette og skape den ryddigheten rundt det vi kaller det norske «vi» som gjør at vi alle føler oss inkludert. Vi er gode på likhet i Norge, men vi er dårlig på å håndtere forskjeller. Det er en stor utfordring for oss. Men jeg mener igjen at det Martin Kolberg svarer på spørsmålet om synet på ekstrem islam, er at Arbeiderpartiet er og har alltid vært mot ekstreme bevegelser. Det gjelder også nå, og det skal vi følge med på. Det er ikke en sammensausing. Så er det sagt.

Men jeg opplever her at når det gjelder de spørsmålene vi har hatt i dag, er det en stor plattform av enighet i tilnærmingen. Jeg tror vi må ruste oss opp til å kunne diskutere det med nyanse, men også med konsekvens. Og det er ikke slik at vi kan skille alle disse spørsmålene om religion og kultur. Også de griper inn i hverandre i en del sammenhenger, hvor religion – og det har vi erfaringer med fra eget land – også brukes som kulturelt virkemiddel til å frata folk friheter.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:44:36]: I disse dager er det litt vanskelig å bli klok på Arbeiderpartiets politikk. I Dagbladet i går tok stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande, fra Arbeiderpartiet, til orde for å kutte i u-hjelp til land som ikke vil ta asylsøkere i retur. Det vil i så fall være en helt ny linje i bistandspolitikken at man ikke begrunner bistand med grunnleggende menneskerettigheter, men at man rett og slett bruker det som et pressmiddel internasjonalt, en eller annen slags straff og belønning, og rammer mennesker i nød.

Er dette en ny linje i Regjeringens politikk? Det håper jeg ikke det er, men hvis det er det: Synes utenriksministeren det er rett å straffe mennesker i nød – mottakere av bistand – og bruke dem som et politisk virkemiddel i asyldebatten?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:45:22]: Før det første mener jeg prinsipielt at bistand ikke er automatisk, vi vurderer bistanden politisk når vi gir. Når vi nå innstiller bistanden til Madagaskar etter et militærkupp, holder igjen utbetalinger, er jo det en politisk beslutning. Men jeg er ikke enig i det utspillet, og jeg har gjort det veldig klart, som representanten refererer til, fordi jeg tror det er et uhåndterlig signal og et dårlig virkemiddel for å nå målet. Hele returproblematikken er jo et veldig komplisert saksfelt som vi må arbeide med for å trekke land inn i å respektere sine internasjonale forpliktelser. Ofte går jo den hjelpen vi gir til denne type land – mange av dem går under kategorien «failed state», det ikke er myndigheter der – nettopp ut på å hjelpe de gruppene som ikke får noen type hjelp, og det vil ikke være formålstjenlig å bryte det av som et virkemiddel.

Men jeg vil gjenta igjen: Bistand er et politisk virkemiddel, og det ligger politikk bak de valgene vi tar.

Presidenten: Vi går til neste hovudspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:46:31]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.

Først vil jeg gratulere samferdselsministeren med at Nasjonal transportplan er lagt fram for Stortinget. Vi har gledet oss til det veldig lenge. Det er mange positive forslag og mange tiltak som er nødvendige, og som har fått stor oppmerksomhet i lokale medier. Alt dette er bra.

Det som imidlertid har blitt klart for mange, er at planen ikke har gode svar på de utfordringene som vi står overfor, med kø og trengsel i byområdene. I de store byene forventes det en sterk befolkningsvekst, så selv om det blir lettere å komme seg inn til byene, enten med bane eller med bil, kan vi risikere at det blir enda lengre køer inne i byene. Det blir med andre ord vanskeligere for folk å komme seg til og fra jobb og barnehage. Så mitt spørsmål til samferdselsministeren er: Er hun enig i denne situasjonsbeskrivelsen, og har hun gjort seg noen tanker om hvordan utfordringene i de største byene våre skal løses i framtiden?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:47:43]: I Nasjonal transportplan er det eit eige kapittel om bypolitikk. Store delar av løysingane som skal finnast i dei største byane – Oslo, Bergen, Trondheim og dei andre store byane – skjer jo i eit tett samarbeid med byane sjølve. Det er jo i høgste grad òg kommunepolitikk me snakkar om, for det handlar om arealdisponering, det handlar om kollektivtransport, og det handlar om eventuelle restriksjonar som skal leggjast på biltransporten inn til byane.

Det var jo eit bilete på det i media same dag som Nasjonal transportplan vart lagt fram, der det var snakk om 50 000 nye bilreiser i denne byen. Eg vil jo sjå den som ynskjer seg det. Så den store utfordringa, som me òg adresserer i Nasjonal transportplan, er jo korleis me får den veksten som vil kome i byområda, til å kome på kollektivtransport – og ikkje på biltransport. Det betyr ikkje at vegane ikkje skal verte betre både i byane og rundt dei, men det aller viktigaste er å sikre at me får ei betre kollektivsatsing. Derfor har me bl.a. ytterlegare dobla påskjøningsordninga for kollektivtransport i de store byane, til 646 mill. kr, frå 323 som det er i dag. Derfor doblar me investeringstakten på jernbane. Og derfor har me eit eige program for Oslo, for jernbana her, på 2 milliardar kr, i tillegg til det som allereie er lagt inn både i tiltakspakke og i budsjett – for å sikre at me får fart på jernbana. Derfor er me saman med dei store bykommunane, som Oslo, Trondheim og Bergen, om å utvikle deira bypakker, der ein ser kollektivsatsing og redusert biltransport i ein samanheng.

Borghild Tenden (V) [10:49:48]: Jeg takker samferdselsministeren for svaret. Jeg er enig med henne i at veksten må skje på kollektivfronten.

Etter at NTP ble lagt fram i forrige uke, kunne samferdselsministeren melde om blomster og gratulasjonsmeldinger inn til Regjeringen, mens vi på Venstres gruppekontor mottok en del bekymringsmeldinger. Det gjaldt Bergen, der man var skuffet over mangel på vilje til bybane, Nord-Jæren likeså, og i Kristiansand og flere store byer var det stor frustrasjon. Og i Oslo står folk som sild i tønne på trikken på grunn av at kapasiteten er sprengt. Det er snakk om belønningsmidlene, men slik som vi i Venstre ser det, vil det være puslete 320 mill. kr i løpet av planperioden. Det ser vi på som puslete.

Hva sier samferdselsministeren til den kritikken som hun får fra byene?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:50:48]: Eg har stor forståing for den kritikken som kjem frå våre politiske motstandarar, men eg har inga forståing for at Venstre kjem med han. Venstre har altså ikkje levert på dette området i det heile. Det me gjer, er eit kvantesprang i forhold til det Venstre har stått for. Derfor tillèt eg meg eit lite smil.

Men den situasjonen som byane er oppe i, tek eg svært alvorleg. Det som òg er viktig, er å hugse på dei spelereglane som trass i alt gjeld. Det er andre riksvegmidlar som vert brukte i dag til bybana i Bergen. Det er kommunane sine eigne midlar – i lag med fylkeskommunen som disponerer dei andre riksvegmidlane – som vert fylkesvegmidlar frå 1. januar 2010, som finansierer den pakka. Derfor må eg dessverre melde at dei signala som kjem frå Bergen, er ganske uryddige, der ein kritiserer meg for ikkje å ta initiativ til at dei skal gjere bompengevedtak. Det må byrådet i Bergen gjere sjølv. Så har eg sagt mange gonger til byrådet i Bergen at me skal ha ein god dialog og eit konstruktivt samarbeid for å få vidareført Bergensprogrammet, til å få vidareført bybana – men å vere ryddig i diskusjonen er nødvendig. Det same gjeld òg bana på Nord-Jæren.

Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) [10:52:17]: Jeg registrerer til stadighet at når statsråden er her, skryter hun av det historiske i det denne regjeringen har gjennomført, og klager på alle andre tidligere regjeringer.

Det er iallfall ikke tvil om at hovedstaden og byene rundt har store utfordringer når det gjelder kollektivtransport til og fra hovedstaden. Da hjelper det faktisk fælt lite at statsråden har hatt møte med Jernbaneverket og NSB opptil flere ganger i løpet av de drøyt tre årene som statsråden har vært statsråd. Det hjelper fælt lite for alle passasjerene som opplever forsinkelser, togkanselleringer og annet i kollektivtilbudet spesielt i og til og fra hovedstaden. Spørsmålet til statsråden blir nå: Vil statsråden sørge for at også togpassasjerene, på lik linje med folk som reiser med fly og andre transportmidler, får dekket kostnadene når man ikke får det tilbudet man har betalt for? Vil statsråden sørge for at togpassasjerene får den samme refusjonen når ikke Jernbaneverket og NSB klarer å levere det de skal levere?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:53:23]: Spørsmålet til representanten Hoksrud vert å slå inn opne dørar, for me har allereie innført eit system med kompensasjon til dei som opplever at tog ikkje går.

Det viktigaste denne regjeringa gjer, er å ha ei gigantisk togsatsing. Eg skal vare meg vel for å bruke ord som «historisk» og slikt, men når det gjeld akkurat det, er det mange som har brukt det ordet. I Jernbaneverket og blant dei som jobbar med systemet og er opptekne av Jernbaneverket, er det iallfall stor glede over det som skjer på jernbana, som er ei ny tid.

Det me har gjort, ikkje minst her i Oslo, er ikkje berre å ha møte, me har lagt inn dei midlane Jernbaneverket har bedt om i forhold til oppgradering. Det er gledeleg at trass i dei forseinkingane som er, har ikkje Oslotunnelen vore skuld i det i det siste, nettopp fordi me har lagt inn ekstra midlar til utbetring av Oslotunnelen. No ligg det 2 mill. kr til eit eige program i Oslo til fornying av nettopp dette viktige navet som Oslo er. Det vil verte forandring og betring.

Presidenten: Øyvind Halleraker – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Halleraker (H) [10:54:40]: Jeg må først få gjøre statsråden oppmerksom på at det er denne regjeringen som har fjernet Bergen kommunes ansvar for kollektivtrafikken. Det er altså slik at storbyene står overfor store utfordringer, og de har pålagt seg selv store løft og belastninger for sine innbyggere for å få løst disse trafikale utfordringene.

Men i Bergen har det dessverre oppstått et mediesirkus i kjølvannet av fremleggelsen av NTP. Saken gjelder at Bergensprogrammet og bybaneutbyggingen, fase 2, ikke er viet den oppmerksomhet man hadde forventet. Samferdselsministeren hevder at Bergen ved byrådet ikke har gjort jobben ved å sende søknad. De har slett ikke sagt at det er Navarsete som skal ønske seg denne søknaden. Neida, Bergen kommune hevder på sin side at i alle møter med Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet har man fått beskjed om å avvente NTP og de rammer som ligger der.

Det som er uheldig, er at man kan få inntrykk av at denne regjeringen driver en form for obstruksjon mot borgerlig styrte byer og kommuner. Eller er det slik at statsråden har endret oppfatning i forhold til hva som burde vært innholdet i den søknaden?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:55:50]: Det er Bergen som bestemmer kva som skal vere innhaldet i den søknaden, det er ikkje statsråden. Det er Trondheim som bestemmer kva som skal vere innhaldet i søknaden frå Trondheim kommune. Det er Trondheim kommune som har initiert drivstoffavgift i Trondheim, det er ikkje statsråden. Det er Trondheim kommune som har sendt søknad i forhold til bompengar i Trondheim. Det er Oslo kommune og Akershus fylke som har laga Oslopakke 3, det er ikkje statsråden. Det har eg rosa dei for meir enn ein gong, for eg synest dei har gjort ein kjempejobb for å skaffe eit breitt politisk fleirtal. Men eg har ikkje teke ein telefon og sagt at no må dei kome med den og den søknaden. Søknaden kom for lenge sidan. Derfor har den proposisjonen kome no. Bergen og byrådet må ta sitt ansvar. Bergen og byrådet må gjere sine vedtak, det held ikkje med eit intensjonsvedtak. Dei må gjere sine vedtak. Fylkeskommunen har nøyaktig den same oppfatninga som statsråden. Dei må gjere sine vedtak, sende dei til fylket og sende dei til Statens vegvesen som forbereder svar. Dei vil sjølvsagt ha ein dialog. Eg har hatt ein veldig god dialog med Oslo kommune. Det er ikkje dei tre regjeringspartia som sit der, men eg set veldig stor pris på dialogen me har hatt med Oslo kommune i forhold til Oslopakke 3.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:57:00]: Doblingen av belønningsordningen til storbyene har Kristelig Folkeparti støttet. Så vidt jeg skjønner er det også trukket inn kriterier for bygging av gang- og sykkelveier i den samme ordningen.

Min tid i samferdselskomiteen har på reise medført utallige stopp fordi foreldre med barn har tatt seg fri for å demonstrere for å få bedre gang- og sykkelveier. Kristelig Folkeparti gjør nå et forsøk på å trekke barneperspektivet sterkere inn i Nasjonal transportplan. Som et ledd i det ønsker vi å foreslå en belønningsordning som skal gå utover det som har med storbyer å gjøre, som også kan gjelde alle fylker og kommuner i landet, en belønningsordning for bygging av gang- og sykkelveier – dvs. at et fylke eller en kommune som ønsker å gjøre en ekstrainnsats på dette området, av en belønningsordning kan få midler til toppfinansiering. Er ministeren enig i et slikt forslag?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:58:06]: Ser ein på historia til Kristeleg Folkeparti og Nasjonal transportplan er det nødvendig med slike påskjøningsordningar, for det har ikkje vore så mykje inne i sjølve planen. Me har lagt inn at det skal byggjast 500 kilometer nye gang- og sykkelvegar. Det er eit formidabelt lyft i forhold til status i dag. Minst halvparten av det skal brukast til samanhengande gang- og sykkelvegar i dei store byane. Det er utruleg viktig. Eg er sjølv syklist i denne byen. Eg synest det er veldig moro å sykle, men det er klart at eit samanhengande nett vil gjere at mange fleire vil ta sykkelen og føtene fatt.

Det same gjeld med tanke på å sikre skulevegane ute. Eg er heilt einig i Kristeleg Folkeparti sin gode intensjon. Eg er veldig einig. Det er utruleg viktig at me får fart på gang- og sykkelvegutbygging. Me meiner me gjer det med det som ligg i Nasjonal transportplan. Men eg samarbeider gjerne med Kristeleg Folkeparti for å få endå meir fart på det, for eg synest det er eit viktig spørsmål – både helsepolitisk og trafikalt.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til siste oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:59:16]: Det rykket litt i meg. Venstre har sannelig levert på kollektivtransport! Vi har vært med på å gjøre trikken i Oslo om fra å være rullende museum til rullende suksess. Det har vi gjort ved å satse på incentivordningen, belønningsordningen. I den byen vi er i nå, brukes det 1,5 milliarder kr til kollektivtrafikken over kommunebudsjettet pr. år. Regjeringen har i transportplanen lagt opp til å øke belønningsordningen med 320 mill. kr. Det er bra. Det er et godt virkemiddel. Men mitt spørsmål, siden man snakker om å levere, blir: Hva slags tanker har statsråden om å levere på denne belønningsordningen som er statens andel i forhold til 13 byområder – Oslo og tolv andre byområder? Bør man nærme seg det nivået som Oslo alene bruker på kollektivtransporten, 1,5 milliarder kr, eller skal man nøye seg med det nivået Regjeringen har lagt opp til? Når vil Regjeringen levere med hensyn til jernbane gjennom Groruddalen? Man vil jo satse på det – det bor 120 000 mennesker der. Når skal toget gå like hyppig som T-banen gjør på begge sider av dalen? Når vil Regjeringen levere sin del, når det leveres lokalt?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:00:16]: Eg beklagar viss eg har oppskaka representanten Dørum. Eg tok berre stilling til det som har vore levert i nasjonale transportplanar, og det som har vore i denne salen. Eg vil rose Venstre i Oslo. Dei har gjort veldig mykje bra på kollektivområdet – det skal dei ha, absolutt.

Når det gjeld vår leveranse, er han ganske godt beskriven i Nasjonal transportplan. Me kan vere ueinige om mykje, men eg trur at Venstre heilt sikkert er einig med meg i at det er heilt nødvendig med den satsinga som ligg der. I den satsinga vil det òg liggje at det vert hyppigare avgangar til nærområda når me får opp å stå dei intercitybitane som no må på plass – fyrst Vestkorridoren og så kjem dei jamt. Då vil me få ein heilt annan frekvens og ein heilt annan kapasitet enn det me har i dag. I det inngår sjølvsagt òg innkjøp av nye tog.

Eg meiner at det er kommunane og fylka som skal ha ansvaret for kollektivområdet. Så me skal ikkje matche dei med statlege midlar. Me skal overføre i kommuneproposisjonane tilstrekkeleg med midlar til at dei kan få gjere sin jobb. Det er vårt svar, slik at Oslo kommune skal få enda større musklar til å gjere jobben sin.

Presidenten: Då går vi vidare til siste hovudspørsmål.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:01:32]: Jeg har et spørsmål til landbruks- og matministeren.

Senterpartiets deltagelse i den rød-grønne regjeringen har vært en svært dyr reise for norske forbrukere. Bare det siste året har Regjeringen økt matvareprisene gjennom jordbruksoppgjøret med over 2 milliarder kr. 1,6 milliarder kr kom i jordbruksoppgjøret for et år siden og 500 mill. kr i justeringsforhandlingene på nyåret.

Samtidig ser vi nå at veldig mange arbeidstakere og bedrifter er inne i en svært vanskelig situasjon på grunn av den internasjonale økonomiske situasjonen. Vi ser at mange mister arbeidet sitt. Andre blir permittert og får således en dårligere økonomi. Vi ser også at i grenseområdene mot Sverige er det nå nærmest ville tilstander på grunn av den billige svenske kronen, som gjør det svært fordelaktig for norske forbrukere å reise til Sverige for å kjøpe nødvendige dagligvarer.

Da er mitt spørsmål: Vil statsråden bidra til at årets jordbruksoppgjør blir like moderat som for andre arbeidstakere? Vi ser nå at både bedriftsledere og sentrale fagforeningsledere går ut og varsler om at spesielt i konkurranseutsatt industri kommer det til å bli tilnærmet et nulloppgjør. Vil statsråden følge opp dette også i jordbruksoppgjøret?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:03:25]: Representanten Kielland Asmyhr stiller et viktig spørsmål. Han setter utviklingen i landbruksnæringen opp mot situasjonen i landet sett i relasjon til finanskrisen. Det er helt åpenbart at også landbruksnæringen må ta sitt ansvar når det gjelder utviklingen i landet på økonomiområdet generelt, og når det gjelder finanskrisens utfordringer.

Det er jo slik at landbruket i dag faktisk er en slags trygg havn, fordi vi har en nasjonal landbrukspolitikk som sikrer norsk matproduksjon, som sikrer sysselsettingen i landbruket og sikrer sysselsettingen i distriktene. Det har det vært særdeles viktig å gjennomføre. Denne regjeringen har, som representanten Asmyhr understreket, levert jordbruksoppgjør som har gitt næringen nødvendige inntektsløft, og bidratt til å redusere inntektsgapet mellom jordbrukere og andre grupper.

Når det gjelder prisøkningene, har jeg lyst til å understreke at målprisøkningene i de ordinære jordbruksforhandlingene i 2008 innebærer at prisene for norskproduserte jordbruksvarer samlet kan stige med 3¼ pst. Den isolerte effekten for matvareprisene vil kun bli 2¼ pst., hvis en ser det på årsbasis. Det betyr at en familie på to voksne og to barn kan som følge av jordbruksoppgjøret få økt sine utgifter til matvarer med anslagsvis 1 500 kr over et helt år. Den landbrukspolitikken som Norge fører, har bidratt til at norske matvarepriser, sett i relasjon til nordmenns inntekter, er de laveste i Europa. Det er en stabil, god utvikling. Faktisk er det slik at jordbruksavtalene har sikret en stabilitet også for forbrukerne. Det er også slik at en ikke kan beskylde landbruket for å ha ansvaret for den prisøkningen som andre ledd i verdikjeden har foretatt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:05:31]: Jeg må be statsråden om å svare konkret på det spørsmålet jeg har.

Jeg synes den avslutningen statsråden her hadde, er veldig interessant. Det er åpenbart at i Norge er det ingen konkurranse når det gjelder primærleddet innenfor landbruket. Det er grunn til å tro at det er begrenset konkurranse også når det gjelder industrileddet. Det kommer også påstander om at det er begrenset konkurranse innenfor det norske dagligvaremarkedet, selv om vi har de fire store dagligvarekjedene.

Statsråden sier at matvareprisene bare skal øke med 2¼ pst. Nå har altså matvareprisene bare fra januar til februar økt med rundt 3 pst. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden bidra til at vi får gjennomgått konkurranseforholdene i hele matvarekjeden, slik at dette blir til norske forbrukeres fordel?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:06:38]: Det er Konkurransetilsynet som har ansvaret for konkurransepolitikken i Norge.

Når representanten Kielland Asmyhr sier at jeg ikke svarte på spørsmålet, har jeg bare lyst til å understreke at hvis de målprisøkningene som en hadde etter justeringsforhandlingene på nyåret, realiseres, anslås den isolerte effekten av det til bare å øke matvareprisene med ½. Hvis vi ser på effekten denne prisøkningen har på konsumprisindeksen, ser vi at den er 0,05 pst. Så for forbrukerne er det begrensede effekter av de prisøkningene som har kommet som et resultat av jordbruksavtalen. Det systemet vi har i Norge, bidrar til at vi har stabilitet i prisene, også for forbrukerne.

Jeg har lyst til å understreke at når det gjelder konkurransen i markedene, er det som sagt Konkurransetilsynet som har ansvaret for det, og jeg har selvsagt ingenting imot at de gjør jobben sin.

Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn Hansen.

Torbjørn Hansen (H) [11:07:54]: Jeg tror det er opplagt for alle som har fulgt med på landbrukspolitikken i denne stortingsperioden, at norske forbrukere kommer helt nederst på rangstigen i landbruks- og matpolitikken. Vi så det i det forrige landbruksoppgjøret, da nesten hele regningen for økt inntektsramme ble lagt over på forbrukerne – og ifølge varehandelen med en effekt på 3 500 kr pr. familie, som er ganske interessant i et fordelingsperspektiv. Vi ser det også i konkurransepolitikken, hvor Regjeringen overprøver forbruker- og konkurransehensyn i hver eneste sak hvor landbrukssamvirkene har en interesse, og vi ser det i saker om tollvern, hvor Regjeringen konsekvent legger seg i forbrukerfiendtlig retning. Vi har også en politikk hvor Regjeringen i liten grad legger opp til en effektiv produksjon av norske matvarer.

I disse dager jobber Regjeringen med en reform av opplegget for markedsregulering og målpriser i Norge for å tilpasse seg WTO-avtalen. Kan statsråden garantere Stortinget at ikke forbrukerhensyn også i denne sammenheng blir salderingsposten til Regjeringen?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:08:57]: For det første vil jeg gjenta det jeg understreket i svaret på spørsmålet fra representanten Kielland Asmyhr om at den norske landbrukspolitikken – det systemet vi har med jordbruksforhandlinger – bidrar til stabilitet i matprisene også for norske forbrukere. For et års tid siden var norske matpriser lavere enn prisene internasjonalt. Denne stabiliteten er bra.

Når det gjelder spørsmålet fra representanten Torbjørn Hansen, har jeg bare lyst til å understreke at en arbeidsgruppe med bred representasjon fra ulike deler av næringen har lagt fram et forslag om å endre på målprissystemet. Det er en sak som vil bli vurdert og tatt stilling til gjennom jordbruksavtalen. Det vil ikke være slik at den vil ha en innretning mot norske forbrukere.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:10:03]: Jordbruksoppgjeret er jo svært avgjerande for matvareprisane i landet vårt. Dess større del av jordbruksoppgjeret som vert gjeven ved løyvingar over statsbudsjettet, dess mindre må takast ved auka matvareprisar.

Kristeleg Folkeparti kritiserte at etter jordbruksoppgjeret i fjor måtte ein for stor del dekkjast ved auka matvareprisar. I justeringsforhandlingane rundt årsskiftet måtte heile rekninga – 500 mill. kr – dekkjast ved auka matvareprisar.

No nærmar me oss med raske skritt eit nytt jordbruksoppgjer, og i desse finanskrisetider er det store forventningar om at ein betydeleg del av oppgjeret må dekkjast ved statlege løyvingar, nettopp for å dempa auka matvareprisar. Det ville bringa ro og tryggleik i mange leirar dersom statsråden kan bekrefta at så vil skje.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:11:03]: Det er riktig som representanten Sørfonn beskriver det, at størsteparten av økningen i jordbruksinntektene – eller de mulige jordbruksinntektene – er, som et resultat av den avtalen som ble framforhandlet i fjor, tatt ut gjennom økte målpriser. Det var det enighet mellom partene om. Det var også riktig, slik som jeg ser det, ut fra at det er viktig at også norske bønder tar ut det som er mulig i markedet. Og som sagt: Det norske systemet bidrar til stabilitet, og vi har de laveste matprisene i Europa, hvis vi ser kostnadene i forhold til inntekten en norsk forbruker har.

Når det gjelder det kommende jordbruksoppgjøret, som en skal gå inn i i løpet av noen få måneder, vil jeg selvsagt ikke si noe om det. Det skal være en forhandling på normalt vis. Jeg er opptatt av at vi skal utnytte både offentlige budsjetter og pris- og skattemekanismer for å få gode oppgjør også i framtiden.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [11:12:14]: Utviklingen bærer bud om at vi har en gradvis økende internasjonal konkurranse generelt og for landbruksprodukter spesielt. Det virker på meg som om denne regjeringen ikke har noen plan for hvordan det norske landbruket skal møte en slik utvikling. Istedenfor å prioritere framtidsrettede løsninger velter denne regjeringen økte inntekter hovedsakelig over på forbrukerne gjennom økte priser, der taket nå snart er nådd.

Vi står igjen foran et nytt inntektsoppgjør for landbruket. Har statsråden en plan, og hvilke tiltak vil han foreslå for å møte den internasjonale konkurransen og WTO-runden, for dermed fortsatt å legge grunnlaget for et bærekraftig landbruk i dette landet?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:13:06]: Det er riktig som representanten Kongshaug understreker, at norsk landbruk er konkurranseutsatt, og vi har sett effektene av det både i fjor og i år. I fjor var situasjonen slik at prisene gikk kraftig opp internasjonalt – en mye større prisøkning enn vi har hatt i Norge på de viktigste varene. I år er det motsatt. Da går prisene kraftig ned internasjonalt, mens vi, på grunn av jordbruksavtalen, har en prisøkning. Dette gir alvorlige utfordringer for landbruket, og jeg skal være den første til å understreke at vi er nødt til å foreta oss noe i den sammenheng. Vi har bl.a. nedsatt denne arbeidsgruppen som har vurdert endringer i målprissystemet, og det er ett av spørsmålene som skal løses gjennom jordbruksavtalen.

Utover det vil jeg understreke at vi har artikkel 19-forhandlinger med EU. Det relaterer seg også til det konkurranseforholdet. Jeg vil bare understreke at vi tar kraftig og skikkelig tak i de utfordringene som Kongshaug presiserer.

Presidenten: Kåre Fostervold – til siste oppfølgingsspørsmål.

Kåre Fostervold (FrP) [11:14:21]: La meg starte med å sitere fra Nationen 9. januar i år, der statsråden sier:

«Jeg er opptatt av å sikre norsk landbruk og matindustri sin konkurranseevne. Det er behov for kostnadsreduksjoner i jordbruket.»

Det er en målsetting jeg er enig i. Selv om sitatet er hentet fra runden rundt Yara og gjødselpriser, mener, håper og tror jeg at dette er statsrådens og Regjeringens generelle holdning.

En måte å holde matvareprisene nede og konkurransedyktigheten oppe på er å redusere utgiftene bøndene har ved matvareproduksjonen sin. Dette kan gjøres gjennom skatte- og avgiftslettelser. Det kan gjøres gjennom å redusere arbeidsbelastning og skjemavelde og også gjennom å avbyråkratisere landbruket.

Vil statsråden, når man nå skal gå inn i forhandlinger med bondeorganisasjonene, legge større vekt på å redusere kostnadene innenfor matvareproduksjonsleddet vårt enn å øke målpriser og også matvareprisene for forbrukerne?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:15:28]: Jeg skal si meg enig med representanten Fostervold i at kostnadsutviklingen i jordbruket er særdeles viktig for inntektsutviklingen – utviklingen med hensyn til muligheten til å drive landbruk i hele landet, osv. Jeg har sagt at kostnadsreduksjoner i norsk landbruk er viktig. Vi ser effekten av det i forbindelse med gjødselprisene som har hatt en veldig stor økning det siste året. Vi ser nå at det gir positive effekter at oljeprisen går ned. Vi ser at priser på korn internasjonalt går ned. Det har også stor effekt for norsk landbruk. Så Norge er midt i en internasjonal konkurransesituasjon.

Min og landbrukets utfordring er selvsagt å utnytte kostnadsreduksjonene til det beste. Det vil bli ivaretatt gjennom forhandlingene i forbindelse med jordbruksavtalen. Og så er det slik at vi er nødt til å ha en fornuftig strukturutvikling i landbruket, og det står vi for fortsatt.

Presidenten: Dermed er den munnlege spørjetimen omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.