Ola T. Lånke (KrF) [12:41:42] (ordfører for saken): Det har fra flere regjeringer blitt gitt klare signaler om
viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er antatt at de beløp i form
av skatter og avgifter som unndras beskatning, og som dermed ikke kommer
fellesskapet til gode, antakelig dreier seg om tosifrede milliardbeløp hvert
eneste år.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å kartlegge og vurdere
myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet. Riksrevisjonen har gjennomgått
innsatsen på dette feltet i skatteetaten, toll- og avgiftsetaten, arbeids- og
velferdsetaten og hos politi- og påtalemyndigheten.
Avdekking av økonomisk kriminalitet er avhengig både av politiets egeninnsats og
av innsatsen i kontrolletatene. Det er også viktig med godt samarbeid mellom
kontrolletatene og politiet. Samtidig er det av stor betydning at det er
kompetanse og materielle og økonomiske ressurser som gjør det mulig å utføre en
kvalitativ tilsyns- og kontrollvirksomhet.
Riksrevisjonens rapport viser en del urovekkende tegn i undersøkelsesperioden. For
å nevne noe:
Antall og andel bokettersyn fra skatte- og avgiftsetaten er gått ned.
Det er nedgang i antall anmeldelser, og en tredjedel av
fylkesskattekontorene har ikke fulgt anbefalingene i anmeldelsesinstruksen.
Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder kravene til og den
faktiske andelen av næringsdrivende og selskaper som kontrolleres.
Omorganiseringen av toll- og avgiftsetaten skulle bl.a. bidra til å frigjøre
ressurser til prioriterte kontrolloppgaver, men det viser seg at ressursene
som brukes på dette, likevel ikke har økt. Også i denne etaten er det
variasjoner mellom regionene.
Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører ikke systematiske risiko- og
vesentlighetsvurderinger av trygde- og stønadsmisbruk. Flere fylker har til
dels betydelige restanser av feilutbetalinger på områdene dagpenger og
attføring, og etaten har ikke oversikt over hvor mange av sakene som er
foreldet.
Dette er ikke tilfredsstillende.
Når det gjelder straffeforfølging av økonomisk kriminalitet, har dette vært
relativt stabilt i perioden 2004–2007. Oppklaringsprosenten varierer mellom
politidistriktene. 17 pst. av de sakene som ikke ble oppklart, ble henlagt på
grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, og dette gjaldt 30 pst. av sakene i
2007. Dette tyder på at økonomisk kriminalitet er blitt lavere prioritert i
perioden enn forutsatt i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, og at
ressursene til politi- og påtalemyndighetene må styrkes på dette området.
Undersøkelsen viser at samhandlingen mellom etatene som er med i undersøkelsen,
ikke er god nok. I kampen mot økonomisk kriminalitet er utveksling av informasjon
etatene imellom helt avgjørende. Samtidig må dette gjøres på en måte som ivaretar
personvernhensyn.
Mulighetene for administrative sanksjoner varierer mellom etatene. Det kan være en
årsak til de store beløpsmessige variasjonene mellom etatene når det gjelder saker
som anmeldes. Dette er noe som må tas opp i tilknytning til behandlingen av
Sanksjonsutvalgets innstilling, med sikte på en mer ensartet praksis.
Riksrevisjonen konkluderer med at det er et forbedringspotensial både når det
gjelder kontrollomfang, og når det gjelder samordning av kontrollaktiviteter.
Politi- og påtalemyndigheten utgjør en flaskehals i oppfølgingen av anmeldte
saker.
Store omlegginger og omstillinger i skatteetaten og i arbeids- og velferdsetaten
kan ha bidratt til at aktiviteten for å bekjempe økonomisk kriminalitet ikke har
vært på topp disse årene. En samlet komité gir derfor uttrykk for at det kan være
aktuelt med en ny undersøkelse om noen år, når omstillingene bl.a. i tilknytning
til Nav-reformen har virket noe tid.
Det er et viktig politisk mål å få redusert den økonomiske kriminaliteten. Det må
satses både på kontrollsiden og med forebyggende og holdningsskapende tiltak,
samtidig som det skjer en oppfølging fra politimyndighetene. Økonomisk
kriminalitet har stadig blitt mer internasjonalisert og organisert, noe som gir
ekstra utfordringer, med samarbeid over landegrensene. Jeg regner med at
Regjeringen tar fatt i de forhold Riksrevisjonen har tatt opp i undersøkelsen, og
forsterker innsatsen på dette området både innenlands og i samarbeid med andre
land.
Til slutt vil jeg bare opplyse at innstillingen så å si er enstemmig hele veien i
komiteen, med ett unntak – Fremskrittspartiet og Høyre har lagt inn en merknad
hvor de påpeker at Oslos politietat er den etaten som har den laveste
oppklaringsprosenten, og ber om mer penger til Oslo-politiet.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:47:10]: Riksrevisjonen har sett på myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet, de
såkalte hvitsnippforbryterne. Av og til har vi diskusjonen om straffenivået mellom
økonomisk kriminalitet og voldsforbrytelser, og noen ganger har vi diskusjonen om
hvorvidt det kan være et misforhold mellom dommene i den økonomiske kriminaliteten
som er utøvd, og dommene i en voldssak. Men det som det ikke skal være tvil om, er
at økonomisk kriminalitet skal være prioritert i Norge, for vi skal ha tillit til
vårt økonomiske system, til skattevesenet, til toll- og avgiftsmyndighetene og
ikke minst med hensyn til trygderettighetene og de sidene av det offentlige
velferdstilbudet.
Saksordføreren var inne på at det kunne være opptil tosifrede milliardbeløp som
fellesskapet ble tappet for på grunn av økonomisk kriminalitet i Norge pr. år.
Justiskomiteen var i fjor i Kambodsja, som er det landet som er på femteplass på
korrupsjonslista, og hvor demokratiet er i underskudd. Dette er et ytterpunkt, men
Norge skal heller ikke være naive og ikke ta på alvor å følge opp at vi også har
utfordringer på dette feltet i Norge.
Jeg tror at arbeid med forebygging på dette feltet er viktig. Hvordan vi
etterforsker økonomisk kriminalitet vil ha en allmennpreventiv effekt – det blir
en avveining om man skal levere de falske opplysningene til trygdekontoret, om man
skal unngå å gi opplysninger om selskapets inntekter, vurdert opp mot muligheten
til å bli oppdaget og eventuelt hvilken straff man skal få. Dette må vi ha med oss
når vi utformer reglene for økonomisk kriminalitet.
Dette er veldig kompliserte saker, som krever kompetanse og ressurser til dem som
skal etterforske dem. Det gjelder de som skal kontrollere, og det gjelder
samhandlingen mellom etatene som etterforsker disse sakene, både i forhold til
politi og i forhold til domstolene.
I Riksrevisjonens rapport ser vi at det er utfordringer på dette området, som også
saksordføreren var inne på. Når det gjelder budsjettet for 2009, har
Fremskrittspartiet lagt inn et kutt på 85 mill. kr til tolletaten og 248 mill. kr
til skatteetaten. Dette er ikke med på å styrke muligheten til å få en bedre
etterforskning av disse sakene.
Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen sagt at vi vil intensivere innsatsen mot
økonomisk kriminalitet. Hva har så Regjeringen gjort på dette området? Jo, vi har
styrket Økokrims enhet for finansiell etterretning, som har fått elleve personer
ekstra. Vi har også bevilget midler til et meget avansert spesialutviklet system
for analyse av mistenkelige transaksjoner og annen finansiell etterretning. Så har
vi satset på politiet generelt, hvor bevilgningene til politi- og
påtalemyndigheten er økt med over 1 milliard kr i 2009.
En del av ekstrabevilgningene til politiet kom i den tiltakspakken som kom i
forbindelse med St.prp. nr. 37 for 2008–2009, hvor vi fikk 460 nye sivile
stillinger i politiet. Dette vil være med på å frigjøre personale som kan jobbe
nettopp med økonomisk kriminalitet, hvor vi kan ha revisorer og personer med
samfunnsfaglig og økonomisk bakgrunn, som vil være sentrale i arbeidet med
økonomisk kriminalitet. Det er viktig med kompetanseheving på dette feltet, slik
at det blir prioritert og lagt arbeid i det. Det har vi gjort ved at det på
Politihøgskolen har blitt etablert et eget årlig etterutdanningskurs, og ved at
det også er lagt inn i utdanningen på Politihøgskolen.
Av de 460 sivile stillingene som kom rett før jul, har tolv nye stillinger av de
460 sivile stillingene kommet til Økokrim. Regjeringen vil utarbeide en
handlingsplan på dette feltet, og dette med samordningen og samhandlingen mellom
de ulike etatene er nettopp noe av det Riksrevisjonen har påpekt. Det er jo så
viktig for at vi skal nå fram mellom kontrollmyndigheten – mellom politi- og
påtalemyndighet og til slutt domstolene – at vi har den rekken med oss når vi skal
bekjempe dette.
En annen ting som er viktig, er at vi også fokuserer på at dette har
internasjonale forgreninger, og at vi har dette med oss i arbeidet.
En ting jeg har tenkt på med hensyn til økonomisk kriminalitet, er at det ikke
skal lønne seg, og at vi har mulighet for inndragning av eiendom, dyre biler og
andre ting man har tilegnet seg gjennom økonomisk kriminalitet. Her skal
Politidirektoratet om kort tid legge fram en rapport, og det er viktig at
Regjeringen også tar dette med i handlingsplanen om økonomisk kriminalitet som
kommer mot slutten av sommeren.
Det var også påpekt at Oslo-politiet har utfordringer på dette området. I
budsjettet for 2009 har vi også lagt inn 12 mill. kr til tre nye team for
økonomisk kriminalitet, noe som tilsvarer 18 årsverk. Av den tiltakspakken på 460
sivile stillinger var det 100 som gikk til Oslo politidistrikt.
Jeg vil til slutt påpeke at jeg og komiteen mener at det er viktig at vi ser på en
ny evaluering av arbeidet med økonomisk kriminalitet i lys av endringene i
Nav-reformen og at det nå skal foreligge en handlingsplan, og på hvilke nye tiltak
vi kan sette i gang i dette viktige arbeidet.
Odd Einar Dørum (V) [12:52:58]: Jeg tok ordet i ettertenksomhet over komitéinnstillingen og bakgrunnsrapporten som
begge er solide. Jeg tror vi må være så åpne og ærlige å si at dette er et felt
hvor samfunnet springer langt etter den kriminaliteten som foregår. Det bekymrer
selvfølgelig alle, og det bør det jo gjøre, for man stjeler jo fra felleskassen på
ulike måter så det suser etter. Så jeg tok ordet for å si dét, og for å si to ting
til.
Av og til skal man hylle noen ukjente helter. Noen av de heltene som bekjemper
denne kriminaliteten, som jeg har oppdaget i ulike deler av mitt liv, er
skatterevisorer – folk som virkelig står på og gjør en helteinnsats. Jeg har behov
for å si det fra Stortingets talerstol. Det er ikke alltid de får den
anerkjennelsen, men det synes jeg de fortjener.
Så må jeg si at på ett område, som jeg også har jobbet noe med de siste årene, og
som ikke berøres av denne rapporten, f.eks. forsikringssvindel, er vi jo omtrent
så nær vi kan komme et lovtomt rom som overhodet mulig. Det vet vi jo fra
forsikringsbransjens statistikk over alle dem som krever et eller annet
tilbakebetalt fra et selskap, og så får avslag, og så kan vi måle det mot de
avslagene som aldri påklages. Det er klart at det er en dyp bekymring med hensyn
til det. Hvis vi bare ser på de tallene alene, som veltes utover norske
forsikringstakere i form av økte premier hvert eneste år, er vi borti et meget
alvorlig forhold.
Bak dette igjen ligger det mange forhold. Noen av forholdene er de som knytter seg
til den internasjonale kriminaliteten med biltyverier, og hvor svarte og hvite
penger veksler om hverandre som det passer, på tvers av verden rundt oss.
Jeg tok ordet nærmest for å si at dette er et felt som vi må ha et betydelig trykk
på. Og jeg tror ikke det er noen som skal gå inn i dette på noen annen måte enn å
si ydmykt at her er det utrolig mye ugjort. Men én ting vil iallfall Venstre
signalisere særdeles kraftig: Det er kortsiktig politikk – ja, det er bortimot
strutsepolitikk – å redusere toll- og avgiftsetaten og alle de etater som er satt
til å sørge for at lov og orden blir håndhevet på en skikkelig måte i vårt
samfunn.
Statsråd Trond Giske [12:55:20]: Det er, som saksordføreren sa, en enstemmig innstilling som foreligger fra
komiteen, og det er bare å si at Regjeringen også slutter seg fullt ut til det
komiteen sier om at
«en effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet er viktig både av
allmennpreventive hensyn og for tilliten til politiet, påtalemyndigheten og
domstolene».
Dette er helt i tråd med Soria Moria-erklæringen, der Regjeringen sier at vi vil
«intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet». Viktige sider av Regjeringens
innsats på dette området vil framgå av kommentarene i mitt innlegg, og sikkert
også i finansministerens, og av mer konkrete merknader fra min side på
Justisdepartementets område.
Det er helt riktig, som komiteen sier, at det er viktig å forebygge økonomisk
kriminalitet. Det er antatt at den allmennpreventive effekt av reaksjoner er
spesielt stor innenfor økonomisk kriminalitet, der kriminaliteten ofte beror på en
veloverveid kalkulasjon av gevinstpotensialet opp mot risiko for oppdagelse og
eventuell reaksjon. I tråd med dette har også Regjeringen de siste årene økt
innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Et mål har bl.a. vært å øke
allmennprevensjonen innenfor økonomisk kriminalitet.
I forhold til tilliten til politiet gjorde Politidirektoratet en nasjonal
innbyggerundersøkelse om politiet 2008, hvor publikum i undersøkelsen fikk direkte
spørsmål om tilliten til politiet. Der svarer 83 pst. at de har tillit til
politiet. Det er et høyt tall, men det kan selvsagt alltid jobbes for en
forbedring. Det er meningen at man regelmessig gjør slike undersøkelser, så vi får
et godt verktøy. Resultatene skal legges inn i Politimesterens styringsverktøy, og
bl.a. brukes aktivt i styringsdialogen mellom Politidirektoratet og det enkelte
politidistrikt.
I innstillingen peker komiteen også på at
«avdekking av økonomisk kriminalitet både er avhengig av politiets egeninnsats
og innsatsen til kontrolletatene».
Jeg overlater til andre å svare for kontrolletatene, men for Justisdepartementets
vedkommende er det viktig å nevne Økokrims Enheten for finansiell etterretning,
som er styrket med elleve personer og har fått betydelige midler til et meget
avansert og spesialutviklet system for analyse av mistenkelige transaksjoner og
annen finansiell etterretning. Systemet ble satt i produksjon våren 2008 og
genererer analyserapporter som vil være utgangspunktet for å initiere
etterforskning av personer i politidistriktene. Sett i lys av de øvrige tiltak for
å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet har vi stor tro på at dette vil
generere en økt egenproduksjon av økonomiske straffesaker i politiet, herunder
også økt allmennprevensjon.
Jeg deler komiteens bekymring når den skriver at det er svært uheldig dersom
kontrolletater unnlater å anmelde saker på grunn av «manglende
ressurser/prioriteringer» i politiet. Det er nettopp en av grunnene til at
Regjeringen satser mye på dette området.
Jeg er ikke sikker på at det er riktig å snakke om en manglende prioritering
innenfor politiet når det gjelder innsatsen mot økonomisk kriminalitet.
Riksadvokaten sier for sin del at det er «intet holdepunkt for at politiet har
brukt en for stor andel av sine ressurser på bekjempelse av andre
kriminalitetsformer». Jeg er enig med Riksadvokaten i den vurderingen. Det er
vanskelig å se for seg at politiet skulle redusere innsatsen på andre områder.
Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å styrke politiet generelt. Denne
styrkingen av politiet øker også politiets evne til å satse på de enkelte
sakstyper, herunder økonomisk kriminalitet. Det vil til enhver tid være den
samlede ressursmengde til politiet og hvordan man utnytter de ressursene politiet
har tilgjengelig, som avgjør hvor mye man kan gjøre, hvilken satsing man kan ha,
herunder selvsagt også satsingen på økonomisk kriminalitet.
Det er alltid nyttig å få slike gjennomganger som Riksrevisjonen har hatt. Vi
noterer oss selvsagt det komiteen sier, og det vil også være viktige innspill i
utarbeidelsen av en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:00:00]: Det er en viktig rapport som Riksrevisjonen har kommet med, om noe av det som er
avgjørende for at folk skal ha trygghet for at vi alle er med på å bidra til
spleiselaget, og at ingen skal lure seg unna. Det er nettopp det man driver med i
skatteetaten og i toll- og avgiftsetaten.
Jeg mener selv at dette er et veldig viktig område å prioritere, og vi har
fokusert veldig sterkt på skatte- og avgiftsunndragelser i denne perioden. Også
internasjonalt er det nå et helt annet fokus på å bekjempe skatteparadiser. Det
har kommet i kjølvannet av finanskrisen. Temaer som det tidligere ikke var mulig å
få noe gehør for, f.eks. samordning av sanksjoner mot land som ikke åpner for
informasjon, har man nå en helt annen forståelse for.
Jeg tror at Odd Einar Dørum var inne på noe som er veldig viktig. Jeg vil gjerne
si noe om det først, for når man går gjennom eventuelle svakheter, er det utrolig
viktig at det ikke tegner det generelle bildet av det arbeidet som gjøres. Vi har
en effektiv skatteetat og en effektiv toll- og avgiftsetat, først og fremst fordi
de etatene består av kompetente mennesker som vet hva de holder på med – for dette
er et krevende område, der det man har av erfaring og innsikt, kommer veldig godt
med. Det gjøres et utrolig viktig arbeid på dette området.
Vi har styrket innsatsen betydelig når det gjelder disse etatene, i løpet av denne
perioden – 140 mill. kr som et engangsbeløp og 240 mill. kr totalt som en
opptrapping når det gjelder ressurser. Riksrevisjonen peker på svakheter – under
to overskrifter. For det første påpeker de at skatteetatens og toll- og
avgiftsetatens bokettersyn og virksomhetskontroller har gått ned i den perioden de
har vurdert, fra 2004 til 2007. Riksrevisjonen har konkludert med at dette ikke er
i tråd med forutsetningene, nemlig økt innsats i den perioden. For det andre viser
undersøkelsen at det er for store regionale variasjoner i det arbeidet som gjøres.
La meg så gå igjennom ankepunktene og fortelle Stortinget hva vi har tenkt å gjøre
med det. Vi har en veldig klar oppfatning av at nedgangen i kontroller i den
perioden som Riksrevisjonen påpeker, er av midlertidig karakter. Det er en følge
av krevende omstillinger i forbindelse med reorganisering av skatteetaten og av
mange utskiftninger i stillingene knyttet til kontrollarbeid. Da er vi tilbake til
det at det er viktig med kompetanse. Derfor har vi nå, etter hvert som den store
omorganiseringen begynner å nærme seg slutten, og etter hvert som vi satte i gang
tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2008 og styrket etaten, tatt
tak i det problemet som Riksrevisjonen påpeker. Jeg vil selvfølgelig her følge
nøye med på at vi har gode resultater videre.
Så til det som Riksrevisjonen påpeker, at det er en uakseptabelt stor variasjon
fylkene imellom med hensyn til hvem som kontrolleres. Vi har allerede tatt opp
dette med de etatene dette gjelder. Vi har tatt opp dette i styringsdialogen med
Skattedirektoratet, og det er fulgt opp helt konkret i styringsbrevet til
Skattedirektoratet for 2009 på bakgrunn av den kritikken som kommer fra
Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har også påpekt at antall anmeldelser fra skatteetaten til politi-
og påtalemyndigheten har gått ned i perioden, og at om lag en tredjedel av
fylkesskattekontorene ikke har fulgt anbefalingene i anmeldelsesinstruksen. Vi har
allerede bedt Skattedirektoratet om å presisere overfor skattekontorene at denne
gjeldende anmeldelsesinstruksen skal etterleves. Det ble gjort i brev den 21.
november 2008. Vi har sett det som nødvendig at Skattedirektoratet går igjennom
denne anmeldelsesinstruksen – og det arbeidet har Skattedirektoratet gått i gang
med.
Så over til toll- og avgiftsetaten: Der har vi det samme bildet, ikke at det er
nedgang, men at antall kontroller ikke har økt. Det påpekes av Riksrevisjonen. Vi
er enig med komiteen i at dette ikke er en heldig utvikling. Men vi vil gjerne
understreke veldig klart at toll- og avgiftsvirksomheten har fått mye bedre
resultater, og at de har avdekket mange alvorlige overtredelser. Dette er noe som
har økt betydelig i perioden. Når det gjelder Toll- og avgiftsdirektoratets
område, viser Riksrevisjonen til at det anmeldes forholdsvis få saker til
politiet, og at det her er en betydelig variasjon regionalt. Toll- og
avgiftsetaten har utarbeidet veiledende retningslinjer til bruk i denne type
saker. Vi har også tatt opp med Toll- og avgiftsdirektoratet at vi ønsker at det
presiseres overfor tollregionene at hensynet til likebehandling av de toll- og
avgiftspliktige skal ivaretas når det gjelder anmeldelser. Og vi har i samme brev
uttalt at retningslinjene for anmeldelser bør ha samme formelle status i toll- og
avgiftsetaten som i skatteetaten. Det lave antallet formelle anmeldelser til
politi- og påtalemyndighet må selvfølgelig ses i sammenheng med tollmyndighetenes
praksis med forenklet forelegg i de mindre smuglersakene. Men arbeidet med en
formell instruks rundt dette er nå satt i gang i Toll- og avgiftsdirektoratet.
Det siste punktet jeg har tenkt å kommentere, dreier seg om behovet for større
grad av samordning mellom etatene i dette veldig viktige kontrollarbeidet. Fra
Finansdepartementets side har vi i Ot.prp. nr. 31 for 2007–2008 – som vi la fram
for et års tid siden – lempet på adgangen til å gi opplysninger til politi- og
påtalemyndighet om antatte lovbrudd som går ut over de områdene vi har ansvaret
for. Det er et bidrag til bedre samordning og bedre kontroll på dette området.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2410)
Dokument nr. 3:3 (2008–2009) – om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
innsats mot økonomisk kriminalitet – vedlegges protokollen.