Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:45:48] (ordfører for saken): Representantene bak dette Dokument nr. 8-forslaget foreslår følgende:

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å oppheve boplikten på landbrukseiendom, oppheve prisreguleringen av landbrukseiendom og oppheve jordlovens delingsforbud.»

Forslagsstillerne viser til at etter gjeldende rett er landbrukseiendommer underlagt en rekke reguleringer som annen eiendom ikke har. Forslagsstillerne mener at dette er med på å gjøre norske bønder fattigere, samtidig som investerings- og risikoevnen i næringen er betydelig redusert. De mener videre at det er urimelig at offentlige reguleringer forhindrer bønder i å få glede av markedsverdien på sine eiendommer. Ut fra det mener de at prisreguleringen bør oppheves.

Videre viser de til at boplikten ikke har bidratt til økt bosetting i hele landet, slik som intensjonen er.

Når det gjelder delingsforbudet, mener de at dette forutsetter at det er samfunnet som vet best når det skal tas stilling til om en eiendom skal deles eller ikke, og ikke eieren av landbrukseiendommen. Forslagsstillerne viser til at det er en betydelig andel leiejord blant norske gårdbrukere, opptil 40 pst. av jordbruksarealet.

Forslagsstillerne er også inne på odelsloven, og mener at odelsretten medfører betydelig usikkerhet for både kjøpere og selgere av landbrukseiendommer.

Flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, foreslår at forslaget «bifalles ikke». Det foreligger et forslag fra Venstre, forslag nr. 2, som går ut på at forslaget vedlegges protokollen. Jeg tar herved opp det forslaget.

Jeg går ut fra at argumentasjonen rundt det andre forslaget blir tatt vare på av de respektive partiene.

Venstre er absolutt for en modernisering av lovverket, også når det gjelder landbruket. Tvang og offentlige reguleringer må avløses av at det gis mer armslag og frihet – det må avløses av bolyst og muligheter til å utnytte eiendommen bedre som næringseiendom.

I dag er det 35 000 ubebodde landbrukseiendommer. Mye av det er en følge av et lite fleksibelt regelverk. Det er flere som ønsker å bo på landsbygda. Disse må vi da ønske velkommen. Det er ofte kreative folk som vil tilføre lokalsamfunnet nye impulser og være med på å gjøre bygda mer levende. Det gjør en ikke ved å nekte folk å bygge kårhus der det ikke er husdyrhold, slik denne regjeringen går inn for. Det fører til avfolking, altså snarere det motsatte av det som er ønskelig, nemlig at flere slår seg ned.

Forslagsstillerne kommer med mange konstruktive forslag. Venstre deler ikke fullt ut alle. Men det er absolutt nødvendig med forenklinger, det er nødvendig med modernisering, og bonden som næringsutøver må få større rettigheter. Venstre ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende, men med et spesielt forvalteransvar. Det forvalterarbeidet som bonden utfører, blir belønnet med statlige overføringer. Jeg er enig med forslagsstillerne i at vi må få større fokus på bonden som næringsutøver, og at han må gis muligheter gjennom modernisering av regelverket.

Med det har jeg redegjort for forslagsstillernes argumentasjon, komiteens flertallstilråding og Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigrun Eng (A) [15:51:01]: Det er nesten forunderleg at vi no to gonger på vel eitt år skal handsame same sak, med same innhald og med den same regjeringa. At nokon i sin villaste fantasi meiner at det da skal komme nokre nye signal denne gongen, gjennom ei så lettvint behandling som private forslag byggjer på, er nesten utruleg. Kanskje er det heller uttrykk for opposisjonens rett til å vere pådrivar i saker der Regjeringa har på gang eit arbeid som gjennom demokratisk regelverk tek lang tid. Eg vel å tru det.

I brev frå landbruksministeren om saka førre gongen ho var til handsaming, signaliserte han at han hadde eit arbeid på gang med gjennomgang av diverse lovar som til saman kan endre det norske landbruket.

Arbeidarpartiet trur det er lurt å bruke tid og sende sakene ut på ei brei høyring før ein landar på ein framtidsretta landbrukspolitikk. Forslagsstillarane har heilt rett i at mangt har endra seg gjennom dei siste 50 åra, men nye vedtak skal ikkje vere meir vidløftige enn at næringsaktørane heng med.

Eg trur både konsesjonsloven, odelsloven, bu- og driveplikta og delingsloven vil endre landskapet for oss alle, og at vi med den gjennomgangen vil komme nærare dei måla denne regjeringa har – med aktive bønder i heile landet, med føreseielege rammevilkår og med målsetjing om lys i langt fleire hus enn det vi har no. Vi må hugse på, som òg andre har vore inne på, at det er langt fleire som ynskjer seg slike buplassar, enn det som er til sals i dag. Arbeidarpartiet vil vere ein konstruktiv medspelar i Regjeringa for å nå desse måla.

Forslagsstillarane syner til diverse utsegner og undersøkingar som er gjorde. Mitt svar er: Som ein spør, får ein svar. Biletet er nok meir samansett enn som så. Dette er mest farga av å vere blått. Aktive bønder har signalisert gjennom organisasjonane sine at dei er meir tilfredse med den sitjande regjeringa sin landbrukspolitikk enn det dei har vore på lenge. Eg meiner dei har god grunn til det i ei tid der mange ytre faktorar vil endre kvardagen.

Regjeringa ynskjer å leggje til rette for den aktive bonden, men avviser Dokument nr. 8:28, slik forslaget er og med den grunngjevinga eg her har prøvd å få fram.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:54:04]: I motsetning til forrige taler er ikke jeg sjokkert over dette forslaget. Jeg vil signalisere at dette forslaget fra Høyre er et usedvanlig godt forslag, og Fremskrittspartiet slutter helhjertet opp om det. Dette er nok et område hvor Fremskrittspartiet og Høyre er enige – landbrukspolitikken.

Den norske bonden har omtrent ingen eiendomsrett til sin egen eiendom – eiendom som man har forvaltet på vegne av familien i løpet av mange generasjoner. Man risikerer, når man ønsker å tre ut av landbruket, å bli stående nærmest på bar bakke fordi staten går inn og kontrollerer for det første hvem man skal kunne få selge eiendommen til, og for det andre hvor mye man skal kunne få ta for eiendommen, den såkalte priskontrollen.

Bonden har også mange restriksjoner på driften. Man kan ikke produsere så mye man vil. Man har restriksjoner på hva man kan dyrke på eiendommen. Man har boplikt, som gjør at mange som i dag arver landbrukseiendommer, blir presset til å flytte, bryte opp fra det miljøet hvor man har etablert seg, for å måtte flytte til en landbrukseiendom som man ikke kan livnære seg av.

Vi ser at dagens landbrukspolitikk, som Sigrun Eng skryter sånn av, skaper store vanskeligheter for bonden. Nå er vi kommet i en situasjon som er svært bekymringsfull, for det er snart ikke bønder igjen. Det er rundt 200 000 landbrukseiendommer i Norge, og i dag har vi 47 000 aktive bønder. Antallet bønder har de siste 20 årene nærmest blitt halvert. Bare siden år 2000 er det blitt over 20 000 færre bønder. Det fortsetter å gå ned.

Det er noe jeg stadig opplever når jeg er ute og snakker med bønder: Flere i næringskomiteen som deltar i denne debatten, var på Vestlandet i slutten av forrige uke og deltok i en landbruksdebatt, hvor vi fikk klare signaler om at inntjeningen i landbruket ikke er noe å skryte av. Mange vurderer nå sterkt om det er mulig å fortsette i landbruket med de rammevilkår som er.

Nå er jeg klar over at landbruksorganisasjonene ikke er enig i alle liberaliseringsforslag som er blitt fremmet, men jeg vil utfordre Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på om deres politikk har vært formålstjenlig for den norske bonden. Jeg vil si nei. Det er klart at når en yrkesgruppe som bøndene år etter år opplever å være den lavest lønte yrkesgruppen i samfunnet, må noen snart stille spørsmål ved om landbrukspolitikken, jordbruksavtalen og alle de reguleringer som er rundt det å være bonde, bidrar til den samfunnsmessige utviklingen man har ønsket seg for landbruket.

Den norske bonden tjente i gjennomsnitt 133 000 kr i fjor fra jordbruksdrift. Det er ikke noe å skryte av eller skrive hjem om. Jeg synes at de partiene i denne salen som vil den norske bonden vel, bør revurdere landbrukspolitikken sin betydelig.

Så har statsråd Brekk varslet at han vil komme tilbake til Stortinget med saker der man bl.a. regulerer odelsretten og priskontrollen. Da er man nødt til å foreta en skikkelig vurdering av hva som tjener landbruket. Jeg er bekymret for at det i disse sakene vil komme betydelige innstramminger. All historikk og alle tall bør nå tale for seg: Det er ikke landbruket tjent med.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Da har representanten Hans Frode Kielland Asmyhr tatt opp forslag nr. 1.

Da er tiden for formiddagsmøtet over. Stortinget avbryter sine forhandlinger, og kommer sammen igjen kl. 18.

Behandlingen av sak nr. 8 fortsatte på kveldsmøte.