Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:29:37]: Den 16. mai 2002 hadde forrige justiskomité en heftig debatt om den nye redningshelikoptertjenesten. Debatten etterpå var om etablering av et politihelikopter. Da den forrige justiskomiteen kåret den beste debatten sin, vant debatten om redningshelikoptertjenesten. Det sier litt om den statusen og den plassen den hadde, og ikke minst omfanget av og interessen rundt temaet.
Det er også grunnen til at jeg velger å utfordre statsråden på dette i dag. For Norge har utvilsomt en av verdens beste redningstjenester – gjennomgående. Det tror jeg er hevet over enhver tvil. Den jobben som Airlift gjør på Svalbard, og som 330-skvadronen gjør for resten av landet, er helt klart i verdenstoppen når det gjelder kvalitet, og den oppnår honnør både nasjonalt og – ikke minst – internasjonalt.
For to år siden hadde jeg gleden av å ha besøk av en NATO-komité som jeg selv er medlem av. Jeg tok dem med til Stavanger. Vi besøkte hovedredningssentralen, og de fikk lov til å være med og fly redningshelikopter. Det som var den gjennomgående tilbakemeldingen fra dem, var: Dette er unikt, her har vi andre masse å lære av den norske modellen.
All mulig honnør til den norske modellen, all mulig honnør til alle som bistår folk som er i nød. Utfordringen er likevel at dagens flåte av redningshelikoptre begynner å bli rimelig gammel, for å bruke et sånt begrep. Det betyr at vi har noen utfordringer på vedlikeholdssiden og på flyoperativitet. Derfor var Stortinget den gang rimelig klare på at vi trenger nye maskiner, og at vi trenger det forholdsvis fort.
I etterkant av det har det vært en prosess. Det var en prosess rundt enhetshelikopteret NH90, som Forsvaret ville ha. Forsvaret som operatør ønsket seg også det som redningshelikopter. Det førte vel til at Bondevik II gikk et par runder med seg selv før de konkluderte om hva de skulle gjøre. Om de konkluderte, er jeg faktisk ikke sikker på den dag i dag.
Det er vel også et faktum at Forsvaret skulle hatt sine første NH90-helikoptre levert i 2005. De er fortsatt ikke kommet. Jeg er glad for at dagens regjering la det feilskjæret til side og flyttet oppmerksomheten så til de grader over på det rent redningsfaglige. På nytt: All mulig honnør til Regjeringen for det grepet de gjorde den gangen. Det synes jeg er bra, og det synes jeg er veldig positivt.
Diskusjonen om hvem som er operatør, er på en måte en ikke-sak nå. Det som er viktig nå, er å fokusere på de nye maskinene som må på plass, og ikke minst at det gjøres gjennom rent redningsfaglige ting. Da blir utfordringen, slik jeg har forstått det, tidsprosessen i dette. Jeg oppfatter at det har vært antydet 2013–2015. Jeg hadde håpet at vi skulle greie å få det til før, men hvis ikke det er mulig, noe som jeg går ut fra at statsråden kommer inn på, håper jeg i alle fall at han har en god begrunnelse for hvorfor det tar så pass lang tid. Jeg håper også at det i det ligger en vurdering fra statsrådens side av hvor store merkostnader på dagens flåte man beregner fram i tid, siden vi må vente så pass lenge. Jeg håper også at statsråden kan si noe om man fortsatt skal velge det som man redningsfaglig er best tjent med.
Norge har en stor flåte av sivile helikoptre, bl.a. i Nordsjøen, som jeg går ut fra at man høster erfaring fra. Danskene har valgt seg én modell redningshelikopter, Canada har samme typen, og engelskmennene har flere typer. Så er det mange andre land som jeg er sikker på vi kan hente erfaringer fra. Det regner jeg med at departementet gjør på veien fram mot den endelige beslutningen her i landet.
Men det som er viktig etter mitt skjønn, er at det nå skjer noe, ikke minst at Stortinget kanskje får en bedre og bredere tilbakemelding. Til nå har det stort sett vært gjennom et avsnitt innenfor kapittel 455 i budsjettet, hvor man har sagt noe om prosessen og om hvor man er hen. Det hadde vært hyggelig med enda bredere tilbakemelding, ikke minst når det gjelder når og hvordan. Ikke minst hadde det vært interessant å høre fra statsrådens side om han kan si noe om hvordan utvelgelsen som sådan kommer til å skje.
Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Knut Storberget [14:34:19]: Representanten Ellingsen hevder at prosessen flere ganger har vært berørt av ulike feilskjær, og at Stortinget bl.a. vedtok at nye redningshelikoptre skulle fases inn i løpet av 2008 hvis det var mulig. Jeg kjenner meg ikke igjen i deler av den beskrivelsen.
Jeg har samtidig lyst til å gi uttrykk for innledningsvis at jeg syns interpellanten beskriver norsk redningstjeneste og redningshelikoptervirksomheten på en veldig god måte. Vi må være glade for at vi nå er i en slik situasjon at vi også fra våre utenlandske kollegaer faktisk blir møtt med beskrivelser som at dette er en tjeneste som fungerer godt, og som man faktisk ser til.
Det er god grunn til å ha fullt trykk på det å nå skaffe nye redningshelikoptre. Regjeringa er opptatt av at vi skal ha en god redningstjeneste. Vi følger opp det vi la vekt på i Soria Moria-erklæringen om å ivareta befolkningens trygghet. I vårt moderne samfunn er det, slik Regjeringa ser det, helt vesentlig å ha et kompetent og trent apparat som kan redde mennesker i nød og begrense konsekvensene av ulykker og andre uønskede hendelser. Serien på NRK som går nå, viser med all tydelighet hva slags jobb som gjøres, og betydningen av det å ha egnet utstyr for å redde liv og hjelpe mennesker i nød når ulykken rammer.
Der den forrige regjeringa bare klarte å etablere tilstedevaktordninger på Sola-basen, har vår regjering fullført innføringen av døgnkontinuerlig tilstedevaktordning med lege på de andre redningshelikopterbasene, dvs. Rygge, Ørlandet, Bodø og Banak. Dette sikrer raskere utrykning i søk, redning og ambulanseoppdrag, og reaksjonstida er nå redusert fra ca. én time ned mot 15 minutter. Ny base skal i tråd med Stortingets vedtak etableres i Florø i løpet av året. Der er det, som Stortinget kjenner til, bevilget penger, og bygging er på gang. Det vil gi en forbedret beredskap for befolkningen på Nordvestlandet.
Jeg legger ikke skjul på at Regjeringas prioriteringer i dette arbeidet den første tida har vært basestrukturen og å få på plass det vi nå får på plass. Samtidig følger vi også opp målsettingen med å utvikle redningshelikoptertjenesten slik at den totalt sett framstår med best mulig beredskap i hele landet, og med korrekt utstyr.
Disse tiltakene, sammen med Regjeringas beslutning om å iverksette prosessen for å anskaffe nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King – det er en flott dame, noe som jeg har blitt riktig sitert på – representerer store og betydningsfulle deler av Regjeringas satsing på en kvalitativ forbedring av hele tjenesten. Totalt utgjorde satsingen på redningshelikoptertjenesten en økning på til sammen 160 mill. kr i 2008. Så her er det også satset penger.
Prosessen med å anskaffe nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King har vært og er en krevende prosess, som har medført utfordringer av ulik karakter. Regjeringa legger imidlertid stor vekt på å gjennomføre en grundig og ryddig prosess – dette dreier seg om store penger og viktige størrelser – slik at vi er sikret at den totalt sett beste løsningen oppnås, og at vi får de beste redningshelikoptrene for vårt bruk.
Dagens redningshelikoptre har utført omtrent 28 000 oppdrag i den perioden de har vært i drift, og reddet eller bistått et tilsvarende antall mennesker. Det er mye, det er et formidabelt antall, og helt i verdenstoppen når det gjelder operasjon av Sea King.
Dagens helikoptre har nylig vært gjennom omfattende inspeksjon og vedlikeholdsprogram med bl.a. innføring av nattsynbriller, og kan om nødvendig operere i mange år til dersom det skulle vise seg nødvendig. Dette har også gitt seg utslag i driftskostnadene i løpet av de siste årene, som også interpellanten var inne på. Vi ønsker ikke å havne i en situasjon der vi plutselig står uten offentlige dedikerte operative redningshelikopterressurser fordi noe uforutsett oppstår i forbindelse med anskaffelsen av nytt materiell. Vi har derfor valgt å holde Sea King oppdatert inntil vi er sikre på når de kan erstattes.
Da Stortinget i mai 2002 – som også interpellanten var inne på – behandlet meldingen Redningshelikoptertjenesten i fremtiden gjennom Innst. S. nr. 156 for 2001–2002, fattet Stortinget ett romertallsvedtak utover at stortingsmeldingen skulle vedlegges protokollen. Stortinget vedtok opprettelse av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene på fastlandet. Det var i 2002. I 2005 tiltrådte vi, og vi tok fatt på å gjennomføre romertallsvedtaket så raskt vi kunne. Utover dette vedtaket, som Regjeringa for øvrig har iverksatt i tråd med Stortingets beslutning, ble det altså ikke fattet andre vedtak. Komiteen bad imidlertid i merknad om at nye redningshelikoptre ble faset inn i løpet av 2008 dersom dette lot seg gjør rent produksjonsmessig. Der har interpellanten etter min mening en god beskrivelse av det som har skjedd, og den opprydning som jeg oppfatter faktisk er foretatt.
Justisdepartementet, i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, arbeider for fullt med å erstatte dagens materiell, fordi helikoptrene også blir gradvis mer kostbare og krevende å operere. Kostnadsnivået er mer enn doblet på ti år – dette i en periode der den generelle prisstigningen samlet sett har vært omkring 20 pst. Vi ser utfordringene som kommer med så pass gamle helikoptre, da de er vedlikeholdskrevende, og Norge etter hvert blir blant de svært få som opererer denne type materiell.
Jeg erkjenner at det å berede grunnen for anskaffelse av nye helikoptre har tatt lengre tid enn hva vi hadde forutsatt. Dette har sine årsaker i ulike forhold, og la meg kort gjennomgå de viktigste hendelsene på veien fram til i dag, slik at vi får det riktige faktagrunnlaget.
Dagens Sea King-helikoptre har vært i drift siden tidlig på 1970-tallet. Behovet for å erstatte disse ble første gang behandlet i NOU 1997:3 Om Redningshelikoptertjenesten. I 1999 startet Justisdepartementet vurderingen sammen med Forsvaret om redningshelikopter også burde inngå som en del av Forsvarets Enhetshelikopterprosjekt. Da Norge signerte kontrakt på kjøp av 14 stk. NH90, ble det også etablert en opsjon på 10 stk., som interpellanten er inne på.
Gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 44 for 2000–2001 Redningshelikoptertjenesten i fremtiden bad Stortinget i sin innstilling Justisdepartementet om å vurdere egnetheten av å bruke opsjonen. Stortinget gav under behandlingen av meldingen også anvisning om at det skulle opprettes et «Helikopterfaglig Forum» som skulle gjennomgå opsjonen målt mot alternativer i markedet.
Gjennom 2001 og 2002 økte også presset på Justisdepartementet – og Regjeringa – som følge av at det ikke var kjent hvilke kapasiteter opsjonen hadde. Det var særlig de store brukerorganisasjonene innen olje-, fiske og skipsfart som var engstelige for at redningsfaglige hensyn ikke ble tilstrekkelig ivaretatt i forhold til opsjonshelikoptret som framtidig redningshelikopter.
Helikopterfaglig Forum avsluttet i 2003 arbeidet og konkluderte enstemmig med at opsjonen ikke var dekkende for de krav som måtte stilles for å ha en akseptabel dekning og kapasitet, og at anskaffelsen burde gjøres gjennom en anbudskonkurranse.
Opsjonen ble reforhandlet for å forsøke å tilfredsstille Helikopterfaglig Forums krav. Staten ble også flere ganger innklaget til ESA og stevnet. Til slutt besluttet Regjeringa i februar 2007 – en beslutning jeg er veldig komfortabel med – at den ut fra en helhetlig vurdering ikke ønsket å benytte Forsvarets opsjon på NH90 som framtidas redningshelikopter. Regjeringa valgte isteden å iverksette en ny anskaffelsesprosess gjennom en åpen anbudsrunde. Begrunnelsen for å avvise opsjonsvarianten kom ut fra flere forhold, men en vesentlig årsak var at opsjonsvarianten viste seg ikke å ha tilstrekkelig rekkeviddekapasitet.
I tillegg ville staten også kunne løpe en prosessrisiko rent juridisk – noe Justisdepartementet ikke kunne anbefale.
Dette viser med all tydelighet hvilke utfordringer staten står overfor i store anskaffelser der det er mange interesser og store verdier på spill.
Det som er viktigst for Regjeringa, er å sikre best mulig helikopterkapasitet som kan redde flest mulig mennesker i en vanskelig situasjon. Justisdepartementet opprettet derfor i oktober 2007 en for formålet egnet prosjektorganisasjon som skal forestå anskaffelsen på vegne av Justisdepartementet. Bordet var på mange måter ryddet i forhold til tidligere historie. Det var helt nødvendig å gjøre det. Det tok tid, men jeg tror det vil gi det beste resultatet. Prosjektet er opprettet i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og besitter bl.a. fagekspertise fra sivil og militær bransje.
En vesentlig parameter i prosjektets arbeid er det etablerte kvalitetssikringsregimet som staten legger til grunn for alle store statlige investeringer. Det tar også tid, for å si det pent.
Kvalitetssikringen foregår i to faser, og skal i første fase bistå staten med å sikre at de behovsvurderinger som blir gjort i forbindelse med konseptvalget, er grundige og dekkende. Justisdepartementet arbeider for tida med beslutningsgrunnlaget som skal til for første kvalitetssikring. Jeg har tidligere informert Stortinget om at Regjeringa tar sikte på innfasing av helikoptrene i perioden 2011–2014, men det ser nå ut til at prosessen vil ta lengre tid. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte, og syns invitasjonen fra interpellanten er ryddig og konstruktiv. Vi bør i større bredde kunne legge fram denne saken for Stortinget slik at man får orientering både om prosessen og om hva man tenker seg. Den oppfordringen tar jeg, og vil finne egnet måte å gjøre det på.
I neste fase skal det foretas kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag, herunder usikkerhetsanalyse for det valgte prosjektalternativ. Hensikten her er at kvalitetssikringen skal gi oppdragsgiver en uavhengig analyse av prosjektet før det legges fram for Stortinget for beslutning om iverksettelse. Dette er også omfattende og tidkrevende analyser som skal understøtte beslutningsunderlaget for den endelige investeringsbeslutningen.
Når nye redningshelikoptre til slutt kan være på plass, er med andre ord for tidlig å fastslå, men vi vil komme tilbake til nærmere tidsangivelse når vi kommer til Stortinget med en bredere sak i forhold til dette. Det er mange faktorer som fortsatt kan påvirke prosessen, særlig når vi er i den fasen vi nå står i.
Til slutt: Forsvarsministeren har gitt meg forsikringer om at Sea King kan drives lenger enn tidligere antatt, og at drift i flere år framover er mulig, faktisk fram mot 2020. Også leverandøren av Sea King bekrefter at de skal kunne tilby nødvendige tjenester fram mot 2020.
Avslutningsvis vil jeg peke på at anskaffelsesprosessen av nye redningshelikoptre, etablering av tilstedevakt på alle basene samt etablering av ny base i Florø utgjør en betydningsfull del av Regjeringens satsing på å skape mer trygghet for befolkningen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:45:41]: La meg først starte med å si at også jeg er svært komfortabel med at statsråden er komfortabel med at vi ikke gikk videre med opsjonen på NH90. Det tror jeg var fornuftig og den beste måten å følge opp det som var Stortingets ambisjon 16. mai 2002. For det er helt korrekt, som statsråden påpekte, at det var tre–fire momenter som var helt avgjørende. Det ene var tilstedevakt. Det andre var reaksjonstid. Det tredje var lege som en del av crewet, og ikke minst var rekkevidde og kapasitet kriterier som det var stort fokus på den gang.
Målet var, som statsråden helt korrekt har vært inne på, at en god tjeneste skulle bli enda bedre. Og det er vi i ferd med å få til. Men jeg blir jo litt betenkt når statsråden nå sier at man har forsikringer fra Forsvarsdepartementet om at man kan holde på til 2020. Det er også helt korrekt, som statsråden sier, at det finnes en merknad, muligens ført i pennen av undertegnede, om at hvis det var mulig, så skulle man fase inn nye maskiner i løpet av 2008. Vi er ikke der. I 2012, som statsråden sa var den korteste tidshorisonten, ligger vi ti år etter Stortingets vedtak. Og hvis vi snakker om 2015 – og kanskje enda lenger som statsråden nå sa – ligger vi ti til femten år etter Stortingets vedtak. Det synes jeg er alvorlig, og jeg synes det er ille. Jeg tror ikke at det er i tråd med det vedtaket Stortinget egentlig gjorde. For jeg oppfattet at Stortinget hadde et tidspress fordi det var så viktig å få en større maskin, større rekkevidde og større kapasitet. Ambisjonen var jo å følge opp de krav og innspill som kom fra dem som kan mer om tjenesten enn det Stortinget kan, og i så måte blir jeg ikke beroliget når statsråden her viser til at det fortsatt kan ta mange år framover i forhold til det vi forutsatte den gangen.
Statsråden sier også at det er en styrking på budsjettkapitlet. Ja, det er jo helt naturlig når driftskostnadene går så pass mye opp.
Jeg håper at statsråden kan opprettholde et aktivt og sterkt fokus mot denne innfasingen, for jeg synes at selv om alt det andre er blitt bra, er det likevel sånn at helikopteret som sådan er et av de to viktigste verktøyene. I forlengelsen av det vil jeg gjerne stille to spørsmål til statsråden. Det ene er om statsråden kan avkrefte at det forefinnes en eller annen form for skepsis i Finansdepartementet til en så pass stor investering. Og: For noen dager siden var det et oppslag på Dagsrevyen om Sea King, og vekten på Sea King når det gjaldt landingsmuligheter på Ullevål Sykehus. Og da blir mitt spørsmål i forlengelsen av det: Vil statsråden ta initiativ til at man også legger til rette for at Sea King kan lande, dersom luftambulansen kan lande, slik at man også på den måten optimaliserer og gjør redningstjenesten samlet sett bedre?
Statsråd Knut Storberget [14:48:42]: Aller først har jeg lyst til å bekrefte fra denne talerstol at vi nå legger fullt press, og har lagt fullt press, på å få dette innkjøpsprosjektet i god drift, og at de kvalitetssikringsregimer man skal gjennom, blir gjennomført så raskt som mulig. Og jeg er jo glad for at interpellanten er så pass ryddig når det gjelder hva som har vært satsingen og viljen her i Stortinget i forhold til dette: tilstedevakt, det å bygge ny base, lege som del av crewet, og at man faktisk har bygd ut redningshelikoptertjenesten betydelig – slik et samlet storting har gitt Regjeringa støtte til i løpet av disse årene. Men det er jo ikke noe argument for ikke å kjøpe nye helikoptre raskt, snarere tvert imot. Når vi skal betjene basen i Florø, trenger vi faktisk alle de helikoptre vi kan få tak i.
Det som er mitt anliggende, er at vi må ha en prosess rundt dette som er ryddig og skikkelig og transparent, og selvfølgelig etisk forsvarlig, for det er en stor investering. Samtidig må kvalitetsregimet på plass. Min ambisjon er at det skal på plass, og vi har dette under arbeid i disse dager. Derfor er det i hvert fall for Regjeringa en god løsning å kunne presentere for Stortinget i en bredere ramme – slik interpellanten også var inne på – og i egnet form til høsten hva den videre tidsprosessen blir for dette.
Så spør interpellanten om skepsis i Finansdepartementet. Det mener jeg at Finansdepartementet nettopp har tilbakevist med den satsningen Regjeringen har på redningstjenesten. I fjor brukte man 160 mill. kr mer, ikke bare på vedlikehold og drift av gamle Sea King-helikoptre, men også på tilstedevaktene, så dette forstår Regjeringen som kollegium. Men en forutsetning for å få med seg alle, både her i huset, i finanskomiteen og andre steder, er jo at man driver god kvalitetssikring av denne type prosjekter slik at vi får de beste maskinene til den beste prisen. Og der er det et spenn, for å si det pent. Derfor er det viktig at de organisasjonene som skal forestå dette innkjøpet og drive fram dette prosjektet, er godt rustet til det. Bare slik får vi med oss skeptikere uansett hvor de måtte befinne seg.
Så har jeg også observert saken vedrørende Ullevål Sykehus. Og jeg observerer jo at dette også er et pressproblem i forhold til at vi utvikler redningstjenesten med lege, som gjør det aktuelt å lande der oppe. Jeg skal ta opp dette med vår avdeling og be den undersøke hvordan vi raskest mulig kan ha kapasitet også der. Jeg så jo til min glede at også Ullevål sykehus skulle foreta en vurdering av dette spørsmålet, så der tror jeg ikke siste ord er sagt.
Ingrid Heggø (A) [14:52:02]: Justisministeren hadde ei veldig grei og presis oppsummering av historia frå 1997, då vi for første gong diskuterte innkjøp av redningshelikopter i denne salen, og fram til i dag.
Dagens justiskomité har òg diskutert dette temaet veldig mange gonger. Gjennomgangstonen har vore mykje ros til Regjeringa, faktisk frå alle parti, fordi ein har klart å få på plass fire nye basar på tre år med vakt til stades, og i tillegg har ein kome godt i gang med etableringa av basen i Florø på Nordvestlandet. Dette med vakt til stades har alt redda liv, det skal vi ha med oss.
Ein samla komité sa ved budsjetthandsaminga i 2007 at når alle basane inklusive Florø er på plass, har Regjeringa levert det som var Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av St.meld. nr. 44 for 2000–2001. Dette gjentok komiteen ved handsaminga av budsjettet for 2009:
«Komiteen viser til at Regjeringa følgjer opp Stortinget sitt vedtak i behandlingen av St.meld. nr. 44 (2000–2001) Redningshelikoptertjenesten i fremtiden, jf. Innst. S. nr. 156 (2001–2002).»
Det var ikkje her snakk om nokon nye redningshelikopter i 2008.
Ein samla komité var altså einig om at Regjeringa hadde levert den bestillinga som Stortinget gav, og gav ros til Regjeringa.
Les ein interpellasjonen, høyrest det ikkje ut som om det har skjedd mykje positivt innanfor redningshelikoptertenesta. Rett nok sa interpellanten mykje positivt om redningstenesta, og gav ros både for at vi ikkje hadde hoppa på NH90-opsjonen, og for at vi har ei fantastisk redningsteneste her i Noreg. Men eg òg vil påpeika at det einaste den førre regjeringa – den framstegspartistøtta Bondevik II-regjeringa – greidde å få på plass på knapt tre år, var faktisk vakt til stades på Sola.
Då vi debatterte St.prp. nr. 59 for 2007–2008, diskuterte vi også innfasing av nye redningshelikopter, og perioden alle snakka om, var 2011–2014. Det same var tilfellet i budsjetthandsaminga.
Ein samla komité har òg påpeika kor viktig det er å få på plass nye redningshelikopter raskt. Justisministeren har no i dag signalisert at det ser ut til at prosessen tek noko lengre tid. Men eg er glad for signala om å koma tilbake til Stortinget på eigna måte med omsyn til prosessen med innkjøp av nye redningshelikopter.
Eg har forståing for at det kan vera vanskeleg å fastslå eksakt når nye redningshelikopter kan vera på plass, då det er mange faktorar som påverkar denne prosessen. Eg synest det er viktig å påpeika at vi må ta oss tid til å gjennomføra ein grundig og ryddig prosess, slik at vi totalt sett er sikra den beste løysinga for framtidas redningshelikopter.
Når vi så veit at ein vesentleg parameter i prosjektets arbeid er det etablerte kvalitetssikringsregimet som staten legg til grunn for alle store statlege investeringar, og at denne kvalitetssikringa berre er i første fase, synest eg det er litt uansvarleg å hoppa på, å kjøpa eit slikt redningshelikopter no, utan å fullføra prosessen med kvalitetssikringa. Men det er mogleg at representanten frå Framstegspartiet har meir fagkunnskap og lettare kan avgjera kva slags helikopter vi skal velja, enn prosjektorganisasjonen.
Når det er sagt, vil eg påpeika at kostnadene til delar og vedlikehald har – som justisministeren og interpellanten påpeika – auka mykje, slik at det er viktig at vi får på plass ei løysing raskast mogleg.
Eg vil oppsummera med å seia at vakt til stades er på plass. Dette med lege på alle crew er på plass. Florø-basen er undervegs. Så no er det anskaffing av nye helikopter som skal gjennomførast, og dei skal ha god rekkjevidd og kapasitet. Det aller, aller viktigaste er å sikra ei best mogleg redningshelikopterteneste som kan redda flest mogleg menneske i naud.
André Oktay Dahl (H) [14:56:57]: Også Høyre er opptatt av at det skal være en ryddig prosess med kvalitet i alle ledd. Derfor er vi også glad for at statsråden skal legge fram dette på en bred, skikkelig måte i Stortinget.
Kortversjonen av denne debatten er vel egentlig at vi alle er utålmodige. Det er vi på ganske mange områder etter hvert, både når det gjelder redningshelikopter, når det gjelder nødnett, og når det gjelder IKT-politiet. Jeg deler bekymringen for at det kan ligge en forutsetning om at man skal vente til 2020 med å få det, men jeg håper det var en beskrivelse av et «worst case»-scenario at man bare har en nødløsning klar. Det er i så fall bra at man har det. Men jeg håper ikke at man bruker forsvarsministerens forsikring om at det holder til 2020, som en sovepute. Det oppfatter jeg heller ikke statsråden som at han gjør, men at man har muligheten åpen – men at det er en mulighet vi håper det ikke vil være nødvendig å benytte seg av.
Jeg skal ikke dra dette for langt. Dette er ikke tid for politisk spill. Men det kan jo være at denne saken kan gi grobunn, i likhet med et par andre saker, for en debatt om i hvilken grad man er i stand til fra statlig side å gjennomføre denne type rimelig kompliserte anskaffelser. Det er bra at man skal gjøre det skikkelig og ordentlig, men i etterkant får vi antakeligvis rikelig anledning til å gå nøye gjennom og kanskje lære litt for fremtiden når vi skal gjennomføre lignende anskaffelser. Presidenten som sitter her akkurat nå, har vel en viss erfaring med statlige anskaffelser som er trukket i langdrag. Så jeg vil kanskje tippe at denne saken også kan bli en sak som – om ikke den sittende president her får tatt tak i den – det vil bli mulighet til å gå nærmere etter i sømmene etterpå. Høyre er opptatt av – i likhet med Arbeiderpartiet – at det bør skje så raskt som mulig, med den kvaliteten vi alle forventer.
Og så har jeg lyst til, siden det er behov for ros, å rose Regjeringen for at man har tilstedevakt på plass. Det har vi vel også gjort før, men en god ting kan sikkert ikke sies for mange ganger, så vi kan vise litt raushet. Det har jo nettopp vært 1. mai. Men når det gjelder selve anskaffelsen, skal ikke jeg gå i detalj og prøve å late som om jeg har mer flyfaglig kunnskap enn jeg har. Jeg er antakeligvis ganske medfødt ufør også på det punktet, så jeg lar det bli med det, men håper at vi får en best mulig kvalitetssikret sak, med den bredden og det nivået som statsråden her legger opp til.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [14:59:51]: Anskaffelsen av nye redningshelikoptre er en betydelig investering i livreddende materiell med varighet for de neste 30–40 år. Det er derfor av den største betydning at det arbeidet gjøres på en grundig måte, og at det har høy kvalitet.
Jeg vil rose Regjeringen og statsråden for etableringen av tilstedevakt på alle basene, samt etablering av ny base i Florø. Dette utgjør betydningsfulle deler av Regjeringens satsing på en kvalitativ forbedring av redningshelikoptertjenesten og tryggheten for befolkningen.
Regjeringen valgte – mange vil kanskje si dessverre – å avstå fra å innløse opsjonsvarianten av NH90 som redningshelikopter som følge av ett enkelt krav av flere hundre til helikopterets ytelse. Enhetshelikopteret som Stortinget stod bak tankegangen til, ville gitt Forsvaret én helikoptertype å drifte og vedlikeholde, noe som ville gitt store mergevinster. Men disse beslutningene er gjort og er ikke reversible. Selv om vi alle synes at våre Sea King-helikoptre har gjort og gjør en utrolig god jobb, vet vi at disse damene begynner å merkes av sin alder. Vi har tatt oss den frihet å velge nye damer. De kosmetiske endringene og inngrepene som må gjøres på de gamle damene, må vi nok erkjenne at vi merker godt på pengepungen.
Det er betryggende å høre at med disse endringene har de muligheter for å leve sitt liv fram til 2020. Da får jeg nesten lyst til å fortelle historien om dem som gikk med t-skjorter der det stod: Det er med gamle damer som med gammel vin. Jo eldre, dess bedre. Det er kanskje ikke helt sammenfallende med den tekniske standarden, men vi kan jo ta det med oss.
Avslutningsvis vil jeg understreke at vi har en klart forbedret redningstjeneste som fullt ut vil fungere inntil de nye helikoptrene er på plass. Når det så skjer, har vi fått en rednings- og helikoptertjeneste som vi trygt kan møte morgendagens utfordringer med.
Olav Gunnar Ballo (SV) [15:03:27]: Jeg merket meg at interpellanten selv oppsummerte hele debatten i én setning. Han sa: «På nytt: All mulig honnør til Regjeringen.» Det er det også grunn til å gi, for her har det vært oppsummert at man har fått på plass de basene som skal på plass, og man har fått full bemanning på basene. Det som gjenstår, er en betydelig investering. Vi snakker om betydelig med milliarder for å få på plass nytt utstyr i form av helikoptre.
Så studerte jeg interpellasjonsteksten med nysgjerrighet, for der står det at Sea King er «en fin dame». Det har statsråden bekreftet at han har sagt. Jeg kan huske at Leif B. Lillegaard skrev en bok om hurtigrutene, og så sa han at Kong Olav er dronningen blant hurtigrutene. Det måtte han jo forsvare etterpå, for kong Olav var da vitterlig en konge og ikke en dronning. Han understreket at skipene er av hunkjønn, men nå kan altså statsråden bekrefte at også helikoptre er av hunkjønn. Det var jeg ikke klar over før, så jeg takker for den opplysningen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:04:40]: La meg starte med å si til siste taler at det er godt å få bekreftet at Stortingets debatter kan være avklarende. Det er i så måte et pluss.
Jeg skal ikke tøye denne debatten lenger enn høyst nødvendig, men jeg vil si til representanten Heggø: Jeg har i hvert fall ikke oppfattet at denne debatten har dreid seg om noe negativt ved redningshelikoptertjenesten. Den har dreid seg om et fokus på den siste finish. Den siste delen av verktøyet er kanskje den viktigste, og det er helikoptre med større kapasitet og større rekkevidde. Det er ikke sånn at Stortinget fant på dette fordi det ikke hadde annet å gjøre i mai 2002. Det var jo fordi det lå faglige innspill bak. De var lagt til grunn for å endre de kravene og det som lå i stortingsmeldingen fra Bondevik I-regjeringen, eller var det Stoltenberg I-regjeringen, i sin tid.
Så registrerer jeg også at representanten Heggø er opptatt av den såkalte fremskrittspartistøttede Bondevik II-regjeringen. Da bør jo representanten Heggø ha såpass selvinnsikt at hun også bruker begrepet den «arbeiderpartistøttede» Bondevik II-regjeringen. Det var da man kuttet f.eks. i politibudsjettet – dette som et apropos når historien skal skrives.
Det viktigste, og det som har kommet fram i debatten i dag, er at det aller meste er på plass. Det gjenstår en stor utfordring. Det er kanskje den dyreste utfordringen, og det er derfor statsråden sier at han trenger tid til å gjøre dette. At han trenger tid, har jeg forståelse for. Men av og til skal man skynde seg også når man skal foreta kvalitetssikring. Hvis det skulle skje hendelser som kunne ha vært forhindret hvis vi hadde skyndt oss mer enn det vi elegant gjør i dag, synes jeg absolutt vi må vurdere risikoen kontra prisen på den andre siden i dette. Når representanten Alf Ivar Samuelsen sier vi har en god og funksjonell tjeneste: Det er en grunn til at Stortinget ønsker å gjøre den enda bedre. Historien viser at vi av og til har kommet til kort, og det er det man ønsker å unngå ved å få på plass nye, enda bedre helikoptre. Det har Stortinget gjennomgående vært enig i. I så måte ser jeg fram til det.
Så har jeg en utfordring til statsråden. Jeg kunne tenke meg at statsråden tok et initiativ overfor prosjektgruppen sin og utfordret den til å la de aktuelle kandidatene foreta en såkalt «fly off», altså at de må vise at de er i stand til å levere det produktet som Stortinget har beskrevet, gjennom å bevise det i praksis, ikke bare i teori, ikke bare på papir, men at de faktisk gjør det gjennom et operativt forsøk. Det mener jeg statsråden har mandat til å gjøre, og jeg synes absolutt han bør gjøre det.
Igjen til representanten Heggø: Hvis statsråden ønsker at Stortinget skal ta avgjørelsen om hvilken type helikopter vi skal ha, kommer Stortinget til å gjøre det. Når statsråden melder tilbake til Stortinget, som han har lovt at han skal gjøre, og velger en modell, er jeg helt sikker på at Stortinget tar den utfordringen på strak arm, Det forutsetter selvfølgelig et kvalitativt godt arbeid i forkant, med anbefaling. Men selve vedtaket kan jeg herved love statsråden at Stortinget garantert kommer til å gjøre.
Statsråd Knut Storberget [15:07:43]: Jeg skal bare kort kommentere noe av debatten.
Jeg opplever det slik at debatten og den politiske innsatsen fra alle partier rundt spørsmålet om norsk redningstjeneste bør hilses velkommen. Vi har altfor få debatter om og altfor lite fokusering på nettopp denne viktige, trygghetsskapende delen av justissektoren og forsvarssektoren. Det er store investeringer som skal foretas. Det er det god grunn til å ha mye politisk debatt om og politisk fokusering på. Men det er også grunnlag nå for å se på hvordan redningstjenesten fungerer totalt sett, og ikke bare knyttet til redningshelikoptre.
I går hadde jeg møte med de frivillige organisasjonene som jobber på feltet. Man tok opp spørsmålet om deres økonomiske situasjon – Regjeringa har valgt å doble støtten – refusjonssatsene, spørsmålet om det å få permisjon, osv., og som er en veldig viktig del av den redningstjenesten vi har totalt sett, som totalkonsept.
Jeg savner jo litt det at man gir seg sjøl anledning til å ta den type debatter, for dette er et veldig viktig felt. Jeg syns i så måte at interpellanten skal ha ros for å ha reist interpellasjonen, og at også vi fra Regjeringas side bør gi Stortinget anledning til å følge denne prosessen nøye. Så det tar jeg på alvor.
For mangt i justissektoren er det slik at det blir politisk debatt først når det skjer noe galt eller det ikke går slik som vi hadde ønsket. Den beste måten å forebygge dette på er å være i forkant også når det gjelder politikken.
Så vurderte jeg veldig nøye i mitt hovedinnlegg om jeg virkelig skulle sitere forsvarsministeren og hennes departements antydning om varighet når det gjelder Sea King-helikoptrene, fordi det kunne blitt forstått i den retningen som en del kanskje har lagt til grunn allerede, at det var der datoen lå. Som Stortinget sikkert har merket seg, var jeg varsom med å ville nevne noen dato overhodet før Stortinget har fått befattet seg litt bredere med dette, og fordi jeg sjøl er litt i stuss når det gjelder når dette vil kunne skje. Det er anbudsprosess og innkjøpsprosess, som tar lang tid, og det er bestillingstid og produksjonstid, som også tar tid, og som vi ikke er herre over. Dette håper jeg vi i større grad kan få brakt på det rene når vi også har fått gjennomgått en del av det kvalitetsarbeidet som nå gjøres. Dette skal vi komme tilbake til.
2020 ble antydet med hensyn til hvor lenge denne «damen» ville kunne vare – nå kan man være glad i damer, men gammel vin er jeg ikke så begeistret for – men jeg håper at vi i god tid før 2020 har fått rustet opp redningshelikoptertjenesten i Norge, noe et samlet storting ønsker seg, med gode og bærekraftige maskiner som har god rekkevidde og god kvalitet.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed omme.