Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:04:08]: Det kommer nå meldinger om kraftig vekst i arbeidsledigheten. Det kommer samtidig som konkurstallene fra norsk næringsliv øker i omfang og skaper bekymringer for store deler av norsk næringsliv – ikke minst de små og mellomstore bedriftene – som sliter, klorer seg fast, prøver å overleve i vanskelige tider. Samtidig kommer det meldinger fra næringslivet om at Regjeringens tiltakspakker ennå ikke har begynt å virke. Det kunne være fristende å spørre statsministeren om når han har tenkt at disse tiltakspakkene skal komme i gang, slik at de får effekt for næringslivet.

1. mai lanserte statsministeren et tiltak mot sosial dumping. Jeg tror det er mange i denne salen som er enig i at det er nødvendig å bekjempe sosial dumping. Men når vi nå ser så dystre trekk i norsk næringsliv, med økende antall konkurser og stigende arbeidsledighet, er det spesielt at Regjeringen nå velger å lansere et tiltak som næringslivet selv advarer kraftig mot, som mange småbedrifter sier at de ikke er i stand til å håndtere, fordi det krever betydelig kapital å skulle sikre eller være med på en lønnsgaranti for alle andre bedrifter enn den man selv leder, eier og driver.

Mitt spørsmål til statsministeren er om han er komfortabel med å påføre norsk næringsliv – særlig de små og mellomstore bedriftene – denne ekstrabyrden nå, i en så vanskelig tid, når Regjeringen heller burde fokusert på lavere skatter, lavere avgifter og færre byråkratiske hindre som hadde gjort det mulig å overleve og klore seg fast gjennom disse vanskelige tidene.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:15]: Tusen takk for et viktig spørsmål fra representanten Siv Jensen, for at hun tar opp finanskrisen og den økende arbeidsløsheten som er det største problemet og den viktigste oppgaven som vi nå står overfor her i landet.

Først til det spørsmålet handler om, nemlig solidaransvar. I Regjeringen er vi opptatt av lav arbeidsløshet og ryddige og gode vilkår i arbeidslivet både for arbeidstakerne og for bedriftene. Vi mener at er det noe som kjennetegner Norge, den norske modellen og det norske velferdssamfunnet, er det at vi gjennom mange år har vist at det ikke er noen motsetning mellom å ønske gode, ryddige forhold i arbeidslivet og å ønske lav ledighet. Tvert imot er det slik at Norge og de andre nordiske landene gjennomgående har ryddigere og bedre forhold – bedre sosiale forhold, bedre miljø- og sikkerhetsmessige forhold – enn veldig mange andre land, og samtidig har vi lavere ledighet. Det er faktisk slik at mange av de landene som har dårlige forhold når det gjelder arbeidstakernes rettigheter, også gjennomgående har høyere ledighet.

Solidaransvar er en fordel for seriøse bedrifter. Det er mange seriøse bedrifter i dag som sliter med at useriøse bedrifter vinner anbud – utkonkurrerer dem – fordi de drar nytte av lave lønninger under de avtaler og regler som gjelder. Solidaransvar vil derfor være en fordel for seriøse bedrifter og gjøre det mindre fristende å inngå kontrakter med bedrifter som ikke følger lover, regler og forskrifter. Vi mener derfor at solidaransvar vil være et nytt eksempel på hvordan det går an å kombinere ryddige og gode arbeidsforhold for arbeidstakerne og lav ledighet.

Siv Jensen (FrP) [10:07:57]: Solidaransvar vil først og fremst være en fordel for store og veletablerte bedrifter og således opptre som en konkurransevridende faktor overfor små bedrifter som av kapitalhensyn ikke kan klare å fremstille de lønnsgarantiene som kreves for å oppfylle solidaransvarets intensjoner. Jeg kan ikke skjønne at det er en håndsrekning til arbeidsfolk rundt omkring, særlig i bygg- og anleggsbransjen, hvis de risikerer å miste jobben ved at bedriften deres går konkurs fordi Regjeringens forslag om solidaransvar innføres nå. Mange bedrifter i næringslivet sier jo også at mange av de andre tiltakene som Regjeringen har iverksatt for å bekjempe sosial dumping, ennå ikke har fått virke fullt ut, og de ber og anmoder Regjeringen om å vente litt både fordi det er krevende tider og fordi man ønsker at de tidligere vedtakene skal få virke.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:00]: Det er riktig at Regjeringen har gjennomført mange tiltak for å hindre sosial dumping. Det gjør vi delvis fordi vi selvfølgelig ønsker å unngå at utenlandsk arbeidskraft, polakker og folk fra Baltikum som jobber i Norge, skal ha dårlige lønninger, men vi gjør det også fordi det vil presse lønns- og arbeidsvilkår for etnisk norske arbeidstakere hvis man tillater at de har lave lønninger. Så det er også av hensyn til dem som alltid har jobbet i Norge vi ønsker å unngå sosial dumping som forverrer vilkårene for alle arbeidstakere i Norge.

Det er noe av det samme som ligger til grunn for solidaransvar, nemlig at da blir det mindre lønnsomt å være en useriøs bedrift, det blir mer lønnsomt å følge avtaler og regler. Det er mange seriøse bedrifter i dag som klager på at de blir utkonkurrert av bedrifter som ikke følger avtaler og regler. Dette vil styrke de seriøse bedriftene og gjøre dem mer i stand til å få oppdrag på likeverdige vilkår, og ikke bli utkonkurrert av useriøse virksomheter.

Det er fullt mulig å kombinere gode lønns- og arbeidsvilkår med lav ledighet. Norge har vist det gjennom mange år, og vi skal vise det også i framtiden.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – Torbjørn Hansen.

Torbjørn Hansen (H) [10:10:13]: Høyre er imot sosial dumping, men vi er også klart imot såkalt solidaransvar. For det første er det prinsipielt feil. Det er komplisert og fordyrende for bedriftene, og det er helt åpenbart ut fra tilbakemeldingene fra næringslivet at dette er et tiltak som svekker rammebetingelsene for norske bedrifter, som svekker arbeidsplassene i Norge. For det andre er det jo tvilsomt om såkalt solidaransvar vil ha noen særlig betydning for mange ansatte, og risikoen er da stor for at dette er symbolpolitikk som har stor kostnad for norske arbeidsplasser. Da begynner jeg å lure på om Regjeringen har fått med seg at vi står midt oppe i en situasjon med sterkt økende arbeidsledighet. I Aftenposten i dag spår DnB NOR at vi vil ha 140 000 arbeidsledige i slutten av 2011. Problemet er ikke svake arbeidstakerrettigheter i Norge, problemet er mangel på arbeidsplasser.

Ser ikke statsministeren at denne typen bedriftsfiendtlige forslag, i likhet med økningen av skatten på bedrifter som har én million ansatte i Norge, faktisk svekker arbeidsplassene i Norge?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:11]: En av de eldste motsetningene i norsk politikk er motsetningen mellom høyresiden og sosialdemokratiet og arbeiderbevegelsen i synet på arbeidstakernes rettigheter. Enten vi snakker om arbeidsmiljølov, om gode sykelønnsordninger eller om andre arbeidstakerrettigheter som sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår, har høyresiden alltid sagt at det vil gå på bekostning av arbeidsplassene. Vel, den historiske erfaringen er at Norge, som har et høyt nivå på arbeidstakerrettigheter, trygderettigheter, arbeidsmiljø og sikkerhetskrav, har lav ledighet – og ikke bare lav ledighet, vi har veldig høy sysselsetting – mens de landene som har lave standarder for arbeidstakerne, gjennomgående også har høyere arbeidsløshet og lavere sysselsetting. Historien taler til vår fordel når det gjelder synet på arbeidstakerrettigheter og arbeidsplasser.

Når det gjelder konkret solidaransvar: Problemet er at hvis to bedrifter byr på det samme oppdraget, vil gjerne den bedriften som har useriøse underleverandører, vinne oppdraget fordi man har useriøse underleverandører. Da sier vi at solidaransvar styrker de seriøse bedriftene, det styrker ryddigheten i arbeidslivet, og det styrker norsk økonomi at alle har krav på seg til å være seriøse. I tillegg får arbeidstakerne den lønnen de har krav på.

Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund – til oppfølgingsspørsmål.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:12:32]: Svaret fra statsministeren gjør at jeg gjerne vil gjenta hva Byggenæringens Landsforening sa da forslaget om solidaransvar ble fremmet. De advarte mot solidaransvar med den utformingen som dette nå har fått. De frykter at det vil føre til at seriøse byggefirmaer – og jeg gjentar: de seriøse firmaene – som gjør så godt de kan for å ta vare på og behandle sine arbeidstakere skikkelig, og som følger lover og regelverk, vil kunne gå konkurs.

Er dette etter statsministerens vurdering bare løst snakk og krisemaksimering, eller er dette en kalkulert risiko som Regjeringen ønsker å ta?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:22]: Det er ulike meninger om dette virkemiddelet, som det er om veldig mange andre virkemidler, for å sikre arbeidstakerens rettigheter i Norge, enten det er sykelønn, arbeidsmiljølov eller andre tiltak mot sosial dumping. Men vi mener at erfaringen tilsier at når man stiller krav til seriøse underleverandører, styrker det de seriøse, for det blir vanskeligere å misbruke seriøse underleverandører i f.eks. kampen om anbud.

Jeg tror også det kan være nyttig at vi får fram dette: Dette er regler som sikrer tariffestet lønn til alle arbeidstakere – i de bransjene hvor vi ser at det kan være sosial dumping. Det er 2,5 millioner lønnstakere i Norge, disse reglene omfatter 150 000 mennesker, først og fremst innenfor bygg og anlegg og noen få andre bransjer.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:14:19]: Det er viktig å sikre at alle norske arbeidstakere får norske lønninger under ordnede norske forhold. Jeg mener vi må lete etter alle virkemidler for å få det på plass. Det forstår jeg også er statsministerens poeng med solidaransvar. På en byggeplass, f.eks., skal altså ansvaret for å betale og ha ordnede norske arbeidsforhold kunne skyves oppover i næringskjeden.

Da er mitt enkle spørsmål: Hvorfor skal det ikke være mulig å skyve det helt opp til byggherren, som i Norge svært ofte er stat og kommune? Når det ikke er stat og kommune, er det Olav Thon og andre velstående mennesker. De bør ta ansvaret for at alle som gjør en jobb for dem, har ordnede norske arbeidsforhold. Hvorfor vil ikke statsministeren selv ta på seg det solidaransvaret gjennom stat og kommune?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:01]: Vi mener at det er de som har mulighet til å sjekke om underleverandører er seriøse, som må sitte med ansvaret.

Hvis Venstres mening er at man skal ta det helt opp til byggherren, er det et ærlig standpunkt. Da kan man foreslå det under behandlingen i Stortinget. Men den erfaringen vi har fra bl.a. Tyskland, hvor de har en lignende ordning, viser at det er den modellen vi har valgt i Norge, som er den beste modellen, og som sikrer både arbeidsplasser og lønnstakeres rettigheter – ikke bare for dem som kommer fra andre land, men også for dem som er etnisk norske.

Presidenten: Ulf Leirstein – til oppfølgingsspørsmål.

Ulf Leirstein (FrP) [10:15:44]: Utfordringen er jo at man kommer med dette forslaget om solidaransvar som man vil legge fram for Stortinget, i disse tider. Vi hører hele tiden at man er opptatt av å få ryddet bort useriøse leverandører osv.

Det er veldig mange små og mellomstore bedrifter som melder om store utfordringer i dag. De mener at Regjeringen på mange måter har glemt de små og mellomstore bedriftenes situasjon når den har lagt fram sine tiltakspakker.

Man kan jo nå, med solidaransvar, komme i en situasjon der en del bedrifter som er litt mindre enn de aller største, faktisk ikke har mulighet til å kunne legge inn anbud, rett og slett fordi de ikke kan stille denne garantien som Regjeringen nå er opptatt av. Det vil gjøre situasjonen ytterligere vanskelig for mange små og mellomstore bedrifter.

Kan statsministeren si noe som i disse dager kan være positivt for de små og mellomstore bedriftene som faktisk føler at Regjeringen har glemt dem i de tiltakspakkene som er lagt fram, og som i stor grad retter seg inn mot de større bedriftene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:42]: Regjeringen har lagt fram omfattende tiltakspakker helt fra tidlig i fjor høst. De har vært rettet mot små bedrifter, mot mellomstore bedrifter og mot store bedrifter – mot alle norske bedrifter.

Det viktigste virkemidlet er at vi har utformet en rentepolitikk og en budsjettpolitikk som gjør at rentene nå settes kraftig ned. Det kommer hele økonomien til gode. Ikke minst mange små og mellomstore bedrifter får lettere finansieringskostnader, de får lavere renteutgifter, de får lettere finansiert investeringer, og det bidrar bl.a. til å holde aktiviteten oppe i bygg- og anleggsnæringen, der det er mange små og mellomstore bedrifter. Så det viktigste virkemidlet treffer ikke minst små og mellomstore bedrifter.

Alt vi har gjort i forbindelse med bankene, er viktig. Når vi nå f.eks. bruker milliarder av kroner for å pusse opp skoler og vedlikeholde veier, får vi ikke bare bedre veier og bedre skoler, men vi får også mange oppdrag til snekkerfirmaer, rørleggere – mange små og mellomstore bedrifter. Og når de rørleggerne får lønn, går de i butikken, som kanskje også er en liten eller mellomstor bedrift – og da blir det mer virksomhet i de bedriftene. Så når vi pumper penger ut i økonomien, blir det også virksomhet i små og mellomstore bedrifter.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:17:58]: I dag viser hele forsiden av Aftenposten til den drastiske økningen i arbeidsløshet, som hver ny prognose som har kommet, har vist er fremtiden for Norge. Norge kommer til å få betydelig flere arbeidsledige i løpet av det neste året. Arbeidsledighetstallene har siden august i fjor vokst raskere i Norge enn i de fleste europeiske land. I den situasjonen må vel også Regjeringen begynne å revurdere og se på sine egne tiltak – om de virker eller ikke.

Høyre har brukt mye tid på å være i dialog med norske bedrifter om hva som skjer der ute. De kan ikke bekrefte statsministerens nylige lekse om at rentepolitikken virker for små og mellomstore bedrifter. Nei, de sier det motsatte. De sier at de ikke opplever å møte bedrede vilkår etter at pakkene kom. Ved refinansiering får de høyere krav til mer egenkapital, og de møter høyere rente enn tidligere. Rentevåpenet virker for oss forbrukere, men virker ikke for små og mellomstore bedrifter. Derfor er det så avgjørende viktig at vi nå finner tiltak som gjør det lettere for små og mellomstore bedrifter på kostnadssiden, tiltak som gjør at det blir enklere å beholde folk i jobb fremfor å sende dem ut i arbeidsledighet. Derfor har Høyre lagt frem en pakke som bl.a. bidrar til det, som ved å senke arbeidsgiveravgiften det neste året med 2,5 pst. bidrar til at flere beholder jobben i en periode hvor etterspørselen utenfra blir mindre, men bedriftene altså mer konkurransedyktige.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Ser han nå at Regjeringens virkemidler ikke treffer store deler av privat sektor – bygg og anlegg, ja, men ikke resten av de små og mellomstore bedriftene? Og vil han gjøre noe med det, f.eks. senke kostnadene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:06]: Vi står overfor det kraftigste tilbakeslaget i internasjonal økonomi siden 1930-tallet. For første gang siden 1945 vil den samlede produksjon i verden falle, og vi ser at i mange land faller industriproduksjonen med 20, 30, 40 pst. Det er et veldig kraftig tilbakeslag.

Nå slår det også inn i arbeidsmarkedet. Ledigheten i de europeiske landene, EU-landene, er nå på rundt 8 pst. I vårt naboland, Sverige, er den på over 8 pst., så vi snakker om et veldig kraftig tilbakeslag. Norge rammes av det. Halvparten av det vi lager her i landet, selger vi til utlandet. Og når det går så dårlig i utlandet – de kjøper færre varer og tjenester – rammer det selvsagt også Norge, fordi vi er så avhengige av eksport. Derfor har vi satt i verk massive virkemidler fra Regjeringens side. Det startet med budsjettet, der vi brukte 19 milliarder kr ekstra for å stimulere økonomien. Så har det kommet nye pakker, og vi har økt pengebruken gjennom høsten og utover vinteren. I tillegg er rentene satt betydelig ned. Det er vårt aller viktigste virkemiddel. Og så har vi gjennomført målrettede tiltak overfor bl.a. eksportindustrien, gjennom det som kalles Eksportfinans og det som kalles GIEK, garantiordningen for eksportkreditt, og andre tiltak. Dette treffer de virksomhetene som rammes.

Men det er riktig at hovedproblemet nå er eksportindustrien. Derfor er det viktig å holde lav rente. Lavere rente er det aller viktigste virkemidlet. Det er viktig både fordi det reduserer bedriftenes investeringskostnader, men det holder også kronekursen nede – viktig for industrien. Lav arbeidsgiveravgift er ikke et treffsikkert virkemiddel. Jeg har sjekket én bedrift, Årdal. De får 7,5 mill. kr ved å redusere arbeidsgiveravgiften med 2,5 pst. Effekten av lavere aluminiumspris er 1 milliard kr for den ene bedriften, og det sier noe om at nå gjelder det å sette i verk tiltak som treffer eksportindustrien. Den type ikke treffsikre virkemidler er ikke egnet slik som situasjonen er i dag.

Erna Solberg (H) [10:22:14]: Jeg håper at statsministeren viser litt større ydmykhet i møte med arbeidsledigheten enn det han nettopp viste – ydmykhet nok til å si at det ikke er sikkert at alle de løsningene Regjeringen har lagt på bordet, treffer dem som blir arbeidsledige, og de bedriftene som faktisk sliter. Når vi møter norske bedrifter, særlig de små og mellomstore, sier de at rentevåpenet ikke treffer dem. De møter altså høyere rente, og de har vanskeligere for å få lån. Det er ganske mange arbeidsintensive bedrifter som trenger lavere kostnader for ikke å si opp ansatte. På Beitostølen har man for første gang på 30 år permittert – hotell- og restaurantnæringen sliter i mange deler av dette landet. Distriktsarbeidsplasser går fløyten, og helårsarbeidsplasser går fløyten. Muligheten hadde vært der for å senke kostnadene for disse bedriftene.

Men det er noen som stiller spørsmålet: Er det slik at Regjeringens manglende bekymring og mangel på tiltak for privat sektor er en bevisst politikk? Er det slik at man vil at folk skal bli arbeidsledige fordi man trenger flere folk i offentlig sektor etterpå?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:20]: Punkt 1: Lavere renter hjelper. Det hjelper også små og mellomstore bedrifter fordi de får lavere renteutgifter, fordi tilgangen på kreditt blir bedre og fordi det f.eks. øker aktiviteten i byggmarkedet, noe som er viktig for mange små og mellomstore bedrifter.

Punkt 2: Vi tar arbeidsløsheten veldig alvorlig. Det har vi understreket helt siden den begynte å vokse i fjor høst, og derfor setter vi inn betydelige tiltak. Vi har også varslet at det kan komme nye tiltak. Vi har forsterket, justert og utviklet tiltakene etter hvert som krisen utvikler seg. Vi må være beredt til å gjøre ting annerledes etter hvert som de internasjonale rammebetingelsene endres.

Ledigheten i Norge er på vei opp – den er på rundt 3 pst. Ledigheten i våre naboland er på 8 pst. Ledigheten i 2005 var på 4,5 pst., så vi skal fortsatt slåss for å holde ledigheten så lav som mulig. Men vi kommer til å bli rammet og har derfor varslet økende ledighet. Vårt mål er å sikre så mange arbeidsplasser som mulig, og så sørge for at det skapes nye arbeidsplasser så fort som mulig i stedet for dem som går tapt.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Ulf Leirstein.

Ulf Leirstein (FrP) [10:24:34]: Det er ganske interessant å merke seg at statsministeren i stort sett alle sine resonnementer prøver å ta æren for at renten har gått kraftig ned. Men de 15 gangene da renten gikk opp under dagens regjering, var det altså Norges Banks skyld – da hadde ikke det noe med Regjeringen å gjøre.

La meg konstatere følgende: Alle de tiltakspakkene og tiltakene som Regjeringen har presentert for Stortinget, står man samlet om. Man er altså enig om dem. Men så ser vi at alt dette ikke treffer slik man kanskje hadde ønsket, og vi registrerer også at det nå har tatt mer enn tre måneder før den siste kredittpakken kanskje nå blir iverksatt, ut fra de siste rapportene. Og ute i norsk næringsliv er det veldig mange små og mellomstore bedrifter som ikke opplever at tiltakene treffer, og som opplever hverdagen annerledes enn det statsministeren prøver å gi inntrykk av.

Spørsmålet er rett og slett: Er det slik at de bedriftene som melder til oss at de nå har utfordringer, og at tiltakene ikke treffer, rett og slett tar feil? Og er ikke virkelighetsoppfatningen der ute korrekt?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:43]: For det første vil jeg si at jeg tar ansvaret både for renteoppganger og rentenedganger. Det kom en omlegging av rentepolitikken i 2001, som nå gjør at vi setter opp renten i gode tider og setter ned renten i dårlige tider. Før den omleggingen gjorde vi faktisk motsatt, for da brukte vi rentene til å stabilisere valutakursen. Da var det slik at i nedgangstider satte vi ofte opp renten, noe som gjorde vondt verre, mens i oppgangstider satte vi renten ned og gav enda mer gass. Vi la om i 2001, og derfor har vi en rentepolitikk som nå virker mye bedre. Det tar jeg ansvaret for, og jeg er glad for at renten nå kan settes ned.

For det andre mener jeg selvsagt at de bedriftene som nå opplever problemer, skal tas på alvor. Det er mange bedrifter som opplever problemer, men det skjer også i gode tider. Det forsvinner rundt 200 000 arbeidsplasser selv i oppgangstider, så at noen bedrifter kommer og andre går, er helt normalt. Det alvorlige nå er selvfølgelig at det forsvinner flere arbeidsplasser enn det kommer nye, og derfor setter vi inn omfattende tiltak. Vi har rundt 3 pst. ledighet i Norge, og den er på rundt 8 pst. i våre naboland.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:26:54]: Det er mange mennesker i vårt land som lurer på – og frykter for – om de har en jobb å gå til. Under Arbeiderpartiets landsmøte kunne vi høre at statsministeren proklamerte ganske høyt at Norge skal ha den laveste ledigheten i Europa. Meningen var nok at det skulle ha en beroligende effekt både på landsmøtet og oss andre, og også gi inntrykk av at det var en veldig ambisiøs målsetting. Men som statsministeren vet, har Norge over lengre tid hatt den laveste ledigheten, på samme nivå som Nederland og Sveits. Når EU-kommisjonen nå la fram de nye tallene, viste det seg at arbeidsledigheten i Sveits vil stige fire ganger så mye som i Norge, og i Nederland vil man få dobbelt så sterk økning som i Norge.

Anslagene viser at resultatet vil bli en økning i arbeidsledigheten i Norge på 64 900 mennesker, og da er mitt spørsmål: Er det en suksess i statsministernes øyne, eller er han bare fornøyd med at de andre har høyere arbeidsledighet enn Norge har?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:57]: Vårt mål er arbeid for alle. Vårt mål er at vi alltid skal strekke oss mot at ingen skal gå arbeidsløse. Så skjønner vi at vi aldri når 100 pst. sysselsetting og 0 pst. ledighet – men vi strekker oss alltid mot det målet. Det betyr at vi ikke er fornøyd enten ledigheten er på 3 eller 4 pst. Men det jeg prøver å si, er at vi nå skal sette inn massive tiltak – ikke at vi hver eneste uke og hver eneste måned skal ha lavere ledighet enn f.eks. Nederland, for de har lavere ledighet enn oss nå, men vi har sagt at når vi er gjennom denne krisen, skal vi ha lavere ledighet enn andre land i Europa, fordi vi skal unngå at den biter seg fast. Den store faren nå er at ledigheten går opp og blir værende på et høyt nivå. Nederland har i dag lavere ledighet enn Norge, det har de hatt det gjennom flere måneder. Men la oss sammenlikne med situasjonen da vi tok over – det var 4,5 pst. ledighet i 2005, nå er den på 3 pst. Så vi slåss det vi kan, hver dag, for å begrense veksten i ledigheten og skape nye arbeidsplasser. Vårt mål er arbeid for alle.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:29:06]: Helt siden krisen begynte, har det vært åpenbart at eksportindustrien vil rammes hardest, og det ser vi ganske tydelig – dramatisk svikt i inntekter. Og det er selvsagt lett å ha moro med at en moderat reduksjon i kostnader ikke kan kompensere et tap i enorme inntekter.

Det som er i ferd med å skje nå, er at man får en indirekte virkning av svikten i eksportindustrien, nemlig at mange små og mellomstore bedrifter av ulike typer som er underleverandører, og som indirekte lever av disse eksportinntektene, også rammes i dramatisk grad – og kostnadsbildet er ganske avgjørende. Det er på en måte den stille krisen som nå er i ferd med å bli den verste, og ikke de store overskriftene.

Statsministeren har gjort det til et poeng, har vi forstått etter Arbeiderpartiets landsmøte – og vi får sikkert høre det mantraet i hele valgkampen – at han skal være best på sysselsetting. Jeg tror jeg tør si at det er en rimelig vanlig oppfatning at Regjeringen er dårlig på bedrifter. Hvordan har statsministeren tenkt å være best på sysselsetting når han er dårlig på bedrifter?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:04]: Det er ikke mulig å være best på sysselsetting uten å være god på bedrifter. Derfor er jeg er opptatt av at denne regjeringen skal være god på begge deler, for det henger så nært sammen. De tiltakene vi har iverksatt nå, treffer bedriftene, og derfor treffer det også arbeidsplassene og styrker dem. Det viktigste er lavere rente. Det er titalls milliarder i økt kjøpekraft, som holder liv i mange bedrifter. Det er spesielt viktig for eksportindustrien. Det bidrar til å stabilisere valutakursen, noe som er helt avgjørende for eksportindustrien.

Så har vi i tillegg styrket finansieringen av eksportbedriftene med GIEK og Eksportfinans. Så har vi styrket Innovasjon Norge betydelig, og det er viktig for mange eksportbedrifter. Men det er også et fjerde virkemiddel som er viktig for eksportindustrien, og det er det vi nå gjør i forbindelse med Enova for å få fram ny fornybar energi. Det er mange eksportbedrifter som da får mer miljøvennlig energi, og det er et godt eksempel på hvordan vi kan koble finanskrise og klimakrise og bidra til å løse begge deler ved å investere i mer miljøvennlig energi i norske eksportbedrifter. Vi gjør mye for bedriftene fordi vi skal gjøre mye for arbeidsplassene, og vi er opptatt av begge deler.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:31:11]: Før jul stod statsministeren frem på hele førstesiden i Dagens Næringsliv og sa at det som er farlig nå, er at selv lønnsomme bedrifter kan gå konkurs. Siden den gang har det kommet flere pakker, særlig mot bankene, men det bedriftene melder, er at det har gått fra vondt til verre. Det er vanskeligere for de små og mellomstore bedriftene i dag å få lån og få gunstige betingelser, enn det det var før jul.

Så hører jeg at statsministeren sier at tiltakene treffer. Det er en helt annen virkelighetsoppfatning enn den vi får når vi er ute og besøker de ansatte, bedriftslederne og eierne i små og mellomstore bedrifter. De melder noe helt annet. De melder at nå er tiden inne til å sette ned arbeidsgiveravgiften fordi det vil gjøre det lettere å holde på ansatte, og det vil gjøre det lettere å ansette nye når tidene begynner å bli bedre. Det er ikke uten grunn at mange stiller spørsmål om det er slik at Arbeiderpartiet nå ser den økonomiske krisen som en strategi til å få flere fra privat sektor og over i offentlig sektor.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:22]: Arbeiderpartiet er for å skape og dele. Derfor trenger vi både en sterk offentlig sektor og en sterk privat sektor. Det har vært en kraftig vekst i sysselsettingen i privat sektor i de siste tre årene, en kraftig økning i verdiskapningen og rekordhøye investeringer. Vi er for private bedrifter, og det har vi vært i hvert fall helt siden 1920-tallet – så det er vi.

Det andre er at det er riktig at ting blir verre, men det er jo fordi den internasjonale krisen blir verre. I fjor høst var anslagene for våre viktigste handelspartnere 25 pluss 1,5 pst. av nasjonalproduktet. I vinter var anslaget fra Pengefondet på minus 1,5 pst. Nå kom det nye anslag på minus 4 pst. Det er et massivt fall i internasjonal økonomi. Det rammer Norge. Vi setter inn massive mottiltak for å dempe virkningene og skape nye arbeidsplasser. Det virker, men det kommer ikke til å redde oss fra den internasjonale finanskrisen. Vi kommer til å merke det, men vi skal sette inn sterkere tiltak enn andre land, og dermed komme bedre gjennom krisen enn andre land.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:32]: Eldre mennesker som er avhengig av pleie og omsorg og mange forskjellige tjenester fra det offentlige, er en sårbar gruppe. Det er viktig at noen passer på rettighetene deres, og det er viktig at rettighetene deres styrkes. Jeg er derfor glad for at vi har Statens helsetilsyn, men jeg er veldig urolig over de signalene som kommer fra Helsetilsynet når det gjelder hvordan eldre mennesker har det, de som er sårbare og avhengig av omsorg og pleie.

I forrige måned fant Helsetilsynet grunn til å slå alarm overfor departementet. Til tross for at de ennå ikke var ferdig med tilsynet, melder de at eldre mennesker i sykehjem er utsatt for en alvorlig risiko for svikt i f.eks. medisinering, noe som er avgjørende for deres liv og helse. Helsetilsynet har også utpekt eldreomsorgen som et risikoområde og har satt inn et fireårig tilsyn for å følge opp denne sårbare gruppen. Å kalle det et risikoområde – fra Helsetilsynets side – er ikke akkurat noen anerkjennelse av den innsatsen denne regjeringen har gjort for de eldre. Det skinner ikke av eldreomsorgen, statsminister. Derfor fikk vi til en avtale om å styrke eldreomsorgen, og i den avtalen var krumtappen at Regjeringen skulle fremme forslag til nye rettigheter: rett til en verdig omsorg og til en plass, rett til riktig medisinering, rett til riktig ernæring, rett til aktiviteter og kultur – en verdighetsgaranti. I forrige uke opplyste helseministeren fra denne talerstolen at den delen av avtalen er lagt i en skuff. Vi trodde den skulle følges opp med et lovforslag før valget, nå er det helt i det blå.

Det er alvorlig nok at Regjeringen bryter en avtale med Kristelig Folkeparti, men det er enda mer alvorlig at man bryter løfter overfor eldre mennesker i dette landet. Hva har statsministeren tenkt å gjøre med det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:37]: Først vil jeg takke for et viktig spørsmål, fordi situasjonen i eldreomsorgen alltid er en av våre største og viktigste oppgaver. Det er viktig at de eldre får en verdig og god alderdom, og omsorg når de trenger det. Utfordringen vil øke fordi vi, heldigvis, blir flere eldre i årene som kommer.

Vi skal følge opp avtalen og eldreforliket, og vi har fulgt opp mange viktige punkter. For eksempel er det slik at vi ligger foran skjemaet når det gjelder 10 000 nye årsverk. Nøkkelen til bedre eldreomsorg er flere ansatte i eldreomsorgen. Vi er ikke i mål, vi er ikke fornøyd, men vi har fulgt opp det konkrete løftet om 10 000 nye årsverk i eldreomsorgen. Det er bevilget penger til 3 500 nye sykehjemsplasser, og vi styrker nå også legedekningen i sykehjem. Når det gjelder eneromsmålet, er det 95 pst. dekning. Det betyr ikke at alt er bra, men det betyr at det er gjort mye, og vi ønsker å fortsette den opptrappingen.

Så til det konkrete om en lovfesting av en verdighetsgaranti. Planen var å legge det inn i en felles helse- og sosiallov. Så har vi nå satt i gang arbeidet med en stor ny samhandlingsreform. Da må jo det ses i sammenheng med hvordan vi får til ansvarsfordelingen mellom kommuner og helseforetak. Derfor kommer ikke det i noen lov nå i vår, men det vil selvsagt tas med i den stortingsmeldingen om samhandlingsreformen som vi legger fram. Vi kommer til å følge opp og gjennomføre det som står der.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:15]: Jeg står her med en skriftlig avtale som inneholder statsministerens partis underskrift, Kristelig Folkepartis underskrift, alle regjeringspartienes og Venstres underskrift. Der har Regjeringen en forpliktelse, ikke til å komme med en ny stortingsmelding – for det var under behandlingen av en stortingsmelding vi inngikk denne avtalen – nei, til å komme med et lovforslag som innebærer at man oppfyller avtalens punkt 1, nemlig å sikre eldre mennesker rett til en plass, rett til forsvarlig omsorg, noe Helsetilsynet nå viser brytes hver eneste dag i norske sykehjem og i norske omsorgstjenester bl.a. på grunn av dårlig bemanning.

Vi kan ikke slå oss til ro med at statsministeren nå skriver på en ny stortingsmelding. Dette er ikke avhengig av samhandlingsreformen. Dette handler om at eldre mennesker skal ha de rettighetene som vi har på veldig mange andre områder i det norske samfunnet. Det er faktisk slik at det i dyrevernloven er sterkere rettigheter enn det er i eldreomsorgen i dette landet.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:20]: Jeg mener at vi skal følge opp og styrke tilbudet til de eldre. Jeg mener at de eldre skal ha rettigheter. Jeg mener at en god måte å få til det på er å få til bedre samhandling mellom statlige sykehus og kommunale helsetjenester. Det er det samhandlingsreformen handler om. Det er derfor vi mener at den beste måten å styrke det samlede tilbudet til eldre på, er å få til et bedre tilbud både i helsevesenet og i den kommunale eldreomsorgen, og det er det samhandlingsreformen kommer til å handle om.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:39:03]: Eldreomsorgen står øverst på dagsordenen ved hvert eneste valg, fordi den til enhver tid sittende regjering lar den bli en salderingspost. Det burde være pinlig for statsministeren, som lovet at det skulle skinne av eldreomsorgen etter disse fire årene.

Kommunene har i dag ansvaret for både eldreomsorgen, skoler og barnehager. Fra lovgivers side er det altså blitt gitt lovfestede rettigheter til utdanning og til barnehageplass, men eldre mennesker, som i mange situasjoner er de aller mest sårbare, og som kanskje heller ikke har pårørende til å bistå dem, har i dag ingen lovfestede rettigheter og blir salderingspost. Og de kommer til å bli en større salderingspost nå når kommuneøkonomien forverrer seg. Kommunene kan altså ikke kutte på de områdene hvor de er forpliktet av lovfestede rettigheter, men de kan dessverre kutte i eldreomsorgen, hvor man ikke har innført lovfestede rettigheter.

Jeg synes at dette burde Regjeringen ha prioritert høyere. Når prioriteres dette fra Stoltenbergs side?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:06]: Først tror jeg det er en fordel for valgkampen om opposisjonspolitikere holder seg til fakta. Det er noe som Siv Jensen og andre gjentar stadig vekk, og det er at jeg har lovet at det skal skinne av eldreomsorgen. Det har jeg aldri gjort.

Siv Jensen (FrP) [10:40:17]: Det husker alle velgerne, president.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:19]: Det har jeg aldri gjort. Det jeg har gjort, er å si at vi skal styrke og bygge ut eldreomsorgen, og det har vi også satt i gang. Av de konkrete løftene vi gav, var ett av de viktigste 10 000 nye årsverk. Det var jo fordi at under den fremskrittspartistøttede Bondevik II-regjeringen ble faktisk eldreomsorgen svekket. Det siste året gikk den ned med 1 600 årsverk. Så sa vi 10 000 nye årsverk. Basert på tall fra Statistisk sentralbyrå er vi altså foran skjemaet, med 12 000 nye årsverk i pleie og omsorg. Det betyr jo ikke at alt er i orden, men det betyr at det er 10 000 flere årsverk, mennesker som jobber i pleie og omsorg, og som gjør at man får et bedre tilbud enn om utviklingen under den forrige regjeringen hadde fortsatt. Så har vi altså bevilget penger til 3 500 nye sykehjemsplasser, slik at vi er på den målsettingen om å nå …(presidenten avbryter).

Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:41:19]: Siden statsministeren nå to ganger har kommet i skade for å feilinformere Stortinget, vil jeg gjerne gi ham anledning til å rette det. Hans egen helseminister bekreftet i spørretimen for en uke siden at det ikke er 10 000 nye årsverk til eldreomsorgen, men til pleie- og omsorgssektoren som helhet. Det er noe helt annet. Det er anslagsvis bare godt halvparten av de årsverkene som er gått til eldreomsorgen, og det synes jeg statsministeren skal være redelig nok til å innrømme.

Riksrevisjonen har nettopp levert en gjennomgang av eldreomsorgen, som viser at dekningsgraden for sykehjem har falt i løpet av de tre siste årene, altså i denne regjeringens tid. Samtidig påpeker Riksrevisjonen at av hjemmehjelpstrengende eldre er det én av ti, altså 10 pst, som kan nyte godt av et dagtilbud. Eldreomsorgen er betydelig dårligere enn den var ved denne regjeringsperiodens inngang, og det bør statsministeren være redelig nok til å innrømme.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:26]: For det første gjelder det pleie og omsorg – og det har jeg understreket mange ganger akkurat som statsråden har understreket det. Jeg har gjort det skriftlig, jeg har gjort det muntlig og jeg har gjort det i Stortinget flere ganger. Det står også i valgmaterialet og i vårt arbeidsprogram at det er 10 000 nye årsverk innen pleie og omsorg. Mye av det kommer i eldreomsorgen, men det er pleie og omsorg det gjelder. I forhold til en regjering som greide å få en nedgang på 1 600 årsverk på ett år …

Inge Lønning (H) [10:42:59]: Det er feil, president.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:00]: …så har vi fått en styrking av pleie- og omsorgssektoren. Det er den samme problemstillingen hele tiden, nemlig at fordi vi mener det er viktigere med eldreomsorg, så gjør vi ikke som den forrige regjeringen, bruker milliarder av kroner på lavere skatt. Derfor har vi kunnet øke betydelig bevilgningene til kommunene, slik at de kan styrke eldeomsorgen. Det er det det politiske valget handler om, og vi velger altså eldreomsorg.

Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:43:32]: Eg er ikkje ekspert på sitat, men eg meiner å hugse at statsministeren sa at ein ikkje skulle gi ei krone i skattelette før det skein av eldreomsorga. Det er vel slik at det ikkje gjekk meir enn ein månad etter at den nye regjeringa var på plass, før det vart gitt skattelette.

Når 100-åringar ikkje får sjukeheimsplass med éin gong dei treng det, er jo realiteten i dag at det må vere noko alvorleg gale med styringa, noko alvorleg gale med prioriteringa, i dette landet. Det er iallfall ikkje mykje verdigheit heller over ein slik situasjon.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Er statsministeren fornøgd med gjenskinet frå eldreomsorga etter snart fire år som regjeringssjef?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:21]: Det vi sa om skatt i forrige stortingsperiode, har vi også fulgt opp, og vi mener hvert ord. Det ene vi sa, var at vi skulle ha et mer rettferdig skattesystem. Det betyr at noen skulle få mindre, og andre skulle betale mer. Men når vi snakker om det samlede skattenivået, sa vi at det ikke skulle gå ned – vi sa tvert imot at det skulle gå litt opp. Og vi har oppfylt alle de løftene om skatt. Vi har redusert skatten for noen, vi har økt den for andre, og samlet sett er skattenivået økt med noen milliarder kroner. Så vi har ikke gitt skattelette, selv om vi har laget et mer rettferdig skattesystem. Det er helt riktig at jeg sa at det er feil å bruke penger på skattelette, redusere skattene, før det skinner av eldreomsorgen. Det er grunnen til at jeg også kommer til å være imot det de borgerlige partiene kommer til å gå til valg på i 2009, nemlig nye milliarder i skattelette. Jeg mener det er viktigere å bruke de pengene på skole, eldreomsorg og andre viktige oppgaver. Så det er en grei motsetning i politikken, der vi altså fortsatt velger fellesskap framfor nye milliarder i skattelette.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:45:31]: Da vil jeg komme med et spørsmål til statsministeren som synliggjør et helt klart løftebrudd i den avtalen som ble undertegnet for ett og et halvt år siden. Det gjelder et selvstendig punkt i denne avtalen – det gjelder ikke verdighetsgarantien som sådan – nemlig utdanningskapasiteten for leger som er spesialister i eldres sykdommer, altså geriatere. Disse utdanningsstillingene skulle fordobles – det står i avtalen – men det viser seg altså i dag at det i beste fall har stått helt stille når det gjelder å få flere utdannede spesialister i eldres sykdommer.

Skal også dette punktet utsettes til samhandlingsreformen kommer, og i så fall med hvilken begrunnelse? Det tar mange år å utdanne flere spesialister i eldres sykdommer.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:46:33]: Jeg kjenner ikke til utdanningskapasiteten for geriatere i Norge, hvordan det har utviklet seg det siste året. Vi har varslet at vi i revidert nasjonalbudsjett vil gå igjennom tilbudet om studieplasser innenfor mange ulike fag – det gjorde vi i tiltakspakken nå i vinter – og det er også en anledning til å se om vi kan styrke utdanningskapasiteten innenfor helse- og sosialfag.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:47:06]: Det er slik at det er et og annet som skjer fast én gang i måneden. I politikken er det denne møteplassen mellom statsministeren og parlamentariske ledere. Slik har det vært gjennom en hel fireårsperiode nå, og etter hva jeg forstår av Stortingets program, er dette den siste spontanspørretimen hvor statsministeren møter parlamentariske ledere, så det kan være på sin plass å heve seg litt over politikken og takke for alle disse møtene. Det har vært viktige punkter i norsk politikk – uansett. Så får vi da ha ulike mål – om valget skal sørge for at statsminister Stoltenberg skal stå på denne talerstol til høsten. Men uansett må vi si at det har vært fire år i norsk politikk hvor det har vært mye viktig som har skjedd.

Jeg vil bruke mitt siste hovedspørsmål til statsministeren i denne perioden til å reise et avgjørende og viktig spørsmål både om krisehåndtering og om framtiden, nemlig når det gjelder utdanning. For det er nå engang et ordtak som sier at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe, og krise, og økende arbeidsledighet, og særlig mangel på nye jobber for unge mennesker, har ført til at det er rekordmange søkere til våre universiteter og høyskoler. Det er selvsagt sørgelig for den enkelte at en ikke får den jobben en har drømt om, men for samfunnet er det nok ingen tragedie at mange flere søker til høyskoler og utdanningsinstitusjoner. Det er faktisk litt av krisens muligheter. Derfor er vi i Venstre veldig opptatt av at vi bruker denne situasjonen til å gjøre hva vi kan for at så mange som mulig får den plassen de ønsker, og at de får det utdanningstilbudet som samfunnet er tjent med at de får.

Så leser vi nå om at universiteter og høyskoler sliter med økonomien. Mange sier de reduserer antall studieplasser, mens det burde virkelig være krisehåndtering nr. 1 å sørge for at all den flotte ungdommen vår kan få bruke krisen til utdanning. Hva vil statsministeren gjøre med dette?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:49]: For det første vil jeg si at jeg mener at disse spontanspørretimene har vært en veldig viktig møteplass. Og jeg er enig med representanten Solheim i … nei Sponheim (munterhet i salen) …. at dette har vært en spontanspørretime der vi har brukt tiden på viktige ting og noen av de mest sentrale problemene vi står overfor, både finanskrise og eldreomsorg.

Utdanning er et tredje hovedspørsmål vi står overfor. Der er situasjonen den at vi i tiltakspakken vi la fram i mars, varslet at vi ville vurdere utdanningskapasiteten i revidert budsjett. Det er tidsnok til eventuelt å utvide kapasiteten. Vi jobber nå med revidert, og jeg kan ikke si hva vi der kommer fram til. Det legges fram for Stortinget om kort tid. Men det er riktig, som representanten sier, at det at vi nå får flere søkere, gir en mulighet. Vi har i de senere årene sett at det har vært fallende antall søknader, bl.a. til lærerutdanningen. Det har vært færre som har blitt tatt opp, men det har ikke vært kuttet i studieplasser, så dels er det en del ledig kapasitet. Men i tillegg til å utnytte den ledige kapasiteten er det spørsmål om vi trenger å bygge ut eller bevilge penger til ekstra studieplasser. Stortinget vil få seg forelagt våre vurderinger av det om kort tid.

Lars Sponheim (V) [10:50:06]: Jeg valgte faktisk å tolke statsministeren dit hen nå at han varslet, forsiktig, en budsjettlekkasje, og at det i revidert kommer penger så det monner til universitets- og høyskolesektoren – i så fall vil det få Venstre fulle støtte. Jeg tror det er helt nødvendig. Jeg tror den beste form for krisehåndtering vi kan gjøre, er å ta imot alle som nå søker til studieplasser og høyskoler. Og det trengs ganske mye penger. Jeg har lest i Aftenposten at bare ved jusstudiet ved Universitetet i Oslo vil man nå fjerne 200 av 595 studieplasser, og det burde ikke skje i en situasjon hvor mange søker til høyere utdanning. Det er framtiden vår, det, og det er sannsynligvis det som vil sette oss i stand til å komme oss ut av krisen raskere, og med større kraft enn vi ellers ville gjøre.

Venstre har gjort et regnestykke som sier at man i revidert bør komme med over en halv milliard kroner til høyere utdanning og forskning for å kunne klare å møte denne situasjonen. Jeg tolker statsministeren dit hen at vi kan vente oss en gledens dag den 15. mai.

Presidenten: Statsminister Lars … statsminister Jens Stoltenberg (munterhet i salen).

Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:18]: President, dette vil jeg ikke smile av, for jeg har samme problem.

Jeg har ikke kommet med noen budsjettlekkasje. Det jeg har sagt, er det vi sa i tiltakspakken som vi la fram tidligere i vinter. Der kom vi ikke med nye studieplasser, dels fordi vi skulle se situasjonen litt an – se på hvordan søkerantallet ble – dels vurdere utviklingen i norsk økonomi. Vi kommer tilbake til Stortinget med det når vi legger fram revidert i midten av mai. Da sier jeg at det på en måte er to ting: Det ene er selvfølgelig vurderingen av den totale pengebruken, og det andre er vurderingen av antall søkere i forhold til ledig kapasitet – for det er noe ledig kapasitet. Så må vi da vurdere om vi skal komme med mer penger. Vurderingen av det kommer i mai.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål, først Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [10:52:19]: Den hyggelige tonen i hovedspørsmålet skyldes kanskje at Venstre snart er garantisten for en fortsatt Stoltenberg-regjering etter valget ifølge landsmøtedebatten der – men det er ikke spørsmålet mitt.

Denne regjeringen har nedprioritert høyere utdanning i hele perioden. De har kuttet i bevilgningene, og de har ikke fulgt opp de løftene de gav til velgerne i 2005. Universitetene og høyskolene har slitt med økonomiske utfordringer helt siden Stoltenberg tok over regjeringskontorene i 2005.

I tillegg får vi nå krisetider, og vi vet av tidligere erfaringer at i slike nedgangstider øker søkningen til høyere utdanning kraftig. Det er en fordel, for da får en mer kompetente borgere.

Fremskrittspartiet foreslo i statsbudsjettbehandlingen 400 mill. kr mer til universitets- og høyskolesektoren, og i krisepakken 400 mill. kr mer til universitets- og høyskolesektoren. Å fremme slike forslag i revidert nasjonalbudsjett vil være for sent. Innser statsministeren at han og regjeringspartiene burde støttet Fremskrittspartiets forslag på dette området?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:22]: For det første har vi økt bevilgningene til forskning og høyere utdanning. Forskningsbevilgningene har faktisk økt vesentlig mer i denne perioden enn i forrige periode. Men igjen, det er altså slik at selv om man bevilget veldig mye mer penger, er det fortsatt mange uløste oppgaver også innenfor forskning og høyere utdanning.

Når det gjelder studieplasser, er det ikke for sent å gjøre noe i revidert nasjonalbudsjett. Det var også grunnen til at vi i vinter varslet at det ville vi se på i revidert nasjonalbudsjett. Behovet for å øke antall studieplasser har vært begrenset når søkningen har gått såpass kraftig ned, som vi har sett de senere årene, til viktige studier, bl.a. lærerutdanningen. Nå har det snudd, og det er isolert sett gledelig fordi det betyr at vi får flere som vil bli lærere – en kraftig økning. Da settes det på dagsordenen igjen: spørsmålet om vi skal øke antall studieplasser. Det får Stortinget seg forelagt om et par ukers tid.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:54:24]: Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen som brukes på utdanning i Norge, har hatt en nedgang hvert eneste år siden Stoltenberg-regjeringa overtok i 2005. Institusjonene opplever en realnedgang, og uansett hvordan man regner på det, om man regner i prosent av Fastlands-Norges BNP eller i prosent av totale offentlige utgifter, har det vært en nedgang. Jeg antar at statsministeren går god for tallene fra sin tidligere arbeidsgiver SSB, og at vi ikke trenger å bruke tid på å diskutere det.

Vi har hatt hvileskjær, som betydde at universiteter og høyskoler fikk mindre penger. Vi opplever nå over alt, på alle institusjoner, oppsigelser. Høgskolen i Hedmark sier opp 40 årsverk. Vi opplever kutt i studietilbud, kutt i seminarundervisning og kutt i studieplasser. Kjemistudentene ved NTNU har fått halvert sin laboratorietid. Vi opplever at tannlegestudenter mister sin praksis, og at eksamen kuttes.

Hvordan stemmer denne virkeligheten med kutt og nedskjæringer overens med løftene fra Soria Moria-erklæringa om mer penger til universiteter og høyskoler?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:26]: Jeg kjenner ikke til nøyaktig de tallene fra Statistisk sentralbyrå, men de er helt sikkert riktige. Spørsmålet er: Hva er det de sier? De aller fleste utgifter på statsbudsjettet går ned i prosent av Fastlands-Norges BNP. Det skyldes simpelthen at Fastlands-Norges BNP har gått veldig opp. Det er en god nyhet, og det viser bare at representanten Sanner tok feil da han sa at vi ikke satset på privat sektor. Privat BNP har vokst så kraftig – derfor har stort sett alle utgifter på statsbudsjettet i prosent av BNP gått ned. Det betyr jo ikke at utgiftene har gått ned. Det betyr bare at det har gått ned i prosent av noe som er mye større. Så det kan både være sant at prosentandelen har gått ned, men bevilgningene har gått opp. Det er kanskje litt rart, men slik er det. Det skyldes simpelthen at vi kan øke bevilgningen til et formål – det har vi gjort på veldig mange områder – men fordi BNP har vokst så kraftig, har prosentandelen gått ned. Det beviser ikke at det har vært noen reduksjon. Tvert imot, har vi altså, som jeg sier, økt satsingen på forskning og høyere utdanning.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:56:39]: Etter denne prosentgjennomgangen skal jeg heller holde meg litt til tall. Vi har nå faktisk hatt en oppgangstid gjennom den tiden som Stoltenberg har regjert. 200 milliarder kr mer har man hatt til fordeling enn det foregående regjering hadde.

Statsministeren er en veldig varm tilhenger av handlingsreglen, som skal se ting over tid. Angrer statsministeren nå på at man i denne velmaktstiden, i oppgangstider, har hatt realkutt på høyere utdanning-sektor, som gjør at vi nå, når vi ser for oss syv magre år, for å bruke et kjent uttrykk, sliter med å kunne ta imot den utdanningskapasiteten?

I tillegg handler det ikke bare om å øke antall plasser, men på grunn av de nedskjæringene som institusjonene nå har foretatt, vil det ikke være fullfinansiering og mulighet til å ta imot den strømmen av studenter som vi nå ser. Angrer man på at man ikke brukte de gode tidene til å lage … (presidenten avbryter).

Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:44]: Det som gjør at vi nå kan bruke mer penger, er at vi holdt igjen i gode tider. Det paradoksale er at den økonomiske politikken, som både den nåværende og den forrige regjering fulgte – vi var enige om rammene og hovedlinjene – handler nettopp om at i gode tider skal vi holde igjen, slik at vi kan bruke mye penger i dårlige tider. Det er grunnen til at vi i år har kunnet øke så kraftig bevilgningene til veldig mange gode formål. Litt avhengig av hvordan økonomien utvikler seg, må vi i hvert fall legge til grunn at vi kan videreføre det i 2010.

Det er ikke slik at selv om det blir nedgang i økonomien, blir det nedgang i bevilgningen til gode formål. Tvert imot, det er mye som gjør at vi kan øke bevilgninger i dårlige år fordi vi har pensjonsfondet som en buffer.

Jeg gjentar – vi har økt kraftig de samlede bevilgningene til forskning og høyere utdanning. Jeg ser at vi har behov for enda større bevilgninger. Når det gjelder studieplasser, får Stortinget vår vurdering av det i revidert nasjonalbudsjett, som vi varslet tidligere i vinter.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:58:50]: Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal har fortalt hvordan han internt i Regjeringen sloss mot dårlige budsjett for høyskole- og universitetssektoren. Han nådde ikke fram. Det ble hans store nederlag i Regjeringen. Han ble overkjørt av statsministeren og finansministeren.

Statsministeren har sagt at Norge skal være best i Europa på sysselsetting. Det er en målsetting som Venstre deler fullt og helt, men vi savner en ambisjon når det gjelder høyskole- og universitetssektoren. Er statsministeren enig i at Norge i finanskrisetider bør ha som ambisjon å være best i Europa til å bruke høyskole-, universitets- og forskningssektoren for å motvirke finanskrisens utslag og for å bygge framtiden, og at en også må følge opp med de bevilgningene som er nødvendige for å nå en slik målsetting?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:52]: Jeg mener at vi skal satse mer på forskning og på høyere utdanning. Akkurat hvor mange kroner i hvilke år får vi komme tilbake til i de ulike budsjettene, men jeg mener at de årene vi nå har bak oss i denne stortingsperioden, viser at vi satser på forskning og høyere utdanning. Forskningsbevilgningene har økt mer i denne perioden enn i forrige periode, og vi har hatt omtrent samme økonomiske rammer å forholde oss til. Forskning og utdanning er altså avgjørende. Vi satser mye på det, men det er igjen, som jeg har vært innom flere ganger i denne spørretimen, behov for … (presidenten avbryter).

Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.

Det blir en betydelig begrensning i oppfølgingsspørsmålene til de to siste hovedspørsmålene, av hensyn til tiden.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:00:35]: Kvaliteten på et samfunn kan måles ut fra flere kriterier. Et av kriteriene kan være hvordan vi tar vare på de minste og yngste, og hva slags livskvalitet vi gir dem. Det samme gjelder for hvordan vi tar vare på de eldre, jf. debatten tidligere her i dag. Et annet kriterium som det kan være interessant å se på, er kriminalitetsbildet – hvordan kriminaliteten er etablert, og hva slags type kriminalitet vi sliter med.

I budsjettforslaget for inneværende år hadde Regjeringen en ambisjon om at 38 pst. av kriminaliteten skulle oppklares og straffeforfølges. Det betyr at seks av ti skulle slippe unna. Det er mulig at det er en god rød-grønn politikk, men den er ikke fullverdig god etter Fremskrittspartiets syn. En undersøkelse nylig viste at av 41 grove overfallsvoldtekter de tre siste årene var samtlige begått av ikke-vestlige innvandrere.

Vi har også hatt en periode med masse salg av narkotika langs Akerselva, og det samme har vi sett fra Bergensområdet. Mye av dette har vært utført av mennesker som har fått avslag på oppholdstillatelse her i landet, og som skulle ha vært sendt ut.

Den første helgen i mai var det en bølge av bruk av kniv i Oslo, som rammet uskyldige til de grader. Regjeringens ambisjon for å bekjempe kriminaliteten har vært økt opptak til Politihøgskolen, noe som er positivt, og etter den pakken som kom i januar, har man foreslått å øke antall sivile som ansettes i politiet, med 460, noe som var positivt. I tillegg til det har man sagt at man ønsker å øke de generelle rammene i justissektoren, noe som også er positivt. Når man ser alt dette, hva mener da statsministeren er årsaken til at Regjeringens politikk ikke virker?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:22]: All kriminalitet er uakseptabel, og all kriminalitet skal bekjempes. Så det er som med en del andre målsettinger i politikken: vi vil aldri si oss fornøyd så lenge det er kriminalitet, akkurat som vi aldri vil si oss fornøyd så lenge det er arbeidsløshet. Det er ingen som kan garantere null kriminalitet, like lite som noen kan garantere null arbeidsløshet, men vi bekjemper det hele tiden uansett.

Det er satt inn massive tiltak ved at vi har økt kraftig opptaket til Politihøgskolen, som representanten riktig nevner, og vi ligger foran skjemaet når det gjelder nye stillinger i politiet, altså sivile stillinger som frigjør politifaglige stillinger til politifaglig arbeid – over 450 stillinger på ett år er mye. Og vi har gjennomført et veldig viktig grep, nemlig DNA-reformen, som gjør at vi nå kan ta mange flere kriminelle, simpelthen fordi vi har mye bedre etterforskningsmetoder, og vi har doblet antallet DNA-tester, som gjør at vi får tatt mange flere kriminelle. Vi har også fått til bedre samordning mellom utlendingsetaten og politiet når det gjelder å ta folk med utenlandsk opprinnelse som begår kriminalitet i Norge. De skal utvises, og vi har mange hjemler til å utvise dem. Jeg ønsker å bruke de hjemlene, og politiet er opptatt av å bruke de samme hjemlene. Så kriminalitet skal bekjempes, og vi har iverksatt bl.a. aksjoner langs Akerselva.

Når man ser på den samlede kriminaliteten, har kriminaliteten gått ned i 2008, som er det siste hele året vi har tall for, og det er det laveste på 14 år når vi tar hensyn til befolkningsutviklingen. Det er 3 pst. færre anmeldte lovbrudd, bl.a. grovt tyveri, særlig fra biler, men også narkotikalovbrudd og andre typer kriminalitet går ned.

Så er det masse kriminalitet igjen. Selv om det har vært nedgang på den samlede kriminaliteten, er vi ikke på noen måte fornøyd, og derfor kommer vi til å fortsette å trappe opp kampen mot kriminalitet.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:04:25]: Jeg registrerte at statsministeren påpekte hvor flink man er blitt. Samtidig burde han da sett på oppklaringsprosenten på en del forhold som er til de grader elendig, for å bruke et mildt uttrykk.

Et av stridspunktene mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet har vært bruk av lukkede mottak. Regjeringen har sagt nei. Fremskrittspartiet mener at folk som ikke har lovlig opphold her, bør kunne holdes i et lukket mottak til man får i orden muligheten for å sende dem ut. Det har Regjeringen sagt konsekvent nei til og vært skeptisk til. Jeg oppfatter at statsministeren nå sier at man skal se på muligheten for å få dem fortere ut av landet, men det som likevel bør være bekymringsfullt, er jo den store andelen kriminalitet som begås av mennesker som ikke har lovlig opphold her. Der mener Fremskrittspartiet at Regjeringen har vært altfor defensiv.

Mitt spørsmål til statsministeren blir da ganske enkelt: Hvorfor er det viktigere å ivareta bevegelsesfriheten til mennesker som ikke har lovlig opphold her, når det går på bekostning av opplevelse av trygghet for den norske befolkningen?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:16]: Jeg mener ikke at det er viktigere. Jeg mener at vi skal gjøre alt for å beskytte folk mot kriminalitet og lovbrudd. Jeg mener at de som ikke har lovlig opphold, skal ut av landet. Derfor har vi styrket både politiets og utlendingsmyndighetenes muligheter til å få folk ut. Vi står overfor noen problemer. Det handler om mennesker fra EØS-området, som er hele Europa, det vi tidligere kalte Øst- og Sentral-Europa. Der er det jo åpen og fri bevegelse, så det er ikke mulig å sende folk ut på samme måte som f.eks. ut av EØS-området.

Det andre er at et problem vi har, er at man kan være dypt uenig i hvor en del mennesker kommer fra. Det landet som vi mener de kommer fra, er ikke enig i at de kommer fra det landet, så vi har da problemer med å returnere dem. Men de som kan returneres, skal returneres. Vi trapper opp innsatsen for å få til det, og vi mener også at det er hjemmel, som faktisk også er styrket i den nye utlendingsloven, til å pålegge folk meldeplikt eller bestemt oppholdssted når de er her – altså utlendinger som er i Norge, og som vi … (presidenten avbryter).

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – Elisabeth Aspaker.

Elisabeth Aspaker (H) [11:06:32]: Statsministeren har takket for mange hovedspørsmål i dag, men ikke for dette. Det kan jeg godt forstå, for Stoltenberg-regjeringen har liten grunn til å være stolt av den måten de har taklet den politikonflikten man fortsatt står oppi, på.

De politimessige utfordringene knyttet til ambassadeovervåking er økende. Denne vinteren har vi i Oslo-området opplevd noen svært brutale innbrudd i private hjem, der hele familier er blitt holdt som gisler.

Narkotikapresset mot Norge er stort, og i Oslo skjer omsetningen åpenlyst uten at politiet har vært i stand til å stoppe dette. I den siste tiden har vi i Oslo vært vitne til en rekke alvorlige voldssaker med bruk av kniv. I kampen mot narkotika fortjener Oslo kommune ros for å ha tatt initiativ til å leie inn vektere for å rydde opp og patruljere i de mest utsatte områdene. Problemene i Oslo er de samme som andre steder i landet, at fravær av synlig politi gir kriminelle fritt spillerom. Ser statsministeren at Oslopolitiet er i en alvorlig ressursmessig situasjon, og hva vil han foreta seg for å få en snarlig slutt på politikonflikten, slik at politiet igjen kan fungere?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:38]: For det første er jeg glad for spørsmål også om kriminalitet. Det er viktige spørsmål. For det andre er det hele tiden en gjennomgangsutfordring for oss at opposisjonen med rette påpeker at det er problemer, enten det er i eldreomsorgen, i arbeidsmarkedet eller med kriminalitet.

Jeg er enig i at det er mange problemer, og at mange problemer er uløste. Derfor ønsker jeg at vår regjering skal fortsette. Jeg mener at vår regjering er bedre i stand til å løse problemene enn – hva skal vi si – de litt uklare, ulike andre alternativene som måtte finnes til vår regjering, bl.a. fordi vi mener at det er viktigere å satse på det vi skal løse i fellesskap, enten det er arbeidsløshet, eller det er kriminalitet, enn å overlate mer til den enkelte. Én grunn til at vi har kunnet styrke politiet betydelig utover det den forrige regjeringen gjorde, er nettopp at vi har satset på fellesskapet framfor å bruke store penger på helt andre ting. Derfor har det blitt nye ekstra stillinger i politiet. Derfor har det blitt et betydelig økt opptak til Politihøgskolen. Det gir en styrking av politiet. Alt er ikke løst. Vi må fortsette med å trappe opp.

Solveig Horne (FrP) [11:08:48]: Under et møte med politiet på Gardermoen får vi beskjed om at asylsøkere blir satt på en buss, og at bussjåføren får beskjed om å passe på at de går av på rett sted. Mye av den kriminaliteten som vi ser i dag, blir begått av asylsøkere som ikke har opphold, og under behandling av sakene deres blir det også begått kriminalitet.

I statsministerens svar til representanten Ellingsen sa statsministeren at de kriminelle som ikke har opphold, skal ut, og at han skal gjøre alt han kan for å trygge sikkerheten til innbyggerne i Norge.

Mitt spørsmål til statsministeren blir: Hvorfor blir ikke disse sendt ut? Hva vil statsministeren gjøre med dem som begår kriminalitet mens sakene deres blir behandlet?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:09:39]: De som begår kriminalitet, skal straffes. De skal i fengsel. De skal dømmes. Enten skal de sitte i fengsel i Norge, eller så skal de sendes ut – eller begge deler. Folk som begår kriminalitet, skal tas av politiet. En av grunnene til at vi styrker politiet, er nettopp for å kunne ta flere kriminelle. Det er også grunnen til at vi satte inn ekstra innsats bl.a. langs Akerselva, der det var mye kriminalitet. Så svaret på hva vi skal gjøre med kriminelle, er at vi skal ta dem, dømme dem, fengsle dem. Det er også grunnen til at vi nå gjør mye for å bli kvitt fengselskøene. Noe av det meningsløse var at dømte folk ikke fikk sone. Så skal de som ikke har krav på opphold, ut av landet. En utfordring er jo at en del land ikke vil ta dem imot. Da har vi ikke noe sted å gjøre av dem. Da ønsker vi å få til returavtaler. Det jobber vi veldig for å få til med flere land, slik at flere kan sendes tilbake til de landene de kommer fra.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Inge Lønning (H) [11:10:41]: Kan jeg be presidenten vente et lite øyeblikk med å starte stoppeklokken? Siden eldreomsorg har vært et sentralt tema i denne spørretimen, vil jeg gjerne – med presidentens tillatelse – gratulere presidenten med 65-årsdagen!

Så til spørsmålet: Gro Harlem Brundtland har nettopp blitt feiret av hele Norge og i særdeleshet av sitt parti. Det er vel fortjent. Gro huskes for mange minneverdige uttalelser. En av dem var i en nyttårstale der hun stilte spørsmålet: Hvor er det blitt av nabokjerringa? Det spørsmålet er det vel ennå ingen som har funnet svaret på. Men hun huskes også fordi hun i en valgkamp på 1980-tallet brukte uttrykket «hjerterått» om helsekøene i Norge. Den gang var helsekøene i Norge på 50 000. I dag er de på mellom fem og seks ganger så mye, nær 300 000. Det har vært en økning på ca. 30 pst. i løpet av denne regjeringens ansvarsperiode. Samtidig har ventetidene på sentrale områder også økt. Jeg nevner et eksempel: En mann på 71 år – det interesserer meg siden jeg er på samme alder selv – fikk beskjed om at han måtte vente i 66 uker på en enkel skulderoperasjon. Han valgte å betale operasjonen selv og fikk den utført på dagen. Kjøp av private helseforsikringer har bare i løpet av de siste to og et halvt år økt med 130 pst. Vi ser altså en klar utvikling i retning av et klassedelt helsevesen. Det skyldes en eneste ting, nemlig at denne regjering av ideologiske grunner ikke ønsker å utnytte den ledige kapasitet som finnes ved private behandlingsinstitusjoner. Er statsministeren fornøyd med det resultatet? Hvilken karakteristikk ville statsministeren velge å bruke på en helsekø som er fem ganger så lang som den Gro Harlem Brundtland karakteriserte som hjerterå?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:52]: Først vil jeg gjerne slutte meg til gratulasjonen når det gjelder presidentens fødselsdag. Det er en glede og ære å få lov til å være med på å markere det.

Så vil jeg svare på spørsmålet. Det viktigste er hvor mange mennesker som blir behandlet ved sykehus. Aldri før har flere mennesker fått behandling ved sykehus. Bare i løpet av de siste par årene har antallet behandlede pasienter økt med omtrent 50 000. Det skyldes at vi kan behandle flere, at vi har mer teknologi, men også at flere har behov for behandling. To tredjedeler av alle som legges inn på sykehus, legges inn på sykehus fordi de trenger øyeblikkelig hjelp. For dem er ventetiden nær null. Det er ventetid for den tredjedelen som har planlagte operasjoner. Der er hovedbildet at dette har vært ganske stabilt. Når det gjelder ventetiden innenfor somatikk, er den på 73 dager. Det er to dager opp. Det er ganske stabilt. Når det gjelder psykisk helsevern, ikke somatikk, er ventetiden redusert med to dager. Også det er ganske stabilt, 53 dager totalt. Så hovedbildet er at det behandles mange flere pasienter enn før. Ventetidene er stabile. To tredjedeler får behandling øyeblikkelig fordi de trenger øyeblikkelig hjelp.

Så mener jeg at vi trenger et privat supplement. Derfor har vi private, frivillige, ideelle organisasjoner og andre som bidrar til å avlaste det offentlige helsevesenet. Det gikk ned et par år, men veksten i det private gikk mindre ned enn behandlingen i det offentlige gikk opp. Det siste året har faktisk behandling ved private sykehus økt mer. Det var ca. 7 pst. økning i behandlinger ved private sykehus fra 2007 til 2008.

Vi mener at man skal gjøre det som er best for pasienten. Vi mener at et sterkt offentlig helsevesen er det beste. Vi mener at et privat supplement er et bidrag til samlet sett å få et godt nok helsevesen i Norge.

Inge Lønning (H) [11:14:53]: Jeg registrerer at statsministeren nå svarte på svært mange spørsmål som ikke ble stilt, mens han omhyggelig unngikk å svare på det spørsmålet som ble stilt. Indirekte tolker jeg da statsministerens svar dit hen at han synes det er helt greit med en helsekø på nær 300 000. Han synes også det er helt greit at den fortsetter å øke. Det er med respekt å melde ikke spesielt imponerende at man behandler noen flere pasienter enn før, når man har økt utgiftene til sykehusene med 30 milliarder kr i løpet av de siste årene. Samtidig har denne regjeringen også klart å styre slik at det akkumulerte underskuddet ved helseforetakene nå er på svimlende 24 milliarder kr. Jeg tror faktisk at de mennesker som står og venter, eller som i en alder av 71 år får beskjed om at de må belage seg på å vente i ett år og fire måneder på å få en enkel operasjon, synes statsministerens svar er arrogant.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:15:57]: Jeg mener at det viktigste er hvor mange mennesker som får behandling ved norske sykehus. Jeg mener at det derfor er viktig at vi bevilger mer penger til norske sykehus, og er glad for at vi har greid å behandle flere. Og jeg er glad for at to tredjedeler får øyeblikkelig hjelp og derfor ikke venter overhodet.

Men det er klart at det er ingen trøst for dem som venter lenge, at mange ikke venter. Så det er som på veldig mange andre områder: Vi må hele tiden strekke oss mot å redusere ventetidene, hele tiden strekke oss mot at alle skal få rask behandling. Selv om mange får god behandling i norsk helsevesen, og titusener gjør en formidabel jobb i helsevesenet hver dag, så er det ingen unnskyldning overfor dem det svikter for. Derfor må vi gjøre enda mer og gjøre det enda bedre i norsk helsevesen.

Presidenten: Presidenten takker for gratulasjon i anledning av at han i dag har oppnådd pensjonsalderen, men kan glede Stortinget og statsministeren med at han allikevel vil holde på noen måneder til – og glede statsministeren med at det kun blir ett oppfølgingsspørsmål, fra helsekomiteens leder, Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:17:04]: Statsministeren henviste til at man har behandlet mange flere pasienter enn man gjorde før. Problemet er bare at det er ikke det som nødvendigvis er det store spørsmålet. Det store spørsmålet er: Er kapasiteten i forhold til behovet? Det er jo det som er spørsmålet der ute. Det er klart at når vi får en så betydelig økning i antall personer som står på venteliste, så er det et problem. Det er et problem for samfunnsøkonomien fordi utgiftene til sykepenger øker dramatisk. Det er et problem for bedriftene når arbeidskraften ikke er på jobb. Og det er ikke minst et problem for den enkelte.

Én måte å løse dette på er bl.a. å la de private avtalespesialistene – som er en del av den offentlige helsetjenesten, så statsministeren er klar over det – komme inn under ordningen med fritt sykehusvalg, slik som sykehusene er i dag, for å utnytte den totale kapasiteten. Vil statsministeren ta et initiativ overfor helseministeren, slik at dette kommer på plass?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:18:08]: For det første er det slik at hovedbildet er at det behandles mange flere pasienter, at ventetidene er stabile. Det er gått tre dager opp på somatikk og to dager ned på psykiatri. De er i all hovedsak stabile. Det som egentlig er interessant, er at man med så mange flere mennesker som får behandling, likevel har omtrent uendrede ventetider. Men det er ikke en unnskyldning for dem som opplever lange ventetider.

Når det gjelder å utvide adgangen til fritt sykehusvalg, tør jeg ikke å si noe skråsikkert om det over bordet nå i spontanspørretimen, men det er blant de spørsmål jeg skal undersøke med helseministeren, om det er et tema. Det avgjørende for meg var å vise at vi bruker det offentlige helsevesenet som hovedvirkemiddel, men så har vi også private som gir betydelige og viktige bidrag.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er da omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.