Presidenten: Stortinget mottok måndag melding frå Statsministerens kontor om at følgjande statsrådar vil møte til munnleg spørjetime:
Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og vi er klare til å starte den munnlege spørjetimen.
Dei representantane som i tillegg til dei som har meldt frå på førehand om at dei ønskjer å stille hovudspørsmål, blir bedne om å reise seg.
Vi startar då med første hovudspørsmål, frå representanten Ulf Erik Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:03:45]: Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren.
Innvandringen i Norge er i ferd med å ta massive proporsjoner. I Oslo har man passert en andel på 25 pst., i min egen hjemby 20 pst. Dette medfører en del problemer og utfordringer. Særlig er det kvinnesynet som eksisterer hos mange muslimske menn, et problem, og dette er jo et område som ligger under statsråden. Vi har problemer med vold mot kvinner, vi har tvangsgifting med påfølgende voldtekt, overfallsvoldtekter, hijabtvang, omskjæring eller kjønnslemlestelse, kvinner som holdes hjemme med tvang, og kvinner som ikke får lære norsk. Den siste Sentio-undersøkelsen viser at det er et stort flertall i den norske befolkning som nå er imot innvandringen, og særlig den muslimske innvandringen.
Dette er jo temaer hvor statsråden i lang tid har vært taus, og i hvert fall ikke kommet med noen konkrete tiltak som vi i Fremskrittspartiet har merket oss. Men på mandag brøt statsråden tausheten med sine løsninger på dette problemet. Hun sier til VG at noe av løsningen her, for innvandrermennene, var at de skulle hente mer i barnehagen, ta oppvasken og skifte bleier. Noen av oss vil mene at når det gjelder disse store, alvorlige problemene, er statsrådens løsning en grov skivebom.
Mitt spørsmål til statsråden er: Mener hun at disse tiltakene for det første bryter inn i den private sfære, og for det andre er egnet til å løse disse alvorlige problemene som er innenfor innvandringssektoren?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:05:29]: Spørsmålet om fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet og likestilling på hjemmebane handler også om likestilling i samfunnet. Hvis en jente med minoritetsbakgrunn lærer at det er faren som bestemmer det meste, og hun blir oppdratt til å slå ned blikket når det er en eldre mann som snakker, er det vanskelig å slå seg fram i samfunnet. Hvis en ung gutt lærer hjemme ikke å ha respekt for sine søstre, vil han tape på det i møtet med samfunnet. Vi har jo de siste årene sett hvordan likestilling på hjemmebane er en forutsetning for likestilling i samfunnet for øvrig. Vi har nå statistikk som viser at hos par som deler på arbeidsoppgavene i hjemmet, er det mindre vold enn hos andre par, hos par som deler på arbeidsoppgavene i hjemmet, er det mindre skilsmisser, og de har flere barn. Jeg er overbevist om at likestilling i hjemmet er en viktig forutsetning for likestilling i samfunnet.
Vi har gjort mye annet også. Vi har lansert flere tiltak i kampen mot tvangsekteskap. Det har aldri vært satset så offensivt på dette. Vi har innført helsesjekk for dem som kommer fra land hvor det er omfattende kjønnslemlestelse. Likestilling på hjemmebane handler også om likestilling i samfunnet.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:06:47]: Jeg registrerer i VG at statsrådens krav til henting i barnehage, bleieskift og oppvask også skal gjelde norske menn og ikke bare innvandrere. Jeg mener jo at politikere bør holde seg til de problemer som er innen det offentlige rom, og selvfølgelig også når det gjelder vold og kriminalitet.
Jeg lurer på hvordan statsråden vil kontrollere barnehagehenting, bleieskift og oppvask. Blir det med hjemmebesøk fra offentlige kontrollører? Kan jeg f.eks., som småbarnsfar med en sønn på 16 måneder, få et pluss i boken for å ha kjøpt oppvaskmaskin? Hvor mange bleier må jeg eventuelt skifte pr. dag, før statsråden godkjenner dette? Og når det gjelder barnehagehenting: Teller det f.eks. at jeg ikke får hentet i barnehagen når det et kveldsmøte i Stortinget? Eller vil jeg få stryk fra statsråden på dette området når hun kommer hjem til meg og kontrollerer?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:07:49]: Jeg vet ikke hva slags ordning som praktiseres i Fremskrittspartiets stortingsgruppe, men i Arbeiderpartiets stortingsgruppe den gangen jeg var i dette hus, la man i hvert fall vekt på at man fikk først utbytting hvis man skulle hente i barnehage.
Jeg har ikke tenkt å kontrollere norske familier. Jeg har tenkt å ha den samme diskusjonen blant minoritetsfamilier som vi har hatt i det norske samfunnet de siste 20 årene, og det har resultert i at vi har fått en veldig stor endring i mannsrollen. Det er ingen som stiller så mye opp for barna sine, og som henter så mye i barnehagen som norske menn. Jeg ønsker den samme diskusjonen i hele samfunnet og sier at dette skal gjelde alle menn. Dette har ført til at norske kvinner nå er på europatoppen både når det gjelder yrkesdeltakelse og antall barn som fødes. Så likestilling på hjemmebane er en forutsetning for at vi skal nå likestilling i samfunnet.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Olemic Thommessen.
Olemic Thommessen (H) [10:08:50]: Det gleder meg å høre at statsråden ikke vil gå inn i hjemmene og kontrollere. Det høres jo egentlig overbevisende ut.
Men er det ikke egentlig det Arbeiderpartiet og statsråden gjør med alle de støtteordninger og andre ordninger man har i familiepolitikken? Nesten alle sammen – kanskje utenom én, nemlig kontantstøtten – legger jo føringer for hvordan man skal innrette seg. De legger jo nettopp lokk på den valgfriheten som familiene faktisk har.
Hvis det er slik at man ikke vil gå inn i de private rom, hvis man ikke vil gå inn i familienes beslutninger om hvordan de ordner sin daglige barnehagehenting, hvem skal være hjemme, hvordan man skal ordne seg, burde man ikke da heller satse på ordninger som faktisk ikke legger føringer, og som ikke har noen oppskrift på hvilket valg staten ønsker at man skal gjøre – slik som kontantstøtten, som faktisk er en slik ordning?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:09:55]: Pappakvoten er en slik ordning. Den gjør at fedre som ønsker å ta ansvar for sine barn, får den muligheten, for vi vet at arbeidsgivere har en tendens til å diskriminere menn som ønsker å ta mer ansvar hjemme. Derfor fungerer den som en framforhandlet rettighet.
Det har vært uklart hele tiden om Høyre er for eller mot denne pappakvoten. Høyre stemte imot. Så skriver Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, at dette skal familiene bestemme selv. Det sa Høyre i Stortinget i går, mens Fremskrittspartiet hele tiden har vært mot pappakvoten og sier at dette er inngripen i familienes indre anliggende.
Pappakvoten legger føringer for et mer likestilt familieliv. Men til sjuende og sist handler det om pappas valgfrihet til å ta de ansvarsoppgavene hjemme som han ønsker å ta, og det har gitt fenomenale resultater de siste årene. Det er ingen som stiller opp så mye hjemme som norske menn.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:10:55]: Jeg vil gjerne følge opp med nok et spørsmål som handler om inngripen i hjemmet, men som er enda mer alvorlig enn arbeidsfordelingen mellom kjønn, nemlig spørsmålet om hvor et barn skal bo.
I Dagsavisen i dag kan man lese at Regjeringen i forslag til ny barnelov åpner for at domstolene skal kunne idømme delt omsorg for et barn etter en skilsmisse. Det er alvorlig dersom dette er tilfellet. Regjeringen vil at i saker hvor det i utgangspunktet er et høyt konfliktnivå mellom mor og far, skal domstolene kunne bestemme hvor et barn skal bo – i en situasjon hvor det allerede er en konflikt.
Det er aller best for et barn å ha ett hjem. Det går veldig bra å dele omsorgen i enkelte familier, men det forutsetter et veldig sterkt og godt samarbeid mellom mor og far. Derfor blir det håpløst å snakke om barnets beste og idømme omsorg der det er en stor konflikt. Kan statsråden bekrefte at det kommer et slikt forslag?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:11:56]: Arbeiderpartiets landsmøte har tatt stilling til den saken. Regjeringen vil fremme et forslag til Stortinget i løpet av våren.
Representanten sier at det er aller best for et barn å ha ett hjem. Det er jo en veldig normativ påstand. Arbeiderpartiets landsmøte har lagt vekt på at dersom det er til barnas beste, skal det være en mulighet for domstolen å idømme delt bosted, og det er i overensstemmelse med bl.a. det Barneombudet mener. Vi ønsker ikke delt bosted som en hovedløsning. Det har Regjeringen sagt før i forslag til mannsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget i går. Men Arbeiderpartiets landsmøte har altså sagt at vi vil gi domstolene en begrenset adgang til å idømme delt bosted, dersom det er til barnets beste.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:12:53]: Venstre deler nok ikke Fremskrittspartiets bilde av at 25 pst. av befolkninga i Oslo består av undertrykte kvinner som ikke kan norsk, som blir slått, og som ikke får muligheten til å utvikle seg. Men vi ser at det i mange miljøer må tas grep for at kvinner skal få en yrkeskarriere og mulighet til å utvikle sine ferdigheter i det norske samfunnet. På bakgrunn av det er det viktig å gi dem akkurat den muligheten. Det er viktig å satse på norskundervisning, og det er også viktig å satse på undervisning.
Men statsråden prøver å påvirke dette med en pekefinger istedenfor å vise til alle de gode eksemplene som faktisk fins på dette området. Det er veldig mange gode personer som står for gode ting på integreringssida, som heller hadde trengt et push i ryggen enn en pekefinger i trynet. Skjønner statsråden at hun er på feil vei når hun bruker pekefingeren før hun bruker en dytt i ryggen?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:13:51]: Jeg besøkte en minoritetsfamilie på søndag. Der gjorde pappa mye husarbeid. Jeg sa at dette er positivt. Det er ikke å bruke en pekefinger. Det er å trekke fram de gode eksemplene.
Den nye generasjonen med minoritetsfedre har nettopp skjønt det. De triller barnevogn som aldri før, og de ønsker å ta mer ansvar hjemme, fordi de ser at likestilling på hjemmebane er en forutsetning for at barna skal gjøre det bra i samfunnet. Når de ser en pappa som deltar, betyr det mye for de døtrene som skal ut i samfunnslivet, i skolen og i arbeidslivet. Så jeg er helt enig med representanten i at man skal trekke fram de gode eksemplene, og det var det jeg gjorde da jeg besøkte denne innvandrerfamilien på søndag.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:14:45]: Først må jeg si at statsråden tar feil når hun sier at vi er mot pappakvote. Det vi ønsker, er at familiene selv skal få lov til å velge hvilken løsning de vil ha når det gjelder fødselspermisjonene sine.
Så er det også slik at det strengt tatt ikke var våre fedre som lærte våre menn til å bli gode hjemme. Da synes jeg at å snakke om bleieskift og at statsråden – som Venstre var inne på – kommer med pekefingeren, blir helt feil når det er så mange andre uløste ting innenfor innvandrerhjemmene. For eksempel vet vi, og statsråden vet og stilletiende aksepterer, at innvandrerkvinner går hjemme og ikke kan norsk, at de blir undertrykt av sine menn, og at de blir utsatt både for kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner. Når skal statsråden gjøre noe med dette? Vi har hørt om utvalg. Når skal statsråden gjøre noe?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:15:50]: Jeg oppfordrer representanten til å lese Regjeringens handlingsplan både når det gjelder vold i nære relasjoner, når det gjelder tvangsekteskap, og når det gjelder kjønnslemlestelse. Det har aldri vært et mer offensivt arbeid i forhold til dette.
Så er det underlig å notere seg at representanten mener at familien skal bestemme selv, men at man skal være for pappakvote. Pappakvote betyr jo at det er én kvote som er forbeholdt far. Det betyr at mor ikke kan ta den. Så det er litt underlig for meg å skjønne hvordan man skal ha en pappakvote som skal være frivillig. Da er det jo ikke pappakvote, for dette er jo en framforhandlet rettighet som bare kan brukes av far. Det er det som er pappakvote. Den kvoten har vi doblet i løpet av den perioden vi har sittet – fra fem uker til ti uker fra i sommer – og i stortingsmeldingen om mannsrollen varsler vi en videre utvidelse til 14 uker. Det er jeg stolt av, og det er Fremskrittspartiet imot.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [10:16:58]: Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.
Det er godt kjent for de fleste i alle landets industristeder at dagens regjering vant forrige stortingsvalg ved et løfte om å tilby norsk industri kraft til under markedspris. Dette har i ettertid vist seg å være daværende valgs største valgbløff, men det var meget virkningsfullt. Man skaffet seg stortingsflertall på grunn av dette løftet. Man har nok erfart at man har sviktet norsk industri, men nå handler det om å se fremover, og for den rød-grønne regjeringen handler det om å prøve å berge stumpene på nytt igjen.
Faktum er – når vi ser tilbake – at de som ikke stolte på Regjeringens forrige løfter, er de som er blitt vinnere, og som har ordnet opp i det kommersielle markedet, mens alle de bedriftene som stolte på Regjeringen, er blitt tapere. Faktum er jo at dagens regjering har gjort situasjonen mye verre. Man har avskaffet hjemfallsordningen, man har tatt fra norsk industri den kraft de selv disponerte. Man har ikke fått på plass ny energi til disposisjon for industrien i Norge, og sågar presterer man nå gjennom forslaget i den proposisjonen vi har liggende i komiteen, å leie ut vannkraft i 15 år, når hele den samlede norske industrien forlanger minimum 30 år.
Så sier Regjeringen: Vi har ikke gitt opp. Nå skal vi skaffe nye løsninger. Det er en budsjettlekkasje som sier 40 mill. kr. Det viser at dette er ikke noen konsortiumsmodell, men en såkalt bagatellmessig ordning. Ordet er meget dekkende. Det betyr at hvis hele den norske industrien benytter seg av ordningen, får de altså en prisreduksjon på hele 0,1 øre. Konserndirektøren i Fesil Energy kaller dette for politisk kosmetikk. Har ikke konsernenergisjefen i Fesil rett? Er ikke dette for politisk kosmetikk å regne?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:19:06]: Sist uke hadde jeg besøk av ledelsen i Finnfjord Smelteverk i Troms. Det var et besøk som bl.a. tok utgangspunkt i at vi tildelte 175 mill. kr til denne industribedriften for å sørge for at den skal være tilpasset utfordringene knyttet til energi i framtida. Det er et glimrende eksempel på Regjeringas energipolitikk – en politikk som bl.a. handler om å sørge for omlegging innenfor industribedriftene, slik at de er tilpasset en framtid hvor energi kommer til å bli enda viktigere enn i dag. Det er bare ett bevis på at når representanten Kristiansen sier at mye har blitt verre i denne regjeringas periode, så er det helt feil.
Energipolitikken som denne regjeringa har presentert, består av mange elementer. Tilgang på sikker kraft er en helt nødvendig forutsetning for å lokalisere bedrifter i Norge. Vi har fått mer kraft inn i markedet nå. Vi ser at det inngås langsiktige kontrakter, og vi ser at industrien verdsetter det arbeidet som blir gjort i forhold til Enova og energiomlegging. Vi ser også at vi har en andel av langsiktighet i markedet på kontraktssida, som nettopp gir forutsigbarhet. Så jeg er helt uenig i representanten Kristiansens påstand.
Jeg mener også at det som sies om innkjøpskonsortiet, er feil. Her har vi hatt en prosess over lang tid. Vi har nå kommet med et opplegg som gjør det mulig for industribedrifter å gå sammen og danne innkjøpskonsortium, forhandle fram gunstige kraftavtaler på markedsbaserte vilkår. Vi skal også jobbe videre med det som gjelder på garantisida knyttet til innkjøpskonsortier.
Så jeg mener at representanten Kristiansens påstand er feil, og jeg mener at det har blitt gjort svært mye i løpet av denne perioden for å sørge for at rammene rundt energi- og industripolitikk er god.
Ivar Kristiansen (H) [10:21:03]: Jeg synes det er bedrøvelig at man med åpne øyne gjør et kraftig forsøk – selv om vi snart er inne i en hektisk valgkamptid – på å lure norske industriarbeidere på nytt igjen.
Man presterer å si at det er gjort mye fra den norske regjerings side i disse fire årene, men det må jo knapt være bare deler av Regjeringen som synes at dette er tilfellet. Har ikke statsråden fått med seg at den 3. juni i år skal vi ha en to timers lang streik, hvor samtlige industriarbeidere i norsk industri går til det alvorlige virkemidlet å protestere mot valgbløffen fra 2005? Har ikke statsråd Riis-Johansen engang fått med seg at regjeringspartienes hovedsponsorer nå samlet protesterer mot valgbløffen fra 2005? Er det slik å forstå at man med åpne øyne faktisk på nytt er villig til å lure norske industriarbeidere til å stemme rød-grønt også ved kommende valg?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:22:09]: Hvordan representanten Kristiansen ut fra mitt svar i stad kan mene at jeg legger opp til å lure velgerne, er for meg helt uforståelig. Jeg mener dette er en nøktern beskrivelse av det som har blitt gjort i denne perioden. Så ser jeg, som representanten Kristiansen, at det er et engasjement knyttet opp mot Stortingets behandling av hjemfallsordninga. Det er et engasjement som har vært der over lang tid, som vi begge er godt kjent med. Jeg ser at det fra industriens side har vært et ønske om å ha en lengre tidsperiode for utleieordninga. Det er et legitimt standpunkt som det finnes gode argumenter for og imot. Regjeringa har kommet med et forslag på 15 år, og grunnen til det er jo at det er en balansert løsning for både å kunne inngå avtaler som har en viss varighet, og samtidig sørge for at leieordninga er et reelt leieforhold og ikke i praksis et eieforhold.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:23:28]: Regjeringens løfte om å innføre et industrikraftregime, eller noe i den dur, har vært lovt og gjentatt gang på gang i løpet av de siste tre og et halvt årene. Paradokset er også at gang på gang har medlemmer av Regjeringen sagt at nå er dette blitt innført. Tidligere statsråd Enoksen, tidligere statsråd Haga og tidligere næringsminister Andersen har sagt at nå anser man det som at løftet om et industrikraftregime er innfridd. Det har blitt sagt på plenen utenfor når det har vært demonstrasjoner, og det har blitt sagt i Stortingets spørretime. Gang på gang sier industrien at de ikke anser det som at dette har blitt innfridd i det hele tatt. Det er ingen industridirektør eller fagforeningsleder i Norge som mener at Regjeringen har innfridd løftet sitt. Når en da i tillegg sier at utleieordningen på 15 år er en del av denne pakken, når vi på høring i energi- og miljøkomiteen i går fikk bekreftet fra industrien at 15 år ikke er interessant for noen industribedrift, må jeg spørre: Føler statsråden at han i det hele tatt har noen direktører eller fagforeningsledere med seg på laget når han nå sier at dette er en løsning som er framtidsrettet?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:24:39]: Jeg oppfatter at det er stor interesse for å inngå langsiktige kraftavtaler i industrien. Jeg oppfatter at det er stor interesse for å nyttiggjøre seg de betydelige midlene som Regjeringa nå har stilt til rådighet for industrien for å endre energipolitikken på den enkelte bedrift. Jeg oppfatter at det er en oppfatning i industrien av at forutsigbarhet på dette politikkområdet er viktig i forhold til lokalisering i Norge.
Så er det, som også representanten Solvik-Olsen tar opp, ulike vurderinger av enkeltspørsmål, som f.eks. hjemfallssaken er et eksempel på. Det betyr ikke at en her ikke har en inngang som handler om en felles forståelse når det gjelder industripolitikk og langsiktige kraftavtaler, f.eks. Når det gjelder den konkrete saken, har Regjeringa konkludert med at en balansert løsning er 15 år.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:25:52]: Jeg har sittet og lyttet på statsrådens svar. Det er viktige svar, for dette angår mange tusen arbeidsplasser innenfor kraftkrevende industri. Vi har klare løfter fra Jens Stoltenberg fra 2005 om at vi skal få kraft til under markedspris.
I går sa Stein Lier-Hansen: Jeg kan ikke med hånda på hjertet si at Regjeringen har ført en tydelig industripolitikk.
På fredag kommer Regjeringen med en pakke, og om de lekkasjene som er kommet, gjennom statsministeren, sier Leif Sande at dette ikke er godt nok, at dette ikke er nok, for det trengs statlige garantier for milliarder dersom Norge skal bruke den franske modellen. Det trengs altså kraft.
Mitt spørsmål til statsråden er enkelt: Hvordan vil Regjeringen skaffe denne kraften, slik at statsminister Jens Stoltenbergs ord fra 2005 blir virkelighet?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:26:55]: Seinest i går gav jeg konsesjon til et nytt vindkraftanlegg på Lista. Det er ett eksempel på det å skaffe kraft. Det betyr å behandle søknader, og det betyr å sørge for at ny kraft kommer inn i markedet. Vi ser at vi på vannkraftsida har fått ny kraft inn i markedet, konsesjoner på ca. 2,5 TWh i denne stortingsperioden. Ny kraft kommer inn i markedet, industrien får tilgang på kraft, og vi har en forutsigbarhet rundt kraftpolitikken i Norge som ikke står tilbake for andre land i det hele tatt.
Så skal vi også sørge for at industrien bruker kraften på en mer effektiv måte enn hva som har vært gjort tidligere. Jeg tror representanten Holten Hjemdal er enig med meg i at det å gå inn og foreta energieffektivisering, foreta konkrete forbedringer i den enkelte bedrift, frigjøre energi på den måten, er et viktig tiltak både ut fra industripolitikk framover og ut fra klimapolitikk. Summen av dette er mer energi tilgjengelig og mer effektiv bruk av energien i Norge. Det er bra for industrien, og det er bra for klimaet.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:28:05]: Når læreboken om løftebrudd skal skrives, kommer løftebruddet knyttet til industrikraft til å bli kroneksempelet. Det ville vært ryddig av Regjeringen å innrømme at en lovte noe som en ikke har klart å levere. Det eneste positive en kan si om det løftebruddet, er at det har vært en god stimulans for transportnæringen i Utkant-Norge, for de har gjentatte ganger transportert tusenvis av industriarbeidere til Oslo for å demonstrere mot Regjeringens løftebrudd. Det kommer nye busslaster 3. juni, og det er det god grunn til.
Nå diskuterer Stortinget perioden for utleie av kraft. Regjeringen har foreslått 15 år. Arbeiderpartiet foreslo 30 år på sitt landsmøte. Det er i samsvar med industriens og fagbevegelsens ønske. Nå får vi klarhet i at Regjeringen ønsker å opprettholde forslaget om 15 år, og ikke det som er den nye posisjonen til Arbeiderpartiet. Er det olje- og energiministeren som nok en gang blokkerer for en løsning som industrien og fagbevegelsen ønsker?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:29:07]: Jeg har ikke noen flere kommentarer til Regjeringas forslag til utleieordninga knyttet til hjemfall enn at det forslaget som Regjeringa har fremmet, ligger i Stortinget og er til behandling. Jeg tror ikke det er noe oppsiktsvekkende i det. Som jeg også sa tidligere, mener jeg at det er en balansert og god oppfølging av et meget godt forslag som Regjeringa kom med i fjor, og et meget viktig vedtak som Stortinget fattet i fjor knyttet til hjemfallsordninga, en ordning hvor Venstre har en stolt historie, men som Venstre ikke fulgte opp i fjor høst for å sikre hjemfallsordninga i Norge framover.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:30:01]: Når selv Regjeringens hovedsponsor går ut så kraftig og beskylder Regjeringen for løftebrudd og valgbløff og sågar går til det skrittet å utlyse politisk streik, da burde statsråden stå oppreist og innrømme hva som faktisk har funnet sted. Det som var tilfellet, var at Stoltenberg I tydelig slo fast at det skulle etableres et industrikraftregime som skulle gi industrien langsiktighet. Rolf Terje Klungland, som da var Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann, sa at å sikre billig strøm til kraftkrevende industri må bli den rød-grønne regjeringens første oppgave. Statsrådens tidligere partileder, Haga, svarte i 2005 på spørsmål fra Stavanger Aftenblad om billig strøm til kraftkrevende industri: nettopp.
Er det ikke nå på tide å beklage at alle de rød-grønne partiene førte velgerne bak lyset i 2005, ta den skylden dere burde ta på dere, og nå møte velgerne med blanke, nye kort?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:31:05]: Det som representanten Skovholt Gitmark her refererer til – altså et industrikraftregime som kan gi industrien langsiktighet – er nettopp det vi jobber med, og som jeg mener vi har levert konkrete resultater på, både i forhold til tilgang på energi, i forhold til støtteordninger for å legge om energibruken i de enkelte bedriftene og også gjennom hjemfallsordningen, som sikrer stabilitet i forhold til eierskap og gir industrien mulighet til deleierskap gjennom omgjøringsadgangen.
Så jeg er uenig i premissene for spørsmålet til representanten Skovholt Gitmark. Jeg mener at vi har jobbet mye og levert resultater i forhold til industri- og energipolitikk, og at nettopp det skaper den langsiktigheten som representanten er ute etter.
Presidenten: Vi går då vidare til neste hovudspørsmål.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:32:05]: Eg har eit spørsmål til barne- og likestillingsministeren.
Den ferske rapporten frå Regjeringas fordelingsutval slår fast at barnehagar har innverknad på sosiale forskjellar seinare i livet. Ifølgje utvalet bør foreldre sende barna sine i barnehage så tidleg som mogleg fordi barna då, blir det sagt, vil tene meir når dei blir vaksne.
Det er ingenting i rapporten som tyder på at det å vente med heildagsbarnehage til du er tre år får negative konsekvensar for seinare yrkesliv, sjølv om Arbeidarpartiet og SV meiner at alle barn har best av å vere i heildagsbarnehage frå dei fyller eitt år.
Tvert imot viser rapporten at det å fjerne kontantstøtta er usosialt på kort sikt, og at fordelingsverknadene av å fjerne ordninga på lang sikt er svært usikre. Å fjerne kontantstøtta vil bidra til ei meir ujamn inntektsfordeling, fordi ho blir mest nytta av familiar med låge inntekter.
Kristeleg Folkeparti meiner at rapporten kan verke som eit bestillingsverk, og at Regjeringa her har finansiert eit forskingsopplegg som rettferdiggjer deira eigen ideologiske kamp mot familiane sin valfridom. Saka blir ikkje betre av at fleire leiande skikkelsar i utvalet er ope venstreorienterte eller SV-sympatisørar.
TNS Gallup har gjennomført ei spørjeundersøking som tyder på at dersom kontantstøtta blir fjerna heilt, vil berre om lag 20 pst. av dei som mottek kontantstøtte i dag, velje barnehage. For dei resterande 80 pst. vil ei slik avgjerd altså berre føre til svekt økonomi. Kontantstøtta betyr mest for dei som har minst, og gjer at fleire foreldre kan velje å vere heime med dei minste barna.
Vil statsråden verkeleg straffe alle dei foreldra som uansett ønskjer å vere heime, ved å ta frå dei over 3 000 kr i månaden?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:33:58]: Først og fremst vil jeg gi familiene en valgfrihet til å velge barnehage. Det har vært den viktigste endringen i denne perioden, at de som velger barnehage, kan få den muligheten, og de som velger å være hjemme, kan få den muligheten.
I 2002 kostet det 4 700 kr for en barnehageplass i kommunen min. Uten barnehageforliket ville det ha kostet 13 000 kr å ha tre barn i barnehage. I dag koster det 5 100 kr. Det gjør at det ikke lenger er ulønnsomt for kvinner å gå ut i arbeidslivet. Så valgfrihet sikrer vi gjennom barnehage.
Men vi har jo en kontantstøtte. Den har vært oppe til diskusjon ved flere anledninger. Den har hatt mange utilsiktede virkninger. Blant annet er det flere rapporter som slår fast at den holder minoritetskvinner tilbake i hjemmet. Det jeg er opptatt av, er å få bedre overgangsordninger mellom fødselspermisjon og arbeidsliv.
I dag er det slik at man får barnehageplass lovfestet fra 1. august hvert eneste år, men for dem som får barn kanskje i februar, er det en glippe der som vi er nødt til å ta hensyn til når vi utformer en god barnehagepolitikk. Vi har utvidet fødselspermisjonen, og vi har sett tidligere hva utvidet fødselspermisjon har ført til. Det har ført til at langt flere har tatt dette ut i redusert arbeidstid. Så jeg er først og fremst opptatt av at barnefamiliene skal få mer tid, at det skal bli mer romslig i hverdagen. De som vil være hjemme, kan velge det, men forutsetningen for valgfrihet er at vi som ønsker det, har lovfestet rett til barnehageplass.
May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:35:39]: Eg ser at vi også har minoritetskvinner på galleriet i dag. Eg synest det er hyggeleg å sjå at også dei er med og følgjer debatten her.
Kontantstøtta blir ofte omtala som eit problem integreringsmessig. Eg synest ein skal snakke med mange minoritetskvinner, og ikkje til. Det er veldig viktig at vi legg til rette for god integrering, men dermed å seie at dei som har ein minoritetsbakgrunn, ikkje skal få lov til å nytte seg av kontantstøtte fordi det fører til at dei kanskje ikkje går ut i yrkeslivet når dei får kontantstøtte, er å ville fjerne ei heil ordning utan å sjå på kva det er småbarnsforeldre ønskjer. Vi veit at 40 000 ønskjer å nytte seg av kontantstøtte, og det å få ein billeg og god barnehageplass har Kristeleg Folkeparti gått i bresjen for.
Skal valfridomen bli reell, må ein kunne velje mellom ein god barnehageplass til ein rimeleg pris og kontantstøtte. Så det å leggje til rette for det, men samtidig fjerne kontantstøtta, er å angripe problemstillinga i feil ende. Ein veit at dersom ein fjernar kontantstøtta, vil det bety at mange av dei som har dårleg råd, får det enda dårlegare. Det betyr ikkje at (presidenten avbryt) …
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:36:46]: Det å si at Kristelig Folkeparti i forrige regjeringsperiode gikk i bresjen for billigere barnehager, er vel en sannhet med modifikasjoner. Daværende kommunalminister Erna Solberg sa at det var kroneksempelet på en gammel, stalinistisk politikk da vi vedtok at barnehageprisene skulle ned i tråd med intensjonene i barnehageforliket. Derfor er billigere barnehagepriser veldig viktig.
Jeg er opptatt av å få flere minoritetskvinner ut i arbeidslivet. Det er grunnen til at jeg ønsker at minoritetsfedre skal ta mer ansvar hjemme, og det er også årsaken til at jeg vil legge til rette for ordninger som gjør at flere minoritetskvinner kommer ut i jobb. Det handler om gratis kjernetid i barnehagen, det handler om økt vekt på norskopplæring, for integrering i arbeidslivet er viktig for å bli med i det norske samfunnet.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:37:49]: Det er interessant å høre at statsråden synes vi har valgfrihet når vi faktisk da har én ting å velge mellom, nemlig barnehager.
I forrige spørsmål til statsråden, og også nå, hørte vi at statsråden egentlig innerst inne ikke tror på valgfrihet. Statsråden tror derimot på det sosialistiske prosjekt, hvor staten skal oppdra barna våre til å bli gode borgere. Når vi hører de rød-grønne når de snakker om kontantstøtte, høres det ut som om den varer helt fram til barna skal stå til konfirmasjon. Så er altså ikke tilfellet. Det handler om to år i et veldig lite barns liv.
Hvordan tør statsråden snakke om å vurdere å fjerne kontantstøtten når man har så mye forskning som spriker i alle retninger om konsekvensene av at de aller minste barna, altså barn fra ett til tre år, er i barnehage?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:38:51]: Dette viser jo inkonsekvensen i Fremskrittspartiets politikk. I forrige runde var dere for pappakvote, men også for valgfrihet. Dere er for at innvandrerkvinner skal delta i arbeidslivet, men dere er også for mer kontantstøtte.
I politikken må man av og til velge. Jeg ønsker å stimulere til en politikk hvor fedre tar mer ansvar på hjemmebane. Vi skal ikke tvinge noen, men ha en politikk som stimulerer til dette. Jeg ønsker å legge til rette for en politikk som gir alle som vil det, rett til barnehageplass. Det er ikke tvang, det er ingen som tvinger deg, men valgfriheten er sikret gjennom at alle har denne rettigheten. Så her er det en politisk uenighet mellom oss.
Jeg er opptatt av å øke permisjonen. Vi hadde en diskusjon i Stortinget om det i går. Fremskrittspartiet er ikke veldig opptatt av dette – de er først og fremst opptatt av kontantstøtten. Jeg er opptatt av å ha lengre permisjon, fordi jeg har sett at det fører til en bedre fordeling av arbeidsoppgaver hjemme og også gjør at man kan få en noe mykere overgang, for mange av disse familiene synes det er tøft å gå ut i arbeidslivet når barnet er ett år.
Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:39:57]: Denne debatten avspeiler jo ganske godt, synes jeg, de politiske forskjellene i den reelle viljen til å gi noen valgfrihet. Jeg tror bare vi kan konstatere at Arbeiderpartiet står på sitt og vel ønsker at valgfriheten skal begrenses til relativt få valg av det Arbeiderpartiet og Regjeringen mener er det riktige for oss.
Men jeg synes det er ett interessant punkt som har kommet frem, og det er dette ønsket om fleksibilitet. Er ikke kontantstøtten egentlig en ganske god ordning med tanke på fleksibiliteten? Det er jo ikke slik at alle har en barnehageplass klar akkurat da barnet fyller dette ene året? Er ikke kontantstøtten egentlig en ganske god ordning for nettopp å gi bedre rom for den overgangen som statsråden – riktig – peker på kan være vrien, og som av praktiske grunner og også ut fra ønsket om omsorg kan være vanskelig å forholde seg til?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:41:11]: Kontantstøtten brukes jo nesten ikke av dem som har barn som er to år. Der hvor kontantstøtten brukes i dag, er i overgangen mellom fødselspermisjon og arbeidsliv – de som får et barn i februar. Jeg ønsker å få på plass gode overgangsordninger. Noen har kritisert meg for det og sier jeg er uprinsipiell i likestillingspolitikken. Men jeg er opptatt av at prinsippene om likestilling skal henge sammen med folks hverdag. Jeg er opptatt av å få bedre overgangsordninger på plass. Det er fint å jobbe, men mange familier der både mamma og pappa jobber fulltid, synes det er tøft å gå ut i arbeidslivet når ungen er ett år. Når vi nå utvider permisjonen med ytterligere to uker, slik vi gjør fra 1. juli, som jeg varslet i mannsmeldingen, som for øvrig Høyre er imot, legger vi bl.a. til rette for mer fleksibel overgang mellom fødselspermisjon og arbeidsliv.
Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:42:12]: I dag fikk vi høre at valgfrihet er å kunne velge barnehage. Men hvis du skal velge, må du jo ha et annet alternativ. Ellers er det ikke noe valgfrihet, og det er jo hele poenget med å kunne kjempe både for barnehage og for kontantstøtte. Jeg vil minne Stortinget om at grunnen til at Erna Solberg og Laila Dåvøy ikke først og fremst jobbet for billigere barnehager, var at vi mente trykket måtte ligge på å få flere plasser, sånn at man virkelig hadde et reelt valg.
Jeg møter mange opprørte foreldre som opplever denne regjeringens vi-vet-best-holdning som ganske provoserende. De ønsker å få lov til å innrette sine liv med valget mellom gode barnehager og kontantstøtte på en god måte, og nå ønsker man å fjerne kontantstøtten. Det man bør gjøre, er å følge Kristelig Folkepartis program om å øke kontantstøtten, slik at det blir et godt valg mellom gode barnehager og en kontantstøtte. Hvorfor vil man ta det valget vekk fra de 80 pst. som ønsker dette som et tilbud?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:43:17]: Jeg vil jo stille spørsmål ved om det var valgfrihet den gangen Kristelig Folkeparti satt i regjering – 13 000 kr i barnehagepris for tre barn! Alternativet var svart dagmamma, som mange brukte, eller det å være hjemme om man da fikk kontantstøtte. Det er klart at den gangen var det ulønnsomt å ha barn i barnehage. Det var i hvert fall ikke valgfrihet. Så forutsetningen for valgfrihet er at alle som ønsker det, skal ha rett til barnehageplass. Så kan foreldre velge annerledes. Men jeg er først og fremst opptatt av at alle de som jobber, også skal få muligheten til å være mer sammen med ungene sine, for det er en tøff hverdag å få til å gå i hop for mange. Derfor er jeg opptatt av gode overgangsordninger mellom fødselspermisjon og arbeidsliv, slik at ikke hverdagen blir så strevsom for den vanlige familien.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:44:12]: Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.
Det er bred enighet om at Regjeringens politikk når det gjelder fornybar energi-produksjon, har vært en fiasko. Den har kort sagt ikke gitt resultater. Vi har hatt flere olje- og energiministere i denne perioden enn vi har fått nye vindmøller utløst av Regjeringens politikk. Dette er en beskrivelse som hele bransjen er enig i, men Regjeringen har holdt på sitt – de mener opplegget de har lansert, har vært vellykket.
I Stortinget 7. mai kom tidligere senterpartileder og tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga med et oppsiktsvekkende og oppklarende utsagn. Hun sa:
«Problemet er at vi ikke har greid å drive fram den fornybarpolitikken vi burde hatt, fordi det har vært krefter innad i regjering som har gjort det vanskelig. Det er mange i regjering som gjerne skulle sett at vi hadde en skarpere fornybarpolitikk.»
Det er sterke ord, men jeg tror det er en rett beskrivelse.
Nå har vi fått forklaringen på hvorfor vi ikke fikk et opplegg med grønne sertifikater i et samarbeid med Sverige. Det var fordi det var «krefter innad i regjering» som ikke ønsket det.
Gjennom klimaforliket har Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre fått Regjeringen med på å gjenoppta forhandlingene med Sverige med sikte på å få til et opplegg med grønne sertifikater, som vil utløse stor fornybar energi-produksjon på en forutsigbar måte.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er det fortsatt slik at Regjeringen når det gjelder fornybar energi-politikk, er i strid med seg selv, eller kan vi denne gangen vente at Regjeringen samlet og med stor kraft står bak arbeidet og ønsket om å få et opplegg med grønne sertifikater sammen med Sverige?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:46:13]: Jeg kunne vært kort og svart ja på spørsmålet fra representanten Kvassheim.
Jeg legger sjøl inn mye engasjement og energi for å få på plass en løsning på dette spørsmålet. Jeg mener det er en viktig del av en framtidig energipolitikk. Ikke minst for vindsatsinga i Norge vil grønne sertifikater være svært effektivt hvis en får på plass et balansert opplegg, som både Norge og Sverige ser bidrar til å bygge fornybar-produksjonen opp, og som har den nødvendige balansen mellom landene som gjør at investeringene fordeler seg noenlunde likt. Det siste er selvsagt spesielt viktig for Sverige, som har et innarbeidet opplegg, og som har et sertifikatmarked som fungerer, og som da kommer til å være opptatt av at et framtidig felles sertifikatmarked skal ha den samme balansen i seg etter hvor investeringene kommer. Det er en forståelig posisjon.
Når det gjelder fornybarsatsinga for øvrig, er ikke spørsmålet hvorvidt den påstanden kommer opp i spontanspørretimen eller ikke. Spørsmålet er på hvilket tidspunkt den kommer opp. Slik sett er representanten Kvassheims uttalelse her i dag et ekko av det som er sagt tidligere, og som ikke blir mer riktig av den grunn. I den grad representanten Kvassheim mener å kunne bruke ordet «fiasko» om Regjeringas fornybarpolitikk, er det, som jeg har sagt veldig mange ganger før, en knallhard dom over den politikken som representanten Kvassheim sjøl var en del av, ikke minst da han satt på Statsministerens kontor – et viktig sted å være ved politikkutforming – og leverte resultater på et helt annet nivå enn hva denne regjeringa har levert av fornybarsatsing. Jeg slutter ikke å forundre meg over den frimodigheten som representanten Kvassheim og andre har til bare helt elegant å overse det som den forrige regjeringa ikke gjorde, og samtidig være knallhard i stemplinga av det som denne regjeringa faktisk får til.
Gunnar Kvassheim (V) [10:48:12]: Nå er det slik at den forrige regjeringen hadde et opplegg med grønne sertifikater i samarbeid med Sverige, som var klart til å bli satt i verk, og som ville gitt et helt annet kraftfullt trykk på fornybar energi-produksjon enn det dagens regjering har fått til.
Men la oss se vekk fra det som jeg som opposisjonspolitiker mener. Her har vi fått en beskrivelse fra en tidligere olje- og energiminister, en tidligere leder av Senterpartiet, som sier at det er «krefter innad i regjering som har gjort det vanskelig». Hun sier bare det er årsaken til at en ikke har nådd de resultatene en ønsker. Det er det hun framhever.
Jeg vil gjerne ha olje- og energiminsterens vurdering av om det er en regjering i strid med seg selv som er grunnen til at en ikke har nådd de resultatene en ønsker innenfor fornybarpolitikken, slik som Åslaug Haga hevder i innlegget i Stortinget som jeg refererte til. Eller tar hun feil?
Det andre jeg har lyst til å spørre om, er: Kan han bekrefte at en har avklarte posisjoner i forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater, og at det ikke er slik, som lekkasjer fra Sverige tyder på, at Norge møter med uavklarte posisjoner?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:49:19]: Når det gjelder de konkrete forhandlingene med Sverige, ber jeg om forståelse for at det er forhandlinger som skjer i forhandlingsrommet, og som det ikke er noen naturlig arena, verken her eller i det offentlige rom, å diskutere. Det som er min posisjon når det gjelder det overordende, er at vi må finne en balansert løsning i tråd med det jeg sa i mitt forrige svar, hvor en ser at summen av forventede investeringer innenfor den delen av et felles sertifikatmarked som skjer i de respektive landene, har den balansen i seg. Her er det mye matematikk også sett i forhold til kostnader knyttet til enkeltinvesteringer, som gjør at en kan forvente at markedet vil utvikle seg i en fellesbalanse etter hvor investeringene skjer. Det mener jeg er en viktig posisjon og en viktig respekt mellom de to landene som skal være med i dette felles sertifikatmarkedet.
Når det gjelder detaljene utover det, ber jeg som sagt om forståelse for at det ikke er naturlig å gå inn på det. Når det gjelder det andre spørsmålet, har selvsagt Regjeringa én politikk, en god politikk, når det gjelder fornybarsatsinga.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:50:42]: Det var bemerkelsesverdig å observere tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga i fri dressur i denne salen for få dager siden og høre beskrivelsen hun hadde av Regjeringens svake satsing på energipolitikk. Jeg registrerer at statsråden benekter at så er tilfellet.
Samtidig vet vi at energipolitisk talsmann for Senterpartiet på Stortinget, Erling Sande, har gått til kraftig angrep på Naturvernforbundet og sagt at de vanskeliggjør satsingen på fornybar energi. Samtidig vet vi at energiministeren selv er medlem av Naturvernforbundet. Så når en klager på manglende resultater og statsråden likevel er fornøyd, kan det jo hende at det er fordi en har kryssende interesser. Også Senterpartiets stortingsgruppe har hatt en rådgiver fra Naturvernforbundet ansatt, og statssekretæren i Miljøverndepartementet har vært leder i Naturvernforbundet.
Er statsråden faktisk fornøyd med resultatene f.eks. innenfor vindkraftsatsingen de siste tre og et halvt årene sett i forhold til hvor mange vindmøller som har blitt realisert?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:51:46]: Spørsmålet om vindkraft har vi også diskutert i denne salen relativt mange ganger. Jeg har tidligere uttrykt en utålmodighet etter å komme lenger på det området enn vi har gjort så langt. Jeg mener vindkraftpotensialet i Norge er mye, mye større enn det vi har klart å realisere. Vi har sett at kostnadene de siste årene har eksplodert. Nå har vi i tillegg fått en finanskrise, som har gjort at tilgang på kapital har gått motsatt vei. Summen av dette har blitt at det har vært lite nyinvesteringer knyttet til vindkraft. Det er et objektivt faktum.
Jeg er utålmodig. Jeg var glad i går da jeg kunne gi en konsesjon til Lista og en betydelig vindkraftsatsing der. Vi jobber med strategien for neste skritt i vindkraftsatsinga, og jeg er konkret opptatt av å få prosjektene igjennom. Jeg er spent når det gjelder søknadsfristen til Enova, som går ut på fredag, og på hvilke søknader om prosjekter som kommer til å ligge der, og hva som også da kan realiseres gjennom støtte til vindkraftprosjekter. Så – ja, min utålmodighet er stor.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:52:56]: Vi har altså fått konstatert at statsrådens forgjenger mener at motkreftene mot å satse på fornybar energi i Norge er internt i Regjeringen. Vi kan også konstatere at etter fire år er denne regjeringen uten energipolitikk. Opposisjonen har flere ganger fremmet forslag til ting som bør gjøres og utredes nærmere – la meg ta noen eksempler: Når det gjelder nett og utvikling for å få koblet på småkraft, fornybar kraft, rundt omkring i dette landet, men også få mer kabling, henviste Regjeringen til at det skulle komme en energimelding. Da vi forslo oppdatering knyttet til vannkraften i Norge, henviste man til at det kommer en energimelding, og i vår fikk vi beskjed om at det kommer ingen energimelding.
Mitt spørsmål til statsråden er veldig enkelt og greit: Hvordan føles det å være energiminister i en regjering uten energipolitikk?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:53:58]: Jeg syns det er ganske fantastisk at representanten Solberg kan komme med en sånn påstand og bruke nettpolitikken som eksempel – et område hvor den regjeringa som Erna Solberg satt i, gjorde fint lite, for å bruke en noe penere inngang enn det representanten sjøl gjorde – når vi faktisk nå har levert et forslag til revisjon av energiloven, hvor nettopp en ny nettpolitikk ligger inne. Vi gir en tilkoblingsrett for småkrafta, som representanten var opptatt av, og sier at vi nå skal sette i gang et arbeid med sikte på å se på mulighetene for felles nettariffer i hele landet – store, viktige spørsmål – i tillegg til at vi går inn i en større revisjon av hele nettpolitikken. Vi gjør det som Erna Solbergs regjering burde ha gjort. Vi gjør noe for å få en bedre nettpolitikk i dette landet.
Når det gjelder spørsmålet om motkrefter, og når det blir gjentatt her at det skulle finnes motkrefter på dette området, må jeg jo si at det er så svake motkrefter at vi leverer tre ganger så mye i forhold til økonomisk stimulans til fornybar satsing enn hva den forrige regjeringa gjorde.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:55:13]: For statsrådens ettermæle må vi håpe at Lista blir bygd ut, for Ytre Vikna har jo hatt konsesjon i mange år, men er ikke blitt bygd ut på grunn av at støttesystemet ikke holder mål.
Apropos fornybarsatsing: Regjeringen har en eierandel i StatoilHydro på 67 pst. StatoilHydro driver med fornybar energi, Hywind, men de er jo først og fremst størst på olje og gass fortsatt. Dagens Næringsliv omtaler generalforsamlingen i StatoilHydro til neste uke. På spørsmål om Regjeringen vil støtte at StatoilHydro skal trekke seg ut av oljesandproduksjon i Canada, svarer statssekretær Kåss dette til Dagens Næringsliv i dag:
«Det forretningsmessige hører under styrets kompetanse. Vi har tillit til styret. Da er det unaturlig at vi overprøver styrets avgjørelser på en generalforsamling.»
Mitt spørsmål er: Er dette nok et eksempel på Regjeringens aktive eierskapspolitikk?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:56:19]: Det er et veldig godt eksempel på ryddighet i eierskap. Hvis representanten Holten Hjemdal mener at denne sal, eller jeg som statsråd, skal gå inn og foreta forretningsmessige vurderinger i forhold til enkeltprosjekter i Norges største selskap, så er jeg helt uenig. Jeg mener det er feiltenking i forhold til hvordan staten skal utøve eierskap, og jeg mener det ville ført helt galt hen i forhold til ansvarsforhold mellom ledelse, styret i et selskap og en stor eier. Vi skal styre på det overordnede. Derfor er min måte å styre på å ha en prosess med ledelsen i StatoilHydro om formålsparagrafer. Som representanten Holten Hjemdal kanskje er kjent med, foreligger det også et forslag om det, hvor det inn mot generalforsamlinga har vært jobbet med en formulering knyttet til bredden i engasjement på energiområdet for selskapet. Det er en strategisk vurdering nettopp i forhold til hvordan selskapet skal posisjonere seg framover når det gjelder olje og gass opp mot andre energiformer. Det er på det nivået jeg skal styre. Det er på det nivået staten skal være eier. Vi skal ikke gå inn og ta over rollen til konsernledelsen, til styret i store selskaper.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:57:34]: Først for historieskrivingens skyld og av hensyn til den: Venstre stemte for hjemfall.
Så til dagens debatt: Vi har nå hatt en forskningsminister som gjerne vil levere forskning med forpliktelser, men får ikke lov. Vi har hatt en miljøminister som gjerne vil levere på klima, men får ikke lov. Vi har hatt en olje- og energiminister, Åslaug Haga, som gjerne ville, og er blitt sitert på at hun ikke fikk lov. Men la oss nå teste noe som det kan være mulig å gjøre – og være konstruktive. Vi vet at det er bedre avskrivingssatser i petroleumssektoren enn på fornybar energi. Er statsråden villig til å vurdere et så konkret virkemiddel for bedrifter som vil satse på fornybar energi, ved at de kan få en egen avskrivingssats, f.eks. på 7,5 pst., som Venstre har foreslått? Da får vi en automatikk i det praktiske liv, og vi kan få resultater. En slik ordning vil dessuten være i slekt med den ordningen med grønne sertifikater, som statsråden sier at han arbeider med. Er dette et forslag statsråden vil se på, for rett og slett å få trykk på arbeidet med fornybar energi?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:58:36]: Jeg syns det er konstruktivt at man forsøker å tenke hvordan ulike løsninger kan bidra til å få fornybar energi fram i markedet. Sånn sett er jo forhold knyttet til skatte- og regnskapsmessige ting også relevant. Jeg tror også representanten Dørum ser at det er naturlig å avklare den typen spørsmål gjennom statsbudsjetter og gjennom de ordinære prosessene. Sånn sett får det som kommer fra representanten Dørum, være et innspill i den prosessen mer enn at vi tar konklusjonen her i stortingssalen i dag. Men generelt mener jeg at det å tenke offensivt når det gjelder å få fram mer fornybar energi, er bra, og det har jeg respekt for at representanten Dørum også gjør.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:59:37]: Statsrådens instinkt var å bli stående – det var bra tolket!
Det har vært et tverrpolitisk ønske å få mer fornybar energi på plass, ikke bare i denne stortingsperioden, men over mange, mange år. Det er en produksjon som ikke gir CO2-utslipp, og som er lønnsom i mange tilfeller – i hvert fall har norsk vannkraft vært svært lønnsom. Og det har vært et satsingsområde både for opposisjon og regjering. Regjeringen har uttalt seg offensivt svært mange ganger. Vi har hørt veldig mye skryt om ambisjonsnivået, også i dag. Statsråden sa i forrige spørsmålsrunde at han leverer resultater som er langt bedre enn Bondevik II-regjeringens.
Når det gjelder vindkraft, kan han skryte av å ha gitt konsesjoner, men svaret på hvor mange vindkraftverk som har blitt bygd ut under hans styre, er null. Resultatet er null.
Angående småkraft ser vi – og det er det spørsmålet i hovedsak skal dreie seg om – at resultatene er likeens. Statistikk fra NVE, som altså er Regjeringens eget organ, viser at det ble bygd elleve småkraftverk i 2002. Det ble bygd 27 småkraftverk i 2005 – det siste året under forrige regjering. I 2006 gikk det ned til 23. I 2007 gikk det ned til 13. Og i 2008 ble det bygd ett småkraftverk – ett! Fra å ha overtatt en oppadgående trend har vi altså fått et nedadgående resultat. Når vi ser på småkraftverk som ikke er konsesjonspliktige, ble det i årene 2004–2005 realisert 53 småkraftverk. I 2007–2008 ble det realisert fem. Det er ikke fordi vi plutselig mangler potensial. NVE har beregnet at det er mulig å bygge ut 18 TWh, tilsvarende ca. 2000–3000 småkraftverk. Men man har altså realisert og fullført ett i det siste året.
Hvilken kalkulator bruker statsråden når han mener at dette er et bedre resultat enn det Bondevik II-regjeringen leverte?
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:01:44]: For å holde oss til tall, som representanten Solvik-Olsen gjør nå, har vi et energiresultat innenfor Enovas område som så langt i vår periode er på i overkant av 6 TWh. Mens man i forrige periode oppnådde 4,6 TWh over fire år, snakker vi nå om tre år. Så vi har en helt annen retning på den totale satsinga innenfor dette området enn det som har vært tidligere.
Når det gjelder småkraft, er realiteten den at det stoppet opp som følge av manglende konsesjonsprosess, manglende saksbehandlingskapasitet, i NVE. Det er en realitet. Det har vi nå gjort noe med. Vi har fått inn mange flere folk, brukt mer penger. Jeg har derfor store forventninger – og mer enn det også – til at NVE i større grad enn tidligere klarer å realisere småkraftprosjektene, i den forstand at det blir gitt konsesjon.
Når det gjelder vind, som også representanten tar opp, er nok faktabeskrivelsen her en viss fordreining av virkeligheten. Det som er riktig, er at de konkrete anleggene som det er gitt konsesjon til i denne perioden, ikke er ferdigstilt. Det er derimot iverksatt anlegg også i denne perioden. Det er anlegg som det ble gitt konsesjon til i forrige periode. Men vi må nok ha en viss forståelse for at det er en form for faseforskyvning her. Det tar noe tid fra det blir gitt konsesjon, til anleggene blir satt i drift. Totalt sett har vi satt i gang anlegg tilsvarende 160 MW i denne perioden. Vi skal få på plass flere anlegg. Men realiteten er vel at en del av de anleggene som det nå blir gitt konsesjon til, kommer til å bli iverksatt i neste periode, som følge av byggeperiode, som følge av finansieringsutfordringer osv.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:03:31]: Egentlig burde oppfølgingsspørsmålet gått til justisministeren på grunn av et kriminelt dårlig forsøk på å omgå fakta, men jeg skal la energiministeren fortsette!
NVEs statistikk handler ikke om at det ikke har blitt gitt konsesjoner, men den handler om at det har blitt gitt mange konsesjoner som ikke har blitt realisert. Når ting ikke realiseres, er det åpenbart fordi utbygger ikke har tillit til at det vil være lønnsomt. Innenfor vindkraft har en hatt tre ulike støttesystemer å måtte planlegge mot på tre år. Hvert år har rammebetingelsene forandret seg. Småkraftverk har derimot ikke hatt rammebetingelser i det hele tatt. De har ikke fått være med i virkemiddelapparatet til Enova, som statsråden står og skryter av. Når Enova resultatberegner sine ting, viser de ikke nødvendigvis til det som faktisk har blitt gjennomført, men til det som det har kommet løfte om – akkurat som at en konsesjon som har blitt gitt, aldri trenger å bli realisert. Da er spørsmålet: Vil statsråden i hvert fall sørge for en noenlunde økning i veksten av utbygging av småkraftverk i neste periode? Og vil han sørge for at småkraftverk kommer inn i virkemiddelapparatet til Enova?
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:04:37]: Jeg oppfatter at det er en betydelig motsigelse i det som representanten Solvik-Olsen her sier. For det første pekes det på at uklarhet rundt støttesystemet for vind har gjort at prosjekter har blitt satt på vent. Samtidig ønsker man å sette i gang en diskusjon om virkemiddelapparatet knyttet til småkraft, som eventuelt kan skape usikkerhet på det området. Enovas vurdering har vært at småkraftverk i større grad enn f.eks. vindkraftverk har blitt realisert fordi det har vært et markedsmessig potensial for det. Og i den grad markedet sjøl kan ta kostnaden med investeringer, f.eks. gjennom småkraft, vil jeg mene at det er bra. Jeg vil i utgangspunktet også tro at Fremskrittspartiet, i hvert fall et eller annet sted i grunntenkningen, ville mene at det var fornuftig. Så må vi sjølsagt vurdere situasjonen for småkraftverk og utbyggingstakten videre. Men realiteten her er nok at det viktigste incitamentet som har endret seg, er energiprisen og de forutsetningene som småkrafteierne ser for seg kan ligge på inntektssida knyttet til den.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [11:05:52]: La meg starte med å korrigere noe av det statsråden har opplyst om tidligere. Den forrige regjeringen la frem en egen stortingsmelding om nettpolitikk – bare så det i hvert fall fra nå av er kjent.
En hardt presset statsråd synes i sine svar til opposisjonen at karakteristikken «fiasko» om Regjeringens fornybarpolitikk er veldig lite dekkende. Opposisjonspartiene har stort sett nå holdt seg notorisk til å sitere statsrådens egne partifeller, og vi holder oss til fakta. Jeg kan jo avslutte med et nytt sitat, som har holdbarhetsdato som på et meieriprodukt, det er bare seks dager gammelt. Det er fra Ola Borten Moe, som i en fornybardebatt sa følgende:
«For min egen del må jeg vel innrømme at vi i løpet av denne perioden ikke har kommet dit jeg hadde håpet vi skulle være.»
Taler ikke egentlig Borten Moes utsagn nokså klart for den karakteristikken vi har brukt tidligere i denne debatten?
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:06:57]: Den uttalelsen som representanten Kristiansen her viser til, er hentet fra en debatt vi hadde i Stortinget knyttet til situasjonen i Midt-Norge. Det er igjen en situasjon der jeg synes representanten Kristiansen og opposisjonen er relativt overfladiske i inngangen, en situasjon i Midt-Norge der altså manglende beslutninger over tid har gjort at vi har en manglende kraftdekning, kraftbalanse, i dag. Så jobber vi med det i forhold til nye kraftledninger og å bedre energibalansen.
Jeg skjønner godt at Ola Borten Moe og andre fra Midt-Norge er utålmodige – det er også jeg. Men det er ikke gjort fra én dag til en annen f.eks. å få på plass kraftledninger fra Ørskog til Fardal, som er en stor konsesjonsprosess. Det involverer mange kommuner, det involverer flere fylker.
Så den uttalelsen hører hjemme i den sammenhengen den ble sagt, nemlig utålmodighet med hensyn til Midt-Norge – en utålmodighet som mer handler om Ormen Lange, om Hydro Aluminium og om Hustad Marmor enn om at det fra én dag til en annen var mulig å gjøre et vedtak som snudde opp ned på det.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:08:09]: De som fulgte stortingsdebatten 7. mai, kunne jo tro det var en sending fra Senterpartiets landsmøte, men det var bare sentrale senterpartifolk som gikk på talerstolen og beklaget seg over dårlig energipolitikk.
Jeg vil be statsråden vurdere å skaffe nytt batteri til sin kalkulator, for de regnestykkene som lanseres, er villedende. Blant annet slår han sammen fornybar energi-produksjon og energieffektivisering når han viser resultatene. Hvis man ser på fornybar energi-produksjon, så har man ikke levert, det er de faktiske forhold.
Det står i Soria-Moria-erklæringen at det skal lages fylkesvise planer for småkraft for å sortere mellom de prosjekt som en bør løfte fram, og dem som en av andre grunner bør sette på vent. Hva er status for arbeidet med å lage fylkesvise planer for småkraftprosjekt rundt om i landet?
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:08:58]: Jeg må nok en liten tur tilbake til tallene, når representanten Kvassheim sier det han gjør. Jeg kan ta ett konkret eksempel som underbygger det jeg har sagt her. Når det gjelder fornybar varme, som jeg tror også representanten Kvassheim mener er godt innenfor fornybarsatsinga, leverte altså den forrige regjeringa – dette begynner å bli repetitivt etter en del runder i Stortinget – 813 GWh i løpet av fire år. Vi har levert nå 2 149 GWh i løpet av tre år. Det betyr i praksis en tredobling innenfor fornybar varme, som for meg er et hovedsatsingsområde innenfor fornybarpolitikken – muligheten til å få flis og tømmer ut av skogen, bytte ut oljefyr og eloppvarming av hus med flisfyrt oppvarming, og sånn sett foreta en større energiomlegging som frigjør elkraft, f.eks. til elektriske biler eller til energibruk som i dag blir handtert gjennom fossil energi.
Presidenten: Då går vi til siste hovudspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [11:10:04]: Mitt spørsmål går til justisministeren.
I den aller første spørretimen i 2009 ble justisministeren konfrontert med den krisepregede situasjonen i politiet. Statsråden svarte med å gi opposisjonen en verbal smekk fordi vi tok opp saken og skapte utrygghet i befolkningen – som han da uttrykte det.
Så kom finanskrisen, så kom innrømmelsen og gladmeldingen om 460 nye stillinger til politiet, som, som det er sagt, skal frigjøre 280 politiårsverk til prioritert politiarbeid. Stillingene kom på et tidspunkt da det fra hele landet ble rapportert om store problemer med å få vaktlistene til å gå rundt, og politiet til tider var så tynt bemannet at man nesten ikke kunne rykke ut når det skjedde kriminalitet.
Om statsråden ikke vil lytte til opposisjonen, burde han i det minste nå kanskje lytte til sine egne politiledere, som ikke legger skjul på at driftsbudsjettene er svært knappe – og de roper varsko.
I Oslo har vi fått vite at det viktige gjengprosjektet ikke fungerer. I Bergen har politiet åpent lagt fram problemene sine for bystyret med klar beskjed om at forventningene hos publikum og politikerne må skrus ned. Det blir mer narkotika, flere ran og grovere vold – og færre polititjenestemenn til å gjøre jobben. Og politiet er kjent med organisert kriminalitet som det ikke er kapasitet til å følge opp.
Jeg går ut fra at justisministeren ikke kan si seg tilfreds med en sånn situasjon. Det kan ikke lokalpolitikere gjøre, og folk flest kan heller ikke gjøre det.
Snart fire måneder etter at de 460 sivile stillingene kom, er det ennå vanskelig å se effekten av dem. Ifølge politimestre jeg har snakket med, er det lagt så mange føringer rundt prosessen at man nå forsinkes med utlysing og tilsetting. Stillingene skulle også være et supplement til grunnbemanningen i politiet, og komme i tillegg som en styrking.
Så spørsmålet mitt til statsråden er om statsråden er fornøyd med tempoet i innfasingen av de sivile stillingene, tatt i betraktning det store behovet som er i politiet, og om han tror han skal få den forventede effekten ut av de 460 stillingene.
Statsråd Knut Storberget [11:12:10]: Jeg er veldig glad for at representanten Aspaker spør om den store satsingen som vi nå gjør på politiet. Og det er helt riktig som representanten sier, at vi lytter ikke til opposisjonen, i hvert fall ikke til de forslag som er kommet fra Høyre. Like før jul ble det foreslått fra Høyre at man skulle ha 160 sivile stillinger inn i politiet. Regjeringen valgte å gå betydelig høyere: opp til 460 stillinger. Man kan ikke fra Høyres side forvente at når man i Stortinget i februar vedtar at norsk politi får lov til å ansette folk i 460 nye stillinger, så skal de liksom være på plass uka etter. Jeg er veldig fornøyd med hvordan norsk politi nå håndterer den utfordringen det faktisk er å bemanne opp norsk politi så kraftig – vi får en kvart milliard, 460 nye stillinger.
I Oslo får man 100 nye sivile stillinger, og vi har nesten daglig kontroll på hvordan det gjøres. Nå skal man tømme – bokstavelig talt – Tinghuset for politifolk og få inn arrestforvarere av sivil karakter. Disse trenger noe opplæring, selvfølgelig, det er et vanskelig fag å håndtere fanger. De prosjekter man setter i gang, bl.a. langs Akerselva, for å få tatt noe av den synlige narkotikakriminaliteten flere av oss er opptatt av, det vi ønsker å gjøre i forhold til gjengkriminalitet, og som man gjør godt i Oslo, og det man gjør i forhold til prostituerte gjennom Stopp-prosjektet, får frigjort politikapasitet, slik at vi kan få flere politifolk til å drive med det de faktisk skal drive med.
I dag tidlig var jeg til stede på Politihøgskolen og fikk nye resultater fra DNA-reformen, som vi nå også har iverksatt, den er et halvt år gammel. Vi har doblet antall prøver som kommer inn til politiet. 50 pst. av dem gir treff. Så det er ikke bare på bemanning man satser, man satser også på teknologi, slik at politiet blir i stand til å få opp oppklaringsprosenten og få mer igjen for de kronene som bevilges til etterforskning. Og det er tross alt 2 milliarder flere kroner politiet har til disposisjon nå, enn da Høyre forlot regjeringa.
Elisabeth Aspaker (H) [11:14:14]: Det statsråden jo vet, er at i det budsjettet der Regjeringen selv foreslo 20 sivile stillinger, foreslo Høyre 160 sivile stillinger. Vi har støttet de 460 som kom i januar, men jeg mener fortsatt at en regjering som har flertall i Stortinget, burde kunne legge opp til en annen prosess, hvor man lyste ut stillinger under forutsetning av Stortingets godkjenning. Det er ikke en uvanlig måte å gjøre det på. Det vi nå ser, er at vi styrer mot en sommer med stengte lensmannskontorer, med festivaler over en lav sko rundt omkring hvor politiet er tynnere bemannet enn noensinne. Man har simpelthen ikke tatt de grepene som kunne vært tatt for å få disse sivile stillingene raskere på plass.
Jeg stiller også spørsmål til statsråden om han ikke ser at driftsbudsjettene til politiet, altså det grunnbudsjettet man hadde før man fikk de sivile stillingene, mange steder er så skjørt at man faktisk sier opp politifolk og må la mange stillinger bli stående ubesatt. Da får man ikke den effekten ut av de 460 som både statsråden og hele Stortinget ønsker.
Statsråd Knut Storberget [11:15:14]: Med respekt å melde, dette syns jeg er en rimelig negativ vinkling på en stor satsing for politiet. Jeg minner om at da Høyre forlot regjeringskontorene i 2005, stod det 3 000 mennesker i soningskø, som svirret rundt ute i samfunnet og påla politiet enda mer arbeid. Den køen er borte. Det er også sånn at man nå, som jeg har vært inne på, skal ansette 460 nye. Det er ingen signaler ute i Politi-Norge som tyder på at den prosessen ligger på vent, snarere tvert imot, her blir det ansatt personer på løpende bånd.
Jeg må også si at når det gjelder spørsmålet om sommerstenging av lensmannskontorer, er det helt vanlig rundt omkring i det ganske land at man har endrede vaktlister om sommeren og i så måte også stenger ned noe av åpningstida. Men det vi skal forsikre om, er at beredskapen er den samme, og at man selvfølgelig rykker ut når det skjer straffbare handlinger.
Dette ble gjort også da Høyre satt i regjering. Det er plutselig blitt så galt når det nå gjøres, men det er helt vanlig ute og også helt nødvendig for å få avviklet ferien.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål – først Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:16:27]: Med all mulig respekt, det er mulig jeg tar feil, men denne debatten tror jeg jeg har hørt før, muligens på samme sted og med samme aktører. Men greit nok, la nå det ligge.
Det som er en utfordring, tror jeg, for statsråden også, hvis statsråden vil være 100 pst. etterrettelig, er vel at det er en vesentlig forskjell på det Regjeringen la fram, og som vi behandlet her gjennom budsjettinnstillingen i desember, og den tilleggspakken man kom med i januar. Jeg skal gi Regjeringen honnør for det, men det er også viktig at man er etterrettelig når det gjelder premissene for debatten her.
Jeg tror at hovedutfordringen for statsråden blir å se hva slags effekt vi får ut av dette. Derfor blir mitt spørsmål ganske enkelt: Kan statsråden garantere at de 460 sivile stillingene vil utgjøre en styrking på 460 stillinger, eller er det en fare for at enkelte av dem vil bli saldert bort på grunn av at man mangler reelle og frie driftsmidler i de respektive politidistriktene?
Statsråd Knut Storberget [11:17:19]: Aller først må jeg si at det er en helt riktig beskrivelse representanten Ellingsen gir av budsjettinnstillinga før jul. Men da skrev partiet Høyre at det var behov for 160 nye sivile stillinger i Politi-Norge. Så kommer altså Regjeringa i februar og sier 460. Det er da jeg har problemer, særlig med partiet Høyre, for å si det rett ut, når det plutselig er for lite.
Så til spørsmålet om hvor mange politifolk vi klarer å frigjøre ved hjelp av de 460. Det er angitt i proposisjonen. Man regner med at ca. 280 politiårsverk blir frigjort av at man får 460 inn. Vi jobber nå overfor politiet, særlig i Oslo, for å se på mulighetene for rett og slett å øke den andelen, slik at det blir en større andel frigjorte politifolk enn 280. Men det er det som er estimatet. Det går ikke én til én, av forståelige grunner.
Jeg er godt fornøyd med hvordan politidistriktene har tatt imot disse stillingene. Jeg ser at det nå ansettes, f.eks. her i Oslo, hvor man virkelig tar tak, bl.a. i tinghuset, for å få frigjort politikraft.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [11:18:34]: Først til historien. Det var 2 400 i soningskø på slutten av Bondevik IIs regjeringstid. Køen ville nok blitt borte. Men det var statsrådens jobb å gjennomføre det, og han gjorde en bra jobb med å kvitte seg med køen. Ros for det!
Så til debattemaet i dag, nemlig sivile stillinger. Jeg synes det er veldig bra at Regjeringen tok det krafttaket de tok i forbindelse med krisepakken, men jeg er opptatt av, som de andre spørrerne, at vi får effekt av det. Jeg skal gå rett inn i noe som jeg kan veldig godt. Jeg har vært ute med politiet i Oslo på jobb i 15 år. Jeg tror jeg vet mye om hva ordenstjenesten i Oslo kan bety, og jeg vil utfordre statsråden til å bekrefte at han nå vil ta et initiativ til å gi politifolk på golvet en karrierevei og en kompetansebygging, slik at de kan få stolthet og status av å være der. Jeg tror det er ganske nødvendig for å få flere politifolk langs Akerselva.
Så vil jeg spørre rett ut om statsråden nå kan garantere, med det høye antallet sivile stillinger som Oslo politidistrikt får, at vi faktisk kan oppleve at politiet har full kontroll med narkotikaomsetningen både på Oslo S og langs Akerselva.
Statsråd Knut Storberget [11:19:37]: Jeg tror at enhver justisminister skal være varsom med å si at man har full kontroll over kriminalitet og kriminalitetsutvikling. Men man skal etter mitt skjønn gjøre så godt man kan for å få opp bemanningen, slik at vi sikrer oss at det ikke er bemanningsmessige problemer i forhold til de alvorlige kriminalitetsutfordringene vi har. Der er det tre grep som Regjeringa mener det har vært viktig å gjennomføre:
Det ene er å bygge ned soningskøen. Jeg tror vi skal diskutere tallene litt mer, men de ligger vel kanskje mellom de anslagene vi har kommet med.
Det andre er opptaket til Politihøgskolen, hvor vi altså nå i år står for et rekordstort opptak på 552 studenter. Det har aldri vært så høyt før. Dørum er kjent med at det var nede i 240 og 360 i forrige regjeringsperiode.
Det tredje er disse sivile stillingene som nå kommer inn. Det er klart at vi ligger på når det gjelder å få mest mulig politikraft ut av disse. Også det å styrke tjenestemennene som driver ordinær ordenstjeneste, er viktig, og det er med glede jeg ser at fjorårets lønnsoppgjør bidrog til at man fikk et løft for nettopp disse.
Presidenten: Då er den munnlege spørjetimen omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.