Thore A. Nistad (FrP) [18:26:22] (ordfører for saken): En enstemmig komité slutter seg til forslaget om at Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme ratifiseres, men komiteen vil henlede oppmerksomheten spesielt på punktet om at statene må kriminalisere offentlig oppfordring til terrorhandlinger.

Komiteen er av den oppfatning at man bør være varsom, slik at enkelte stater ikke bruker denne loven til politisk styrt ytringsfrihet. Man bør være påpasselig med å ivareta både ytringsfrihet og menneskerettigheter, slik at ratifikasjonen ikke blir misbrukt til fordel for politisk eller religiøs styring.

Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet vil henlede oppmerksomheten på at det som kan være problematisk, er kriminalisering av oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorisme. Særlig oppfordring kan være problematisk sett i forhold til ytringsfrihet eller menneskerettigheter. Her kan det lett oppstå gråsoner og kontroversielle saker i forhold til grensen mellom lovlig og ulovlig politisk agitasjon.

Ingrid Heggø (A) [18:27:31]: Det var ein kort og grei gjennomgang frå saksordføraren.

Det einaste eg har lyst til poengtera, er at det har kome veldig lite fram i denne debatten at Regjeringa i denne saka har varsla at det er sett i gang arbeid med ein handlingsplan for å førebyggja voldeleg ekstremisme. Føremålet med planen er å sikra eit meir heilskapleg grunnlag for koordinering av samfunnet sine tiltak for å motverka ekstremisme, samtidig som omsynet til demokrati, rettssikkerheit og eit inkluderande samfunn vert vareteke.

Handlingsplanen skal byggja på tre sentrale prosessar. Det er dialog med minoritetsmiljø, kunnskapsheving og tverrdepartemental samordning. Denne viktige handlingsplanen kjem i løpet av våren.

Til slutt vil eg visa til brev av 5. mai frå utanriksminister Jonas Gahr Støre som peikar på at det er enkelte mindre feil og utelatingar i den norske omsetjinga. Dette er av avgrensa betyding og medfører ingen innhaldsmessige endringar elles i proposisjonen, men eg ber om at det brevet og rettingane må leggjast ved denne saka.

Presidenten: Som anmodet om, vil dokumentene bli lagt ved saken.

Odd Einar Dørum (V) [18:29:10]: Siden det er på tampen av mitt stortingsliv, og siden jeg har brukt noe av min tid til å lage lover mot terrorisme, tok jeg ordet nå for å si at jeg synes det er gledelig at komiteen er så skarp og så tydelig, og spesielt at Fremskrittspartiet har markert det de har gjort; at det er farlig å lage en generell lovgivning som i praksis kan ramme lovlige politiske handlinger. Jeg minner om at det er land som har lovgiving som er slik at dersom man kjøper en lærebok i kjemi, så kan det antas å være en forberedelseshandling til terror. Det er jo ikke vanlig at det å kjøpe en lærebok i kjemi i seg selv fører til en terrorhandling. Men med slik lovgivning nærmer man seg et rettsprinsipp som jeg tidligere har beskrevet som å bruke trålpose i stedet for harpun. Det komiteen har gjort her nå, er å holde seg til harpunen, og det synes jeg er bra. Jeg ble gledelig stimulert og overrasket over Fremskrittspartiets særmerknad. Jeg synes det er greit å si fra når noe er bra uttrykt.

Så vil jeg gjerne si at er det noe – i hvert fall i dette land, og jeg tror det gjelder hele Europa – som kan forebygge terrorisme, så er det å sørge for at alle borgere føler seg inkludert i samfunnet, med rettigheter og plikter.

Det gjorde inntrykk på meg høsten 2004 da vi i Justisdepartementets regi hadde et møte med en nederlandsk politimann som tidligere hadde jobbet med etterretning. Det var etter drapet på filmskaperen van Gogh. Drapsmannen hadde opprinnelig vært en mønsterintegrert person. Så hadde han plutselig snudd og blitt ekstremist. Politimannen startet med å si at det er to tiltak som må til for å stoppe dette. Det er intelligent integreringspolitikk, og det er god etterretning. Jeg har i europeisk sammenheng faktisk truffet flere politifolk enn justis- og innenriksministere som snakker slik. Det synes jeg får være til ettertanke, fordi de som er nær det hele og vet hvilket ansvar de har, er også så praktiske at de skjønner at det er best å ha flest mulig venner og ikke flest mulig fiender. Så en intelligent integreringspolitikk – og jeg har ikke noen annen oppfatning enn at man vil forsøke å føre det i Norge – er helt avgjørende. Jeg vil gjerne understreke det gang på gang, for det betyr at de aller fleste vil ha et forhold til noe.

Det er min erfaring at svært mange i Norge med innvandrerbakgrunn – jeg kjenner spesielt det norsk-pakistanske miljøet – er oppriktig glad i Norge. Det skal vi være glad for, for det betyr at vi også har mange som skal være våre venner når det gjelder å beskytte landet i tøffe tider. Det handler egentlig om et uttrykk som presidenten selv har brukt i en sammenheng, at vi skal trekke et skille mellom de ekstremister som tyr til vold, og det store, brede flertall av ansvarlige borgere som synes at man skal beskytte rettsstaten og dens verdier.

Jeg følte behov for å si det på denne måten, spesielt fordi jeg synes at justiskomiteen har gjort en markering som er viktig. Det hender at internasjonale organer – og jeg har sittet i noen av dem – tar i så bredt at det ikke er så gjennomtenkt som det burde være. La det også være til ettertanke for dem som mener at det å inkorporere enhver internasjonal konvensjon i norsk lov alltid er det mest progressive man kan gjøre. Det kan tenkes at norsk lovgivning med grundige forarbeider og med en god, gjennomtenkt lovtekst, faktisk er bedre styrt enn det i seg selv å ta en hvilken som helst konvensjon, som ofte kan være et dårlig politisk kompromiss. Jeg har ikke bemerkninger til denne konvensjonen, men jeg har lyst til å si det på akkurat den måten, fordi jeg er glad i dette huset, glad i dette stortinget og stoler på folkevalgte organers sunne skjønn. Jeg har lyst til å uttrykke det så sterkt og så prinsipielt, siden det sikkert er en av de siste sakene hvor jeg kommer til å ytre meg om akkurat dette temaet.

Statsråd Knut Storberget [18:33:06]: Jeg har bare behov for å ta ordet til de presiseringer som kommer fra komiteen, og understreke at dette tror jeg det er samlet og bred enighet om. Det gjelder særlig spørsmålet om forberedelseshandlingene. I forbindelse med ny straffelov, som nå ligger til behandling i Stortinget, har man nettopp understreket at det er viktig at vi er tilbakeholdne med å kriminalisere forberedelseshandlinger. Det man nå gjør i forhold til denne konvensjonen, rokker ikke ved det grunnsynet. Jeg holdt på å si: snarere tvert imot. Når man kriminaliserer forberedelseshandlinger, og særlig forberedelseshandlinger som går i retning av ytringer, altså oppfordringer, så mener jeg komiteen har helt rett i sin innstilling, og at det er et veldig viktig signal, ikke bare i denne debatten, men for framtidig lovgivning. Det er bare i de tilfellene hvor skadepotensialet er særlig stort at man har et ekstraordinært og godt grunnlag for å kunne gå i retning av å kriminalisere forberedelseshandlinger som man har sett, ut fra lovgivningen vi har, og det forslaget til terrorlovgivning som nå foreligger.

Så vil jeg si at det som jo er en fordel med disse rettslige virkemidlene som vi ser blir skissert gjennom konvensjoner, men som også er godt fanget opp i norsk rett gjennom den forrige regjeringas forslag, men også nåværende regjerings forslag, er at de hviler veldig tungt på domstolsprøving, både når det gjelder straffesporet, og også når det gjelder metodesporet. Det er veldig viktig. Samtidig sier man at skal vi forebygge effektfullt, som representanten Dørum var inne på i sitt innlegg, er vi helt avhengige av også å tenke annen type politikk enn den vi kan lese ut av straffelovgivning og av konvensjoner. Det er det alltid grunnlag for å peke på, for noen ganger kan man få en oppfatning av at denne type kriminelle aktiviteter bekjempes gjennom straffeprosess. Primært er det vel først og fremst på helt andre arenaer vi oppnår stor effekt når det gjelder å forebygge denne type alvorlige kriminelle handlinger, på lik linje med andre typer ulovligheter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.