Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Roald Hansen (A) [14:58:01] (ordfører for saken): Omstillingen i forsvarssektoren er en av de mest omfattende omstillingene som er gjennomført i offentlig sektor. Den har pågått gjennom to stortingsperioder, og det var bred enighet om behovet.

For ti år siden befant Forsvaret seg i en dyp og vedvarende strukturell krise med en ubalanse mellom størrelse og ressurser. Målsettingene var å forbedre den operative evnen gjennom en omstilling fra et mobiliseringsforsvar til et forsvar som er i stand til å møte et bredt spekter av oppgaver, både hjemme og ute. Omstillingen innebar omorganiseringer, nye strukturer, nedbemanninger og en vridning av ressurser fra drift til investeringer i moderne materiell.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at Forsvaret ikke fullt ut har nådd målene om å etablere den vedtatte strukturen i løpet av fjoråret. Årsakene ligger i forsinkelser på materiellfornyelsen og mangler innen personell og øving. Underveis i denne omstillingen har Riksrevisjonen gjennomført i alt syv forvaltningsrevisjoner som har berørt ulike temaer som er relevante for omstillingen, og som har avdekket mangler. Slik sett kommer de anmerkninger denne rapporten gir grunnlag for, ikke så overraskende.

Revisjoner har også det viktige formål å kunne gi kunnskap vi kan lære av. En slik lærdom i denne rapporten er at måten nedbemanningen ble gjennomført på, gav for stort tap av kompetanse. Her ser vi nå at kravet til gjennomføringstempo gikk ut over hensynet til å beholde riktig kompetanse i organisasjonen. Den samme konklusjon har departementet selv trukket, noe Stortinget ble informert om allerede i St.prp. nr. 78 for 2006–2007.

En annen viktig erfaring er at FLO ble for stor og mangeartet og har hatt for liten kapasitet og kompetanse til å fylle sin tiltenkte rolle godt nok. Det har statsråden trukket konsekvensene av, og hun varslet i fjor høst at det blir tatt organisatoriske grep slik at FLO forenkles og får et sterkere søkelys på kjernevirksomheten: å framskaffe, vedlikeholde og levere materiell og forsyninger til forsvarsgrenene. Det har komiteens støtte.

Når det gjelder operativ evne, er Riksrevisjonens vurdering at målet om å øke den operative evnen ikke er nådd i løpet av 2008. Departementet har i sine merknader pekt på at hvis man hadde fått med utviklingen i hele 2008, ville bildet vært annerledes. Det samme påpekte forsvarssjefen under høringen. Forsvarssjefens vurdering er at utviklingen fra 2005 til 2008 har gitt Forsvaret et betydelig operativt løft, og at dette vil fortsette i inneværende langtidsperiode etter hvert som de store materiellforsyningsprogrammene avsluttes. Riksrevisjonen på sin side fastholder sin konklusjon, også etter å ha gjennomgått forsvarssjefens årsrapport for 2008, om at den operative evne ikke er bedret.

Forklaringen på dette spriket i vurderingene av utvikling i operativ evne skal ligge i at rapporteringssystemene som benyttes i Forsvaret, ikke gir mulighet til å rapportere forbedringer i eksisterende kapasiteter, men bare mangler i løpet av perioden. Dette er en svakhet i rapporteringssystemene som er uheldig, og som også svekker Stortingets kontrollmuligheter. Komiteen ber derfor om at rapporteringssystemet gjennomgås, slik at det i framtiden ikke oppstår grunnlag for denne type sprikende konklusjoner på et så sentralt område som operativ evne.

Et annet av målene, vridning av ressurser fra drift til investering, er pr. i dag ikke fullt ut nådd. Komiteen ser fram til den samlede vurdering av utviklingen for perioden 2005–2008 av dette, som Regjeringen vil gi Stortinget i budsjettet for 2010.

Et annet viktig element i omstillingen som skal bedre den operative evnen, er den omfattende materiellfornyelsen. Her har det i store deler av omstillingsperioden vært slik at de bevilgningene som er gitt år for år, ikke har vært brukt opp. Det har bidratt til forsinkelser i fornyelsesprogrammene. Behovet for inndekning av det store underskuddet Forsvaret opparbeidet i 2004, gav også store konsekvenser for materiellinvesteringsprosjektene, både i 2006 og i 2007.

På dette området har det altså vært et til dels betydelig avvik mellom det som har vært planlagt og bevilget til, og det som har vært gjennomført. Slikt gir også anmerkning. Derfor er det positivt at Forsvaret i 2008 har brukt det som ble budsjettert, og at regnskapet for 2008 skal vise at alle bevilgede midler til materiell for perioden 2005–2008 er omsatt.

Et av målene som ble trukket opp tidlig i omstillingsarbeidet, i St.prp. nr. 42 for 2003–2004, var at driftsutgiftene til logistikk og støttevirksomhet skulle reduseres med 2,3 milliarder kr, mens driftsutgiftene til operativ virksomhet og styrkeproduksjon skulle økes med 1,4 milliarder kr.

Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at det ikke er etablert systemer for å rapportere konkret når det gjelder disse målene. Det gir anmerkning, og anmodning om å iverksette kontrollrutiner som gjør det mulig å etterprøve om slike mål nås.

Høyre og Fremskrittspartiet har i tillegg noen særmerknader, og jeg regner med at disse partiene selv ønsker å gjøre rede for dem.

Per Ove Width (FrP) [15:03:24]: Forsvaret har i en årrekke vist en bekymringsfull utvikling. Vi har sett at økonomiutviklingen ikke har reflektert de oppgaver Forsvaret er pålagt. Vi er også svært skeptiske til den nedbemanningen vi ser.

Vi er opptatt av at Forsvarets organisasjon må være stor nok til å ivareta de pålagte oppgaver. Spesielt ser vi store utfordringer i Hæren når det gjelder mulighet til å stille nok styrker til utenlandsoperasjoner samtidig som vi skal sikre en tilstedeværelse i Norge.

Fremskrittspartiet har i flere år foreslått en betydelig styrking av forsvarsbudsjettet. Vi har ment at Forsvarets utvikling lenge har gått i gal retning, og vi har sett at deler av organisasjonen ikke har vært i stand til å holde et forsvarlig nivå på øving og annen aktivitet. Vi har vært, og er, bekymret for at Forsvaret skal framstå som en usikker og lite tiltalende arbeidsplass som følge av de mange omorganiseringene i organisasjonen. Vi har vært nærmest alene om å uttrykke bekymring for tilstanden i Forsvaret og den innvirkning den har for Forsvarets evne til å bestå som en troverdig organisasjon.

Vi er klar over og verdsetter på mange måter at hovedmålene for omstillingen i forsvarssektoren i perioden 2002–2005 og 2005–2008 har vært å forbedre den operative evnen. Forsvarets ledelse har gjentatte ganger gjennom de siste år sagt at operativiteten i Forsvaret aldri har vært bedre. Dette har vi funnet merkelig, all den tid det gjennom de senere år har vært reduksjon i øvingsvirksomhet og antall tjenestegjørende. Vi har påpekt at det har vært en alvorlig negativ utvikling i antall operative seilingsdøgn for Kystvakten og Marinen i våre havområder, uten at dette har fått gehør hos regjering og andre. Vi har uttrykt bekymring for reduksjonen i overvåkingsflygingen og for manglende flytimer for våre piloter.

Vi har i våre alternative budsjetter de siste årene også påpekt det vi har oppfattet som et operativt problem, nemlig det at FLO ikke har vært i stand til å levere de tjenester og varer de skal til resten av Forsvaret.

Som sagt har vi stått alene om så alvorlige bekymringer for Forsvaret. Nå viser det seg – jeg må jo, for Forsvarets del, si dessverre – at Riksrevisjonens undersøkelse av omstillingen i forsvarssektoren konkluderer med akkurat det Fremskrittspartiet har hevdet. Det alvorlige i at Riksrevisjonen har kommet fram til disse konkusjonene, viser at forsvarsledelsen har underkommunisert sannheten rundt den reelle tilstanden i Forsvaret. Forsvarets ledelse har etter min mening vært med på å underminere Stortingets beslutningsgrunnlag.

Dette at forsvarsledelsen har en egen oppfatning av Forsvarets tilstand, er bekymringsfullt. De dokumenter som er framlagt for Stortinget, har ikke vist de fakta som er framkommet gjennom Riksrevisjonens undersøkelser. Vi har stor forståelse for at departementet forsøker å dempe resultatet som framkom gjennom undersøkelsen, men det gjør bare Forsvarets situasjon enda vanskeligere.

Om vi nå ser litt på hva som framkom i Riksrevisjonens undersøkelser, vil vi se at Forsvaret ikke har nådd hovedmålet for omstilling i forsvarssektoren i perioden 2005–2008 om å forbedre den operative evnen. Omstillingen ble innledet i 2002, og har vært en av de mest omfattende omstillinger i statlig sektor i Norge. Riksrevisjonen konstaterer at vedtatt struktur for perioden 2005–2008 ikke er etablert som forutsatt. Videre konstaterer Riksrevisjonen at det er betydelige mangler knyttet til innfasing og vedlikehold av materiell. I likhet med Fremskrittspartiets bekymring viser undersøkelsen at øvingsaktiviteten er redusert eller kansellert, noe vi mener skyldes for lave budsjetter, bl.a. som følge av lite korrekte opplysninger fra Forsvarets ledelse om de reelle behovene. Det konstateres at Forsvaret mangler vesentlig kompetanse. Dette er et resultat av den altfor raske nedbemanningen i Forsvaret kombinert med de stadige omorganiseringene som har bidratt til at mange dyktige medarbeidere har valgt å finne andre karrierer. Vi frykter at dette har bidratt til å gi Forsvaret et dårlig rykte som arbeidsgiver, og dermed utestenge ressurspersoner fra å søke seg dit.

Både i 2007 og i 2008 rapporterte forsvarssjefen om for lav treningsaktivitet i alle forsvarsgrener.

Forsvarssektoren har i årene 2005–2007 ikke investert i materiell i henhold til det Stortinget har bevilget. Dette har fått konsekvenser for tilgjengeligheten på materiell. Fremskrittspartiet har gang på gang gjentatt at det er avgjørende at Forsvaret har tilstrekkelig og adekvat utstyr, da dette er avgjørende for Forsvarets mulighet til å løse sine oppgaver. Dette er viktig også med hensyn til de tjenestegjørendes sikkerhet.

Som det framkom i undersøkelsen, har forsvarssektoren heller ikke bevilget det som lå til grunn i planforutsetningen for begge omstillingsperiodene. At dette også har fått konsekvenser for omstillingen av forsvarssektoren, er det ikke tvil om. Fremskrittspartiet har stått alene om å forsøke å rette opp dette gapet mellom behov og bevilgninger gjennom våre alternative budsjetter. Det er nesten skremmende å se at våre beregninger og forslag er svært nøyaktige i forhold til Forsvarets egentlige behov. Det er, og har vært, frustrerende faktisk å være det eneste partiet som har sett dette.

Resultatene av Riksrevisjonens konklusjoner og de mange uklare svar fra departementet bør medføre at forsvarskomiteen tar denne saken opp til videre utredning og høringer.

Per-Kristian Foss (H) [15:08:50]: Riksrevisjonens undersøkelse viser til fulle at Forsvaret ikke har nådd målet om å etablere vedtatt struktur for perioden 2005–2008. Grunnen til det er vesentlige mangler innen materiell, personell og øving. Det kommer frem i undersøkelsen at det er store utfordringer og forsinkelser i både Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og felleskapasitetene. Det vises til at Hæren har hatt store utfordringer med å etablere vedtatt struktur innen 2008, og etter Høyres syn er det heller ikke utsikt til at dette blir etablert innen 2009. Når det gjelder Sjøforsvaret, er det betydelige forsinkelser med innfasingen av nytt materiell, noe som gjør at den forutsatte kapasiteten for kystvakt, fregatt- og missiltorpedobåtvåpenet ikke lar seg realisere som planlagt. Det skyldes bl.a. forsinkede leveranser. I tillegg er tilgjengeligheten på undervannsbåter forbundet med usikkerhet. For felleskapasitetene har undersøkelsen bl.a. påvist mangler i realiseringen av FLOs logistikkbase land og Forsvarets kompetansesenter logistikk.

Jeg tillater meg å konstatere at det er oppdaget vesentlige avvik i forhold til målsettingen med omstillingen i forsvarssektoren i perioden 2005–2008. Forsvarssjefens årsrapport for 2008 viser at Riksrevisjonens vurdering om at vedtatt struktur for perioden ikke ble etablert som forutsatt, er helt korrekt. Under høringen ble det avdekket alvorlige mangler på en rekke områder som medfører konsekvenser for den operative evnen også i inneværende periode. Den operative evnen til Forsvaret ved utgangen av 2008 ble ikke forbedret, slik målsettingen var.

Høyre er opptatt av at Forsvaret har en økonomi og en organisasjon som gjenspeiler de oppgaver de er satt til å løse. Vi er bekymret over at det ikke er en balanse mellom de krav og de mål som er satt av Stortinget på den ene siden, og det Forsvaret er i stand til å levere på den andre. La meg understreke alvoret i den situasjonen. Høyre er sterkt bekymret for situasjonen i Forsvaret. I forbindelse med vår økende bekymring over situasjonen har Høyre notert at Forsvarsdepartementet viser til den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012. Denne langtidsplanen, som etter Regjeringens vurdering inneholder gode nok forbedringstiltak, settes det nå lit til at skal vesentlig forbedre situasjonen i Forsvaret. Jeg vil understreke at det er betydelig uenighet om langtidsplanens bærekraft, og vil særlig vise til merknadene fra flertallet i forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 318 for 2007–2008.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i løpet av behandlingen av denne saken gjennomført en åpen høring med statsråden, mottatt svar på skriftlige spørsmål samt fått etterspurt dokumentasjon, inkludert forsvarssjefens årsrapport for 2008. Deler av dette materialet er gradert og kan ikke siteres her, men dette graderte bakgrunnsmaterialet er likevel høyst relevant for Stortingets behandling. Det er med undring vi har merket oss at forsvarssjefen har gitt uttrykk for at deler av dagens system for rapportering på mål- og resultatstyring i Forsvaret oppleves som lite relevant. Det er også blitt konstatert at det heller ikke rapporteres i henhold til gjeldende retningslinjer. Vi ser alvorlig på denne situasjonen, og vi forutsetter at Forsvarsdepartementet sørger for at det utarbeides og implementeres korrekte og relevante styringsparametre.

Når det gjelder spørsmål om operativ evne, strukturutvikling, måloppnåelse og aktivitetsnivå, har vi med denne rapporten fra Riksrevisjonen fått opplysninger som forsterker inntrykket av en særdeles presset forsvarssektor. Ja, på enkelte områder vil vi faktisk påstå at tilstanden kan betegnes som kritisk.

Vi anser at kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennom behandlingen av denne saken har fått kjennskap til – og Stortinget nå får kjennskap til – forhold som er avgjørende for at Stortinget skal kunne både fastlegge mål for og føre den nødvendige kontroll med utviklingen i Forsvaret. Vi kan imidlertid ikke se at disse forhold er blitt tilstrekkelig redegjort for for Stortinget i løpet av denne perioden. På enkelte områder synes det å være betydelige avvik mellom opplysninger Stortinget har mottatt, og det som i Riksrevisjonens rapport beskrives som den reelle tilstand i deler av Forsvaret.

Jeg regner med at det neste storting på relevant måte følger dette opp, ikke minst med utgangspunkt i årsrapporten for 2008.

Øystein Djupedal (SV) [15:13:31]: La meg komme med noen kommentarer utover det som saksordføreren på en utmerket måte gjorde greie for når det gjaldt omstillinger i Forsvaret for perioden 2005–2008.

La meg først fastslå at selvfølgelig vil man – og det gjelder enhver rapport fra Riksrevisjonen – ha mest fokus på den ene krona og ikke på de 99, for det denne rapporten viser, er ikke at det kun er et spørsmål om penger, men kanskje først og fremst et spørsmål om organisering. Forsvaret var i en strukturell krise rundt årtusenskiftet som man har startet en omstilling av. Denne rapporten tar da tak i en del av denne perioden. Det er klart at dette har vært en veldig krevende periode for Forsvaret, med store omstillinger, men samtidig også en periode med store investeringer, som det også framgår av rapporten.

Det som er hovedfunnet, er at det er manglende samsvar mellom den strukturen eller de pengene man har, og det man har fått ut. Det er det helt nødvendig å se på. Derfor er det også god grunn til å si at det er et godt arbeid som pågår, men dette arbeidet er ikke sluttført.

Det ligger også et godt arbeid – la meg understreke det – i rapporten, og rapporten gir mye kunnskap om hva som er skjedd. Man kan ut av dette også trekke mye lærdom av hva man bør gjøre framover. Det er imidlertid etter mitt skjønn en for kort periode til å felle noen entydig dom over at Forsvaret går i feil retning i forhold til de mål som Stortinget har satt, selv om både Forsvaret og Forsvarsdepartementet må ta Riksrevisjonens konklusjon om svekket operativ evne i den undersøkelsen som er foretatt, på det største alvor.

Det er i rapporten avdekket betydelige systemsvakheter, kanskje særlig når det gjelder opprettelsen av Forsvarets logistikkorganisasjon, som skulle bidra til en mer profesjonell håndtering av kjøp. Det er helt tydelig at FLOs evne til å levere ikke har vært god nok. Planer er ikke fulgt, innkjøp er ikke foretatt, men forskjøvet. Heller ikke her står det på penger. Pengene er bevilget. Man har sågar bevilget mer penger enn noensinne. Men det dreier seg om systemsvakheter som gjør at man ikke klarer de leveransene som Forsvaret ønsker.

Personellsituasjonen har flere vært inne på. Det er også ganske betegnende det som sies i høringen, nemlig at man har nedbemannet uten å ta tilstrekkelig hensyn til den kompetanse Forsvaret har bruk for. Dette fins det ingen god forklaring på. Dette gjør selvfølgelig at Forsvaret sitter med et svekket personell – eller formulert på en annen måte: Man har mistet kompetanse som var viktig for Forsvaret i denne nedbemanningsperioden. Det er alvorlig, og det er grunn til å se på hvordan man skal hindre det i framtiden.

Det er også en stor svakhet ved det store, sentraliserte systemet som FLO representerer. Det er det viktig å erkjenne. Kanskje FLO har blitt for stort og for mangeartet. Kanskje må man se på om dette kan gjøres på en annen måte, hvordan materiellinvesteringer skal kunne foretas og gjennomføres slik at det er i tråd med det Stortinget ønsker.

Systemet må, uansett hvordan man velger å organisere det, kunne håndtere så store oppgaver og investeringer som Forsvaret står overfor. Forsvaret må selvfølgelig da sørge for at de har den nødvendige kompetanse både i FLO og i systemet sitt for øvrig.

Omstillinger i Forsvaret handler også om å vri ressurser fra drift til anskaffelser av nytt materiell og ny teknologi, tilpasset vår tids utfordringer. Heller ikke dette har Forsvaret lyktes godt nok med. Det har blitt mer forbruk til drift og mindre forbruk til materiell. Selv om SV ikke bestandig har vært for de store investeringene som er foretatt gjennom de siste år, er det ikke noen tvil om at når man nå først har foretatt disse store investeringene, er det meningen at man skal ha planlagte seilingsdøgn, og øvelser skal gjennomføres, slik at man faktisk får brukt materiellet på en ordentlig måte. Det betyr altså at disse titalls milliardene til ikke minst nye fartøy og øvrige investeringer må brukes på en operativ god måte.

Selv om Riksrevisjonen har avdekket at målene for omstillingen ikke er nådd, inkludert den operative evnen, står neppe landets forsvarsevne i fare, slik man kan få inntrykk av gjennom Høyres bekymringsmerknader i innstillingen. Og som påpekt av Forsvaret selv: Mange av Forsvarets enheter vurderes å ha en god operativ evne og bidrar på en god måte til å løse Forsvarets oppgaver.

Det som det også er viktig å si, er at Forsvaret har mer penger enn noen gang. I år fikk de vel 32 milliarder kr – og 32 000 millioner kr er mye penger. Det betyr at Forsvaret har mye penger og ansvar for at disse forvaltes i tråd med det Stortinget har sagt. Det gjør at denne riksrevisjonsrapporten er et viktig dokument for framtiden for hvordan Forsvaret skal bli bedre, at den operative evnen blir opprettholdt og forbedret, og ikke minst at man sørger for at det blir den vridningen i ressurser fra drift over til investering, som har vært målet for en del av omstillingen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:19:06]: Moderniseringen av Forsvaret i perioden 2002–2008 er en av de mest omfattende omstillingene i offentlig sektor. Omstillingen har vært helt nødvendig og har hatt bred politisk forankring. Det har også vært bred enighet om hovedmålene i planen. Målet med omstillingen har vært å sikre Norge et tidsriktig og effektivt forsvar. Forsvarssektoren er nå på vei ut av den dype strukturelle krisen og ubalansen mellom struktur, oppgaver og ressurstildeling som preget situasjonen frem til Stoltenberg I-regjeringen satte i gang snuoperasjonen i 2001.

Jeg har merket meg at kontroll- og konstitusjonskomiteens mindretall sår tvil om den nye langtidsplanens bærekraft og økonomiske forutsetninger. St.prp. nr. 48 for 2007–2008 ble grundig behandlet for snart ett år siden. Regjeringens oppfølging er godt forankret gjennom Stortingets vedtak. Planen vil etablere en langsiktig og bærekraftig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Riksrevisjonen har med sin undersøkelse belyst viktige sider ved omstillingen av forsvarssektoren. Jeg registrerer med tilfredshet at komiteen har merket seg at mange av de forhold Riksrevisjonen berører, også er ivaretatt i langtidsplanen.

Forsvarssjefens militærfaglige råd er et sentralt grunnlag for all utvikling av Forsvaret. Innenfor utviklingen av operativ evne har forsvarssjefen og jeg en helt sammenfallende virkelighetsoppfatning: Betydelige deler av forsvarsstrukturen har fått forbedret operativ evne i perioden 2005–2008. Sett i forhold til situasjonen i 2001 er utviklingen meget bra. NATO har i sin nylig foretatte landvurdering uttalt at Norge bidrar substansielt til alliansen og til operasjoner i utlandet. De fastslår også at utviklingen skissert i den nye langtidsplanen er viktig og riktig.

En hovedårsak til at den operative evnen innenfor enkelte områder ikke rapporteres økt, er utskiftning av materiell og leverandørforsinkelser innenfor flere store materiellprosjekter. Innføring av nytt materiell er en villet og planlagt utvikling for å kunne øke den operative evnen over tid. Stortinget er fortløpende orientert om utviklingen.

Jeg registrerer at komiteen har merknader til rapporteringssystemet. Jeg kan forsikre om at dette er et område vi kontinuerlig arbeider med. Det pågår for tiden et arbeid for å gjennomgå rapporteringssystemet. Ambisjonen er å forenkle og strukturere rapporteringen og ivareta en helhetlig tilnærming.

Operativ leveranseevne er avhengig av et velfungerende apparat for logistikk og støtte. Forsvarets logistikkorganisasjon leverer i all hovedsak i henhold til inngåtte leveranseavtaler med kundene. Som varslet i langtidsplanen og i budsjettet for 2009, var det lagt opp til en gjennomgang av logistikkvirksomheten. Det er nå besluttet å gjennomføre organisatoriske endringer for å tydeliggjøre ansvars- og styringslinjene. Dette sikrer at FLO i enda større grad kan fokusere på sin kjernevirksomhet – framskaffelse og levering av materiell og forsyninger.

Når det gjelder materiellinvesteringer, vil jeg vise til at regnskapet for 2008 synliggjør at samtlige bevilgninger i perioden 2005–2008 er omsatt. Som jeg sa under høringen 11. mars, er dette et forhold som hadde kommet bedre frem dersom Riksrevisjonen også hadde sett på hele gjennomføringsåret 2008.

Avslutningsvis vil jeg fastholde at målene for perioden 2005–2008 i hovedsak er nådd. Noe kursjustering underveis har vært nødvendig. Dette er naturlig i så store omstillingsprosesser.

Samtidig har omstillingen kostet – viktig kompetanse gikk tapt i forbindelse med den omfattende nedbemanningen i perioden 2002–2005.

Med den nye langtidsplanen for 2009–2012 bringer vi omstillingen inn i en ny fase. Forsvaret skal styrkes – nytt materiell anskaffes, bemanningen øker, små og sårbare fagmiljøer som ofte deltar i operasjoner utenlands, skal styrkes, og FLOs innretning endres. Samtidig skal det bringes balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Dette har Regjeringen tydelig fulgt opp i budsjettet for 2009.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Roald Hansen (A) [15:24:18]: Jeg har bare noen få merknader til innlegget til Per Ove Width. Han tok Riksrevisjonens rapport til inntekt for, og som en bekreftelse på, det Fremskrittspartiet har hevdet underveis gjennom behandlingen av omstillingene og de årlige budsjettene, at Forsvaret blir for lite og får for lite midler. Det er feil forståelse av Riksrevisjonens rapport. For Riksrevisjonen har ikke vurdert om det Stortinget har vedtatt, er tilstrekkelig for Forsvaret. Riksrevisjonen driver heldigvis ikke noen overprøving av Stortingets vedtak, men den sjekker om Stortingets vedtak blir fulgt opp. Der har det vært noen anmerkninger. Bare for å ta et eksempel i forhold til om det har vært nok penger: Det har av ulike grunner i flere år vært slik at man ikke har evnet å bruke opp de pengene man har fått til materiellinvesteringer, f.eks. Det er det anmerkningene gjelder.

Så mener man nå at man ikke har vært godt nok informert underveis om de avvik som alltid oppstår ved den slags store omstillinger. Det finnes det iallfall ikke noen støtte hos Riksrevisjonen for. Det er ingen anmerkninger om manglende rapportering til Stortinget. Det denne rapporten bekrefter, i likhet med en del av de delrapportene som vi har behandlet tidligere, er at omstillinger i offentlig sektor, særlig så omfattende omstillinger som vi her snakker om, blir mer krevende – det tar mer tid, og man gjør feil underveis – enn det man forestiller seg når man starter. Vi har sett det i flere rapporter om omstillinger. Vi så det i samband med barnevernet og andre virksomheter, og vi kommer til å se det i kommende omstillinger. Vi må evne, også her i Stortinget, å ta høyde for at ting tar tid, at ting er krevende og framfor alt at omstillinger ofte koster penger, for vi har en tendens, uavhengig av politisk ståsted, til å skulle hente ut gevinsten allerede i første budsjett, før man i det hele tatt har hatt mulighet til å få ut gevinsten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.