Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Vera Lysklætt (V) [09:48:32] (ordfører for saken): Dokumentforslaget fra Høyre om klarere krav – økt toleranse inneholder 23 tiltak som forslagsstillerne mener vil bedre integreringspolitikken.

Jeg er glad for at alle i komiteen, bortsett fra medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enige i at norsk integreringspolitikk stort sett har vært vellykket. Jeg er uenig i Fremskrittspartiets virkelighetsbeskrivelse, slik de sier det i sine merknader til dette dokumentet. Det er ikke holdepunkter for å si at vi har store utfordringer med «segregerte innvandringsmiljøer». Men det betyr ikke at vi ikke har en rekke utfordringer, for det har vi. Det er ingen i denne salen som støtter tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Norske lover skal holdes, selv om de går på tvers av kulturelle skikker.

Flertallet i komiteen er enig om at toleranse og like rettigheter er viktige verdier i Norge, og at disse verdiene er desto viktigere når mangfoldet av nordmenn øker. Jeg mener dette er et godt utgangspunkt for en god integreringspolitikk. Integrering er for mange innvandrere en lang og vanskelig prosess, og det er vanskelig å måle om en person er integrert eller ikke. Det er viktig å skille mellom integrering, assimilering og segregering. Når integrering debatteres politisk, får en ofte inntrykk av at assimilering er målet – altså at jo mer norsk innvandreren er, jo mer og bedre integrert har vedkommende blitt. Men målet er vel ikke at etniske minoriteter skal bli norske, men at de skal leve godt og lovlig i det norske samfunnet. Å få dette til er krevende.

Jeg er enig med forslagsstillerne i flere av forslagene. Mange av dem har som formål at etniske minoriteter skal lære seg bedre norsk. Flertallet i komiteen mener det er avgjørende for en vellykket integrering at innvandrere lærer seg godt norsk og får opplæring i det norske samfunnssystemet. Språk og arbeid brukes ofte som mål på integrering. Derfor er det viktig stadig å ha fokus på språkopplæring og arbeidsdeltakelse. Det er bra at et utvalg nå skal se på opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Å beherske norsk språk er helt avgjørende for å kunne delta i det norske samfunnet på en aktiv og positiv måte. Det viktigste integreringspolitiske verktøyet for å få dette til er fortsatt introduksjonsloven som den forrige regjeringen innførte. Ordningen har vært vellykket, og Venstre støtter forslaget som skal få enda flere til å benytte seg av denne retten og plikten. Men introduksjonsordningen er ikke tilstrekkelig for å lære alle etniske minoriteter norsk. Vi trenger også flere tiltak, særlig for å lære barn og unge norsk.

Venstre er enig i at en god offentlig skole med fokus på kunnskap er den beste integreringsarena. I tillegg til en god, generell skole er det viktig med intensiv norskopplæring, og de frivillige tilbudene for gratis leksehjelp bør styrkes. Fokuset skal selvsagt være at elever i den norske skolen skal lære norsk. Men det er også viktig at andre språkferdigheter ikke blir sett på som noe negativt. Å beherske flere språk er en stor fordel, og Venstre mener derfor det vil være bra om det blir undervist i morsmål som 2. fremmedspråk, av morsmållærere med pedagogisk kompetanse. En slik omlegging vil signalisere at norsk er hovedspråket som alle skolebarn må kunne flytende, men at kunnskap om andre språk er en fordel.

Venstre er enig med forslagsstillerne i at det må gjøres mer for å stimulere gründerlysten og skreddersy opplæring og tiltak spesielt rettet mot innvandrere. Allerede i dag finnes det særskilte tilbud, men dette er et område det kan gjøres mer på. Jeg registrerer at det nå foregår forsøksvirksomhet for å få mer kunnskap om tilrettelegging for etablering, og jeg håper dette vil gi resultater.

Til slutt vil jeg ta opp de forslag som Venstre er med på. Det gjelder forslagene nr. 1–5, 16, 17 og 20.

Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Arild Stokkan-Grande (A) [09:53:33]: I forbindelse med denne innstillingen behandler Stortinget en rekke forslag fra Høyre. Det er prisverdig med alle som ønsker å bidra til at man kan få fram forslag som balanserer både det å stille krav til våre innvandrere med også å gi muligheter til å oppfylle de kravene. Det er mange gode forslag i dette Dokument nr. 8-forslaget, og jeg støtter intensjonen i de aller fleste av dem. Derfor ønsker vi ikke å stemme dem ned. Når vi likevel ikke stemmer for forslagene, er det med bakgrunn i at mange allerede er iverksatt, og på noen områder går faktisk Regjeringen lenger enn forslagene.

Jeg vil også påpeke at Dokument nr. 8-forslag ikke akkurat gir den beste anledning til å gå i dybden og hele bredden av de problemstillinger som tas opp, særlig ikke når forslagene også til de grader er generelle, som de er i denne saken. Et eksempel er forslag nr. 4 i innstillingen, hvor det foreslås at man skal be

«Regjeringen legge økt vekt på en skole med kunnskap og kvalitet, og som stiller høye krav til alle elever, uavhengig av bakgrunn».

Dette er vi jo alle sammen enig i, og dette er jo allerede et av de sentrale målene i Regjeringens arbeid med norsk skole. Det er altså et skoleeksempel på forslag som slår inn åpne dører.

Integreringspolitikkens mål er at innvandrere raskest mulig skal bidra med sine ressurser i det norske samfunnet. Da er språk og arbeid helt vesentlig. Regjeringen har systematisk gjennom hele perioden jobbet for å bedre integreringen. På mange områder har vi lyktes, selv om mye fortsatt gjenstår.

Elever trenger en god start på skolen. Da er det helt avgjørende at de behersker norsk språk. Hvis ikke drar de med seg det drawbacket gjennom hele skoleløpet. Dette jobber Regjeringen iherdig med for å sørge for at elever får en så god start i norsk skole som overhodet mulig. Barnehagetilbud er også her en helt avgjørende forutsetning, og prosjektet med gratis kjernetid har vist seg å være svært vellykket, både for mor og særlig for de barna det gjelder.

Regjeringen utvider også ordningen med rett og plikt til norskopplæring for dem som er omfattet av den, fra 300 timer, som det er i dag, til 600 timer, kombinert med en ordning med plikt til å gjennomføre en avsluttende prøve. God kjennskap til norsk språk og samfunn er en forutsetning for å kunne fungere godt i samfunnet, for å få seg jobb og være uavhengig. Særlig viktig er dette for kvinner. Da norske kvinner frigjorde seg på 1970-tallet, var det nettopp gjennom tilknytning til arbeidslivet, organisasjonslivet og ved å bli økonomisk uavhengig. Dette gjelder også for våre innvandrerkvinner. Derfor er det viktig og bra det Regjeringen har gjort.

Det å bli norsk statsborger er det endelige beviset på at man er norsk innbygger. Man får bl.a. stemmerett ved stortingsvalg, og da er det rett og rimelig å kunne forvente et minimum av kjennskap til norsk språk og samfunn. Det vil også bidra positivt til integreringen, særlig for kvinner. Derfor er jeg glad for at Regjeringen har signalisert at den vil sende på høring et forslag om å innføre krav om bestått statsborgerprøve før statsborgerskap kan innvilges.

Per-Willy Amundsen (FrP) [09:57:55]: Komiteen har hatt til behandling mange gode forslag – og et par ikke fullt så gode forslag – som vil bidra til å bedre norsk integreringspolitikk. Fremskrittspartiet står bak de aller fleste av disse forslagene, og sammen med Høyre om noen av dem. Det er altså noen forslag vi ikke er like enig i, men i det store og hele så står vi sammen her.

Det er litt merkelig egentlig at når man får såpass mange forslag på bordet å ta stilling til, som åpenbart har som siktemål å bedre norsk integreringspolitikk – for der har vi altså store utfordringer – er ikke flertallet i komiteen villig til å ta inn over seg at man har store utfordringer, endog problemer innenfor integreringen i Norge. Når man klarer å produsere en merknad som sier at «norsk integreringspolitikk i stor grad har vært vellykket», da må jeg si at jeg stusser litt over det. I en situasjon hvor vi opplever økt segregering i en by, i hovedstaden, som er i ferd med å dele seg i to, med svært høy konsentrasjon av innvandrerbarn på enkelte skoler, utfordringer i forhold til likestilling, arbeidsdeltakelse, forbruk av offentlige ytelser osv. – det er mange problemstillinger på integreringsfeltet – så vil jeg hevde med ganske stor styrke at det å si at norsk integreringspolitikk har vært vellykket, er å gå noe langt. Jeg tror endog en statsråd har innrømt tidligere at det ikke nødvendigvis er en korrekt beskrivelse av situasjonen.

Men det er noe veldig bra som kommer ut av dette – det har representanten Arild Stokkan-Grande gjort rede for – bl.a. har Regjeringen nå snudd i holdningen til obligatorisk språk- og kunnskapstest for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det synes Fremskrittspartiet er særdeles bra. Dette har vært et tiltak som vi har kjempet for lenge, altså at det å bli norsk statsborger skal være endepunktet i en integreringsprosess i Norge, alt skal peke frem mot det statsborgerskapet. Da har man bevist at man er en fullverdig borger i Norge, kan demonstrere språklige og andre kunnskaper som gjør at man er i stand til å ivareta det statsborgerskapet.

Det er veldig flott at man fra Regjeringens side har innsett dette, selv om jeg ikke tror at regjeringspartiene nødvendigvis er 100 pst. enig i denne saken heller. Høyre har også stilt seg bak det forslaget. Men jeg vil gjerne bare vise til at Fremskrittspartiet for noen måneder siden deltok i en rekke debatter om dette, ikke minst med representanten Reikvam fra SV, som syntes det representerte et fælt menneskesyn osv. at man skulle ha testing, språk- og kunnskapstester, av personer som søkte statsborgerskap, for det skulle man da virkelig få uansett. Men det er veldig interessant at Regjeringen har snudd. Vi er veldig glad for det, Fremskrittspartiet støtter det, og vi markerer slutten på en lang kamp gjennom mange år for å få på plass obligatorisk språk- og kunnskapstest. Som jeg forstår, går Regjeringen nå også inn for en obligatorisk seremoni hvor man får overrakt statsborgerskapet. Det er svært bra.

Jeg skal ikke gå igjennom alle enkeltforslagene her, men jeg vil understreke at når man søker å få til en bedre integreringspolitikk, må det være et bærende prinsipp at man i det ikke legger opp til særbehandling av enkeltgrupper, at man ikke, som Regjeringen har gått inn for tidligere, gjennomfører f.eks. gratis kjernetid i barnehager, i realiteten for innvandrere, selv om man sier at det er i områder av byen hvor det er stor konsentrasjon av innvandrere. Fremskrittspartiet tror overhodet ikke at det tjener saken, tvert imot må det være generelle tiltak, generelle virkemidler som virker likt. Men i dette dokumentet er det heldigvis svært mange gode forslag i så måte.

Jeg tar herved opp forslagene nr. 6–15.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bent Høie (H) [10:03:18]: Jeg vil starte med å takke for den positive mottakelsen forslagene har fått generelt i komiteen, men vil også spesielt takke saksordføreren for et grundig arbeid med såpass mange forslag som her ble fremmet fra Høyre.

Dette representantforslaget fra Høyre føyer seg inn i rekken av store og sentrale grep i integreringspolitikken som Høyre har hatt hovedansvaret for. Jeg minner om at i forrige periode, med Erna Solberg som kommunalminister og med ansvar for dette området, ble introduksjonsordningen innført. En fikk en egen stortingsmelding som gav det verdimessige grunnlaget for norsk integreringspolitikk som fortsatt er gjeldende, og en fikk på plass statsborgerskapsseremonien som til nå har fungert som en frivillig ordning. Store, viktige grep ble tatt for å sette integreringspolitikken inn i en større sammenheng, og ikke minst for å fokusere på behovet for integrering, spesielt knyttet opp mot arbeidsliv, mot kvinner og mot barn. Det ble derfor skapt store forventninger til den nye regjeringen og den daværende statsråden med ansvar for dette området, som også er til stede i salen, tilfeldigvis. Bjarne Håkon Hanssen uttalte til VG rett etter regjeringsskiftet at hans prioritering, i motsetning til den forrige regjering, ville være integreringspolitikken, og at han ville arbeide mindre med innvandringspolitikken. Vel, etter snart fire år kan en konstatere at denne regjeringen har hatt store problemer med å håndtere flyktningpolitikken, men har tatt få sentrale initiativ når det gjelder integreringspolitikken. Høyre fant derfor behov for å videreføre det arbeidet som en startet med da vi satt i regjering, når vi fremmer et såpass omfattende representantforslag som dette, nettopp for å ta steget videre i forhold til sentrale grep knyttet til integrering. Det gjør at en i et representantforslag får veldig mange forslag på mange ulike områder, men det er det alternativet man har når man er i opposisjon og ikke kan skrive en egen melding om temaet, som det kanskje burde vært behov for for å få en oppdatert integreringspolitikk.

Integrering dreier seg om tilhørlighet, det dreier seg om å skape et samfunn der menneskene føler tilhørlighet, men det dreier seg også – i en liberal tradisjon – om å skape et samfunn der individer, det enkelte mennesket, får muligheten til å definere seg selv, sin egen rolle i samfunnet. Derfor er ikke integrering assimilering. Derfor er integrering ikke bare at de som kommer til Norge, endrer seg, men også en erkjennelse av at samfunnet endrer seg i tråd med de menneskene og de enkeltmenneskene som bor i samfunnet.

Forslagene som tas opp, skal jeg ikke gå igjennom. Det er 23 forslag som til slutt er til votering. Når vi velger å opprettholde veldig mange forslag, er det nettopp fordi vi mener at dette er forslag som burde fått flertall. At en velger å stemme imot ting en er for bare fordi en sitter i regjering, får være regjeringspartienes problem, men vi velger i hvert fall å fremme forslagene til votering.

Jeg vil trekke fram noen forslag. Når det gjelder språk, spesielt knyttet opp mot barn, understreker flertallet at 96 pst. av barna møter til 4-årskontrollen, og derfor avviser de forslaget om å gjøre oppmøtet obligatorisk, også knyttet opp til krav om at manglende oppmøte eventuelt kan føre til trekk i ytelser. Grunnen til at mindretallet, og Høyre, ønsker denne ordningen er hensynet til de 4 pst. som ikke møter til 4-årskontroll, og det er også hensynet til de barna som ikke begynner i barnehage. Det er sannsynligvis innen disse gruppene de største utfordringene vil være, og det er derfor en overfor disse vil ha behov for de sterkeste virkemidlene.

Vi er også glad for at Regjeringen snur og støtter forslaget om en statsborgerskapstest – en obligatorisk test både av språk og kunnskap, og en obligatrisk statsborgerseremoni. Høyre startet dette arbeidet da vi satt i regjering med en frivillig ordning. Det at vi nå går over på en obligatorisk ordning, mener vi er et riktig grep.

Så tar jeg opp forslagene nr. 18, 19, 21–23.

Presidenten: Da har representanten Bent Høie tatt opp de forslag han refererte til.

Rolf Reikvam (SV) [10:08:33]: Det nærmer seg valgkamptider! Her har Høyre samlet opp 23 ulike forslag. Noen av disse forslagene har Stortinget tidligere behandlet. Noen av dem har vi tidligere behandlet i forbindelse med utlendingsloven, og vi har behandlet dem i andre sammenhenger. Nå har de samlet dem i ett dokument. Det kan sikkert være fornuftig fram mot valgkampen.

Det er mange av forslagene som er uproblematiske for de aller flest, tror jeg – det er ting her som Regjeringen og andre er i gang med og jobber med, eksempelvis å utvide timetallet i norsk. Alt tyder på at det vil bli utvidet fra dagens 300 timer til 600 timer, og at det også blir laget en nasjonal plan for dette norskfaget, og at det blir anledning til å prøve folkene som har gjennomført dette. Så dette er ting som er på gang, og som det ikke er noen grunn til å stemme for, selvsagt, når en jobber med det.

Det som bekymrer meg, og som kan skape noen problemer, føler jeg, er at noen av disse forslagene kanskje er med på å opprettholde en del myter. Noe av det som er utfordringen når det gjelder integrering og innvandring, er at debatten ofte er lite faktabasert. Vi mangler fakta og har litt manglende kunnskap om stoda, om situasjonen der ute. Så postulerer vi, og så spinner vi lett myter rundt disse postulatene vi har.

Noen av oss prøvde for en tid siden å finne fram til en oversikt over hvor mange det egentlig er som deltar på norskkursene. Det har vi statistikk på når det gjelder norskopplæringen, på hvor mange som hvert år er på norskopplæringskursene. Det er ca. 20 000. Men å prøve å finne ut hvor mange som burde ha vært der, var litt vanskeligere – det fant vi ikke noe særlig data og informasjon om. Så å styrke datagrunnlaget og få en mer faktabasert debatt tror jeg er viktig på mange av disse områdene, eksempelvis om antall barn som får dårlig språkopplæring, eller har dårlig språk og språkforståelse når de starter på skolen. Alt dette burde vi ha visst noe mer eksakt om, hatt mer fakta om, og det ville gjort det lettere. – Så faren er at vi skaper myter.

Så over til et par andre av disse forslagene. En vil avvikle ordningen med læreplan i norsk som andrespråk. Dette er et gammelt forslag. Den prosessen startet vel i forrige stortingsperiode med statsråd Clemet og de nye læreplanene. Dette blir gjennomført.

Samtidig skal vi også være litt obs på at dette kan være et tveegget sverd, nettopp fordi den ordningen med læreplan i norsk som andrespråk har vært viktig for mange med forholdsvis dårlige norskkunnskaper i utgangspunktet. Dette har vært en redningsplanke for å få studiekompetanse. Jeg tror at mange som tidligere fikk studiekompetanse i videregående skole fordi de hadde norsk som andrespråk, nå vil miste denne studiekompetansen og kanskje miste muligheten til – i alle fall i første omgang – å komme inn på universiteter og høyere utdanning. Så vi skal være obs, og vi skal følge med på hva som skjer.

På den annen side kan en også argumentere med at denne læreplanen har vært en sovepute kanskje ikke for elever, men kanskje i stor grad for skoleledere. Det har vært enkelt for dem å sende disse elevene inn på den læreplanen, og så har de ikke hatt store nok ambisjoner til å følge den ordinære læreplanen i norsk. Her er det en del utfordringer, og vi skal, som sagt, være obs.

Alt det andre som gjelder å stimulere barn gjennom barnehage, er jeg helt enig i. Alt dette er viktig og riktig. Jeg tror at mange av de forslagene, slik de er formulert, også vil ha effekt. Dette er ting en jobber med.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:13:28]: Integreringsutfordringene må løses, ikke brukes. Jeg opplever at det er Høyres utgangspunkt i dette Dokument nr. 8-forslaget. Jeg setter pris på fokuset i dokumentet – kombinasjonen mellom krav og toleranse. Det gir muligheten for en verdig debatt. Jeg skulle ønske vi kunne se mer av det også når vi deltar i den offentlige debatten utenfor dette huset.

Det er åpenbart at vi har utfordringer knyttet til innvandring. Problemene må løses, og ikke brukes som påskudd til en fremmedfiendtlig politikk. Ingen er tjent med at det skapes ytterligere avstand og skepsis mellom grupper av befolkningen.

Integrering handler om å gjøre avstanden mindre. Integrering handler om mennesker. Mennesker er ikke et problem, de er en ressurs, og er med på å skape det nye samfunnet. Jeg tror det er mye å hente dersom vi i samfunnsdebatten kan fokusere på dette.

Kristelig Folkeparti er enig i at språkopplæringen må bli bedre. I dag er det mange som ikke fullfører norskopplæringen på 300 timer, som flere har sagt i debatten. Det må sørges for at en ordning som er ment å være obligatorisk, faktisk også blir det.

Kristelig Folkeparti mener introduksjonskurset bør utvides til også å gjelde dem som kommer hit til landet som et ledd i en familiegjenforening. Det er en gruppe som i dag kan ha like store behov som andre innvandrere, men de har altså ulike rettigheter.

For mange innvandrere kan de første årene i Norge være tøffe. Det er mye å sette seg inn i, og uten å ha lært seg helt hvordan det norske systemet fungerer, kan det være vanskelig å finne fram. Det å møtes ansikt til ansikt skaper større tillit til kommunens representant enn et brev i postkassen. Jeg viser til Høyres forslag om omreisende språkpedagoger. Kristelig Folkeparti ønsker en noe bredere ordning enn dette, og mener at oppsøkende integreringskonsulenter i kommunene vil kunne hjelpe til med å opplyse om hvem, hva og hvor de skal møte til språkopplæring, helsekontroller og barnehage. Møtet med det ukjente er alltid lettere dersom man har følge på veien. Personlig kontakt kan bidra til gjensidig tillit og respekt mellom majoritet og minoritet.

Kristelig Folkeparti ønsker også å etablere flyktningguider i alle kommuner. Ordningen finnes allerede i noen kommuner, bl.a. i regi av Røde Kors. En flyktningguide vil hjelpe flyktninger som kommer hit, med praktiske ting og knytte sosiale bånd i et nytt samfunn, fylle ut skjemaer og introdusere dem for venner og aktiviteter. Vi må bruke det hjerterom og det engasjement som finnes i det norske folk, for å skape integrering og inkludering. Det skaper samhold, og det bidrar til at det ikke dannes såkalte gettoer eller parallelle samfunn.

Gratis kjernetid i barnehagen er et godt tiltak, også i tilknytning til at mor er på norsk språkopplæring. Kristelig Folkeparti vil presisere behovet for flere typer aktiviteter knyttet til barnepass, hvor kontantstøtten likevel ikke faller bort. Bortfall av kontantstøtten kan hindre kvinner i å delta i undervisningen. Skolen og barnehagen er noen av de viktigste integreringsarenaene vi har. Det er behov for at minoritetsforeldre involverer seg i skolen. Alle foreldre bør oppfordres til å delta og inkluderes i hjem–skole-samarbeidet. Det er en viktig grunn til at Kristelig Folkepartis forslag om egne hjem–skole-koordinatorer bør innføres. Slike koordinatorer vil f.eks. kunne bidra til å ta tak i problemet med at mange foreldre uteblir fra foreldremøter og andre samlinger med skolen. Jeg er glad for at flertallet i komiteen fokuserer på at det er svært viktig med et godt samarbeid mellom hjem og videregående skole. Dette samarbeidet kan med fordel forsterkes.

Kristelig Folkeparti har registrert regjeringspartienes signal om at Regjeringen vil sende ut et forslag på høring hvor målsettingen er å innføre et krav om bestått statsborgerprøve før innvilgelse av statsborgerskap. Kristelig Folkeparti vil ta stilling til saken når den blir forelagt Stortinget, men vil i denne omgang presisere at målet med en eventuell statsborgerskapsprøve må være å få til en bedre integrering og et positivt samfunnsengasjement. Da må en slik prøve være utformet på en måte som bidrar til at disse målene nås.

Til slutt: Kristelig Folkeparti støtter mange av forslagene fra Høyre. Vi støtter også intensjonen, og vi har forklart i merknader hvorfor vi ikke går inn for absolutt alle forslagene, for vi er enig i noe av det som er blitt sagt i dag, at noen forslag er å slå inn åpne dører. Men retningen på politikken er riktig.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:18:19]: Det skriftlige svaret til komiteen fra statsråd Dag Terje Andersen som ble oversendt den 29. mai, inneholder en grundig redegjørelse for de 23 forslagene som representantene har framsatt.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at integreringspolitikken på mange måter har vært vellykket i Norge, men at innvandring også fører med seg noen utfordringer. Regjeringen er i mange tilfeller enig i intensjonene i representantenes forslag. Pågående prosesser støtter opp om flere av forslagene. Disse krever derfor ikke nye vedtak.

Regjeringen har en aktiv integreringspolitikk, og vi ser resultater: IMDi viser i sin årsrapport til at integreringen går framover, og at de fleste innvandrere som har bodd i Norge lenge, og deres barn, klarer seg godt og deltar i samfunnet. Norskkunnskaper og deltakelse i arbeidslivet er nøkkelen til integrering. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring er et viktig virkemiddel her. For å tydeliggjøre samfunnets forventninger om at innvandrere skal lære norsk er det i lov fastsatt at de som ikke gjennomfører 300 timer opplæring, ikke får bosettingstillatelse og statsborgerskap. Regjeringen har utredet en utvidelse av rett og plikt til norskopplæring til 600 timer. Et forslag om dette sendes ut på høring før sommeren. Samtidig sendes på høring et forslag om å innføre statsborgerskapsprøve. Formålet med en slik prøve er å bidra til at flere blir motivert til å lære seg norsk og skaffe seg elementære kunnskaper om Norge.

Det er fortsatt en rekke utfordringer. For eksempel er arbeidsledigheten blant innvandrere omtrent tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Dette er med på å bidra til at denne gruppen er overrepresentert blant dem med vedvarende lavinntekt.

For tiltakene som omhandler skole og elever med minoritetsbakgrunn, viser jeg til Ot.prp. nr. 55 for 2008–2009, «Om lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova», som skal behandles i Odelstinget den 8. juni.

Regjeringen har i Handlingsplan mot tvangsekteskap for 2008–2011, som inneholder en bred satsing mot tvangsekteskap, satt søkelys på forebygging og beskyttelse av dem som utsettes for overgrep. For å følge opp dette er det igangsatt en ordning med minoritetsrådgivere i videregående skole med høyt antall elever med minoritetsbakgrunn, og en ordning med integreringsrådgivere ved særlig aktuelle ambassader.

Frivillige arbeid er en viktig ressurs i integreringsarbeidet. Regjeringen foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett å styrke frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Vi har i forhold til disse organisasjonene kontrollrutiner som er gode, men tilskudd til frivillig arbeid bygger også på tillit.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:21:45]: Statsråden sa selv at han er vikar i dag, men dette er vel et fagfelt som jeg skulle tro at statsråden er ganske godt bevandret i.

Fremskrittspartiet berømmer Regjeringen, for i dag kommer det klart og tydelig frem at Regjeringen ønsker å innføre obligatoriske språkkunnskapstester, og også en obligatorisk seremoni. Dette har vært en sak som Fremskrittspartiet har kjempet for lenge. Vi har møtt til dels krass kritikk – jeg vil endog si usaklige angrep – men vi har kjempet for denne saken. I dag kommer Regjeringen etter, og også partiet Høyre.

Gjør statsråden seg noen tanker rundt den skarpe retorikken Fremskrittspartiet ofte møter når vi fremmer gode forslag år foran de øvrige partiene, bare for at partiene etter hvert som årene går, lander på det samme standpunkt som Fremskrittspartiet? Kanskje bør man ta litt hensyn og tenke gjennom den retorikken man bruker overfor Fremskrittspartiets klare og gode forslag.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:22:59]: En klokke som står stille, er også rett to ganger i døgnet! Så det kan hende at Fremskrittspartiet også slumper til å ha rett. Dette kan jo være et eksempel på at så er tilfellet. Jeg tror dermed ikke at man av det skal avlede at det gjennomgående er slik at Fremskrittspartiet har rett i integreringspolitikken. Men vi har altså etter en grundig vurdering kommet fram til at det nå er riktig å gå videre med å innføre en slik obligatorisk prøve knyttet til statsborgerskapet. Det er ikke riktig, som representanten Amundsen sier, at Regjeringen har tatt stilling til at det skal gjennomføres en obligatorisk statsborgerseremoni. Det har ikke Regjeringen vedtatt. Dermed er det heller ikke et forslag som vil bli sendt på høring.

Bent Høie (H) [10:24:01]: Et av de forslagene som er fremmet i dokumentet, var ikke i det opprinnelige representantforslaget knyttet opp mot tilskuddsordningen for innvandrerorganisasjonene. Nå har vi, som representanten Amundsen var inne på, en særdeles kvalifisert vikar til stede her i dag ved statsråden. Jeg vil egentlig stille et ganske åpent spørsmål om å få statsrådens vurdering av det forslaget. Vi har tradisjonelt sett hatt relativt romslige støtteordninger for innvandrerorganisasjoner. Hvis en ser på målsettingen med integreringsarbeidet, ville det ikke vært fornuftig i større grad å dreie disse støtteordningene over til de ordinære frivillige organisasjonene som jobber og virker i lokalmiljøet for å skape en integreringsløsning, istedenfor å gi penger til organisasjoner som er basert på etnisitet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:25:06]: Min respons på det vil være at det ene ikke utelukker det andre. Det er ikke slik at tilskudd ensidig bare gis til innvandrerorganisasjoner. Det finnes en rekke eksempler på breddeorganisasjoner, f.eks. Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening osv., som får støtte til tiltak. Men det at man gir støtte til breddeorganisasjoner, utelukker ikke at man også mener at det kan være riktig å bidra til at nettverk dannes i innvandrermiljøene, at de nettverkene kan organisere seg, og at man slik sett bygger opp hverandre. Jeg mener at det finnes mange eksempler på at det kan være fornuftig. På en rekke områder har vi organisasjoner der medlemmene har visse fellestrekk som det er viktig å støtte oppunder, slik at det kan føre til fremskritt på flere områder.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:26:20]: Kristelig Folkeparti har tatt til orde for at man bør få flere flyktningguider. Flyktningguide er en ordning med frivillige som gjennom en frivillig organisasjon får kompetanse til å følge opp innvandrere og flyktninger når de kommer til landet. Det er en ordning som Røde Kors og andre organisasjoner har i Norge. De forteller oss at hvis de får mer penger, kan de få flere frivillige i arbeid, slik at hver krone som går til administrasjon av den type ordning, vil gi mange timeverk som gratis dugnadsinnsats for å bedre integreringen. Hvilke grep vil Regjeringen ta for at man kan få en landsdekkende ordning med flyktningguider, altså frivillige som gjør en innsats for å bedre integreringen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:27:03]: Generelt er jeg veldig enig med representanten i at det er mange gode erfaringer knyttet til f.eks. det arbeidet Røde Kors gjør i forhold til flyktningguider. Jeg føler meg ikke beredt på stående fot til å redegjøre for hvorvidt man i departementet planlegger å ha et samarbeid med f.eks. Røde Kors om å utvide denne ordningen. Det må være et spørsmål som vi må få lov å komme tilbake til.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.