Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rolf Reikvam (SV) [10:02:09] (ordfører for saken): Jeg har behov for innledningsvis å presisere hvilke tema som er omhandlet i meldingen. Det som er omhandlet, er statsforvaltingen, Regjeringens eget forvaltningsapparat. Når vi leser komitéinnstillingen, kan vi få et annet inntrykk. Der er det samlet i hop det aller meste av offentlig forvaltning, alt fra kommuner til direktorater. Jeg gjør oppmerksom på at det er opposisjonen som har benyttet anledningen til å skrive inn det meste av det de mener om offentlig forvaltning generelt. Men det er altså ikke tema, og vi, posisjonen, har valgt å holde oss til det som er tema i meldingen. Den er uheldig, den måten som opposisjonen har gjort dette på, for det blir en utvanning, og vi får ikke den oppmerksomheten rundt dette viktige temaet som er drøftet i meldingen.

Flertallet har trukket fram tre tema som vi har skrevet en god del om. Det er New Public Management i offentlig sektor, vi har skrevet om utdanning og kompetanse, og vi har skrevet om økonomistyring, bl.a. i tilknytning til SSØ.

«Forvaltning» og «byråkrati» er ofte brukt som skjellsord, i hvert fall i visse deler av det politiske landskap. I alle debatter om reduserte utgifter er det forvaltningen som skal kuttes, og det er der det er mulighet til å kutte. Det er enkelt, det er uforpliktende, og dessuten er det politisk opportunt.

Vi trenger en god og lojal forvaltning som skal iverksette de politiske vedtakene. Forvaltningen har i sin historie vært preget av to styringsmodeller. Det er den tradisjonelle regelstyringsmodellen, og de siste 20–30 årene har markedsstyringsprinsippene fått større innflytelse også i offentlig sektor. Chicago-skolen, med Milton Friedman, har gitt de økonomiske premissene for ivrige politikere fra New Zealand til England. Også her i landet har den vært politisk rådende. Disse ideene har også slått igjennom i den offentlige forvaltningen, og de kjennetegnes av bl.a. kvantitative målinger og oppsplitting i små resultatenheter som skal måles, og som skal kunne konkurrere med andre enheter. Stikkord er outsourcing, privatisering, økt konkurranse og økt bruk av kontraktsrelasjoner.

Meldingen diskuterer og problematiserer disse prinsippene som styringssystem for offentlig sektor. Flertallet er tydeligere i sine anbefalinger. Vi understreker samordning og helhet framfor fragmentering og konkurranse, altså en måte å tenke styring på som direkte angriper New Public Managements konkurransetenkning. Vi forventer, og vi regner med, at det vi skriver, de merknadene vi legger inn, og de føringene vi legger inn, vil skape en ny debatt innad i regjering og i forvaltningen om hvordan en skal organisere det offentlige bort fra kvantitative målinger til utvikling av kvalitative parametre dersom det er behov for å bruke måling for å sette tall eller data på effektivisering.

Ledelse, styring, basert på ytre motivasjon, slik New Public Management opererer med, er en dårlig måte å få fram det kreative i den enkelte ansatte på. Flertallet setter kompetanse og medvirkning som alternativer til hierarkiske ledelsesstrukturer med ytre motivasjon som grunnlag. Den beste måten å skape en effektiv organisasjon på er å slippe folk fri, altså ikke la dem være i de sterke hierarkiske strukturene.

Vi ønsker, og vi understreker, at offentlig sektor skal kjennetegnes som innovativ, der en vektlegger utdanning og kompetanse som vil stimulere til innovasjon. Offentlig sektor skal ha som mål å være den mest innovative sektor i vårt samfunn både når det gjelder kapital og – først og fremst – når det gjelder bruk av mennesker.

SSØ er et ektefødt barn av New Public Management, av markedsliberalisme, og vi problematiserer SSØs rolle og dens oppgave i den offentlige sektor.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Åge Starheim (FrP) [10:08:00]: Stortingsmeldinga vi skal behandle i dag, handlar om statsforvaltninga, dvs. Regjeringa sitt administrative apparat. Statsforvaltninga skal sjå til at politiske avgjerder vert sette ut i livet, lojalt og effektivt. Statsforvaltninga førebur saker for dei politiske styresmaktene, men tek òg sjølv avgjerder om folks rettar og plikter. Dette gjer forvaltninga til ein sentral del av det demokratiske og politiske systemet.

Meldinga legg til grunn at det no trengst ein forvaltningspolitikk som styrkjer dei demokratiske verdiane og strekar under politisk styring av ressursane og institusjonane til fellesskapet.

Forvaltningspolitikk dreier seg ofte om å vege ulike omsyn opp mot kvarandre. Framstegspartiet meiner at hovudutfordringa er at den statlege verksemda ikkje er godt nok organisert i forhold til den største delen av offentleg sektor, som er kommunesektoren, og vi viser i denne samanheng til KS sine høyringsinnspel.

Vi vil likevel framheve at vi her i landet har eit høgt nivå på velferdstenestene i forhold til mange andre land, og at det er brei politisk semje om at det offentlege skal sikre alle god tilgang på viktige velferdstenester. Men Framstegspartiet registrerer at noverande regjering er lite villig til å late private og frivillige organisasjonar supplere dei offentlege tenestene og oppgåvene.

Framstegspartiet meiner politikarane har eit stort ansvar for å fornye, og har fire hovudmål med moderniseringsarbeidet:

• ein enklare kvardag, betre service og valfridom for innbyggjarane

• mindre administrasjon, som gjev fleire og betre tenester

• sikre offentleg sektor som spennande og kompetent arbeidsplass

• sikre langsiktig velferd i heile landet

Framstegspartiet ønskjer å fristille fleire statlege forvaltningsorgan og sikre marknadseksponering. Vi vil i den samanheng vise til ein rapport frå BI frå 2008, der dei har undersøkt erfaringar frå selskap som Statkraft, Statnett, Posten, Telenor, jernbaneselskapa, Avinor, Mesta og Entra Eiendom. BI konkluderer klart med at ein endra struktur og ei endra styringsform har gjeve eit kvalitetslyft hos desse store aktørane.

Vi vil påpeike at omgjeringa av forvaltningsorgan til sjølvstendige juridiske verksemder har hatt ei rekkje positive effektar. Dei aller fleste av desse føretaka produserer no fleire og betre tenester til ein lågare kostnad enn før.

Kommunesektoren vert etter vårt syn i altfor stor grad styrt av statlege reguleringar. Framstegspartiet vektlegg det lokale sjølvstyret og meiner det er viktig med ein politikk som tilrettelegg og stimulerer det lokale næringslivet. Det vil vere det beste for den samla verdiskapinga i landet.

Framstegspartiet meiner at langt fleire oppgåver bør løysast lokalt framfor av ein fylkeskommune eller av staten. I tidlegare sak om regionreforma hadde vi fleire framlegg om å overføre makt og mynde frå sentralt hald til kommunane ved lokalpolitikarane, noko regjeringspartia røysta imot.

Framstegspartiet meiner at regionreforma er mislykka. Framstegspartiet vil nedleggje fylkeskommunen og meiner at i eit lite land som Noreg er det tilstrekkeleg med to forvaltningsnivå, nemleg stat og kommune. To forvaltningsnivå vil styrkje lokaldemokratiet og gje eit betre tenestetilbod.

Framstegspartiet meiner at dagens organisering av helsetenestene er altfor byråkratisk. Dei regionale helseføretaka er eit fordyrande og unødvendig mellomledd. Vi har difor eit framlegg om å avvikle helseføretaka og erstatte desse med eit statleg sjukehusdirektorat, som m.a. bør ha koordineringsansvaret og tilretteleggingsfunksjonar. Dette vil etter vårt syn føre til auka samhandling mellom ulike helse- og omsorgstenester i heile landet.

Eg vil til slutt ta opp både dei framlegga Framstegspartiet er åleine om, og dei vi står saman med andre om.

Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Lise Holmberg (H) [10:12:34]: Jeg hørte hva saksordføreren sa innledningsvis, men fra Høyres side må jeg si at denne stortingsmeldingen er lite engasjerende og lite framtidsrettet. Den er mest beskrivende, lik en årsrapport om statsforvaltningen. Til å være en stortingsmelding er den lite visjonær og dynamisk, og vi savner flere temaer.

Fordi så lite har skjedd med modernisering og effektivisering i forvaltningen disse fire årene med den rød-grønne regjeringen, har Høyre i forbindelse med denne stortingsmeldingen valgt å peke på det som burde ha skjedd – det vi ved ulike anledninger har foreslått, og som vi ønsker å gjennomføre, og det som har betydning for en debatt om den statlige forvaltningen. Derfor fremmer vi også i dag en rekke forslag på området, sammen med andre partier her i salen.

Fordi Regjeringen har sørget for fire tapte år i moderniseringsarbeidet, vil Høyre påpeke hvor viktig det er å benytte seg av flere løsninger for å klare de store samfunnsoppgavene landet står overfor. Det er lite hensiktsmessig at det offentlige skal produsere alle tjenestene selv, slik Regjeringen har en usvikelig tro på. Regjeringen har forsøkt å løse alle utfordringer med bevilgninger over det offentlige budsjettet, men uten å tenke nytt i valg av gode løsninger. Det er alvorlig i en situasjon hvor mangelen på kvalifisert personell er stigende. Den manglende moderniseringen eller fornyelsen har etter Høyres mening ført til en svak innovasjonsevne i offentlig tjenesteproduksjon og et høyere kostnadsnivå enn nødvendig.

I en høring med finanskomiteen i Stortinget 22. mai 2008 uttrykte da også sentralbanksjefen stor bekymring for manglende effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Nå, ett år senere, står vi på stedet hvil. Det bekymrer Høyre, for desto smartere et offentlig tjenestetilbud kan utvikles, desto større er muligheten for at det er nok arbeidskraft til å gi gode tjenestetilbud over hele landet, i by som i bygd. Den samme gevinsten får en også ved å gjøre bruk av private leverandører og konkurranseutsetting, det være seg innen helse og omsorg eller innen utdanning. OPS-prosjekter i samferdselssektoren er et annet eksempel. Regjeringens allergi mot private løsninger henger som en tung sky over landskapet vårt.

Fordi det i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorater, fylkesmannsembetene, fylkeskommunen og kommunene, mener Høyre det er behov for en helhetlig gjennomgang av direktorater og tilsyn. Målet skal være å redusere antallet, unngå dobbeltarbeid og sikre en mer effektiv drift. Omleggingen må gjennomføres slik at direktoratene og tilsynene kan utvikles til å bli enda mer attraktive arbeidsplasser.

Fordi det kommer stadige signaler om at fylkesmennene i økende grad overprøver det kommunale skjønnet, ønsker Høyre å skille skjønn og legalitetskontroll. Vi mener fylkesmannsembetet har en uheldig sammenblanding av disse rollene. Ikke minst fra mitt eget fylke, Telemark, kan jeg trekke fram flere eksempler. Det er udemokratisk at ansatte hos fylkesmannen opptrer som politiske aktører, uten folkevalgt kompetanse.

Fordi regionreformen er mislykket, vil Høyre nedlegge fylkeskommunene. Vi mener et lite land som Norge greier seg best med to forvaltningsnivåer. En organisering av forvaltningen med bare stat og kommuner vil styrke lokaldemokratiet og gi et bedre tjenestetilbud. Større og mer robuste kommuner eller kommuner i samarbeid kan overta de fleste av fylkeskommunens oppgaver, til beste for befolkningen.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen om.

Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:16:58]: Stortingsmeldingen om en forvaltning for demokrati og fellesskap legger vekt på at forvaltningen både må være et effektivt redskap for den politiske ledelsen og samtidig tjene innbyggerne og trekke dem med i utviklingen av offentlig sektor. Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens syn om at forvaltningen, uavhengig av partipolitisk tilhørighet til den til enhver tid sittende regjering, skal fremme demokrati og rettstrygghet og stå for faglig integritet og effektivitet.

Meldingen påpeker bl.a. at samfunnet er blitt mer differensiert, mer mangfoldig, mer individualisert og på mange måter også mer fragmentert. Forvaltningen blir derfor utfordret når det gjelder valg mellom standardiserte og spesialiserte løsninger. Samtidig har folk større forventninger til kvalitet, effektivitet og service. Det er en utfordring for en stadig voksende forvaltning.

Sammenlignet med mange andre land har Norge en stor offentlig sektor. Helt fra velferdsstatens gryende begynnelse på 1930-tallet har den norske velferdsmodellen bygd på at sentrale velferdsordninger skal være universelle. Dessuten har oppgavene tradisjonelt i stor grad blitt utført av det offentlige. De siste tiår har vi både nasjonalt og internasjonalt fått større innslag av markedsløsninger. Kristelig Folkeparti mener at private ideelle og frivillige alternativer er viktige supplement til det offentlige når det gjelder tjenester innenfor helse og omsorg og f.eks. mangfold i skolen. Målet må imidlertid alltid være mangfold og valgfrihet, og ikke virkemidlene i seg selv.

Regjeringspartiene har denne gangen satt inn en noe merkverdig merknad i innstillingen, og jeg siterer:

«Flertallet merker seg at ulike mindretall, både i form av merknader og med forslag, beveger seg langt utenfor meldingen. I lange merknader som ofte er gjentakelser fra tidligere saker som komiteen har behandlet, fremmes det forslag på områder som ikke er temaer i meldingen. Flertallet viser til at meldingen behandler mange og viktige prinsipielle spørsmål og ser ingen grunner til å svekke meldingens politiske innhold ved å trekke inn temaer som ikke er drøftet. Flertallet kommer derfor ikke til å kommentere mindretallsmerknader der disse tematisk ikke er behandlet i meldingen.»

Kristelig Folkeparti setter spørsmålstegn ved regjeringspartienes tilløp til flertallsarroganse. For er det noe vi behandler i dette stortinget som favner bredt, og som bør inkluderes i alle debatter, så er det diskusjonen om forvaltningen, der alt henger sammen med alt. Hvis komiteen vil diskutere fylkesmannembetet og kommunestrukturen eller andre relaterte områder, så må ikke flertallet si at dette vil de ikke være med på – men være glade for at opposisjonen har tatt inn nye temaer i debatten om vår statlige forvaltning.

Statsforvaltningen har gjennomgått store endringer de siste 20 årene, og som flere har vært inne på, har den vært mer inspirert av markedsløsninger. Det har vært lagt mer vekt på hvordan økonomiske incentiver fungerer, måling av resultater, konkurranseutsetting og innslag av belønnings- og straffesystemer. Flere oppgaver løses nå i et marked, og dette har igjen skapt større behov for tilsyn og kontroll. Begrunnelsen for dette har vært krav til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse. For å legge grunnlag for måling av resultater er også flere offentlige enheter blitt inndelt i såkalte resultatenheter. Dette har igjen ført til økt fragmentering og desintegrering av forvaltningsorganisasjoner.

Kristelig Folkeparti er enig i at intensjonene nok har vært gode. Kravet til offentlig sektor har økt. Det offentlige har ansvar for livsviktige og grunnleggende tjenester som betyr mye i folks hverdag, og som legger beslag på store ressurser.

Det er fornuftig og nødvendig å være opptatt av at ressursene skal brukes effektivt og treffsikkert. Men mange av de sentrale målene for offentlige tjenester, som f.eks. rettssikkerhet, likebehandling og betryggende saksgang, er vanskelig å måle og resultatorientere. Det at forenklede målestandarder legges til grunn, kan være til skade for effektiviseringsprosesser. Forvaltning er ikke, og skal heller ikke være, sammenlignbart med vanlig produksjon.

Kristelig Folkeparti mener derfor at styringsprinsippene for offentlig sektor må være samhandling og helhet framfor fragmentering og utstrakt konkurranse. Det må bygges på kompetanse og målstyring og ikke bare på målbare formuleringer.

Kristelig Folkeparti ønsker en sterk offentlig sektor med høy kompetanse, og at private, ideelle og frivillige alternativer blir viktige supplement til det offentlige når det gjelder velferdstjenester innen bl.a. helse og omsorg.

Arild Stokkan-Grande (A) [10:22:15]: Folk skal glede seg til de skal møte offentlig forvaltning. Men er det sånn i dag? Nei, jeg tror dessverre at folk altfor ofte føler seg små i møte med offentlig forvaltning. De føler kanskje ofte at offentlig forvaltning framstår som utilgjengelig, kronglete, og kanskje til og med kranglete.

Meldingen har som ambisjon å gjøre noe med dette. Det er tre hovedprinsipper som ligger til grunn, slik jeg ser det. Det går på samordning, det går på service, og det går på folkemakt.

De siste 20 årene har vi sett en avpolitisering av offentlig sektor. Mange oppgaver som før var under direkte politisk styring, er nå lagt ut til enten direktorat, foretak eller til tilsyn. Vi har også sett en fragmentering av statlige oppgaver i form av ulike regioninndelinger. Vi ser derfor behov for mer samordning av forvaltningen. Tiden for avpolitiseringen av Norge er nå forbi, og det er viktig at vi nå prøver å sørge for at politikere igjen får større innflytelse over viktige samfunnsfunksjoner. Det er viktig ikke bare for å styrke politikkens makt, men også for at folk skal få en følelse av at her er det enkelt å henvende seg til politikere, og politikere har mulighet til å gripe inn, og at man dermed også skal få klare ansvarslinjer.

Det som går på servicenivå, handler om en åpen, inkluderende og serviceinnstilt forvaltning. Det handler om å ta folk på alvor. I møte med forvaltningen skal folk føle at de blir lyttet til, at deres utfordringer blir håndtert, og at det fungerer raskt og effektivt. Kanskje kan også en velfungerende og omstillingsvennlig statsforvaltning være en god strategi for konkurranse om både arbeidskraft og næringsliv internasjonalt.

Demokratiaspektet er svært viktig. Det er viktig at offentlig forvaltning er preget av rask og effektiv saksbehandling. Jeg er glad for at de ansattes medbestemmelsesrett blir understreket i meldingen, og det er også viktig at vi ser på hvordan demokratiperspektivet i større grad kan prege offentlig forvaltning.

Som et apropos til det har vi jo også utfordringer i denne sal, hvor vi ser at når vi diskuterer politiske saker, er ofte debatten i media ferdig for lenge siden, og vi ser dessverre sjelden at pressen er til stede i salen her og lytter til debattene som foregår. Det handler om en generell utfordring for det offentlige Norge med hensyn til å være på banen, og særlig er det også viktig for nasjonalforsamlingen at man ikke får en situasjon hvor politikken går rundt de politiske institusjonene, at man velger løsninger uavhengig av det som skjer i denne sal.

Åge Starheim var inne på Fremskrittspartiets syn på antall forvaltningsnivå og presenterte Fremskrittspartiets syn med tanke på at man ønsker to nivåer, noe også Kari Lise Holmberg var inne på. Ja, enten ville det føre til at det blir mer statlig styring og dermed også mer byråkrati, og for mange av våre innbyggere en opplevelse av at makten kommer lenger bort fra dem, eller så ville det føre til veldig store kommuner for at man skal være i stand til å ivareta de forvaltningsoppgavene som det er snakk om. Jeg vil advare mot den holdningen.

Jeg kan bruke mitt hjemfylke, Nord-Trøndelag, som eksempel, et fylke som er totalt avhengig av politikk, og som har små kommuner med lavt innbyggertall. Komiteen er godt kjent med området Namdalen i Nord-Trøndelag. Ja, du kan slå sammen hele Namdalen til én kommune, og likevel har du nesten ikke det antallet innbyggere som er tilstrekkelig for å ivareta den typen oppgaver det er snakk. Så her er det altså snakk om enten å fjerne makt fra innbyggerne eller å lage så store forvaltningsområder i enkelte distrikter i Norge at man ikke er i stand til å ivareta de oppgavene på en god nok måte, fordi avstandene og ulempene blir så store.

Vi skal altså ikke redusere politikkens innflytelse, vi skal styrke den. En reduksjon av politikkens innflytelse vil både svekke mulighetene til å skape noe i Distrikts-Norge, og det vil føre til en avfolkning. Det er feil løsninger på de utfordringene vi står overfor.

Med denne meldingen justerer vi kursen, fra markedstenkning og over til fokus på demokrati og fellesskap.

Vera Lysklætt (V) [10:27:43]: Venstre er glad i offentlig sektor. Gjennom den skal vi løse viktige oppgaver på vegne av fellesskapet. Det er viktig at offentlig sektor er både effektiv og omstillingsdyktig, og at den ikke vokser seg for stor på bekostning av det private næringsliv.

Fram mot år 2050 står vi overfor en stor endring i den demografiske sammensetningen i Norge, med en dobling av antallet eldre over 67 år og en reduksjon i antallet skattebetalere i yrkesaktiv alder. Dette vil kreve at vi organiserer offentlig sektor smart og optimalt for å frigjøre så mange hender og hoder som mulig til å drive både velferd og verdiskaping.

Perioden 2010–2020 framstår som særdeles gunstig for å gjøre offentlig sektor optimalt tilpasset de store utfordringene i eldreomsorgen fra 2020. I perioden 2010–2020 har vi en viss økonomisk handlefrihet og en viss demografisk stabilitet.

Venstre vil ha tre folkevalgte nivå i offentlig sektor. For å sikre mer folkestyre og mer desentralisering vil Venstre sette et tak på statens virksomhet på om lag 50 pst. av offentlig sektor og ta hele Norge i bruk ved å fordele de øvrige oppgavene på fylker og kommuner. Venstre ønsker primært at mellomnivået skal være organisert som enhetsfylke. Vi mener at det må foretas en gjennomgang av statens oppgaver med sikte på mer brukernær service, mer sammenhengende kjeder av velferdstilbud og mer desentralisering.

Når det gjelder statens organisering, viser vi til at Makt- og demokratiutredningen påpekte at forvaltningsendringene de senere tiår har vært preget av sektorvise reformer som har medført økt differensiering og fragmentering av offentlig virksomhet. Den regionale statsforvaltningen består av 41 ulike virksomheter med om lag 29 000 årsverk. Det er i dag 34 virksomheter som har en inndeling som er større enn fylkene, og ingen av disse har sammenfallende regiongrenser. Sett i lys av dette bør det være mye å hente på både demokratisering og effektivisering i statlig sektor. Forvaltningsreformen som trer i kraft fra 2010, vil dessverre i liten grad endre den sektorvise, fragmenterte og embetsstyrte regionale stat, slik ambisjonen med den opprinnelige regionreformen var. Faktisk blir staten selv, ved fylkesmannen, styrket.

Det er dessverre gjort lite i inneværende periode for å effektivisere både statlig og kommunal sektor. Sentralbanksjefen har ved flere anledninger uttrykt bekymring over manglende effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Å ta i bruk ny teknologi er en viktig del av det å styrke tilbudet til innbyggerne, bedre forvaltningen og bidra til effektivisering. Bedre samordning mellom ulike forvaltningsnivå og forenkling er en annen del av dette. Venstre mener også at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor til å konkurrere mer, både med seg selv og andre. Her vil vi særlig peke på potensialet i frivillig sektor som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker i Norge som i større grad kan brukes til fellesskapets nytte.

Venstre er opptatt av å bruke posisjonen som offentlig forvaltning har som stor kunde og bestiller, for å bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbyderne. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper, er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper. Venstre vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:32:43]: Stortingsinnstillinga tyder på at det er brei semje om forvaltningspolitikken. Ein samla komité sluttar opp om Regjeringa si understreking av verdiane som må prege forvaltninga. Komiteen har ingen merknader til prinsippa for organisering og sluttar opp om understrekinga av brukarmedverknad og at folk skal ha innverknad på utviklinga av offentlege tenester. Komiteen er òg samd med Regjeringa i at forvaltninga må dra nytte av dei tilsette sin kompetanse i utviklingsarbeidet.

Statsforvaltninga er ein del av den demokratiske styringskjeda. Forvaltninga har makt og tek avgjerder om rettar og plikter til folk. Det gjer forvaltninga til noko mykje meir enn ein tenesteprodusent. Forvaltninga har meir samansette mål enn privat verksemd har. Forvaltninga skal treffe avgjerder baserte på rettssikkerheit og likebehandling. Forvaltninga skal vere open og inkluderande. Folk skal ta del i utforminga av velferdssamfunnet, og dei skal ha tenester som er tilpassa det dei treng. Styringssystema og oppbygginga av forvaltninga skal sørgje for politisk styring med viktige samfunnsområde.

Forvaltninga er til for fellesskapet. Fellesskapet sine ressursar skal brukast på den beste måten, slik at vi når dei politiske måla. Vi er forplikta til å finne fram til ei effektiv oppgåveløysing. Effektivitet er då ikkje berre eit spørsmål om kostnadsreduksjon, men òg om å prioritere mellom ulike mål og velje verkemiddel som gjer at dei prioriterte måla faktisk vert nådde.

Eg har merka meg at Framstegspartiet, Høgre og Venstre vil gjere fleire forvaltningsorgan om til sjølvstendige juridiske einingar. Representanten Holmberg var innom det i innlegget sitt. Men dei seier ikkje kva for forvaltningsorgan eller kva for oppgåver dette gjeld. Dei forvaltningsorgana vi har i dag, har stort sett oppgåver knytte til avgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring. I og med at desse partia ikkje har merknader til organisasjonsprinsippa, går eg ut frå at dei sluttar seg til at oppgåver knytte til avgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring skal organiserast som ein del av staten. Regjeringa slår fast at utøvinga av avgjerdsmyndigheit og samfunnsstyring er maktutøving og må vere under demokratisk kontroll.

Organiseringa i staten skal vere ryddig. Det skal ikkje vere tvil om statsråden er ansvarleg eller ikkje. Det går til kjernen av det parlamentariske systemet vårt.

Fridomen som verksemdene treng – fagleg, økonomisk og administrativt – må vegast opp mot kravet om politisk styring og statsrådsansvaret. Vi skal ta omsyn til samhandling med andre aktørar, f.eks. når vi skal velje geografisk inndeling av statsetatane. Eg er glad for at komiteen òg sluttar opp om desse prinsippa.

Offentleg sektor skal utviklast som offentleg sektor. Forvaltninga skal byggje på eigne verdiar og styrkar, ikkje blindt ape etter løysingar som finst i marknaden. Vi er altså ikkje kundar av forvaltninga.

Openheit og aktiv involvering av folk og tilsette i fornyinga av offentleg sektor gir gode løysingar og er eit demokratisk poeng i seg sjølv. Forvaltninga kan lære mykje av delingskulturen til f.eks. nettsamfunna. Medverknad er noko mykje meir enn å stemme på valdagen. Vi skal ha innbyggjarane med på laget, i politikkutforminga og i utviklinga av tenestene.

Å tilpasse tenestene til det brukarane treng, er meir komplisert i forvaltninga enn i marknaden. Forvaltninga skal ta omsyn til fellesskapsinteressene, særleg til dei som ikkje like enkelt når fram med krava sine. Nettopp difor har vi organisert desse tenestene i fellesskap og ikkje i marknaden.

Mange av oppgåvene i forvaltninga inneber bruk av makt. Forvaltninga skal ikkje berre ta dei rette avgjerdene, men dei skal ta avgjerdene på rett måte. Folk skal ha rett til å bli høyrde, ha rett til ny vurdering og klage, og vedtaka skal vere heimla i lov, byggje på fakta og vere grunngjevne.

Det viktigaste grepet i fornyinga av offentleg forvaltning handlar om IKT. Vi stiller sterkare krav om samordning og heilskapstenking. Vi lagar gode og enkle sjølvbeteningsløysingar for brukarane. Vi gjer tilværet enklare for brukarane, og vi utnyttar ressursane betre. Når etatar for framtida ber om løyvingar til store IKT-prosjekt, må dei vise korleis dei tek omsyn til dei køyrereglane vi har laga, og til felles arkitekturprinsipp – dette for å få ei mest mogleg effektiv løysing på fornyingsarbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [10:38:04]: I innstillinga står det at heile komiteen meiner at statsforvaltinga skal bruke ressursane på ein effektiv måte. Det er derfor viktig at innkjøp vert gjort på ein skikkeleg og ordentleg måte. Det offentlege kjøper inn varer og tenester for over 250 milliardar kr kvart år. Men det er framleis slik at ein bryt regelverket i stor grad, også i departementa.

Mitt spørsmål til statsråden er då: Kvifor vil ikkje Regjeringa vere med på å setje ned eit utval for å utforme forslag til ei meir effektiv handheving av regelverket for offentlege anskaffingar?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:38:49]: Det er fordi Regjeringa allereie har sett ned det utvalet. 19. desember 2008 sette Regjeringa ned – i statsråd – eit utval som skal sjå på handhevinga av reglane om offentlege innkjøp som følgje av eit EU-direktiv, men òg med mandat til å gå igjennom det eksisterande regelverket. Dette ville representanten Åge Starheim ha visst om han hadde snakka med Framstegspartiets medlemer i næringskomiteen. Vi skal seinare i ei sak diskutere stortingsmeldinga om offentlege innkjøp. Eg har lagt merke til at Framstegspartiets medlemer i næringskomiteen har valt ikkje å fremje det forslaget, for dei har følgt med i timen og sett at det utvalet allereie er sett ned.

Kari Lise Holmberg (H) [10:39:45]: Arild Stokkan-Grande sa i begynnelsen av sitt innlegg at folk skal glede seg i møtet med offentlig sektor. Det er jeg hjertens enig i. Han nevnte bl.a. service, og det vil jeg konkretisere med å si: åpningstider i statlige etater.

Høyre mener at åpningstidene i offentlig sektor må være tilpasset det moderne arbeidslivet og det moderne familielivet – det livet vi har i dag, hver dag. Det krever bredere åpningstider og bedre, større fleksibilitet. Høyre har ved enhver mulig anledning i denne fireårsperioden tatt initiativ til dette, ikke minst overfor statsråden – men jeg velger å si: forgjeves.

Nå vil jeg spørre: På hvilken måte har statsråden gjennom de fire årene som er gått, lagt til rette for bedre, bredere og lengre åpningstider og en større fleksibilitet i de statlige etatene?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:40:52]: Denne replikken er jo eit resultat av at Høgre har sett seg fast i gårsdagens løysingar. I mine fire år i statsrådsstolen kan eg nesten ikkje hugse at eg har motteke ein einaste e-post, eller melding, frå folk som er opptekne av opningstida. Dei er opptekne av elektroniske tenester. Det betyr at opningstida er 24 timar i døgnet, sju dagar i veka, 365 dagar i året.

Eg var på besøk i Kongsberg kommune tidlegare i år. Der sa dei at barnehagesøknadene kjem inn kl. 02 om natta. Det er tilpassa det moderne familielivet som folk lever i dag. Det er ikkje telefontid og opningstid folk er opptekne av. Folk er opptekne av å ha elektroniske tenester slik at dei kan utføre tenestene når det passar dei – ikkje når det passar staten.

Når det gjeld elektroniske tenester, har denne Regjeringa gjort veldig mykje – berre sjå på helseområdet og det vi no har gjort i forhold til frikortordninga, reseptordninga, og dette med kvitteringar når ein har vore ute og reist. Folk skal sleppe å gå på Nav-kontoret for å få igjen pengar. No vert dette elektronisk ordna. Det er å leggje til rette for eit moderne familieliv, og vi kan ramse opp teneste på teneste som det er viktig at folk får tilgjengeleg. Det er det som er å møte framtida – ikkje ha svaret på gårsdagens utfordringar.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:42:24]: Denne stortingsperioden er snart over, og det kan være nyttig å se på perioden som helhet.

Hvis en ser på denne perioden, har Regjeringen vært opptatt av å stoppe en utvikling som er basert på markedsorienterte løsninger og effektivisering. Regjeringen vil mer over på samhandling, kompetanse og andre styringsformer – og har fått tilslutning til det gjennom et bredt flertall i Stortinget.

Men så har man også hatt noen store reformer, og la meg nevne to av dem. Nav-reformen har hatt en smertefull start – eller fødsel. Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til denne ene store reformen. Den andre er forvaltningsreformen, som skulle bli en stor demokratireform. Ble det en stor demokratireform, eller ble det bare en liten justering? Jeg vil gjerne ha den oppsummerende kommentaren fra statsråden.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:43:16]: Eg er veldig glad for Kristeleg Folkeparti si støtte gjennom heile perioden til den kursendringa som denne regjeringa har gjort – vekk frå marknadsorientering og over på, som representanten sa, samhandling og samordning som dei viktigaste stikkorda. Det er viktig, òg at vi leverer dei viktigaste tenestene gjennom offentleg sektor. Eg merka meg òg i innstillinga at Kristeleg Folkeparti har teke ganske markant avstand frå dei tre andre borgarlege partia i merknadene om konkurranseutsetjing. Det er sjølvsagt vi veldig glade for.

Når det gjeld forvaltningsreforma, meiner eg at ein undervurderer veldig det som ligg i ho. Om ein høyrer på debattane rundt om i dei ulike fylka knytt til alt som har med vegar, f.eks. riksvegar, å gjere, begynner det å gå opp for folk kva for store oppgåver som faktisk er delegerte nedover i systemet. Fylkespolitikarane kjem til å få ei veldig stor oppgåve knytt til noko som alle politikarar og innbyggjarar er opptekne av i dette landet, nemleg samferdsle. Det er ei viktig demokratioppgåve at det vert løyst lokalt. Ein må ikkje undervurdere alt det som ligg i forvaltningsreforma.

Vera Lysklætt (V) [10:44:33]: Hvordan ser statsråden og Regjeringen for seg at staten kan bli en mer miljøvennlig innkjøper?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:44:46]: Det ser vi for oss på følgjande måte: Vi har skjerpa regelverket i lov om offentleg anskaffing knytt til at innkjøparane skal ta miljøansvar. Eg har merka meg at der er det divergens spesielt mellom Framstegspartiets og Høgres merknader i denne saka, samanlikna med neste sak. I den neste saka skal vi behandle stortingsmeldinga om lov om offentleg innkjøp. Der har Framstegspartiet og Høgre valt å gå ut av ein fleirtalsmerknad, der komiteen presiserer at offentleg sektor gjennom dei store innkjøpa vi faktisk gjer – vi handlar for 270 milliardar kr kvart år – skal setje miljøkrav. Vi har hatt eit panel som har laga kriterium for korleis den enkelte innkjøparen kan stille dei miljøkrava knytt til både kjøp av hotelltenester, IKT eller kva det skal vere. Vi er veldig opptekne av det. Det vert følgt opp av konkrete råd og konkrete verktøy slik at ein faktisk får gjort det. Det å bruke innkjøpsregelverket er sjølvsagt ein sentral del av det. Vi er glade for å ha Venstre si støtte til det.

Ib Thomsen (FrP) [10:45:59]: Det var mange forventninger og mye håp knyttet til regionreformen. Ikke alt ble som forventet i den meldingen.

Saksordføreren sa at det ble lagt mye jobb ned i denne meldingen, St.meld. nr. 19, om forvaltningsreformen, og saksordføreren kom også inn på at det kanskje var noe av det viktigste man hadde behandlet denne perioden. Retorikken hans var noe overfladisk, og han oppsummerte vel med å si at dette var et diskusjonsnotat til regjeringspartiene. Men kan statsråden nevne noe hun vil framheve – f.eks. fire punkter som innbyggerne i Norge vil merke – ved denne meldingen som vi har til behandling i dag?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:46:43]: Ja, det gjer eg veldig gjerne.

Det viktigaste, trur eg, er det som representanten Arild Stokkan-Grande var inne på, at her tek ein den politiske styringa tilbake. Ein går frå marknadsstyring til folkemakt. Det er eit viktig grep. Det er det viktigaste overordna grepet. Eg vil òg nemne handlingane. Vi har brukt fire år på å snu skuta vekk frå meir og meir marknadsorientering, som det var under den førre regjeringa, sterkt støtta av Framstegspartiet, slik at vi no tar tilbake politisk styring og har politisk kontroll over viktige avgjerder.

Så har vi gjort vesentlege endringar når det gjeld den fragmenteringa og den desentraliseringa som vart gjord når det gjaldt alle verdas små og store avgjerder. Vi samordnar, og vi skaper ein heilskap no, både på tvers av organisasjonane og verksemdene og innanfor verksemdene, slik at det skal verte meir heilskap, slik at den enkelte innbyggjaren og næringslivet skal vite kva ein faktisk står overfor. Ikkje minst er brukarmedverknaden av ein heilt annan karakter. Ein skal vere med og påverke tenestene og vere mykje meir i direkte dialog, både med verksemder og med politikarar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ib Thomsen (FrP) [10:48:08]: Regionreformen, som vi behandlet tidligere denne perioden, ble ikke så vellykket som man hadde forventet og håpet. Forvaltningsmeldingen, som vi behandler i dag, er vel ikke noe av det mest spenstige vi har behandlet i Stortinget i denne perioden. Jeg vil ikke tro at innbyggerne vil merke stor forskjell på før og etter denne meldingen. Jeg tror ikke de store reformene fra denne regjeringen vil bli husket for noen verdens ting.

Fylkeskommunen skal visstnok framstå som det store navet i lokaldemokratiet – uten oppgaver, og nå med noen slitne veier, men uten penger til å drifte disse. Norge er et lite land, der det bør være tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer, stat og kommuner. Det ville være å styrke lokaldemokratiet og gi bedre tjenester. Å legge flere oppgaver til kommunen kan være nøkkelen til dette.

Det må være en målsetting å bedre åpningstidene i offentlig sektor, fordi offentlig sektor er til for å yte service for innbyggerne og ikke omvendt. Hvem er til for hvem, spør mange seg. Åpningstider i offentlige kontorer må være tilpasset det moderne mennesket. Service overfor den yrkesaktive delen av befolkningen bør prioriteres høyere. Det innebærer etter min mening en kombinasjon av bredere åpningstider og digitalisering av offentlig tjenesteyting.

Alle har ropt på bedre IKT-løsninger, og alle bør få det, også i offentlig sektor. Det kan gi redusert byråkrati og bedre tjenester. Bedre IKT-tjenester i forvaltningen vil være en pådriver til bedre tjenester til innbyggerne, også når det gjelder døgnåpen forvaltning.

Noen har vært innom elektronisk politianmeldelse på Internett. Det kan være en god løsning for innbyggerne, som kan slippe å ta seg fri fra jobben for å anmelde et tyveri. Politiet bør kunne frigjøre tid til å forebygge og etterforske vold.

I dag er det stor underrapportering når det gjelder vinningskriminalitet, f.eks. mindre tyveri. Mange velger ikke å anmelde tyveri på grunn av åpningstidene på lensmannskontorene og hos politiet – det er vanskelig å rekke det for en som jobber. Det er ikke mulig å anmelde via Internett. Over et år etter at det ble fremmet forslag om elektronisk politianmeldelse her i Stortinget, har det ikke skjedd mye.

I Danmark har man allerede i seks år kunnet anmelde visse tyverier elektronisk, altså over Internett. Internett har jeg stor tro på er kommet for å bli. Så her bør det satses.

Rolf Reikvam (SV) [10:51:22]: Det er ikke vanlig at jeg sitter igjen med sympati for og medfølelse med forvaltningen og statsråden etter en debatt i Stortinget. Men etter denne debatten må jeg si at jeg har stor medfølelse med forvaltningen.

Her er det laget en stortingsmelding som omhandler et viktig tema. Det er knapt berørt i debatten. Det går rett og slett ikke an. Her har vi hørt om fylkeskommunen og kommunesammenslåinger, vi har hørt om lensmannskontorer, om politikontor, osv. osv. Men selve styringssystemet i offentlig forvaltning har knapt vært berørt av talerne. Derfor var den merknaden vi skrev, berettiget. Den er ikke uttrykk for noen form for arroganse, men et forsøk på å få debatten inn på det sporet som meldingen legger opp til, og som meldingen forutsetter at debatten skal være – men som den ikke ble. Det var ikke uttrykk for noen form for arroganse, men faktisk en nødvendig påpeking.

Selv om det er utenfor saken, må jeg få kommentere: Både Høyre og Fremskrittspartiet utbasunerer med stor tyngde at forvaltningsreformen er mislykket.

Det er mulig den blir mislykket, men den er jo ikke iverksatt ennå! Den skal iverksettes fra 1. januar 2010, og så får vi se om den blir mislykket. En kan ikke i utgangspunktet utbasunere at den er mislykket – før en har sett hvordan det blir. Dette viser egentlig hvilket debattnivå vi er på. Dette er et viktig område, der vi burde ha diskutert styringssystemer i offentlig sektor og offentlig forvaltning.

Fremskrittspartiet vil gjerne privatisere – de brukte masse tid på å snakke om privatisering. Men jeg går ut fra at det ikke er den delen av offentlig forvaltning som er tema for denne meldingen, de ønsker å privatisere. Jeg går ut fra at Fremskrittspartiet ikke vil privatisere regjeringens forvaltningsapparat. Dette vil de kanskje kommentere.

Meldingen har et viktig tema: Hvilke styringssystemer vil vi ha? Er det regelstyring, er det markedsstyring – hva vil vi ha?

Ifølge Høyre er vi umoderne. Høyre elsker jo ordet «moderne». Hva det betyr, sier de ikke noe om, men det er et eller annet der, som er moderne, og noe som ikke er moderne. Jeg vil påstå at forvaltningen, slik den har utviklet seg – det som har skjedd der – er moderne, selv om det ikke har gått akkurat i den retning Høyre ønsket. Jeg ønsker at vi skal gå enda lenger når det gjelder å avvikle, og si at New Public Management er en dårlig måte å styre offentlig sektor etter – som er å styre ut fra konkurranse og ut fra ideer hentet fra det private næringsliv, der markedsstyring ligger i bunnen, der en splitter opp og lager enheter som skal konkurrere, og der en setter seg kvantitative mål.

Jeg tror ikke dette er en god måte å styre offentlig sektor på. Dette får ikke fram det beste i den enkelte ansatte og stimulerer ikke til innovasjon og kreativitet. Derfor må vi over på en måte å tenke ledelse og styring av offentlig sektor på som framelsker nettopp dette – og det blir på mange måter å si farvel til New Public Management.

Presidenten: Da sier presidenten farvel til Reikvam og ber Kari Lise Holmberg innta talerstolen.

Kari Lise Holmberg (H) [10:54:43]: Jeg må få si til Rolf Reikvam at i forbindelse med en melding må det være lov å ta opp temaer man savner, temaer som går rett inn i det grunnleggende i offentlig sektor og i statsforvaltningen.

Det vi i Høyre er opptatt av, er selvfølgelig at offentlig sektor løser oppgavene for befolkningen til beste for befolkningen – og mest mulig lønnsomt, totalt sett.

At jeg meldte meg på til et treminuttersinnlegg, var egentlig fordi statsråden – i svaret på min replikk til henne – framhevet IKT-løsninger og den digitale verden. Selvfølgelig er jeg enig i at vi hele tiden skal ha en utvikling på dette området som gjør det tilgjengelig for folk flest. Men det er med dette området som med andre områder: Vi blir ikke verdens beste med én gang. Det synes jeg statsråden godt kan ta litt inn over seg. Hvis man f.eks. ringer sitt ligningskontor for å få litt orden på økonomien, får man ikke snakke med noen lokalt – man får oppgitt at man må ringe andre steder. Man henvender seg forskjellige steder, mislykkes noen ganger, begynner på en ny runde – og blir til slutt nr. 54 i køen. Dette tjener jo teleselskapene bra på, men det er den enkelte bruker som må betale – med penger, med tid, og, totalt sett, også med krefter. Jeg har fått mange henvendelser om frustrasjon etter møte med offentlig sektor.

Jeg kunne godt tenke meg at statsråden kommenterte denne delen av den digitale virkeligheten, og hvordan hun kan forbedre de statlige etatene på dette området.

Tore Hagebakken (A) [10:56:58] (komiteens leder): Denne meldingen representerer en politisk høytrykksspyling av det som er igjen av høyremarinade i offentlig forvaltning. Men når marinaden er borte, kommer Fremskrittspartiet med malingsspannet og bred pensel – og det går i svart, helsvart. Det er ikke grenser for hvor tafatt de synes denne meldingen er – og så er det å repetere motstanden mot denne forvaltningsreformen.

Jeg synes det må være en grense for hvor langt en kan gå når det gjelder å framstille tingene annerledes enn de faktisk er – også på en politisk arena som Stortinget – nemlig at fylkeskommunene er uten oppgaver og uten penger. La oss ta dette med pengene først, f.eks. penger knyttet til oppgaven «øvrige riksveier». For 80 pst. av veinettet i Norge gjennomfører vi tidenes samferdselsløft. Vi ligger milliard på milliard over det nivået som Fremskrittspartiet tidligere bare var i nærheten av å tenke på. Når de nå bruker pengene på begge sider, og ikke tar noe ansvar for landets økonomi, er det liksom blitt andre tall.

Poenget er at fylkeskommunene får store oppgaver – ikke minst på veisektoren – og får overført betydelige midler, i form av både rentekompensasjonsordninger og frie inntekter, i tillegg til de pengene som brukes til disse formålene i dag. Og dette er bare begynnelsen – det skal jo trappes kraftig opp, i henhold til Nasjonal transportplan. Samtidig skal fylkesveiene få et løft. Det er vedtatt på landsmøtet i Arbeiderpartiet – og da har det lett for å bli slik. I hvert fall synes vi det er en fin arbeidsform. Fylkeskommunene får i tillegg en rekke nye oppgaver. Jeg nevner tippemidler, over 600 mill. kr, som fylkeskommunene skal fordele – heller ikke det er småpenger. Fylkeskommunene får helt og fullt ansvaret for fagskolene. En serie oppgaver gjør at fylkeskommunene vil stå sterkere som regionale utviklingsaktører.

For dem som ønsker markedsmakt, er det en fordel å få bort et demokratisk nivå, men for oss som ønsker folkestyre, er fylkeskommunene viktige. I Europa er det helt vanlig å ha tre nivåer, så dette er ikke noe særnorsk. Da er det heller ganske utypisk i europeisk sammenheng å gå for den løsningen som Fremskrittspartiet går for, en løsning som innebærer en dramatisk endring i kommunestrukturen. Én ting skal Fremskrittspartiet ha: Akkurat på det området er de i hvert fall ikke opptatt av hva folk mener, for der har de tenkt å kjøre rått.

Statsråd Heidi Grande Røys [11:00:22]: Eg teikna meg på talarlista for å kommentere noko som eg ikkje rakk i innlegget mitt.

Lat meg begynne med representanten Holmberg. Det eksempelet som representanten Holmberg tek opp, er heilt rett. Det er mange av oss som fortvilar over å måtte stå i kø, men det har på ingen måte noko med opningstidene å gjere. Det har heller ikkje med digitalisering å gjere. Det har å gjere med at dei ulike verksemdene, ut frå det som sannsynlegvis er kostnadseffektivt for dei, har valt ei løysing som er billigare enn å ha folk som kan svare for den einskilde verksemda. Med det alternative budsjettet Høgre legg opp til for offentleg forvalting, er vel det eit av dei vala som ein er tvinga til å gjere. Ein får altså ikkje i pose og sekk.

I 2004 hadde Lånekassa 70 000 telefonoppringingar i veka. Etter at dei valde å bruke pengane på å lage nye, digitale løysingar, er dei no nede i 25 000 oppringingar i veka. Dei har spart 80 årsverk. Det er heilt i tråd med det Høgre og andre har vore inne på her. Vi må spare årsverk i offentleg sektor. Vi må jobbe meir effektivt, slik at vi brukar menneske til dei oppgåvene og dei tenestene som må løysast av menneske i framtida.

Når så mange færre faktisk ringjer inn, kan ein ikkje på same tid ha ei forventing om at Lånekassa skal utvide opningstidene sine, som er ein konsekvens av Høgre og Framstegspartiet sitt forslag i innstillinga. Ein får ikkje i pose og sekk. Ein lyt ta eit val. Vi har teke eit val, og det valet har innbyggjarane sett stor pris på. Lånekassa har altså 50 000 færre oppringingar i veka. Folk gjer oppgåvene i Lånekassa på nettet, slik som i ein vanleg nettbank, og når det passar ein sjølv. Det er altså brukarvenlegheit, og det er servicevenlegheit over ein låg sko.

Representanten Holmberg var òg inne på at det har skjedd lite dei siste fire åra, og at det er svak innovasjonsevne i offentleg sektor, som ho sa. Lat meg ta eit eksempel: Då eg vart statsråd i 2005, arva eg eit forslag frå Morten Meyer om korleis vi skulle forme ut eID i offentleg sektor, noko som er grunnlaget for at vi kan digitalisere stadig fleire tenester, ikkje minst dei personsensitive. Det var ein marknadsmodell. Vi gjekk i gong og arbeidde vidare med han. Men det var ikkje vi som ikkje ville ha den modellen. Marknaden ville ikkje ha han. Vi måtte avvikle heile modellen. Vi sette i gong våre eigne byråkratar til å lage ein ny modell. No har vi 1,2 millionar brukarar av offentleg elektronisk ID. Så innovasjonsevna i offentleg sektor er absolutt til stades. Vi må ikkje underkjenne det arbeidet som faktisk vert gjort.

Så skal eg berre kvittere ut Ib Thomsen, som spurde om når det skal verte mogleg å få melde frå over nettet. Det kjem. Politidirektoratets arbeid med ny elektronisk løysing for publikumskontakt i politiet, under dette ny nettløysing, skal lanserast primo september. Det skal vere mogleg å melde frå om enkle lovbrot med ukjend gjerningsmann, som tjuveri av mobiltelefonar, syklar osv., etter modell av Sverige og Danmark. Ein har òg ambisjonar på sikt om å bruke Altinn-løysinga for å utvide nettopp det digitale tenestetilbodet.

Åge Starheim (FrP) [11:03:46]: Representanten Tore Hagebakken svinga seg til dei store høgdene, som han ofte brukar å gjere. Det er Framstegspartiet og Høgre som får smake pisken. Hagebakken snakka om den store vegsatsinga i fylka. Ja, det er mogleg, men fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane har i ei innstilling til fylkesutvalet no skrive at ein har ikkje ti øre å bruke for å ta igjen etterslepet på vegsektoren. Då må det vere eit eller anna som er gale. Etter det som eg har høyrt, er stillinga ikkje noko særleg betre i våre nabofylke heller.

Statistisk sentralbyrå, som også Hagebakken brukar å skryte hemningslaust av, presenterte sist måndag ei oversikt over kommuneøkonomien. Der viser det seg at kommunane sin økonomi i 2008 hadde det dårlegaste resultatet som Statistisk sentralbyrå nokon gong har målt. Årsaka til nedgangen i brutto driftsresultat er at auken i driftsutgiftene var klart høgare enn auken i driftsinntektene. Det viser offentlege tal. Då må eg spørje: Kva er årsaka til at Statistisk sentralbyrå ikkje har greidd å finne den fantastiske kommuneøkonomien som regjeringspartia skryter av?

Så avslutta Hagebakken med at Framstegspartiet iallfall har gjort seg skuldig i ikkje å bry seg om folkeviljen når det gjeld kommunesamanslåing. Då har Hagebakken ikkje registrert at det no er presentert ein statistikk som viser at 51 pst. av folket vil ha større kommunar. Då spør eg: Kva er det som er så gale med det?

Så vil eg presisere heilt til slutt at Framstegspartiet ikkje har noko framlegg, heller ikkje i sitt program, om at vi skal slå saman kommunar med tvang. Vi held oss framleis til folkeviljen, og vi seier at det skal vere ei folkeavrøysting før ein slår saman kommunar.

Tore Hagebakken (A) [11:06:44]: Også vi i Arbeiderpartiet sier i vårt program at det er behov for endringer i kommunestrukturen. Nå er vi ganske på siden av det saken egentlig handler om, men alt henger sammen med alt, og det demonstrerer vi til fulle i dag.

Det er klart at hvis en skal kutte ut mellomnivået, altså det regionale nivået, og hvis en mener at det fortsatt skal være et snev av demokrati, og at det er den lokale kunnskapen og helhetstenkningen som skal ligge til grunn for de politiske prioriteringer, må en lage temmelig store kommuner hvis en skal få effektivitet og få dette til å fungere. Da er det ingen vei utenom å bruke tvang. Det betyr at den løsningen som Fremskrittspartiet står for, ikke holder vann, hvis en samtidig sier at en ikke vil bruke tvang. En får ikke så store kommuner i Norge uten å bruke tvang.

Så vil jeg kort si om kommuneøkonomien at jeg er klar over at 2008 var et krevende år av forskjellige årsaker – finanskrisa slo inn, lønnsoppgjøret ble kostbart, men de som har fått økte lønninger, fortjener det jo. Samtidig er det slik at det opplegget som nå er lagt fram i forbindelse med revidert, og kommuneproposisjonen, på 5,3 milliarder kr, er like mye i én kommuneproposisjon som Erna Solberg som kommunalminister foreslo i løpet av fire år, den gangen Fremskrittspartiet var forhandlingspart. Fremskrittspartiet fikk dratt det litt opp, men det er ikke mye å skilte med, sett i forhold til de summer vi opererer med nå. Men kommunene trenger hver eneste krone som vi nå sørger for.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:08:44]: Jeg deler representanten Hagebakkens betraktninger om at vi nå beveger oss litt på utsiden av kjernen av det vi egentlig skulle diskutere i dag. Samtidig trekker man opp en del viktige ting som jeg går ut fra vi også kommer til å fortsette å debattere i morgen. Men man går noe langt når man ser den forrige regjeringens og tidligere statsråd Erna Solbergs satsing på kommunene som synonymt med det Fremskrittspartiet står for.

Fremskrittspartiet befant seg i opposisjon i forrige periode. Vær klar over at Fremskrittspartiet i hele inneværende periode har foreslått ytterligere midler til kommunene – utover Regjeringens egne forslag. Fremskrittspartiet er det partiet som klarest og tydeligst har ønsket å styrke kommuneøkonomien, og selv om vi legger til grunn et annet system, innser vi at vi inntil videre må forholde oss til det systemet som faktisk eksisterer i dag, men det er en betydelig styrkning i forhold til Regjeringens opplegg. Sist, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, foreslo Fremskrittspartiet en økning på 4,8 – nesten 4,9 – milliarder kr utover Regjeringens opplegg.

Så til kommunesammenslåing. Jeg vet ikke hva man baserer seg på, men det er ikke slik at Fremskrittspartiet – selv om man prøver å gi inntrykk av det – ønsker tvang i forbindelse med kommunesammenslåing. Men representanten Hagebakken sier jo ganske mye selv når han sier at behovet for kommunesammenslåing klart er til stede. Så finnes det altså måter man kan gjøre det på som ikke handler om å bruke pisk, som ikke handler om å bruke tvang, som ikke handler om å presse – hadde jeg nær sagt – kommunene til å gjøre noe de stritter imot. Det er bare å se seg litt rundt i Norden – se til våre naboland, til Danmark ikke minst, som klarte å få til en prosess som fikk kommunene med på lag. Det er i den retning man bør tenke. Da er det ikke nødvendig å bruke pisk i det hele tatt.

Jeg tror de aller fleste også i Kommune-Norge – lokalpolitikere generelt, forstår problemstillingen og forstår at for å få ytterligere oppgaver, for å kunne utøve sin rolle i lokaldemokratiet best mulig trenger man større og mer robuste kommuner. Jeg håper det er en forståelse blant de største partiene i denne salen for at man bør jobbe i den retning. Men å gjøre dette til en kamp hvor man bruker pisk og tvang, er selvfølgelig fullstendig uaktuelt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.