Carl I. Hagen (FrP) [15:55:41] (ordfører for saken): Som saksordfører for Riksrevisjonens årsmelding de siste fire årene vil jeg bare knytte noen få kommentarer til Riksrevisjonens rolle i samfunnet. Det har vært noe som har opptatt meg helt siden jeg kom hit første gang, i 1974. Da laget jeg forslag til statsbudsjett for 1975 – alene, uten rådgivere og uten kolleger. Det var ganske artig. Det var første gang jeg styrket Riksrevisjonen, fordi jeg ønsket økt kontroll med forvaltningen. Jeg er glad for at Riksrevisjonen siden den gang er styrket vesentlig og har fått en helt annen plass i det norske samfunnet.

Gjennom en del reformer i 1992 og ved etableringen av kontroll- og konstitusjonskomiteen i 1993 fikk også Riksrevisjonen mer adgang til og pålegg om å komme med forvaltningsrevisjoner, i tillegg til Dokument nr. 1. Jeg synes utviklingen med forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen har vært positiv. Nå ligger de på et antall fra 12 til 15 pr. år og behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen og av Stortinget. Riksrevisjonens rolle i forhold til kontrollapparatet er styrket vesentlig i den tiden jeg har hatt gleden av å være i Stortinget, uten at jeg skal si at jeg har hatt noe spesielt med det å gjøre her i denne sal. Men jeg synes at det er en observasjon som jeg som saksordfører for Riksrevisjonens årsmeldinger har lyst til å frembringe.

Jeg håper at Riksrevisjonen fortsatt vil være styrket, for i takt med at forvaltningen, regjeringen – den utøvende forvaltning – stadig får mer makt til å avgjøre saker av stor betydning for både firmaer og innbyggere, er det av avgjørende betydning at vi har et kontrollapparat og en forsvarlig forvaltning. Samtidig som man gir økt makt til den offentlige forvaltning, må man styrke Riksrevisjonen, styrke kontrollapparatet, som også er Sivilombudsmannen, og i den senere tid, det arbeidet de hemmelige tjenester, EOS-utvalget, utfører, slik at det er balanse i samfunnet, mellom dem som utøver makt og kontrollapparatet, for å hindre mest mulig maktmisbruk.

I Frøiland-utvalget hadde jeg gleden av å fremme forslag om å endre litt på sammensetningen av Riksrevisjonen. Jeg synes kanskje det kan være på sin plass med en riksrevisor som er utnevnt uavhengig av det politiske, og som i realiteten omtrent ikke kan avsettes, for å sikre Riksrevisjonens uavhengighet. En partipolitisk oppnevnt riksrevisjon, der det største partiet som regel får lederen, altså den fast ansatte og daglige leder av Riksrevisjonen, kan i realiteten medføre problemer med partipolitiske bindinger. Mine personlige refleksjoner er at det hittil ikke har skjedd noe misbruk på dette området. De som har bekledd stillingen som riksrevisorer, har opptrådt partipolitisk nøytralt. De har opptrådt som kontrollører, uavhengig av personlige og partipolitiske synspunkter. Det er av avgjørende betydning. Jeg håper selvsagt derfor at vi ikke vil få noen bindinger eller reaksjoner ved valg av riksrevisjonskollegium som kan skape mistanke om at noen ønsker å få en riksrevisjon som er noe mer lydig og noe mindre uavhengig enn det vi har erfart i de senere år.

Som saksordfører for Riksrevisjonens årlige meldinger de senere år ønsket jeg å komme med disse generelle synspunktene. Jeg viser for øvrig til komiteens innstilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Den reglementsmessige tid for formiddagens møte er omme. Nytt møte settes kl. 18.