Vigdis Giltun (FrP) [12:17:50]: Jeg tillater meg å stille statsråden følgende spørsmål:
«Sykepengeutbetalingene og antallet uføre øker. Pasienter med muskel- og
skjelettlidelser utgjør nesten halvparten, og når det gjelder denne gruppen, er det
tydeligvis et stort forbedringspotensial for å kunne holde folk i jobb.
Hvilke målrettede tiltak mener statsråden er iverksatt for å bremse utviklingen av
langtidssykdom hos pasienter med muskel- og skjelettlidelser, og tror statsråden at
ventetidene i helsesektoren er med på å bidra til at flere ikke er i arbeid?»
Statsråd Rigmor Aasrud [12:18:25]: Sammen med partene i arbeidslivet ble Regjeringen i 2006 enige om å innføre tettere
oppfølging av sykmeldte. Dette omfatter oppfølgingsplaner fra arbeidsgiver,
gjennomføring av dialogmøter med den sykmeldte og målrettede tiltak for å få de
sykmeldte raskere tilbake i arbeid.
Evalueringen av IA-avtalen som forelå i juni 2009, konkluderte med at mange
virksomheter opplever at oppfølgingsrutinene er den riktige måten å arbeide på for å
få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Selv om den siste tids økning i sykefraværet er
svært bekymringsfull, kan en ikke ut fra det konkludere med at oppfølgingen ikke har
effekt. Det er også en lang rekke andre faktorer som påvirker utviklingen i
sykefraværet.
Forebygging av muskel- og skjelettplager er et høyt prioritert område. Den
arbeidsmiljørettede strategien er å sørge for at virksomhetene gjennom et systematisk
HMS-arbeid selv forebygger helseskader og sykdom. Myndighetene gjennomfører tilsyns-
og veiledningsaktiviteter i utsatte bransjer og virksomheter for å forebygge
arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og legge til rette for arbeidstakere som
har fått muskelskader.
Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud er rettet mot alle diagnosegrupper.
Personer med muskel- og skjelettlidelser er en stor og sammensatt gruppe. Å finne en
god balanse mellom arbeid og sykdommens begrensninger er viktig i kartleggingen av
hvilke tiltak som kan øke den enkeltes mulighet for å fungere i jobb.
I 2007 innførte Regjeringen en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester
for å bringe personer som mottar sykepenger, raskere tilbake til arbeidslivet. Den er
omtalt som «Raskere tilbake»-ordningen. Ordningen omfatter tilbud om individuell
oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering og tilbud om behandling i
spesialisthelsetjenesten. Siden oppstart av ordningen er det til sammen rundt 60 000
personer som er henvist til tjenester knyttet til «Raskere tilbake» i Arbeids- og
velferdsetaten og i spesialisthelsetjenesten. Ordningen er nå under evaluering. Med
det nye personidentifiserbare pasientregisteret vil det på sikt være mulig å se
nærmere på sammenhenger mellom ventetid og sykefravær, noe vi ikke har sikker kunnskap
om i dag.
Vigdis Giltun (FrP) [12:21:00]: Jeg takker for svaret og er enig med statsråden i at alt som skjer på arbeidsplassen,
er viktig. Vi er også veldig spent på resultatet av tiltaket «Raskere tilbake».
Jeg vil gå litt tilbake til spørsmålet mitt om ventetider har betydning for
sykmeldingsperioden og det å bli ufør. Overlege Ivar Rossvoll fra Trondheim har sett
på dette med ventetider i en doktoravhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet. I doktorgradavhandlingen framkom det at mange som ventet på behandling av
lidelser i muskel- og skjelettsystemet gjennom operasjon, var sykmeldte i deler av
ventetiden, og at ventetidens lengde virket inn på muligheten for å komme tilbake i
arbeid. Sannsynligheten for å være tilbake i arbeid ett år etter operasjonen var ni
ganger mindre for de pasientene som hadde ventet ett år, enn for dem som fikk
behandling etter én måned.
Jeg spør da statsråden: Mangler Nav et viktig verktøy i verktøykassa si når det ikke
er de som kan være med og bidra til at alle disse sykmeldte pasientene får stilt
diagnosen raskt og får rask behandling?
Statsråd Rigmor Aasrud [12:22:07]: Jeg er enig med Giltun i at det er viktig at vi har fokus på sammenhengen mellom
ventetider og sykefravær. Derfor er jeg svært glad for at Stortinget nå har vedtatt et
nytt lovverk der vi får et personidentifiserbart pasientregister på plass, slik at vi
kan få mer kunnskap om disse sammenhengene.
Så har Regjeringen gjennom flere år økt behandlingskapasiteten i helsevesenet. Jeg er
sikker på at det bidrar til at mange flere får behandling. Men jeg er enig i – igjen –
at vi må jobbe mer med å se på disse sammenhengene slik at vi raskere kan få folk i
jobb.
Vigdis Giltun (FrP) [12:22:49]: Jeg takker for svaret. Jeg tolker det positivt at man ser at det er en sammenheng
her, og at det er viktig at pasienter kommer raskere til behandling.
I dag er det slik at det man sparer i helseforetakene ved ikke å gi radiologiske
undersøkelser og utredning i tide, får man igjen i form av økt sykepengeutbetaling.
Når en slik undersøkelse og utredning bare koster et par dagers sykepenger, er det et
paradoks at pasienter venter to–tre måneder før de i det hele tatt blir satt på
venting til behandling. I det store bildet bør man ha med seg dette når en så stor
gruppe som 44 pst. av de sykmeldte uføre er i denne gruppen.
Jeg hadde også håpet at man kunne se på nye behandlingsformer i det offentlige
tilbudet, som f.eks. naprapater, og å lage forsøksprosjekter for å utvide
behandlingstilbudet til denne gruppen, så flere kan være i jobb og slippe å komme i
den uheldige situasjonen at de blir uføretrygdet.
Statsråd Rigmor Aasrud [12:23:55]: Jeg velger å tolke representanten Giltun på den måte at også hun ser at ordningen
«Raskere tilbake» har vært vellykket. Regjeringen vil ta med seg det i det videre
arbeidet med denne ordningen.
Så har representanten noen kommentarer knyttet til behandlingsformer. Det er et
spørsmål som i større grad ligger under helseministerens ansvarsområde. Det å ha et
vidt spekter av muligheter for dem som er utenfor arbeidslivet til å få behandling,
tror jeg er viktig. Gjennom ordningen «Raskere tilbake» har mange fått nye muligheter
til å få tilstrekkelig behandling.