Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Freddy de Ruiter (A) [10:08:13]: (ordfører for saken): Stortinget skal i dag behandle styrking av slepeberedskapen på Sørlandet. Kystverkets budsjett for 2010 foreslås økt med 127 mill. kr for å dekke slepebåtberedskapen i Nord-Norge og på Sørlandet.

Imidlertid har det vært ønskelig å få på plass en beredskap med et døgnbemannet slepefartøy på Sørlandet så raskt som mulig. Anbudsrunde har vært gjennomført, med forbehold om Stortingets samtykke.

Komiteen er enig i at det er viktig å få på plass en døgnkontinuerlig slepebåtberedskap langs sørlandskysten så raskt som mulig, og velger derfor å behandle denne saken svært raskt, slik at dette kan iverksettes straks.

Som austegd og sørlending er jeg glad for at vi nå får en slepeberedskap som i større grad enn tidligere gjør det mulig å unngå ulykker eller redusere mulig ulykkesomfang. Jeg er glad for at Regjeringen med dette forslaget imøtekommer alle dem som har påpekt nødvendigheten av en styrket beredskap langs sørlandskysten. Denne delen av kysten er sterkt trafikkert. Spesielle strømforhold gjør også sørlandskysten sårbar for svært rask spredning av eksempelvis olje hvis en ulykke inntreffer. Tilgjengelig og godt nok utstyr er også vesentlig for å håndtere f.eks. oljeutslipp. Jeg imøteser derfor en fortsatt fokusering på tilstrekkelig med depoter og utvikling av best mulig oljevernutstyr.

Det er også viktig at ressurser ses i sammenheng og utnyttes best mulig. Jeg viser i den forbindelse til at en nå langs sørlandskysten også vil kunne dra nytte av Kystverkets egne fartøyer, og søke samarbeid med Kystvakten hvis situasjonen skulle tilsi det. Det er også for Kystverket mulig å be andre fartøyer om assistanse hvis det skulle være påkrevd.

Jeg er også glad for den økende fokuseringen på ulykkesforebyggende arbeid. Vi ser at arbeidet med seilingsleder er godt i gang, og ser fram til at dette kommer på plass flere steder langs kysten.

Det er også viktig å holde trykket oppe vedrørende tungoljediskusjonen. Jeg er glad for at Norge er tydelig i dette spørsmålet internasjonalt.

Avslutningsvis vil jeg igjen bemerke at det er svært positivt at en får en solid slepeberedskap på Sørlandet, og at dette blir iverksatt umiddelbart etter vedtak her i dag.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [10:11:10]: Det er forferdelig at det måtte en ulykke til før Regjeringen innrømmet at beredskapen heller ikke langs sørlandskysten var som den burde være, til tross for at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har påpekt dette. Senest i juni sa statsråd Solheim, på et spørsmål fra Fremskrittspartiet, at beredskapen var god nok, og at den ikke behøvde å skjerpes. Så feil kan man ta, eller så vanskelig er det å innrømme feil.

Det gode i dette er at Regjeringen i dette tilfellet har lært av sine feil, og at de nå, i alle fall i ord, ønsker å bedre sikkerheten langs sørlandskysten. Jeg håper at vilje og økonomi til å få beredskapen på plass på hele sørlandsstrekningen også er til stede.

Når det gjelder beredskap, mener jeg at føre var-prinsippet må gjelde. Det er for sent når ulykken er ute, at man i ettertid må utrede hva man burde ha gjort på forhånd. Det er derfor vi i Fremskrittspartiet i årevis har snakket om beredskap langs hele kysten. Føre var-prinsippet er vel særdeles viktig når det gjelder denne type beredskap.

Sørlandskysten er for øvrig mer enn kysten fra Kristiansand og vestover mot Rogaland. Aust-Agder har – ja, er – også sørlandskysten. Derfor er det viktig at også Aust-Agders kyst blir prioritert når det snakkes om beredskap langs sørlandskysten. «Hjemmehavner» for den nye slepebåten er, etter svar jeg har fått av to statsråder, alternering mellom Kristiansand og Farsund. Det gjør meg bekymret at Aust-Agder og vår flotte kyststripe ikke er nevnt i denne sammenheng, selv om enkelte hevder at slepebåten skal operere helt til Risør.

Det blir viktig i tiden fremover å få på plass en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap med forpliktende finansiering – for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy. Vi må ha tilstrekkelig med slepebåtkapasitet, og vi må være helt sikre på at denne kapasiteten er tilgjengelig. Dette gjelder for øvrig ikke bare på Sørlandet, men langs hele den norske kyst, og særlig ved de kyststrekninger hvor skipstrafikk, værforhold eller andre forhold tilsier slik beredskap. Derfor har Fremskrittspartiet i eget representantforslag fremmet nettopp dette.

Jeg er glad for at fartøyet «BB Connector» nå blir å finne i farvannet sør i landet, ja på hele sørlandskysten. Jeg er glad for at det blir døgnbemannet, og for at fagfolk sier at det fyller de kriterier som er lagt til grunn for et slikt fartøy. Jeg gleder meg til å se at beredskapen i fremtiden blir ytterligere skjerpet langs hele den norske kyststripen.

Øyvind Halleraker (H) [10:14:07]: I Høyre er vi også positive til denne saken. Det er viktig å få på plass slepebåt på Sørlandet så snart som mulig. Derfor har vi også stilt oss positive til den raske behandlingen som det er lagt opp til. Det er vel nesten rekord at vi har en såpass kjapp behandling av en sak i Stortinget. Men det må ikke bli noen vane for Regjeringen å tro at man kan komme med saker og få dem pumpet igjennom systemet så raskt. Det er selvfølgelig fordi vi ønsker å få dette på plass før høststormene og slik kan få sikret beredskapen så fort som mulig, at vi har stilt oss positive til dette. Det ligger også i saken en fullmakt til å inngå en fireårig avtale, og da skulle dette være på plass og i betryggende former framover.

Men slepebåtberedskap er det også behov for andre steder i landet, både Midt-Norge, Vestlandet og østlandsområdet mangler fortsatt denne beredskapen. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan komme med noen signaler på når dette kan skje. Det er det veldig mange mennesker i Norge og langs kysten som venter på.

Jeg har også lyst til å bruke litt av innlegget mitt på å gi honnør til Redningsselskapet. Vi har i høring nå nylig fått vite at de faktisk opererer som en slags førstelinjetjeneste i dette arbeidet. Det er slik at veldig ofte er Redningsselskapets båter nærmere havarister enn store slepebåter og ofte greier de å holde havaristene av land, før det kommer større fartøy til. Det er en virksomhet som kanskje ikke så mange vet om. Det er derfor veldig viktig at Redningsselskapets skøyter er operative.

Det er synd at Regjeringen ikke verdsetter denne innsatsen og ikke følger opp budsjettønsket deres for 2010. Her er det jo slik at Redningsselskapet har bedt om 71 mill. kr og får 42 mill. kr, som altså representerer 10 pst. av deres samlede budsjett. Konsekvensen er at de må redusere fra 26 til 24 redningsskøyter.

Jeg vil varsle at Høyre vil komme tilbake til akkurat dette under vårt budsjettforslag.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:17:10]: : Senterpartiet er veldig glad for at vi får på plass en styrking av slepebåtkapasiteten på Sørlandet. Sjøtransporten representerer både en miljøvennlig og en kostnadseffektiv transportform. Samtidig kan det være forbundet med miljømessige trusler når uhell inntreffer, noe vi har sett noen eksempler på i det siste som har vært veldig uheldige. Derfor er det nå veldig viktig å få styrket den statlige slepebåtberedskapen.

Senterpartiet ønsker å stimulere til vekst i sjøtransporten, samtidig som sjøsikkerheten og forebyggende tiltak mot uønskede hendelser må styrkes. Da er den statlige oljevernberedskapen veldig viktig. Oppfølging av planrammer og prioritering av Nasjonal transportplan 2010–2019 er viktig i så måte. Der vil en øke bevilgningene til fiskerihavner og annen maritim infrastruktur.

Vi må styrke overvåkings- og varslingssystemet for havområdene og beredskapen mot forurensing til sjøs. Vi må jobbe videre med å etablere seilingsledere langs hele kysten.

For Senterpartiet har det vært veldig viktig å få på plass seilingsleder langs kysten for fartøy med farlig last. For Kirkenes og Røst er det nå vedtatt korridorer langt vekk fra kysten, og det arbeides videre med korridorer videre. Det vil være viktig for de områdene vi snakker om i dag, for den flotte kysten som vi har på Sørlandet, og for områdene lenger nordover mot Røst.

En del transport må foregå i kystnære farvann, og da må vi ha på plass kompetanse lokalt, og oljevernutstyr må være strategisk plassert. Vi er derfor veldig tilfreds med at man nå får styrket slepebåtberedskapen og får en bedre beredskap på Sørlandet. Men vi mener også at det må jobbes videre med å styrke oljevernberedskapen og utvikle den i tråd med miljørisikoanalyser, utstyrsvurderinger og trafikkutviklingen langs kysten. Nytt utstyr må utvikles. Derfor må samspillet mellom maritim næring, FoU og aktører på utviklingssiden styrkes.

En mulighet kan være å styrke Arena-programmene gjennom Innovasjon Norge, en annen kan være å styrke det nylig etablerte Forskningsløft i nord, for å styrke den FoU-utviklingen som skal være.

Vi mener fra Senterpartiets side at det er behov for et bedre samarbeid mellom alle aktører på maritim side, uansett om det er på offentlig side eller det er de som benytter havet til daglig. Jeg tror at både fiskerflåten, Redningsselskapet og Hurtigruten kan være viktige bidragsytere i så måte, og jeg forutsetter at alle krefter må kunne samordnes, sånn at vi skal ha et best mulig vern for en ren kyst.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:20:11]: (leiar i komiten): Kristeleg Folkeparti er veldig glad for at vi no får på plass ein betre statleg beredskap på Sørlandet. Dette er ei sak som det har vore eit stort engasjement for på Sørlandet, og den bodskapen som Regjeringa har kome med nettopp på dette området, trur eg blir teken veldig godt imot. Eg er derfor glad for at komiteen på ein så god og fleksibel måte har behandla saka og så hurtig, sjølv om eg vil vere veldig tydeleg på – som òg representanten Halleraker var – at dette ikkje skal vere sedvane for måten me behandlar saker på i komiteen.

Når det er sagt, så er det òg tydeleg at grunnen til at denne saka kom, var ulykka med «Full City» utanfor Langesund. Miljøvernminister Erik Solheim sa i Stortinget så seint som den 18. juni 2009 at det ikkje er behov for statleg slepebåtberedskap i Sør-Noreg. Regjeringspartia, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, avfeia også opposisjonen si bekymring i budsjettinnstillinga frå fjoråret. Det er med bekymring eg les budsjettinnstillinga frå hausten 2008, der komiteens fleirtal, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, uttrykkjer at dei «er særdeles tilfreds med den opprustingen av oljevernberedskapen som er foretatt de siste årene». Dette var altså eitt år tilbake i tid. Da synest eg det var mykje klokare det medlemmene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre sa:

«Disse medlemmer peker på at oljevernberedskap må ses i nær sammenheng med forebyggende sjøtrygghet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at nødvendig og riktig utstyr er på plass.

Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken.»

Når det er sagt, er me glade for at slepebåtkapasiteten på Sørlandet no er blitt forbetra, og at me har fått dette anbodet gjennomført. Det som no er viktig, er at me i andre delar av landet kan forbetre denne kapasiteten. Eg er glad for det Regjeringa har fått til, sjølv om eg var skuffa over dei signala som ho sende eitt år tilbake, og òg dei som blei gitt før sommaren. Det viser at i denne saka har det vore god grunn for Regjeringa til å lytte til opposisjonen. Det har blitt eit lykkeleg resultat i så måte.

Borghild Tenden (V) [10:23:20]: Venstre er også positive til at det omsider legges opp til å få på plass en døgnbemannet slepebåtberedskap langs kysten av Sørlandet. Det er et viktig bidrag for å styrke sjøsikkerheten og miljøarbeidet i et av de mest trafikkerte havområdene våre. Det er imidlertid et tankekors at dette forslaget fra Regjeringen kommer så å si rett etter «Full City»-forliset, som også representanten Hareide var inne på. Dette er tross alt en sak som Stortinget har tatt opp ved en rekke anledninger, og som har vært gjenstand for stor bekymring blant befolkningen langs sørlandskysten. Regjeringens forslag er godt, men det kommer dessverre litt sent.

I forrige stortingsperiode etterlyste Venstre en døgnbemannet slepebåt utenfor sørlandskysten gjentatte ganger. Vi tok dette opp med daværende statsråd i spørretimen både i 2007 og 2008. Jeg vil gjerne få sitere et utdrag fra spørsmålet fra tidligere storingsrepresentant Anne Margrethe Larsen den 22. oktober 2008:

«Det er gått mer enn tre år siden «Fjord Champion» havarerte utenfor Søgne i Vest-Agder, men heller ikke i dette statsbudsjettet kom penger til bedre beredskap langs sørlandskysten. Folk spør nå om en ny alvorlig ulykke må skje, før bedre beredskap er på plass. Lekkasje fra en av de mange oljetankerne som passerer i Skagerrak, vil gi svær forurensing.»

Tilbakemeldingene den gang, både i 2008 og 2007, var negative, og vi ble forsikret om at dette var et område som det ble jobbet med. Så sent som i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009 ble det fra en samlet komité, som det også ble sagt her tidligere, pekt på behovet for å få på plass en slepebåtberedskap langs sørlandskysten, og det ble også etterlyst en plan for opptrapping av denne beredskapen. Heller ikke denne gangen tok regjeringen initiativ til å gjøre noe med situasjonen.

Når denne saken kommer til votering i dag, vil altså Stortinget gjøre endringer i statsbudsjettet for 2009 – det samme statsbudsjettet som komiteen uttrykte sin bekymring til for manglende slepebåtberedskap. Nå vil det altså bli stilt midler til disposisjon for å gjøre noe med dette. Det er naturligvis veldig bra, men det er fra Venstres ståsted åpenbart at regjeringen ikke har vært lydhør nok og tatt bekymringene fra lokalbefolkningen på ramme alvor, ei heller de faglige anbefalingene om behovet for å styrke beredskapen i et av våre mest trafikkerte havområder. Dessverre fikk mange rett i at det måtte en ulykke til for å få Regjeringen til å reagere.

Bondevik II-regjeringen la i 2005 fram St.meld. nr. 14 for 2004–2005 om sjøsikkerhet og oljevernberedskap med 43 konkrete forslag til en styrking og opptrapping av oljevernberedskapen. Den rød-grønne regjeringen har ikke fulgt dette godt nok opp. Det har gått for sakte, og bevilgningene har vært for puslete. I forrige periode foreslo Venstre å styrke oljevernberedskapen langs kysten med over 170 mill. kr for å bøte på regjeringens manglende initiativ på dette området.

Vi har fått en ny fiskeri- og kystminister, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å gratulere statsråden med jobben. En ny statsråd gir også nye muligheter. Jeg vil derfor utfordre statsråden på om hun – han i dag – vil komme til Stortinget med en konkret plan for styrking av beredskapen mot akutt forurensing med mål om å avverge liknende katastrofer som «Full City»-forliset i framtiden.

Presidenten: Jeg gir da ordet til statsråden, som åpenbart er en han, Erik Solheim, som møter i fiskeriministerens sykdomsfravær.

Statsråd Erik Solheim [10:27:43]: La meg først takke presidenten for den klargjøringen. Etter tre år sammen i regjering var det en nyttig klargjøring!

La meg også si at jeg skal viderebringe hilsenen til fiskeriministeren, som dessverre hadde sykdomsforfall i dag. Jeg stiller fordi Regjeringen ønsket å være like fleksibel som Stortinget. Når Stortinget har vært fleksibelt og fått denne saken igjennom på rekordtid, var det viktig at også Regjeringen var fleksibel. Derfor stiller jeg i hennes sted. Men la det ikke være noen tvil om hvem som er fiskeriminister og har ansvar for oljevernberedskapen.

Dette er, slik jeg ser det, en veldig god dag for Sørlandet. Men det er også en veldig god dag for Stortinget, fordi det at Stortinget har evne til å være fleksibel og behandle en slik sak raskt, tror jeg samsvarer veldig med hva folk på Sørlandet ønsker skal skje, og hva som er en bred oppfatning i det norske folk. At man da klarer å ta en slik sak ut etter Regjeringens forslag og behandle den på denne måten, står det stor respekt av. Jeg vil også forsikre representanten Halleraker om at dette ikke skal bli vanlig praksis. Men det er et eksempel på godt samarbeid mellom Regjeringen, som leverer premissene, og Stortinget, som raskt leverer i denne saken. Det er fint. Det er også gledelig, selvsagt, at det er en samlet komité, et samlet storting, som står bak det som nå gjøres.

Så ligger det i komitéinnstillingen merknader knyttet til ytterligere behov for opptrapping på dette området. La meg bare si at det i 2010-budsjettet fra Fiskeri- og kystdepartementet er varslet at det arbeides med slepebåtberedskapen på Vestlandet. I tillegg fremmes det forslag om at slepebåtberedskapen i Nord-Norge skal etableres med tre helårs innleide fartøy over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett fra 2010. Disse tiltakene kommer i tillegg til det som Regjeringen tidligere har fått gjennomslag for, som opprusting av de statlige beredskapsdepotene langs kysten. Kystverket leverte i 2006 en statusrapport for oljevernmateriell i statlige depoter langs kysten, med en tilrådd utskiftingsplan fram mot 2010.

I budsjettene for 2006 til 2009 er dette fulgt opp, slik at bevilgningene i 2009 ligger 122 mill. kr høyere enn i 2005.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2010 å videreføre bevilgningsnivået fra 2009, og det innebærer at Regjeringen fullt ut følger opp Kystverkets anbefalte utskiftningsplan.

Jeg må også peke på det utmerkede samarbeidet som vi har hatt med Rederiforbundet og andre om å finne bedre seilingsleder utenfor territorialfarvannet. Dette er nå på plass i Nord-Norge, og det er en viktig del av forvaltningsplanen for Norskehavet å få seilingsleder med mindre risiko langs hele kysten.

La meg kommentere to ting som har vært framme i debatten.

Representanten Godskesen fra Fremskrittspartiet hevdet – usant – at jeg tidligere har kommentert slepebåtberedskapen på Sørlandet, en påstand Fremskrittspartiet kom med en rekke ganger i valgkampen. Det ble korrigert hver gang. Men nå som valgkampen er over, er det på tide å slutte med det. Det er usant. Dessuten: Alle stortingsrepresentanter bør snakke sant. Men representanter for Sørlandet bør kanskje, med den historiske bakgrunnen, snakke ekstra sant. Det var en debatt om slepebåtberedskapen under behandlingen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Sørlandet ligger ikke ved Norskehavet, og er selvsagt ikke en del av den debatten. Det debatten også handlet om, var – med all respekt – at jeg raljerte ganske mye med Fremskrittspartiets absolutte fundamentale tro på staten versus det private. Regjeringen tror at man kan bruke private innslag i en slepebåtberedskap, og det er også det som gjøres i dette tilfellet. Man tar inn private innslag, selvsagt, i en statlig plan. Det var debatten den gangen – den handlet ikke om Sørlandet – og vi bør parkere dette nå.

Så var det representanten de Ruiter som trakk fram det vi trenger å gjøre i tillegg til å få en bedre slepebåtberedskap, nemlig å få utfaset tungolje i Norge og internasjonalt. Her er det tatt en rekke initiativ, og det skjer mye internasjonalt. Vi har fått det vi oppfatter og tror er et internasjonalt tungoljeforbud fra 2020, også for Nordsjøen fra 2015. Men vi ønsker å sørge for at vi får tilsvarende langs hele norskekysten fra 2015. Vi er en internasjonal drivkraft for å sørge for at dette skjer raskere, og at eventuelle smutthull, der redere kan la være å fase ut tungolje, men isteden forsøker ulike former for renseanlegg, blir tettet. Men dette er et arbeid som er underveis. Jeg vil bare innby til godt samarbeid med Stortinget om dette framover. Jeg er helt sikker på at et samlet storting vil ønske at vi skal være en sterk og tøff pådriver for raskest mulig utfasing av tungolje både i Norge og internasjonalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [10:32:55]: Det er bra at Regjeringen nå innser at det er behov for å styrke slepebåtberedskapen langs hele kysten. Saken i dag er en bekreftelse på det. Samtidig leser vi i Kystverkets budsjett for 2010 at andre områder ikke er spesifikt nevnt. Der heter det «ha oversikt over sleperessurser langs hele kysten». Nå nevnte altså statsråden at man vil se på Vestlandet. Må vi ha mange grunnstøtinger for å få det like hurtig på plass som det vi nå ser i denne saken? Må vi ha mange nye grunnstøtinger på Vestlandet for å få helikopterbesøk av denne statsråden og andre statsråder for å innse at det er nødvendig med økt beredskap på Vestlandet? Kan statsråden si noe om – og tidfeste – når vi får en nødvendig forbedring av slepebåtberedskapen langs vestlandskysten? Jeg peker på at det er stor trafikk og stor risiko der.

Statsråd Erik Solheim [10:33:57]: Jeg deler selvsagt representanten Sorteviks oppfatning av at det er enorm trafikk langs norskekysten – det er et utfattelig antall båter som går der hver eneste dag – og at det derfor er viktig med en god beredskap, ikke bare på Sørlandet, men langs hele kysten. Jeg tror likevel det blir riktigere å ta denne utvidede debatten om hele slepebåtberedskapen med den egentlige fiskeriministeren når hun er tilbake, i tilknytning til budsjettet. Som sagt har Regjeringen i budsjettet lagt fram en rekke tiltak som vil styrke beredskapen langs hele kysten, i tråd med den planen som er lagt for å gjøre dette fram til 2010. Det det haster med å få igjennom akkurat nå, er den konkrete saken med beredskapen på Sørlandskysten. Men selvsagt skal vi innby til samarbeid med Stortinget om en bedring av beredskapen langs hele kysten.

Lars Myraune (H) [10:34:59]: I likhet med det som er sagt i andre innlegg i dag, er jeg godt fornøyd med at vi nå begynner å få på plass redningsberedskap på Sørlandet og også i Nord-Norge. Jeg legger også merke til, og vil kommentere, statsrådens urokkelige tro på privat initiativ, som vi er veldig glad for i Høyre.

Nå er det ikke noen direkte plan for økning av beredskapen i Midt-Norge. For ikke lenge siden hadde vi et stort næruhell i Midt-Norge. Vi vet at det er slepebåtkapasitet i området, men det er ingen beredskap. Det var hakket før vi fikk lange strender tilsølt med olje i Midt-Norge den gangen. Derfor vil jeg gjerne høre om statsråden kan si noe mer nøyaktig om tidsrammen for når planleggingen skal foregå, og når beredskapen kan komme på plass i Midt-Norge.

Statsråd Erik Solheim [10:35:54]: La meg først si at ja, jeg har en urokkelig tro på privat initiativ. Jeg har også en urokkelig tro på at det trengs statlige rammer for privat initiativ for at det skal fungere på den rette måten. Men dette området vi snakker om her, er jo et veldig godt eksempel på at staten har ansvaret, men at private utfører mange av oppgavene. Det er en fleksibilitet jeg tror er bedre.

Jeg foreslår igjen at den litt mer omfattende debatten tas når fiskeri- og kystministeren er tilbake. Men la meg bringe ett perspektiv inn i debatten, og det er at slepebåtberedskap er viktig. Men det er jo langt fra sikkert at en bedre slepebåtberedskap f.eks. ville forhindret ulykken ved Langesund. Uten at jeg er inne i hva de endelige konklusjonene der er, var det veldig, veldig få minutter fra denne båten fikk problemer, til den gikk på grunn. Så det er ikke sikkert at det ville løst problemet. Slepebåtberedskap er viktig, men det å få faset ut tungolje, det å vurdere hvor båter skal ankre opp og en rekke andre tiltak er også nødvendig for å bedre sikkerheten langs kysten.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:37:07]: Eg vil takke for eit godt innlegg frå statsråden, som eg synest ser at det i denne saka hadde vore klokt å lytte til opposisjonen og den bekymringa som vi hadde for over eit år sidan.

No er ikkje fiskeriministeren til stades her, men eg vil likevel utfordre på nettopp det som går på private initiativ. Me har ein stor kystfiskeflåte. Eg har lyst til å stille statsråden spørsmål om han ser ei moglegheit til i større grad å nytte den kapasiteten som ligg der, ikkje minst til me har ein betre statleg beredskap på plass.

Mitt spørsmål er: Ser statsråden ei moglegheit til å nytte kystfiskeflåten i større grad i eit beredskapsperspektiv?

Statsråd Erik Solheim [10:37:58]: Jeg vil ikke opphøye meg til noen faglig ekspert når det gjelder hvilke beredskapshensyn som på en fornuftig måte kan ivaretas av kystfiskeflåten. Men generelt vil jeg si at jeg tror de beste løsningene i Norge alltid vil være at staten har ansvaret på denne typen områder. Sikkerheten er et statlig ansvar. Det er staten som representerer borgerne og som dermed er ansvarlig for sikkerheten. Men det er veldig stor fleksibilitet i hvordan det utøves. Hvis fiskeriflåten, oljebransjen og andre deler av rederinæringen kan utøve deler av dette innenfor en fornuftig helhet, vil jeg i hvert fall tenke slik rent prinsipielt. Men jeg vil overlate til fiskeri- og kystministeren å svare på det faglige spørsmålet om hva de enkelte rent konkret kan gjøre.

Bård Hoksrud (FrP) [10:38:57]: Det er viktig å være sannferdig. Jeg tror at vi er veldig klar over hva statsråden sa om slepebåtberedskap. At det var om den generelle slepebåtberedskapen, får så være. Også andre statsråder har sagt at man skal vurdere slepebåtberedskapen på Sørlandet. Man har vært veldig kritisk til en oppfølging og de utfordringene som Stortinget mange ganger har gitt Regjeringen når det gjelder slepebåtberedskapen.

Jeg registrerte at statsråden var veldig tydelig på at han skulle vurdere slepeberedskapen på Vestlandet. Men han sa ingen ting om Østlandet. Han sa ingen ting om Svalbard, som det også har vært mye trøkk på fra fagetaten, at man også må sørge for en skikkelig slepebåtberedskap i de områdene. Men er det sånn at der er det ikke så farlig, for der har båten allerede gått i fjæra? Da er det kanskje ikke så farlig, så der behøver man kanskje ikke gjøre noe.

Jeg tror at slepebåtberedskap er viktig over hele landet. Jeg håper at Regjeringen nå virkelig tar dette på alvor når vi ser hvilke konsekvenser disse ulykkene får både for miljøet og for alle dem som bor i nærområdene.

Statsråd Erik Solheim [10:39:56]: Jeg tar det for gitt at Fremskrittspartiet, Høyre og alle andre partier her har et stort hjerte for slepebåtberedskap og sikkerhet langs kysten. Jeg tror egentlig vi bør få den respekt tilbake at det samme har Regjeringen.

Når representanten Hoksrud nå f.eks. ikke nevnte noe om slepebåtberedskap internasjonalt, tar jeg ikke det som et tegn på at representanten Hoksrud ikke er opptatt av det. At man ikke nevner Svalbard, Østlandet og alle andre steder hver gang, er selvsagt ikke et tegn på at de stedene er mindre viktige.

Jeg tror at en samlet debatt om det hele, med fiskeri- og kystministeren til stede, vil være en fornuftig vei videre for å vurdere hva som skal gjøres på Vestlandet, i Nord-Norge, på Svalbard og på Østlandet. Hvis jeg har glemt noen, er det ikke fordi jeg ikke er opptatt av dem. Det vi gjør i dag, er at vi tar Sørlandet ut av denne debatten fordi et samlet storting, sammen med Regjeringen, mener at det haster med å få gjort noe der. Det at vi faktisk får gjort det tidlig i november måned, er veldig, veldig bra, og noe som jeg er sikker på at folk på Sørlandet setter pris på – og også i Telemark, hvor representanten selv kommer fra.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale i Stortinget skal gå via presidenten, og ikke direkte mellom debattanter eller replikanter.

Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [10:41:31]: Når vi har en erstatter for den nyutnevnte fiskeri- og kystminister, er det ingen dårlig erstatter. Det må jo være interessant for miljøvernministeren å lytte til tanker som Stortingets representanter gjør seg om oljevernberedskap og slepebåtberedskap. Det må være interessante tanker også for en miljøvernminister. Når Stortinget nå gjennom denne hastesaken har strukket seg for å hastebehandle en lapping på Regjeringens politikk for oljevernberedskap, går jeg ut fra at miljøvernministeren også lytter til signaler som kommer om beredskap i andre områder.

Bakgrunnen for denne saken er at beredskapen skal styrkes. Stortinget er enig i Regjeringens vurderinger, eller snarere omvent. Det har vært grunn til å styrke beredskapen. Vi er også glad for at det er gjort. Men det mangler fortsatt minst ett fartøy – må jeg si, som kommer fra Vestlandet – og det er i et område hvor de fleste av de ulykkene vi har hatt de senere årene, faktisk har forekommet. Det mangler fortsatt minst ett fartøy på Vestlandet, der det er spesielt stor trafikk utenfor Hordalandskysten, særlig knyttet til aktiviteten ved Sture og Mongstad. Der er det, som statsråden helt sikkert vet, trafikk med store gass- og tankskip som krysser annen regional og nasjonal trafikk langs og utenfor kysten. Trafikken er stor og risikoen er derfor også stor.

Etter uhellet ved Langesund i sommer ble det tydelig fremvist at det var kortere politisk vei fra Oslo til Langesund enn det var fra Oslo til Mongstad, til Fedje og til Sture. Vi håper at Regjeringen kan endre litt på det perspektivet.

Det var rene rushtrafikken av statsråder til Langesund, og det manglet ikke på løfter og forsikringer. Saken her i dag er en kvittering for løftene. Det er bra, men det er også til ettertanke at det må et alvorlig uhell til for at man innser at beredskapen må styrkes.

Vestlandet og Hordaland trenger både oppmerksomhet og tiltak. Oljevernberedskapen langs Vestlandskysten er en viktig del av vår nasjonale oljevernberedskap. Det er et område som både bør bekymre og engasjere en miljøvernminister. Oljevernberedskapen er en nasjonal forsikringspremie. Med tanke på de store inntektene Norge nettopp har fra olje- og gassaktivitet, mener vi at Norge har råd til en god forsikring. Vi har faktisk råd til å være overforsikret, men det mangler fortsatt en god del.

Bård Hoksrud (FrP) [10:44:27]: Jeg tror alle er enige om at vi i dag burde heise flagget, for alle som sitter i denne salen, er enige om at dette er kjempeviktig. Det er kjempeflott at vi nå får på plass en slepeberedskap på Sørlandet. Det er det ikke noen tvil om. Men jeg synes med respekt å melde at det er litt spesielt at det må skje en ulykke på Østlandet for at man endelig skal få på plass en slepeberedskap på Sørlandet. På Østlandet skal man fortsatt ikke ha en slepebåtberedskap i tråd med den nasjonale slepebåtberedskapen og rapporten fra arbeidsgruppen fra 2006. Her er det mange klare og tydelige anbefalinger om hva man bør gjøre for å sikre en skikkelig slepebåtberedskap i Norge, men det måtte altså en ulykke til på Østlandet før man skjønte alvoret og sørget for å få på plass en slepebåtberedskap på Sørlandet.

Jeg synes det er viktig at man etter ulykken i Langesund etter hvert får en evaluering, en ekstern evaluering, slik vi også har foreslått i et representantforslag om denne saken som kommer til behandling, nettopp for å få på plass de faktiske forhold. Men det er ikke tvil om at det kan stilles mange spørsmål om hva som skjedde, og hvorfor man ikke brukte den slepebåtberedskapen som var der, men som var privat, og der staten ikke har noen avtale, men som ligger få mil unna der ulykken i Langesund skjedde.

Jeg håper virkelig at denne debatten kommer, og at Regjeringen er villig til å ta debatten ordentlig når vårt representantforslag om en forsterket og skikkelig oljevernberedskap i Norge kommer til behandling.

Jeg skulle gjerne også likt å utfordre statsråden litt, for ANB har i dag en sak om dette med nye oljelenser, hvor det går fram at man søker departement og regjering om midler til å kunne gjøre noe for å utvikle dette og kanskje få en enda bedre oljevernberedskap med tanke på å få bedre lenser og bedre utstyr på sjøen. Så jeg håper virkelig det kommer på plass.

Så må jeg si at jeg synes det man opplevde da ulykken skjedde, var litt spesielt. Da kom det regjeringsmedlemmer i bøtter og spann. De valfartet til Langesund for å se på ulykken – det synes jeg er bra – men det var altså det man klarte å gjøre rett etter at ulykken hadde skjedd. Da skulle man ha slepebåtberedskap på Sørlandet. Jeg er glad for at slepebåtberedskapen nå er på plass, og at den faktisk er på plass før vi vedtar den i Stortinget i dag. For vi så jo reportasjen om at båten ligger der, båten er klar, og den er allerede i bruk. Og det er bra. Men det er jo litt spesielt at båten faktisk er i bruk før Stortinget har fattet sitt vedtak. Men jeg er veldig glad for det, for hvis det skulle skje en ulykke, ville det

være tragisk hvis det skjedde fordi vi satt her og diskuterte om vi skulle få dette på plass eller ikke.

Og så: Når man er opptatt av oljevernberedskap – og jeg oppfatter at Regjeringen i hvert fall sier at den er opptatt av det – blir det litt spesielt at man over flere år reduserer bevilgningene til Redningsselskapet, som er en viktig del av slepebåtberedskapen. Vi hadde det på høring, og vi så at bare i fjor var det ca. 30 tilfeller der Redningsselskapet var med og bidrog til at det ikke ble skipsforlis, med de konsekvensene det kunne fått. Så jeg håper virkelig at Regjeringen nå revurderer det kuttet i bevilgningene til Redningsselskapet som den har gjort de siste årene.

Svein Harberg (H) [10:47:45]: Først vil jeg få takke for den fleksibiliteten som er vist fra både Presidentskapet og komiteen. Jeg håper det er et uttrykk for at de ser hvor viktig det er å få dette på plass nå, selv om jeg har stor respekt for problemene med å fravike den ordinære måten å håndtere sakene på. Det er ingen tvil om at dette er en gledens dag for Sørlandet, og det er som representant for den landsdelen godt å være med og behandle denne saken nå.

Så må jeg si at det egentlig er imponerende – i hvert fall hvis en har idretten som bakgrunn – å ha en slik spurt etter å ha løpt såpass lenge, for det må jo være lov å minne om at det faktisk er ganske nøyaktig åtte år siden undertegnede, som ordfører i Grimstad, var med og skrev det første brevet for å få dette på plass. Derfor er det en ekstra god følelse når det nå skjer.

Noen har engasjert seg sterkt i lokalisering av båt. Jeg må for min del si at jeg tror det skal være en faglig vurdering. Men det som det politiske miljø sammen med de faglige miljøene må gripe fatt i, er tettheten av slike båter – og da snakker vi ikke bare om Sørlandet; da snakker vi om hele kysten. Jeg er glad for at statsråden flere ganger har vært inne på de andre aspektene rundt denne problemstillingen. Slepebåt er noe som er godt når uhellet er ute, og når krisen er der, men det er absolutt et behov for å fokusere på det forebyggende. Jeg synes å se at mange av de ulykkene som har endt i tragedie, har en forhistorie som det bør kunne gjøres noe med. Uten at jeg har løsningen her nå, er det nok flere ting som en bør se på for å sørge for at en er atskillig tidligere ute med tanke på større trygghet for den trafikken som skjer langs kysten vår.

Jeg vet at det i dag er mange kystordførere på Sørlandet som trekker et lettelsens sukk, og jeg håper at den lettelsen som de nå gir uttrykk for, brukes for å fortsette arbeidet langs hele norskekysten for å få en slepebåtberedskap og en tetthet som gjør at en er trygg langs hele kysten. Det tror jeg man vil sette pris på. Og jeg gleder meg til å ta imot statsrådens invitasjon til sammen med Stortinget å jobbe for dette og med dette framover. Det ser vi fram til.

Kari Henriksen (A) [10:50:30]: Sørlandskystens folks verdier er skapt av skipsfarten. Stolte tradisjoner og internasjonal handel har preget landsdelen gjennom seil, damp og – ja – olje.

Skipsfarten er en av årsakene til at Vest-Agder i dag er verdensledende innen offshore og skipsindustri. Derfor er det viktig at sjøveien er sikker. Nå får vi økt sikkerhet langs kysten, ikke bare gjennom slepebåtberedskapen, men også gjennom det arbeidet Regjeringen gjør for å sikre skipsledene, og det pågående arbeidet – selv om det er langsiktig – for å gjøre båtene mer miljøvennlige. Dette er en nasjonal satsing og er viktig for alle deler av Norge.

Med en responstid på to timer vil store negative konsekvenser av eventuelle framtidige ulykker kunne unngås. Det er ikke bare industri og handel som vil nyte godt av denne satsingen, også det sårbare kystlandskapet vil gå en sikrere tid i møte. Måkene kan skrike sitt «skal ha, skal ha» – for å sitere Odd Børretzen – og strandnelliken, minken, fisken og de blanke skjærene vil nyte godt av den sikkerheten og den satsingen som dreier seg om både å trygge skipsleden og å bedre miljøvernberedskapen.

Jeg vil rette spesiell oppmerksomhet mot det at Regjeringen, Stortinget og komiteen har snudd seg så raskt og brakt dette på plass. Det er veldig bra, og det er vi takknemlige for på Sørlandet. Det var viktig å få det på plass, for dere som følger med på Meteorologisk institutt, ser at nå står stormene i kø i Nordsjøen.

Freddy de Ruiter (A) [10:52:31]: Jeg synes det var ganske forløsende da representanten Harberg fortalte om at en hadde begynt å jobbe med denne saken på Sørlandet for i hvert fall åtte år siden. Da er det litt underlig at kritikken fra opposisjonen er såpass hard og at det har tatt så lang tid. For hvorfor i all verden gjorde ikke Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og med støttepartiet Fremskrittspartiet noe med denne saken da de hadde mulighet til det da de var i posisjon – og Fremskrittspartiet støttet tre av fire budsjetter? Det er helt åpenbart at her er det stor forskjell på politikken i posisjon og i opposisjon. Men den regjeringen som faktisk har fått på plass slepebåtberedskap på Sørlandet, er den rød-grønne regjeringen. Det er et faktum. Det er faktisk vi som leverer, det er vi som gjør jobben.

Så til det at det måtte en ulykke til, ifølge opposisjonen. Dette er jo ikke helt riktig. Daværende fiskeriminister Helga Pedersen svarte jo på spørsmål her i spørretimen, og var i vår helt tydelig på at nå var det Sørlandets tur. Hvis en går inn og ser på hva som faktisk er sagt i forkant, er det ingen som helst tvil om at det var Sørlandets tur, og nå får vi det altså på plass raskt.

Til Halleraker, som kritiserer at Regjeringen kutter til Redningsselskapet: En kan kanskje se på det siste budsjettet som fiskeriministeren i Bondevik-regjeringen leverte fra seg – et budsjett hvor det var ganske kraftig kutt til Redningsselskapet.

La det også være klart at det er ingen regjering som faktisk har levert så mye på dette området som vår regjering. Det er bare å gå inn og se på budsjettene fra 2006 og framover, og se hvordan økningen har vært på oljevernberedskap og sjøsikkerhet.

Så synes jeg det er ganske artig når Fremskrittspartiet snakker om føre var-prinsippet. Jeg håper at det også gjelder den øvrige miljøpolitikken til Fremskrittspartiet at en legger føre var-prinsippet til grunn, og at det ikke bare er på dette området. Det innebærer jo et paradigmeskifte i politikken til Fremskrittspartiet hvis det nå er føre var-prinsippet som konsekvent skal legges til grunn i miljøpolitikken.

Jeg synes denne debatten for så vidt har vært rimelig god, men la oss ikke glemme at dette er en stor dag for Sørlandet. Det er grunn til å feire, men jeg opplever nok at noen opptrer litt som det man på godt norsk kaller for gledesdrepere her i dag. Jeg vil i alle fall benytte anledningen til å feire og si at dette er en stor dag for Sørlandet. La oss bruke mest krefter på det, se det positive og feire i dag, og ikke prøve å gjøre det til noe negativt at Sørlandet nå faktisk får en skikkelig slepebåtberedskap.

Statsråd Erik Solheim [10:55:44]: Jeg tar fatt i det representanten Harberg var inne på og som er fulgt opp av mange etterpå, nemlig at slepebåtberedskap er viktig. Men en god risikostyring langs norskekysten inneholder veldig mange andre elementer også. Vi vil aldri klare å drive skipstrafikk eller oljevirksomhet med null risiko. Det det handler om, er å ha en så god politikk at risikoen minimaliseres, at risikoen for at noe skjer blir så lav som mulig og at beredskapen for handling i det øyeblikket noe har skjedd, er så rask og effektiv som mulig. Da må man se på de rene tiltakene, som slepebåtberedskap, og man må, som jeg sa tidligere, se på seilingsledene, hvor båtene skal gå. Man må se på ankringsplassene; var det riktig at man kunne ligge så tett ved land som i dette tilfellet? Man må se på språkspørsmålet; var det slik at kommunikasjonen mellom norske beredskapsmyndigheter og mannskapet var forsinket pga. språkproblemer i dette tilfellet? Jeg vet ikke svaret på disse tingene, men alt dette vil jo nærmere gransking av Langesund avklare.

Man må også se på de større spørsmålene som rammer inn det hele. Klimaendring har direkte konsekvenser for dette fordi alle prognoser for klimaendring tilsier at vi vil få vesentlig mer ekstremvær langs norskekysten ved klimaendring – flere og villere stormer, mer springflo og en rekke andre fenomener. Det er klart at får man mer ekstremvær, så blir det også en større risiko. Det å delta aktivt i den internasjonale kampen mot klimaendring er et av de viktigste forebyggende tiltak Norge kan drive med hvis vi ønsker å unngå katastrofer i vårt havområde. Det er sant at faren med klimaendring er større i Bangladesh og India enn i Norge, men også for Norge er kampen mot klimaendring ett av de viktigste tiltakene mot katastrofer langs vår kyst.

I tillegg må vi selvsagt føre den internasjonale kampen mot tungolje. Jo mindre farlige produktene langs kysten er, jo mindre er risikoen. Der har Regjeringen gjort mye. Vi har fått på plass et internasjonalt forbud mot svovel, som vi tror i praksis er et tungoljeforbud fra 2020, og vi skal se på om det finnes smutthull som må tettes. Fra 2015 vil det gjelde for Nordsjøen, men vi ønsker å få fortgang i en prosess hvor det også kan gjelde for Norskehavet og Barentshavet fra 2015. Vi ønsker at det forbudet som er innført i Antarktis også skal utformes for Arktis. Vi gjør mye på tungoljesiden.

I tillegg til det er det også et spørsmål om hvor man skal drive oljeboring langs kysten. Det er også et helt vesentlig sikkerhetsspørsmål. Det ikke å sette i gang oljeboring på de mest risikoutsatte stedene er også god forebygging hvis vi ønsker å unngå katastrofer langs kysten. Det er dette samlede perspektivet: Mer slepebåtberedskap, med konkrete ulykkesforebyggende og responderende tiltak, og det store bildet med tungolje, med hvor man driver oljevirksomhet, og med klimatiltak, er det som vil minimalisere og redusere risikoen.

Til slutt igjen, dette er en stor og god dag for Sørlandet, og det er en bra dag for Stortinget.

Tor Sigbjørn Utsogn (FrP): Dette er en gledens dag både for Sørlandet og for hele landet. Dette er en båt som allerede har kommet på plass. Den har hjemmehavn i Kristiansand og i Farsund, og skal operere fra Risør i øst til Egersund i vest, dvs. en relativt stor del av den kysten vi har i sør. Det er et stort fremskritt for sikkerheten utenfor sørlandskysten at den båten endelig er på plass, fordi det har vært en bekymring veldig lenge – og det er uttrykt fra mange partier – at det i mange mange år har vært en altfor dårlig sikkerhetsberedskap for de voldsomme mengder skip som passerer havområdene utenfor det sørlige Norge. Derfor er dette en gledens dag, båten har kommet på plass og saken er i dag til behandling. Det er ingen grunn til å tvile på noen partiers hensikter i denne saken, slik som jeg oppfatter det kanskje ble gjort av en tidligere taler. Fremskrittspartiet har vært ett av de partiene som mange ganger i forrige periode har etterlyst en slik beredskap.

Og så har det vært sagt her at Regjeringen ikke må bli vant til at sakene presses gjennom på så kort tid. Men det er faktisk en fordel med det, og det tror jeg vi alle sammen er klar over. Kanskje vi kunne bruke samme framgangsmåte også på vei, for der vil det være med på å spare liv både på Sørlandet og andre steder i landet. Når vi har europaveier uten gul midtstripe og med mange dødsulykker, bør det være grunnlag for en hastebehandling. Kanskje det kunne være noe til ettertanke?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se nedenfor)