Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40
minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre
replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lillian Hansen (A) [12:52:09]: (ordfører for saken): På vegne av næringskomiteen legger jeg i dag fram saken om
endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri- og kystdepartementet, også kjent som
likviditetsordning for fiskerinæringen.
Jeg regner med at opposisjonen vil redegjøre for sitt forslag i saken.
Den globale finanskrisen har gitt store ringvirkninger også i Norge, særlig for
eksportrettede næringer. Det har gitt seg utslag i at deler av fiskerinæringen langs
kysten sliter. Dette er en svært krevende og alvorlig situasjon.
Komiteen er bekymret for at deler av fiskeindustrien ikke skal ha tilstrekkelig
likviditet til å kunne sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av
torskefisket i 2010, noe som kan gi store konsekvenser for både fiskere og kystsamfunn
som er avhengig av torskefisket.
Mens eksporten av laks, pelagisk fisk og klippfisk har gått til dels veldig bra, har
eksporten av torskeprodukter ellers opplevd betydelig prisfall. Importørene har også
krevd lengre kredittid og i mindre grad vært villig til å sitte på eget lager.
Dette har i første rekke skapt store utfordringer og tap for fiskeindustrien, som har
kjøpt råstoff til høye priser i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager
har også gitt kredittmessige utfordringer for fiskeindustrien og redusert
mottaksmulighetene for fiskerne. Fiskerne har fått betydelige inntektsreduksjoner som
følge av lavere priser i 2009 enn i 2008.
Siden høsten 2008 har det blitt iverksatt flere sentrale tiltak som har vært viktige
for fiskerinæringen. Gjennom de store tiltakspakkene har Regjeringen i hovedsak satt inn
tiltak for å stimulere sysselsettingen og bidra til å sikre at kredittmarkedet kan
fungere mest mulig normalt. For fiskerinæringen har tiltakene vært rettet mot å holde
aktiviteten i gang, på sjø og land, inntil salget nå forhåpentligvis tar seg opp igjen.
Garantiordningen for salgslagene ble øyeblikkelig tatt i bruk. Den har virket etter
hensikten og bidrog til å øke førstehåndsomsettingen av fisk.
Garantiordningen for fiskerinæringen er minimalt tatt i bruk. Bankene har hittil ikke
ønsket å benytte denne ordningen. Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner har
sikret fiskerne mulighet til fortsatt landing av fangster. Det har vært viktig for kyst-
og fjordflåten.
I tillegg er det gitt bevilginger til markedsrettede tiltak, som ifølge Eksportutvalget
for fisk har hatt en god effekt og ført til omsetning i markedet av norsk torsk. Det
vesentlige av det norske lageret av saltfisk er nå solgt, men til klart reduserte
priser.
Komiteen støtter forslaget om en ny likviditetsordning, som skal ha en ramme på 250
mill. kr. Vi har tro på at denne vil avhjelpe likviditetsutfordringene i
fiskeindustrien, slik at en kan sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av
torskefisket i 2010. Ordningen skal forvaltes av Innovasjon Norge.
I innstillingen understreker flertallet i næringskomiteen at vi forventer at Innovasjon
Norge utøver skjønn og benytter det handlingsrommet de har i henhold til sine
retningslinjer, slik at det utvises fleksibilitet i vilkårene som stilles. Dette gjelder
utlånsbetingelsene, forhold knyttet til avdragsutsettelse, mulighetene for
renteutsettelse og krav til egenkapital.
Vi har registrert at Regjeringen har en løpende dialog med næringen. Det er viktig at
situasjonen vurderes fortløpende, og at Regjeringen også vurderer om det er behov for
ytterlige tiltak for å avhjelpe situasjonen i fiskerinæringen. Flertallet i komiteen –
bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget i denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2010.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:56:39]: Saken som vi nå har til behandling, er svært viktig for mange kystsamfunn. Det er
viktig at vi får på plass en likviditetslåneordning som gjør at de også for kommende
torskesesong er i stand til å omsette varene sine.
Det er svært viktig at vi i denne sal har fokus på at fiskerinæringen er en subsidiefri
næring. Det er en næring som kan stå på egne bein, og som har vært veldig flink til å
omstille seg over tid. Sånn må det være. Da er det viktig at vi med det
virkemiddelapparatet som vi iverksetter knyttet til de forskjellige situasjonene man nå
er kommet opp i, sørger for at dette blir gjort slik at Norge ikke kan anklages for å gå
inn med subsidier. Man må være svært nøye med de virkemidlene man bruker, for en ting
kan vi være helt sikre på, at dersom en kan finne et eller annet punkt som en kan ta
Norge på på subsidiesiden, vil det bli iverksatt tiltak. Det har vi sett i
oppdrettsnæringen og i andre næringer, og derfor er det viktig at disse reglene følges.
Det er for enkelt å si at situasjonen som torskenæringen står oppe i, ene og alene
skyldes finanskrisen. Det har også med det underliggende regelverket å gjøre og måten vi
beregner minstepriser på. Det gir seg også betydelige utslag i denne saken. Når man
fastsetter prisen på torsk i desember, når man har det laveste innsiget av fisk, og
forventer at man når den har ligget på lager fram til mars, når man har det store
innsiget og de store leveringene, skal opprettholde den samme prisen, vil jeg i hvert
fall i visse perioder si at det er å være relativt naiv, for markedet vil jo etterspørre
fisken ut fra den prisen som en er villig til å betale.
Når man da har et for rigid regelverk, vil det påvirke også den situasjonen vi har fått
i år, med relativt mye fisk som har ligget på lager. Selvfølgelig påvirker det den
prisen som markedet er villig til å betale, for markedet ønsker selvfølgelig å få dette
til lavest mulig pris. Men det fritar ikke oss som politikere for å sørge for at vi i
hvert fall kan stille kapital tilgjengelig, slik at de som nå skal gå inn i denne
sesongen, har kapital til å kunne kjøpe den fisken som er tilgjengelig i markedet.
Hvis vi ikke på sikt får gjort noe med selve systemet for å få en bedre tilpasning
mellom forventningene fra fiskerne og det som markedet er villig til å betale for
fisken, kan vi komme til å se flere tilfeller der vi har store oppbygginger av lager som
man ikke får solgt til den prisen man i utgangspunktet hadde forventet å få for det.
Fremskrittspartiet står også sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti om å si at
regelverket knyttet til likviditetslåneordningen ikke må tolkes så rigid og så strengt
at de som virkelig har behov for det, ikke får mulighet til å kunne bruke det. Hvis man
tolker dette regelverket veldig strengt, er det faktisk de bedriftene som i dag kunne ha
fått lån og bygd opp kapitalen sin gjennom bankvesenet, som i dag vil kunne gjøre nytte
av dette, mens de bedriftene som ikke har den samme muligheten, faller utenfor. Derfor
ber Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, om at man endrer
hovedprinsippene, slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider,
rentebetingelser og ikke minst sikkerhet.
Jeg håper statsråden vil se på disse tingene på sikt, nettopp for å prøve å hjelpe dem
som virkelig sliter der ute. Jeg tror også at vi ikke kommer utenom at noen muligens vil
kunne gå konkurs som følge av dette. Det er åpenbart at noen muligens har spekulert i
nettopp det å kjøpe opp fisk i dette markedet. Jeg tror ikke vi skal være så naive å tro
at dette ikke kan skje igjen. Derfor ønsker jeg at statsråden i sitt innlegg kan si noen
ord om at hun også vil se på muligheten for prisfastsettingen og markedsmekanismene som
ligger der, som i hvert fall i denne omgang åpenbart har vist seg å ikke fungere.
Med det tar jeg opp forslaget fra mindretallet som er inntatt i innstillingen.
Øyvind Korsberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Nesvik har tatt opp det forslag han refererte til.
Frank Bakke Jensen (H) [13:01:43]: Dette er, som tidligere sagt, for små lokalsamfunn en veldig viktig sak, som det haster
med å få en god løsning på. Det er også viktig at vi i denne salen vedtar en løsning som
virker, som gjør det vi har ment den skal gjøre. Saken kompliseres også av at det har
tatt veldig lang tid å komme fram til en løsning. Allerede i februar stilte Høyres leder
Erna Solberg spørsmål til daværende fiskeristatsråd om hva man hadde tenkt å gjøre med
den vanskelige situasjonen. Man stod da overfor lofotsesongen 2009, og man merket
allerede da at det var omsetningsproblemer.
Nå står vi snart overfor lofotsesong 2010, og problemene er ikke blitt mindre. Daglig
leser vi om en fiskeflåte som sliter med å få lønnsomhet i et fiske der råstoffprisen
har sunket med over 30 pst. på kort tid. Problemer med å få levert fisken kommer på
toppen.
Eksemplene på fiskeindustri som ikke klarer forpliktelsene etter å ha tatt store tap i
et fallende marked, er også mange. Det er ikke slik at vi bare kan frykte konkurser –
konkurser er en realitet allerede i enkelte bedrifter. Spørsmålet om hva man har tenkt å
gjøre er altså like aktuelt, og det er det man har jobbet med i denne saken.
Den internasjonale finanskrisen gjør at markedet ikke er villig til å betale så mye for
råstoffet som før. Dette gjør også at konkurrerende land som Island og Russland selger
store mengder råstoff til de samme markedene til en mye lavere pris enn tidligere.
I Norge er omsetningsregimet innrettet slik at vi har problemer med å tilpasse oss
endringer i markedet raskt nok. Det er altså problematisk å henge med i svingene. Dette
er problemstillinger vi ikke får gjort så mye med på kort sikt, men er ting vi må ha med
oss og gjøre noe med på lengre sikt.
For den aktuelle sakens del og for Norges del er det et poeng at de krisepakkene vi har
benyttet oss av for å stimulere den nasjonale økonomien, ikke gir eksportrettet næring
bedre vilkår. Høyere offentlig forbruk har styrket kronen og er i ferd med å gi oss en
høyere rente. Begge disse momentene gjør situasjonen vanskeligere for eksportrettet
næring.
Posisjonen har kommet oss noe i møte under behandlingen i komiteen, men vi mener den
løsningen som foreligger fra flertallet, ikke er god nok. For å komme industrien til
hjelp raskt nok er det betenkelig at man legger inn krav om at de private bankene skal
vike pant. Vi frykter at dette fører til lengre saksbehandlingstid og et strammere
finansregime, noe som igjen vil få uønskede konsekvenser for næringen. Derfor fremmer
Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, et forslag som vi mener
gir virkemiddelapparatet den fleksibiliteten som situasjonen krever.
Alf Egil Holmelid (SV) [13:04:44]: Finanskrisa har ramma fiskerinæringa med stor tyngd. Vi ser med bekymring på den
situasjonen som delar av næringa har komme opp i. Mange bedrifter har komme i skvis
mellom fastsett minstepris og sviktande eksportprisar. Eksportvanskar og lageroppbygging
har skapt likviditetsproblem som har ført til at mange bedrifter er i ein svært
vanskeleg situasjon. Den tradisjonelle saltfisk- og tørrfiskindustrien i Lofoten,
Vesterålen og delar av Troms er spesielt hardt ramma.
Situasjonen er bekymringsfull fordi den truar strukturen i fiskeindustrien. Det kan
føre til sterk og uønskt sentralisering i fiskerinæringa, og resultatet kan bli
avfolking av utsette kystsamfunn. Vi har fått mange bekymringsmeldingar frå næringa om
nettopp dette. Det er signal som det er stor grunn til å ta på alvor. Manglande lokal
mottakskapasitet i torskesesongen 2010 kan få alvorlege konsekvensar både for fiskarane
og for kystsamfunna.
SV er oppteke av å sikre sysselsetjinga og busetjinga langs kysten og å ta vare på
lokalt basert fiskeindustri. Derfor har SV både lokalt og nasjonalt engasjert seg sterkt
i denne saka. Regjeringa har i 2009 sett i verk fleire tiltak for å hjelpe
fiskerinæringa, og vi ser no behovet for ytterlegare innsats i form av ei ny
likviditetslåneordning, som her er foreslått.
Gjennom arbeidet i komiteen har vi fått klargjort premissane for låneordninga på ein
måte som tar omsyn til mange av dei innspela SV og Regjeringa har fått frå næringa og
frå partikameratar i nord. Det gjeld ikkje minst premissane om at Innovasjon Norge skal
bruke eit så fleksibelt skjøn som mogeleg for å avhjelpe den vanskelege situasjonen vi
står oppe i. Det gjeld bl.a. ønsket om at avdragsutsetjing og renteutsetjing skal vere
med som ein del av det romslege skjønet.
Mange av dei innspela eg har fått frå næringa, går nettopp på desse forholda. Eg er
glad for at det blei brei semje i komiteen om nettopp desse tinga. Men vi slepp ikkje
saka med dette. Regjeringa og komiteen vil framleis ha god dialog med næringa, og
komiteen ber Regjeringa komme tilbake til saka i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Då
vil regjering og storting få eit nytt høve til å vurdere situasjonen og sjå på kva som
eventuelt må gjerast vidare.
Irene Lange Nordahl (Sp) [13:07:31]: Først vil jeg vise til redegjørelsen fra saksordføreren i saken.
Den vanskelige situasjonen for fiskeindustrien i nordre Nordland og Troms har vært et
stort tema hele dette året, og Senterpartiet har over lang tid hatt et stort engasjement
i saken.
Fra desember 2008 og utover vinteren 2009 fikk vi klare signaler fra aktørene i
næringen om at dette kom til å bli et veldig vanskelig år. Det gjelder særlig bedrifter
som driver tradisjonell produksjon av saltfisk og tørrfisk, og spesielt de som kjøper
mye torsk tidlig i vintersesongen. Det vil i stor grad si bedrifter i Lofoten,
Vesterålen og i Troms. Bedriftene i disse områdene har hatt store tap dette året, noe
som har tæret sterkt på egenkapitalen hos en rekke av bedriftene. I tillegg er det stor
usikkerhet knyttet til mottakskapasiteten i Nord-Troms.
Denne saken handler om tiltak mot krisen for fiskeindustrien langs kysten av Nordland
og Troms. Men den handler like mye om muligheter for en videre satsing på en livskraftig
fiskerinæring og bosetting langs kysten. Dette handler om framtiden for kysten av
Nord-Norge og muligheter for å ha «lys i husan». Nettopp derfor mener vi i Senterpartiet
at det er viktig å få til en løsning på situasjonen for fiskeindustrien. Dette er den
aller viktigste saken for en samlet landsdel i nord. Og vi håper derfor at
likviditetsordningen, med de vilkår som Stortinget vedtar i dag, vil bidra til en
løsning på denne situasjonen.
En stor del av de berørte fiskeribedriftene er lokalt eid, de er opptatt av den lokale
flåten, og de bidrar til aktive og livskraftige kystsamfunn. Jeg har nærkontakt med
mange av fiskeribedriftene i Troms, og særlig bedriftene på Senja, i det området der jeg
selv bor. Ifølge tall fra fiskeribedriftene har Senja-bedriftene alene i år et tap på
opp mot 60 mill. kr – dette i det sterkeste fiskerityngdepunktet i Troms, der
eksportverdien fra fiskeri og havbruk er på 1,7 milliarder kr og antall direkte
sysselsatte innenfor næringen er over 800 mennesker. Og med ringvirkningene rundt vil
det si om lag 3 000 arbeidsplasser. Med de store ringvirkningene dette gir, er det klart
at det er et stort engasjement i hele samfunnet, også i de øvrige berørte regionene.
Den 22. august i år la daværende fiskeriminister Helga Pedersen og daværende
samferdselsminister Liv Signe Navarsete fram en likviditetsordning for fiskeindustrien.
Dette ble gjort på Husøy i Senja i Troms. Senterpartiet støtter forslaget om en ny
likviditetsordning, med en ramme på 250 mill. kr.
Etter at likviditetsordningen ble lagt fram i august, gav en rekke fiskeribedrifter
uttrykk for at det var behov for justering av forslaget til regelverk for å kunne ta i
bruk denne ordningen. Dette omfattet særlig forholdene knyttet til pant, egenkapital og
muligheter for avdragsutsettelse.
Senterpartiet mener det derfor er grunn til å understreke at flertallet i komiteen
forventer at Innovasjon Norge utøver skjønn og benytter det handlingsrommet de har, og
at de vurderer utlånsbetingelsene under ordningen så fleksibelt som mulig. Dette gjelder
forholdet knyttet til avdragsutsettelse og muligheter for renteutsettelse.
Senterpartiet er òg tilfreds med at flertallet i komiteen slutter seg til at Innovasjon
Norge skal kreve rundt 50 pst. av lånet sidestilt med bankene, men at andelen kan
justeres i forhandlinger med den enkelte bedrift – og det siste er viktig å understreke.
I tillegg er Senterpartiet tilfreds med at flertallet i komiteen ber om at Innovasjon
Norge utviser fleksibilitet også når det gjelder krav til egenkapital, som også
industrien har vært opptatt av.
Dersom situasjonen i fiskeindustrien ikke bedrer seg, frykter også flåten i Nordland og
Troms at de vil merke krisen når vi nå går inn i ny sesong. Vi er kjent med at
fiskeribedrifter allerede har gitt melding til skifteretten, og vi ser også at båter nå
er til salgs. Ringvirkningene av problemene i fiskerinæringen kan fort bli omfattende om
vi ikke makter å bidra til at bedriftene kommer over kneika. Fiskere jeg snakket med på
årsmøtet i Norges Fiskarlag i Trondheim i forrige uke, var også meget bekymret for
situasjonen. Derfor mener Senterpartiet at regjering og storting også i tiden framover
må vie fiskerinæringen stor oppmerksomhet og fortløpende vurdere situasjonen og behovet
for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen i næringen.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:12:20]: Finanskrisen har gitt den sterkeste tilbakegangen i verdensøkonomien siden depresjonen
på 1930-tallet og er den første globale økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Norge
har i mindre grad blitt rammet av økonomisk tilbakegang, men også her merkes krisen i
mange næringer, særlig eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er
fiskeri- og havbruksnæringen spesielt påvirket av endringer i kjøpekraften globalt.
Eksporten av torskeprodukter har vist et betydelig prisfall. Importørene har krevd
lengre kredittider og i mindre grad vært villige til å sitte på eget lager. Dette har i
første rekke skapt store utfordringer og tap for fiskeindustrien som har kjøpt råstoff
til høyere priser i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager har også gitt
kredittmessige utfordringer for fiskeindustrien og redusert mottaksmulighetene for
fiskerne. Den tradisjonelle saltfisk- og tørrfiskindustrien har blitt særlig rammet, da
de kjøper inn store mengder torsk under vinterfisket og selger produktene sine senere på
året.
Bedrifter som driver tradisjonell produksjon av saltfisk og/eller tørrfisk, og spesielt
de som kjøper mye torsk tidlig i vintersesongen, er hardest rammet. Det vil i stor grad
si bedrifter i Lofoten, Vesterålen og Sør- og Midt-Troms. I tillegg er det usikkerhet
knyttet til mottakskapasiteten i Nord-Troms. Mottakskapasiteten under neste års
vinterfiske vil avhenge av fiskeindustriens og bankenes vurdering av om man kan tjene
penger på framtidens produksjon. Utviklingen i markedet og prisene på råstoff vil være
avgjørende for denne vurderingen.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at likviditetslåneordningen må gi låntagerne
betingelser som gjør at den virker etter hensikten. Hovedprinsippene for det regelverket
departementet skal utarbeide, må derfor etter vårt syn endres og gjøres mer fleksibelt
enn det som framgår av proposisjonen, slik at de bedriftene som er i krise, kan få
praktisk nytte av det. Behovet for dette er tydelig ut fra henvendelsene fra næringen
selv og uttalelser fra NHO, LO, politiske partier lokalt, kommuner og fylkeskommuner,
som ber om større fleksibilitet i betingelsene.
Låneordningen må ikke bare være rettet inn mot en næring i store vanskeligheter, men
også mot de mange små lokalsamfunn som er avhengige av at små og store
hjørnesteinsbedrifter i fiskeindustrien fungerer. Det er helt avgjørende for slike
lokalsamfunn at bedrifter med markeds- og lønnsomhetsmuligheter på sikt, kan komme
gjennom krisen. Da må det kunne aksepteres at staten tar en noe større risiko enn det
som nå framgår av de prinsipper for regelverk som er lagt fram i proposisjonen.
Kristelig Folkeparti mener at både muligheter for lengre nedbetalingstid, eventuelt
avdragsfrihet, lempeligere rentebetingelser og ikke minst en mindre rigid holdning til
at ordinære driftslånsbanker skal vike sikkerhet for eksisterende eller nye lån, må være
en del av arbeidet fra Regjeringen med å endre hovedprinsippene for utlånsordningens
regelverk – så langt det er mulig innenfor rammene av internasjonalt regelverk om
ulovlig statsstøtte. Kristelig Folkeparti står derfor sammen med Fremskrittspartiet og
Høyre om et forslag om å endre hovedprinsippene for utlånsregelverket slik at utlån kan
foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider, rentebetingelser og sikkerhet. Vi vil
imidlertid understreke at dette må anses som en midlertidig ordning som ikke er ment å
skulle erstatte ordinær driftskreditt.
Trine Skei Grande (V) [13:16:51]: Deler av norsk fiskerinæring har blitt hardt rammet av finanskrisen. Salt- og
tørrfisknæringa har vært spesielt utsatt, og torskefisket står i fare.
Likviditetslåneordningene har ikke virket etter hensikten, da betingelsene for å få
tilgang på denne ordninga for fiskerinæringa har vært basert på sikkerhet i egenkapital
eller sikkerhet hos bankene. Når vi vet at fiskeriindustribedrifter har solgt unna salt
fisk fra lager og realisert tap, fører dette til en redusert egenkapital og reduksjon av
driftskreditt, og økt risiko for bankene. I en slik situasjon er bankene tilbakeholdne
med ytterligere driftskreditt, og man er ikke i stand til å benytte seg av
likviditetslåneordningene, noe Regjeringa sjøl innrømmer.
Det er essensielt at fiskeindustrien fungerer, spesielt for små distrikter.
Arbeidsplasser står i fare, og kystflåten står i fare for å miste steder å levere fisken
sin. For Venstre er det åpenbart at tar du vekk ett ledd i kjeden, vil absolutt alle
tape. Å sikre at fiskeindustrien er i stand til å kjøpe fisk er essensielt. Nå må vi
sikre at fiskeindustribedrifter er i stand til å kjøpe fisk, sånn at de kan mette
markedet og fiskerne får tatt opp sine kvoter.
Venstre er enig i at Innovasjon Norge bør utvise mer skjønn når de skal behandle
søknader om å få tilgang til låneordninger, og at det bør gjøres mer fleksibelt enn det
som framgår av proposisjonen. Vi mener det er åpenbart. Derfor kommer Venstre til å
stemme for mindretallets forslag, og støtter ellers komiteens tilråding.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:18:43]: Når en ser på det store bildet, kan vi konstatere at fiskeri- og havbruksnæringa samlet
sett går svært godt. Det settes eksportrekorder nærmest hver måned, og
ressurssituasjonen er god. Det store bildet skjuler imidlertid at deler av næringa
sliter med store utfordringer bl.a. som følge av markedsmessige effekter av den globale
finanskrisen. Hvitfiskindustrien har opplevd stort prisfall over relativt kort tid,
særlig for torskeprodukter. Økt kredittid til kunder og økte lager hos industrien har
også medført høyere kapitalbehov. Industrien har måttet selge ut torskeprodukter
produsert av råstoff kjøpt til relativt høye priser vinteren 2008/2009, priser som har
medført til dels betydelige tap. Det er også usikkerhet knyttet til ytterligere tap ved
salg av tørrfisk framover. Lavere råstoffpriser og en utfordrende mottakssituasjon i
2009 har også medført en betydelig inntektsnedgang for fiskerne.
Europeiske konsumenter etterspør imidlertid fortsatt norsk torsk. Lavere pris har
bidratt til økt konsum i eksisterende kundegrupper og til at nye kunder kjøper norsk
torsk. Bedre fungerende markeder kan bidra til å danne grunnlag for ny lønnsomhet for
industrien framover. Dette vil, sammen med nødvendig kapitaltilførsel, være viktig for å
sikre nødvendig mottakskapasitet og en mest mulig normal avvikling av fisket i 2010.
Likviditetslåneordninga som Stortinget behandler i dag, skal gi Innovasjon Norge
mulighet til å tilby fiskeindustrien statlige likviditetslån med en betydelig
risikoavlastning. Risikoavlastninga skjer i hovedsak gjennom at en del av
likviditetslånet fra Innovasjon Norge kan gis med etterprioritert sikkerhet og at lånet
gis med en relativt lav rente i forhold til den reelle risiko staten tar på seg. Såfremt
bankene også bidrar, forventer Regjeringa derfor at likviditetslåneordninga kan avhjelpe
noe av likviditetsutfordringene i fiskeindustrien.
Det er videre viktig å påpeke at tidligere iverksatte tiltak i år også vil bidra
positivt for fiskeindustrien i 2010, bl.a:
Garantiavtalen mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag på 320 mill. kr vil
gjelde også i 2010, og vil gi Norges Råfisklag mulighet til å gi utvidet kredittid
også i 2010.
Garantier for driftskreditt for fiskerinæringa gis innenfor garantirammen på 97,5
mill. kr i 2009 og vil gjelde ut 2010.
GIEK Kredittforsikring vil fortsatt kunne tilby eksportkredittforsikring i 2010.
Det er foreslått økte lånerammer for Innovasjon Norge i 2010 i forhold til saldert
budsjett 2009.
Det legges opp til at det også i 2010 gis føringstilskudd og tilskudd til
mottaksstasjoner.
For å bidra til økt langsiktig markedsføring har Fiskeri- og kystdepartementet
sendt på høring forslag om å harmonisere markedsavgiften til 0,75 pst. for alle
fiskeprodukter. Dette vil, dersom det besluttes, isolert sett øke inntektene til
Eksportutvalget for fisk med anslagsvis 60 mill. kr.
Det er samtidig viktig å være tydelig på at selv om staten bidrar gjennom en rekke
tiltak og har strukket virkemidlene så langt som det er vurdert som mulig, vil noen
fiskeindustribedrifter kunne være så dårlig stilt at de vil gå konkurs eller må legge
ned virksomheten. Staten kan ikke gi bedrifter driftsstøtte, og det er etter min mening
heller ikke rimelig å bruke offentlige midler til å gå inn i bedrifter som ikke har
grunnlag for videre drift.
Det er derfor to hovedprinsipper som må ligge til grunn for den foreslåtte
likviditetsordningen: En andel av lånet må sikres med sidestilt sikkerhet, og aktuelle
bedrifter må ha grunnlag for framtidig lønnsom drift. Utover dette har Innovasjon Norge
betydelig fleksibilitet til å utøve skjønn i forhold til øvrige betingelser så lenge den
samlede risikoen vurderes som forsvarlig innenfor rammene for låneordningen.
Regjeringa har hatt og vil fortsatt legge vekt på å ha en løpende dialog med
fiskerinæringa. Situasjonen vurderes fortløpende, herunder eventuelle behov for
ytterligere tiltak. Jeg vil selvsagt følge opp anmodningen om å komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av situasjonen, senest i forbindelse med revidert budsjett
2010.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:23:58]: Undertegnede sa i sitt innlegg at man ikke bare kan skylde på finanskrisen når det
gjelder den situasjonen vi nå står oppe i. Hvis det hadde vært tilfellet, ville man fått
akkurat den samme virkningen knyttet til omsetningen av både klippfisk, pelagisk fisk og
laks, for i hvert fall på klippfisksiden og laksesiden er det en relativt høy kostnad
knyttet til produktene, og dermed kan man ikke konkludere så entydig. En del av
problemstillingen er nok linket opp mot måten vi prisfastsetter torsken og mottaket for
torsken, da særlig i nord.
Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden ta et initiativ til å samle
partene – da snakker jeg om oppkjøperne, fiskerne, myndighetene, finansinstitusjonene og
Råfisklaget – for å se på muligheten for å finne andre mekanismer å fastsette prisen på,
slik at man kan få en bedre fordeling og mer samsvar mellom det fiskeren får, og det
markedet er villig til å betale?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:25:06]: Representanten Nesvik har helt rett i at årsaksforholdene er mange og sammensatte. Han
kommer inn på ett område, prisfastsettelsen. Det er også et bilde som kan nyanseres, i
hvert fall hva gjelder sist vinter. Det som også er kjent, er at vi har hatt en
prøveordning med mekling innenfor prisfastsettelsen. Den er til evaluering, og i den
forbindelse vil jeg selvsagt i etterkant av den evalueringen diskutere måter å håndtere
dette på framover.
Svein Flåtten (H) [13:26:00]: Regjeringspartiene skriver i merknadene at de forventer at Innovasjon Norge gjør slik
og slik i forhold til denne saken. Men problemet er jo at stortingsflertallet ikke kan
instruere Innovasjon Norge, det kan bare Fiskeridepartementet og Regjeringen gjøre.
Mener ikke da statsråden at det ville vært bedre som styring for departementet å ha
klare prinsipper – og endrede prinsipper – for hvordan Innovasjon Norge skal håndtere
disse sakene, slik som mindretallet har foreslått? Ville ikke det vært en ryddigere,
klarere og enklere ordning, og mye bedre for næringen?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:26:51]: Prinsippene er veldig klare, og det viktigste – som jeg sa i mitt innlegg – må være å
stille krav i forhold til risiko. Vi kan ikke risikere en situasjon der vi blir tatt for
subsidiering, det har norsk fiskerinæring erfaring med fra laks – det er viktig at det
blir lagt til grunn en reell risikovurdering. Det er også viktig, som flere har sagt i
sine innlegg i dag, at det er et midlertidig tiltak. Innenfor rammeverket har Innovasjon
Norge stor fleksibilitet. Det må stilles krav til sikkerhet, og det kan diskuteres
løpetid i forhold til avdragstid og rentefastsettelse, men innenfor det ytre
rammeverket. Jeg føler meg veldig trygg på at med de prinsippene som er lagt til grunn
og det mandatet som Innovasjon Norge har, imøtekommer vi også opposisjonens melding om
krav og ønsker til ordningen.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:28:07]: Jeg er veldig takknemlig og glad for at statsråden her tydelig sier fra at man ikke vil
gå inn og gjøre fiskerinæringen til en subsidienæring, men at man har fokus på dette,
for vi vil være svært avhengige av at vi har en konkurransedyktig næring i framtiden.
Men da må vi også akseptere at det skjer en del omstillingstiltak for å tilpasse oss det
markedet er villig til å ta imot av kvantum og ikke minst type produkt.
Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett eller på annen måte sørge for å redegjøre overfor Stortinget, hvis man
nå ser at denne ordningen ikke treffer slik den skal, og at bedrifter som har behov for
likviditetslåneordningen ikke får fatt i disse pengene fordi systemet er for rigid? Vil
statsråden da sørge for å komme tilbake til Stortinget med nye tiltak så næringen kan
fortsette sin virksomhet?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:29:14]: Jeg vil absolutt følge denne ordningen nøye og detaljert. Jeg har tett og god kontakt
både med Innovasjon Norge – jeg hadde senest møte med dem i går – og partene i dette,
både fiskerne og industrien i det hele tatt, og vil selvsagt komme tilbake til
Stortinget hvis vi ser at dette ikke treffer.
Men, som jeg sier, vi må i hvert fall forsikre oss om at det som er målet med
ordningen, er å få aktivitet framover. Tidligere tap kan vi ikke dekke, det er vi alle
enige om. Ut ifra det vil det ta en tid utover vinteren før vi vet om denne ordingen,
sammen med de andre – vi må huske at vi har flere ordninger – ivaretar dette. Men det er
helt åpenbart at jeg kommer til Stortinget når Stortinget ønsker og jeg har noe å melde
i denne saken.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Terje Aasland (A) [13:30:25]: (komiteens leder): Jeg tok ordet for å presisere det som ligger i flertallets merknad,
og det som er opposisjonens forslag. Det er ingen tvil om at jeg føler at både
statsråden og regjeringsflertallet er opptatt av den fleksibiliteten som kan utmåles når
det gjelder Innovasjon Norge og den praksisen og det regelverket som er gjeldende. Jeg
tror faktisk ikke det er noen tvil om det, og det er det grunn til å understreke.
Jeg opplever at opposisjonen i denne saken prøver å trekke det noe lenger enn det som
faktisk er den reelle situasjonen, for statsråden er i sitt svar til komiteen på
spørsmål fra Høyre veldig tydelig på og presiserer veldig klart at en skal utøve
ordningen etter skjønn og fleksibilitet og vurdere den enkelte bedrift. Det er det ingen
tvil om, men jeg opplever at en både i spørsmålsrunder og i debatten prøver å så tvil om
det.
Så må jeg innrømme at jeg er noe undrende til det opposisjonen faktisk foreslår,
spesielt når representanten Svein Flåtten sier at han ønsker klarere prinsipper for
utlånsregelverket samtidig som han ønsker at en skal ha enda større fleksibilitet i
utlånsregelverket knyttet til denne saken. Det blir en dobbeltkommunikasjon her, og jeg
mener at hovedhensikten faktisk er rettet inn mot – skal vi si – spillet mot næringen.
Jeg tror det er viktig å slå fast det som står i svarbrevet fra statsråden om at
fleksibilitet, skjønn, ned på den enkelte bedrift, skal utøves sånn at det er tilpasset
den enkelte bedrift og innenfor gjeldende regelverk, slik at en ikke kommer i en
situasjon hvor en bryter internasjonale regler og sånn sett setter fiskerinæringen i et
dårlig lys.
Jeg hadde bare lyst til å understreke det fra denne talerstol, slik at det ikke blir
mer spekulasjoner enn nødvendig.
Svein Flåtten (H) [13:32:23]: Det er ingen spekulasjoner rundt dette. I proposisjonen er prinsippene for hvordan
Innovasjon Norge skal behandle denne likviditetslåneordningen, slått ganske klart fast,
og det er sagt at slik vil departementet gå frem. Vi syntes ikke at det var
tilstrekkelig. Vi har stilt en del spørsmål og fått svar. Så har jeg forstått at heller
ikke opposisjonen syntes det var tilstrekkelig. Det er ingen uklarhet i vårt forslag.
Det vi ber om, er kort og godt en melding tilbake til Regjeringen om at de skal se
nærmere på de prinsippene som er fastslått i proposisjonen og i merknaden vår, som
henger sammen med forslaget. Så sier vi noe om på hvilke områder en skal gjøre det.
Jeg synes at det er et godt forslag. Det vil kunne gjøre situasjonen bedre for
bedriftene. Det har med sikkerheten å gjøre, og det kan ha med avdragstiden å gjøre. Det
er slett ikke slik at vi ønsker at det skal være fritt fram for å ta mer risiko, bare at
mulighetene skal være større. For det er ingen tvil om at de meldingene som jeg tror
alle partier på Stortinget får inn fra bransjen i denne sammenhengen, er ganske
alarmerende. Det er bakgrunnen for vårt forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 331)
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om garantier for driftskreditt på
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 kan gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om likviditetslån til fiskerinæringa på inntil 250 mill.
kroner.