Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende
statsråder vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den
muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål,
bes om å reise seg.
Første hovedspørsmål vil bli stilt av representanten Bård Hoksrud.
Bård Hoksrud (FrP) [10:04:23]: Jeg har gleden av stille spørsmål til samferdselsministeren – kanskje ikke uventet.
Hver uke ser vi oppslag i avisene rundt omkring i hele landet om alvorlige
trafikkulykker hvor liv går tapt på veiene. I 2008 mistet 256 – mødre, fedre, barn,
kolleger eller venner – livet i trafikken på norske veier. Undersøkelser viser at
dårlige veier ofte er en avgjørende årsak til mange av disse dødsulykkene. Selv små
feilvurderinger kan få dødelig utfall på en dårlig og svingete vei uten midtdeler og
sikkerhetssoner. Dette handler ikke om tall, men om menneskeskjebnene bak tallene.
I Vestfold og Østfold har motorveiutbygging gjort veier som tidligere ble betegnet som
dødsveier, om til de tryggeste veiene i landet. Det er ingen tvil om at firefelts
motorvei med midtdeler er det mest effektive trafikksikkerhetstiltaket som fins. Derfor
er det viktig å satse på en kraftig og rask utbygging av veinettet i Norge. Regjeringen
legger opp til fattigslige 230 km ny motorvei de neste ti årene. Dette er lysår unna de
enorme behovene Norge har for moderne, sikre og energieffektive veier. I tillegg vil
Regjeringen fra 1. januar 2010 overføre 17 000 km dårlige veier med et enormt behov for
utbedring og opprustning, og som reformen ikke på noen måte tar høyde for når det
gjelder trafikksikkerhet.
Alle vet at en kraftig økning i utbygging av nye, moderne, miljøvennlige og effektive
veier vil være det beste trafikksikkerhetskortet for å få redusert antall hardt skadde
og drepte i trafikken. Er statsråden enig i dette? Mener statsråden at 230 km motorvei
på ti år er noe man kan være bekjent av og fornøyd med, når vi vet at Albania, som er et
av Europas fattigste land, på fem år har bygd 759 km motorvei, eller over tre ganger så
mye vei som Norge skal bygge de ti neste årene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:06:39]: Eg er einig med representanten Hoksrud i at det har vore mange år med forsømming når
det gjeld vegbygging, vedlikehald og andre tiltak på samferdselsområdet som vi må få
retta opp. Noko av dette har vi fått gjort i dei fire føregåande åra. Vi har ein meget
ambisiøs Nasjonal transportplan for dei ti neste åra. Det betyr at vi går inn med tiltak
allereie i neste års budsjett.
Så er det slik at dette landet vårt er så mangfaldig at vi skal satsa på motorveg, men
det er faktisk nødvendig òg å satsa på andre typar vegar, dersom vi skal ha som ambisjon
– som Regjeringa har – at folk skal ha valfridom med omsyn til kor dei vil bu, og om vi
vil ha eit variert næringsliv over heile landet.
Vi har altså føreteke ei – bokstaveleg talt – kraftig opprusting med omsyn til
vedlikehald. Vi satsar på trafikktryggleik; vi har meir enn dobla innsatsen der i 2009,
og vi skal intensivera innsatsen vidare. Så er det viktig å byggja ut motorvegar og
andre vegar. Og så trur eg faktisk at når fylkeskommunane no får ansvaret for 80 pst. av
vegane, betyr det at det ein vedtek med omsyn til vegane – og at fokuseringa på kva som
skal prioriterast, kjem nærare folk, der folk bur – difor er i trygge hender.
Bård Hoksrud (FrP) [10:08:37]: Det er godt å høre at statsråden er enig i at vi har de utfordringene som jeg utfordret
statsråden på, men jeg er ikke enig når statsråden sier at vi har satset kraftig på
forsering og utbygging. Vi skal altså bygge mindre enn 10 km midtdelere det neste året.
I år skulle vi bygd ca. 10 km, og vi har bygd 6 km. Jeg vil ikke akkurat si at det er
veldig ambisiøst.
Jeg er bekymret når fylkeskommunene nå skal overta disse 17 000 km med øvrig riksvei,
som er i dårlig forfatning, og som skulle hatt en helt annen tilstand når man overfører
disse til fylkeskommunene. Fylkeskommunene er ikke i stand til å ivareta disse veiene.
Allerede nå hører vi rykter om at fylkeskommunene vurderer å bruke penger som de skulle
brukt på vei, på helt andre ting i fylkeskommunene, fordi de ikke klarer å ivareta de
andre oppgavene man har, som er lovpålagt. Her kommer det en sum midler. De er ikke
øremerket til veibygging. Jeg ønsker å spørre statsråden hva hun vil gjøre for å ivareta
dette.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:09:45]: For det fyrste får fylkeskommunane med på vegen – bokstaveleg talt – midlar som følgjer
dei riksvegane som dei no overtek, og som blir fylkesvegar. For det andre får dei 1
milliard kr ekstra i frie midlar. For det tredje blir det stilt til disposisjon 2
milliardar kr til ei låneordning. Det betyr ein aktivitetsvekst i det nye
fylkesvegnettet, inklusiv det gamle, på til saman nærmare 50 pst. – altså nærmare 50
pst. meir aktivitet.
Så føreset eg at fylkeskommunane spelar på den kompetansen som Statens vegvesen har frå
fylke til fylke, og dei får altså på ein annan måte enn i dag moglegheit til å
prioritera dei vegane og dei strekningane som dei meiner er viktigast, fyrst.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Arne Sortevik.
Arne Sortevik (FrP) [10:11:04]: Forvaltningsreformen fører til at vi flytter ansvaret for veiholdet fra ett nivå – én
ansvarlig: staten – til 19 fylkeskommuner. Mener samferdselsministeren virkelig at ved å
flytte veiene lenger vekk fra statens pengerike kasse vil tempoet i utbyggingen av et
moderne veinett bli større enn det vi har sett de siste årene? Det er mitt ene spørsmål.
Det andre spørsmålet går på trafikksikringsområdet. Når vi flytter ansvaret fra det
statlige nivået parallelt med finansieringen til 19 ansvarlige fylkeskommuner, hvilke
tiltak gjøres for å sikre arbeidet med trafikksikring, når ansvarsområdet deles på 19
ulike instanser i forhold til et samlet ansvar tidligere – hos staten?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:12:00]: Det skal brukast 322 milliardar kr over ti år på vegar, baner, hamner og farleier. Det
er altså ein auke på 100 milliardar kr i forhold til eksisterande plan. Det er heilt
openbert at det betyr ein sterkare innsats. Så skal det framleis vera tett kontakt med
fylkeskommunane. Staten skal framleis ha eit ansvar for å sørgja for at fylkeskommunane
har midlar til å vareta sine oppgåver.
Til trafikktryggleiksarbeid har vi meir enn dobla innsatsen i år, og vi skal
intensivera det ytterlegare. Det skal til saman brukast 6 milliardar kr til
trafikktryggleikstiltak over ti år. Når fylkeskommunane no har ansvar for ein så stor
del av vegnettet, seier det seg sjølv at det samarbeidet som er med fylkeskommunane på
dette feltet, og som vi veit dei er opptekne av, må me forsterka.
Presidenten: Øyvind Halleraker – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [10:13:16]: Jeg vil gjerne fortsette litt med Regjeringens firefeltsambisjoner.
Det er riktig at det står 230 km i tiårsperspektivet, men det er faktisk så lite som 12
km hvert år de første fire årene. Det vil altså si snaue 50 km. Min prognose er at
Regjeringen ikke kommer til å greie dette, og Regjeringen kommer på etterskudd hele
tiden. Det er fordi kostnadene øker, veiene forfaller og trafikken øker enda mer.
Hovedproblemet er at Regjeringen ikke tar de grep som kan sikre at vi får et
hensiktsmessig og moderne veinett utbygd langt raskere enn i dag.
Høyre har lansert mange nye løsninger i sin alternative transportplan: smale firefelts
løsninger, OPS-løsninger, fondsløsninger. Hva er årsaken til at Regjeringen ikke støtter
noen av disse forslagene, som raskere kunne gitt oss et langt bedre veinett i Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:14:20]: Eg er veldig glad for det engasjementet som Høgre no viser for samferdsel. Dersom dei
hadde vist det same engasjementet seks år tilbake, hadde det ikkje vore så mykje å ta
igjen etter dei.
Så til finansieringa. Vi deler ambisjonen om å få mest mogleg veg for pengane. Det er
difor Regjeringa prøver ut nye løysingar. Det er difor Statens vegvesen no ser på ein
modell der éin entreprenør får ansvaret for éi strekning når det gjeld utbygging,
vedlikehald og drift i inntil 15 år. Det er difor vi no har nokre prosjekt som skal
føljast spesielt på eigne postar.
Når det gjeld nokre av Høgre sine forslag, er det ikkje til å koma forbi at det er
omkostningar i nokre prosjekt, etter nokre erfaringar knytte til f.eks. OPS.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:15:32]: Trafikksikkerheit handlar om holdningar. Derfor er holdningsskapande arbeid særdeles
viktig. Da er det særleg barn og unge som må få den nødvendige opplæringa. Eg synest me
har ein lang veg å gå. Det er enkelte parti som faktisk foreslår å leggje ned UP, og det
viser at vi har ein lang veg å gå.
Trygg Trafikk fyller ei viktig rolle i traffikksikkerheitsarbeidet og gjer ein veldig
viktig jobb for trafikksikkerheita, særleg blant barn og unge.
I dag er det slik at ut frå den søknaden Trygg Trafikk har sendt, får dei berre ein
tredel av det dei ber om for å dekkje sitt viktige arbeid. Komiteen har hatt Trygg
Trafikk på høring, så me er sterkt bekymra for det arbeidet som dei skal gjere, på grunn
av dei midla som er til rådigheit. Vil statsråden prioritere Trygg Trafikk sterkare i
åra framover?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:16:39]: Eg er heilt klart einig med transportkomiteen sin leiar i at det er viktig å fokusera
på trafikktryggleik, og det gjer òg Regjeringa. Vi doblar innsatsen og meir enn det no i
2009. Vi skal forsterka ytterlegare, bl.a. med ulike tiltak som midtdelarar og
rumlefelt, men òg på den haldningsskapande sida – det gjeld fart, rus, bilbelte og
overfor ungdom.
Så er det slik at Trygg Trafikk gjer eit svært viktig arbeid, og det er slik at dei
raud-grøne i komiteen òg har teke opp det same som Hareide no tek opp, nemleg at Trygg
Trafikk kunne gjort endå meir arbeid med meir midlar. Eg er innstilt på å gå ein runde
for å sjå på om vi kan koma Trygg Trafikk og komiteen i møte med eventuelle nye midlar
allereie i 2010.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:17:57]: Mitt spørsmål går til kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Denne uken kom resultatet fra det fjerde tilsynet med kommunal kontroll med kvaliteten
i skolen. For fjerde gang er konklusjonen at kommunene svikter en av sine viktigste
oppgaver: å sikre en skole med høy kvalitet. Til Aftenposten sier kunnskapsministeren:
«(…) at tilsynene har bekreftet utdanningsmyndighetenes bekymring for at lovverket
ikke blir godt nok forstått.»
For Høyre er det kort og godt uforståelig at denne bekymringen ikke er fulgt opp av
handling. Hvordan er det mulig at 70 pst. av kommunene kan sluntre unna kontroll uten at
statsråden setter strakstiltak på sin dagsorden? Jeg betviler ikke Kristin Halvorsens
engasjement for «ungene våre», som hun sier, men hvorfor er da statsråden ikke like
opptatt av matte som av mat? Det er fullt mulig å være for kunnskap og mot mobbing på
samme tid.
Hensynet til elevene gjør at skolestatsråden har inderlig dårlig tid. Det må være
pinlig for partilederen at hennes to forgjengere fra SV åpenbart har sovet i de fleste
timene siden første tilsyn i 2006. Faktum er at SV har styrt Kunnskapsdepartementet i
fire år uten å ta affære. Saken er en stygg ripe i SV-lakken. Om SV er opptatt av sosial
mobilitet, er en god skole med tilpasset opplæring en sikker vei å gå. Når skolen
svikter, er det de minst ressurssterke elevene som har aller mest å tape.
Kunnskapsministeren har nå varslet nye tilsyn ved alle skoler i 2010, men flere tilsyn
løser ingen problemer om man ikke etterpå tar tak i problemene.
Jeg går ut fra at kunnskapsministeren deler Høyres analyse at kvalitetskontrollen i
skolen ikke fungerer. Hvor mener statsråden at de to foregående kunnskapsministrene fra
SV har sviktet?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:20:05]: For det første nekter jeg å være med på en beskrivelse av norsk skole som om det skulle
være en evig jammerdal stort sett preget av mye dårlig arbeid. Slik er det ikke. Det
foregår mye bra arbeid rundt om i norsk skole, men vi har en del utfordringer. De
utfordringene har vi tatt tak i, f.eks. i meldingen om kvalitet i skolen, fordi vi vet
vi er for dårlige på en del områder. Det dreier seg om hvordan elevene vurderes og får
tilbakemelding, det dreier seg om nettopp det tilsynet og den tilsynsrapporten fra
Utdanningsdirektoratet som representanten Aspaker er inne på, men det dreier seg ikke om
at det ikke har vært en konsentrasjon om å få til bedre kvalitet i utdanningen framover.
De utfordringene som vi nå får fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med rapportene
de har for sitt tilsyn i 2009, er dels å følge opp bedre, men også om opplæringsloven og
lovverket er utformet på en slik måte at det er uklart hva som menes. Det er en
betydelig utfordring, fordi det må være et visst skjønn med hensyn til hvordan man
følger opp det som står i opplæringsloven. Men vi har nå fått noen utfordringer i
forbindelse med dette tilsynet, og dem skal vi ta med oss.
Elisabeth Aspaker (H) [10:21:24]: Problemet i norsk skole er jo ikke alt det som fungerer. Problemet i norsk skole er alt
det som ikke fungerer. Fra Høyres side vil vi sterkt advare mot bortforklaringer og
fortsatte forsømmelser når det gjelder kvalitetskontroll i skolen, for konsekvensen kan
bli at vi kommer til å utvikle A- og B-skoler. Problemet med de tiltakene som
kunnskapsministeren har gjort til sine kampsaker, er at mange av dem vil ta svært lang
tid før de virker, og at dette er utilstrekkelig. Derfor må statsråden tenke nytt og ha
plass til flere tanker i hodet samtidig.
Statsråden bør også innse det problematiske i at Regjeringen legger lokk på viktige
resultater i skolen, og at det fratar oss mye av det grunnlaget vi trenger for å gripe
inn på vegne av elever og følge opp skoler med kvalitetssvikt. Ser statsråden at
manglende innsyn og åpenhet om resultat og utvikling i skolen kan være en trussel mot
kvaliteten i skolen og mot elever i skoler som blir «glemt» av sin kommune?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:22:27]: Resultatet fra de nasjonale prøvene er ikke hemmelig. Det Regjeringen har lagt stor
vekt på, er å offentliggjøre resultatene fra de nasjonale prøvene på en slik måte at man
ikke inviterer til rangering. Der har vi stor støtte fra både foreldre, lærere og
elever. Det er ett av de grepene vår regjering, det rød-grønne flertallet, har tatt for
å øke aksepten for de nasjonale prøvene og for å kunne nytte de nasjonale prøvene best
mulig. De resultatene som kommer, er offentlige for den skolen de gjelder. De er
offentlige for dem som måtte ønske innsyn i dem. Men jeg må advare Høyre mot å tro at
resultatene fra de nasjonale prøvene er et slags sesam-sesam. De kan fortelle den
enkelte skole noe om hvordan den ligger an i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt, og
de kan fortelle kommunene om hvordan de ligger an. Det gir skoleeiere og skoleledere
muligheten til å følge opp hver enkelt skole. Men de sier lite om progresjonen fra det
ene året til det andre, og de sier lite om resultatene, fordi vi vet at det er så mange
andre forhold som innvirker på det.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Svein Harberg.
Svein Harberg (H) [10:23:50]: Tilsynsordningen som vi har overfor kommunene, er en viktig og god ordning. Den er god
for å hjelpe kommunene med å rettlede i det arbeidet de driver med. Den er god når det
gjelder å skaffe kunnskap om hvordan ting fungerer, og om de fungerer, og den gir en
mulighet til å gripe inn. Det som da blir viktig, når en gjennomfører tilsyn, er
selvfølgelig hvilket fokus en har, og hvordan en følger dette opp.
Jeg registrerer at statsråden forklarer noe om manglende oppfølging med uklart lovverk.
For meg er det ikke slik at uklart lovverk gir en rett til å la være å utføre ting, men
at det kan være utfordringer med gjennomføringen, er vi med på.
Så registrerer vi at flere statsråder ikke har gjort noe, og mitt spørsmål er derfor:
Hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å få de 70 pst. som sluntrer unna den
interne kvalitetskontrollen i skolen, til å ta denne oppgaven på alvor?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:24:51]: For det første er det ikke slik at to rød-grønne kunnskapsministre ikke har gjort
jobben sin. Det er tvert imot bedt om tilsyn på dette, fordi man var urolig for at
oppfølgingen lokalt er for dårlig. Og så tror jeg ikke det finnes noen «kvikk-fiks» på
dette. Det finnes bare den oppskriften som dreier seg om innstendig konsentrasjon om
kvalitet over tid. Men vi har fått noen utfordringer fra Utdanningsdirektoratet i
forbindelse med dette tilsynet, og én av de utfordringene dreier seg om hvorvidt de
forventningene som sendes – altså gjennom opplæringsloven – til kommunene, styrer
kommunenes arbeid etter opplæringsloven tydelig nok. Det er én av de utfordringene vi
skal se mer på.
Presidenten: Bente Thorsen – til oppfølgingsspørsmål.
Bente Thorsen (FrP) [10:25:55]: Oppfølging av opplæringsloven i norsk skole er ikke noen lystelig lesning etter det
fjerde nasjonale tilsynet. Det er vi enige om.
Ifølge en artikkel i Aftenposten den 16. november, som tar for seg det fjerde nasjonale
tilsynet, om skoleeierne og private skoler har et godt nok system for å organisere
elevene i grupper, kommer det fram at nesten 70 pst. av kommunene som ble kontrollert,
hadde avvik i forhold til lovens krav, mens bare 30 pst. av de private skolene sviktet i
forhold til gruppeinndelingen. Kan det være slik at de private har tatt poenget og
forstått poengene i opplæringsloven?
Spørsmålene blir da: Kan det være slik at private skoler tar kunnskap, kvalitet og
læring mer på alvor enn offentlige skoler? Og har den offentlige skolen noe å lære av
den private skolen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:51]: Jeg ville vært veldig forsiktig med å generalisere kjennetegn ved private skoler opp
mot offentlige skoler, fordi andelen private skoler i Norge er veldig liten, heldigvis,
og variasjonene mellom de offentlige skolene er veldig store, så det er veldig mange
offentlige skoler man har mye å lære av.
Én ting som vil adressere noe av det som tilsynet for 2009 påpeker, er det som står i
regjeringsplattformen, nemlig at vi skal utarbeide en standard, endre opplæringsloven
for å sikre bedre lærerressurser til grunnskolen. Det vil være ett av de virkemidlene vi
kan bruke for å sørge for bedre oppfølging av nettopp dette som dreier seg om
gruppestørrelse, inndeling osv. Så vi har ytterligere tiltak i tillegg til det vi
tidligere har introdusert på dette området.
Presidenten: Øyvind Håbrekke – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:27:53]: Kontroll og tilsyn er viktig for å sikre kvaliteten i skolen. Men nettopp derfor er det
viktig at kontroll og tilsyn rettes inn mot de vilkårene som er det viktigste for
kvaliteten.
Etter fylkesmannens tilsyn i Meldal kommune i Sør-Trøndelag sist vinter kom det fram at
fylkesmannen, direktoratet og Kunnskapsdepartementet ikke var enige om kravene til bruk
av såkalte Inn på tunet-løsninger, der elever som trenger alternative læringsarenaer,
får noen timer i uken på et lokalt gårdsbruk. Kunnskapsdepartementets signaler om
hvordan dette skal praktiseres, gjør nå at mange skoler ser seg nødt til å avslutte
dette viktige tilbudet til praksissterke elever. Dette er et eksempel på hvordan
kontroll og tilsyn har redusert kvaliteten på opplæringen, slik veldig mange lærere og
elever har opplevd dette.
Spørsmålet blir derfor: Vil statsråden se på hvordan det kan legges til rette for at
skoler kan bruke Inn på tunet og andre fleksible opplæringstiltak og sikre at kontroll
og tilsyn fokuserer på det som virkelig er viktig for kvaliteten, og styrker tilbudet
til elevene istedenfor å svekke det?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:29:04]: Slik jeg er kjent med den saken som tas opp her av representanten Håbrekke, dreier det
seg om på hvilken måte en skal sikre kvaliteten i utdanningen for de elevene som deltar
i Inn på tunet, for Inn på tunet er en utrolig mulighet for mange elever som har gått
skoletrøtt, og som ønsker og trenger en nærmere kontakt mellom praktisk arbeid og teori.
Men da må vi sørge for at det fungerer nettopp på den måten. Det jeg har forstått at det
har vært stilt noen spørsmål ved, er om kravene til opplæring og kombinasjon har vært
godt nok fulgt opp, slik at disse elevene har fått god nok kvalitet på det tilbudet de
har på Inn på tunet.
Men jeg skal sette meg nærmere inn i den saken og sørge for at ideen bak Inn på tunet,
nemlig å tilby mer praktisk opplæring til enkeltelever som er spesielt skoletrøtte, lar
seg realisere ved at en bedrer kvaliteten, og ikke ved at tilbudet forsvinner.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:30:21]: Eg har eit spørsmål til samferdselsministeren.
Klimagassutsleppa frå vegtrafikken har i perioden 1990–2007 auka med gjennomsnittleg 2
pst. pr. år. I 2008 stod vegtrafikken for nærare 20 pst. av dei samla utsleppa av
klimagassar i Noreg. Auka bruk av biodrivstoff er eit av dei enklaste og billigaste
tiltaka for å redusere klimagassutsleppa frå vegtrafikken på kort sikt.
Biodiesel har fram til i dag vore unnateke frå autodieselavgifta, for å introdusere
biodiesel som eit miljøvenleg alternativ til fossil diesel og gjere han
konkurransedyktig i marknaden.
Kristeleg Folkeparti har med bakgrunn i klimaforliket støtta Regjeringa i innføringa av
omsetningspåbodet for biodrivstoff. I statsbudsjettet hevdar likevel Regjeringa at
innføring av omsetningspåbodet har gjort avgiftsfritaket overflødig. Dette er feil.
Ei rekkje store transportbedrifter, som Schenker, Posten og Ruter, har på bakgrunn av
avgiftsfritaket satsa stort på høginnblanding av biodrivstoff på sine kjøretøy.
Transport- og kommunikasjonskomiteen har no gjennomført høringar med over 70 ulike
høringsinstansar, og eit klart fleirtal av desse aktørane innleiar eller avsluttar sine
innlegg med å stille seg heilt uforståande til at Regjeringa fjernar fritaket for
biodiesel.
Mitt spørsmål er: Meiner statsråden at Regjeringa sitt avgiftsforslag vil bidra
positivt eller negativt i arbeidet med å redusere utsleppa for vegtrafikken? Kva for
klimatiltak vil statsråden no setje i verk på sitt område?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:32:29]: Dette er ei sak som for tida blir veldig mykje diskutert – med god grunn. Det er ei sak
som eg skjønar det har vore eit stort engasjement for, frå ulike høyringsinstansar. Eg
må berre formelt seia at sjølve saka høyrer inn under finansministeren, men eg skal
ikkje fråskriva meg mitt ansvar og engasjement for å få ned utsleppa av klimagassar i
samferdselssektoren.
Regjeringa har med den grunngjevinga som Hareide her har referert, lagt fram eit
forslag om å fjerna dette fritaket. Det står ei samla regjering bak. Det har vore
høyringar i finanskomiteen, der ein har peikt på ulike motførestellingar til dette. Mitt
svar i dag må då bli at dette er ei sak som på dette tidspunktet ligg i finanskomiteen i
Stortinget, fordi det er ei sak som høyrer til budsjettet for 2010.
Så vil eg seia at det aller viktigaste som kan skje på samferdselssektoren for å få ned
klimagassane, er den utviklinga som no vil skje i bilindustrien – altså i retning av
meir miljøvenlege bilar.
Så har vi òg eit iherdig engasjement for å sikra betre kollektivtilbod i dei mest
befolka områda – for dermed å bidra til mindre bruk av bil og òg mindre utslepp. Og så
eit lite sveip innom denne avgifta: påbodet om innblanding av biodiesel ligg fast.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:34:50]: Noregs einaste biodieselprodusent, Uniol i Fredrikstad, har no varsla permitteringar.
Dei har investert i eit nytt anlegg til 350 mill. kr. Investeringane blei gjorde under
føresetnad av at avgiftsfritaket på biodiesel ville bli vidareført. Me opplevde òg i
denne salen at Per Olaf Lundteigen tok med seg ein busk, for nettopp å vise
engasjementet sitt for moglegheitene dette har, og som bl.a. påverkar
samferdselssektoren betydeleg.
Partileiar Liv Signe Navarsete sa til Stavanger Aftenblad den 4. september i år:
«Vi skal skape tusenvis av nye, grønne arbeidsplasser. Vi skal ta i bruk skogen,
vannkraften vår og vind både på land og til havs.»
Er innføringa av avgift på biodiesel å sjå på som eit første steg i Senterpartiet si
storsatsing på grøne arbeidsplassar, grønt næringsliv og grøn samferdsel?
Presidenten: Statsråd Meltveit Kleppa får ordet til oppfølging av den samferdselspolitiske delen av
spørsmålet.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:36:00]: Eg trur eg må ta senterpartidelen, og kvittera ut med å seia at landsstyret i
Senterpartiet har uttalt heilt klart at dei framleis ynskjer fritak for denne avgifta.
Det er det rådet dei har gjeve til stortingsgruppa i Senterpartiet.
Så har eg igjen høve til å understreka at avgiftsinnretninga sjølvsagt er veldig
viktig. Hareide tek opp eit veldig viktig spørsmål når han seier at vi må fokusera meir
på klimagassutsleppa i samferdselssektoren. Eg er glad for at vi har ein offensiv
nasjonal transportplan, der ein til saman satsar 322 milliardar kr, der bane blir
viktig, der andre kollektivtilbod blir viktige, og der det å endra vanar hos folk flest
blir viktig.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:37:21]: Finansminister Sigbjørn Johnsen uttalte denne veka at ei samla regjering står bak
forslaget om autodieselavgift, trass i at det blir vanskelegare å få ned utsleppa på
vegsektoren. 27. oktober uttalte tidlegare nemnde Per Olaf Lundteigen, som er
finanspolitisk talsmann i Senterpartiet, til NTB at hans utgangspunkt er at avgifta bør
endrast. Han seier:
«Hvis vi ønsker å øke bruken av biodiesel, må vi legge til rette for det, blant annet
ved at det blir lønnsomt å bruke biodiesel fremfor oljediesel.»
Det er for så vidt ganske forståeleg, i og med at Lundteigen i valkampinnspurten brukte
anledninga på Norske Skog Follum til å leggje fram Senterpartiets løfte om støtte til
bedrifter som satsar på miljøteknologi.
Så spørsmålet mitt er: Er statsråden einig med sin partifelle Per Olaf Lundteigen og
landsstyret i denne saka, eller står statsråden fullt og heilt bak Regjeringa sitt
forslag?
Presidenten: Det får da være opp til statsråden om hun ønsker å besvare spørsmål som åpenbart ligger
utenfor statsrådens departementsområde, men som for så vidt relaterer seg til det samme
temaet, i grenseland. Så statsråden får selv velge om hun ønsker å besvare spørsmålet.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:38:40]: Lat meg svara på det spørsmålet som går på einigheit eller ueinigheit, med å bekrefta
det som finansministeren har sagt, nemleg at det sjølvsagt er ei samla regjering som
står bak det budsjettet som blir lagt fram. Så er det slik at det her har skjedd ein
prosess i etterkant, ikkje sant, her har det vore høyringsrundar på dette, som har vore
årsaka til dei synspunkta som har kome fram frå landsstyret i Senterpartiet.
Så vil nok eg leggja til at eg står fast ved at det er mange andre tiltak i tillegg til
innretninga av avgiftssystemet som har betydning for klimagassutsleppa. Eg har jo hatt
ansvaret for bygg, der 40 pst. av dei stasjonære utsleppa kjem frå bygg, og der vi har
skrudd til med forskrifter. Vi må sjå på ulike måtar å innretta politikken på slik at
samferdselssektoren bidreg meir.
Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:39:57]: Jeg har et oppfølgingsspørsmål til statsråd Kristin Halvorsen, siden hun også er
visestatsminister i Regjeringen.
SV har jo vært veldig flinke til å dobbeltkommunisere sitt syn i biodrivstoffsaken. Da
Kristin Halvorsen var finansminister, gav hun jo også selv uttrykk for at det var mulig
å se for seg en endring på denne avgiften som Regjeringen foreslo.
Mitt spørsmål til visestatsministeren er følgende: Er hun komfortabel med å sitte i
regjering når hun ikke engang klarer å påvirke en så liten og konkret sak – en sak hvor
hele opposisjonen står samlet og er enig med mange av SVs egne stortingsrepresentanter?
Er det riktig at Arbeiderpartiet skal få trumfet sitt syn igjennom, når det er et
rungende flertall som ikke vil innføre den avgiften?
Presidenten: Presidenten gjør da oppmerksom på at Stortinget ikke er varslet om at det er utnevnt
noen visestatsminister i Regjeringen. Men jeg forstår at statsråd Halvorsen likevel i
sin kraft av å være leder i partiet SV ønsker å besvare spørsmålet. Så, vær så god.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:41:15]: Det er jo riktig å understreke det og at det konstitusjonelle ansvaret – som statsråd
Meltveit Kleppa også var inne på – ligger hos finansministeren, men jeg har ikke noe
behov for å la være å svare på det spørsmålet som representanten Siv Jensen tar opp
heller.
La meg bare si litt om begrunnelsen for forslaget om å fjerne dette avgiftsfritaket.
Det er at vi har innført et omsetningspåbud når det gjelder biodiesel, som er
innblanding i den vanlige dieselen på 2,5 pst, og det er det store volumet av biodiesel
så langt. Når vi har det som virkemiddel, kan man altså få opp dette markedet uten en
avgiftslette. Det som har kommet, og som det har blitt mye fokus på etter at budsjettet
ble lagt fram, er denne høyinnblandingen, og, som flere talere nå har vært inne på, at
markedet for denne høyinnblandingen trues av at avgiften introduseres. Det synes jeg jo
er en rimelig debatt, og en debatt som fortjener belysning i Stortinget etter at
budsjettet er lagt fram. Men så er det slik at det budsjettet man legger fram, legges
fram av en samlet regjering. Og det er bare hvis de tre partiene blir enige om endringer
i forhold til det budsjettet, at det gjennomføres endringer i det budsjettet.
Jeg synes nok at når det gjelder en del av argumentene som kommer i forhold til det som
måtte være av nye arbeidsplasser knyttet til dette, er det vanskelig å se at den
avgiftsendringen i seg selv vil være det som truer disse arbeidsplassene.
Siv Jensen (FrP) [10:42:43]: President! Til en åpenbar misforståelse.
Presidenten: Det er slik at det nå er stilt spørsmål relativt langt ute på siden av det som var
hovedspørsmålet. Presidenten har til hensikt å gå til neste oppfølgingsspørsmål, og
minne om at hovedspørsmålet dreide seg om klimatiltak på samferdselssektoren og er
relatert til biodiesel som et element i forhold til det, og at oppfølgingsspørsmål skal
forholde seg til det hovedspørsmålet som ble stilt.
Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:43:14]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren. Det er jo slik at samferdselsministeren
sitter i Stoltenberg-regjeringen, og i Regjeringens nye politiske plattform Soria Moria
II står det at Regjeringen vil:
«Sette bærekraftskrav til andre generasjons biodrivstoff, og fortsatt bidra til at
slikt drivstoff kan produseres i Norge.»
Mitt spørsmål er da: Hvilke bidrag til fortsatt produksjon av slikt drivstoff i Norge
mener statsråden at Regjeringen har gitt gjennom å øke avgiftene og dermed svekke
lønnsomheten med så mye som 1,79 kr pr. liter?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:44:06]: Eg set stor pris på høgtlesing frå Soria Moria. Både utgåve I og den som gjeld no,
utgåve II, er veldig leseverdige. Så er det jo òg i den same Soria Moria eit moment som
finanskomiteen tek med i si endelege innstilling.
Så får det vera slik for meg at eg får konsentrera meg om det som eg kan bidra med på
mitt område. Der er Borghild Tenden ein flittig påminnar til meg om å styrkja
kollektivtilbodet. Der skal vi styrkja Transnova, der skal vi leggja til rette for endå
meir miljøvennlege bilar, inklusiv det å følgja opp med fleire el- og hybridbilar. Eg
ser fram til eit konstruktivt samarbeid på det området.
Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:45:23]: Det kunne være fristende å si noe både om arbeidsplasser, som statsråd Halvorsen var
inne på, om mat på tanken og om trær på tanken. Til tross for at vi har fått flere
interessante beretninger, om enn i noe ulik form, om hva som foregår i de innerste
sirkler, vil jeg gjerne spørre statsråden hva hun synes om at statsministeren kjører
gjennom biodieselavgiften internt, men overlater til andre å forsvare den utad.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:45:57]: … Eg … veit ikkje heilt kor eg skal byrja. (Munterheit hos statsråden og i salen)
Presidenten: En mulighet ville være å begynne å svare.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:45:61]: Lat meg fyrst då seia at det fokus som er på varierte arbeidsplassar, er veldig bra,
same kva parti det kjem frå. Dette gjeld òg fokuset på å bruka trevirke på fleire felt.
Så oppfattar vel eg at den enkeltstatsråden som har ansvaret for avgifta og som her går
i felten, er finansministeren. Det er litt uventa for meg at vi her i tur og orden alle
saman skal fokusera på denne avgifta i dag. Finansministeren har gjort greie for sitt
syn.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Tord Lien (FrP) [10:47:21]: Mitt spørsmål går til statsråd Halvorsen.
Jeg har lyst til å begynne med å vise til et leserbrev som er skrevet av 14-åringen
Moiko i gårsdagens Aftenposten. Moiko skriver bl.a.:
«Hele livet mitt har jeg ligget foran de andre, hele livet mitt har skolen vært
gørrkjedelig.»
Videre:
«Læreren vil ha en elev som ligger akkurat ved gjennomsnittet, men som jobber hardt.»
Og videre:
«Resultatet er en elev som hverken får utfordringer eller hjelp, som aldri må jobbe,
og som etter hvert slutter å følge med.
Slik ødelegger systemet elever som kunne blitt fremtidens oppfinnere, forskere, leger
eller astronauter.»
Og, ikke minst, det verste:
«Ingen bryr seg. Ingen politikere har så mye som nevnt mitt problem.»
Moiko er ikke alene i den norske skolen. Statistisk sentralbyrå presenterte på mandag
en sammenstilling av de internasjonale komparative undersøkelsene som har omhandlet den
norske skolen. Det går nedover i all hovedsak på alle områder, dessverre, til tross for
at ressursbruken er rekordstor.
PISA-undersøkelsen er kanskje verst. Den tilkjennegir at i alle de tre fagområdene som
måles, matematikk, lesing og naturfag, er trenden svært negativ. Dette kommer i tillegg
til at media er fulle av oppfatninger om lærere som både mobber i skolen, og som knapt
nok kommer på undervisningen. 29 pst. av elevene i Oslo-skolen sier at læreren stort
sett kommer tidsnok til timen.
Da blir spørsmålet mitt: Er det ikke nå på tide å legge bort sosialistisk, dogmatisk
styring av den norske skolen, på tide å legge bort ambisjonene om mer av det som
åpenbart ikke fungerer, og på tide å legge fram et nytt forslag til opplæringslov, som
vektlegger kvalitet, læring, kompetanse og sterkere fokus på evaluering av elevene og
lærerne i den offentlige skolen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:49:37]: Den problemstillingen som Moiko tok opp i et leserinnlegg i Aftenposten i går
adresserer én ting, og det er at selv om man vedtar og holder fokus på kvalitet og
tilpasset opplæring, skal også de elevene som faglig sett ligger foran resten av
klassen, få utfordringer tilpasset sitt nivå. Selv om man vedtar dette, er man ikke
sikker på at det blir virkelighet i hvert enkelt klasserom. Min ambisjon framover er
ikke å komme med mange nye grep for skolen, men å sørge for at vi gjennomfører de
grepene det er bred politisk enighet om.
Så må jeg si at representanten Tord Lien følger usedvanlig dårlig med i hva som er
norsk skoledebatt. I 2008 ble det lagt fram en stortingsmelding om kvalitet i skolen som
nettopp adresserer de resultatene som vi har fått i forhold til internasjonale prøver,
og som er resultater som går ti år tilbake i tid. Der tas det opp mange grep som vi nå
må jobbe med for å bedre kvaliteten i norsk skole. Det er f.eks. bred enighet om at det
gis for dårlige tilbakemeldinger til elevene fra lærerne – altså tilbakemeldinger som
gjør at man vet hva man skal jobbe med for å bli bedre, og ikke bare generelt si «så
flink du har vært» eller «nei, dette var ikke bra nok», men helt konkret.
Vi har besluttet å innføre en rektorutdanning fordi vi vet at ledelsen på hver enkelt
skole er veldig viktig. Vi gjennomfører også en ny lærerutdanning der vi skal
konsentrere oss mer om faglig fordypning – særlig i ungdomsskolen – der vi også
adresserer pedagogikk og praksis på en annen måte enn før. Så sørger vi for at vi skal
ha mer ressurser i skolen gjennom det vi har sagt i den nye regjeringsplattformen – lage
en ressursnorm som sørger for at vi har lærere nok til å følge opp hver enkelt elev slik
at alle får utfordringer ut fra sine forutsetninger.
Tord Lien (FrP) [10:51:46]: Representanten Lien følger brukbart godt med, og jeg er veldig glad for at Regjeringen
har fått på plass en skolelærerutdanning som var absolutt nødvendig.
En av de tingene som det pekes på i Statistisk sentralbyrås rapport opplever jeg
imidlertid at statsråden ikke har adressert. Jeg prøver selvfølgelig ikke å legge
skylden for utfordringene vi har i den norske skolen, på statsråden, som knapt nok er
blitt varm i stolen. Men de peker bl.a. på aktiviteter i skolen uten klar hensikt, de
peker på svakt læringstrykk i skolen, og de peker ikke minst på svak kultur for læring.
Statistisk sentralbyrå skriver bl.a. basert på en rapport lagd av Klette m.fl. i 2008:
«Særlig på barnetrinnet er de tilbakemeldingene som gis, lite presise, og de er i
liten grad læringsstøttende.»
Er det ikke nå på tide å vurdere å innføre karakterer også på lavere nivå enn det man
har i dag?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:52:46]: Disse problemstillingene er ingen overraskelse for oss som har jobbet med kvalitet i
skolen over lengre tid. Nettopp det som tas fram her i forhold til vurderinger og
upresise tilbakemeldinger, som gjør at det ikke er klart for den enkelte elev hva man
skal jobbe med for å bli bedre, er én av de tingene som det nå er sterkt fokus på. Vi
har kommet med en egen forskrift om hvordan dette skal gjøres. En tallkarakter gir ikke
særlig informasjon til eleven. Det å gi tydelig informasjon om hva man skal jobbe bedre
med, hvor det er man strever og hva man faktisk klarer, er det som gir muligheter –
altså det å gi tilbakemelding når det gjelder læring og ikke bare en vurdering av hva
som er resultatet av tidligere læring. Dette er et veldig viktig tema. Det gjøres mye
viktig arbeid med dette i skolen, men det er helt riktig at vi må være mye mer fokusert
på at det man bruker tiden sin på i skolen, skal ha mål og mening, og at det man får av
tilbakemeldinger, skal ha mål og mening i forhold til å gi eleven en oppfatning av hva
man må jobbe med.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Mette Hanekamhaug.
Mette Hanekamhaug (FrP) [10:54:08]: I sine tidligere svar i dag har statsråden skissert at flere lærere er løsningen på
veldig mye i forhold til kvalitet i skolen.
I dag blir 13 000 barn mobbet og trakassert av læreren sin. 29 pst. av elevene i Oslo
sier at læreren bare av og til eller aldri kommer presis til timen. Flere elever i
landet peker på at bråk og uro forstyrrer undervisningen, mens lærerne enten ikke evner
eller ønsker å ta tak i problemet.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Hvorfor mener hun at antall lærere er den
viktigste løsningen for å heve kvaliteten? Og: Har statsråden forslag til konkrete
tiltak for hvordan vi kan løse disse utfordringene?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:54:58]: Jeg tror vi må ha mange tanker i hodet samtidig. Den ene gjelder kvaliteten på de
lærerne vi har. Mange av dem er veldig gode; mange av dem etterlyser mer etter- og
videreutdanning. Det har vi nå økt fokus og satsing på.
Så skal vi legge om lærerutdanningen. Vi holder på med det nå. Én av de tingene som det
da også skal fokuseres på, er mer praksis og hvordan man skal følge opp i klasserommet.
I tillegg ønsker vi en mentorordning etter at man er nyutdannet lærer. Det betyr i
praksis at en fersk lærer kan bli fulgt opp av en mer dreven lærer i klasserommet. Så vi
gjør mange grep for å heve kvaliteten blant lærerne og for å oppmuntre lærere til å
utvikle seg videre.
Det er også en stor utfordring at mange lærere har altfor mange elever å følge opp i
sine klasser. Det er bakgrunnen for at vi ønsker en endring i opplæringsloven som vil
sikre et visst antall elever pr. lærer. Det vil også gi den enkelte gode lærer mulighet
til å følge opp hver enkelt elev.
Presidenten: Elisabeth Aspaker – til oppfølgingsspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:56:15]: Bedre tilpasset opplæring og større fokus på grunnleggende ferdigheter er selve
bunnplanken i Kunnskapsløftet. Det er viktig for motivasjonen at alle elever gis
utfordringer og muligheter til å strekke seg og utfordre sitt eget potensial.
Som SSB-rapporten denne uken bekrefter, er det viktig at læringstrykket i norsk skole
må økes.
I 2004 omtalte partileder Kristin Halvorsen nasjonale tester i skolen som parodisk, og
uttalte at SV ville ha bort nasjonale tester for alle elever i grunnskolen. Her i dag
fremstår kunnskapsministeren som forsvarer av nasjonale prøver for alle elever. Betyr
det at Halvorsen har gitt opp sin motstand mot nasjonale prøver for alle fra 2004, og
kan vi forvente at statsråden aktivt nå vil bidra til at alle kommuner bruker resultatet
fra de nasjonale prøvene for å få til god tilpasset opplæring for alle elever?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:57:17]: De nasjonale prøvene i 2004 var parodiske. Det viste seg også i ettertid at de var
dårlig faglig fundert. De ble gjennomført med en offentliggjøring som inviterte til
rangering – en rangering som gav et inntrykk av skoler som det ikke var noe faglig
grunnlag for å gi. Derfor tok vi et veldig viktig grep da de rød-grønne fikk flertallet
i 2005. Vi tok en pause i de nasjonale prøvene i 2006. Vi har gjort om innholdet i de
nasjonale prøvene. De er av en langt annen faglig karakter i dag. Vi offentliggjør dem
på en slik måte at de kan brukes på skolen og i kommunene, men ikke slik at de inviterer
til rangering av skoler. Dermed er det også sånn at både lærere og elever og foreldre
ser en helt annen nytte i dagens form for nasjonale prøver enn det som var situasjonen i
2004. Jeg synes det er merkelig at Høyre-folk ikke har tatt mer selvkritikk for ut fra
ideologiske og politiske grunner å ha rast igjennom et testsystem for norsk skole som
det var dårlig faglig grunnlag for. Nå har vi fått et helt annet grep på det.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [10:58:42]: Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.
Selv om statsbudsjettets bevilgninger til samferdsel har hatt en årlig vekst, har ikke
dette vært nok til å følge kostnadsveksten i anleggssektoren, eller behovene for
oppgradering av infrastruktur i tråd med befolknings- og trafikkvekst.
Nå ser vi at Regjeringen igjen mislykkes i å prioritere pengene til det området som er
aller viktigst, nemlig å sørge for at folk kommer seg trygt hjem. Hvert år dør altfor
mange mennesker i trafikken – i fjor hele 256, og fire ganger så mange ble hardt skadd.
Under behandlingen av Nasjonal transportplan i vår var det enighet om at det må satses
på tiltak som reduserer ulykker i trafikken. Møteulykkene medfører store menneskelige
lidelser og tap for samfunnet. Det økonomiske samfunnstapet er forsiktig beregnet til
mellom 7 milliarder kr og 10 milliarder kr hvert år. Vi vet at bygging av midtrekkverk
på to- og trefelts høytrafikkerte veger kan gi oss 80 pst. reduksjon i antall drepte.
Til tross for dette, til tross for de enorme menneskelige og økonomiske tapene
bilulykker påfører samfunnet, har Regjeringen i sitt forslag kun bevilget penger til 9
km midtrekkverk. Dette er selvfølgelig langt lavere enn behovet og syv ganger mindre enn
i Høyres alternative budsjett for 2010, der vi ønsker å realisere ytterligere 60 km
midtdelere.
Høyre vil gå til kamp mot trafikkdøden, og spørsmålet vi stiller oss, er hvordan
Regjeringen kan forsvare en så svak satsing for å redde liv. Det konkrete spørsmålet
blir da: Hva vil statsråden aktivt gjøre for å komme seg ut av dette dødvanne og sikre
en oppfølging av Nasjonal transportplans mål om midtdelere?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:00:54]: Midtrekkverk er eit av dei aller viktigaste verkemidla for å hindra møteulykker. Det er
òg slik at desse såkalla sperrefelta med rumling har stor betyding. Når det gjeld
trafikktryggleik, er Regjeringa òg oppteken av andre tiltak enn midtdelarar, f.eks. å
fokusera på fart og rus, på bilbelte og på ungdom.
Vegnettet er slik innretta at det kostar betydeleg å halda fram med utbygging av
midtdelarar. Ein begynte jo i den rimelegaste enden, der ein fekk meir for pengane.
Vi skal intensivera innsatsen. Ein skal begynna på ytterlegare nokre kilometer, slik at
talet for neste år blir 33 km. Dei raud-grøne i komiteen har overfor meg teke opp to
tema, og eg ser betydinga av å sjå på moglegheita for endring innafor dei rammene som er
til disposisjon. Det eine gjeld Trygg Trafikk. Det andre er om det finst meir midlar til
midtdelarar. Eg er innstilt på å sjå på om vi kan få til det, slik at vi kan forsera
denne innsatsen ytterlegare i 2010. Men lat meg seia at ein nasjonal transportplan på
322 milliardar kr, der ein òg skal ha meir firefelts veg, utgjer ein stor forskjell i
høve til i dag.
Øyvind Halleraker (H) [11:03:04]: Jeg holder meg til konkrete tiltak som fysisk skiller trafikken.
Som jeg sa, er det altså kartlagt at norske riksveier har behov for 750 km med
midtdelere. Dette er strekninger med mange ulykker der midtrekkverk ville spart mer enn
70 menneskeliv hvert år, ifølge Vegdirektoratet.
Regjeringens mål er konkret å bygge 84 km midtrekkverk de første fire årene. Til neste
år skal det altså kun bygges ni. Legger man til grunn at behovet er 750 km, ser man at
Regjeringens dekningsprosent er skremmende lave 1,2 pst. Hvis dette fortsetter – vi har
lekt oss litt med tall – vil det med Regjeringens utbedringstakt ta 83 år før det er
midtrekkverk på alle steder fagetaten mener det er behov for det. Dette er selvfølgelig
altfor passivt. Høyre er usikre på om vi kan regne statsråden som en alliert i vår kamp
mot trafikkdøden, og spør derfor enda mer konkret: Hvor mange kilometer riksvei vil
statsråden love blir sikret med midtdelere hvert år i denne stortingsperioden?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:04:17]: Eg er innstilt på å følgja opp Nasjonal transportplan. Det er min ambisjon at han skal
følgjast til punkt og prikke. Det gjeld òg dei kilometrane med midtdelarar som
Halleraker allereie har referert til.
Så er det slik at trafikktryggleik må gå føre seg på mange felt. Den enkelte av oss som
sit i ein bil, anten som sjåfør eller som passasjer, har eit ansvar. Vi skal altså
intensivera. Vi skal bruka 6 milliardar kr i løpet av desse ti åra på
trafikktryggleikstiltak. Det vi ser, er at vi må arbeida rett. Akkurat no har vi eit
gledeleg tal som viser at frå i fjor, tilsvarande dagen i dag, er talet på trafikkdrepne
gått ned med 50.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Ingjerd Schou.
Ingjerd Schou (H) [11:05:32]: Statsråden er opptatt av å gjøre de rette tingene. Trafikksikkerhet er viktig for at
folk skal komme trygt hjem. Midtdelere er 100 pst. effektivt når det gjelder å eliminere
møteulykkene. Hva er da begrunnelsen for at 200 meter på E39 ved Flekkefjord, som har
tatt seks liv de siste par årene, ikke er prioritert av Regjeringen – 200 meter ved
Flekkefjord? Et umiddelbart strakstiltak kunne også være å sette opp betongrekkverk.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:06:13]: Det er rett som Ingjerd Schou seier. Det skjer tragiske ulukker. Lat oss håpa at det
ikkje skjer fleire ved Flekkefjord. Lat oss håpa at vi med ulike tiltak kan klara å
redusera ulukkene i pakt med det vi no ser, og halda nullvisjonen ved lag.
Så må eg òg få uttrykkja at eg er veldig glad for Høgre sitt engasjement no når det
gjeld både trafikktryggleik og samferdsel totalt sett. Ei av årsakene til at vi ikkje er
komne lenger generelt, verken med vegvedlikehald, trafikktryggleik eller utbygging av
vegane, er jo at vi slit med mange års forsømming òg frå tidlegare regime.
Presidenten: Arne Sortevik – til oppfølgingsspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [11:07:22]: Det er jo også slik at til å rette opp mange års forsømmelser har vi aldri hatt mer
penger enn det vi har nå. De fæle fakta er at nesten 100 menneskeliv vil kunne gå tapt i
2010 i møteulykker. De kalde fakta er at det trengs midtrekkverk på mellom 500 og 750 km
av dagens veinett for å fjerne møteulykkene. De økonomiske fakta er at det vil kunne
koste nesten 5 000 mill. kr, mellom 50 og 70 mill. kr pr. dødsulykke. Hvorfor bygger da
Regjeringen midtrekkverk med en fart på 9 km i året? Skyldes det pengemangel, skyldes
det innfasing i økonomien for å unngå overoppheting, eller skyldes det mangel på
prioritering med hensyn til å fjerne årsaker til dødsulykker?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:08:19]: Det er altså slik at i 2010 vil det vera i gang 33 km med midtdelarar, og så skal vi
forsera utbygginga dei komande åra, slik at vi skal nå målet om 750 km i løpet av
tiårsperioden.
Så stiller eg meg spørsmålet: Kvifor er vi ikkje komne lenger, også når vi samanliknar
med Sverige? Det har jo òg noko med våre typar veg å gjera. For svenskane har dette vore
mykje enklare å få på plass, fordi dei har breiare vegar i utgangspunktet. Her er det
meir komplisert – det enklaste er utbygd. Vi skal no gjera så godt vi kan vidare. Og så
må vi satsa breiare enn berre på midtdelarar. Dersom det hadde vore så enkelt, hadde vi
jo berre stilt opp med det. Her må vi satsa breitt på trafikktryggingstiltak. Her har vi
ei betydeleg styrking allereie i 2010, og vi har dobla innsatsen i 2009.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [11:09:27]: Samferdselsministeren sa i sitt svar til representanten Øyvind Halleraker at hun vil
følge opp NTP «til punkt og prikke». Da vil jeg utfordre samferdselsministeren på
følgende: Regjeringen ligger etter med om lag 1,5 milliarder kr på veibudsjettet, i
underkant av 1 milliard kr på jernbanebudsjettet, og løftene om å doble
belønningsordningene til byområdene er ikke innfridd. Totalt ligger Regjeringen etter
med over 2,5 milliarder kr. I tillegg har finansministeren varslet innstramninger i
statlig pengebruk, og han har varslet at skattenivået ikke skal økes. Jeg vil utfordre
samferdselsministeren på dette regnestykket.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:10:17]: I Nasjonal transportplan varsla Regjeringa ei opptrapping i perioden, altså at ein
ikkje kom til å dela ut desse beløpa pr. år og ferdig med det. Det visest òg i
statsbudsjettet for 2010, det er rett som Tenden seier. Der ligg ein noko under
gjennomsnittet – det betyr altså ei opptrapping. Så kjem vi jo heile tida til å vurdera
dei årlege budsjetta, slik er no våre system. Når finansministeren no varslar
innstramming, trur eg vi alle skjøner behovet for det. Samtidig prioriterer denne
regjeringa samferdsel, og har lagt fram ein ambisiøs Nasjonal transportplan, som eg har
tenkt å følgja opp.
Presidenten: Vi kan da konstatere at det ble en fredfull formiddag for forsvarsministeren i hennes
første møte i spontanspørretimen i Stortinget, men hun ønskes selvfølgelig hjertelig
velkommen tilbake.
Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.