Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5
minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem
replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Geir Pollestad (Sp) [19:55:24]: (ordfører for saken): Innstillingen vi behandler i dag, dreier seg om forslag fra
Regjeringen om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover.
De to viktigste endringene er knyttet til budsjettforslaget for 2010 og innebærer for
det første at pensjonen til alderspensjonister mellom 69 og 70 år ikke lenger skal
inntektsprøves. Den andre endringen innebærer heving av minsteytelsene til mottakere av
arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad. Det er en samlet komité som støtter disse
forslagene.
Komiteen slår i innstillingen fast at eldre arbeidstakere er en ressurs i arbeidslivet,
og at det er viktig å motivere arbeidstakere til å stå lenger i jobb. Den foreslåtte
opphevingen av reglene om inntektsprøving for 69-åringer fra 1. januar 2010 er siste
ledd i nedtrappingen av inntektsprøvingen. Tidligere har inntektsprøvingen blitt
avviklet for 67-åringer og 68-åringer, i henholdsvis 2008 og 2009. Endringene vil gjøre
det mer lønnsomt å fortsette i arbeid og dermed oppmuntre eldre til å stå lenger i
arbeid og forlenge sin yrkeskarriere. 69-åringer som i dag får pensjonen avkortet, vil
heretter få utbetalt full pensjon ved siden av arbeidsinntekt. Det er positivt, både for
arbeidstakerne selv, for arbeidsgivere og for samfunnet som helhet.
Det har lenge vært et sentralt mål å øke avgangsalderen fra arbeidslivet, noe som bl.a.
kan avspeiles i IA-avtalen. Erfaringene viser at andelen som kombinerer arbeid og
pensjon, økte da 67-åringene fikk mulighet til fritt å kombinere arbeid og pensjon fra
2008. Det er all grunn til å tro at det samme vil skje med den økte fleksibiliteten som
ble lagt inn for 68-åringene i 2009 og nå for 69-åringene fra 1. januar neste år.
Mindretallet har i sine merknader vist til representantlovforslag nr. 68 for 2007–2008.
Jeg oppfatter et ønske der om at dette burde ha kommet to år tidligere. Dette er altså
en ordning som har bestått siden 1973, og en kan spørre seg hvorfor ikke disse partiene
selv har tatt et slikt initiativ i løpet av de 37 årene ordningen har bestått. Jeg
registrerer bare at så ikke har skjedd, og jeg registrerer at det er det rød-grønne
flertallet som nå får det på plass og fjerner denne avkortingen.
Det er en samlet komité som støtter Regjeringens forslag om å heve minsteytelsene til
mottakere av arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til 2 G fra 1. mai 2010. Dette
vil være ett bidrag til fattigdomsbekjempelse.
De øvrige forslagene i proposisjonen omhandler mindre endringer og lovtekniske
presiseringer. Jeg vil kort trekke fram ett av dem, og det er forslaget som går på at
kvalifiseringsprogrammet skal tilbys i alle kommuner fra 1. januar 2010. Det gjelder
også i de kommunene der en ennå ikke har etablert Nav-kontor. Det er dette som er
bakgrunnen for det tillegget en foreslår inntatt i loven.
Først og fremst er dette en viktig sak for landets arbeidsglade og arbeidsføre
68-åringer, som neste år vil kunne fortsette i jobb og beholde sin fulle pensjon ved
siden av den lønnsinntekten de måtte ønske å ha.
Steinar Gullvåg (A) [19:59:33]: Jeg synes at det er ganske naturlig at en mann i min alder tar ordet i en sak som
omhandler en så vidt viktig reform for seniorene i samfunnet som akkurat denne, og som
altså innebærer, med dette vedtaket som vi gjør i dag, at hele aldersgruppen mellom 67
og 70 år som ønsker å arbeide etter oppnådd pensjonsalder, nå kan tjene så mye de vil
uten at pensjonen reduseres. Det forhold at man allerede har opphevet inntektsprøvingen
for 68- og 67-åringer, har allerede ført til at flere eldre nå står i arbeid lenger,
hvilket selvfølgelig er hensikten med denne lovendringen.
Rent bortsett fra at det av mange grunner er ønskelig å gi eldre anledning til å stå i
arbeid lenger, er det også av hensyn til bærekraften i pensjonssystemet nødvendig å
gjøre det mer lønnsomt å arbeide lenger. Ja, økningen i utgiftene til pensjoner,
uføretrygd, sykepenger og arbeidsledighet er faktisk en trussel mot vekstkraften i norsk
økonomi i årene som kommer.
Men framfor alt er den lovendringen som nå finner sted, god seniorpolitikk. Vi har bruk
for seniorene i arbeidslivet, deres kunnskap og deres erfaringer. På enkelte områder er
vi faktisk i ferd med å miste en kompetanse som ikke lett lar seg erstatte over natten.
Typiske ingeniøretater som Statens vegvesen og Jernbaneverket vil eksempelvis merke at
noen tusen ingeniører som ble utdannet på slutten av 1960- og i begynnelsen av
1970-tallet, når pensjonsalderen i løpet av de nærmeste årene. Det kan få som konsekvens
at infrastrukturplanleggingen i samfunnet stopper eller blir redusert i løpet av de
neste tiårene, dersom ikke disse etatene setter i verk seniorpolitiske tiltak som får
pensjonistene til å stå lenger i arbeid. Det er en diametralt motsatt situasjon enn den
politikken som rådde i årene rundt og etter årtusenskiftet, da statlige virksomheter
hadde det travelt med å kvitte seg med eldre arbeidskraft som ledd i hardhendte
omstillinger. Utgiftene til ventelønn, som årlig er gjenstand for en viss oppmerksomhet
i disse statsbudsjettider, er nettopp et resultat av dette.
Det er og blir arbeidsgiverne, både i privat og offentlig sektor, som har ansvaret for
en fornuftig seniorpolitikk. Men de er selvfølgelig ikke upåvirket av rammebetingelsene.
Derfor er det så viktig at vi legger til rette for en best mulig kombinasjon av trygd og
arbeid, slik at arbeidslivet kan dra nytte av seniorenes kunnskap og kompetanse. Det
betyr også at vi i fellesskap må innrette oss slik at det blir mulig for arbeidstakerne
å trappe ned arbeidsinnsatsen gradvis. Det gjelder for øvrig ikke bare eldre, men alle
som av ulike grunner føler at de ikke er i stand til å yte 100 pst., men som fortsatt
ønsker å bidra i arbeidslivet – ikke minst fordi arbeidslivet er en viktig sosial arena
for de aller fleste av oss. Ja, ikke minst det!
Robert Eriksson (FrP) [20:03:32]: Jeg skal iallfall prøve å ikke forlenge debatten, men gjøre den litt kortere.
Først vil jeg vise til det innlegget jeg hadde i budsjettdebatten som vi nettopp er
ferdig med. Jeg er, som jeg sa der, veldig glad for at vi nå opphever inntektsgrensen
også for denne aldergruppen, 67–69 åringer. Dette har jo våre venner i både Høyre,
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmet forslag om hvert år i forrige
periode, og Fremskrittspartiet har fremmet forslagene mange ganger før den tiden også.
Som sagt er jeg veldig fornøyd med at regjeringspartiene nå støtter opp om et forslag
som opposisjonen har fremmet flere ganger, og at man kanskje ser nytten av å lytte til
opposisjonen. Jeg håper at regjeringspartiene har den evnen også i flere saker som
kommer i framtiden. Da tror jeg nok vi skal få gode løsninger for folk flest ute i det
norske samfunn.
Med det tar jeg opp de forslagene vi har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 924)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Robert
Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget med vurdering av
situasjonen for enslige forsørgere sammenlignet med foreldrepar sett i lys av
utviklingen siden overgangsstønaden ble innført.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å føre opp på
dagsordenen som egen sak i et senere møte.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om inntektsprøving for
69-åringer mv.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem mellom 67 og 70 år som
mottar alderspensjon, ytes sykepenger i 60 sykepengedager, se
§ 8-51.
§ 8-33 tredje ledd skal lyde:
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de sykepengene som gir rett til feriepenger. For
arbeidstakere som har fylt 59 år i opptjeningsåret, forhøyes
prosentsatsen til 12,5.
§ 8-51 skal lyde:
§ 8-51 Medlem med alderspensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar
alderspensjon etter kapittel 19. Til et medlem mellom 67 og 70 år som mottar alderspensjon, ytes det likevel
sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget overstiger to
ganger grunnbeløpet.
Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten
som medlemmet har i tillegg til pensjonen.
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager.
§ 9-6 femte ledd første punktum skal lyde:
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt
samvær.
§ 15-7 første ledd skal lyde:
Årlig overgangsstønad utgjør to ganger grunnbeløpet.
§ 19-4 andre og tredje ledd oppheves.
§ 19-6 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 21-4 c femte ledd skal lyde:
Reglene om bevisfritak i tvisteloven §§ 22-8 og 22-9 gjelder
tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd.
§ 21-12 nytt femte og sjette ledd skal lyde:
Fristen for klage og anke er seks uker, også i saker som nevnt i fjerde ledd.
Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før
mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut.
II
I lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre
lover skal punkt IV nytt tredje punktum lyde:
Uavhengig av annet punktum gjelder kapitlet for alle kommuner fra 1.
januar 2010.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
III
I lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover
(arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) avsnitt I skal
andre ledd i endringen av folketrygdloven § 11-16 lyde:
Minste årlige ytelse er to ganger grunnbeløpet.
IV
Ikrafttredelse
Endringene i folketrygdloven §§ 9-6, 21-4 c og 21-12 trer i kraft straks. Endringene i
folketrygdloven § 15-7 og i lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven
mv. § 11-16 trer i kraft 1. mai 2010. De øvrige endringene trer i kraft 1. januar 2010.
Presidenten: Til II foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«I lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte
andre lover skal punkt IV nytt tredje punktum lyde:
Uavhengig av annet punktum gjelder kapitlets §§ 5A-1 til og med 5A-6 for alle
kommuner fra 1. januar 2010.»
Det voteres først alternativt mellom forslaget fra Fremskrittspartiet og komiteens
innstilling under II, deretter over innstillingens I, III og IV.
Votering:
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling under II og forslaget fra
Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 79 mot 24 stemmer
(Voteringsutskrift kl. 20.34.54)
2. Komiteens innstilling under I, III og IV ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i
Stortinget.