Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [20:44:24]: (ordfører for saken): Utgangspunktet for denne debatten i dag er en eventuell implementering av datalagringsdirektivet. Forslagsstillerne ønsker at Stortinget skal få seg forelagt bl.a. lovverket som berører de prinsipielle spørsmålene som de mener direktivet reiser.

Flertallet i komiteen, bestående av de rød-grønne partiene og Høyre, viser til at Regjeringen har signalisert at man tar sikte på at et høringsnotat skal bli klart og sendes ut på en ordinær høringsrunde før jul. Regjeringen vil deretter, etter en grundig gjennomgang av besvarelsene, legge fram en anbefaling for Stortinget med sikte på behandling innen utgangen av 2010. Stortinget vil med andre ord få anledning til å ha en bred og grundig debatt om en eventuell implementering av direktivet i løpet av neste år. Flertallet foreslår derfor at saken vedlegges protokollen.

Engasjementet er stort i saken om direktivet, og det er bra. Et demokrati må alltid ha en levende debatt om hvordan vi best ivaretar personvernet, og det er statens ansvar å sikre det. Men staten har også et ansvar for å bekjempe kriminalitet og skape trygghet og sikkerhet for innbyggerne. Det er også personvern. Derfor er det viktige avveininger som må tas i debatten om datalagringsdirektivet. Dette er også bakgrunnen for at Arbeiderpartiet ønsker å implementere direktivet i norsk lovgivning, forutsatt at det ikke fremkommer klare negative konsekvenser for personvernet i den høringsrunden som nå skal i gang. De tre regjeringspartiene er som kjent delt i synet på direktivet.

For tiden rulles det opp en grov overgrepssak i Bodø. Der fortviler politiet over at lagringsreglene vi har i dag for trafikkdata, forhindrer politiet fra å identifisere flere av ofrene i saken. Dette er dessverre ikke et enestående eksempel. I forbindelse med en politiaksjon i Mellom-Europa i juni fikk Kripos oversendt 709 unike norske IP-adresser som var benyttet til å utveksle overgrepsbilder av barn. Det betyr at svært mange personer i Norge har mottatt eller sendt filer med barnepornografisk innhold på dette nettverket. Ingen nordmenn ble tatt. Ifølge et nylig pålegg fra Datatilsynet var alle IP-adressene slettet. Det var ikke mulig for politiet å spore personene som hadde lastet ned bilder. Representanter for både politi og påtalemyndighet er alvorlig bekymret for at Norge kan bli et land som kriminelle vil komme til å operere fra, fordi vi har begrenset adgang til å bruke verktøy som er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet. På samme måte som vi alle har fått nye verktøy som gjør det lettere å kommunisere, har også kriminelle fått det. Hensikten med direktivet er å sikre at vi har tilsvarende verktøy til å bekjempe denne kriminaliteten.

Også i dag lagres trafikkdata i Norge. I tillegg har Stortinget pålagt telekomselskapene å utlevere denne type informasjon til politiet. Trafikkdata har vært viktig for oppklaringen av alvorlige kriminalsaker, som lommemannensaken, Munch-saken og NOKAS-ranet. Også IP-adresser lagres, men Datatilsynets nye pålegg har altså ført til at en rekke saker ikke kan avdekkes. Arbeiderpartiet mener derfor at direktivet er viktig for å bekjempe kriminalitet, og at det ikke minst er viktig å harmonisere lovverket vårt med våre nabolands lovverk.

Så har Arbeiderpartiet presisert et viktig forbehold: Personvernhensyn skal veie tungt. I dag flyter for mye sensitiv personinformasjon rundt i samfunnet. Det er flere eksempler på at teleselskaper har lekket fødselsnummer og andre personopplysninger på grunn av manglende sikkerhet. Derfor er det nødvendig med en diskusjon om hvordan vi bedre enn i dag skal sikre personvernet, i tillegg til å diskutere f.eks. lengden på lagringstiden. Arbeiderpartiet har også sagt at det bør innføres krav om domstolskontroll ved implementering av direktivet.

Den 5. desember 2007 stilte representanten Jan Arild Ellingsen et skriftlig spørsmål til samferdselsministeren der han understreket viktigheten av at Norge implementerte direktivet, og begrunnet det med hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse. I ettertid har Fremskrittspartiet gått bort fra dette synet, og det beklager jeg. Jeg undrer meg også over hvorfor Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å avvike fra den ordinære behandlingen av direktivene til andre EØS-relevante saker, slik som forslaget er utformet. Flertallets oppfatning er at vi vil ha det best mulige kunnskapsgrunnlaget for å ta stilling til spørsmålet om implementering etter at Regjeringen har gjennomført høringsrunden.

Bård Hoksrud (FrP) [20:49:35]: Når jeg står her i dag og skuer utover Stortinget, tenker jeg på 1814 og mennene som ga oss Norges grunnlov. Eidsvollsmennene var forut for sin tid om viktige temaer som individets frihet, ytringsfrihet og rettssikkerhet for alle – 134 år før Menneskerettighetserklæringen fra 1948 fulgte opp de samme ideene. Eidsvollsmennene visste nemlig veldig godt at den som ofrer friheten for trygghet, får ingen av delene.

En av paragrafene i Grunnloven, som ikke har blitt endret siden 1814, lyder som følger:

«Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.»

Dette skrev eidsvollsmennene i Grunnloven § 102 hele 192 år før EUs datalagringsdirektiv, men de har utvilsomt like rett i 2009 som de hadde i 1814.

Hittil har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet innført fotografering av alle bilister i de nye fotoboksene, utlevert sensitive opplysninger om folks inntekt og formue til hele verden, og siden 1. januar latt Sverige overvåke norsk nettrafikk gjennom FRA-loven. Når Regjeringen sannsynligvis innfører datalagringsdirektivet i Norge, blir det enda verre. Staten vil lagre informasjon om tekstmeldinger – SMS – telefonsamtaler, posisjonsdata og internettrafikk i inntil to år.

Enkelte overvåkingstilhengere hevder at datalagringsdirektivet vil gjøre det lettere å bekjempe kriminalitet, men glemmer at man enkelt kan unngå overvåking ved å bruke Skype, Hotmail eller mer sofistikerte datametoder. Tyske Bundeskriminalamt anslo i 2007 at datalagring bare vil øke oppklaringen av kriminalitet fra 55 pst. til 55,006 pst. Hvor mye skal den enkeltes frihet begrenses for at vi skal kunne føle oss litt tryggere? Storbritannia gir 653 offentlige instanser tilgang til dataene. Det går ut over personvernet til folk flest, mens de kriminelle kan fortsette som før.

Fremskrittspartiet er villig til å bruke Norges reservasjonsrett. Vi mener at datalagringsdirektivet i det minste skal få en grundig behandling i Stortinget, inkludert det aller viktigste, nemlig personvernspørsmålene. Dette burde være en selvfølge.

Da Fremskrittspartiet inviterte til møte om datalagringsdirektivet den 26. november med Datatilsynet, Telenor, Stopp Datalagringsdirektivet og IKT-Norge, etter å ha bedt om en høring i komiteen, valgte ingen av de andre partiene å delta. Jeg frykter at det kan vise hvor langt dagens storting har beveget seg bort fra idealene Norge er bygd på.

Jeg tror eidsvollsmennene hadde fått sjokk dersom de hadde fått kjennskap til den rød-grønne regjeringens lemfeldige omgang med personvernet og sensitive opplysninger. Grunnloven levner ingen tvil om hva eidsvollsmennene mente om ytringsfrihet, personvern og den enkeltes rett til frihet.

Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti støtter Fremskrittspartiets forslag, men hadde håpet at Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også kunne sluttet seg til. Mener virkelig regjeringspartiene at Stortinget ikke skal få behandle datalagringsdirektivet på en grundig måte, som skal omfatte de personvernmessige forhold?

Jeg er glad for at det i hvert fall fortsatt finnes partier i Norge som kjemper for demokrati, frihet og retten til et liv uten snoking og utlevering av privatlivet.

Jeg vil herved ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingjerd Schou (H) [20:53:14]: Denne saken gir god anledning til en diskusjon om datalagringsdirektivet – om personvern på den ene siden og om det som går mer på å bekjempe kriminalitet på den andre siden.

Når Høyre er med i flertallet om at vi vil avvente behandlingen av denne saken, er det rett og slett fordi vi mener at vi ikke vet hva Regjeringen mener. Regjeringen har ikke framlagt noe om denne saken. Regjeringen sitter både på en kapasitet og en kompetanse, og har tilgang til et apparat som tilsier at vi avventer hva Regjeringen kommer til å mene, og Regjeringen har også signalisert at de vil komme med et høringsnotat før jul. Det er jo ikke lenge til – det er lovet før jul, men det forutsetter jo at Regjeringen bestemmer seg for et høringsnotat.

Nå vet vi at det er en såkalt intern opposisjon i Regjeringen også under denne saken, og det kunne jo vært greit å få opplyst hvilken statsråd som vil være konstitusjonelt ansvarlig, og om man kan forvente at Regjeringen opptrer samlet i denne saken.

Det har også vært ulike signaler fra Regjeringen om når saken skal behandles i Stortinget – til våren eller til høsten. Det hadde også vært greit å få avklart. Og Høyre – i motsetning til en rekke andre som har tatt standpunkt i saken, og som er nok opplyst – understreker at det er viktig at vi har en bred høring. Viktig er det også at man får belyst både det som går på personvernsiden – det er allerede startet med en rekke ytringer – og også at man får inn det som går på etater og organisasjoner innenfor justis- og kriminalitetssektoren og en rekke organer, som Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste, riksadvokaten med flere. Det er også viktig at Regjeringen synliggjør en tidsplan og hvem som skal håndtere denne saken – og hvordan. I tillegg oversendte partileder for Høyre, Solberg, et brev til Regjeringen 13. november med en rekke spørsmål – sentrale spørsmål – som vi forventer svar på. Når Regjeringen har bestemt seg og den brede høringen er foretatt, skal vi også delta i den materielle behandlingen av saken. Men slik representantforslaget nå foreligger, avventer vi Regjeringens behandling av saken – og jeg hører at flertallet har innstilt på det – og foreslår at saken vedlegges protokollen og at vi kommer tilbake til en dyp og grundig debatt når Regjeringen har kommet med sitt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:56:27]: Normal prosedyre for regjeringspartia er ofte at når det kjem Dokument nr. 8-forslag frå Framstegspartiet, vurderer ein om ein skal bruka tid på dei. For dei kjem ofte år etter år – om igjen og om igjen – dei same forslaga. Og då kan det vera litt misbruk av Stortinget og regjeringspartia si tid å ta debatt på debatt om same tema.

Det er ikkje akkurat sånn i denne saka. Men det var faktisk sånn at regjeringspartia hadde ei drøfting om dette med statsråden, og me blei einige om at me ikkje skulle bruka tid på dette forslaget, fordi me meinte at Regjeringa hadde ein prosess for dette, som gjorde at me fekk den behandlinga me trong for å koma fram til det standpunktet ein måtte koma fram til gjennom høyringar og samarbeid i regjeringsapparatet.

No registrerer eg til mi forundring at ein likevel frå det største regjeringspartiet dreg i gang debatten om det prinsipielle, ut frå eit forslag frå Framstegspartiet. Iallfall verkar det sånn at det har blitt ein bevegelse i det fraksjonsleiaren sa, og det har ho for så vidt varsla. Men eg lurer på om dette er lurt, iallfall synest eg det er litt betimeleg å seia frå om at me i den raud-grøne fraksjonen faktisk hadde blitt einige om ein prosess, som no ikkje blir følgd opp. Men så ser eg at Arbeidarpartiets parlamentariske leiing også har meldt seg på talarlista, så då ventar eg eventuelt med politiske innlegg til etter det innlegget har vore halde.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [20:58:26]: Regjeringen har signalisert at man skal ha et høringsnotat som skal sendes ut på høring før jul i år. Jeg legger meg likevel på minne at det er en reell høring, og at det faktisk er tre måneder som instansene har mulighet til å bli hørt. Jeg mener at en sånn høring er klokt, jeg mener at det er viktig at instansene får sjansen til å melde tilbake om de hensyn og utfordringer man ser i forhold til direktivet. Etter høringsrunden er det lagt opp til at man skal ha en bred gjennomgang, og da får vi saken tilbake med en anbefaling fra Regjeringen og får en debatt om det i Stortinget. På den bakgrunn har Senterpartiet vært del av det flertallsforslaget som ligger fra komiteen, men vi mener det er nødvendig og viktig å høre hva høringsinstansene mener. Likevel er jeg ikke i tvil om at forsamlingen vet hva som er Senterpartiets primære standpunkt i forhold til datalagringsdirektivet. Men den debatten ønsker vi altså å ta når høringsinstansene har fått sjansen til å si sitt. På den bakgrunn støtter vi forslaget om at saken vedlegges protokollen.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Knut Arild Hareide (KrF) [21:00:09]: Eg har lyst til å seie at me frå Kristeleg Folkeparti si side går grundig inn i alle dei sakene som blir behandla i denne salen. Det gjeld saker frå Regjeringa, og det gjeld saker som blir fremja av andre parti.

Det har me òg gjort i denne saka. Men vi synest at Framstegspartiet lyftar ein viktig debatt. Me ser at med framveksten av eit informasjonssamfunn er det veldig viktig med både ei tydeleg og prinsipiell halding. Me må spørje oss: Kva er våre rettar? Dette gjeld både ytringsfridom og personvern – ja, eg vil òg bruke ordet menneskeverd. Samfunnet skal ikkje overvake oss utan grunn. Her er det på ein måte lagt eit prinsipp til grunn om at me alle er mistenkte til det motsette er bevist. Her skal alle kontrollerast – ja, her skal alle med.

Kristeleg Folkeparti er svært kritiske til ordningar som rokkar ved menneske sin rett og fridom til å kommunisere fritt utan å bli overvaka. Problemet her er at det blir summen av alle ordningar, alle enkeltsaker, som er med på å lage problemet. Ja, det er faktisk summen av dei gode hensiktene i seg sjølve som er med på det å lage problemet.

Eg vil òg seie, når representanten Bjørnflaten seier at dette er ei anna saksbehandling samanlikna med EØS-saker, at eg synest at nettopp det forslaget legg opp til, er veldig viktig og veldig bra, fordi ein ber om at me får ei grundig utgreiing av dette i Stortinget, sånn at vi kan sjå kva eventuelt alternativet er til å implementere dette direktivet. For det me opplever, er at mange som er tilhengarar av direktivet, seier at viss ikkje Noreg implementerer dette direktivet, vil me bli ei frihamn for diverse ting f.eks. på nettet. Men då har me ikkje vurdert kva som er alternativet til å implementere dette EØS-direktivet.

Så Kristeleg Folkeparti vil støtte det gode forslaget frå Framstegspartiet. Framstegspartiet lyftar ein viktig debatt med dette forslaget, og me imøteser denne debatten når Regjeringa omsider får bestemt seg og kjem med ei sak til Stortinget.

Borghild Tenden (V) [21:03:14]: Det tør være kjent i denne sal hvilket engasjement Venstre har for personvernet. Et sterkt personvern er avgjørende for den enkeltes frihet og for demokratiet, og er en liberal kjerneverdi. Derfor hegner vi i Venstre om personvernet.

Men personvernet er under kontinuerlig press. For eksempel er Norge nå ifølge Datatilsynet den mest teleovervåkede nasjon i verden. Det er bare britene som er mer overvåket enn oss. Det er ett utviklingstrekk. Samtidig har Internett gitt en hel verden mulighet til å kommunisere med hverandre. Det er en unik mulighet vi aldri har hatt før, men med den kommer det også utfordringer. Å sikre at sensitiv informasjon om privatlivet vårt ikke kommer på avveie, er en av disse utfordringene. Det er også en grunnleggende rett å kunne kommunisere anonymt.

Det er bl.a. av denne grunn at vi i Venstre har programfestet at vi vil arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Det har vi gått til valg på, og det står vi på.

Jeg skal ikke forlenge debatten med å repetere de mange betenkelighetene ved direktivet, annet enn å bemerke at innstillingen inneholder en rekke henvisninger til både Personvernkommisjonens og Datatilsynets anbefalinger med hensyn til datalagringsdirektivet. Venstre stiller seg bak disse anbefalingene, som vi mener veier svært tungt.

Jeg varsler med dette at Venstre vil støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:05:20]: Eg er tilfreds med at fleirtalet i komiteen ynskjer å venta til Regjeringa har behandla saka om datalagringsdirektivet, og difor føreslår at saka blir vedlagd protokollen.

Prosessen knytt til datalagringsdirektivet har vore lang og krevjande. Det går mange diskusjonar om kva direktivet omfattar, og om kva konsekvensane av ei eventuell gjennomføring av direktivet i norsk rett vil bli.

Regjeringa sin politiske plattform fortel at datalagringsdirektivet er ei kontroversiell sak for Regjeringa. Eg siterer frå Soria Moria II:

«Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.»

For å få et best mogleg grunnlag for å ta ei avgjerd om direktivet skal gjennomførast i Noreg, vil vi senda saka på offentleg høyring. Lagring av data, slik det går fram av direktivet, gjeld både Samferdselsdepartementet, som har ansvaret for Ecom-lova, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, med ansvar for personvernlova, og Justisdepartementet, med ansvar for straffeprosesslova. EØS-relevans er naturleg heimehøyrande i Utanriksdepartementet.

Departementa arbeider no fram eit felles høyringsbrev. Det har vore spørsmål om kven som har ansvaret for den koordineringa. Det er samferdselsministeren.

Høyringsbrevet vil innehalde ein gjennomgang av direktivet og rammene det legg for nasjonal gjennomføring. I tillegg vil høyringsbrevet fremja forslag til korleis direktivet eventuelt kan gjennomførast i norsk rett. Høyringsinstansane vil bli bedne om å uttala seg om synspunkt som kjem fram i høyringsbrevet, om problemstillingar knytte til nedkjemping av kriminalitet og om personvern.

Vi tek sikte på å få saka ut på offentleg høyring så raskt som mogleg. Vi ønskjer ei brei høyring, der vi skal ha tre månaders svarfrist. Etter den offentlige høyringa vil Regjeringa ta endeleg stilling til om direktivet bør implementerast eller ikkje. Saka vil deretter, i tilfelle, bli lagd fram for Stortinget på eigna måte.

I Dokument nr. 8-forslaget er òg Personvernkommisjonen sin rapport omtalt. Når det gjeld NOU 2009:1 Individ og integritet, vart den levert til Fornyings- og administrasjonsdepartementet januar 2009. Etter dette har rapporten vore ute på brei høyring med høyringsfrist ultimo august 2009. Det har kome inn mange og omfattande høyringssvar.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet arbeider no med rapporten. Dei vurderer korleis kommisjonens ulike tilrådingar kan følgjast opp. Det er eit omfattande arbeid. Det vil difor neppe vera mogleg å leggja fram rapporten for drøfting i Stortinget før eit framlegg om eventuell implementering av datalagringsdirektivet.

Men Regjeringa har merkt seg Personvernkommisjonen sitt syn på datalagringsdirektivet og tek desse synspunkta med seg i arbeidet med høyringsnotatet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [21:09:24]: Det kan være greit å komme med en refleksjon først, og det er at det virker som at partiene har et rimelig avklart forhold, kanskje med unntak av ett parti, ut fra de innleggene som har vært tidligere i debatten.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden på hvorvidt Datatilsynet har vært med i prosessen med tanke på det høringsskrivet som nå går ut. Det er interessant å ha med seg alle sider når man skal sende noe ut på høring. På tross av at jeg har fått svar fra statsråden om at de har vært inne i prosessen, har jeg fått bekreftet fra Datatilsynet at de oppfatter det som at de ikke har vært en del av den høringsprosessen så langt, og ikke fått komme med innspill. Så jeg vil veldig gjerne at statsråden kan redegjøre for hva som er det faktiske forhold.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:10:18]: Det er rett som representanten Hoksrud seier, at eg har svart tidlegare at Datatilsynet har kome med innspel til det arbeidet som ein no gjer. Datatilsynet vil vera høyringsinstans på line med andre. Så det er nytt for meg at tilsynet seier at dei ikkje har vore inne i prosessen. Det må eg i tilfelle få moglegheit til å oppklara noko nærmare overfor Datatilsynet, i forhold til det eg har svart. For eg er sjølvsagt ikkje interessert i å gje feil opplysningar til Stortinget.

Ingjerd Schou (H) [21:11:27]: I diskusjonen forut for saken og i saken som er framlagt i dag, har det vært litt motstridende opplysninger om når man kan forvente at høringsnotatet skal foreligge. Det har vært lovet før jul. Nå sier statsråden at det skal foreligge så snart som mulig. Mine spørsmål er: Når vil det foreligge – vil det foreligge før jul? Når kan Høyre få svar på de spørsmålene som er stilt i brev datert 13. november? Det er mulig forvaltningsloven gjelder også her, men vil svar på brevet foreligge før høringsutkastet går ut?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:12:17]: Eg oppfattar det ikkje som særleg motstridande opplysningar i forhold til det høyringsutkastet som vi arbeider med. Eg meiner å hugsa at utanriksministeren i spontanspørjetimen svarte: før jul. Eg følgde det opp med å seia at vi har som ambisjon: før jul. Det er framleis vår ambisjon. Så er det heldigvis slik at både Ingjerd Schou og andre her er kjende med at notatet er klart når det er klart. Slik er det arbeidet vi held på med. Den ambisjonen står framleis fast. Difor brukte eg det uttrykket eg gjorde.

Så til Høgre: Det er ikkje samferdsleministeren som er mottakar av brevet. Men eg er kjend med innhaldet, og eg trur Høgre vil få mange svar når høyringsbrevet blir sendt ut.

Knut Arild Hareide (KrF) [21:13:30]: Eg forstår det slik at det er Samferdselsdepartementet som er det koordinerande departementet. Eg har eit spørsmål knytt til det konstitusjonelle. Det er veldig mange saker departementa må koordinere seg imellom. Men mitt spørsmål er: Kva departement vil det vere som fremjar denne saka for Stortinget? Vil det òg vere Samferdselsdepartementet? Det er det eine spørsmålet. Det andre spørsmålet eg har, gjeld prosessen vi diskuterer i kveld. Vi som ønskjer å gå imot dette direktivet, vil vite om det føreligg gode alternativ til det å implementere direktivet, når saka blir fremma for Stortinget.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:14:23]: Eg ber om forståing for at eg no held meg til den prosessen som ligg i Regjeringa når det gjeld eit høyringsnotat. Høyringsnotatet er det samferdsleministeren som koordinerer arbeidet med. Der er det tre andre departement som er inne.

Spørsmålet om kven som vil ha ansvaret for ein eventuell endeleg proposisjon, skal eg få lov til å koma tilbake til. Det vil i tilfelle vera snakk om to proposisjonar. Det som heiter ein – eventuell – innlemmingsproposisjon, er det praksis for at Utanriksdepartementet har ansvaret for. Ansvaret for direktivet og ein eventuell proposisjon i den samanhengen skal eg få lov til å koma tilbake til på eit seinare tidspunkt.

Arne Sortevik (FrP) [21:15:42]: Jeg merket meg at statsråden i slutten av sitt innlegg snakket om Personvernkommisjonens rapport, og at man skulle merke seg synspunktene der i arbeidet med datalagringsdirektivet. Det er en skuffende håndtering av Personvernkommisjonens rapport. Det er etter vårt syn å sette tingene i feil rekkefølge. Det viktige må jo faktisk være at Stortinget får en stortingsmelding basert på Personvernkommisjonens rapport. Det er en ganske omfattende rapport som har gitt ganske klare anbefalinger, og som også har anbefalt å grunnlovfeste personvernet i Norge. Vårt syn er jo at det bør Stortinget forholde seg til først, og på den måten legge rammene for direktiver – både datalagringsdirektiv og andre umulige og mulige direktiver fra EU vi skal forholde oss til.

Hvorfor vil ikke statsråden gjøre dette i riktig rekkefølge, og la Stortinget få en bred og god debatt om Personvernkommisjonens rapport først?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:16:46]: Det er rett som representanten Sortevik seier, at her er det mange spørsmål frå Personvernkommisjonen si side som bør vera gjenstand for breiare drøfting. Det som er dilemmaet, er at denne kommisjonen sitt arbeid har vore ute på høyring, med frist ulitimo august, og det har kome inn mange omfattande høyringssvar. Det vil nok bli vel krevjande å gjera dette i den rekkjefølgja som Framstegspartiet her ber om, med heile det arbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [21:17:54]: Det gir meg anledning til å fortsette med det som det ble svart på. Spørsmålet er: Hva er det krevende i forhold til? Er det krevende i forhold til at Stortinget bør ha en grundig og god diskusjon om personvernets stilling i Norge? Det burde være førende. Det burde ikke være vanskelig å imøtekomme det ønsket. Eller er det hensynet til tidsfristen satt av EU?

Nå er det slik, hvis jeg har oppfattet det riktig, at en rekke land har sluttet seg til dette direktivet, men ikke alle. Nå er det også slik at Norge uten å være EU-partner, EU-medlem, faktisk er blant de flinkeste guttene i klassen til nettopp å implementere direktiv som kommer fra EU. Det behøver vi ikke være. Og vi behøver slett ikke være det i tilfellet med overvåknings-, nei, datalagringsdirektivet – det var en ønsket og tydelig forsnakkelse – vi oppfatter dette som overvåkning mer enn datalagring. Mitt poeng er at Stortinget enstemmig gikk inn for å oppnevne Personvernkommisjonen. Den har lagt frem sin rapport. Den har klare anbefalinger, og ikke minst en anbefaling om å styrke personvernet i Norge gjennom en grunnlovfesting av det. Et enstemmig storting bør nå forlange at kommisjonens rapport behandles i Stortinget, og at det skjer før vi på noen som helt mulig måte tar stilling til hva andre ber oss om å gjennomføre i eget land.

Fremskrittspartiet har et klart og tydelig standpunkt mot dette direktivet. Vi skjønner fra tidligere, og vi skjønner det også fra den smule debatt som har vært her i kveld, at det er en vanskelig sak for SV, det er en vanskelig sak for Senterpartiet, det er i beste fall en uavklart sak for deler av Høyre. Men det virker som om Arbeiderpartiet har bestemt seg, ganske klart og tydelig.

Fremskrittspartiet er villig til å bruke reservasjonsretten dersom det er nødvendig. Vi mener at eventuelle svakheter ved Regjeringens kontrollmekanismer, som er et av de spørsmål jeg vet er stilt fra andre partier, trenger man egentlig ikke å stille spørsmål om, for de er der allerede i dag – når vi ser på hvordan Regjeringen håndterer tilgang til f.eks. data fra bompassering, som skattemyndighetene får, og at Nav kan sjekke opplysninger i pasientjournaler uten å informere pasienter. Denne listen kan jeg gjøre lengre. Det er en rekke eksempler på at dagens politikk, styrt med et flertall fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, tar lett på omgangen med sensitive personopplysninger. Det er ingen trygghet, med utgangspunkt i at vi snart skal behandle et datalagringsdirektiv.

Martin Kolberg (A) [21:21:25]: Jeg merker meg at flere av representantene, spesielt fra Fremskrittspartiet, forsøker å skape det inntrykk at Regjeringen i denne saken ikke er innstilt på en grundig og demokratisk behandling. Det brukes veldig store ord, og det henvises også til 1814.

Det er å si at slik som statsråden nå har redegjort for dette overfor Stortinget, kan vi alle sammen føle oss veldig trygge på at denne saken vil bli behandlet meget grundig. Det redegjøres her for en veldig systematisk gjennomgang fra Regjeringens side. Saken håndteres på en ordinær og grundig måte, og selvsagt er det slik at Stortinget vil bli invitert og få muligheten til å diskutere denne saken på alle måter, også de aspekter som for så vidt reises i den saken som vi nå har til behandling.

Jeg vil si det slik at dypest sett handler denne debatten om nødvendigheten av organiseringen av det jeg vil kalle det moderne samfunn. For etter hvert som verden endrer seg, etter hvert som den teknologiske utviklingen skyter fart, vil også, slik vi har sett det, kriminaliteten endre seg. Det er allerede skjedd. Det er mange eksempler på at kriminelle miljøer er blitt internasjonalisert, og at en bruker den moderne infrastruktur i samfunnet fullt ut. Men det som ikke endrer seg, er behovet for å finne balansen mellom de to dimensjonene, som den tidligere justisministeren fra Venstre, Odd Einar Dørum, så fint formulerte det da han sa: Vi må finne balansen mellom «beskyttelse av borgere mot overgrep fra staten og beskyttelse av borgere mot overgrep fra andre borgere».

Jeg vil si det slik at det forsøkes – helt uriktig etter min mening – å skape et inntrykk av at dette handler om overvåkning av den norske befolkning. En eventuell implementering av datalagringsdirektivet vil bety at trafikkdata, som ogsåi dag lagres – av helt andre grunner – skal lagres i noe lengre tid enn det som er tilfellet i dag. Det handler ikke om, slik det forsøkes å gis inntrykk av, lagring av innholdet i disse data. Ingen vil heller kunne se hvilken internettside den enkelte har vært inne på. Begrunnelsen for pålegget er at politiet skal få tilgang til slike data når det foreligger skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet. Jeg vil her, allerede i denne debatten, gjøre det klart at Arbeiderpartiet også vil være tydelig på at det vil være krav om domstolsvedtak i hvert tilfelle der trafikkdata skal utleveres.

Til slutt bare dette: Jeg vil si det slik at jeg merker meg veldig tydelig at Fremskrittspartiet, som i så mange debatter hevder at de er det store lov og orden-partiet i dette landet, i dette tilfellet ikke lytter til politiets tydelige ønsker og krav om at dette direktivet må implementeres i norsk lov for at man skal kunne greie å møte den avanserte internasjonale kriminaliteten.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [21:25:06]: Jeg har vært mye i land som tidligere var preget av kommunistisk styresett, med overvåkning, tysting, KGB, spionering på kolleger og nær familie og fravær av elementære friheter. Dette gjør noe med folk og forringer livskvaliteten. Det er ikke mange i Norge som vet hvordan det er aldri å føle seg trygg. Men når Regjeringen vil innføre datalagringsdirektivet, risikerer vi noe av det samme i Norge.

I Tyskland ble det gjennomført en undersøkelse om hvordan innføringen av datalagringsdirektivet på telefoni endret folks telefonvaner. Halvparten av dem som ble intervjuet, svarte at de nå ville unngå å bruke telefon for å komme i kontakt med psykolog og ekteskapsrådgiver. I det østlige Tyskland ville to av tre helst unngå å bruke telefon.

I forrige periode behandlet Stortinget både bioteknologiloven, helseregisterloven og helsepersonelloven, hvor Fremskrittspartiet ivaretok både behovet for å ivareta personvernet og behovet for et humant, effektivt samfunn. De fleste vedtak som ble gjort, var med støtte fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. EUs datalagringsdirektiv derimot inneholder ikke slike typer avveininger. Personvernet blir her fullstendig overkjørt.

Jeg er ikke noen tilhenger av det gamle Øst-Europa. Hvis – jeg gjentar hvis– det er slik at Datatilsynet og Personvernkommisjonen ikke får framlagt sine synspunkter på en anstendig måte for Stortinget, så må jeg spørre meg selv: Er vi allerede i det gamle Øst-Europa under dagens regjering? Kriminelle vet allerede i dag hvordan de skal omgå datalagringsdirektivet, og politiet har allerede adgang til å lagre elektronisk trafikk ved særskilt mistanke. De som vil bli utsatt for dette, er folk flest, som mister store deler av sin frihet, mens kriminelle kan gå fri.

Det er ikke nødvendigvis slik at Norge automatisk blir et totalitært samfunn dersom Regjeringen innfører datalagringsdirektivet, men det vil være et syvmilssteg i feil retning – en retning som jeg og Fremskrittspartiet vil kjempe imot.

Håkon Haugli (A) [21:28:26]: Når Fremskrittspartiet i dag snakker om Eidsvoll og trekker paralleller til Øst-Europa, vil jeg minne om at partiet så sent som i sommer forsvarte avlytting og ransaking i private hjem uten at noe kriminelt hadde skjedd i forkant. I Dagsnytt atten raste representanten Solveig Horne over at justisministeren hadde stanset den grunnlovsstridige praksisen som Bondevik-regjeringen foreslo i 2005. Samme år la Fremskrittspartiet selv fram forslag om å pålegge nettleverandører å lagre trafikkdata i tolv måneder, fordi det ville gi politiet et verktøy til oppklaring av alvorlige forbrytelser. Nå har partiet inntatt nøyaktig motsatt holdning. Når personvernet skal avveies mot andre hensyn, virker Fremskrittspartiet ute av stand til å innta en prinsipiell holdning, i alle fall en holdning som ikke går ut på dato etter seks måneder.

Representanten Hoksrud viste i sitt innlegg til tall fra Tyskland, som angivelig viser at oppklaringsprosenten vil øke fra 55 pst. til 55,006 pst. ved datalagring. Slik statistikk er en viktig del av argumentasjonen mot datalagringsdirektivet. Eirik Trønnes Hansen og Jan Olav Frantsvold i Politijuristene har dokumentert at tallene er tvilsomme og kommer fra andre kilder enn motstanderne oppgir. Tallet på 55,006 er ikke utregnet av det tyske politiet, slik det påstås. Det kommer fra en kampanjeorganisasjon mot datalagringsdirektivet. Et annet tall som brukes, 0,002 pst., skal visstnok komme fra Max Planck-instituttet, men finnes ikke i noen rapport derfra. I begge tilfeller sammenliknes saker hvor elektroniske spor var slettet, med hele kriminalstatistikken, alt fra veskenapping til grov vold telles med. Så regner man ut hvor mange prosent av alle straffesaker som hadde manglende elektroniske spor. Metoden har en åpenbar feilkilde: Politiet spør kun etter elektroniske spor hvis de forventer at slike data er tilgjengelige. Det blir som om Rimi skulle kartlegge behovet for søndagsåpne butikker ved å undersøke hvor mange som står utenfor og banker på en stengt dør.

Vi trenger debatt om personvern. Men utgangspunktet kan ikke være at personvern er en tilstand, noe vi enten har 100 pst. eller ikke har i det hele tatt. Lagring av trafikkdata innebærer i seg selv ingen innskrenkning av den enkeltes frihet. Det er mulig, nødvendig og det vil være opp til Stortinget å sikre at direktivet implementeres på en måte som ivaretar personvernhensyn.

Geir Pollestad (Sp) [21:31:22]: Jeg er litt overrasket over den debatten som vi hører her i salen, særlig at et parti som så tydelig gjør det klart at de vil vente på utredningen, på høringen, før de konkluderer, i dag har så bastante meninger. Jeg har vanskelig for å se at et så ufarlig virkemiddel skal være så uhyggelig effektivt. For det blir innført en lagringsplikt, og det er flere data enn i dag som skal lagres. Det er sånn at lagringstiden blir lengre, og at formålet med lagringen er nytt. Det nye er at prinsippet er at vi alle er potensielle kriminelle, og at vi derfor må overvåkes. I dag er all slik kontroll et alternativ, og stort sett alltid et alternativ med en fornuftig begrunnelse.

Personvernet er under press, og teknologi muliggjør overvåkning. Det kan alltid pekes på et godt formål for å lage nye regler, nye kontrollmekanismer. For Senterpartiet er det å leve et liv uten overvåkning en sentral rettighet, på samme måte som vi i dag sender brev uten at noen noterer hvem som sender brevet, eller hvem som er mottakeren. Skal vi dra dette lenger – for det er sånn det skjer, steg for steg – er det ikke noe annerledes enn å åpne for ubegrenset kameraovervåkning av uterom, skoler, arbeidsplasser og barnehager. Politiet vil da kunne gå til domstolene og få innsyn i denne informasjonen. Vi kan si: Vi som ikke gjør noe galt, vi har ingenting å frykte.

Vidar Refvik, assisterende politidirektør, skriver i desemberutgaven av bladet Norsk Politi en kronikk om dette. Jeg får inntrykk av en kjekt å ha-holdning. Han skriver:

«Vanlige, lovlydige innbyggere i Norge kan sove trygt om natten om direktivet innføres,»

Ja, men det er feil spørsmål og feil påstand. Det vi må spørre oss om, er: Er det sånn at vi ikke vil sove trygt om natten hvis vi sier nei til datalagringsdirektivet? Vi må vente til Regjeringen har kjørt sin prosess, og jeg ser på Samferdselsdepartementet sine hjemmesider at det ligger en rekke utredninger, men jeg finner ikke en eneste utredning der politiet og justismyndighetene dokumenterer behovet for denne utredningen. Det er en kjekt å ha-ordning.

Helt til slutt: Representanten Bjørnflaten trekker fram 709 IP-adresser, og sier at dette handler om en mengde mennesker. Jeg må be henne presisere om hun mener dette handler om 709 mennesker, eller om det manglet en kopling der. Faktum er at det er iallfall ikke 700 mennesker bak disse 709 IP-adressene.

Snorre Serigstad Valen (SV) [21:34:37]: Skulle jeg ønske å distribuere barnepornografi, planlegge terrorhandlinger over Internett eller drive mafiavirksomhet, hadde det kostet meg veldig lite innsats, og det kunne ha vært gratis å skjule min virksomhet, selv om datalagringsdirektivet var implementert. Enkelte partier framstiller følgene av direktivet som nærmest ubetydelige i forhold til dagens praksis. Det er både en stor selvmotsigelse og det er faktisk feil. For få timer siden jublet om lag 10 000 mennesker her ute for en president som leder et politisk system basert på det de kaller «checks and balances». Det hjelper ikke at makthaverne har de beste hensikter eller er snille og gode, en skal alltid ha kontrollmekanismer, motmakt og skepsis til dem som styrer. Derfor har vi også en helt fri talerstol her på Stortinget, slik at de folkevalgte skal kunne drive helt fri meningsytring uten frykt for forfølgelser fra regjering eller konge. Slik er det ikke fordi vi mistror Kongen eller regjeringen, men fordi det er slik makt skal fordeles og kontrolleres.

Å henfalle til retorikk av typen «redder vi bare ett barn, er det verdt det» er derfor veldig problematisk og drar nivået på debatten ned. Det er et ugyldig argument. Vi kunne alle levert inn vårt DNA og blitt pålagt å gå med elektroniske fotlenker. Vi ville ha reddet veldig mange mennesker fra kriminalitet og vold. Hvis vi bare strammer inn nok, kan vi faktisk få et samfunn helt uten kriminalitet. Men vi foreslår selvfølgelig ikke det. Derfor bør man ikke henfalle til den typen argumentasjon.

Vårt eget og EUs datatilsyn, eksperter på personvern i Norge og Europa, Personvernkommisjonen, har alle kraftige innvendinger mot direktivet. EU-kommisjonen sier de ikke vet om direktivet har hatt effekt, og har satt i gang en evaluering. Da undres jeg over skråsikkerheten og viljen til å konkludere veldig fort, som enkelte har. Den alvorlige internasjonale kriminaliteten representanten Kolberg sikter til, vil kunne unngå all loggføring med enkle virkemidler. Vi andre vil bli overvåket i et annet og større omfang enn det som er tilfellet i dag. Det trengs få minutter med Datatilsynets informasjonsmateriell for å vite dette. La oss i det minste ta debatten på sakens faktiske premisser, og ikke avdramatisere tiltak som beviselig er en økt grad av overvåkning, sammenliknet med dagens praksis.

Ingjerd Schou (H) [21:37:24]: Jeg holder meg fortsatt til anbefalingene for saken, nemlig at vi skulle ta den materielle behandlingen når Regjeringen hadde sagt sitt.

Det som gjør at jeg tar ordet likevel, var representanten Sortevik, som var opptatt av at denne salen burde få seg forelagt Personvernkommisjonens rapport, og ville ha den debattert i salen før vi fikk den materielle og endelige behandlingen av datalagringsdirektivet. Da tror jeg det er flere rapporter vi burde hatt i denne salen. Jeg forutsetter at Regjeringen tar hensyn til rapporten fra Personvernkommisjonen, men også til den rapporten som ble framlagt i juni i år av Metodekontrollutvalget, som er en gjennomgang av de hemmelige politimetodene. Dette ble behandlet i Stortinget i 2004, og jeg var ordfører for den saken. Jeg har også sittet halvannet år i Metodekontrollutvalget, som har hatt en nitid gjennomgang av og et grundig arbeid om de hemmelige politimetodene – hvordan de er brukt, og hvilke anbefalinger, justeringer, endringer, korrigeringer og innstramminger som ligger i rapporten fra Metodekontrollutvalget i forhold til de metodene som ble innført i 2004.

Jeg regner med at de problemstillinger og anbefalinger som er i relevante rapporter og dokumenter, blir belyst underveis i høringen og i det høringsbrevet som skal sendes ut, og som ulike sentrale instanser på både personvernhensynsiden og kriminalitets- og justissiden får god anledning til å belyse i høringen og behandlingen. Så forutsetter jeg at vi tar den grundige og nitide debatten når Regjeringen har kommet med sitt og den brede høringen er gjennomført, og alle relevante rapporter det har vært mulig å belyse gjennom det, er belyst.

Arne Sortevik (FrP) [21:39:51]: I Norge argumenterer representanter fra politiet, og nå også fra Arbeiderpartiet, for at innføring av EUs direktiv er nødvendig av hensyn til kriminalitetsbekjempelse.

Slik vi har oppfattet det, er den opprinnelige begrunnelsen fra EUs direktiv en bekjempelse av terrorisme. Det er noe ganske annet. Jeg merker meg at lederen av Politiets Fellesforbund gjentar begrunnelsen om kriminalitetsbekjempelse. Jeg merker meg også at EuroCOP, som er en organisasjon i Europa der Politiets Fellesforbund er med, mener at direktivet ikke vil ha effekt, og peker bl.a. på at kriminelle med letthet vil kunne unngå dette som tiltak. Altså: Det vil ha liten betydning i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Der er det nok andre tiltak som skal til, spesielt mer penger til politifolk, slik at de kan få oppklart kriminalitet.

Så tilbake til det som også foregående taler var innom, nemlig Personvernkommisjonen. I våre øyne er den rapporten ganske spesiell. Det var et enstemmig storting, etter flere ulike former for behandling utløst i Regjeringens IKT-melding, som enstemmig sluttet opp om at dette ville vi ha. Vi hadde faktisk flere gode prinsipielle debatter omkring personvernets stilling i Norge på bakgrunn av at mange føler som oss, at den stillingen er truet. Da må det være rimelig riktig at Stortinget får en bred og god debatt om de anbefalinger som Personvernkommisjonen har kommet med. De har kommet med en rekke anbefalinger på en rekke ulike områder. For oss er kanskje det aller viktigste at de faktisk foreslår å grunnlovfeste et personvern i Norge.

Vi kan vanskelig skjønne at vi på noen måte skal la oss tvinge til å ta stilling til et datalagringsdirektiv fra EU som EU selv etter hvert begynner å få en del reservasjoner og betenkninger mot. At vi skal la oss presse til å implementere og innføre dette i Norge før vi har tatt vår egen nasjonale grenseoppgang knyttet til personvern, blir å gjøre tingene i en skjebnesvanger feil rekkefølge. Det vil vi sterkt advare mot, og vi vil sterkt anbefale og oppfordre alle andre partier til å være like enstemmige når det gjelder rekkefølge og ikke minst behandling av Personvernkommisjonens rapport som man var da man besluttet å oppnevne den kommisjonen. Vi vil gjerne få drøftet de tilrådinger som kommer derfra, og det må være viktigere enn å tilpasse seg EU.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [21:43:12]: Er det én ting denne debatten har synliggjort, så er det at Fremskrittspartiet har snudd i synet på datalagringsdirektivet. Jeg har lyst til å presisere at Stortinget vil få anledning til å ha en veldig grundig debatt om direktivet. Det skal vi ha, og den bør være basert på kunnskap og ikke på den grad av faktatilsløring som jeg opplever at Fremskrittspartiet her prøver på.

Bård Hoksrud sa at oppklaringsprosenten er svært lav. Blant annet har Metodekontrollutvalget sett på det, og de kom fram til at lagrede trafikkdata var avgjørende for resultatet i 40 pst. av sakene hvor man valgte å bruke den metoden.

Sortevik var inne på at vi var i ferd med å få et overvåkningssamfunn. Da vil jeg igjen presisere at direktivet ikke vil tillate innsyn i innholdet. Det er kun lagring av trafikkdata vi her snakker om.

Jan-Henrik Fredriksen mente at dette vil føre til at folk ville unngå å bruke telefon, men allerede i dag blir alle telefonsamtalene vi foretar, registrert og lagret, og de kan også utleveres til politiet. Jeg klarer ikke å se den prinsipielle forskjellen på at denne typen informasjon i dag kanskje lagres i fem måneder, og med direktivet kanskje skal lagres i seks eller tolv måneder.

Så sa Sortevik at direktivet opprinnelig var for å bekjempe terrorisme, og det var noe helt annet. Der klarer jeg ikke å følge representanten i det hele tatt. Slik jeg og Arbeiderpartiet ser det, er terrorisme en av de aller alvorligste former for kriminalitet vi har. Det må være fullt legitimt å bekjempe terrorisme. Det var jo også begrunnelsen for at Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann i forrige periode ønsket at Stortinget skulle implementere direktivet. Pollestad har ikke sagt at det var 709 mennesker, men at det var mange mennesker som ikke ble omfattet av den aktuelle saken.

Men det var heller ikke mitt poeng. Arbeiderpartiets bekymring, og mitt poeng, er at det ikke er et enestående tilfelle. Det har vært mange eksempler på at vi på grunn av manglende regler ikke kan oppklare alvorlig kriminalitet i Norge – senest saken i Bodø, hvor politiet ba om at vi måtte få datalagringsdirektivet.

Så har jeg lyst til å gi honnør til Høyre. Jeg synes Høyre har valgt en veldig bra tilnærming til saken. De har stilt gode og grundige spørsmål som jeg tror vil bli viktige i den prosessen vi skal ha.

Til slutt vil jeg bare si at det bør ikke være en overraskelse for noen at det er en uenighet mellom de tre regjeringspartiene i denne saken. Det varslet vi i Soria Moria-erklæringen. Jeg tror vi alle har vært ganske tydelige på hva vi mener, men vi står alle bak at vi skal ha en grundig høringsrunde om denne saken, og vi skal ha grundige debatter før Regjeringen legger fram en anbefaling.

Bård Hoksrud (FrP) [21:46:42]: Jeg er i hvert fall ikke i tvil om at representanten Bjørnflaten er veldig klar og tydelig på hvor hun står i denne saken. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor Arbeiderpartiet vil ha saken ut på høring. Det trenger man jo ikke, for man har egentlig konkludert med hva man mener.

Så sier representanten Bjørnflaten, og det er for så vidt riktig, at i dag skal man ikke kunne gå inn og få innsyn i dataene. Men hvor kan dette ende i framtiden? Jeg har bare lyst til å vise til at først var det sånn at man begynte å ta bilder når man kjørte for fort. Nå tar man gjennomsnittsmåling når man kjører for fort. Foreløpig sletter man bildene med en gang man har kjørt forbi, hvis man ikke har kjørt for fort. Men det finnes jo, med den argumentasjonen som kommer fra arbeiderpartirepresentantene fra denne talerstolen, hele tiden nye grunner til at man skal drive med ytterligere overvåking, ytterligere lagring av informasjon. Poenget er at det er ikke sikkert at det er farlig i dag. Men det kan være at det er veldig farlig i morgen, eller det kan være at opplysningene i morgen blir brukt helt motsatt av det de faktisk var tenkt å brukes til i dag. Og det er hele utfordringen med dette datalagringsdirektivet. Jeg tror ikke vi har sett konsekvensene hvis man nå velger å gå inn for dette.

Representanten Pollestad var veldig klar og tydelig på at hvis man ønsker å fjerne kriminaliteten, ja, så finnes det muligheter for det. Det kan man gjøre ganske enkelt. Men jeg tror ikke noen i denne salen er enig i at man skal ty til den typen overvåkning.

Jeg er overbevist om at gamle folk i KGB, eller Stasi, eller hva de heter, i det gamle Øst-Europa, som drev med massiv overvåkning av innbyggerne sine, ville vært stolte hvis de hadde fått dette direktivet på plass. For her kan man altså få alle opplysninger om hvem man har pratet med, hvem man har sendt melding til, når man sendte melding, og hvor man faktisk sendte meldingen fra. Man kan foreløpig ikke vite hva som står i meldingen, men jeg er overbevist om at det sikkert vil bli «kjekt å vite» når vi kommer litt lenger fram i tid, når man hører på argumentasjonen til dem som er for dette.

Det er faktisk sånn at det går an å skifte standpunkt når man begynner å se en utvikling i samfunnet som man ikke ønsker. Det er det vi ser nå med denne overvåkningen av menneskene i Norge, som altså ikke har gjort noe som helst galt.

Jeg har alltid syntes at man tar veldig lett på det. Senest for noen dager siden oppdaget jeg på Internett at man nå blir registrert, og at det blir lagret informasjon om forskjellige husstander. Nå kan bilforhandlerne sende informasjonen sin til den husstanden de vil skal være den som kjøper bilen, og ikke til naboen. Man driver med markedsføring overfor dem man vil, for å selge produktene sine. Dette skjer i stor grad. Det er et firma som gjør store penger på dette. Det er bekymringsfullt, og det er det dette handler om. Overvåkning av enkeltborgere i Norge som ikke har gjort noe galt, vil vi oppleve mye mer av nå, dessverre.

Snorre Serigstad Valen (SV) [21:49:56]: Først vil jeg rose presidenten for korrekt uttale av navnet. Det blir stadig bedre, og det er jeg veldig glad for.

Det er en prinsipiell forskjell og en praktisk forskjell på dagens praksis og pålegget om datalagring som følger av direktivet vi diskuterer. Det må slås utvetydig fast, for sånn er det, selv om det motsatte hevdes. Dette er ikke bare et spørsmål om tidsrommet data lagres, noe som i seg selv ikke er uproblematisk, slik en kunne få inntrykk av. Jeg har en rett til å ta en telefon uten at myndighetene vet hvor jeg befinner meg når jeg ringer, og hvor mottakeren befinner seg. Om en mener det motsatte, er jo veien svært kort til å bruke akkurat den samme argumentasjonen for å rettferdiggjøre også lagring av innhold. Det er problemet med å gå fram på det viset som enkelte gjør.

Når det er sagt, og det sa jeg i en debatt om dette for et par uker siden i denne salen også, så mener jeg at framstillingen der paralleller trekkes til Nord-Korea og Sovjetunionen osv., kanskje først og fremst er respektløs overfor dem som levde under disse regimene. Jeg synes også det er ganske drøy kost overfor Arbeiderpartiet. Dette er saklig uenighet om hvilke tiltak vi skal benytte for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror, og det er en avklart meningsforskjell, som er varslet i Soria Moria II.

Det er ikke ofte jeg siterer Dagbladet, for jeg synes ikke det er en veldig bra avis, må jeg si, men Andreas Wiese skrev noe veldig klokt i Dagbladet for en tid tilbake, og det er det beste tilsvaret så langt til de stadige oppslagene der enkelthendelser av kriminell art hentes fram som argumentasjon for et direktiv. For det første er det en lite prinsipiell måte å forsvare et lovvedtak på. For det andre er det ikke en legitim måte å argumentere på, for som Andreas Wiese skriver i Dagbladet:

«Dersom vi alle leverte inn våre DNA-prøver, ville flere alvorlige forbrytelser bli oppklart. Voldtektsmenn ville blitt arrestert. Og ingen vil vel tro vondt om vårt politi. Men i 1937 visste ingen hvem som ville styre Norge i 1942.»

Det er ikke å dra pompøse historiske paralleller, men er helt grunnleggende prinsipper for hvordan vi fordeler makt og kontroll over mennesker i samfunnet. Og det synes jeg vi skal ta mye mindre lett på, i en tid da vi både frivillig og ufrivillig lagrer alle sider ved våre liv på Internett.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.