Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Flåtten (H) [17:10:26]: (ordfører for saken): Næringskomiteen har behandlet Dokument 8:3 S fra representantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om omorganisering og fristilling av Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge ble, som noen vil huske, etablert av Bondevik II-regjeringen i 2004. Den har hatt en innretning på tiltakene sine som har vært rettet veldig mye mot primærnæringene, og lite mot innovasjon. Det betyr at man har opprettholdt struktur fremfor å skape ny.

Forslaget fra Venstre er i tre deler. Man ønsker å gi Innovasjon Norge en friere rolle i forhold til politikken. Man ønsker at Innovasjon Norge skal være en premissleverandør med hensyn til hvilke tiltak som skal settes i gang, at man skal se litt lenger, at det ikke bare skal dreie seg om den daglige business. Så ønsker man at det skal deles i to – i en nyskapingsdel, også kalt innovasjon på nytt norsk, og i en distriktsdel.

Det har i denne saken vært stor enighet i komiteen. Som saksordfører oppfatter jeg at komiteen er enige med hensyn til tilstanden. Komiteen viser til – jeg tillater meg å kalle det – den betydelige kritikken som er fremkommet fra Riksrevisjonen om lav innovasjonsgrad, om samordning og styring, og som man ville ønsket atskillig bedre. Komiteen mener også at det er det først og fremst Næringsdepartementets ansvar å se til at man får en endring av, hvilket også departementet selv sier i sitt svarbrev til komiteen.

Komiteen er litt delt i merknadene. Posisjonen får gjøre rede for sine merknadsstandpunkter. Høyre deler mange av synspunktene i Venstres forslag – kanskje ikke alle, men ganske mange av dem – og mener at også disse bør inngå i den evalueringen som departementet nå er i gang med.

Det er ingen avvikende forslag i saken. Det mener jeg som saksordfører er en styrke. Innovasjon Norge er et viktig instrument, uansett fra hvilken vinkel man vurderer det. Det mener også forslagsstillerne. Noe annet fremgår overhodet ikke. Det er en av grunnene til at saksordføreren – som for så vidt, som tidligere sagt, sympatiserer sterkt med forslagene fra Venstre – ikke har villet gjenta dem som forslag, nettopp fordi de er for gode til å bli nedvotert i salen. Det at en enstemmig komité ønsker saken vedlagt protokollen, og merknadene i stor grad er sammenfallende, anser jeg som en vesentlig styrke for sakens videre behandling hos Næringsdepartementet.

Jeg ser absolutt frem til at denne helhetlige evalueringen kommer så raskt som mulig. Men heller ikke vi har sagt at den skal komme raskere enn det departementet selv sier. Vi forstår at det trengs tid. I løpet av høsten 2010 imøteser vi den.

Ingrid Heggø (A) [17:15:12]: Framlegget frå Venstre er i all hovudsak alt teke hand om fordi det alt er sett i gang ei evaluering av Innovasjon Norge. I utarbeidinga av evalueringsoppdraget vart både Riksrevisjonen sine funn og komiteen sine merknader tekne omsyn til.

Eit hovudformål med evalueringa er å vurdera om og korleis Innovasjon Norge oppfyller dei måla og dei føringane som er lagde for selskapet. Dette betyr at det m.a. skal bli gjeve ei vurdering av samansetninga og tenestene til selskapet, tilgjengelegheit for brukarane og samfunnsøkonomiske effektar av selskapet si verksemd.

I tillegg skal organiseringa av selskapet, medrekna effekten av samanslåinga av dei tidlegare organisasjonane og dagens organisering av selskapet, verta vurdert. I evalueringsmandatet inngår òg ein analyse av framtidige utfordringar for utviklinga av selskapet.

Det er òg sett i gang ei evaluering av SIVA. Samla vil desse evalueringane gje eit godt grunnlag for ei vurdering av framtidige oppgåver og organisering i det offentlege verkemiddelapparatet. Evalueringane vil bidra til auka innsikt knytt til verksemdene, og danna grunnlaget for ein diskusjon om eventuelle endringar i mål, prioriteringar og organisering av selskapa.

Vi raud-grøne er opptekne av å ha eit verkemiddelapparat som verkar, vi har verktøy i verktøykassa, og vi brukar desse verktøya.

Per Roar Bredvold (FrP) [17:17:03]: Innst. 97 S for 2009–2010 er en viktig sak, men Fremskrittspartiet hadde sett at den med fordel kunne vært utsatt til 2010 når Innovasjon Norge skal evalueres. Dette fikk vi ikke flertall for, dessverre. Innovasjon Norge har også flere ganger tidligere vært oppe til diskusjon, bl.a. i Innst. S. nr. 152 for 2008–2009. Der ble det reist kritikk og påvist betydelige svakheter, bl.a. en lavere innovasjonsgrad for selskapet enn de mål som var satt. Integrasjonen mellom utenlandske og norske virksomheter var også for svak.

Fremskrittspartiet deler på mange områder de synspunktene som representantforslaget innebærer samt de merknadene som er framført tidligere. Slik sett må alle tidligere og nåværende merknader tas med i den varslede evalueringen og vurderingen av Innovasjon Norge. Her er bl.a. SIVA ett av flere temaer som må belyses. SIVA har en viktig rolle med sitt innovasjonsprogram.

Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre risikokapital til bedrifter i oppstartsfase og tidlig vekstfase. Det høye skatte- og avgiftsnivået gjør at det er begrenset med tilgjengelig risikokapital i Norge, og at det derfor er viktig å bidra til et Offentlig Privat Samarbeid gjennom fondskonstruksjoner og innovasjonsordninger for å gjøre tilgangen på risikokapital bedre. Innovasjon Norges virkemidler er i dag preget av for mange politiske særsyn og begrensninger som gjør dem lite tilgjengelige. Fremskrittspartiet er motstander av en todeling av Innovasjon Norge, der den ene delen kun skal ta distriktshensyn.

Gjennom årene er det blitt gitt mye penger eller garantier til mange forskjellige prosjekter. Noen har vært vellykket, mens mange andre har vært mindre vellykket.

Støtte, garanti etc., bør gjelde for alle uansett kjønn, prosjekt eller hvor man bor i landet. Arbeidsplasser – både små og store, er uansett viktig for alle.

Alf Egil Holmelid (SV) [17:19:15]: I ei så samrøystes sak var det kanskje ikkje nødvendig å ta ordet og trekkje ut dagen, men eg synest det er eit poeng å markere at Innovasjon Norge – og det ser det ut til å vere brei einigheit om i denne salen – er kanskje som ministeren sa tidlegare i dag, det viktigaste verkemidlet vi har tilgjengeleg for å føre ein aktiv næringspolitikk i Noreg.

Då er det, som det også går fram av både fleirtals- og mindretalsmerknadene, brei einigheit om at det er grunn til å gå inn og sjå nærare på korleis den organiseringa fungerer. Og så ligg det litt ulike premissar for kva den evalueringa skal innehalde. Men bortsett frå det er det brei einigheit om, og stor interesse for, at vi får eit mest mogleg operativt og effektivt Innovasjon Norge. Eg er glad for at det er så brei einigheit om det, og at innspelet som kom frå Venstre, ikkje blir vedteke, men det har den intensjonen at vi får synleggjort kor viktig Innovasjon Norge er. Det er vi glade for at Venstre har fått fram.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [17:20:28]: Jeg vil først takke Venstre for at de har fremmet et representantforslag om en viktig sak for norsk verdiskaping. Innovasjon Norges rolle som næringsutviklingsaktør ble, som tidligere nevnt her i salen, gjennomgått av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i forrige periode. Innstillingen bygger på Riksrevisjonens undersøkelse der det ble reist kritikk bl.a. mot en lavere innovasjonsgrad for selskapet enn de målene som var satt. Dette er et sentralt element i representantforslaget fra Venstre.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte også at integrasjonen mellom utenlandsvirksomheten og den norske virksomheten er for svak, og komiteen mente at det kunne stilles spørsmål ved om man ikke i sterkere grad burde støtte mer risikoutsatte prosjekter. En enstemmig komité pekte den gangen på at Innovasjon Norge i for stor grad kun fungerer som en bank, og at utadrettet virksomhet knyttet til rådgivning, kompetanseoverføring og nettverksbygging for bedrifter og etablerere, er for svak.

Komiteen slo fast at det var betydelige svakheter i samordningen av den faglige styringen i Innovasjon Norge, og man understrekte at dette måtte forbedres for å oppnå de målene som Stortinget har lagt som premisser ved etablering av selskapet. Det var videre enighet om at det var Nærings- og handelsdepartementets ansvar å forbedre de områdene kritikken fra Riksrevisjonen var rettet mot. En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité uttrykte tilfredshet med at departementet på dette tidspunktet vinteren 2009 varslet at de ville starte arbeidet med å evaluere virksomheten til Innovasjon Norge. Dette skal være ferdig høsten 2010.

Kristelig Folkeparti deler mange av de synspunktene som framkom i representantforslaget fra Venstre. Vi mener at alle forslagene i Venstres representantforslag må inngå i den varslede helhetlige vurderingen av Innovasjon Norge. På lik linje med Fremskrittspartiets representant er vi enig i at siden det også er kommet kritikk mot SIVAs innovasjonsprogram, må det også få en gjennomgang. Vi mener at det vil være naturlig at dette gjøres sammen med den evalueringen av Innovasjon Norge som legges fram våren 2010.

Borghild Tenden (V) [17:23:18]: Et av Venstres erklærte mål for de neste fire årene er å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn. Kunnskapssamfunnet krever omlegging til et nytt nærings- og arbeidsliv i Norge. For Venstre er det et selvstendig mål at flere starter egne bedrifter, og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Derfor vil Venstre legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og andre. Skal vi få til dette, er det selvfølgelig en rekke forhold som må på plass. Skatte- og avgiftssystemet må bli enklere og mer målrettet. Regelverket og rapporteringsbyrden må gjøres mindre og enklere. De sosiale rettighetene må bli bedre, og ikke minst må det offentlige virkemiddelapparatet bli bedre og mer målrettet. Målet om økt innovasjon og flere nye bedrifter må være viktigere enn strukturkonservatisme og bevaring.

Det er på denne bakgrunn Venstre har fremmet forslag om å omorganisere og fristille Innovasjon Norge. Venstre er opptatt av å få mest mulig nyskaping ut av de offentlige bevilgningene som skal gå til nettopp slike formål. Undersøkelser viser at bare halvparten av de prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, er nyskapende. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av nyskaping, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som nyskapende. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til nyskaping, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om målrettet bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling.

Det er derfor etter Venstres syn helt avgjørende at Innovasjon Norge får et klarere mandat for å sette inn økt innsats for økt innovasjon, uavhengig av hvor i landet denne måtte forekomme. Det kan ikke være slik at vi lager oss et komplisert regelverk som gjør at fornuftig, fremtidsrettet innovasjon ikke kan få støtte fordi den f.eks. er lokalisert i Nydalen her i Oslo. Derfor foreslår Venstre å dele Innovasjon Norge i to, slik at vi kan få en mye mer målrettet og dedikert del som utelukkende konsentrerer seg om å stimulere til økt innovasjon og ikke en rekke andre i og for seg prisverdige nok hensyn.

Dessuten er det etter mitt og Venstres syn ingen tvil om at utviklingen, spesielt de siste fire årene, har gått i retning av å gjøre Innovasjon Norge til et mer og mer politisk verktøy for den sittende regjering. Det gjenspeiles både i de etter hvert svært så omfattende og detaljerte tildelingsbrevene som Innovasjon Norge får fra finansieringskildene i ulike departement, og det faktum at fylkeskommunene har fått større politisk innflytelse over Innovasjon Norge og i en rekke enkeltsaker. Innovasjon Norge bidrar i dag dessverre mer til å opprettholde eksisterende næringsstruktur fremfor å stimulere til omstilling i norsk næringsliv. Distriktspolitiske hensyn har forrang fremfor hensynet til å fremme innovasjon. Også dette er basert på en politisk villet styring og politikk.

På den annen side kan en større grad av fristilling av Innovasjon Norge også medføre at vi får en sterkere innovasjonssatsing, litt uavhengig av politiske myndigheters forgodtbefinnende. Når det gjelder Innovasjon Norges egen rolle, er det viktig at selskapet selv inntar en mer proaktiv rolle når det gjelder å profilere innovasjon som et sentralt mål for forvaltning av virkemidlene.

Generelt bør Innovasjon Norge få mye mer av en ombudsrolle overfor gründere og bedrifter etter modell fra EUs SME Envoy og etter hovedprinsippene i det svenske Tilväxtverket, basert på gamle NUTEK, hvor NUTEK var og Tilväxtverket skal være en viktig premissleverandør til svenske myndigheter for å gjøre hverdagen enklere og bedre for svenske bedrifter.

Det er i og for seg bra at det nå foregår flere evalueringer av Innovasjon Norges arbeid. Det viktige er imidlertid at disse evalueringene faktisk ender opp med endringer som ivaretar det jeg opplever at det er bred enighet om, f.eks. at den utadrettede virksomheten knyttet til rådgivning, kompetanseoverføring og nettverksbygging for bedrifter og etablerere er for svak.

Venstre har på bakgrunn av komiteens innstilling og i dialog med saksordfører valgt ikke å opprettholde forslagene i vårt representantforslag. Vi ber imidlertid statsråden bekrefte at alle forslagene i Representantforslag 3 S for 2009–2010 fra Venstre vil inngå i den varslede helhetlige vurderingen av Innovasjon Norge, i tråd med merknaden fra mindretallet.

Statsråd Trond Giske [17:28:34]: Det er ingen grunn til å forlenge denne debatten her vesentlig, i og med at vi kommer tilbake til dette i sin fulle bredde når vi har gjennomgått den evalueringen som er satt i gang. Den skal ta for seg perioden fra Innovasjon Norge ble opprettet i 2004, helt fram til i dag. I utarbeidelsen av evalueringsoppdraget ble Riksrevisjonens funn og komiteens merknader fra den debatten som man hadde i mars i år, bygd inn.

Et hovedformål med evalueringen er å vurdere om og hvordan Innovasjon Norge oppfyller de mål og føringer som er lagt for selskapet. Blant annet skal det gis en vurdering av sammensetningen av selskapets tjenester, tilgjengelighet for brukerne og samfunnsøkonomiske effekter av selskapets virksomhet. I tillegg skal selve organiseringen av selskapet vurderes, herunder både effekten av sammenslåingen av de fire tidligere organisasjonene og dagens organisering av selskapet. Innovasjon Norges samarbeid med andre sentrale aktører skal også gis en bred omtale. Til slutt inngår det i evalueringsmandatet også en analyse av framtidige utfordringer for utvikling av selskapet. Evalueringen skal etter planen være ferdigstilt høsten 2010. Det viser at vi er opptatt av de langsiktige perspektivene for selskapet.

Men la meg si at vi også har satt i gang en evaluering av SIVA, som skal foreligge våren 2010. Samlet sett vil dette gi et godt grunnlag for den helheten som det offentlige virkemiddelapparatet skal inneha, og hvordan framtidige oppgaver og organisering skal løses.

Med denne redegjørelsen tror jeg de fleste av synspunktene og innspillene fra de ulike partiene nå i denne debatten er dekket. I tillegg kan det sies at denne evalueringen helt sikkert vil bli gjenstand for bred offentlig debatt, muligens ulike høringer osv., før vi legger fram en egnet sak for Stortinget med innholdet av evalueringen og de ulike tiltakene som vi foreslår i etterkant. Dette får vi god og rikelig anledning til å komme bredt tilbake til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.