Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Michael Tetzschner (H) [10:57:13]: (ordfører for saken): Kommunal- og forvaltningskomiteen har gjennom sine fellesmerknader uttrykt stor forståelse for betydningen av Datatilsynets og Personvernnemndas virksomhet, slik den framkommer i årsmeldingene for 2008. Det er viktige sider av den personlige integritet og den enkeltes frihetsopplevelse som skal beskyttes gjennom lovverket. Tilsynet skal både øke kunnskapen ute i samfunnet og bidra til at reglene som nettopp skal beskytte enkeltmennesket, også etterleves i det daglige.

Datatilsynet minner oss stadig om at en stadig utvidet informasjonstilgjengelighet om enkeltmennesker og grupper av brukere byr på nye og uforutsette problemstillinger. Informasjonsmengden, lagringskapasiteten og søkemulighetene setter privatlivet under et stadig større press. Dette gjelder enten personopplysningene er lagt åpent fram frivillig som ledd i en avtale, eller blir avgitt på forlangende med lovhjemmel som bakgrunn. Summen av opplysninger kan bli overveldende hvis de ikke slettes, og hvis registrerte opplysninger og registre kobles.

De færreste tror vel at det sitter en konspirativ gruppe i en bunker i Arizona og planlegger verdensherredømme innen 2050, og som ledd i dette skal skaffe seg opplysninger om oss alle. Men det man derimot ser, er at de mange snusfornuftige hensyn bak den enkelte registrering utgjør små, men til sammen, mange skritt i gal retning. Registrering av personopplysninger er selvfølgelig meget praktisk for administrative og forretningsmessige formål, men samtidig må vi erkjenne at summen av registreringer til slutt kan svekke personvernet og dermed den individuelle frihetsopplevelse for svært mange mennesker.

Den teknologiske utvikling lar seg nok ikke stanse, men den kan bringes under – hva skal jeg si – en bedre sivilisatorisk kontroll. Første forsvarslinje er å moderere sektorinteressenes ønske om å registrere, den andre er å bevisstgjøre publikum, og den tredje er å forbedre informasjonssikkerheten rundt de opplysningene som ut fra samfunnsmessig nyttehensyn må lagres.

Det er et politisk ansvar å følge opp når Datatilsynet varsler om mangelfull varsling og melding, svak internkontroll hos dem som håndterer personopplysninger samt dårlig oppfølging av slettepålegg. Det er også tvingende nødvendig at det blir enklere for framtiden å hjelpe personer som har fått krenkende opplysninger om sin egen person lagt ut på Internett, slik at man lettere kan få slettet slike opplysninger.

Som ledd i sterkere grad av etterlevelse av bestemmelsene forutsettes det også at ansvaret defineres entydig og ikke pulveriseres. Datatilsynet har pekt på tendensen til å lagre opplysninger lenger enn nødvendig for formålet. Mange hensyn bak registrering kan oppnås uten at opplysningene kan tilbakeføres til enkeltindividene. Det må innskjerpes at opplysninger bare skal kunne lagres i identifiserbar form dersom dette er nødvendig for formålet, og de som benytter registreringen, blir pålagt å velge løsninger som kan innebære anonymisering.

En spesiell oppmerksomhet må også gis grupper som ikke umiddelbart forstår følgene av å eksponere seg på Internett. Det er derfor utmerket av Datatilsynet har orientert mye av sin oppmerksomhet i 2008 nettopp mot barn og unge, Internett og skole. Barn og unge er spesielt utsatt for krenkelser på Internett, og de står i fare for å utsette andre for krenkelser. Opplæring og bevisstgjøring er avgjørende for å utvikle gode holdninger i senere generasjoner.

Vi ser også at et etablert regelverk må harmoniseres for ikke å komme i veien for et mer effektivt personvern. Jeg vil i den forbindelse trekke fram offentlighetsloven som i dag ikke hjemler unntak fra offentlighet for «dokumenter» som er til internt bruk f.eks. på en skole. I medhold av offentlighetsloven kan en hvilken som helst person uten dokumentert, saklig interesse kreve utlevert klasseoversikter fra skolen. I den grad disse oversiktene også inneholder mer enn navn, f.eks. adresser, fødselsdato, personnummer og eventuelt bilde, skal hele dokumentet utleveres til den som krever det. Dette er slått fast i en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, som ble bedt om å vurdere offentlighetsloven mot personopplysningsloven.

Stortinget vil som lovgiver måtte følge kontinuerlig behovet for lovmessig vern i takt med den teknologiske utvikling. Både komiteens flertall og mindretall har knyttet forventninger til Regjeringens oppfølging av de konkrete forslag fra Personvernkommisjonen.

Håkon Haugli (A) [11:02:37]: Det er bred enighet om betydningen av Datatilsynets arbeid. Sakens ordfører har oppsummert saken på en svært god måte, og Arbeiderpartiet kan slutte seg til omtrent alt som ble sagt.

Årsmeldingene for 2008 viser bredden i Datatilsynets og Personvernnemndas arbeid. Innenfor flere samfunnsområder – som helsesektoren og justissektoren – gir ny teknologi nye muligheter, men setter samtidig personvernet på prøve.

Personvern handler om at opplysninger om hver enkelt av oss skal beskyttes. Det handler ikke om at vi gjør noe ulovlig eller har noe å skjule, men om retten til å være i fred og bestemme selv. Formålet med å registrere opplysninger kan være godt, men summen av registrerte personopplysninger kan likevel til slutt få et omfang som svekker personvernet, og dermed den enkeltes opplevelse av frihet.

Undersøkelser viser at befolkningen har stor tillit til at personopplysninger behandles forsvarlig. Datatilsynets erfaringer viser imidlertid at de som behandler personopplysningene, ikke alltid har gjort seg denne tilliten verdig. I årsmeldingen peker tilsynet på flere forhold som svekker de rettighetene vi som enkeltpersoner har etter personvernregelverket. Det dreier seg ikke om at opplysninger brukes bevisst i maktutøvelse, at «storebror ser deg». Det handler først og fremst om at virksomheter som har ansvar for personopplysninger, ikke har et bevisst forhold til personvernlovgivningen. Det gir seg en rekke utslag: mangelfulle avtaler med underleverandører, dårlig internkontroll og økt utveksling av data mellom ulike databaser. I tillegg ser vi en urovekkende utvikling når det gjelder manglende sletting av personopplysninger. Det er blitt både enklere og billigere å lagre opplysninger enn å slette dem. Datatilsynet framhever også at mange offentlige og private aktører har mangelfull kontroll med hvem som slippes inn i databaser. Det er grunn til å tro at mørketallene for snoking, urettmessig tilgang til personopplysninger, er store.

Regjeringen har som mål å øke bevisstheten om personvern i befolkningen. Tidligere i år kom Personvernkommisjonens innstilling. Allerede i fjorårets statsbudsjett ble det satt av midler til oppfølging av noen av de utfordringene det ble pekt på der.

Siden 2005 er Datatilsynets budsjett økt med 40 pst. Også i neste års statsbudsjett økes rammene for tilsynets virksomhet.

Venstre foreslår i dag å dele Datatilsynet i fem regionale enheter, en i hver landsdel. Det er et merkverdig forslag fra et parti som ønsker å holde personvernfanen høyt. En regionalisering ville splittet opp et lite og sårbart fagmiljø, med den risiko for pulverisering av kompetanse det representerer. Og det er teknologi, ikke geografi eller organisering, som i dag utfordrer personvernet.

Datatilsynet nyter stor tillit i det norske samfunn og deltar aktivt i den offentlige debatt. Denne tilliten må forvaltes med klokskap. Når personvernet må avveies mot andre viktige hensyn og kommer under press, er det avgjørende at Datatilsynet oppleves som et uavhengig og kompetent organ.

Vi har det siste året dessverre sett noen eksempler på at representanter for Datatilsynet opptrer på en måte i det offentlige rom som ikke alltid bidrar til å styrke tilliten til tilsynets uavhengighet og faglige utgangspunkt. På tross av de store utfordringer personvernet møter, er sammenligninger mellom Norge og totalitære regimer som DDR egnet til å spre unødvendig frykt i befolkningen og undergrave Datatilsynets viktige budskap.

I Arbeiderpartiet er vi spesielt glade for den aktive rollen tilsynet nå tar i forhold til barn og unge som opplever at personlig informasjon misbrukes på Internett. Den teknologiske utviklingen gjør ikke at behovet for Datatilsynet blir mindre, snarere tvert imot.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:06:35]: No er jo mye sagt i denne debatten, og stort sett er det brei einigheit på veldig mange område når det gjeld Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar. Det er visse ting som vi ikkje er like einige om. Det går på datalagringsdirektivet, det går på offentleggjering av skattelister, osv., men eg ser eigentleg ingen grunn til å dra den debatten i si fulle breidd. Det ville nok fort gått mye tid, og dette er også noko som er debattert i denne salen tidlegare.

Først og fremst ønskjer eg å fremme mindretalsforslaget frå Framstegspartiet i denne innstillinga. Eg ønskjer også å knyte nokre få kommentarar til det forslaget frå Venstre som er fremma her. Venstre sitt forslag går m.a. ut på at ein ber Regjeringa om å følgje opp tilrådingane frå Personvernkommisjonen gjennom å opprette fem regionale datatilsyn. Framstegspartiet har sagt, og meiner, at Personvernkommisjonens arbeid burde vore gjenstand for ein brei debatt og ein brei gjennomgang i stortingssalen, og det meiner vi framleis. Då burde ein ha diskutert alle sider av dette, også om ein treng å styrkje Datatilsynet. Førebels, slik som forslaget frå Venstre ligg no, ønskjer Framstegspartiet å stemme mot det, men vi vil sjølvsagt vurdere dette fortløpande framover når det gjeld anbefalingane frå Personvernkommisjonen.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Karin Andersen (SV) [11:08:30]: Sosialistisk Venstreparti vil også slutte seg til innlegget som saksordføreren hadde i denne saken, og er enige i det som ble sagt der.

Teknologien gir oss nye muligheter for overvåkning og kobling av persondata, og derfor trenger vi et sterkt datatilsyn. Den styrkingen som har vært gjort i 2010-budsjettet, gjør at vi har bedre muligheter for personvern i Norge i året som kommer.

Men det er flere kameraer som filmer oss i de daglige gjøremålene våre. Det er elektroniske bomringer som registrerer hvor vi kjører, og elektroniske billettsystemer i kollektivtrafikken som vet hvor og når vi reiser. Det er også teletilbydere som vet når og hvem vi ringer til, og hvem vi sender e-post til og, ikke minst, hvor vi er hen når vi gjør det. Så mulighetene for dem som vil samle informasjon og danne profiler, er mange og økende. Hva hvis disse opplysningene kommer i tillegg til alle de andre opplysningene som blir lagret om oss hver dag?

Dette handler ikke – og det er vel den eneste uenigheten jeg har hørt her, der man snakker om en opplevelse av frihet – om at man skal ha «en opplevelse av frihet», men om at man faktisk skal ha en frihet til ikke å bli utsatt for urettmessig snoking eller kobling av opplysninger. Det handler ikke om noen stor konspirasjonsteori; det er jeg enig med representanten Tetzschner om. Men det handler om at det kan oppstå uheldige koblinger som kan virke veldig negativt, og ikke minst om at man faktisk skal ha rett til å slippe snoking i privatlivet sitt.

Regjeringen støtter derfor Datatilsynet i at det må settes inn tiltak for å forbedre sletterutiner og for å begrense antallet personer som skal ha tilgang til slike opplysninger. Det er Stortinget og SV enige om. Dette er en viktig forebyggende strategi, men i tillegg til dette kommer et virvar av registreringer og personvernutfordringer som vi står overfor framover, så vi må på en måte løfte blikket og se på helheten. Da er det ikke bare hver enkelt registrering som må ses på isolert, men sammenhengen. Når vi framover nå skal diskutere både oppfølgingen av Personvernkommisjonen og datalagringsdirektivet, må vi diskutere dette i bred sammenheng knyttet opp til hva slags samfunn det er vi vil ha.

Så til slutt skal jeg si litt om de tiltakene som er satt i gang i forhold til barn og unge. Det tror jeg er uhyre viktig, fordi neste generasjon bruker dataverktøy på en mye mer dagligdags og aktiv måte enn vår generasjon, og derfor blir de lettere eksponert for både uheldig snoking og mer ubehagelige ting, men de kan også utsette andre for det. Derfor er jeg veldig glad for det arbeidet som er startet, og vil spesielt si litt om kampanjen dubestemmer.no. Den er svært viktig for det å bli bevisst allerede mens du er barn på hva du gjør ved hjelp av dataverktøy, for det kan faktisk være noe som forfølger deg hele livet. På dette nettstedet har de noe som heter «Noen kan STJELE ryktet ditt!», og det er jo slik at informasjon som blir liggende på Internett, kan bli liggende der for livstid. På nettstedet finnes også overskriften «Kult stunt der og da». Det viser seg at det kule stuntet får alvorlige konsekvenser for noen andre, konsekvenser man ikke hadde tenkt seg. Denne informasjonen blir kanskje også liggende i systemet, ikke bare i årevis, men veldig lenge.

En litt morsom side ved Internett er at alle blir googlet. Da kan det komme opp noe som handler om oss, men det kommer opp en masse ting som kanskje handler om noen som bare heter det samme. Jeg har opplevd mange ganger å få henvendelser om ting som slett ikke angår meg, men det er blitt satt ut et slags rykte om at det var meg, fordi vi hadde samme navn. Disse opplysningene finner man på søkemotorene, og dette ligger helt åpent. Men det er i hvert fall viktig at det er stor bevissthet om det, og at det settes i gang tiltak som ivaretar barns behov for vern, som må ivaretas skikkelig.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:14:01]: Kommunalkomiteen har behandlet Datatilsynets og Personvernnemdas årsmeldinger for 2008. Det er i all hovedsak bred enighet i komiteens merknader.

Personvern handler om å verne om det personlige individ. Vi lever i en tid hvor dette blir stadig mer utfordrende. Det er viktig at vi griper fatt i de utfordringene som bl.a. en stadig mer elektronisk hverdag bringer med seg. Folk må informeres om hvilke rettigheter de har. Det går en grense for hvor nært innpå oss andre folk får komme uten at vi har gitt samtykke til det på forhånd. Som samfunn vil vi hele tiden stå overfor utfordringen med å sette streken for riktig balansegang mellom vernet mot privatlivet og ytringsfriheten.

Datatilsynet gjør i så måte et nødvendig og viktig arbeid for å beskytte den enkelte mot at personverninteresser krenkes gjennom behandlingen av personopplysninger.

Personvernet slår bl.a. inn når det gjelder fjernsynsovervåkning, registrering, bruk og sikring av personopplysninger, innsyn og utlevering av opplysninger fra f.eks. skattekontor eller fastlege. Ulike regler om personvern er fastsatt i en rekke lover og forskrifter.

Når det gjelder datalagringsdirektivet, som ikke er oppe til debatt i dag, illustrerer det likevel dilemmaet mellom personvernhensyn og behovet for effektive verktøy mot kriminalitet. Samtidig krever framveksten av informasjonssamfunnet at vi har en tydelig og prinsipiell holdning til hvilke rammer som skal gjelde for en informasjonsflyt som i stadig større grad utfordrer enkeltindividets rett til privatliv og frihet fra statlig overvåkning. Vern av menneskeverdet kan nettopp være å slå fast at samfunnet ikke skal overvåke borgere uten grunn, og at dette prinsippet vil være grunnlaget i vårt samfunn. I enkeltsaker kan det gis gode begrunnelser, bl.a. knyttet til kriminalitetsbekjempelse. Man må likevel spørre seg om ikke summen av disse gode hensikter kan bidra til at totaliteten nærmer seg det totalitære.

Enkelte er bekymret for at Norge kan bli en frihavn for kriminelle dersom dette direktivet ikke implementeres, men man står naturligvis fritt til å innføre nasjonale regler. Personvernkommisjonens anbefaling om en grundig utredning av behov og konsekvenser er interessant i så måte.

Ut fra den informasjonen vi nå har tilgjengelig, har Kristelig Folkeparti uttrykt prinsipiell motstand mot direktivet, samt vilje til å bruke reservasjonsretten dersom det blir nødvendig, men dette kommer vi tilbake til i en senere debatt.

Trine Skei Grande (V) [11:17:51]: Jeg har bare behov for å slå fast noe i begynnelsen. For det første, all teknologien som vi omgir oss med, kan være en stor glede for oss. Den kan brukes på en utrolig positiv måte for å gjøre våre liv bedre og mer innholdsrike, men også for å få utnyttet ressursene i et samfunn på en bedre måte. Kunsten er bare å bruke teknologien på riktig måte, og det er det som er utfordringen i forhold til personvernsituasjonen vår.

Det andre som jeg syns det er viktig å slå fast, er at vi vil aldri bli et samfunn uten kriminalitet. Det å tro at bare vi overvåker, bare vi registrerer, bare vi samler inn nok, vil vi være kvitt all form for kriminalitet, er en illusjon som det er viktig at vi aldri prøver å strekke oss mot. Vi har siden den franske revolusjon, siden man opphevet livegenskapet, siden man kjempet for de grunnleggende menneskerettighetene, utviklet et sett av rettigheter, et sett av dannelse og et sett av måter å behandle mennesker på i det offentlige rom og i det private rom, og utfordringen i forhold til hele den digitale verden og teknologien er hvordan vi skal klare å overføre disse borgerrettsprinsippene til den digitale hverdagen. Det handler om alt fra dannet debattkultur til at man faktisk skal respektere folks privatliv.

Jeg må si at jeg blir litt skremt når Arbeiderpartiet bruker tid på å ta så sterk avstand fra det totalitære som faktisk ligger i veldig mange av disse overvåkingsstrukturene. At man ikke klarer å se hvor skummelt, hvor nært og hvor totalitært det kan bli, syns jeg blir et skremmende perspektiv på denne debatten. Dette er overvåkingsregimer som en hvilken som helst diktator virkelig ville ha drømt om hvis vi kunne ha etablert det helt fritt. Og hvis vi ikke har grunnleggende ryggmargsreflekser på dette, tror jeg vi kan begynne å bryte grunnleggende menneskerettigheter i forhold til den digitale verden. Jeg syns jo at det er forunderlig at man kan sitte og se på at et naboland som i og for seg er vennlig, som Sverige, kan innføre en overvåking av norsk kommunikasjon som vi jo aldri ville ha akseptert i en analog verden. Det at svenske myndigheter skulle ha en person ved hver postkasse for å åpne brevene før vi fikk dem, kan jeg ikke helt se for meg at vi hadde godtatt. Men vi godtar gjerne at svenske myndigheter kan overvåke innholdet så lenge det er elektronisk.

Jeg tror det vil være en utfordring framover å overføre de analoge borgerrettighetene til en digital verden. Da må man faktisk bruke de samme prinsippene, og da må man også se opp for det totalitære når det faktisk syns.

Venstre har fremmet et forslag som jeg gjerne vil ta opp. Det er et forslag som er tatt fra Personvernkommisjonens rapport, og jeg skjønner at Arbeiderpartiets representanter ikke har tatt seg tid til å lese verken det som står i rapporten, der dette foreslås, eller vårt forslag. Det handler ikke om å dele opp Datatilsynet, men det handler om å bygge opp kompetansen gjennom regionale distriktskontor. Vi vet at den debatten som nå trengs framover for å løfte personvernet, trenger man også å ta i forhold til de utfordringene som fins i hver enkelt region. I dag får vi ikke muligheten til å ha den brede debatten som vi egentlig har ønsket oss.

Så til noe jeg må si i dag som jeg oppfatter som positivt i personverndebatten. Jeg tror jeg har hatt ordet i denne debatten de siste åtte årene, og veldig ofte har Venstre og kanskje saksordføreren hatt ordet alene, men i år har alle partiene tegnet seg. Det betyr at det begynner å bli en oppvåkning på hvor viktig personvernet er. Men vi i Venstre er alvorlig bekymret for at det vil ta altfor lang tid å få implementert en sak i forhold til Personvernkommisjonens råd, og vi burde ha hatt en mye bredere drøfting av personvern i denne salen enn den vi får ved en årsmelding en gang i året.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Rigmor Aasrud [11:22:59]: Personvernet er en ideell interesse som vi må slå ring om i et demokratisk samfunn. Som enkeltpersoner vil vi ha kontroll over hvilke opplysninger andre har om oss, enten det er private eller offentlige instanser. Opplysninger om oss skal behandles med diskresjon, og de skal være riktige. Det dreier seg om privatlivets fred. Samtidig har samfunnet som helhet interesse av at overvåkning og kontroll holdes på et lavest mulig nivå.

Likevel er det slik at personvernet ofte må veies opp mot andre interesser vi har som samfunn og som enkeltpersoner. Vi ser det i helsevesenet, der vi på den ene siden ønsker at legen skal ha de opplysningene som trengs for at vi skal få god behandling. På den andre siden er opplysninger om helsa vår noe de fleste av oss ønsker å beskytte. Derfor handler personverndiskusjoner ikke om å være for eller mot personvern, men om hvor systematisk vi klarer å veie disse hensynene inn når vi som beslutningstakere skal løse samfunnsproblemer.

Personvernhensyn må tidlig inn i beslutningsprosessene. Ofte kan vi utforme et tiltak slik at det har mindre negative konsekvenser for personvernet, men slik at vi likevel oppnår det vi ønsker. Om det er mer effektiv transport, bedre kriminalitetsbekjempelse eller gode helsetjenester som diskuteres, må altså hensynene tidlig inn i beslutningsprosessene.

Det er der vi står i diskusjonen om gjennomføringen av datalagringsdirektivet. En sentral utfordring er derfor hvordan dette kan gjøres med minst mulig unødvendig inngripen i personvernet til folk. I tillegg handler det om hvordan vi som samfunn legger til rette for at enkeltpersoner blir i stand til å slå ring om sitt eget personvern.

Vi bruker elektroniske tjenester, som helautomatiske bomstasjoner og elektroniske reisekort i kollektivtrafikken. Stadig flere betalinger skjer ved hjelp av elektroniske betalingsmidler. I sum innebærer dette at vi legger igjen spor etter oss, uten at vi tenker over det. De fleste av oss vil ikke avstå fra slike tjenester, selv om vi legger igjen spor. Likevel er retten til å kunne ferdes utendørs uten at noen til enhver tid skal vite hvor en er, en fundamental rettighet. Noen bryr seg ikke om at de blir registrert, men som samfunn bør vi hegne om retten til anonym ferdsel som alternativ.

Teknologien utfordrer personvernet. Det blir lettere å samle inn opplysninger om oss, lettere å lagre dem, systematisere og bruke dem. Men ny teknologi er et sverd som vi også kan snu til personvernets beste. Logging av innsyn i pasientjournaler er ikke mulig med papirbaserte journaler. Teknologi gjør pseudonymisering av personopplysninger praktisk mulig. Det er et viktig framskritt for personvernet. Utviklingen av en eID er et godt forvaltningspolitisk tiltak. Det bidrar til effektivisering i saksbehandlingen, og også til å styrke personvernet.

Jeg er svært glad for innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Den viser at det er brei politisk enighet om personvernet. Den viser også at de fleste partiene ser de vanskelige avveiningene som vi står overfor.

I departementet er vi i gang med å oppsummere de 61 høringssvarene på Personvernkommisjonens rapport. Departementet har allerede fulgt opp noen av forslagene, som også er nevnt i denne salen allerede. Jeg ser fram til å komme til Stortinget med flere forslag for et styrket personvern.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Michael Tetzschner (H) [11:27:06]: Jeg grep ordet fordi jeg syntes jeg hørte statsråden henvise til at man kunne oppnå en skånsom innføring av datalagringsdirektivet – jeg ber om å bli korrigert hvis jeg skulle ha misforstått. Men betyr det at statsråden på vegne av Regjeringen gir uttrykk for at den har konkludert i denne saken, at den kommer til å fremme gjennomføringen av datalagringsdirektivet? Er ikke det å forskuttere hele høringsrunden og den høringsprosessen som vi er blitt enige om å legge opp til?

Statsråd Rigmor Aasrud [11:27:44]: Som jeg sa i mitt innlegg, er det i de diskusjonene vi har om datalagringsdirektivet, viktig med en veldig sentral vurdering av hvordan vi kan ha minst mulig unødvendig inngripen i personvernet til folk. Regjeringen har sagt at vi skal ha grundige utredninger om saken. Det er vi i ferd med. Det jeg sier i mitt innlegg, er at vi fra mitt departements side er opptatt av personvernet i de utredningene som gjøres.

Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med datalagringsdirektivet. Det skal være en diskusjon i denne salen. Vi vil ikke på noen måte konkludere før det er gjennomført nødvendige og grundige høringer. Men det er også viktig for Regjeringen å gjøre grundige vurderinger før man eventuelt beslutter å legge fram noe for Stortinget.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:28:36]: I dag legger Venstre fram et forslag om å opprette fem regionale datatilsyn. Jeg tror ikke det nødvendigvis er veien å gå for å styrke Datatilsynet. Men jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om hun ser for seg andre tiltak som kan bidra til å styrke Datatilsynet og Datatilsynets mulighet til å gjøre den oppgaven som det er satt til å utføre.

Statsråd Rigmor Aasrud [11:29:12]: Jeg tror det er viktig at vi klarer å ha en aktiv offentlig debatt omkring personvernet. Jeg ser for meg at det går an å lage arrangementer der det fokuseres på personvernet, der vi kan diskutere det.

Det er viktig at personvernet diskuteres i denne salen, men jeg tror også det er viktig at personvernet diskuteres i de mer åpne rom, at det blir sentralt i den oppfølgingen vi skal ha av Personvernkommisjonens rapport at vi klarer å ha debatter i andre rom enn i departementskontorene og i stortingssalen. Der ser jeg for meg at departementet kan spille en rolle og bidra til den type diskusjoner også videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.