Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representantene som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:04:03]: 2008–2009 var et svart år for kriminalitetsbekjempelsen i Norge. Oppklaringsprosentene falt dramatisk, tyveriene økte, og på de fleste kriminalitetsstatistikker som ikke var avhengig av politiaktivitet, økte kriminaliteten. På områder hvor man er avhengig av at politiet etterforsker, som i narkotikasaker, falt den – ikke fordi det var mindre kriminalitet, men fordi det var betydelig mindre politiaktivitet for å forhindre distribusjon av narkotika i Norge.
Så kom først krisepakken og så budsjettforslaget fra Regjeringen. Regjeringen hadde en storstilt roskampanje for hvilket krafttak man nå tok for politiet. To måneder ut i det nye året kommer det noen andre meldinger. Hordaland politikammer må kutte med 72 politistillinger. Asker og Bærum rapporterer at de må kutte med 50, Telemark med 20, Hedmark med 20, Romerike med 20 – nei, med 50, jeg hadde håpet at det var litt mindre. Alt dette er en historisk satsing på politiet.
VG har dokumentert at nye politistudenter nå må gå til Nav fordi de ikke får tilbud om jobb, til tross for at justisministeren sa at alle skulle få jobb.
VG hevdet søndag at totalt 360 årsverk nå må kuttes i politiet for å dekke inn den IKT-satsingen som Regjeringen åpenbart ikke hadde budsjettert for i budsjettet.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Da justisministeren sa at det ble 1 100 flere stillinger innenfor politivesenet, snakket han da sant?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:14]: Jeg er enig i at det er veldig viktig å bekjempe kriminalitet. Så lenge folk blir ofre for kriminalitet, er det noe som preger dem veldig. Det går inn på dem, og de får liten trøst av gjennomsnittstall og totaltall. Likevel er det slik at det er totaltallene vi som politikere forholder oss til, for det er det som gir rammer for politiet.
Ser vi på totaltallene, ser vi at det har vært en kraftig styrking av politiet i løpet av de siste årene. Bare i budsjettet for 2010 er det en økning på 1,3 milliarder kr, og det har gitt rom for økning i antallet politistillinger. Det vi har gjort gjennom de to siste årene, er ikke bare å øke bevilgningene, men i tillegg øke utdanningskapasiteten, for det var et stort problem at det var utdannet altfor få fra Politihøgskolen. Nå er vi på mer enn det dobbelte når det gjelder utdanning i politiet, sammenlignet med hvordan det var da Erna Solberg selv satt i regjering. I tillegg har det kommet rundt 460 nye sivile stillinger som frigjør andre stillinger til politiarbeid i politiet.
Politidistriktene får bevilgningsbrev, tildelingsbrev, og da har de fått økte bevilgninger. Men det er riktig at noen penger er holdt igjen for å investere i IKT, bl.a. i lys av det som Riksrevisjonen har påpekt, at et av de problemene politiet står overfor, er manglende investeringer i IKT. Så det er gjort svært mye, det kommer mange nye stillinger, men det kan selvsagt gjøres enda mer, og det er vi opptatt av å gjøre.
Erna Solberg (H) [10:08:00]: Jeg stilte spørsmålet: Snakket justisminister Storberget sant da han i VG sa at vi har skaffet 1 100 flere politistillinger? Hvordan kan det rime med en realitet der Hordaland politikammer skal kutte med 72, Romerike med 50 – jeg kan ta listen på nytt. Det er ikke de tallene som kommer frem der.
Det er viktig at vi vet hva vi bevilger til. Det som åpenbart har skjedd, er at Regjeringen ikke har tatt høyde for – i sitt eksterne skryt av satsingen – at det skal et nytt IKT-system inn i dette. Det gir ikke automatisk politikraft. Mitt spørsmål er altså: Snakket Storberget sant da han sa at det blir 1 100 flere politistillinger? Ifølge VG blir det 360 færre stillinger på grunn av IKT-satsingen. Det innebærer at mer enn ekstrasatsingen som skulle frigjøres av de nye sivile stillingene, er tatt ut, for det var 280 stillinger.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:02]: Det foreligger ikke endelige tall for hvor mange flere stillinger vi kommer til å få i 2010 sammenlignet med 2009, så i dag er det ikke mulig å si sikkert hvor mange stillinger det vil bli. Det vi vet, er at det i kombinasjon med det som er gjort gjennom å bevilge flere stillinger til sivile stillinger, 460 stillinger, pluss økte bevilgninger til ordinære politistillinger, gir rom for å trappe opp innsatsen i politiet. Og ser vi de to siste årene under ett, er det altså en betydelig opptrapping. Vi har ikke de endelige tallene for 2010, men det har vært en betydelig bevilgningsøkning og en betydelig økning i utdanningskapasiteten. Så får vi de endelige tallene senere.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først André Oktay Dahl.
André Oktay Dahl (H) [10:09:59]: Kjernen i spørsmålet til representanten Solberg var ganske klar, så jeg skal være veldig kort. Det spørsmålet var altså: Ligger det an til å bli 1 100 nye årsverk i løpet av dette året, slik justisministeren og Regjeringen lovte ved fremleggelsen av budsjettet?
Jeg står her med et brev fra alle ordførerne i hele Follo, bl.a., som nå vurderer å bryte samarbeidet med Regjeringen og politiet fordi man ser at nå skjer det stikk motsatte av hva Regjeringen lovte da man skulle vedta reformer i bl.a. Follo. Spørsmålet er kort og godt: Vil det bli eller vil det ikke bli 1 100 nye stillinger?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:37]: Det vedtatte budsjettet gjelder, pengene kommer, og utdanningskapasiteten ved Politihøgskolen er økt. Politidistriktene får nå sine tildelingsbrev, og de vil foreta ansettelser og bemanningstilpasninger basert på de brevene. Og de endelige tallene har vi altså ikke ennå. Mange av de påstandene som er kommet fram i pressen, er omstridte. Mange har andre tall, men det avgjørende er at endelige tall får vi ikke før det har gått noe lengre tid.
Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:11:15]: Jeg registrerer at statsministeren skylder på pressen og påstander i pressen. Men som leder i justiskomiteen har jeg besøkt noen av politidistriktene og snakket med politimestre i forskjellige distrikter, og den situasjonsbeskrivelsen som ble lagt på bordet fra justisministeren i fjor høst, om 1 100 nye stillinger, er ikke reell. Nå er det nedbemanning, eller for å si det på en annen måte: Man har ikke ressurser til å ta inn nytt personell – verken om de er nyutdannet eller om de har skiftet jobb.
Jeg tror også det er relevant å se på rapporten fra Politidirektoratet, som forteller at politidistriktene ikke klarer måltallene sine. Og i tillegg skal de redusere i driftsbudsjettene sine og ikke ta inn flere politimenn og -kvinner. Så jeg tror statsministeren kanskje burde være litt mer ansvarlig i forhold til den situasjonen som politimestrene signaliserer, også inn i storting og regjering.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:19]: Det vi vet, er at det aldri har vært bevilget mer penger til politiet enn i år. Bevilgningene er rekordhøye, og de øker kraftig. Det er det ene vi vet. Det andre vi vet, er at det aldri har vært utdannet flere politifolk enn nå. Kapasiteten er mer enn fordoblet i forhold til hva den var under den forrige regjeringen. Og det tredje vi vet, er at de årene vi har endelige tall for, nemlig de to siste årene, 2008 og 2009, har det vært en betydelig økning i antall stillinger, både som følge av økte politistillinger og tilførsel av flere sivile stillinger – 460 stillinger, som en del av den avtalen vi gjennomførte med politiet. Det vet vi. Det er en betydelig økning. De endelige tallene for 2010 foreligger ikke enda, men det er gitt betydelig budsjettmessig rom for ytterligere styrking av politiet også i 2010.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:13:16]: Eg registrerer at statsministeren synest det er heilt greitt at det blir kutta 460 stillingar. Slik eg tolkar han, verkar det som han synest det er heilt greitt at anten er Stortinget blitt feilinformert, om at det skulle satsast på fleire politistillingar, eller så er justisministeren blitt halden for narr. For eg står her med ei pressemelding han sende ut, der han lover at det skal komme så og så mange politistillingar i 2010.
Det er noko anna som òg uroar meg litt. Eg snakka med studentrådsleiaren på Politihøgskolen, og dei er veldig fornøgde med at det blir satsa på å utdanne fleire studentar, 720 nye studentar. Men studentrådsleiaren seier rett ut at han føler at han er ei brikke i eit politisk spel, fordi det blir satsa på fleire studentar, men det blir kutta i talet på årsverk. Og dei er uroa for om dei verkelig får jobb.
Så mitt spørsmål til statsministeren er: Kva for grep ønskjer Regjeringa å ta for å nå måla om meir tryggleik, meir etterforsking og meir synleg politi?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:16]: Det er vel grunnleggende å si at det er fire ting vi gjør: Det ene er å bevilge rekordmye penger til politiet – mer enn noen gang før. Det andre er å øke kapasiteten med hensyn til utdanning av politifolk – mer enn noen gang før. Det tredje er å satse på nye og bedre etterforskningsmetoder, bl.a. DNA-register, som gjør at vi får en mye mer effektiv etterforskning. Og det fjerde vi gjør, er å omorganisere politiet – der har vi gjort en del tiltak. Vi jobber også med denne resultatreformen, som alt sammen handler om å få mer politikraft ut av de innsatsene vi har. Så det blir mer penger, flere folk, bedre utnyttelse av ressursene og bedre teknologi. Det betyr jo ikke at problemene i politiet er løst, det betyr ikke at all kriminalitet er bekjempet, men det betyr at innsatsen er betydelig styrket gjennom de siste årene, og den styrkes også i 2010.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:15:29]: I disse dager er det en rekke folk rundt i landet som utvikler et lite syndrom: postkasseskrekk. Som vi kan se i Dagbladet i går, forventer folk tidenes største strømregning. Skyhøye strømpriser er en konsekvens av en feilslått energipolitikk over flere år. Samtidig som vanlige folk må betale milliarder ekstra i måneden, tjener staten de samme pengene gjennom skatter og avgifter, gjennom utbytte på sitt eierskap i kraftbransjen.
Dette skjer samtidig som industrien har stengt mye produksjonskapasitet, faktisk 5 TWh, som tilsvarer ca. 4,5–5 pst. av norsk strømforbruk. Denne varslede krisen kommer som en konsekvens av at en har bygd ut industri, en har ikke bygd ut kraftproduksjonen – en har fått en større og større ubalanse. Vanlige husholdninger derimot har over tid spart på strøm. De bruker like mye strøm i dag som de gjorde for 10–15 år siden, til tross for at det er bor betydelig flere folk i dette landet. Så det er husholdningene som får regningen, de som ikke har skyld i at det skjer.
Situasjonen viser at tiltak trengs. Regjeringen ved statsministeren har selv sagt at tiden for vannkraftutbygging er forbi, Regjeringen har selv pålagt gasskraftverk konsesjonsregler som det er umulig teknisk å innfri i dag, Regjeringen har selv bygd mobile gasskraftverk som de ikke ønsker å ta i bruk, og Regjeringen har stemt ned forslag fra Fremskrittspartiet om egne tiltakspakker for Midt-Norge på 300 mill. kr for å stimulere kraftutbygging i den regionen. Prisen på alle disse negative tilnærmingene fra Regjeringen er altså at strømprisen går opp, vanlige folk må betale mer.
I Dagbladet i forrige uke ble politikere fra alle partier bedt om å komme med en liste med tiltak. Senterpartiet, som sitter med energiministeren, hadde som sitt hovedpunkt: varmere vær, mer nedbør. Det er åpenbart at værgudene er en betydelig del av Regjeringens energipolitikk.
Har statsministeren litt mer konkrete tiltak for å hjelpe vanlige folk med den strømregningen som nå kommer, og det det vil bety for folk med dårlig økonomi?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:35]: Jeg forstår godt mennesker som er urolige både for at vi har sett veldig høye strømpriser, i hvert fall i perioder i vinter, og for at vi ser veldig store variasjoner i strømprisene. Det i seg selv skaper usikkerhet og uforutsigbarhet.
Nå er det slik at det grunnleggende problemet i den norske kraftforsyningen egentlig er tre ting: Det ene er at vi i forhold til forbruket har for lite tilgang på kraft, det andre er at vi har for liten mulighet til å flytte kraften dit den trengs, og det tredje er at vi driver med for lite energisparing. Regjeringen er opptatt av alle tre ting, og iverksetter tiltak på alle tre områder.
Når det gjelder tilgang på kraft, har vi hatt en betydelig økt kraftutbygging de siste årene. Bare siden 2006 har vi fått nesten 4 TWh ekstra vind- og vannkraft inn i det norske systemet, i tillegg varme, fjernvarme og annet som øker tilgangen på kraft. Så er det bevilget mye ekstra til energisparing, noe som bidrar til å dempe etterspørselen og styrke kraftbalansen i Norge. Når det gjelder det tredje problemet, er vi i den paradoksale situasjon at vi i fjor opplevde at kraftprisene noen timer var null fordi vi ikke fikk kraft ut av områder, nå opplever vi i de samme områdene at kraftprisen kan være svært høy i noen timer. Det er et problem med tanke på kraftflyt, og derfor investeres det nå milliarder av kroner i nye, bedre og forsterkede overføringsforbindelser, noe som vil gjøre at vi jevner ut prisene, unngår de store svingningene og kan flytte kraft dit den trengs fra overskudds- til underskuddsområder. Dette er vi godt i gang med, det bevilges betydelige summer, det kommer ny kraft på nettet, og vi får opp nettforsterkninger og økt satsing på energisparing. Det er de tiltakene som vil bidra til å dempe prisene, jevne ut svingningene og gjøre noe med det grunnleggende problemet i det norske kraftmarkedet, nemlig tilbud og etterspørsel og kraftflyt.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:19:44]: En skal huske at denne regjeringen har sittet i fire og et halvt år. Det er egentlig god nok tid til å kunne få større resultater enn det Regjeringen viser til. Riktignok har det kommet noen prosjekter på plass, men de store prosjektene som er kommet på plass, er jo prosjekter som ble vedtatt under Bondevik-regjeringen, ikke under den rød-grønne regjeringen. En skal også huske at mange av de prosjektene – stort sett alle prosjektene Statnett holder på med – er prosjekter som ble igangsatt under forrige regjering, altså Bondevik-regjeringen, og ikke under denne regjeringen. Det som strømkundene i dag opplever, er at til tross for rekordstore bevilgninger er effektiviteten av pengebruken svært lav. Strømkundene blir altså rammet både over skatteseddelen og ved strømprisene som følge av Regjeringens politikk.
Jeg merker meg også at statsministeren ikke berørte problemene som folk nå opplever på kort sikt når strømregningen kommer. Mange folk vil klare dette greit, selv om det vil være ubehagelig å bruke ekstra tusenlapper på grunn av en dårlig energipolitikk, men vi vil se, som vi så på NRK Møre og Romsdal, at mange eldre fryser hjemme, for det er de som skrur av strømmen. Vil statsministeren gjøre noe med situasjonen de opplever og sørge for at de får signaler f.eks. om avgiftslettelse, som gjør at de tør å skru på varmen igjen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:52]: Det er slik at denne regjeringen har gjort en betydelig innsats for å styrke norsk kraftforsyning. Vi har gitt et økt antall tilsagn, konsesjoner, tillatelser og støtte som vil gi økt kraftproduksjon i årene som kommer. Så har vi igangsatt – satt i drift – prosjekter i inneværende periode. Det er helt åpenbart at noen av de prosjektene har det blitt gitt tilsagn om før, for det tar noen år, men vi har igangsatt et større antall prosjekter i denne perioden enn tidligere, og i tillegg har vi gitt tilsagn om nye som kommer i årene framover – begge deler ligger vi høyt på.
Når det gjelder situasjonen i Midt-Norge, er det viktigste vi gjør, de nettforsterkningene som nå er i gang, og som allerede til dels har kommet. Men problemet i Midt-Norge har jo i tillegg vært at det har vært stor mangel på kraft i hele Norden, og det har slått inn i Midt-Norge. Det er store variasjoner, og derfor er det paradoksale at i dag er kraftprisen faktisk litt lavere i Midt-Norge enn i Sør-Norge. Det er disse variasjonene vi må gjøre noe med gjennom å bygge ut mer nett.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:22:11]: Det er vel kanskje ikke noen tvil om at man går i retning av en krise i Midt-Norge. Jeg registrerer at statsministeren ifølge NTB mener at løsningen på de ekstreme strømprisene ligger i Sverige. Han ber nå nærmest om at nabolandene fyrer opp sine kjernekraftverk – som Regjeringen er imot, men i dette tilfellet er det helt greit – og han åpner for å starte de mobile gasskraftverkene. Alle monner drar.
Jeg registrerer at ulike representanter fra regjeringspartiene i Midt-Norge har vært ute og krevd at disse mobile kraftverkene nå startes opp. Representanter fra Arbeiderpartiet i Midt-Norge har sagt at kommer det et slikt forslag i Stortinget, så vil det få flertall.
Nå ligger det et slikt forslag i Stortinget, fremmet av Fremskrittspartiet. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Vil statsministeren nå anbefale representanter fra regjeringspartiene i dette hus å stemme for dette forslaget, for å følge opp det som disse representantene ønsker seg: å starte opp disse mobile kraftverkene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:18]: Det var denne regjeringen som sørget for at vi fikk den reservekapasiteten som ligger i disse mobile kraftverkene, i tilfelle det skulle oppstå en akutt krisesituasjon i Midt-Norge. Det er bra at vi har dem, for det er en god beredskap i en mulig akutt krise.
Men jeg tror vi er nødt til å skille mellom to ting. Det ene er at ved en akutt, lokal, regional krise i Midt-Norge vil de kraftverkene være gode å ha. Derfor har vi skaffet dem. Men de har vesentlig mindre – om noen, i hvert fall liten – betydning for det store regionale problemet, og de aller fleste dager og timer har problemet i Midt-Norge vært det store regionale underskuddet i hele Norden. Derfor har prisen i Midt-Norge vært omtrent den samme som i Sverige og i Finland hver eneste dag. Da er det kjernekraftverkene i Sverige er viktige, for de gir 4 000 MW. Det er store volumer, mens disse reservekraftverkene gir 150 MW – ganger to: altså rundt 300 MW.
Så det viktige når det gjelder den totale kraftbalansen i Norden, som Midt-Norge er rammet av, er at svensk kjernekraft kommer i normal produksjon igjen. Det skal selvfølgelig skje innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer.
Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:24:32]: Statsministeren har selv vært olje- og energiminister tidligere. Det betyr at han vet hva saken dreier seg om, og hvilket ansvarsområde han har.
Under Bondevik II-regjeringen hadde vi en tilsvarende priskrise når det gjaldt strømleveringer. Jens Stoltenberg var ute i Dagbladet 16. desember 2002 og ba daværende energiminister Einar Steensnæs om å skjerpe seg og ta ansvar for at kraftprisene hadde gått til himmels. Stoltenberg uttalte den gang:
«En olje- og energiminister skal iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak dersom strømprisene gjør slike hopp som vi har sett de siste ukene. Han har mulighetene, men han bruker dem ikke. Det er det som er saken.»
Dette sa Jens Stoltenberg den 16. desember 2002. Mitt spørsmål til statsministeren i dag er om han får en vond smak i munnen av de populistiske utsagnene han kom med til Dagbladet i desember 2002, med tanke på den situasjonen han selv står oppe i i dag.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:34]: Svaret på det spørsmålet er nei. Jeg mener at en energiminister har ansvar for både den langsiktige og den kortsiktige kraftbalansen. Denne regjeringen har iverksatt betydelige tiltak som vil hjelpe både på kort og lang sikt – på lang sikt betydelige nettforsterkninger, betydelig tilgang til ny kraft, både vann og vind, på kort sikt de tingene som er gjort både med hensyn til disse opsjonene der industrien stenger ned for å bidra ved akutte kriser, og ved at vi nå tar i bruk den økte overføringskapasiteten som vi har fått på plass.
Så jeg mener at vi har gjort ting både på kort og på lang sikt. Det har bidratt til å avdempe en vanskelig situasjon, som ikke minst skyldes at det er store underskudd i Norden, noe som både henger sammen med at det har vært lite nedbør, og at mye av svensk kjernekraft har vært ute av drift. I dag er altså kraftprisen i Midt-Norge litt i underkant av det den er i Sør-Norge, men det er fortsatt ikke slik at situasjonen er stabil, fordi det er så store regionale underskudd.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til siste oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:26:44]: Ja, det er en anstrengt kraftsituasjon, og vi har den siste tiden hatt en galopperende strømpris. Vi vet noe om de kortsiktige årsakene til dette: en lang kuldeperiode, nedtapping av vannmagasiner og også at svensk atomkraft går for halv maskin. Men vi kjenner også til de langsiktige årsakene til dette kraftmarkedet. Det er at vi har et energimarked som fullt og helt er markedsstyrt. Det markedet finner for godt å gjøre, er det som skjer – om det dreier seg om kraftforsyning, eller om det dreier seg om nettforsterkning.
Statsråd Terje Riis-Johansen sa til Nationen i går at han kan ikke trylle. Men det er ingen av oss som ber statsråden om å trylle. Vi ber ham være olje- og energiminister.
Mitt spørsmål til statsministeren er hvilke tanker statsministeren har gjort seg rundt det å ha litt sterkere politisk styring av energipolitikken og dermed gi energiministeren et større handlingsrom når det gjelder forsyningssikkerheten.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:53]: Det er knapt noen del av norsk økonomi som er mer politisk styrt enn kraftsektoren. Alt man gjør, krever løyver, tillatelser, konsesjoner. Utfordringen når det gjelder f.eks. ledningframføring, er ikke at nettselskapene ikke ønsker å framføre ledninger, men at politikerne – hva skal jeg si – nøler med å si ja til de nye ledningene. Når det gjelder investeringer, er det akkurat det samme. Så godt som alle investeringer innenfor kraftsektoren er politisk styrt, og så godt som alle tunge aktører innenfor kraftsektoren er politisk eid.
Så jeg tror at vi som er politikere, må ta ansvaret for utviklingen – enten vi sitter i denne regjeringen eller satt i den forrige – og ikke skylde på et litt diffust marked. Dette er et gjennomregulert system, der politikerne sitter og har ansvaret for det aller meste.
Så er det alvorlige og vanskelige avveininger, f.eks. mellom naturhensyn og leveringssikkerhet. Det vi har sett nå, er jo at det ikke grunnleggende sett er kraftmangel i Norden, men at det er så enorme variasjoner. For noen måneder siden var det for mye kraft, og prisen var ekstremt lav – nede i 0 øre. Nå er det for lite kraft og vanskelig å føre den fram, og det er det politikernes ansvar å gjøre noe med.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:06]: DnB NOR, der staten er største eier, vedtok for kort tid siden en historisk bot på 12 mill. kr for innsidehandel. Banken har i tillegg fått inndratt 14 mill. kr. Årsaken til dette kjenner vi jo, nemlig at DnB NOR, på bakgrunn av informasjon gitt av sentralbanken, i forbindelse med bankpakken solgte statsobligasjoner og tjente stort på det, mens andre banker tapte.
Økokrims forelegg omfatter mange brudd på verdipapirhandellovens regler for håndtering av innsideinformasjon. Det foreligger brudd på forbudet mot innsidehandel. Det foreligger brudd på aktsomhetsplikten og på listeføringsplikten. I tillegg omfatter forelegget brudd på plikten til å ha rutiner for sikker behandling av innsideinformasjon.
Som kjent er staten storeier i denne banken. Banken mener selv at de ikke har gjort noe som helst galt. Det passet ikke bankens ledelse å kommentere dette, fordi det var en litt ubekvem tidsforskjell mellom Oslo og Vancouver. Men man har latt informasjonsavdelingen svare pressen. Der sier man at Økokrims forelegg ikke spiller noen rolle for dem, og de innrømmer ikke «å ha gjort noe feil». Og videre:
«Det vil heller ikke bli noen endringer i bankens rutiner for behandling av innsideinformasjon etter dette.»
Dette er på bakgrunn av at førstestatsadvokaten har karakterisert bruddene som meget alvorlige. Så mitt spørsmål er: Hva mener Regjeringen, som representant for den største eieren, om aktivt eierskap i denne sammenheng?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:21]: Jeg mener det er veldig viktig at vi er ryddige og er oss bevisst ansvars- og arbeidsfordelingen mellom ulike aktører i denne næringen.
Det er riktig at staten er eier, men vi er også regulator. Derfor var det det statlige Finanstilsynet som fant grunn til å anmelde saken til Økokrim, og det er Økokrim som har kommet til at det er grunnlag for å ilegge en bot, som følge av brudd på verdipapirhandelloven. Jeg registrerer at Økokrim ikke har funnet grunn til å rette kritikk mot offentlige myndigheter i denne saken.
Det er bankens styrende organer som er ansvarlig for bankens handlinger, beslutninger og f.eks. håndteringen av boten fra Økokrim. Når jeg sier det, er det fordi staten er en stor eier i mange bedrifter. Med jevne mellomrom kommer disse i en eller annen rettslig konflikt med myndigheter, med politiet. Det har også vært rettssaker. Da er det viktig at vi er veldig tydelige på at det er bedriftenes valgte organer – her gjelder det et børsnotert selskap – som er ansvarlig, og at ikke staten som eier, stor eller liten, begynner å blande roller og går inn og mener noe utover det som ligger i det ansvaret at vi er med på å velge styre og de styrende organene i selskapet.
Det er altså slik dette skal håndteres. Bankens ansvarlige organer tar de beslutningene de tar, og staten, som regulator, er ansvarlig for at vi har finanstilsyn, Økokrim og andre tilsynsmyndigheter som passer på at lover og regler følges.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:33:05]: Hvis jeg hadde vært største eier i et selskap som har fått tidenes største bot for innsideinformasjon, som i dette tilfellet har gått ut over andre banker, vil jeg si det ville ha vært oppsiktsvekkende hvis man ikke hadde hatt en viss interesse av årsakene til at Økokrim har uttalt at de ser på lovbruddene som svært alvorlige. Og banken godtar boten, men frikjenner seg selv. Jeg må si at hvis man som eier synes dette er totalt uinteressant, må man spørre seg hva aktivt eierskap egentlig betyr.
Man kan ikke gjemme seg bak formaliteter. Jeg regner med at Regjeringen har en mening med det å være stor eier i denne banken, man har jo nå tilført ny kapital. Jeg konstaterer at for statsministeren er det kun å blande roller, og at man ikke har noen mening om saken.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:15]: Regjeringen er veldig opptatt av at lover og regler følges – i finansnæringen som i andre næringer. Vi er veldig opptatt av at det er ryddige forhold, og at regler overholdes. Men dét er et ansvar vi påtar oss gjennom de statlige organene som er satt til å håndtere dette ansvaret.
Det var det statlige Finanstilsynet som anmeldte DnB NOR, og det er Økokrim som har gjennomført etterforskningen og ilagt bot. Det er gjennom disse organene vi påser at regler etterfølges, og at ting håndheves slik de skal. Det er ikke gjennom eierskapet.
Mitt poeng er ikke at dette er uviktig. Mitt poeng er at dette er veldig viktig. Derfor er det viktig at vi opptrer ryddig. Og det er gjennom finanstilsyn, politi og påtalemyndighet at staten passer på at regler blir fulgt.
Presidenten: Det vil bli gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:35:14]: Det er én ting som forundrer meg stort i denne saken. De bruddene på verdipapirhandelloven som DnB NOR har gjort seg skyldig i, blir av Økokrim karakterisert som meget alvorlige. Når DnB NOR har vedtatt denne boten, har de også påtatt seg ansvaret for de forhold som forelegget omfatter. Likevel vil ikke banken innrømme at de har gjort noe feil, og de vil heller ikke endre bankens rutiner når det gjelder innsideinformasjon etter dette.
Økokrim syntes det var helt greit og naturlig at DnB NOR-sjefen og statsministeren sms-et om krisepakken til bankene. Statsministeren har ikke blitt møtt med noen kritikk på det området, og jeg tror heller ikke han vil bli møtt med kritikk dersom han fortsetter å sms-e med banksjefen og kanskje forsiktig antyder at på bakgrunn av denne saken er det naturlig at banken endrer sine rutiner, slik at man slipper å oppleve slike ting en gang til. Vil statsministeren ta initiativ til det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:25]: Som jeg har understreket: Nettopp fordi dette er viktige og kompliserte spørsmål, og fordi vi har store, kompetente organer til å påse at rutiner er gode, at etterforskning skjer slik den skjer, og at lover og regler følges, er det viktig at vi bruker disse organene. Jeg mener at det er det statlige Finanstilsynet som skal føre tilsyn med norsk finansnæring, enten staten er en stor eller en liten eier i de ulike institusjonene, og at det er Økokrim som skal etterforske og også vurdere om det er grunnlag for å ilegge en bot eller ikke.
Den dagen vi begynner å politisere den type tilsynsmyndigheter, tror jeg vi kommer veldig galt av sted. Derfor kommer jeg ikke til å gjøre dette til et politisk spørsmål, men være veldig trygg på at Finanstilsynet og Økokrim gjør jobben sin overfor DnB NOR og overfor alle andre banker og bedrifter innenfor finansnæringen.
Presidenten: Jørund Rytman – til oppfølgingsspørsmål.
Jørund Rytman (FrP) [10:37:32]: I likhet med svindel med offentlige subsidier og støtteordninger virker økonomisk kriminalitet konkurransevridende og skaper mistillit mellom næringsdrivende og mellom det offentlige og borgerne. Verdipapirkriminalitet ødelegger tilliten i verdipapirmarkedet og svekker tilgangen på kapital til næringslivet.
I dette tilfellet har det vært et statlig deleid selskap som har brutt kjørereglene. Dette har da DnB NOR fått bot for, som de aksepterer. Men i verdipapirhandelloven § 3-4 åpnes det for at ikke bare den som handler på innsideinformasjon, men også den som sprer slik informasjon, kan straffeforfølges. Det er derfor interessant i hvilken grad man på noe tidspunkt har sett statens rolle i lys av § 3-4, da med henblikk på den kontakten det var mellom Statsministerens kontor og DnB NOR i forkant av at Regjeringen offentliggjorde sin tiltakspakke.
Kan statsministeren bekrefte eller avkrefte at Økokrim har vært i kontakt med Statsministerens kontor i forbindelse med etterforskningen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:35]: For det første er det altså slik at Økokrim ikke retter noen kritikk mot offentlige myndigheter i denne saken. Så vidt jeg har oversikt over, er den informasjonen det har vært oppmerksomhet om, og som er gjenstand for denne boten, den informasjonen som ble gitt av Norges Bank på ordinær måte – men det er ikke rettet kritikk mot Norges Bank. Det har jo vært kontakt – den kontakten har jo vært omfattende omtalt i pressen – og det har helt sikkert vært nyttig for alle involverte.
Presidenten: Arve Kambe – til oppfølgingsspørsmål.
Arve Kambe (H) [10:39:15]: I Høyre er vi veldig fornøyde med at statsministeren er opptatt av at staten skal holde seg til lover og regler. I forbindelse med aktiv næringspolitikk er det ikke alle næringer som har mulighet til å sende en sms direkte til statsministeren. Derfor er det et poeng for oss når det gjelder lover og regler, at staten de siste to ukene har tapt to store saker i Høyesterett. I forrige uke fikk man en tilsvarende justering av Regjeringen da ESA sa at den norske gassavgiften vil være et problem.
Hvordan vurderer statsministeren dette? Er Regjeringen så ivrig når man kjenner lukten av økte skatteinntekter, at man rett og slett glemmer å vurdere om det er lov å innføre det, om det er lurt å innføre det, og hva det fører til hvis man innfører det? Erfaringene bl.a. fra saken om drivstoffavgiften viser også at Regjeringen ikke hadde den kompetansen. Det kan virke som om Regjeringens avgiftspolitikk er som lemen: Den blir avslørt og sprekker når den kommer opp i dagslys.
Presidenten: Presidenten må få minne om at alle tilleggsspørsmål skal relateres til hovedspørsmålet. Det var ganske åpenbart at dette tilleggsspørsmålet ikke var i nærheten av det. Det får være opp til statsministeren å vurdere i hvor stor grad han vil besvare noe som kan oppfattes som et nytt hovedspørsmål.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:34]: Jeg svarer gjerne, jeg.
Vi har ikke glemt norske lover. Når det gjelder f.eks. rederiskatten, brukte både regjering og storting mye tid på det og gjennomførte grundige vurderinger, og mente at det var innenfor Grunnlovens bestemmelser om tilbakevirkende kraft. Vi har et system her i Norge der denne type beslutninger kan prøves for Høyesterett. Det har skjedd før, og det skjedde i denne saken. Høyesterett hadde en annen vurdering med et knapt flertall, men sånn er det, og det har vi også sett ved tidligere anledninger.
Det jeg merker meg, er at Høyre brukte alle disse pengene vi fikk fra rederiskatten, i sine budsjetter. Så det er jo slik at man den ene dagen kritiserer oss for denne skatten, og så den andre dagen bruker man disse pengene med stor glede, så det er flere som kanskje har glemt noe i arbeidet med budsjettene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:41:39]: Klimakur 2020 er lagt fram. Der sies det at det er viktig at man også gjør nasjonale grep, både for å øke Norges gjennomslag internasjonalt og også for å omstille norsk næringsliv til en grønn framtid.
Klimakameratene har flere ganger bedt om å få til et møte med statsministeren, spesielt etter gjennomføringen av avgift på biodiesel som vi oppfattet som et brudd på klimaforliket.
Når det gjelder oppfølgingen av pensjonsforliket, syns vi det går kjempebra med Regjeringa. Vi har ofte hatt møter, og vi føler at vi er i en god prosess om hvordan vi skal gjennomføre forliket.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Føler statsministeren seg forpliktet av klimaforliket med forlikspartnerne her i Stortinget, som også sier at man må gjennomføre nasjonale kutt om man skal klare å komme i mål? Det andre spørsmålet mitt er: Er statsministeren interessert i å styrke klimaforliket og se på innspillene som er kommet i Klimakur 2020?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:51]: Klimaproblemene er så alvorlige og så omfattende at det er nødvendig både med kutt i Norge, reduksjoner i utslippene i Norge, og i tillegg at Norge bidrar til betydelige reduksjoner i andre land. Det er ingen motsetning mellom disse, begge deler er viktig.
Vi har lagt fram en lang rekke tiltak som bidrar til å begrense utslippene i Norge: dobling av jernbaneinvesteringer, betydelig satsing på kollektivtransport, vesentlig økning av tilskuddet til ny fornybar energi og energisparing, nye byggeforskrifter som reduserer energibruken i hus, betydelig økt forskning på miljøvennlig teknologi, klimavennlig teknologi osv. Det gjøres mye i Norge, og vi skal gjøre enda mer, og det er derfor vi bestilte Klimakur, nettopp for å få fram en meny med ulike mulige nye tiltak.
I tillegg gjør vi en betydelig innsats ute, og det er det som gir de største reduksjonene. Det vi gjør på regnskog, har kanskje ført til mange ganger så store reduksjoner som det vi har fått til i Norge, og det vi gjør gjennom det europeiske kvotemarkedet, er også betydelig. Bare det at vi har innført det europeiske kvotesystemet i Norge, bidrar til reduksjoner på i størrelsesorden 7 millioner tonn – det er i størrelsesorden syv ganger utslippene fra f.eks. kraftverket på Mongstad – så jeg er en kraftig tilhenger av både tiltak hjemme og tiltak ute.
Fordelen med tiltak ute er for det første at vi får større reduksjoner pr. krone, og for det andre at vi bidrar til å bygge tillit i u-land, slik at de vil være med på en avtale – og da kan vi få virkelig store utslippsreduksjoner, vi får utvikling i u-land, vi får u-landene med, og vi får store kutt – så jeg mener at det ikke er noen motsetning mellom de to tingene.
Vi skal legge fram en stortingsmelding basert på Klimakur, og da får vi se om det er grunnlag for å komme fram til fornyet enighet om klimapolitikken blant partiene på Stortinget.
Trine Skei Grande (V) [10:44:53]: Jeg deler helt statsministerens syn om at det er viktig også å gjøre ting internasjonalt. Der skal statsministeren prise seg lykkelig over klimaforliket for at han får lov til å gjøre så mye internasjonalt. Regnskogmidlene og mange av de andre grepene som er gjort i utlandet, kom ikke i Regjeringas forslag til klimamelding, de kom fra avtalepartnerne her på Stortinget. Så at man kan reise rundt og være storkar og kjøpe regnskog, kommer på basis av at vi presset det fram gjennom klimaforliket.
Så til spørsmålet. Vi får nå utsatt klimameldingen, som jeg også mener er et brudd på klimaforliket. Statsministeren stoppet aktivt miljøvernministeren i valgkampen når han ønsket å utvide og styrke klimaforliket før København-møtet. Er det statsministeren som har sørget for at denne meldingen er blitt utsatt også?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:48]: For det første mener jeg det ikke var lett å forstå hva opposisjonen egentlig mente hvis den mente at man skulle lage et nytt klimaforlik før København-møtet. For det første fordi vi har et klimaforlik, som også strakk seg utover København-møtet, og for det andre mener jeg at for å lage et ordentlig forlik med en ny, stor og bred tiltakspakke måtte man hatt et helt annet beslutningsgrunnlag – vi hadde bestilt Klimakur nettopp for å lage det. Da ville det være bakvendt om vi før vi hadde Klimakur, lagde et forlik om hva vi skulle gjøre med Klimakur. Jeg mener at rekkefølgen der var slik at det var helt åpenbart at vi ikke kunne lage noe bredt, nytt forlik før vi hadde gjennomført den utredningen vi var enige om, nemlig å få Klimakur og den menyen på bordet.
Når det så gjelder å presse fram: Vel, jeg har vært tilhenger av og Regjeringen har vært tilhenger av betydelige tiltak ute i mange år. Det er veldig bra at det er bred tilslutning til det i Stortinget. Poenget med tiltak ute er at hovedproblemet nå er at de store utslippslandene blant u-landene ikke vil være med. Tiltak ute kan gjøre det mer sannsynlig at de blir med.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [10:47:02]: I Klimakur-utredningen trekkes biodrivstoff fram som et viktig tiltak for å nå utslippsmålene i klimaforliket.
Da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2010, var statsministeren varm forsvarer av avgift på biodiesel. Statsministeren argumenterte med at biodiesel burde ha avgift fordi biodiesel i mange tilfeller også bidrar til CO2-utslipp. Det gjør også naturgass. I budsjettet for 2003 ble det innført en CO2-avgift på naturgass. Nå har Regjeringen valgt å la være å innføre denne avgiften med en begrunnelse som jeg nok tror mange stusser ved. Regjeringen beskatter altså viktige klimatiltak og sørger samtidig for at det skal være gratis for andre å forurense. Forstår statsministeren at mange kan bli forvirret av denne ulogiske tilnærmingen i klimapolitikken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:03]: For det første er det helt riktig som spørsmålsstilleren sier, nemlig at biodrivstoff også fører til klimautslipp. Det vi håper, er at det fører til litt mindre klimautslipp enn f.eks. olje. Biodrivstoff har null CO2-avgift, så det er null CO2-avgift selv om det ikke er null utslipp fra biodrivstoff.
Så er det riktig at vi ønsket å innføre en CO2-avgift på gass, selv om gass slipper ut mindre enn olje og kull. Den modellen vi la fram, ligger det an til at ESA ikke godkjenner, og nå ser vi på om det er mulig å innføre andre modeller. Poenget er at det på biodrivstoff skal være null avgift, på gass skal det ikke være null avgift. Vi bare leter etter den rette måten å gjøre det på.
Diskusjonen om bioavgiften handlet ikke om CO2, men den handlet om den generelle drivstoffavgiften. Jeg mener fortsatt at det ikke er miljøvennlig å gjøre det kr 3,50 billigere å kjøre tungtransport. Det bidrar til økt transport, økte utslipp og mer forurensing.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:49:15]: Logikken til statsministeren hangler når han forsvarer avgift på biodiesel, men unnlater å si at bioetanol har fullt avgiftsfritak, inkludert på bensinandelen, med denne politikken. Der er det rett og slett en logisk brist i Regjeringens politikk.
Det jeg derimot vil snakke om og spørre statsministeren om, gjelder Klimakur, som viser at å kutte CO2-utslipp i Norge på kort sikt er både dyrere og vanskeligere enn det en trodde da klimaforliket ble inngått. Ifølge Klimakur kan en anta at ca. 5 millioner tonn kutt i Norge på kort sikt vil være fornuftig anvendt bruk av penger og vil gi en klimaeffekt. Men å nå 15–17 millioner tonn-målet som klimaforliket legger opp til, vil være uforsvarlig bruk av pengene på de siste millioner tonnene.
Da er spørsmålet til statsministeren: Står statsministeren fast ved at to tredjedeler av kuttene skal gjøres i Norge fram til 2020, eller vil statsministeren være mer pragmatisk og fornuftig i ressursbruken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:18]: Klimaforliket står fast, så det er det vi legger til grunn. Så har vi fått en omfattende utredning, som en del av klimaforliket, for hvordan vi kan gå videre. Nå skal vi gå gjennom alle forslagene og alle tiltakene og vurdere dem og ta stilling til dem. Det skal vi gjøre på en grundig og ordentlig måte, og så kommer det en stortingsmelding til Stortinget.
Jeg tror det er ganske åpenbart at mange tiltak i Norge vil være dyrere enn tiltak i andre land. Det gjelder vel egentlig de aller fleste. Likevel mener jeg det er viktig at vi gjør ting hjemme, dels fordi jeg tror vi er nødt til å vise at det går i riktig retning også i vårt eget land, dels fordi jeg mener det kan bidra til utvikling av teknologi og dels fordi noen av tiltakene vil komme simpelthen fordi de er konkurransedyktige, f.eks. som resultat av det europeiske kvotesystemet, som også bidrar til reduksjoner i Norge.
Så jeg tror vi må leve med at det vil være kostnadsforskjeller mellom tiltak ute og hjemme, og derfor skal vi gjøre begge deler.
Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:51:32]: Det gleder meg at statsministeren mener at klimaendringene er alvorlige, faktisk så alvorlige at Regjeringen har bestemt seg for å utsette klimameldingen i ett år. Da må det være virkelig alvorlig.
Man kan spørre seg om det virkelig vil være mulig å nå målene i klimaforliket dersom vi ikke får konkrete tiltak på plass før 2012 eller 2013, men det er ikke det jeg skal spørre han om.
Statsministeren er vel kjent med at i Klimakur argumenteres det for at et av de mest effektive tiltakene man kan innføre for å kutte klimagassutslippene, er å ta i bruk biodrivstoff – 2 millioner tonn CO2. Så da er spørsmålet til statsministeren: Mener statsministeren at Regjeringen fattet en klok beslutning om innføring av autodieselavgift for biodiesel i fjor høst, og vil han ta initiativ til en helhetlig avgiftsrevisjon med sikte på å fremme økt bruk av miljøvennlig drivstoff allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:40]: For det første er det riktig at klimameldingen kommer i 2011, og ikke i 2010. Det skyldes simpelthen at den avtalen vi mente skulle være der som grunnlag for hele meldingen, København-avtalen, ikke ble den avtalen vi trodde. Derfor er det viktig at vi prøver å få på plass en avtale i Mexico, at det er grunnlaget for det vi skal gjøre i Norge. Det er ikke riktig at det ikke skjer noe, det er mange tiltak som vi har gjennomført, gjennomfører og følger opp i budsjettene.
Når det gjelder biodrivstoff, har vi altså fjernet CO2-avgiften, og vi har økt innblandingspåbudet ut fra prinsippet om at det er forurenser som betaler. Jeg mener at i miljøpolitikken er det viktig å være litt prinsipiell. Jeg mener det er feil å gjøre det vesentlig billigere med veitransport, det øker den samlede transportmengden. Fordi det ikke er null utslipp, betyr det også at det samlet blir økte utslipp med den type politikk. Jeg er altså ikke enig i at det er miljøvennlig å ha lavere generelle avgifter på transport.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:53:58]: For å rydde litt i et svar som statsministeren ga til Trine Skei Grande: Det var altså miljøvernminister Erik Solheim som utfordret Venstre og Kristelig Folkeparti i valgkampen til å være med på å forsterke klimaforliket. Dette initiativet kom altså ikke fra oss, men fra Regjeringen selv.
Jeg er veldig glad for at statsministeren er så tydelig i svaret til Ketil Solvik-Olsen, og sier at to tredjedeler av kuttene skal skje hjemme, slik det står i klimaforliket. Jeg er også veldig glad for det statsministeren sier om at klimaproblemet er så alvorlig at vi må gjøre ting både hjemme og ute, at det ikke er noen motsetning her. Helga Pedersen skriver i en kronikk i Nationen 22. desember 2009:
«Mener dere virkelig at vi har tid til å prioritere ineffektive tiltak her hjemme framfor effektive tiltak i andre land?»
Da skjønner jeg at statsministeren er uenig i et slikt utsagn som nestlederen hans kommer med.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:06]: Jeg er helt sikker på at Helga Pedersen og jeg er helt enige i disse spørsmålene – at vi skal gjøre ting både hjemme og ute. Det ligger i sakens natur at mange av de tiltakene vi gjør hjemme, er dyrere enn de vi kan gjøre ute. Det er litt avhengig av hva man mener med «ute», for «ute» er så mye. Det er både Brasil og Tyskland, Romania og andre EU-land. Når det gjelder tiltak i EU, koster de i overkant av 100 kr. Det er klart at Norge overoppfyller sine klimamålsettinger. Vi kan i prinsippet bare kjøpe klimakvoter i EU, brenne og ødelegge dem, og da går de totale utslippene ned for 100 kr tonnet. Det er en effektiv måte å redusere utslippene på. Når det blir færre utslippstillatelser, blir det mindre utslipp. EU-systemet er et lukket system, der hver kvote vi tar ut av systemet, fører til reduserte utslipp. Likevel gjennomfører vi tiltak i Norge som koster mer enn 100 kr, dels fordi vi har et selvstendig mål om å redusere våre egne utslipp, og dels fordi vi tror at kvoteprisen etter hvert vil øke, og at det derfor er rasjonelt å gjennomføre den type dyre tiltak i Norge. Helga Pedersen og jeg er helt enige.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Arne Olsen (FrP) [10:56:21]: Da var det min tur.
Det er hyggelig å se statsministeren komme for å møte Stortinget i spontanspørretimen igjen, spesielt i en tid da det kan tyde på at han burde brukt mer tid på å kvalitetssikre spesielle krumspring fra sine egne ministre.
Vi lever i en tid hvor det hersker store utfordringer i en rekke sektorer av norsk næringsliv, spesielt gjelder det eksportrettet virksomhet og små og mellomstore bedrifter. Mange av disse aktørene føler nok at en næringspolitisk varmestue med konkrete tiltak for bedrede rammevilkår hadde vært en kjærkommen invitasjon, dersom Regjeringen hadde tatt et sånt initiativ. Næringsminister Trond Giske har rullet ut den røde løperen for en relativt fasjonabel samling mennesker og invitert dem inn i den rød-grønne næringslivsvarmen. Det virker som om denne varmestua er av relativt snever størrelse, kanskje bortsett fra når det gjelder finansielle muskler, dersom man ser på sammensetningen i utvalget. I tillegg er jo en av plassene allerede opptatt av en småfrossen Kjell Inge Røkke, som trenger all den varmen han kan få etter daværende næringsminister Sylvia Brustads vinterstorm i 2009. Jeg tror at fremtidens næringsliv hadde stått seg på en langt større varmestue med et langt bredere utvalg i forhold til representasjon.
Når det er sagt, er det største problemet med dette utvalget allikevel at næringsminister Trond Giske i sin iver etter røde løpere og nettverksbygging inviterte kronprinsen til å delta i utvalget. Dette setter kongehuset og Hans Majestet Kronprinsen i en svært vanskelig situasjon. Kongehuset skal være et kongehus for hele befolkningen. Jeg har registrert at de fleste som har uttalt seg om dette, også fra Regjeringen, har vært negative til utnevnelsen. Nå har kronprinsen trukket seg.
Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Er statsministeren komfortabel med at en av hans ministre har satt kongehuset i en vanskelig situasjon? Ville han helst ha sett at Trond Giske ikke hadde utnevnt kronprinsen til å sitte i utvalget?
Presidenten: Presidenten skal bare for ordens skyld få gjøre oppmerksom på at kronprinsen ikke er majestet.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:30]: For det første vil jeg bare si generelt at jeg mener det er viktig at Regjeringen har dialog og møter mennesker fra veldig ulike miljøer og samfunnslag. Det er en del av den store prosessen som er en del av det å utforme, utvikle kunnskap og høste erfaringer som gjør at man kan utvikle politikk. Det at regjeringsmedlemmer, statsråder, organiserer mer eller mindre formelle, mer eller mindre faste, grupper, møteplasser, mener jeg er en god tradisjon som mange statsråder og mange regjeringer har tatt videre.
Når det så gjelder Hans Kongelige Høyhet Kronprinsens deltakelse i denne gruppen, mener jeg den løsningen man nå har funnet, er en god løsning. Jeg er glad for at denne saken nå har fått en avklaring, slik den har fått.
Per Arne Olsen (FrP) [10:59:26]: Det kan virke som om statsråd Giske har holdt en form for hjemme alene-fest i Regjeringen. Det kan jo ha vært hjemme alene-fester andre steder også, hva vet jeg. Man kan jo også stille seg spørsmålet om hvem som har deltatt, når man ser hvordan utvalget ble sammensatt. Det jeg allikevel stiller meg undrende til, er hvordan et sånt soloutspill fra Giske ikke fanges opp av Regjeringen som et kollegium. Jeg har stor forståelse for at statsministeren i en travel hverdag ikke personlig kan kvalitetssikre alt hva Trond Giske og andre måtte finne på. Men burde ikke dette være en oppgave for samordningsministeren, superministeren, den sagnomsuste Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, i tillegg til hans arbeid med å administrere Regjeringens bilordning? (Munterhet i salen)
Statsminister Jens Stoltenberg [11:00:21]: Statsråd Giske har jo selv understreket at dette er hans beslutning. Jeg registrerer også at det nå er kommet en avklaring der kronprinsen i samråd med statsråden har kommet til at kronprinsen ikke bør sitte i denne gruppen. Det er en løsning jeg mener er klok og god.
Presidenten: Det blir anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:01:03]: Det er i hvert fall hyggelig å kunne konstatere at etterpåklokskapen er til stede, og det kan jo være godt i denne saken.
Det er et utsagn som jeg finner grunn til å be statsministeren om å svare på. I en av nyhetssendingene i går kveld fikk vi i et intervju med næringsminister Trond Giske inntrykk av at statsministeren var konsultert i januar. Det framkom i det nyhetsinnslaget. Spørsmålet mitt til statsministeren i den sammenheng går på hvorvidt statsministeren var informert om at nærings- og handelsministeren ville ta med kronprins Haakon, Hans Kongelige Høyhet, inn i dette utvalget. Dersom det er riktig, setter det jo denne saken i et nytt lys.
Spørsmålet mitt til statsministeren er: Var statsministeren informert i januar, slik det framkom i nyhetene i går kveld?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:08]: Som jeg svarte på det første spørsmålet, og som næringsminister Trond Giske selv har understreket ved flere anledninger, er dette hans beslutning. Det er altså slik at det nå er kommet en beslutning om at kronprisen ikke skal delta i denne gruppen. Det er en beslutning som kronprisen og næringsministeren har kommet fram til i samråd, og de er enige om det. Som jeg sier, jeg mener det er en riktig beslutning, en klok beslutning.
Når det gjelder håndtering i Regjeringen, har vi en lang tradisjon fra mange regjeringer for at man ikke, spesielt ikke fra Stortingets talerstol, redegjør for den interne saksbehandlingen i Regjeringen.
Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [11:02:48]: Jeg skjønner at svaret på alle spørsmål i denne saken er at avgjørelsen som er kommet, er klok og god. Men jeg tror nok at dette med konstitusjonell rolleblanding også er en sak for statsministeren, for det måtte jo være klart helt fra begynnelsen av at dette var politikk.
For 14 dager siden presenterte statsministeren prosjektet Samarbeid for arbeid som et meget politisk prosjekt. Næringsministeren har sagt om utnevnelsen av kronprinsen at dette ikke var politikk. Spørsmålet mitt til statsministeren er: Vil statsministeren gjøre noe, slik at næringsministeren forstår at Samarbeid for arbeid er et politisk prosjekt, og slik at vi i fremtiden kan unngå denne typen meget uheldige rolleblandinger?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:47]: Det er veldig viktig at vi ikke lager usikkerhet rundt roller. Jeg mener at den diskusjonen og den tvilen som oppsto, er det som er begrunnelsen både for næringsministeren og for kronprinsen for beslutningen om at kronprinsen ikke deltar. Så kan man helt sikkert ha ulike meninger, men det avgjørende er at de ønsket å fjerne usikkerhet og tvil. Dette som var ment som en positiv ting, ble oppfattet som negativt, og derfor er det en riktig og klok beslutning de har tatt.
Generelt mener jeg at det er bra at vi har et kongehus som er aktivt, som fremmer norsk næringsliv, og som ikke minst overfor andre land på reiser og møter og konferanser er med på å fremme norsk næringsliv, men det er viktig at det ikke skjer på en måte som skaper usikkerhet om roller, konstitusjonelle forhold. Derfor er det en del av begrunnelsen for at kronprinsen ikke deltar i denne gruppen.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål. Av hensyn til tidsbruken så langt vil det bli gitt anledning til svært få, om noen, oppfølgingsspørsmål til hovedspørsmålet – fra representanten Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [11:05:01]: Takk, president.
Det største og viktigste valgløftet som ble gitt fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i fjorårets valgkamp, var at det skulle satses 100 milliarder kr mer på vei og bane. Dette løftet ble godt mottatt, selv om de fleste nok ville være enig med Høyre i at behovet er enda større. Det er behov for bedre veier for at bedriftene skal kunne komme ut på markedet med sine varer. Det er behov for mer kollektivtransport av hensyn til miljø og fremkommelighet, og det er behov for tryggere veier av hensyn til de altfor mange trafikkskadde.
Like etter valget skrev statsministeren i Dagens Næringsliv at staten har penger nok, det viktige er viljen til å prioritere vei og bane. Det står i sterk kontrast til hva VG kunne fortelle på søndag. En sentral, anonym arbeiderpartikilde sier der: «Det er helt utenkelig at planen kan oppfylles fullt ut.» Det gjør nok at mange velgere sitter igjen med spørsmålet: Ble vi lurt i fjor høst av løftet til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet? Eller er det slik at man nå ikke lenger klarer å foreta de vanskelige valgene som statsministeren påpekte i Dagens Næringsliv, nemlig at det er et spørsmål om å prioritere? Men det stopper ikke der, for en anonym statsråd i den rød-grønne regjeringen, en statsråd i Stoltenbergs regjering, sier til VG: «Alle må kutte, også samferdsel. Der er det jo veldig mye penger».
Da er mitt spørsmål til statsministeren: Er det slik at det løftet som ble gitt til velgerne, ikke hadde full støtte i den rød-grønne regjeringen? Eller er det slik at statsministeren har gitt beskjed om at det skal kuttes også i samferdsel?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:03]: Regjeringen har ikke hatt sin første budsjettkonferanse. Det er ingen i dag som kan si nøyaktig hvordan budsjettet for 2011 kommer til å se ut, simpelthen fordi vi ikke har startet arbeidet med budsjettet for 2011. Det jeg kan si, er at de planer, de målsettinger Regjeringen har trukket opp, bl.a. i Soria Moria-erklæringen, i Nasjonal transportplan og andre steder, står ved lag. Det betyr at Nasjonal transportplan står ved lag. Det betyr at den planen vi har i forbindelse med omsorgsløftet, opptrappingen i forbindelse med eldreomsorgen i kommunene, kulturløftet og forsvarsplanen står ved lag. Det er mange andre planer som står ved lag. Det gjør også målsettingen og planen om å komme tilbake til en bruk av oljepengene som tilsvarer 4 pst. av Pensjonsfondet. Så vi har mange målsettinger, mange planer. Vi vil i de enkelte budsjetter konkretisere hvor langt vi kommer når det gjelder oppfølging.
Når det gjelder Nasjonal transportplan, er det en plan der vi virkelig har vist at vi gjør det vi sa vi skulle gjøre. Den forrige regjeringen la fram en meget lite ambisiøs transportplan. Det var mye mindre til vei enn det denne regjeringen har sørget for. De greide ikke engang å oppfylle den planen. Så når det gjelder å bryte planer, har Høyre lang erfaring. Vi la fram en vesentlig mer ambisiøs transportplan, og vi har fulgt den. Denne regjeringen har gjennomført den forrige transportplanen og lagt fram en ny og enda mer ambisiøs transportplan.
Allerede i 2010 tok vi et betydelig løft for å øke bevilgningene både til vei og til bane, i tråd med det vi lovet i transportplanen. Så våre planer står ved lag. Vi vil i de enkelte budsjettene konkret redegjøre for hvor langt vi kommer i å oppfylle dem.
Jan Tore Sanner (H) [11:08:53]: Dette er vel det nærmeste man kommer et «god dag, mann – økseskaft»-svar. Vi kan gjerne krangle om fortiden, selv om jeg tror det er lite formålstjenlig. Jeg tror at alle ser at mange regjeringer av ulik farge ikke har gjort nok. Men det som står fast, er at Bondevik-regjeringen – regjeringen som Høyre satt i – bygde flere kilometer mer vei enn det Stoltenberg-regjeringen gjorde i forrige periode. Det skyldtes at vi klarte å få mer ut av veipengene.
Jeg er enig i at vi må komme tilbake til handlingsregelen. Men handlingsregelen handler ikke bare om hvor mye penger man skal bruke av Pensjonsfondet, den handler også om hvordan man skal bruke pengene. Det Stoltenberg var enig med Høyre og andre partier i da handlingsregelen ble introdusert, var at oljepengene skulle brukes til å investere for fremtiden – i kunnskap, i forskning, i samferdsel og i skattelettelser for bl.a. bedriftene.
Står statsministeren fast på det som var intensjonen med handlingsregelen, nemlig at man skulle prioritere investeringer for fremtiden?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:01]: Ja, og det er grunnen til at denne regjeringen har økt investeringene i samferdsel betydelig. Det er mye som gjenstår. Det er mange veier som ikke er gode nok. Det er mye jernbane som ikke er bygget. Men det forhindrer ikke at vi har doblet jernbaneinvesteringene og økt veiinvesteringene med mange milliarder kroner. Så vi har fulgt opp vår plan. Den forrige regjeringen bevilget mindre enn den lovet og greide ikke å følge opp sin plan.
Så sier jeg at vi allerede i 2010-budsjettet har hatt en betydelig opptrapping, i tråd med Nasjonal transportplan, når det gjelder transport. Våre planer står ved lag. Så skal vi i de enkelte budsjettene konkretisere hvor langt vi kommer i å realisere dem. Det gjelder alle planene og alle målsettingene.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Halleraker.
Øyvind Halleraker (H) [11:10:56]: Den forrige regjeringen hadde ikke noen felles nasjonal transportplan. Den hadde imidlertid Sem-erklæringen, og den ble oppfylt.
Så må jeg få minne statsministeren om at Regjeringen allerede ligger 2,3 milliarder kr etter den NTP-en han sto og skrøt av. I en slik virkelighet – hvor togene står på grunn av manglende vedlikehold og nyinvesteringer, hvor vi stadig får nye rapporter om at veiene blir dårligere – opplever vi altså at Stoltenberg-regjeringen nå sår tvil om dette og utsetter nødvendige tiltak som kunne ha gitt oss tryggere veier og bedre framkommelighet på bane, som selvfølgelig også er vekstfremmende tiltak som man burde satse på i slike tider som vi har nå.
For knapt et år siden uttalte statsministeren følgende:
«Nå har vi satt oss nye ambisiøse mål for neste tiårsperiode: 100 milliarder kroner ekstra til samferdsel. Bare det er god nok grunn til at velgerne bør gi vår flertallsregjering fire nye år!»
Et halvt år etterpå sier han følgende:
«Arbeiderpartiets styrke er ikke bare å foreslå. Arbeiderpartiets styrke er at vi også gjennomfører.»
Vil statsministeren bekrefte at han står ved disse løftene til sine velgere?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:03]: For det første er det ikke riktig at vi ligger etter når det gjelder Nasjonal transportplan. Vi har økt bevilgningene. Det er ikke slik at vi skal opp på et nivå som gir 100 milliarder kr i år én. Det har vi aldri sagt, heller ikke i transportplanen, men vi har startet opptrappingen.
For det første gjennomførte vi en opptrapping i forrige periode. Nå har vi økt bevilgningene utover det, nettopp fordi vi ser behovet for investeringer både i vei og i bane, og som altså er vesentlig mer enn det den forrige regjeringen greide.
Når det gjelder planene, er det altså slik at i Soria Moria-erklæringen har vi mange planer. Vi viste i den forrige perioden at vi var veldig gode til å følge opp de målsettingene og de planene, og det jobber vi med i hvert eneste budsjett. Vi har laget ett budsjett og er godt i gang. Så vil det altså være slik at det er i de enkelte budsjettene vi konkretiserer og legger fram hvor langt vi kommer i det enkelte år.
Regjeringen har ikke startet arbeidet med 2011-budsjettet. Derfor er det ingen, verken anonyme eller andre, som kan si noe om hvordan det budsjettet blir – heller ikke jeg.
Presidenten: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [11:13:17]: Jeg er glad for at man viser engasjement for samferdsel, spesielt for vei og jernbane. Utfordringen er på mange måter at man ikke følger opp den NTP-en som Regjeringen faktisk har vedtatt, og som nå ligger 2,3 milliarder kr etter hvis man skulle innfaset det som er de årlige bevilgningene.
Jeg har nå sittet i transportkomiteen i fire og et halvt år. Jeg har reist mye rundt i landet, og jeg skulle gjerne oppfordre statsministeren til å sette sjåføren bak i bilen og seg selv foran, for så å kjøre på det norske veinettet, oppleve hvordan det faktisk er å kjøre på norske veier.
Så har jeg lyst til å utfordre statsråden, klart og tydelig, uten at han bare viser til at en kommer tilbake i budsjettet. Det er faktisk en forutsetning i Nasjonal transportplan at det skal bevilges penger til veiene, og at det står når de forskjellige prosjektene skal starte opp. De ligger allerede 2 milliarder kr bak, og det er prosjekter som ikke kommer i gang, som skulle vært igangsatt allerede i 2010. Derfor vil jeg utfordre statsministeren: Skal man følge opp NTP, slik som NTP er vedtatt, eller skal man fortsette med løftebrudd fra Regjeringens side?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:25]: Jeg tror det er en grunnleggende misforståelse her. Nasjonal transportplan legger ikke opp til at vi skal ta alt i én jafs. Nasjonal transportplan er en plan for en gradvis opptrapping. Det viste vi i forrige periode at vi var i stand til å gjøre, og vi gjennomførte Nasjonal transportplan. Så har vi lagt fram en ny nasjonal transportplan som ligger enda over det, samlet sett 100 milliarder kr. Vi har startet opptrappingen – akkurat slik som vi lovet. Det er en betydelig opptrapping både på jernbane og på vei i 2010. Så det er ikke bare slik at vi snakker om dette i framtidige budsjetter. Vi har faktisk gjort det.
Så er jeg fullstendig klar over at selv om vi har doblet jernbaneinvesteringene, trenger vi mye mer penger til jernbane. Jeg er fullstendig klar over at selv om vi nå har vesentlig større bevilgninger til både drift og investering i vei enn vi har hatt tidligere, mangler vi fortsatt mye penger til disse områdene. Det er en av grunnene til at denne regjeringen sier at det er mye viktigere å bruke penger på fellesskapet, som f.eks. jernbane og vei, som å love nye milliarder i skattelette – for det er det det grunnleggende sett handler om: hva vi skal bruke våre samlede ressurser på.
Så vi er for jernbane, vi er for vei. Og vi er det i praksis, vi har økt bevilgningene til begge deler hvert eneste år.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.