Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:13:01]: Eg har den gleda å stille følgjande spørsmål:
«Siden nyttår har mange pasienter opplevd den nye ordningen for refusjon av reiseutgifter som utilgjengelig og vanskelig. Til tross for varslede forbedringstiltak er dette fortsatt et stort problem for mange.
Vil statsråden iverksette umiddelbare tiltak, slik at ventetiden for å få tilbakebetalt reiseutgiftene går ned, og tjenesten oppleves mer tilgjengelig?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:13:27]: Dette er jo et aktuelt spørsmål. Men det er likevel slik at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for reiser til og fra undersøkelse og behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Den siste delen av forvaltningsoppgaven med å håndtere refusjon av reiseutgifter ble overført fra Nav til de regionale helseforetakene fra 1. januar i år. Grunnlaget er nå lagt for en helhetlig, likeverdig og god håndtering av spesialisthelsetjenestens tilbud til befolkningen.
Overføringen av forvaltningsansvaret ble planlagt og forberedt i god tid før 1. januar i år. Det ble etablert et godt samarbeid med Nav, og både brukerutvalg og brukerorganisasjoner var involvert. I den nye forvaltningsordningen er det etablert nye organisasjonsenheter og utviklet IT-systemer og løsninger for informasjon og veiledning for publikum. Dette er gjort med sikte på å etablere effektive løsninger som sikrer rask saksbehandling, lett tilgjengelige tjenester og at publikum opplever god service. Det er sendt ut informasjonsmateriell, og det er opprettet et eget telefonnummer og en egen Internett-side.
Søknadsskjemaet for refusjon bygger på skjemaet som Nav tidligere benyttet. Pasienten skal selv sende inn skjemaet, og det vil for de fleste være en enklere løsning å sende det inn enn å måtte møte opp på Nav-kontoret.
I startfasen har søknadsbehandlingen dessverre vært sterkt preget av at det kom inn langt flere søknader enn man hadde planlagt for. I gjennomsnitt kom det inn 54 pst. flere søknader i perioden fra oppstart 1. september 2009 og ut året enn det gjorde i samme periode året før, og i desember 2009 var søknadsbunken nesten dobbelt så stor som i desember 2008. De regionale helseforetakene har tatt denne situasjonen meget alvorlig: Bemanningen er styrket, de ansatte arbeider skift, det er gjort endringer i saksbehandlingssystemet, rutiner er forenklet, telefonservicen og andre kommunikasjonstiltak er styrket. Jeg har imidlertid forståelse for at det kan ta noe tid å få full effekt av tiltakene, slik at dette etterslepet blir hentet inn.
Målet er at saksbehandlingstiden skal ned i to–tre uker, at søknadsskjemaet blir mer brukervennlig, og at pasientene får en mer tilpasset og individuell behandling.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:16:03]: Eg vil takke statsråden for svaret og for så vidt ei forsiktig innrømming, at ordninga kanskje ikkje har fungert godt nok frå starten, for, som statsråden påpeiker, det var jo ein overgangsfase frå september og fram til januar. Men mange har vendt seg til meg og opplyst at ventetida er opp mot åtte veker, i gjennomsnitt seks–sju veker, særlig i Helse SørAust. Det som kanskje er spesielt utfordrande, er at for dei menneska som har ein vanskeleg økonomi, kan store reiseutgifter som dei ikkje får refundert på eit par månader, i verste fall bety at dei ikkje får kjøpt den maten dei skal ha, eller betalt den husleiga som dei skulle betalt. Så eigentleg skulle eg ønskje at statsråden for å få ned ventetida straks ville vurdere å sjå på om ein kunne brukt Nav, teke Nav til hjelp, i den fasen som er litt kritisk akkurat no. Er det noko statsråden kunne vurdere?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:17:03]: Jeg kan ikke se at det skal være aktuelt å bruke Nav nå, men jeg er veldig opptatt av disse andre virkemidlene, det at vi har satt på fulldøgns bemanning – at det jobbes skift, og at en har intensivert informasjonen og servicen overfor befolkningen og for publikum. Men jeg har stor forståelse for at det oppleves som veldig vanskelig å måtte vente så mange uker på å få refundert penger som man har lagt ut. Departementet har tett oppfølging med det prosjektkontoret som jobber med dette. Man trodde at dette skulle være forutberegnelig, fordi man hadde erfaring med refusjon for pasientreiser fra tidligere, men den store utfordringen her var at søknadsbunken viste seg å bli så mye større, den økte med 54 pst. Det er noe av det som gjør at vi nå har en situasjon med noe kø.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:18:04]: Eg er for så vidt glad for at statsråden har det fokuset. Internett og telefon er ein ting, og det vil både statsråden og eg klare å handtere greitt, men mange av tilbakemeldingane eg har fått, går nettopp på at ein synest det er vanskeleg å finne fram. Me var tilhengarar av at brukarane skulle møte éi dør, eller éin person å vende seg til, men for å få refusjon på pasientbehandling skal ein vende seg til Nav, og så er det refusjon av pasientreiser som kan vere utfordrande i seg sjølv.
Ser ikkje statsråden at det å basere seg så mykje på Internett og telefon kan vere vanskeleg for ein del menneske, fordi ein då ikkje har det vande, å kunne vende seg til ein levande person når ein treng hjelp?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:19:03]: Jeg har stor forståelse for at når vi snakker om Internett, kan det være krevende for veldig mange. Men når vi snakker om telefon, er det noe de fleste kan forholde seg til, og vi har prøvd å forenkle dette ved å opprette et eget telefonnummer, slik at de som trenger det, kan få hjelp og veiledning. Det er ett skjema som skal benyttes, det har vi prøvd å forenkle, det skal sendes inn, og så skal man få tilbake pengene. Men det som jeg har veldig stor forståelse for, og det er egentlig det jeg forstår er grunnlaget for hele spørsmålet, er nettopp det problemet at folk må vente lenge på penger som de skulle ha hatt tilbake. Dette ser vi alvorlig på, og vi gjør det vi kan for å forbedre situasjonen, slik at folk skal få det tilbudet som de har krav på.