Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per-Kristian Foss (H) [13:58:29]: (ordfører for saken): Dokument 3:2 om kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2008 har denne gang særlig gått inn på følgende områder, nemlig oppfølgingen av Regjeringens egen eierskapsmelding, hvor det som et av punktene heter:

«Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling.»

Og videre:

«Styrets virksomhet skal evalueres.»

– altså evalueres av eier, dvs. i dette tilfellet av de ulike departementer som står som eier.

På dette punkt er Riksrevisjonens kritikk meget klar: Det har skjedd lite, grensende til ingenting, på dette området etter at eierskapsmeldingen ble behandlet i Stortinget. Politisk kan jeg i grunnen forklare det med at eierskapsmeldingen slett ikke hadde dette som noe hovedformål, men ble fremmet for å forklare hvorfor Regjeringen ikke gikk inn for aktivt eierskap, men gikk inn for det eierskapet som alltid har vært praktisert mer eller mindre. Det var det politiske resultatet av behandlingen, og derfor har dette med styreevaluering åpenbart gått i glemmeboken for de fleste. Så når komiteen sier at den vil be Regjeringen, de tilstedeværende statsråder, merke seg det og bringe det videre, er det til Regjeringens sjef. Det står:

«Komiteen vil be Regjeringen rapportere tilbake til Stortinget om systematisk evaluering av styrenes arbeid og oppfølging av St.meld. nr. 13 (2006–2007).»

Så vidt jeg kan skjønne, må dette være et ansvar som hviler på dem som har lagt frem meldingen, nemlig Næringsdepartementet, ved næringsministeren.

I tillegg har dette dokumentet gått inn på en del områder hvor man har kontrollert eierstyringen. Jeg skal kort kommentere disse. Jeg lar helseforetakene ligge, for det er behandlet i en tidligere debatt i dag.

Jeg går over til Posten, hvor kritikken stort sett går ut på at da Posten fikk lov til å drive med noe annet enn post, var det en forutsetning at det skulle være for å støtte opp under posttjenestene, altså at man skulle tjene penger på det. Det var en forutsetning for at Posten skulle ekspandere på helt andre områder enn vanlige posttjenester, og det har ikke skjedd. Komiteen sier det er bekymringsfullt, og det bør i særlig grad bekymre en samferdselsminister få dager før Regjeringens årlige budsjettkonferanse, for her er det penger tapt ved at man f.eks. ikke har avhendet virksomheten, som kunne ha vært gjort. Med andre ord: Det er ingen grunn til at staten skal drive med datatjenester eller budtjenester, enten det skjer med skip, sykkel, bil eller hva det måtte være.

Så er det en kritikk av kulturministeren, etter samme modell i og for seg. NRK fikk anledning til å opprette NRK Aktivum for å kunne selge såkalte tilleggstjenester, altså selge programmer som er sendt, som kan få en større spredning. På dette området har man heller ikke oppnådd det økonomiske resultat som bidrar til å styrke allmennkringkastingen. Det er statsrådens oppgave å drive allmennkringkasting, ikke å drive tilleggstjenester. Men tilleggstjenesten ble begrunnet i at det skulle styrke det primære mål, og det har den ikke gjort. Også på dette området gir komiteen støtte til Riksrevisjonen, som mener at

«svak avkastning (…) kan innebære at den gjennomførte kapitalutvidelsen (…) kan oppfattes som en form for subsidiering av NRK Aktivum».

Det var ikke meningen da Stortinget ga en slik bevilgning.

Så peker også komiteen på at SIVAs virksomhet i liten grad bidrar til nyskaping, og at en større satsing på nyetableringer ville ha gitt forbedret måloppnåelse. Dette er det all grunn til å sette et stort utropstegn ved, for under en tidligere redegjørelse for Stortinget har statsministeren understreket at farten på gründervirksomhet i Norge er en forutsetning for fremtidig næringsvekst. Han pekte på – så vidt jeg husker – at én av syv arbeidsplasser som i dag finnes i privat sektor, ikke var der for fem år siden. Dette er jo et imponerende tall på mange måter, og en slik fart i gründervirksomheten må fortsette. Når statlige virkemidler ikke bidrar til å understøtte dette, som var målet med den statlige virksomheten, er det noe galt fatt.

Så peker komiteen avslutningsvis også på den kritikk – og her har jeg lyst til å sitere – som Riksrevisjonen kommer med, og komiteen gir her sin fulle tilslutning. Det gjelder Avinor.

«Etter Riksrevisjonens vurdering er det et legitimitetsproblem for staten når et departement som eier av et selskap aksepterer brudd på forurensningsloven.»

Tiltredes.

Marit Nybakk (A) [14:03:39]: Denne innstillingen dreier seg om Riksrevisjonens rapport til Stortinget om resultatet av kontrollen med forvaltningen av selskaper der staten er eier. Det er faktisk snakk om 39 heleide aksjeselskaper, 43 deleide aksjeselskaper, fire regionale helseforetak, som vi har debattert i forrige sak, seks statsforetak, fem selskaper organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Jeg visste virkelig ikke at vi hadde 26 studentsamskipnader i Norge, men vi har tydeligvis det.

De siste årene har revisjonen av statlige selskaper vært en del av Dokument nr. 1 fra Riksrevisjonen til Stortinget. Etter oppfordring fra kontroll- og konstitusjonskomiteen er de statlige selskapene nå skilt ut i et eget dokument. Bakgrunnen var at man mente at fristilling av statlig virksomhet ikke i vesentlig grad må svekke Stortingets og Riksrevisjonens kontroll ved bruken av statlige midler. Selv om nye institusjoner etableres utenfor det ordinære forvaltningsapparatet, må ikke det redusere betydningen av at viktige samfunnsoppgaver ivaretas og viktig kontroll utføres. Den overordnede styringen av og kontrollen med statlige oppgaver må fortsatt ligge i Stortinget, uavhengig av hvordan de statlige tjenestene organiseres. Det er altså bakgrunnen for at kontroll- og konstitusjonskomiteen har bedt om å få dette skilt ut som eget dokument i Stortinget. Det såkalte Frøiland-utvalget og kontrollkomiteen mente at Riksrevisjonens kontroll med fristilte virksomheter også måtte omfatte forvaltningskontroll, dette i tillegg til den eierskapskontrollen som inngår i den løpende selskapskontrollen. Dette blir ikke minst aktualisert gjennom opprettelsen av de nye helseforetakene, som jeg har lyst til å understreke også i forhold til forrige debatt.

I den foreliggende innstillingen har komiteen merket seg Riksrevisjonens kritikk av enkelte av selskapene og støtter den kritikken som har kommet fram. Jeg viser også til saksordførerens innlegg. Manglende oppfølging skaper betydelig risiko for at staten taper store verdier, og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Jeg skal ikke gå inn på de enkelte selskapene eller foretakene. Helseforetakene ble behandlet i forrige sak, og saksordføreren har gått gjennom de ulike sakene som har blitt påtalt av Riksrevisjonen. Men jeg drister meg til å si at det imidlertid kan anføres at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt foretaksmodellen egentlig er egnet for å sikre den nødvendige kontroll med og styring av forvaltningen av store statlige midler til vårt helsevesen. Det går an å ha statlig eierskap uten å ha en foretaksmodell. Men det er altså en debatt som ikke hører hjemme her i dag.

Når det gjelder utøvelsen av statens eierskapspolitikk, er det i eierskapsmeldingen lagt vekt på å vurdere styrenes arbeid på en god og systematisk måte. Styret skal se til at selskapets virksomhet er gjenstand for betryggende kontroll, og at selskapet forvaltes i samsvar med de rammer og forventninger som eier har gitt. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan departementene følger opp styrene i statlige selskap, og om de fungerer tilfredsstillende.

I kontroll med forvaltningen av statlige selskap for 2008 har Riksrevisjonen funnet svakheter ved måloppnåelsen i flere sektorer, som vi har hørt, bl.a. i de regionale helseforetakene, og komiteen støtter stort sett den kritikken som har kommet fram.

Anders Anundsen (FrP) [14:07:57]: (komiteens leder): Det er ikke nødvendig å forlenge denne debatten særlig mye lenger fordi saksordføreren og representanten Nybakk på en god måte har – hver til sitt – gjort rede for det som er komiteens standpunkt. Jeg har lyst til å takke saksordføreren for å ha samlet komiteen om ganske kritiske merknader til støtte for Riksrevisjonens rapport.

Jeg vil også nevne at dette er en god oppfølging fra Riksrevisjonens side på forventningene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om å aktualisere selskapskontrollen. Det er altså 124 virksomheter som er innenfor denne revisjonsrunden. Hovedfunnet er at det i utgangspunktet stort sett er bra, men at det er noen kritiske merknader. Blant de hovedpoengene som en der finner, er mangel på enhetlig eierstyring og spørsmålet om hvorvidt Stortinget er tilstrekkelig informert om en del av disse selskapenes virksomhet og om departementets eierutøvelse.

Det er slik – som også foregående taler sa – at manglende oppfølging og styring fører til betydelig risiko for store tap for staten og manglende ivaretakelse av viktige samfunnsoppgaver. Som også foregående taler sa, er ikke foretaksmodellen oppe til diskusjon i denne saken, så jeg skal ikke kommentere den noe videre enn det som ble gjort i forrige sak. Men det er verdt å merke seg at det ikke er noe i denne revisjonen som tyder på at oppgaver generelt blir løst dårligere gjennom å bruke en annen form for forvaltning enn den ordinære offentlige forvaltningen som er direkte underlagt departementet.

Jeg vil også vise til at komiteen er enstemmig i alle merknader i denne saken, også i de kritiske merknadene, og det ligger klare føringer og forventninger fra komiteen på enkelte områder. Jeg legger til grunn at departementene som omfattes av den kritikken som kommer fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, merker seg den og gjennomfører de tiltak som er nødvendig for å forbedre dette. Således har vi også en forventning til at Riksrevisjonen også i neste revisjonsrunde kommer tilbake til oppfølgingen fra departementenes side i forhold til den kritikken som er fremmet.

Heidi Greni (Sp) [14:10:30]: Departementene mottar begrenset informasjon om hvordan styrene fungerer og utfører sitt arbeid, heter det i Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av statlige selskaper. Dette er betenkelig. Derfor er det også på sin plass at komiteen i sin innstilling ber Regjeringen om å rapportere tilbake til Stortinget med en systematisk evaluering av styrearbeidet i våre statlige selskaper. Som riksrevisjonsrapporten avdekker, utgjør manglende oppfølging en risiko ved at staten taper store verdier, og ved at viktige samfunnsoppgaver ikke utføres på en skikkelig måte.

Vi setter pris på at Nærings- og handelsdepartementet i sin uttalelse beskriver konkrete tiltak som kan forbedre denne oppfølgingen av styring i statlige selskaper. Våre departementer skal som hovedregel drive en overordnet styring, ikke en detaljstyring av selskapene. Men som rapporten også sier: Departementene har et ansvar for at de forventningene som ligger i bunn, blir innfridd.

Problemstillinger knyttet til statlig eierskap må alltid ledsages av spørsmål om hvorfor og hvordan. Hvorfor trenger vi i et gitt selskap fortsatt statlig eierskap, og hvordan skal det utføres? Senterpartiet har et pragmatisk syn på hva staten skal eie av bedrifter. Formålet for statlig eierskap kan være ulik, avhengig av hvilket selskap det gjelder. Det er mange formål som legitimerer statlig heleide eller delvis eide foretak. Infrastrukturselskaper er eksempler på foretak som etter Senterpartiets syn oppfyller formålet for statlig eierskap, f.eks. Avinor, Telenor, Statkraft og Posten.

Da næringsminister Trond Giske nylig uttalte til Dagens Næringsliv at man vil vurdere nedsalg i enkeltselskaper og å redusere det totale nivået på statlig eierskap, er ikke det etter Senterpartiets syn nødvendigvis noe negativt. Det er viktig at vi i de selskapene der staten er inne på eiersiden, stiller klare forventninger til selskapene og følger opp styrenes arbeid på en skikkelig måte. Kanskje vil vi få færre selskaper, totalt sett, der staten er inne på eiersiden. Men der staten ser seg tjent med å være inne som eier, bør oppfølgingen fra departementene til gjengjeld bli tettere enn det den er i dag.

Staten som eier skal etter Senterpartiets syn ikke opptre slik at det av andre oppfattes slik at selskaper der staten er inne på eiersiden, framstår som lønnsledende. Jeg vil understreke at når jeg her snakker om lønn, så inngår den samlede avlønningen gjennom lønn, eventuelle bonuser og andre goder som foretakene har å tilby sine ansatte. Vi som politikere må etter Senterpartiets syn i større grad tørre å stille spørsmål ved om alle de frynsegodene som tilbys ansatte i enkelte foretak, virkelig er nødvendige for å drive foretakets virksomhet og for å beholde dyktige og engasjerte ansatte, og hvilken relevans disse godene har for foretakets virksomhet.

Vi ser stadig eksempler på at styrene i foretak som staten er eier i, gir høye lønnsøkninger til ledelsen. Jeg vil vise til f.eks. innenfor helseforetakene, der det nå er stadig flere som tjener mer enn statsministeren. Det kan være grunner til det, men Senterpartiet mener at den svekkede direkte folkevalgte kontrollen over våre sykehus er en viktig grunn til at dette over tid har utviklet seg slik. På den annen side er det heller ikke lenger uvanlig å registrere at tidligere folkevalgte – i kraft av å være styremedlemmer i foretakene – forsvarer slike høye lønninger til ledende ansatte. Senterpartiet vil påpeke at det er en uheldig utvikling at stadig flere ledende ansatte tjener mer enn statsministeren.

I Riksrevisjonens rapport kommer det kritikk mot både de regionale helseforetakene, Posten, NRK, SIVA og Avinor. Disse er spesielt omtalt i merknadene fra en samlet komité. Tilbakemeldingen fra et samlet storting blir derfor at departementene må sørge for bedre informasjon om hvordan styrene fungerer og utfører sitt arbeid, slik at fellesskapets verdier forvaltes på en god måte.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:15:42]: Eg meiner Riksrevisjonen gjer ein særs viktig jobb med å ettergå korleis staten forvaltar eigarskapen i selskapa sine. Eg kan seia at vi har merka oss saksordførar Foss si oppfordring, dei to statsrådane som er til stades i salen. Så vi skal ta dei tilbakemeldingane tilbake til rette vedkomande i forhold til oppfølging.

Riksrevisjonen meiner at det på fleire område i dei statlege selskapa kan vera behov for forbetringar. Lat meg gje nokre kommentarar til dei funna som Riksrevisjonen har gjort, både når det gjeld Avinor og Posten. Avinor får ein eigen merknad på grunn av høg kostnadsvekst og manglande effektivisering. Eg deler langt på veg Riksrevisjonen sine konklusjonar. Det er behov for kostnadseffektivisering, det er òg noko som er understreka i dei to siste eigarmeldingane for selskapet. Det går heilt klart fram at Avinor skal effektivisera drifta. Eg vil likevel peika på at dei avkastningskrava som er stilte, og som Riksrevisjonen viser til, ikkje tek omsyn til at Avinor må investera i meir enn 40 lufthamner som ikkje er bedriftsøkonomisk lønsame. Det er lufthamner som er særs viktige for kommunikasjonen i distrikta, og som fortel at Avinor tek vare på ei særs viktig samfunnsoppgåve. Departementet har sett i verk ei utgreiing, der målet er å samanlikna effektiviteten i Avinor og hos andre leverandørar. Vi skal òg sjå på om det er mogleg å utarbeida eit meir realistisk avkastningsmål for Avinor.

Det er reist spørsmål om underdekning av flygeleiarar. Eit eige program, «Take-off 05», vart stansa. I dette omstillingsprogrammet, «Take-off 05», vart det stopp i tre nye kull med flygeleiaraspirantar i åra 2003–2004 – noko som innebar eit bortfall på mellom 45 og 60 flygeleiarar. Det var òg 20 flygeleiarar som valde å forlata Avinor i samband med dette programmet. Avinor arbeider no særs målretta med å få på plass nok flygeleiarar så raskt som mogleg. Dei forventar å ha full dekning av flygeleiarar i 2014. Det er òg ei sak som vi følgjer veldig nøye. Likeins er det med miljøarbeidet. Delar av det som der er påpekt, kjem av at vi faktisk ikkje har fått det nødvendige løyvet lokalt i fylka. Det er òg noko som departementet skal følgja opp.

Så til Posten. Eg har merka meg at komiteen meiner at Posten si lønsemdsutvikling i dei oppkjøpte verksemdene må følgjast betre opp. Det har vorte gjort i den seinaste tida – løpande vurdering av den økonomiske situasjonen i selskapet. 2008–2009 har vore krevjande år, både for Posten og for eigar. Resultatet for 2009 er betre enn venta. Men her følgjer vi altså nøye med, for vi er opptekne av at hovudoppgåva for Posten framleis er å tilby leveringspliktige posttenester av god kvalitet og rimelig pris til befolkninga i heile landet. Så er Posten omdanna til aksjeselskap for å ha moglegheit til å utnytta dei områda som kunne vera for eit selskap som skal driva økonomisk godt i ein veksande marknad – samstundes som dei framleis skal gje gode og rimelege posttenester til den norske befolkninga. Eg ser fram til å leggja til rette for ei stortingsmelding der vi kan drøfta Posten sitt engasjement endå nøyare.

Så har eg ei lita melding frå kommunal- og regionalministeren som gjeld SIVA. SIVA er komplisert å evaluera. Det som Riksrevisjonen påpeikar òg der, er noko som ho tek med seg i det vidare arbeidet, og likeins fell ei viktig oppfølging på nærings- og handelsministeren.

Heilt til slutt ei oppfølgingssak som gjeld NSB. Eg kan berre melda til Stortinget at det òg er ei sak som vi følgjer veldig nøye frå Samferdselsdepartementet si side.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:21:20]: Jeg er enig med de representantene, og kanskje spesielt saksordføreren, som tok til orde for dette med eierstyring og oppfølging av selskapene, at det er en viktig sak. Jeg har bare lyst til å si at når det gjelder oppfølgingen av de regionale helseforetakene, opplever i alle fall jeg at de har en veldig tett oppfølging fra departementets side. Den eieroppfølgingen er tett. Når det gjelder evaluering av styrene, har den vært lagt opp mer til en egenevaluering. Men dette er noe som vi vil ha på agendaen i 2010 for å sikre oss en god nok evaluering av styrene og oppfølging. Oppfølgingen er, som sagt, jevnlig og god. Jeg tror vi ellers ikke hadde vært i den situasjonen vi nå er kommet i, hvor det tross alt for 2009 ser ut til at helseforetakene går i balanse.

Jeg hører at man stiller spørsmål ved helseforetaksmodellen, og det kan man absolutt gjøre. Det er absolutt viktig å diskutere styringsform, men samtidig vil jeg jo si at slik som det har vært praktisert, slik som det har vært fulgt opp i de siste årene med en stadig tettere oppfølging av styrene, av ledelsen i de regionale helseforetakene, har vi lyktes bedre med økonomistyringen. På en eller annen måte må vi finne en god styring av en sektor som dreier seg om 100 milliarder kr og 100 000 ansatte i spesialisthelsetjenesten. Jeg har også lyst til å understreke at for å møte fremtidens helseutfordringer, kravet til spesialisering og kravet til å møte store diagnosegrupper mener jeg at helseforetaksmodellen – selvfølgelig med fortsatt god oppfølging – kan være en god modell.

Så vil jeg si at noen resultater, som vi kanskje ikke snakker så mye om eller kanskje ikke husker så veldig på, er blitt veldig mye bedre, og det dreier seg om ventetider. Selv om vi er opptatt av hele tiden å få ventetidene ned og er bekymret når det ikke går i rett retning, er det noe vi har stort fokus på, men ventetidene i pasientbehandling er betydelig forbedret, og effektiviteten i pasientbehandlingen er gått opp. Det har jeg lyst til å understreke.

Så til noe som har vært tatt opp av Riksrevisjonen, som dreier seg om prioriteringsforskriften. Den har vært praktisert forskjellig i de regionale helseforetakene, og det har medført ulik ventetid for behandling av samme sykdom i ulike regioner. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet veiledere for rettighetstildeling og frist for når helsehjelp skal igangsettes, og i oppdragsdokumentet for 2010 har jeg understreket at prioriteringsveilederne skal legges til grunn for å sikre enhetlig vurdering av rett til nødvendig helsehjelp.

Det er en annen sak som også er viktig, som Riksrevisjonen har tatt opp, og det er dette som går på koding. Det å ha mest mulig korrekte medisinske registre er viktig. Det er viktig av økonomiske grunner, men det er også viktig for å vite hvilken type pasienter vi behandler, og hva vil være behovet for fremtiden. Det jobber vi videre med, og det tar vi på største alvor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.