Henning Skumsvoll (FrP) [18:55:17]: NVEs forslag til «Forskrift om krav til kompetanse mv hos anleggs- og områdekonsesjonærer», kompetanseforskriften, ble framlagt 18. september 2008. Olje- og energidepartementet tar den videre behandlingen av forskriften.

Energiloven hjemler konsesjoner til å bygge og drive anlegg. Dette tolkes av NVE og Olje- og energidepartementet slik at bare den som har konsesjon, selv skal stå for driften av det aktuelle anlegget.

Hovedinnholdet i forslaget er krav til egen kompetanse, krav ved bortsetting av tjenester, sikring av kompetanse hos ekstern tjenesteleverandør og krav til konsesjonær om å kunne dokumentere egen kompetanse og om å gi informasjon til myndighetene ved vesentlige endringer.

Hva er så årsakene til at NVE og Olje- og energidepartementet nå finner det nødvendig å komme med kompetanseforskriften? Hovedårsaken er nok det som skjedde innenfor nettselskaper i 2007. Da omorganiserte en del store nettselskaper, deriblant Lyse og Hafslund, sine virksomheter. Ulike modeller ble benyttet, men et likhetstrekk var ønsket om å sette bort drifts- og vedlikeholdsoppgaver til andre selskaper. Dette falt nok særlig EL & IT Forbundet tungt for brystet. Her ville de nevnte nettselskaper effektivisere sin drift og øke tallene på bunnlinjen. Denne prosessen har annen industri vært nødt til å gjennomføre for å overleve. At nettselskapene, som i alt vesentlig er offentlig eiet, og som er monopolister, selv står for å effektivisere, viser seriøsiteten i denne bransjen.

Nettselskapene og resten av bransjen står foran store investeringer. Selskapene må fornye det gamle nettet og bygge nytt nett for å knytte til ny fornybar produksjon og nytt forbruk. De må sikre og fornye kompetanse og teknologi. Totalt skal det investeres 150–200 milliarder kr i kraftsektoren fram til 2020, hvorav om lag halvparten gjelder nettet.

Det er og blir et stort behov for økt bemanning. Rigide krav lik dem som blir stilt i NVEs forslag til forskrift, vil svekke grunnlaget for at energibransjen kan løse investeringsutfordringene. NVEs forskriftsforslag gjør at det blir enda mer krevende å skaffe nok personellressurser i Norge, og bransjen må da i større grad enn uten forskriften hente personell fra utlandet. Bransjen mener at selskapene må ha den nødvendige frihet og fleksibilitet for å kunne løse sine samfunnsoppgaver.

En eventuell regulering av nettselskaper i denne sammenheng bør heller skje ved at det stilles konkrete krav til kvaliteten på de tjenester som nettselskapene skal levere. Krav og eventuelle sanksjoner vil føre til at selskapene innretter seg på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det kan også stilles krav til hvilke områder konsesjonæren skal ha kompetanse på, uten derved å stille krav til størrelsen på egen bemanning og uten å stille krav til at en overveiende del av tjenestene skal produseres av egne ansatte.

En undersøkelse gjennomført i 2009 – et prosjekt gjennomført av Xrgia, der 42 selskaper som dekker 1,2 millioner kunder, har svart – viser at selskaper som bruker konkurranseutsetting, har bedre kvalitet enn de som ikke gjør det. En rigid bemanningsforskrift gir svekket beredskap og dårligere leveringskvalitet. Undersøkelsen viser at selskap med konkurranseutsetting har færre/kortere avbrudd og høyere effektivitetsscore. NVEs forskrift vil øke kostnadene uten at kvalitet/pålitelighet øker.

Forskriften vil hindre lokalt samarbeid mellom konsesjonærer, f.eks. samarbeid om driftssentralløsninger. Driftssentralen er viktig med tanke på gjenoppretting av feil. Flere steder samarbeider distribusjonsnettselskaper om driftssentralfunksjonen med et regionalt selskap med både kraftproduksjon og drift av nettanlegg. Hvis forskriftsforslaget blir vedtatt, vil en rekke selskaper måtte endre samarbeidet med tilhørende høyere kostnader uten at det blir noen bedre beredskap, eller de må få dispensasjon fra de foreslåtte kompetansekravene.

Forskriften vil bli spesielt krevende for små og mellomstore bedrifter. Disse er avhengige av samarbeid. Det blir svært vanskelig å bygge opp all kompetanse selv. Valg av bemanning og organisasjon er en avveining for hvert enkelt selskap. Det enkelte selskap er best skikket til å finne den løsningen som passer lokalt. Sterk beredskap krever med andre ord lokalt tilpassede løsninger. NVEs forskriftsforslag er et hinder for dette. Vi vil få en oppsplitting av store og kompetente fagmiljøer og entreprenørmiljøer, spesielt gjelder dette konsern som profesjonaliserer sin drift innenfor flere virksomhetsområder som nettproduksjon og fjernvarme.

Selskapet Infratek planlegger å etablere en nasjonal beredskapsstyrke. De kan da mobilisere en montørstyrke på 500–1 000 montører på kort tid. Dette er særlig viktig dersom større feil inntreffer. Dersom bemanningsforskriftene innføres og kompetansemiljøer splittes mellom nettselskaper og entreprenører, vil drivkraften bak og evnen til å etablere et slikt konsept kunne forsvinne på få år.

I Norge er det i dag 140 nettselskaper. En del selskaper er store, men det er mange mellomstore og små selskaper helt ned til selskaper med under 1 000 abonnenter.

Blir kompetanseforskriften vedtatt i den nåværende form, vil det klart gå ut over de små nettselskapene, og antallet vil reduseres. Forskriften vil pålegge det enkelte selskap å ha egenansatte til å dekke de fleste ansvarsområdene. Den skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte. Forskriften stiller krav til at nettselskapene har kompetanse til å utføre de fleste oppgaver. Små selskaper vil normalt ha behov for flere enn én ansatt med tilsvarende kompetanse innen hver funksjon, ifølge NVEs forslag.

Nettselskapene har meget sterke innvendinger mot forslaget til kompetanseforskrift. I uttalelser til forskriften framgår det klart at nettselskapene ønsker rammereguleringer, og at NVE skal stille klare krav til leveringskvalitet som i dag. Organisering og bemanning er noe som selskapene hele tiden arbeider med for å effektivisere sin drift. Kommer kompetanseforskriften, opphører allerede igangsatt effektivisering og oppgaveutsetting. Bransjen hevder at antall nettselskaper blir sterkt redusert.

Det er forbausende at Senterpartiet, som ønsker å hegne om Distrikts-Norge, kan gå i bresjen for å innføre den nye kompetanseforskriften. Det fins mange eksempler på gode samarbeidsformer mellom små nettselskaper som må opphøre med denne nye forskriften.

Sunnhordland Kraftlags driftssentral er utstyrt for å kunne overvåke og betjene deler av nettet til ni lokale nettselskaper som SKLs regionalnett leverer til. Samarbeidet med SKL er av varierende omfang, og fungerer bra. Forskriften setter stopp for dette samarbeidet.

Gode samarbeidsformer fins også i dag innenfor Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Bodø Energi Nett og Fredrikstad Energi. En ny forskrift vil bety at samarbeidet opphører, og det enkelte nettselskap må ansette eget fagpersonell. Resultatet blir økte utgifter og ofte vanskeligheter med å skaffe nødvendig personell. Kompetansen innen hvert område blir begrenset, og det faglige miljøet kan bli svakt.

Utenom Olje- og energidepartementet, NVE og EL & IT Forbundet, er det ingen som ønsker den nye forskriften velkommen. Det er vanskelig å se at forskriften har en annen funksjon enn at det blir arbeidsplasser i hovedsak for EL & IT Forbundets medlemmer over hele landet.

NVE sier i kommentarene at det ikke er gitt at effektiviteten øker med utsetting av tjenester, da det er vanskelig å få fram gode avtaler. Denne påstanden strider mot den generelle forståelsen av tjenesteutsetting, og er i tråd med Regjeringens motvilje mot utsetting og privatisering av tjenester.

Forkskriften gir NVE store kontrolloppgaver, uten at det betyr bedre og sikrere tilgang på strøm til konsumentene.

Den nye forskriften er et klart innspill i den debatten som den rød-grønne regjeringen har mot virksomhetsoverdragelse og privatisering. Forskriften vil gå ut over offentlig eide nettselskaper, da særlig i distriktene. Derfor håper jeg at statsråden beslutter at denne forskriften ikke blir fremmet. Før en endelig avgjørelse skal tas av statsråden, bør Stortinget behandle en så omfattende forskrift.

Statsråd Terje Riis-Johansen [19:04:46]: Regjeringa er opptatt av rammevilkårene for norske nettselskaper. Som forvalter og eier av en av landets viktigste infrastrukturer gjør denne bransjen en svært viktig jobb, og de gjør den bra. Samtidig er det viktig å huske på at nettvirksomheten i Norge drives som monopoler innenfor hvert forsyningsområde. For å unngå at enkelte nettselskaper utnytter sin monopolstilling er det viktig at myndighetene har kontroll med den virksomheten som selskapene driver. Nettselskapene er derfor regulert av myndigheten gjennom bl.a. energiloven, forskrifter og konsesjoner.

Krav til bemanning og kompetanse er ikke et nytt element i reguleringa av nettselskapene. Energiloven har helt siden den ble vedtatt for snart 20 år siden, krevd konsesjon for å bygge og drive elektriske anlegg. Av forarbeidene framgår det at bakgrunnen for konsesjonsplikt bl.a. er det offentliges behov for å føre kontroll med drift av slike anlegg når det gjelder ansvarsforhold og vedlikehold.

Konsesjonen med vilkår må derfor pålegges den reelle driveren av anlegget. Det må stilles krav om nødvendig kompetanse og bemanning til å drive et nettselskap på forsvarlig vis. Det sentrale spørsmålet i den pågående diskusjonen om kompetanseforskriften er i hvor stor grad den som innehar konsesjonen, kan sette bort driftsoppgaver og fortsatt anses som den reelle driveren av anlegget. Det må foretas en konkret vurdering av de enkelte endringene i organiseringen av nettselskapet for å kunne fastslå om bestemmelsene er overholdt. Sentrale momenter ved vurderinga er hvor mange og hvilke oppgaver som settes bort.

Jeg registrerer at kompetanseforskriften har stor interesse i bransjen, det er forståelig nok.

NVEs forskriftsutkast ble sendt på høring av departementet uten at det ble gjort noen endringer først i utkastet. Det ble presisert at departementet ikke hadde tatt stilling til forskriftsutkastet slik det var utformet av NVE.

Som flere av høringsinstansene har påpekt, står bransjen overfor flere store utfordringer i tida som kommer, spesielt med tanke på investeringer. Kompetanseforskriften er ikke ment å skulle stikke kjepper i hjulene for en effektiv og hensiktsmessig organisering av nettselskapene. Uansett hvordan forskriften blir utformet, vil det fremdeles bli åpnet for utstrakt adgang til kjøp av tjenester fra tredjepart.

Departementet har nå gått grundig gjennom alle høringsuttalelsene, og tar sikte på at forskriften skal bli vedtatt i løpet av våren.

Den mest omdiskuterte forskriftsbestemmelsen er kravet til egenbemanning innen feilretting og praktisk vedlikehold i det enkelte nettselskap. Jeg legger til grunn at forskriften skal skape balanse mellom de motsetningene som har oppstått mellom bransjen og EL &IT Forbundet, og skal være til det beste for begge parter.

Hensynene til forsyningssikkerhet, beredskap og samfunnsøkonomisk effektivitet vil være avgjørende for hva forskriften skal inneholde. Jeg skal sørge for at forskriften ivaretar disse hensynene godt, samtidig som den sørger for at konsesjonærene skal være de reelle og oppegående driverne av anleggene.

Vi skal huske på at nettselskapene er monopolister som forvalter kritisk infrastruktur. Stortinget behandlet både i 2001 og 2006 rammene for bemanning hos konsesjonærer innenfor kraftdistribusjon. I begge omgangene ble det presisert at det ikke var tilstrekkelig at konsesjonæren bare ivaretar et rent formelt og økonomisk ansvar for virksomheten.

Gjennom vedtakelsen av energiloven og endringene etterpå har Stortinget gitt departementet fullmakt til å utforme forskrifter om konsesjonærenes bemanning og kompetanse. På dette grunnlaget foretar departementet nå sluttbehandlinga av nettopp kompetanseforskriften. De som vil bli berørt av dette arbeidet, venter på departementets avgjørelse i denne forskriftssaken.

Framlegg for Stortinget nå kan jeg ikke se at det er grunnlag for, basert på de diskusjonene og beslutningene som er tatt i Stortinget tidligere.

Henning Skumsvoll (FrP) [19:09:19]: Jeg takker statsråden for innlegget.

Det kom egentlig ikke veldig mye nytt fram. Tankene bak forskriften er selvfølgelig gode. Det som bransjen og også vi politikere er engstelige for, er at det blir for mye kontroll av små selskaper. Der synes jeg Senterpartiet kanskje burde gå i front og hegne om disse små selskapene som kommer til å få store problemer, for å skaffe personell til mange distriktsområder er vanskelig. Å få til en dublering av personellet, to for hvert ansvarsområde, er veldig vanskelig.

Jeg tror at hvis forskriften blir introdusert og gjennomført på den måten som ligger i forslaget, vil man oppnå drastiske forandringer i strukturen for nettselskapene. Det blir færre nettselskap, noe som for så vidt Fremskrittspartiet tidligere har sagt vil være en fordel, men jeg tror ikke det er en fordel for kommunene. Det er stort sett det offentlige, kommuner og fylkeskommuner, som eier nettselskapene. Derfor er også motstanden fra bransjen mot å innføre den svært sterk, både fra de store aktørene, som har reorganisert og bygd opp store egne selskaper for å ta seg av feilsøking, for å ta seg av linjebygging, osv., og også fra de små aktørene som har inngått samarbeidsavtaler.

Jeg nevnte at på Vestlandet var det ni små selskaper som hadde fått driftssentralstøtte fra et større selskap. Dette er viktig for at en skal beholde arbeidsplassene, og for at de små enhetene skal kunne virke etter hensikten.

Derfor håper jeg at statsråden, når han nå skal legge siste hånd på forskriften, tar hensyn til at man har veldig mange små selskaper rundt om i landet som det er viktig å beholde.

Til slutt vil jeg bare takke statsråden for at forskriften kommer nå. Det er greit å få den gjennomført hvis man først skal ha den.

Statsråd Terje Riis-Johansen [19:12:05]: Jeg ble litt usikker på hvor den reelle bekymringa til Fremskrittspartiet nå lå for at det skulle bli færre nettselskaper, hvilket jeg har oppfattet at partiet faktisk var og er for, men akkurat det budskapet skal partiet sjøl få formidle.

Representanten Skumsvoll er opptatt av at det ikke var mye nytt i det jeg sa i mitt innlegg. Det er helt riktig. Det kan ha noe å gjøre med at vi hadde en tilsvarende diskusjon før valget i denne salen. Slik sett er vel saken, for å si det forsiktig, relativt godt debattert i salen. Mine vurderinger rundt dette er ikke veldig annerledes nå enn de var sist vi diskuterte det.

Så kan jeg berolige representanten Skumsvoll når det gjelder bekymringa for at det skulle bli for mye kontroll. Hele poenget her er å sørge for at det blir tilstrekkelig kontroll. Jeg har ingen ambisjon om at vi skal ha en forskrift på dette området som gjør ting unødvendig vanskelig, bidrar til unødvendig og rigid organisering, uhensiktsmessig organisering og unødvendig ressursbruk. Det er her snakk om, som jeg sa i innlegget mitt, å finne en balanse mellom krav til at det finnes en juridisk enhet som har et ansvar, og som også har en organisasjon som har et tilstrekkelig omfang til at den er i stand til å håndtere de mest kritiske situasjoner, og samtidig tilstrekkelig fleksibilitet til at selskapene også kan foreta fornuftige disponeringer ut fra mer økonomiske motiver og en tenkning rundt drift. Den skal være effektiv i forhold til nettet, slik at kostnadene til forbrukeren blir lavest mulig.

Jeg tror det var hovedsaken i det representanten Skumsvoll tok opp i sitt andre innlegg.

Torstein Rudihagen (A) [19:14:21]: Ein diskusjon om kva for spesifikke kompetansekrav vi skal stille til eigarar av energiinstallasjonane våre, viser etter mitt syn endå ein gong høgresidas einsidige ideologiske tru på outsourcing, på privatisering og anbodskonkurranse. Men er det alltid svaret for å få ei effektiv og rasjonell drift? Er det svaret for å skape tryggleik for eit godt tilbod?

Vi har nokre grunnleggjande og svært viktige fellesgode i samfunnet vårt. Det er basale gode som helsestell, skule, utdanning, politi og forsvar og grunnleggjande infrastruktur som f.eks. transport og vår felles energiforsyning, alt eksempel på fellesgode som er vitale for samfunnet vårt. Eg vågar den påstanden at det ikkje støtt er slik at desse tenestene blir billigare og betre av at alt, eller det meste, skal ut på anbod. Ein burde lære litt av dei erfaringane som ein fekk dei siste åra i Bondevik-regjeringa sin periode, da regjeringa, med stortingsfleirtalet, påla Jernbaneverket å seie opp sine eigne tilsette fordi dei skulle kjøpe tenestene ute i marknaden, ein marknad som ikkje fanst. Dette slit ein med den dag i dag, for dei mista veldig mykje kompetanse, ein kompetanse som dei ikkje har greidd å hente inn att.

Det same skjedde med Statens vegvesen. Dei blei pålagde å skilje frå Mesta, som da var deira produksjons- og vedlikehaldsavdeling. Det blei skilt ut som eit eige entreprenørselskap og lagt under Næringsdepartementet. Påstanden var at ved å kjøpe dei tenestene ute i den opne marknaden skulle ein spare mange hundre millionar som skulle kome vegvedlikehaldet til gode. Attendemeldingane frå det ganske land var det stikk motsette. Vegvedlikehaldet gjekk dramatisk ned, og ein brukte enorme ressursar på å få til anbodssystem, og ikkje minst eit kontrollapparat, for å sørgje for at entreprenørane følgde opp funksjonskontraktane sine.

Eg meiner at det er ein sterk samanheng mellom det å inneha ansvaret for den daglege drifta og det faktisk å drifte det ein har ansvaret for. Dersom ein set drifta ut, gir ein òg samtidig frå seg ein god del av den kunnskapen og kompetansen som ein er avhengig av i eigen organisasjon. På denne måten gjer ein seg sårbar, og ein er prisgitt andre og dei tenestene dei kan tilby til kvar tid – nettopp dei erfaringane som ein altså hausta frå Jernbaneverket og frå Statens vegvesen. Innkjøpskompetansen forvitrar òg.

Dette reiser ei rekkje nye utfordringar og spørsmålsstillingar. Dersom driftaren leverer ei dårleg drift, har ein da kompetanse til sjølv å kunne vurdere kvaliteten på det ein kjøper? Dersom driftaren går konkurs eller på annan måte sluttar å eksistere, er ein heilt avhengig av andre for å kunne drifte den tenesta ein faktisk er avhengig av å drifte. Dette er eksempel på konkrete hendingar som kan inntreffe ved å setje drifta av ei teneste ut til andre. Ein gjer seg sjølv veldig sårbar.

Forsyning av energi er for viktig til å bli gjenstand for kortsiktige økonomiske spekulasjonar. Av den grunnen meiner eg at drifta av energiinstallasjonane så langt det er hensiktsmessig òg skal vere eigars ansvar. Det må, som statsråden òg var innom, sjølvsagt vere ein fornuftig balanse knytte opp mot dette. Men hovudprinsippet om at eigar òg skal drifte er eit prinsipp som eg trur Arbeidarpartiet i alle fall vil verne om òg i framtida.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:18:29]: Forrige innlegg avslørte vel egentlig hva dette handler om fra Regjeringens side. Det er gammeldags, blodrød, dogmatisk sosialisme der en faktisk skal inn og styre alt, fordi en er livredd for noen som helst form for praktisk, pragmatisk tenkning og gjerne at noen utenom nettselskap kan tjene penger ved å tilby tjenester og drive ting rasjonelt. Det vi skal huske på i denne situasjonen, der man får inntrykk av at det er grådige kapitalister fra USA som sitter og styrer i denne bransjen, er at det faktisk stort sett er kommunalt eide selskaper det handler om. Her ser man altså at Arbeiderpartiet uttrykker en utdypet mistillit til at lokalpolitikere klarer å velge styre til sine lokale nettselskap for å drive dette på en rasjonell måte. Det får være Arbeiderpartiets problem, men det er greit at de får synliggjort hvorfor Regjeringen faktisk kommer med dette.

Statsråden viser til at jo da, vi har debattert dette før, Fremskrittspartiet reiste denne debatten også i forrige periode. Så har tiden gått, og til tross for at tiden har gått, er nettselskapene like klare i sin vurdering av saken i dag som de var da. Dette er en overstyring, en byråkratisk overstyring av nettselskapenes mulighet til å drive rasjonelt og effektivt. Det er ikke med å gjøre det billigere for forbrukerne. Det er ikke med å gjøre at ressursene i markedet kan brukes bedre. Spesielt med tanke på at i bladet Energi utgave 12 for 2009 varsles det en montørmangel i bransjen, skal altså Regjeringen gå hen med en forskrift som gjør at du må ansette flere folk til å gjøre den jobben som færre folk har gjort til i dag. Det er meningsløs ressursbruk. Det er derfor mange til slutt reagerer nettopp på måten det offentlige driver på.

En kan ha så mye intensjoner man vil om ikke å ha for mye kontroll, men hvor mange er det som i en bedrift har som motto at en skal kontrollere for mye? Det er jo ingen som sier det. Alle sier at vi skal gjøre det akkurat passe. Men det som en ofte opplever, er at den intensjonen som statsråden her har, vil ende opp i for mye kontroll. Riktignok sier konsesjonsregler og sånne ting at en skal føre kontroll med virksomheten, og så mener en at det å føre kontroll med virksomheten vil si at du kan gå inn og definere hvor mange ansatte du skal ha av ulik art. Da sier jeg: Alt med måte når det gjelder å føre kontroll. Det er ikke sånn som statsråden sier, at det har vært stor interesse i bransjen for det som skjer. Det har vært stor motstand i bransjen mot det som skjer.

Det kan godt hende at statsråden ikke har som mål å stikke kjepper i hjulene. Men i all praksis er det det som vil skje ved at en går inn og overstyrer selskapene på denne måten. Det er altså verdt å merke seg at både store og små nettselskap nå sitter og beregner hvor mange flere ansatte de må ha for å møte kravene fra Regjeringen, ikke fordi de får mer arbeid som skal utføres, men fordi de skal innfri krav i forskrifter som kommer fra Regjeringen. Det er ikke fornuftig ressursbruk, etter mitt skjønn.

Kriteriene som nettselskapene vurderes på, må være om de holder den kvaliteten i nettet som de er pålagt, ikke hvor mange folk de har ansatt til å gjøre det. Energi- og miljøkomiteen har vært og besøkt Hafslund, så dette som jeg sier nå, er ikke en hemmelighet for Fremskrittspartiet. Men Hafslund var veldig godt fornøyd med å kunne ha en fleksibilitet og ha en viss stab som gjorde dag til dag-arbeidet, men også en fleksibilitet i systemet til å kunne leie inn fra andre aktører når det var krisesituasjoner, og på tilsvarende måte kunne leie ut når andre hadde krisesituasjoner. Hvis en hele veien skal ha en stab som blir større når en driver egen virksomhet, forsvinner fleksibiliteten med tanke på effektivt å bruke de ressursene som finnes – med referanse til den artikkelen jeg viste til om at det faktisk kommer til å bli en montørmangel.

En kan nesten begynne å mistenke statsråden for – og det blir et svar på det han spurte om med hensyn til hva Fremskrittspartiet mener om antallet nettselskap – å ha en strategi om å gjøre det mindre lønnsomt å drive med nettselskap for å få en rasjonalisering. Senterpartiet kan ikke gjøre det åpent og ærlig, for de skal på papiret være distriktenes beste venn. Men når vi ser på den bemanningsforskriften som kommer nå, og hva det vil bety for økonomien til spesielt de små nettselskapene, og en kobler opp det som en også ser med hensyn til Statkraft, som i en del regioner har gått aktivt ut og prøvd å kjøpe opp små nettselskaper for å rasjonalisere, er ikke det tilfeldig, tror jeg. Begge deler skjer på områder som staten – og dermed Regjeringen – styrer fullt ut.

Jeg synes det er helt fair å prøve å få færre nettselskaper i Norge. Det er fortsatt Fremskrittspartiets politikk, for det er forbrukernes interesser vi skal ha i førersetet, ikke den enkelte direktørs. Da synes jeg også Regjeringen skal være åpen og ærlig på hva den ønsker i nettpolitikken, og ikke si én ting, men føre en politikk som i praksis fører til det motsatte.

Bjørn Lødemel (H) [19:24:24]: Det nye forslaget til kompetanseforskrift som NVE har sendt på høyring, stiller nye og svært omfattande krav til kompetanse i kraftbransjen.

Kompetanseforskrifta kan umogleg vere føreslegen ut frå energifaglege kriterium. Det er meir truleg at det er på grunn av at fagbevegelsen skal ha tilbakebetalt for den støtta dei gav til dei raud-grøne partia i valkampen. Ho er etter mitt syn langt på veg eit bestillingsverk frå LO.

Det er lett å forstå at kraftbransjen reagerer sterkt på så strenge og rigide krav, som det langt på veg vil vere heilt urealistisk å gjennomføre i praksis.

Det er stort behov for nye investeringar i straumnettet både innanlands og i sambandet med utlandet. Denne vinteren har òg vist oss at oppgradering av eksisterande linjenett set store krav til kompetanse. Variasjonar i nettkapasiteten reduserer òg forsyningstryggleiken og fører til uakseptable og ulike prisar på straum i landet. Dette er derfor òg ein god grunn til å nytte den kompetansen som er i kraftselskapa i dag, på ein god og effektiv måte.

Forslaget legg opp til ein standard modell som kraftselskapa skal nytte for å løyse sine utfordringar. Det seier seg sjølv at det er svært ulike utfordringar i nettselskapa, og det vil vere svært meiningslaust å påleggje kraftselskapa ei slik tvangstrøye.

Val av bemanning og organisering er ein viktig del av eit selskap sin strategi for å produsere gode og effektive tenester. Det er store utfordringar når det gjeld både utbygging og modernisering i kraftbransjen, og det seier seg sjølv at standard framgangsmåtar over heile landet er både gamaldags og forelda tankegods. Det undrar meg svært at NVE kan leggje fram slike utkast til forskrifter.

Kraftbransjen står framfor betydelege utfordringar når det gjeld rekruttering i åra som kjem. Gjennomsnittsalderen i kraftbransjen er høg. Veksten i seniorar er tre gonger så høg i kraftbransjen som i privat sektor samla sett. Det gjer at det er eit svært stort behov for nye tilsette i nettselskapa framover. Då må vi sørgje for at vi kan utnytte den kompetansen som allereie er i bransjen, på ein best mogleg måte, og ikkje innføre nye ordningar som forverrar den vanskelege situasjonen.

Det er svært urovekkjande å sjå at den nye forskrifta kan føre til oppsplitting av gode fagmiljø, og at ho kan øydeleggje gode og velfungerande samarbeid mellom ulike aktørar i kraftbransjen. Det er òg urovekkjande å sjå at den nye forskrifta vil føre til betydeleg større kostnader utan at det blir betre beredskap, leveringskvalitet eller leveringssikkerheit.

I eit brev til Olje- og energidepartementet frå Energi Norge blir det vist til fleire lokale eksempel på negative konsekvensar dersom forslaget til forskrift blir gjennomført. Og som interpellanten viste til: Nord-Trøndelag Energi må reversere effektiviseringstiltak som allereie er gjennomførde i konsernet, og det vil gå ut over viktige oppgåver som tilstandskontroll, vedlikehald og feilretting.

Sunnhordland Kraftselskap sin driftssentral er utstyrt for å kunne overvake og betene delar av nettet for ni lokale nettselskap. Dette samarbeidet vil ikkje kunne halde fram dersom den nye forskrifta blir gjord gjeldande.

Òg i mitt eige heimfylke kan den nye forskrifta få negative konsekvensar. Sogn og Fjordane Energi er bemanna for å ha ei effektiv og rasjonell drift, og må ha ein stor utnyttingsgrad av kompetansen i selskapet. Det betyr at det ved enkelte høve er behov for å leige inn spesialkompetanse. Dersom den nye forskrifta blir gjeldande, vil dette føre til dyrare drift for selskapet, og det igjen betyr auka nettleige og høgare straumpris for kundane.

Høgre vil oppfordre statsråden til å sende forslaget til ny kompetanseforskrift på den politiske skraphaugen der ho høyrer heime, og i staden finne gode, pragmatiske løysingar på korleis vi kan utnytte ressursane og kompetansen til å møte dei utfordringane framtidas energiforsyning stiller oss overfor.

I staden for å stille detaljerte krav til bemanning og organisering av nettselskapa bør reguleringa skje ved at det blir stilt konkrete krav til kvaliteten på dei tenestene som nettselskapa skal levere. Beredskap er ein viktig del av desse tenestene.

Myndigheitene bør ta vare på myndigheitsoppgåver ved å stille krav og føre tilsyn, i tråd med slik ein moderne offentleg sektor i 2010 bør fungere. Krav og eventuelle sanksjonar vil medføre at selskapet innrettar seg på ein hensiktsmessig måte. Det kan òg stillast krav til på kva område konsesjonæren skal ha kompetanse, utan dermed å stille krav til storleiken på eiga bemanning og utan å stille krav til at tenestene skal produserast med eigne tilsette.

Snorre Serigstad Valen (SV) [19:29:25]: Det å konkurranseutsette drifts- og vedlikeholdsoppgaver av samfunnskritisk infrastruktur er ikke på noen måte en ny debatt. Det er heller ikke noe vi bør ta lett på. Selv om argumentasjonen fra enkelte er pakket inn i begreper som «variasjon» og «fleksibilitet» – jeg hører til og med at distriktsargumenter bringes på banen her – er det lite som skiller prinsippene i denne saken fra andre saker der høyresiden ønsker frislipp, konkurranse og mindre offentlig styring.

Vi bor i et langstrakt land. Derfor koster transport av materiell og mannskaper mye når kritiske oppgaver skal utføres. Vi har mange eksempler fra ulike land og sektorer på hva som kan skje om man mangler den nødvendige egenbemanningen der den trengs, når den trengs. I distriktene i Norge er det en høyst reell problemstilling.

Som statsråden var inne på, er ikke reguleringer av infrastrukturen til for å plage nettselskapene. En kunne nesten få inntrykk av det når en lytter til enkelte på høyresiden. Reguleringene er til for å sikre at driften av nettet er trygg og at ressursene er der de trengs. Det som er bra for bunnlinjen i et selskap, er ikke nødvendigvis bra for fellesskapet. Om ikke også distriktene har god bemanning innen drift og vedlikehold av nett, kan det ramme befolkning, viktige offentlige funksjoner og næringsliv.

Det sier seg selv at med ansvar følger plikter, og omvendt. Det er ingenting som tilsier at det å gjøre drift og vedlikehold av nettet til en vare på et åpent marked, er bra for nettet. Tvert imot vil det by på en ny mulighet til å tjene penger og å spekulere i at det sannsynligvis ikke vil bli behov for stor bemanning flere steder på én gang.

Representanten Solvik-Olsen kaller Arbeiderpartiet for gammeldagse, dogmatiske sosialister. Da Solvik-Olsen sa det, begynte jeg å lure på hva representanten ville ha omtalt meg som, men det kan jeg bare undre på. Det som er gammeldags, er ideen om at outsourcing og konkurranseutsetting av samfunnets infrastruktur, er en bra ting. Det lukter 1980-tall, og ideen har svært få meritter å vise til, historisk. Representanten Rudihagen redegjorde godt for eksempel på dette. Den enkle og logiske idé, at de som har ansvaret for nettet, faktisk også skal drifte det, faller også sammen med det som vil være best for lønns- og arbeidsvilkår, tror jeg.

Det går gjerne an å hevde at Regjeringen har en skjult agenda om rasjonalisering, og det er ikke noe nytt med konspirasjonsteorier fra Fremskrittspartiets side, men da er jeg interessert i eventuelt å få høre Fremskrittspartiets svar på hvorfor det da først og fremst er de største nettselskapene i byene som har ledet an for å nedbemanne og konkurranseutsette i sin motstand mot konkurranseforskrift. Nei, jeg føler meg trygg på at Regjeringen her vil handle klokt og handle i tråd med fellesskapets interesser, og ikke høyresidens behov for mer kortsiktig tankegang.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Henning Skumsvoll (FrP) [19:33:04]: Først noen bemerkninger og kommentarer til representanten Serigstad Valens innlegg. Kritisk kompetanse fins både blant offentlige selskaper og blant private. Det er jo en kjensgjerning at oljeindustrien, alt som produseres i Nordsjøen, det er private selskaper, mens Oljedirektoratet har en kontroll, de har fingrene på rattet. Og det er det vi ønsker. Derfor ønsker vi ikke at forskriften skal bli innført med de byråkratiske føringer som ligger i at alle selskaper skal ha nok kompetanse til å utføre sine jobber. Vi vil ha det sånn som i oljesektoren, det er meget viktig. Kritisk kompetanse må skaffes. Om det er sine egne eller om man leier inn, det er ubetydelig, bare kvaliteten på det som nettselskapet leverer er tilstrekkelig, så er folk fornøyd. Konsumentene vil ikke spørre om det ene eller det andre. Dette er et rent påtrykk fra LOs EL & IT Forbundet, det er ingen tvil om det. Det skaffer mange arbeidsplasser, men det reduserer bunnlinjen, og jeg er helt uenig med representanten Serigstad Valen når han sier at det ikke er så viktig at bunnlinjetallene ikke blir så gode, bare forbrukerne er fornøyde. Det som representanten Serigstad Valen ser ut til å glemme, er at det i stor grad er det offentlige som eier nettselskapene. Utbyttet til kommunene kommer fra denne kraftbransjen – det er viktig for drift av kommunene i Norge – og at det er en gammeldags tanke å drive infrastruktur med outsourcing, deler vel ikke alle representanten Serigstad Valens syn på. Det bør ikke være nødvendig å drifte med egne folk, men med personer som har kompetanse. Det er det det legges opp til fra alle i bransjen.

Det er ikke riktig som representanten Serigstad Valen sier, at det er bare de store firmaene i byene som er interesserte i outsourcing. Nei, hele bransjen er unisont enige om at denne forskriften må legges til side. Man må satse på det samarbeidet som er gjennomført og benyttes i dag. Det gir gode resultater.

Til slutt så må jeg bare si at vi har hatt mange interessante innlegg, men det er en klar skilnad mellom regjeringspartienes syn på denne saken og de borgerlige partienes, og det er vel ikke noe annet å forvente.

Statsråd Terje Riis-Johansen [19:36:01]: Debatten har vel gitt utrykk for at enkelte ser på dette som en forskrift som mer er resultatet av payback time til LO og fagbevegelsen for støtte i valgkamper osv. Jeg synes det er en noe enkel inngang til dette. Ja, det er ikke noen tvil om at et godt samarbeid med fagbevegelsen er en viktig del av grunnlaget for Regjeringens arbeid, men jeg vil nok mene at når vi nå diskuterer en forskrift som NVE har laget et høringsutkast på, så er koblingene relativt vage, for å si det veldig pent, mellom NVE som faginstans, og LO. Så den delen av debatten blir litt på siden. Det er en faglig jobb som NVE har gjort når det gjelder å komme med et forslag, og så skal vi gjøre en jobb for å vurdere forskriftens endelige utforming, men grunnlaget for hele prosessen er basert på fag, og ikke på eventuelle tilknytninger og bånd.

Presidenten: Debatten i sak nr. 9 er avsluttet.