Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i lov om merverdiavgift ((Innst. 194 L (2009–2010), jf. Prop. 73 L (2009–2010)))

Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Arve Kambe om en gjennomgang av avgiftene på drivstoff ((Innst. 185 S (2009–2010), jf. Dokument 8:31 S (2009–2010)))

Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde vedrørende skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsforsikringer og treningskort ((Innst. 187 S (2009–2010), jf. Dokument 8:41 S (2009–2010)))

Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf Leirstein og Ketil Solvik-Olsen om å gi regjeringen fullmakt til å redusere merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær høy strømpris ((Innst. 197 S (2009–2010), jf. Dokument 8:44 S (2009–2010)))

Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dagrun Eriksen og Knut Arild Hareide om bistand til Island uavhengig av IceSave-avtalens skjebne ((Innst. 196 S (2009–2010), jf. Dokument 8:46 S (2009–2010)))

Interpellasjon fra representanten Øyvind Halleraker til finansministeren:
«Årets statsbudsjett er vedtatt med 45 milliarder kroner større overføring fra Statens pensjonsfond utland enn handlingsregelen skulle tilsi. Høyre er opptatt av at handlingsrommet som handlingsregelen gir oss, må anvendes på innsatsfaktorer som gir vekstkraft og grunnlag for framtidig velferd. Viktige områder er forskning og utdanning, stimulanser til næringslivet og ikke minst infrastrukturinvesteringer. Det kan vise seg vanskelig både å trappe ned velferdsordninger og finne midler til helt nødvendige investeringer innenfor transportsektoren i arbeidet med å normalisere situasjonen.
Er statsråden villig til å ta i bruk alternative organisasjons- og finansieringsmodeller, som i større grad kan fristille viktige transportinvesteringer fra de årlige statsbudsjettene, og vil han foreslå slike modeller for å unngå kutt i forhold til vedtatte planer og på den måten også løse viktige oppgaver smartere og raskere?»

Interpellasjon fra representanten Nikolai Astrup til finansministeren:
«Forpliktelsene i klimaforliket gjør det nødvendig å kjøpe et betydelig antall kvoter gjennom kyotomekanismene. I Klassekampen 10. februar kan vi imidlertid lese at bare 27 øre av hver klimakvotekrone når frem til miljøprosjektene de er tiltenkt. 6. februar melder Klassekampen at Regjeringen sliter med å skaffe nok klimakvoter i løpet av kyotoperioden. Hittil er bare 660 000 tonn CO₂-kvoter FN-godkjent av et totalt behov på 25 millioner tonn innen 2012. Av dem er 522 000 tonn fra et skogprosjekt på New Zealand, til tross for at Norge er restriktiv med å melde inn skog i klimaregnskapet hjemme.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at den grønne utviklingsmekanismen virker etter hensikten, at forvaltningen av kvoteregimet blir mindre kostnadskrevende og mer klimaeffektiv, og at Norge klarer å levere på sine kvotebehov i kyotoperioden og frem til 2020?»

Interpellasjon fra representanten Henning Skumsvoll til olje- og energiministeren:
«Høsten 2008 sendte Olje- og energidepartementet på høring NVEs forskriftsutkast angående krav til kompetanse hos nettselskap. Forslaget innebærer at NVE skal kunne fastsette hvilken bemanning det enkelte nettselskap skal ha. Flere av forslagene i forskriftsutkastet er kontroversielle og har møtt stor motstand fra en bortimot samlet kraftbransje samt mange lokale fagforeninger. Bransjen ønsker å bruke sine personellressurser effektivt for å sikre høy kvalitet og lave kostnader for forbrukerne. Storsamfunnet bør fokusere på å stille krav til tjenesten som leveres, ikke stille krav til antall mennesker man skal bruke når arbeidet utføres. NVEs forslag til forskriftsendring må anses som ny politikk, og burde vært fremlagt for debatt i Stortinget.
Vil statsråden sikre at saken fremmes for Stortinget, og vil statsråden i en slik sak vektlegge behovet for fleksibilitet hos de enkelte nettselskapene, slik at lokale variasjoner kan hensyntas?»

Interpellasjon fra representanten Siri A. Meling til olje- og energiministeren:
«Norge er fra naturens side rikelig utstyrt med energiressurser. Vi har alle forutsetninger for å være Europas ledende leverandør av fornybar energi. Samtidig har denne vinteren igjen demonstrert sårbarheten i vår vannkraftbaserte kraftforsyning. Lite nedbør, høyt forbruk på grunn av sterk kulde og redusert produksjonsnivå i kjernekraft og fossilt basert kraftproduksjon i Sverige og Danmark på grunn av vedlikehold eller driftsproblemer har gitt en anstrengt kraftforsyning i Norge og svært høye kraftpriser. Dette rammer både husholdninger og næringsliv. Flere industribedrifter har valgt å stenge ned produksjonen på grunn av de høye strømprisene.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre en stabil kraftforsyning uten slike dramatiske prisøkninger for forbrukerne de nærmeste årene?»

Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren:
«Det er generell politisk enighet om å satse på energieffektivisering. Dette kommer dog tidvis i konflikt med noen partiers ønske om energiomlegging fra strøm til alternative energibærere og/eller -kilder. For eksempel ønsker Regjeringen storstilt satsing på fjernvarmeutbygging, samtidig som klimaforliket tilsier at passivhus skal være standarden fra 2020, hvor behov for tilført energi blir minimalt. I forslag til nye TEK-forskrifter ønsker man å fase ut elektrisitetsbruk, til tross for NVEs faglige innsigelser om at strøm basert på vann og vind er både rent og effektivt. Tilsvarende ser man i arbeidet med energimerkeordningen, hvor konflikten mellom strøm og biovarme skaper politiske utfordringer.
Er statsråden enig i at hovedfokuset primært må være energieffektivisering, og hvordan vil statsråden sikre at fokus på energiomlegging ikke går på bekostning av fokus på energieffektivisering?»

Stortingets vedtak til lov om endringer i barnelova mv. ((Lovvedtak 39 (2009–2010), jf. Innst. 160 L (2009–2010), Prop. 14 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 104 (2008–2009)))

Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven, likestillingsloven, diskrimineringsombudsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ((Lovvedtak 40 (2009–2010), jf. Innst. 158 L (2009–2010), Prop. 16 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 79 (2008–2009)))

Stortingets vedtak til lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) ((Lovvedtak 41 (2009–2010), jf. Innst. 176 L (2009–2010), Prop. 8 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 107 (2008–2009)))

Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (bedre muligheter for å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver) ((Lovvedtak 42 (2009–2010), jf. Innst. 183 L (2009–2010) og Prop. 64 L (2009–2010)))

Stortingets vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og NHO Service vedrørende opprettelse av tariffavtale i virksomheter innenfor helse og omsorg, attføring og bedriftshelsetjeneste ((Lovvedtak 43 (2009–2010), jf. Innst. 170 L (2009–2010) og Prop. 74 L (2009–2010)))

Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 9. mars 2010 (jf. Innst. 160 L):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til nødvendig lovendring som gir bedre beskyttelse for barn som blir utsatt for overgrep av sine foreldre.»

Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 9. mars 2010 (jf. Innst. 160 L):
«Stortinget ber regjeringen legge frem konkrete tiltak mot samværssabotasje.»